Mari er in town, noe som selvsagt endte med øl og vin på Cafe spesial, samt et lass kebab fra sjappen rett ved. Her er meldingen man fikk med Mari i etterkant:

“Åhguuuud, kebab, så tre-retters middag. Hvis du ikke høre fra me så e d fordi tarman mine har sprukke og drept me”.

Mocca´n min var forresten helt sensasjonell. Tisset nesten på oss i latter da baristamannen satte den på bordet og sa “…Prøvde å skrive God jul og godt nyttår….Men…” Vi kunne selvsagt ikke oppført oss som folk og sagt “det går fint du, tusen takk”. Høflighet er overvurdert!

Summary: Mari is in town so we ate kebab and consumed some wine and beer. Also had a mocca, where the baristaman TRIED to write me happy new year. Almost wet my pants from laughing when he gave it to me. Loves it!

Forrige uke bestilte jeg med denne herligheten (i lilla selvsagt!), og i dag fikk jeg den. Pinkodene til det nye abonnementet har ikke kommet ennå, men jeg får da lekt meg med den fordi. Er ganske annerledes enn min forrige telefon, men jeg liker den kjempegodt så langt. Litt å sette seg inn i ennå, men det ordner seg. Noen som har denne telefonen selv eller?

Vaksinetakingen i dag gikk veldig greit, det var virkelig ingenting å grue seg til. Stikket kjente jeg såvidt, og det hele var over på 1 – 2 – 3. Det svei litt etterpå, men det gikk fort over. Akkurat nå kjenner jeg heller ingen bivirkninger, håper jeg slipper unna det verste. Ble overrasket over hvor mange her som ikke har tatt eller skal ta vaksinen jeg. På papirene på legekontoret stod det jo at vaksinene hadde vært igjennom ganske strenge krav for å bli godkjent, og jeg tviler på at man hadde gitt ut en vaksine som hadde vært skadelig. Vi unge blir jo av en eller annen merkelig grad veldig hardt rammet av denne influensaen også. Verden er en skummel plass. Det er forresten kjempegodt å være hjemme hos mamma og pappa igjen. Ble litt lei av å være alene

Livet er fyldt af svære valg (hej introduktionskliché).

Et af dem kunne være: Skulle man 1) bevæge sig ud på forstadsapotek – forstad for ikke at blive genkendt – og hviske den pinlige salves navn over disken og risikere, at det fyldte apotek overhørte forespørgslen and be highly frowned upon? Eller skulle man 2) gå online og bestille pinlig salve i ro og mag over nettet, men risikere at kun bofæller var hjemme på leveringsdagen og dermed blive evigt frowned upon af mennesker, man deler tilværelse med i nær fremtid?

Jeg valgte dør nummer 1. Hellere fremmede i to sekunders pinlighed, end velkendte i to måneders vished.

Var hvid i hovedet på eksamensmåden, da mit nummer blev råbt op. Mest fordi tre ud af fire skrankepersoner var mandlige, og jeg bare lissom aldrig er typen, der så lander på den fjerde ud af fire. Men det var jeg så. Men må alligevel have set farlig ud og lydt ditto, da jeg fremstammede pinlig salves navn. Det tolker jeg, eftersom skrankedamen tog sit bæredygtige omsorgsblik på og slog over i engelsk (wtf?).

Derpå begyndte hun med de opfølgende spørgsmål. På engelsk. Jeg klappede i, selv om jeg hjemmefra faktisk havde forberedt små one-liners á la “det ved jeg søreme ikke, det er ikke til mig selv, jeg er bare sendt i byen for min… eh… veninde?” Hun overså helt mit antræk, der helt tydeligt ikke havde tænkt sig at ytre flere ord på dén matrikel. Hun må have troet, at jeg var klimagæst fra et seriøst udfordret land hvad angår engelsk, for hun fortsatte spørgsmålene, nu akkompagneret af fagter, der skulle blive til brugsanvisning, havde jeg ikke kvalt hendes forsøg i dens vorden. Et dræberblik formummede hendes udlændingeservice, hun stak mig mit stash (som kraftedeme viste sig at stå på en for kunderne tilgængelig hylde, hvorfor min hvæsen og angst var total unødvendig – kunne jo bare selv have grebet lortet, smidt svesken på disken og betalt uden et ord) og jeg hørte mig selv spørge efter ’the receipt, please’. Aner ikke hvorfor. Hverken det engelske, eller hvorfor jeg dog ville have et bevis.

