På onsdag var det igjen tid for handlingskurs med Fanny. Denne gangen trente vi på fremforbytter – som fremdeles er min største utfordring, bakbytter og serpentiner. Ved å se på videoen fra onsdag ser jeg at jeg trenger mer trening på å bevege meg frem til fremforbyttene, få flyt på bakbyttene og ellers så tar jeg opp serpentinarmen for sent i nesten alle tilfellene og vrir på bena. Har derfor begynt med rotering av ryggen på trening, slik at jeg kan utføre serpentinene korrekt

Susi er flink og rask, men hopper ganske fælt Noen ganger hører dere bare *HØH!* når hun lander, spesielt i en sving, og dette er ikke bra. Derfor har jeg fokusert på hoppeteknikk hjemme med hinderne i hagen, og jeg synes hun er dyktig. Vi får bare videreutvikle det hjemme, bygge muskler og fleksibilitet på henne, så blir hun hvertfall bedre. Vi har fått trent endel på bend work, distance grid og variere på høyden. Susi takler det alle meste fint, utenom bend worken. I griden går det greit, men hun sliter når det er på one-jump og høyden går opp. Jeg synes allikevel hun hopper fint innimellom og har blitt bedre på en jevn “arc” over hinderet, hvor hun før landet nærmere hinderet enn hun satset.

Har trent på 2 av 2 på, og dette går ok, men er ikke noe å juble for regner allikevel med at Susi treffer feltene på en eller annen måte i konkurransen om 2 uker, som også er det viktigste i første omgang. Drømmen er fremdeles de løpende feltene.

Trente på litt handling hjemme også, og støtte på problemet at Susi tok hinderet fra fremsiden i en 270-graderssving etter bakbytte. Susi pleier ikke å gjøre mye feil, men det regner jeg med er en feil, som vi må rette opp i. Har hatt endel problemer med at hun flikker, spesielt hvis jeg varierer på bakbytter og å løpe rett frem i en kombinasjon, men denne gangen tror jeg ikke hun flikket en eneste gang

Miljøtrening

Tidligere i uka hadde jeg henne med til Ås sentrum fordi jeg skulle poste en pakke, og bandt henne utenfor posten. Trente på flat dekk og at hun ikke skulle bjeffe. Det gikk ok, helt frem til noen hyggelige personer ville hilse på denne søte svarte saken utenfor posten. Trenger ikke være redd for at noen klarer å stikke av med henne hvertfall, for hun er rask med å gi beskjed når fremmede tar kontakt Trente også på at hun skulle legge seg når jeg satt meg ned på en benk ute, og på bussen.

Har også shapet henne til å touche hoftene sine og bøye hodet mellom fremlabbene.

Video fra onsdag:

Er strålende fornøyd idag, var pigg i morges og tok med Susi på en joggetur. Langet av gårde uten å tenke på at det var midt i turgåings/syklist/joggerushet rundt Stokkavannet. Susi sprang løs ved siden av meg, jeg hadde noen tørre frolic i lomma, men ikke nok hvis jeg skulle være nødt til å motbetinge alle passerende…

For å gjøre joggeturen kort så oppførte Susi seg eksemplarisk, joggere, syklister, barn på trehjulssykler og andre rariteter rundt vannet kunne passere Susi uten at hun brydde seg. Hun bare travet rundt, snuste eller hadde kontakt med meg. Noen ganger stoppet jeg opp for å motbetinge selv om jeg kanskje ikke hadde trengt, type når det kom andre hunder eller barn forbi. Susi var flink og grei, og oppførte seg som en helt vanlig hund (haha – dumt å si det sånn, men i mangel på en annen beskrivelse) som alltid hadde komt overens med barn, syklister og joggere.

Ikke bare var det sol og varmt, men Susi var en liten engel i tillegg. Herlig følelse!

Senere kom Siri og hentet oss, for en liten runde på agilitybanen. Vi trente på slalom, slalom etter tunnel, hoppeteknikk og sitt og bli på startstreken samt en lead out pivot med innkalling over 3 hinder. Trente i tillegg onejump på lengdehoppet, som var nytt for Susi. Hun ble raskt flink til å enten lange ut eller korte seg inn på kommando. Jeg håper at Susi er mellomhund, for hun kvier seg for å hoppe høyt når jeg er enten langt unna, eller at hun ikke får nok tid til å ta skikkelig sats, eller jeg forstyrrer henne med fancy handlingsmanøvre Hun blir allikevel bedre og bedre, men det betyr flere ting og trene på.