Og så kan alle dem, der siger, at apotekspersonale ikke er sarte hvad angår apoteksgængeres indkøb, godt lukke arret. At de nærmest ikke skulle registrere, hvad de sælger, fordi de er så vant til lidt af hvert. Jeg kunne se i hendes øjne at hun lige dele morede sig, lige dele ynkede mig, for sådan så jeg selv ud dengang jeg var kassedame og godt kunne se det sjove i, når unge mænd bagstive gik ned i føtex med brødebetyngede blik og købte intet andet end en pakke toiletpapir.

Man vidste bare, at de enten næsten ikke kunne holde sig længere og skulle hjem og mose pronto – eller også, at de havde bremsespor langt op ad ryggen.

I går var jeg på julebord! Og det må ha vært noe av det morsomste jeg har vært med på, tror jeg! Masse bra underholdning, musikk, leker, sketsjer osv. Og maten, den var bare herlig.. Se for dere det beste koldtbordet dere noen gang har sett, og gang det med ti! Da snakker vi god mat, da.. Og i tillegg, så hadde de glutenfritt brød! You stolen my heart.. Ja, det er faktisk også tittelen på en sang vi synger i Arena. Eller, den heter vel egentlig Yes, you have. Så spesielt interesserte kan jo søke den opp på Spotify, eller noe..

Jeg prøvde også å lære meg Settlers på julebordet i går, og skjønte det slik nesten, men det ser veldig artig ut, så jeg må vel nesten lære meg det ordentlig!

I tillegg, så skrev jeg om pepperkakehusbakekonkurransen på den gamle bloggen min, og i går var det fremvisning av alle de flotte husene! Og her kommer bilder!! Beklager at de ble litt små, men skulle jeg lage de større her, så ble de enten veldig utydelige, eller alt for store! Men du kan klikke på bildene, da blir de store! Tenk hva jeg finner ut

Kinesisk hus:
(Natasha, ligner det?)

Kardemommeby:
(Dette var det studentguttene som hadde laget, bare ingeniører, veit du..)

Pepperkakekirken våres, “Fargerik”:
(STOLT)

Taj Mahal:

Julekrybba:

Skikkelig gårdsjul:

Et veldig søtt og koselig hus:

Hvilket byggverk synes du var finest?

I dag på møtet, så er det faktisk kåring av det fineste huset! Og neste søndag skal de auksjoneres bort..
Men jeg får ikke vært med på noen kåring i kveld, for jeg skal nemmelig på julekonsert med Porsgrunn Gospelkor! Og det gleder jeg meg til!

Akkurat nå, slik nøyaktig på denne dagen her, så er det under tre uker til jeg har spist julemiddag, åpnet pakker og sett på Disney på SVT1. Det er visst snart jul. Til og med Lundheim begynner å bli ganske klart for høytiden. Flere av trærne ute har fått julelys, jeg har kjøpt inn sjokoladekalender og i går sang lærerne inn julen med “Det lyser i stille grender” og lunken gløgg. Man blir litt glad av det, man blir det. Vi har forresten dratt i gang med å se på julekalender her også. Reprise på Vazelina Bilopphøggers har litt sjarm, om man går inn for det.

Ellers på skola her så holder vi en del med på å forberede Sri Lanka-turen i Globalt-timene. Forrige time ble vi delt opp i tre parter: tamiler, singhalesere og meglere, og det første vi skal gjøre i morgen er å gyve løs på hverandre med det vi har av forsvar og anklager angående folkegruppenes situasjoner og roller på Sri Lanka. Selv er jeg talsmannen for tamilene i oppgava, og er forberedt på krig så fort frokosten er over i morgen. Ingen ting er som litt politisk diskusjoner når knekkebrødet er oppspist og lettmelka unnagjort. Selv om det er slitsomt å måtte lese så mye som jeg har gjort for å sette meg inn i problemstillingen, er det en ganske allright måte å komme inn i stoffer på, jeg innrømmer det.

Men ja, jeg kunne mast ganske lenge om konflikten på Sri Lanka, og hvor forbanna mye rot det er frem og tilbake der. Det er mye å lære, mye og lese. Men kanskje ikke så mye som er spennende for alle der ute. Derimot vil jeg dele en liten sang som jeg og Kine-Erica har sunget litt på i dag, som er en del av hele julestemningsopplegget om dagen.

Og ja. Jeg skal forresten blogge litt hver dag helt til julaften. Har jeg bestemt meg for nå. Kanskje jeg til og med legger ved litt videoer og sanger og bilder hver dag. For å gjøre det litt mer spennende å lese bloggen. (Har jo nytt utseende på den nå så.) Oooog. Jeg har jo klippet meg også! Alt de slitte Afrika-håret måtte gå, rekker så vidt forbi skuldrene nå. Pew pew!

Jeg havde en afrikansk bejler. Han elskede mig. Han boede i London, og når vi ringede sammen, var det som om englene havde velsignet forbindelsen. Jeg lod som om jeg ikke hørte, at opkaldet blev redirectet til en bananrepublik, for hvad betød det – det var virkelig Dr. Kevin Richardson i den anden ende. Han lød bare lidt fjern. Og hans britiske accent var ikke helt så renset for swahili som det sig hør og bør for en mand af hans uddannelse, men nuvel. Han arbejdede jo også meget.

Jeg bryder mig bare ikke om, når han kommanderer. Eller truer. Som fx når jeg spørger ham, om det er okay med ham, at min ven, journalisten, ringer til ham, så han også kan få Kevins side af denne romantiske sag til sit portræt om kærlighed, der ikke kender landegrænser. Da smed han røret på.

Det var et fejltrin, det med journalisten. Jeg var bare så glad. Kevin og jeg skulle være sammen for evigt, og vi skulle leve af den femten millioner, som min fjerne slægtning havde efterladt os – og så i Kevins varetægt. Hvor heldigt!

Nu hører jeg kun fra hans venner. Nu er det dem, der har fået mine penge. De er desperate efter at give dem til mig, men hvis jeg ikke kan få Kevins kærlighed, så vil jeg ikke have pengene. Så jeg måtte svare Kevins ven, Laurent, køligt.

“Selvfølgelig. Jeg vil med glæde hjælpe dig med at afsætte over femten millioner dollars på baggrund af en google translated, præfabrikeret e-mail, der har til formål at frarøve mig alle mine sparepenge. Værktøjerne du vil bruge er min tillid og derpå følelsesmæssig afpresning. Vi overser, at din henvendelse i sig selv er amatøragtig og mest af alt vidner om den sørgelige verden, vi må leve i, eftersom du tydeligvis må have en vis succesrate med denne slags henvendelser – ellers ville du nok ikke fortsætte. Selvfølgelig.”

Kom over en artikkel i aftenposten her, ang Obamas besøk, hvor politiet hadde øvelse idag.
Når politiet hadde en øvelse i 2005 ang massetjeneste på fornebu, så kom dette utsanget:

“Etter å ha studert 200-300 politifiolk i springmarsj, lastebiler med gitter og politibiler som ble brukt som skjold i en halvtimes tid, grep en Blitz-ungdom megafonen og forkynte:

 - Vi veit ikke hva dere øver på, men uansett er vi imot det!”

Blitz er et snodig fenomen om man kan kalle det det… komisk..

Les hele saken her -> Politiets gitterhansker skal stanse gatebråk under Obamas Oslo-besøk

Jeg har ikke tid til noenting! Jeg løper mellom kalde gåturer sammen venner, middag hos foreldre, kaffebesøk, pakking, handling, lesing, matlaging og organisering. Skjønner ikke at jeg har tid til å sove engang… Men jeg klager ikke, det er supert å ha fine ting å gjøre!

I morgen er det endelig klart til å hente nøklene til huset, og jeg er helt i hundre. Vi skal gå over alt og sjekke at ting står bra til, og kjøre ett lass med pappesker og smågreier. Det tar jo en halvtime å kjøre én vei, så blir ikke så mange lass vi får til å kjøre hver dag. Men vi tar det litt etter litt, så går det nok bra!