Jeg har fundert litt over hvordan jeg skal presentere hundetrening på en fornutig måte. Jeg liker veldig godt den tankegangen med å trene på holdning (attitude) fremfor å konsentrere seg for mye om å pirke på øvelser. For personer som kun er interessert i hverdagslydighet og at hunden skal fungere noenlunde, er det lett å fokusere kun på øvelser, for eksempel at hunden ikke kommer på innkalling. Det å fokusere på holdning (fra Svartberg) er ingen dum ting. Hvordan ser en hund som kommer på innkalling ut? Og hvordan ønsker vi at den skal se ut?

Jeg snakket med Siri på lørdag om oppsett på hverdagslydighetskurs. Hun nevnte noe som jeg likte veldig godt, en tankegang jeg selv har, men har ikke klart å formulere på samme måte. Jeg tenkte videre på det hun sa og fant ut at man kan nesten skrive en konkret liste med prioriteter i treningen hvis ting ikke fungerer som det skal. For eksempel

1. Hunden må ville ha det du har (og må ville ha det mer enn det andre som er rundt i miljøet)
2. Hunden må kunne tilby kontakt for å oppnå det du har, den skal fortsette å holde kontakten til neste belønning kommer
3. Hunden skal kunne tilby atferder for det du har, og tilbyr samme atferd om igjen etter gitt belønning

Enkelt og greit… Har man da en hund som ikke kommer på innkalling, må man mest sannsynlig tilbake til punk 1.: hunden må ville ha det du har, mer enn noe annet i miljøet. Først må man jobbe opp gode forsterkere før man kan forvente at hunden skal komme på innkalling. I tillegg må man bygge opp en forventning til innkalling = det hunden har lyst på hvis den velger å komme.

Har man en hund som plutselig blir forstyrret av noen som passerer må man innimellom stoppe opp midt i treningen og trene på kindereggøvelsen. Selv om hunden rent teoretisk har tatt feil valg i treningen. Si jeg trener lineføring, og en hest passerer. Da vil heller hunden min se på hesten enn å jobbe for godbitene og lekene jeg har i lomma. Så da må jeg tilbake på punkt 1 eller 2, øke forventningene til belønning samtidig som det passerer en hest. I tillegg blir jeg nødt til å motbetinge hesten (som mest sannsynlig er litt skummel). Etterhvert vil ikke hesten være en forstyrrelse lengre, og da kan man kreve mer for godbitene. Av og til kan man kun kreve at hunden spiser godbitene man tilbyr.

Det kan være vanskelig å “gå tilbake” i treningen, og kun kreve en stille sitt med kontakt når hunden også kan gå 10 minutt fri ved fot uten forstyrrelser. Men hvis hunden blir forstyrret av omgivelsene sine, bør man heller trene på det.

Det jeg jobber med med Susi for tiden er å motbetinge folk som går forbi huset vårt, biler og annet som forstyrrer henne ut vinduet. Mange ganger har jeg bare ropt henne til meg, slik at hun ikke klarer å se ut vinduet, men det løser ingen problemer. Nå har jeg en skål klar med godbiter, og en klikker liggende. Hvis Susi da begynner å gi beskjed at “Lene!lene-lene-lene, det går MENNESKER (!) forbi!!!” så er jeg klar til å motbetinge. Målet er at Susi skal kunne titte på personen som går forbi huset uten å føle behov for å varsle. Det samme må jeg gjøre hvis jeg trener lydighet ute, og noe forstyrrer henne. Det er ganske frustrerende, men jeg vet det gir resultater.

Lily (min yngste cavalier) ble sparket av en tilfeldig forbipasserende da hun var liten, og viste verre og verre tendenser til å springe mot og bjeffe på mennesker vi møtte på tur. En kveld luftet jeg henne på jordet, det kom en jogger, det var mørkt og Lily løp etter han og bjeffet. Joggeren klikket plutselig på henne, snudde seg, brølte og trampet mot henne. Og Lilys redsel mot mennesker, spesielt joggere ble forsterket enda noen hakk… Dette slet jeg med ganske lenge, drev og motbetinget og trente kinderegg lenge. Det ga resultater og nå skal det mye til før Lily viser de samme bjeffetendensene, selv om jeg lar være å motbetinge.