I dag var vi og handlet litt ting til de nye pusekattene. Det ble bare litt av utstyret, blant annet bilbur, kattedo, matskåler og seler. Gleder meg vilt til å få dem i hus! Det tror jeg blir utrolig koselig. Om en uke skal vi også passe på pappa og b-mor sin hund, Seven. B-mor er muligens allergisk, så vi må ha han i en hel måned for at hun ska få tid til å vaske rundt og finne ut om det er han som er problemet. Det blir nok en dyrefylt jul i år

Rotete innlegg uten noen spesiell mening, men sånn er det noen ganger. Får håpe det blir litt tid til bloggen imorgen!

I dag er det siste dag i November og Mamma, CC og jeg har hengt opp over 900 meter julelys i hagen. Vi er enda ikke ferdige ettersom huset enda ikke er pyntet. Det blir pappa sin jobb når han kommer hjem. Etter all pyntingen og innkjøp av julekalender føler jeg at jeg kan bryte regelen min med en dag. Jeg inkluderer meg ikke med noe som har med julen å gjøre før 1.desember, men siden jeg har hengt opp såpass mye julelys i dag, skal jeg unne meg en julebrus og pepperkaker. En hel dag på forskudd!

Jeg vil også meddele hvor flink jeg har vært denne måneden. Jeg har faktisk blogget 27 av 30 dager! De tre dagene jeg ikke har blogget, er de tre eneste dagene jeg ikke har hatt tilgang på nett. Applaus for meg

Har du noen gang hatt den følesen av å våkne opp med den værste bakrusen
som finnes ?
jeg veit ikke hvordan det er å være fyllesyk siden jeg aldri har vært det
men veit noen måter en kan unngå fyllesyken: 

-Kald dusj, en dusj etter en fyllekule kan hjelpe mot hodepinen
-Drikk vann, drikk før du legger deg
-God frokost, mye flesk, bacon og egg
-Zyrtec, ta en zyrtec (allergipille) før og etter festen.
-Milkshake eller 1 liter melk
-Paracet
-Alkohol, kan begynne å drikke dagen derpå funger også:)
-Farris/Cola
-masse vann

Vi henter dem om et par uker, jeg gleder meg sååå masse!

Nå stikker jeg og Pusur på jobb. Hurra! Liker å jobbe ettermiddagsvakter, for da kan jeg sove, blogge, rydde, vaske klær, lese litt i boken og stirre intenst på TV`n før jeg må forlate reiret. Finfint!

Summary: (From now on there will be a little English summary in the end of all my future blog-posts. Hurray! )
Me and my Garfield on our way to work. Love working in the afternoon as I get the time to sleep, blog, clean, read and do some intense steering at my tiny TV. Loves it

Litt fly, så tog og på 1-2-3 var man i Southampton!

Der leket man Amerikansk highschool film og kastet luene sine i været…

…Tok nærmere 1 million photobooth bilder med Priscillia som jeg bodde hos…

…Og spiste nattmat hos kjære Marta, etter en rundte på byen med henne og Audrey…

Så var man hjemme igjen, og her inngikk man avtale om råkost diett. Den prøvde jeg i 6 dager, men jukset 3 av de (flink…!)

…En del hormonelle hybeldyr må man også regne med på disse hyblene. Her bryter Kristian ned Christian i bakken…

Mye gøy med disse hybeldyrene! Enten sniker man på dem…

… ELLER så spiller du Tekken (og taper) med dem.

Må ikke glemme Mocca`en  fra Spesial. Den er høydepunkt, selv om bamsen fikk pukkel på hodet.

Også har man hengt litt med Birgitte…

… Og disse to: Gonzalo og Eduardo

Også gåingen da. Det har det vært litt for mye av. En stund lå skrittelleren på 12.000 i gjennomsnitt, og det er ikke tull engang. Nå har den droppet ned til 4000 da, så kan ikke skryte lengre.

Også var man på fest med sjokoladekaken til mannen som ble 25 for over 2 måneder siden…

Ellers har det vært mest jobbing, sulling på hybelen og heftig bruk av Skype… Jeg ELSKER skype…

Har dere hatt en fin måned da?

(…Og om noen lurer på hvor innlegget fra i går kveld ble av: jeg KASTET det! Var irriterende problemer med linkingen på sangen jeg la ut. Måtte fikse det uttallige ganger  i går, og da det var noe galt i dag tidlig også så slettet jeg likegreit hele greien…)

Jeg merker at det ikke var så veldig deilig å kun sove tre-fire timer i natt, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle kjøre Pål til bussen som gikk kvart på åtte, også jobbe med prosjekt og slikt resten av dagen. Vel. Jeg har i hvertfall kjørt Pål til bussen.. Frister ikke supermye å begynne å jobbe enda, jeg veit at jeg har aaaaaltfor mye igjen… Jeg er ikke helt frisk fra svineflu/halsbetennelse/hvaenndetvar enda heller, og det gjør ikke at det frister noe med – men det bør et par kopper te kurere!

En god nyhet er at vaskemaskinen ble fikset dagen etter den gikk i stykker, så det var ikke såååå ille likevel. Men dere kjenner jo meg (litt); jeg liker å klage! Nå skal jeg gå å sette på en maskin, faktisk!

Hurra, kvalitet… Det kjipeste med klesvask er jo å ta ned den som er tørr!

Jeg fant nettopp ut at jeg har glemt å ønske meg noe til jul: Et fungerende/bra digitalkamera. Jeg kjøpte egentlig mobilen min fordi det skulle være bra kamera, men sjekk kvaliteten da! Jeg bestemte meg nettopp for at hvis jeg får Wii til jul (så jeg “slipper” å kjøpe meg det etter jul) så  kjøper jeg kamera. Jeg er smart!

Hvordan har deres helg vært da? Jeg har ikke egentlig merket at det har vært helg. Husker ikke sist jeg var på skolen.

Trykker du på bildet får du en litt småteit sang som jeg elsker bare fordi den minner meg om Molde og all småby galskap som man befant seg i som 16-17åring. En blanding av nostalgi og hat, ganske enkelt. (Postet den tidligere en gang også, men en liten rewind skader da ikke)

Har dere en sang som tar dere med tilbake i tid?

Jeg er fullt opp til randen med spørsmål. Jeg lurer på hva det skal bli av meg, om jeg kommer til å få lappen, om jeg noensinne kommer til å bli gift, om jeg kommer til å ja. hemmelig. Om jeg noensinne vil bli lykkelig. Sånn helt og fullt.

Klokken er 01.20. I morgen skal jeg liksom på skolen, jeg skal liksom kunne alle leksene, jeg skal ha skrevet en stil i politikk jeg enda ikke forstår, jeg skal kunne noen scener utenatt, jeg skal ha med treningsklær og liksom springe direkte fra idun til elixia. Jeg klarer det ikke. Jeg får ringe å avlyse i morgen. Det er så mye som skal avlyses.

Jeg skal ikke opptre på ballet, jeg skal ikke trene i morgen, jeg skal ikke ha frisørtime på torsdag. Å! det er så typisk meg. Overoptimistisk. Tidsoptimist. Jeg tror jeg har nok tid og energi helt til siste time. Da finner jeg ut at jeg ikke har det. Jeg sliter meg selv ut. Jeg vil ikke, jeg vil ha fritid. Sette meg ned på en kafé og snakke med venner, ta meg tid til å ta en lang dusj, se masse filmer, lese en bok. Men alle forventer at jeg gjør ditt og datt, ikke bare folk, men jeg, meg selv og.

Jeg lå i en time og prøvde å sove. Jeg så ut i mørket og tenkte på oppkjøring, jeg tenkte; dette klarer jeg. Jeg skal klare det. Og jeg skal det. Men så kjenner jeg hjertet mitt dundre i brystet, jeg kjenner stresset vellet seg opp i magen, jeg ser tiden renne ut som sand i et glass. Også ser jeg på denne lyse skjermen, som lyser opp det ellers så mørke rommet, og tenker: Hvorfor sover jeg ikke?

Jeg har vært i 70års dag i helgen, og alt jeg aller helst ville når vi satt der og hørte på talene, det var å reise meg opp og si: Dere får meg til å tro. Tro på kjærlighet, livet, alt sammen. Lykken kanskje. Men så kommer jeg tilbake her og så er alt så stress. Jeg vil bare rømme avgårde, til et annet land, hvor det er fred og få.