Det er bare viktig for meg nå og ikke glemme å fokusere på motbetinging med Susi. Hun har mye vokting i seg, ogtrenger ikke utvikle skarpheten sin noe mer.

Nå gleder jeg meg til å komme meg hjem og jobbe mer med de løpende feltene hennes!

Etter feil fokus  i treningen til Susi, har jeg nå hatt den første økten hvor jeg bevisst gikk inn for at Susi skulle ta alle valgene selv. Må legge til at inne når vi shaper triks og annet er det ikke noe problem med fokus på samme måten som ute, og jeg har heller aldri hatt stort behov for å kontrollere henne. Har prøvd å finne et blogginnlegg Fanny har skrevet om samme greiene angående setteren deres Pi, men fant det ikke. Feel free to google it yourself

Hvertfall gikk jeg ut med Susi belønnet henne for å sitte for døren åpnet seg og sa okay på at hun kunne springe ut. Hun sprang ut og jeg stod igjen. Så kom hun inn igjen og satte seg i døråpningen. Jeg belønnet og løste henne fra sitten og gikk ut sammen med henne. Susi tok noen seiersrunder på gårdsplassen og jeg trasket bare rundt og ventet på at hun skulle ta kontakt. Etter omkring 3 minutt kom hun innom fikk klikk og godbit og fortsatte på runden sin. Jeg trasket og jeg merket på henne at hun nesten ventet på signal fra meg. Passet på at jeg ikke stilte meg opp konkurransemessig, som er et signal for utgangstilling. Det tok ganske lang tid før Susi valgte å komme innom igjen. Imidlertidig stod hun gjerne og så litt på meg og ventet, da hun ikke fikk kommando fortsatte hun å snuse eller leke i snøfonnene. Det som var litt synd var at vi ble forstyrret av noen unger som løp og ropte på veien, hvor jeg måtte rope til meg Susi og begynne motbetinging. Etter forstyrrelsen var forbi fortsatte jeg med samme opplegg som tidligere.

Etter det ble Susi kjempeflink til å være hos meg og var mye mer utholdende enn hun pleier. Vi trente også på noe Thomas nevnte. Man kaster godbiter til hunden. Når hunden slutter med snusinga og tar kontakt, klikker man og kaster en ny godbit. Poenget er at hunden skal bruke kortest mulig tid på valget om kontakt etter spist godbit. Susi ble veldig god på dette etter 2 repetisjoner.

Alt i alt ble det en veldig bra økt. Lite tull og mye bra fokus. Begynte kommandering av stå på avstand. Susi prøvde sitt og smelle ned i dekk, og da hun ikke fikk det til ga hun fra seg et frustrert bjeff! Noe som er veldig lenge siden hun har gjort! Ble overrasket og begynte og le, men innså at jeg måtte gi henne en timeout og gjorde det. Gleder meg til neste økt med Susi!

Helt siden Susi var liten har hun vært ukonsentrert. Hun ar blitt mye mye mye bedre nå, men allikevel er hun ikke så utholdende som jeg hadde håpet hun skulle være når hun var 15 mnd. I går gikk jeg en god tur på dagen, jeg belønnet masse at hun gikk med slakt bånd ved siden min, og at hun stoppet når jeg gjorde det.  Gjorde hun feil stoppet jeg opp og tok henne tilbake og forsøkte på nytt. Jeg kan hvertfall ikke fortsette å gå hvis hun skal gå utav posisjonen sin. En tanke slo meg og det er at jeg gir lite av ansvaret til Susi i treninga vår. Tidligere så har jeg gjort dette fordi hun ville absolutt ikke spise eller leke på tur eller trening, og jeg har måttet “hjernevaske” henne på at det er den eneste måten å leve livet på. Enten tar hun det jeg tilbyr og trener med meg, eller så får hun ikke gå å gjøre noe gøy. Nå er det imidlertidig blitt sånn at Susi er matvrak og elsker å leke.