Men så kommer jeg på alle jeg er glad i her. Alle vennene mine, alt det kjekke jeg skal. Jeg skal på ball på fredag, det er advendt, jeg gleder meg faktisk til å se vennene mine igjen etter helgen, jeg kjenner at, ja, jeg har så mange som gjør det verdt å ikke gi opp. Fortsette mot strømmen, jobbe meg opp og frem. Neste år, da skal jeg ha fri. Da skal jeg gjøre det jeg aller helst vil. Jeg skal le, jeg skal synge, spille, være sosial, finne nye venner, finne deg.

Finne meg.

Nå skal jeg gjøre et hederlig forsøk på og sove. Ønsk meg lykke til.

God natt

Åh, denne sangen minner meg sånn om da jeg var 16-17 og bodde i Molde. Har postet den i youtube versjon før, men trykker du på bildet av tommelmannen min får du den på spotify også. Hurra!

(og for dere uten Spotify: Veronica Maggio-17 år)

Har jeg ikke verdens beste mor, vel?

Det beste med søndager er at man som regel kan ta alt i eget tempo. Man blir ikke styrt av tempoet på skolen, jobben eller i gatene. Søndagene er liksom laget for å tilpasse seg ditt tempo, og legge alt til rette for at det skal bli en behagelig dag. Tempoet mitt har vært svært sakte i dag. Oppgaveskriving har gått sakte, te-drikking har gått sakte og dagen har gått i et sakte tempo, som jeg egentlig liker for det skjer ikke så ofte.

Men plutselig gikk dagen i raskt tempo og jeg og helten gikk med kjappe steg fordi jeg hadde glemt brillene mine på videokvelden igår og vi skulle ut og spise og helten var sulten. Og da vi ankom Rust var tempoet helt annet enn tidligere på dagen. Bruce Springsteen spilte i bakgrunnen, fingrer og armer i hytt og vær og tapasen fløy ned i magen på likt med rødvinen og latteren satt rullende og var lett tilgjengelig.

Så var det rett hjem, ned i sofaen, godt teppe rundt oss og varm te og underholdning på TV. Og tempoet roet seg. Nok en gang.

Temposkifte er en kunst. Uansett om det er onsdag eller den behagelige søndagen. Du skal ikke ta det for gitt. Det forandrer seg når du minst venter det. Og du kan enten kjempe imot og ta kampen der og da. Eller du kan ta imot, og akseptere, og la det synke inn, og håndtere det best mulig.

Helga har vært knall, og jeg har kost meg omtrent hvert bidige sekund.
På fredagen var jeg på kino å så Luftslottet som sprengtes sammen med Adina, Terese og Anne. På denne visningen var årets nummer 30 000 seer, og det var ingen ringere enn Sverre som tidligere gikk i klassen min. Etter kinoen hentet odd arne meg, og vi dro ut til korshamn. Kvelden gikk til spilling, Alias, sammen med Daniel, Dag Erik, Sivi og Martine.

Lørdags morgen dro Odd Arne, Sivi, Dag Erik og jeg til Kristiansand på julehandel. Det gikk ikke særlig bra. Jeg fikk bare kjøpt to gaver, Siv Kristin mistet en pose med babyklær og penger og Odd Arne var ganske dårlig. Men uansett fikk jeg kjøpt med et nytt par med pensko. Noen ganske heftige hvite noen.
Etter mye stress kom vi oss hjem, jeg fikk skiftet og kom meg opp til terese. Etter en hyggelig kveld hos henne dro vi på byen. Jeg tror det har vært en av mine mest spennende kvelder på byen noen sinne, og det er det ganske mennesker som skal ha æren for. Jeg hadde en overaskende samtale med Karl Erik, som jeg etter denne kvelden har fått mye mere respekt for. Jeg fikk plutselig to friere som iherdig ville danse med meg og til slutt ble jeg dyttet inn i armene på Tele Terje. Han svingte meg over hele gulvet og jeg var livredd.
(For dere som ikke vet hvem Tele Terje er, så er det en fyr som drev en telebutikk på det lokale senteret her tidligere). Jeg fikk også sett min kjære kim stian igjen. Det som ellers gjorde kvelden spesiell, kommer ikke ut i bloggen.
Etter en en kveld kom jeg meg  endelig hjem og fikk lagt meg da klokka nermet seg 4.
Dagen i dag har vært sløvete og rolig egentlig. Det tror jeg trengtes ettersom jeg har to grusome skoleuker fremfor meg.