Derfor er det nå på tide å la Susi ta ansvaret selv. Dette gikk opp for meg på turen tidligere på dagen, men ble veldig bekreftet på kurset om kvelden da vi skulle trene på innmarsjer. Susi sprang heller rundt og lekte for seg selv i snøen, enn å oppsøke meg. Jeg har med andre ord sjelden latt henne ta ansvar selv i sånne sammenhenger, for det første kan det hende hun går bort til en annen hund og det blir trøbbel, eller menneske eller noe annet. I hvertfall har jeg ikke ønsket at hun skal klare å belønne seg selv. Susi er flink på å komme i utgangsstilling når jeg stiller meg konkurransemessig opp, men allikevel er det jeg som tar kontrollen, det at jeg stiller meg opp er en kommando for henne for å komme i utgangsstilling. Nå skal det hvertfall bli annerledes! Fra nå av skal jeg forsøke å la henne ta alt initiativet i treningen, hvis hun stikker får jeg se hva situasjon det er i og ta valg deretter. Jeg er sikker på at etter noen økter med denne typen trening, kommer ting til å ha bedret seg betraktelig!

Inne

Inne har vi trent på å ikke ta leke på fri-signal, men kun på ta-den, i tillegg til å kunne gå fri ved fot rundt den uten å ha fokus på den. Det samme med godbiter på bakken. Susi synes det var mye vanskeligere med godbitene på bakken enn leken, så får vel fokusere litt på det fremover.

Ute

Ute har vi trene på løpende felt og svinger etter feltet. Satte opp ett hinder etter planken på “gå!gå!gå!” skal hun spurte frem og ta hinderet og springe videre fremover, og på “sususus” skal hun springe ut planken og svinge til meg. Har trent litt på nedbremsinger før på hinder og tunnel, og det gikk veldig bra på planken også. For sikkerhetsskyld hadde jeg planken mye lavere enn jeg pleier, siden jeg begynte med nye ting denne økta.

Ett hoppehinder

Etter pause trente vi på ett hoppehinder. Sist gang jeg trente hoppeteknikk var Susi veldig støl, og det har gjort at når jeg setter henne bak et hinder og setter meg i posisjon likt hoppeteknikkøvelsene har det hendt at hun vegrer seg. Derfor brukte vi noen repetisjoner på lave høyder for å bygge selvtillit for den situasjonen igjen. Ingen vegringer idag. Trente også på springe fremover på kommando på ett hoppehinder og svinge inn til meg på kommando. På både planken og hinderet spiller min fart/posisjon stor rolle. Dvs hvis jeg ønsker nedbremsing bremser jeg selv eller står i ro, hvis jeg vil ha spurt fremover løper jeg med. Susi har blitt veldig god på ett hoppehinder og legger fint inn et ekstra steg og tar et kort hopp ved svinging. Har enda ikke fått trent bend work med henne, jeg ser det trengs masse, men vil helst bruke bumps de første gangene, og det har jeg ikke.

Mange skriver positivt og negativt om område i Stavanger (Åsen) som er inngjerdet og hvor det er mulighet for å slippe hundene sine. Etter en pitteliten økt med agility i går kveld, stakk jeg bortom plassen for å se hvordan det fungerte selv.

Jeg er ikke spesielt begeistret for plasser hvor en kan slippe hundene som ikke er en tursti. Hundene blir ofte mer stresset og har mindre muligheter for å komme seg bort hvis de er litt usikre. Men etter å ha vært der en 20 minutters tid med Susi (som er ganske usikker på andre) så jeg at området fungerte veldig fint. Jeg passet på å bevege meg hvis Susi viste usikkerhet og søkte mot meg, og snudde gjerne ryggen/siden til henne hvis hun forsøkte å ta kontakt, noe som resulterte i at hun viste mindre avstandsøkende signaler og heller taklet situasjonen med den andre hunden på en mer fornuftig måte.

Hundene som var der virket trygge og rolige, og hvis Susi gjorde et lite utfall gikk de bare sin vei. Videre forsøkte de kanskje å ta kontakt forsiktig en gang til og etterhvert kunne Susi trave rundt med alle disse andre hundene (kanskje 10 andre) og hilse litt og leke litt.

Enda synes hun det er skummelt å hilse på flere hunder samtidig, men jeg fikk se stor forskjell på hvordan hun er når hun kun skal konsentrere seg om de andre hundene, i forhold til når vi er på agilitybanen, og hun skal konsentrere seg om meg i tillegg. Jeg blir sannsynligvis nødt til å skille veldig godt mellom “nå trener vi” og “nå går vi på tur/hilser på andre hunder”, inntil hun blir tryggere og lett kan veksle mellom modusene.

Eksempel: Susi hilser fint på hundene i hundeområde. Få utfall og fint språk. Trasker ut av område og inn på agilitybanen, her er det en BCvalp og en Collie som trener. Collien vil hilse og Susi galbjeffer på denne…

Alternativ 1: Susi bygget opp mye stress på hundeområde, men turte ikke gjøre utfall for det var for mange andre hunder der (flooding)

Alternativ 2: Susi gikk over i “treningsmodus” – det vil si hadde andre forventninger til agilitybanen enn til hundeslippområde. – Lært at på agilitybanen bjeffer man på andre hunder (gammel vane vond å vende)

Alternativ 3: Susi liker ikke Collier (for det gjør nemlig ikke jeg heller) (dette var et tullealternativ)

Alternativ 4: Susi merket at Collien hadde en dominant aura som gjorde Susi usikker på sin egen legning og derfor måtte hun bjeffe lit for å bli kvitt den følelsen (ble visst tull dette og)

Alternativ 5: Susi synes det er gøy å bjeffe (dette trenger ikke være tull

Så, hva tror du?

Bjeffing på folk

De siste dagene har det blomstret opp litt aggresjon (les: boffing ) mot folk. Må tilbake til kindereggøvelsen her. Videre er hun veldig selektiv med hvem hun reagerer på, og det virker helt uforutsibart hvem hun utagerer på og hvem hun hilser koselig på. Sannsynligvis er hun ikke helt trygg på de hun hilser på heller, bare at nå hun blir enda mere utrygg kommer det utfall i stedet for hilsing. Men dette vet jeg ikke sikkert, hun reagerer for eksempel mest på menn og folk som kommer ut fra unormale stedet (en busk eller lignende). Har personer hatt eller noe i hendene er de skumlere. Skulle gjerne ha satt opp en trening på akkurat dette.

Men hun var ikke sånn da hun var liten

Susi var ikke aggresiv mot andre hunder da hun var liten, men hun har dessverre ikke hatt mange positive møter før hun ble 4 – 5 måneder, og det har satt sine spor… Susi fyrer seg lett opp og etter å ha hilst på en hund (løs ute på tur) kan hun springe tilbake og bjeffe på flere ganger. Hun har også være i en slåsskamp med en eldre tispe, da hun freste mot henne gjentatte ganger. Utenom det har hun tatt en Cavalierhann da hun kom ut av bilen og ellers småbøller hun litt med Cavalierene hjemme. På tur med andre hunder er hun ekstra på vakt rundt bena mine, og ellers forsøker hun å unngå de andre hundene.

Dette er noe jeg tror har utviklet seg over tid. Møtene hun hadde da hun var liten, ble altfor intense og skremmende. Det var ingen hunden vi gikk på tur med, eller slapp sammen med som oppførte seg ordentlig mot henne. Som regel måtte hun jage dem vekk fordi de ble for intense. Dette er en frykt jeg tror har bygget seg opp i henne og noe jeg nå virkelig må ta tak i.

Vokting og ressursforsvar = usikkerhet

For å finne ut hvordan jeg skal løse dette problemet må jeg først finne årsaken til problemet.

1. Usikkerhet ovenfor andre hunder, redsel for at de skal være for intense, noe som er læring fra  da hun var liten
2. Ressursforsvar – mitt er mitt, Susi har siden hun var veldig liten vært veldig beskyttende over det hun har (eller kunne hatt) ovenfor andre hunder. Vokterrase – disse er mer disponerte for forsvar i ressurssituasjoner
3. Vokting – vet egentlig ikke nøyaktig hva dette er, for når jeg ser det i praksis ser det ut som usikkerhet. Her meners jeg det overdrevne, som ikke er knurring hvis en annen hund stikker nesa i matskålen hennes

Mange skylder på vokting og ressursforsvar. Og siden det ses på som forsvar av ting som er “hennes” (en sekk, en sofa, et fang, Lene med godbiter i lomma, en leke, en vannskål o.l.) vil aggresjonen forsvinne når man tar vekk det som er “hennes”. Knurrer hun mens hun ligger i sofaen, kan man lempe henne ned fra sofaen og hun slutter. Knurrer hun på Lily som kommer bort til meg for å få godbit, så gir jeg Lily en godbit og Susi slutter å gi avstandsøkende signaler. Men løser dette noe? Jeg har erfart hjemme at dette løser problemer der og da, men skjer det samme igjen, vil Susi fremdeles gjøre det samme, inntil jeg tar vekk det som er “hennes”.