Jeg hadde planen lagt foran meg. Jeg skulle flytte til Oslo, gå på skole og gjøre karriere. Nå viser det seg at jeg har gjort feil valg. Jeg skal ommøblere planen min, og begynne i forsvaret!

Jeg har nemlig vært på Futurebook.no. Futurebook er et nettsamfunn i regi av forsvaret, hvor alle som skal i førstegangstjeneste kan melde seg inn. Og bare på kort tid, har nesten alle i hele landet meldt seg inn! Med fødselsdato, bosted og alt! På Futurebook så jeg hvor mange som hadde lyst til å dra i forsvaret. Ikke nok med det, det var også mange som hadde lagt ut bilder, og mange som hadde kommentert! På toppen av det hele, så jeg et bilde av to jenter som lå og solte seg i bikini!

Det er ikke tvil om hva mitt valg blir til neste år. Jeg skal i forsvaret med alle mine nye venner fra Futurebook, og sammen skal vi sjekke opp halvnakne chicks!

http://literacyworks.org/mi/assessment/findyourstrengths.html

Your top three intelligences: Social: You like to develop ideas and learn from other people. You like to talk. You have good social skills. Effective techniques of enhancing your learning using your social intelligence include taking part in group discussions or discussing a topic one-to-one with another person. Find ways to build reading and writing exercises into your group activities, such as: Reading a dialogue or a play with other people Doing team learning/investigating projects Setting up interview questions and interviewing your family, and writing down the interview Writing notes to another instead of talking.
Language: You enjoy enjoy saying, hearing, and seeing words. You like telling stories. You are motivated by books, records, dramas, opportunities for writing. Effective techniques of enhancing your learning using your language intelligence include reading aloud, especially plays and poetry. Another idea is to write down reflections on what you’ve read. You may also enjoy exploring and developing your love of words, i.e., meanings of words, origin of words and idioms, names. Use different kinds of dictionaries. Other ideas: Keep a journal Use a tape recorder to tape stories and write them down Read together, i.e., choral reading Read a section, then explain what you’ve read Read a piece with different emotional tones or viewpoints — one angry, one happy, etc. Trade tall tales, attend story-telling events and workshops Research your name	4.43
Body Movement:You like to move, dance, wiggle, walk, and swim. You are likely good at sports, and you have good fine motor skills. You may enjoy taking things apart and putting them back together. Incorporating body movement into your learning will help you process and retain information better. Here are some ideas. Trace letters and words on each other’s back. Use magnetic letters, letter blocks, or letters on index cards to spell words. Take a walk while discussing a story or gathering ideas for a story. Make pipe cleaner letters. Form letters out of bread dough. After you shape your letters, bake them and eat them! Use your whole arm (extend without bending your elbow) to write letters and words in the air. Change the place where you write and use different kinds of tools to write, ie., typewriter, computer, blackboard, or large pieces of paper. Write on a mirror with lipstick or soap. Take a walk and read all the words you find during the walk. Handle a Koosh ball or a worry stone during a study session. Take a break and do a cross-lateral walk.	4

The scores for your other five intelligences:

Just because these five are not in your top three doesn’t mean you’re not strong in them. If your average score for any intelligence is above three, you’re probably using that intelligence quite often to help you learn. Take a look at the Practice section to see how to engage all your intelligences.

Jeg så ikke det sidste afsnit af Forbrydelsen (dr.dk valgte at gå ned her på mit hjørne at ydre Frederiksberg, så ingen i ejendommen kunne streame… nice), men kan forstå, at Adam Sommer var ham, som havde gjort det.

Okay. Nu efterlyser jeg nogen, der i menneskesprog kan forklare mig det der med Perk og hvad Christiansborg og særligt Kurt Ravn havde med det hele at gøre. Og major Søgaard og Bilal var altså så bare nederen af karaktertræk, ikke fordi de skjulte noget (der var vel ikke nogen, der helt ærligt have troet, at DR som public service-forpligtet station kunne få sig selv til at købe en serie, hvor kvoteindvandreren var morder?)?

Anyone?