Motbetinging

Det jeg vil forsøke på fra nå av det er å belønne Susi masse FØR utfallene skjer (i hjemmet med de hundene hun kjenner). Dette kan løse problemene inne, men ikke aggresjonen mot fremmede hunder på tur. Jeg har ikke lyst å gå inn med kindereggøvelsen med mindre jeg er i en treningssituasjon. Dette kan diskuteres og jeg vet ikke hva som er best. Problemet med kindereggøvelsen er for det første at

1. Susi har noe å forsvare (godbitene jeg gir henne)
2. Susi blir så opptatt av godbitene at hun glemmer den andre hunden, og lærer ingenting av verdi
3. Det blir vanskelig å fjerne hjelpen, Susi vil alltid ta kontakt med meg i møte med andre hunder, og tenke godbit = noe som skal forsvares, spesielt med fremmede hunder hvor hun er litt skeptisk

Da sitter jeg igjen med to forskjellige metoder å få vekk aggresiviteten,

• trene kinderegg og motbetinging med kjente hunder i kjente miljøer
• gå løs på tur med andre hunder med henne, uten å gi henne godbiter, men la henne takle alt selv

Jeg må bli flinkere på å skille mellom når jeg trener kinderegg og motbetinging og når Susi skal takle ting selv. Hovedregelen blir da, kinderegg i treningssituasjon og på tur i bånd, ingen godbit whatsoever!!! på tur med andre hunder løs.

Finne greie hunder å slippe med

Hver gang jeg setter meg ned for å tenke gjennom dette, kommer jeg alltid til samme konklusjon. Det er ikke vanskelig å få vekk aggresivitet i treningssituasjoner, hvor ingen nærkontakt med andre hunden (mindre enn 1,5 meter) kreves. Utfordringen er å finne nok fremmede, trygge og flinke språkhunder som Susi kan luftes sammen med løs.

Det virker videre ikke som at redselen ligger så dypt og at problemet er vanskelig å løse. Etter å ha gått sammen med andre hunder i 10 minutt slutter hun å utagere. Men det ligger mye stress under og hun fyrer seg lett opp hvis de begynner å bevege seg fort. Med litt mer omgang sammen med andre hunder kommer dette til å gå bra

Idag gikk jeg gjennom følgende

Kontakttrening – vente til hunden velger selv å ta kontakt. Videre litt sirkelarbeid

Slalom – på den “gamle måten”. 3 pinner, hjelpe inn i inngangen, fjerne gradvis hjelp…

Hjulet

Lengdehopp

Hadde demonstrasjon med Susi på nesedytter

Felt – 2 av 2 på

Tunnel – gradvis mer sving

Om Susi

Idag måtte jeg våge å la buret stå litt oppe, ikke rettferdig at Susi ligger fint og stille, og jeg lukker døra. Hun lå ganske bra, men begynte den andre hunden å bli intens eller hilste på meg begynte hun å pipe litt. Ble det for ille lukket jeg døra. Og hun stakk ut noen ganger også – dvs 3 ganger eller noe, da stengte jeg henne også inni igjen

Fikk ellers trent litt på sirkelarbeid og 360 graders på stedet. Dette gikk jo fint. Ellers bærer Susi preg av å¨være litt sliten i varmen. Hun kampet ikke så bra som hun pleier, og stakk avgårde med en pipeleke. Da snudde jeg og gikk min vei, og Susi kom tilbake og satte seg i buret uten kommando… Hun kom selvsagt uten leken, så den måtte jeg hente selv

Tunnelen

Ingerid med Storm har lest noe av Susan Garret og foreslo at jeg skulle tilbakeføre verdi fra tunnelen til drakampen, slik at hun må kampe for å løpe gjennom tunnel. Dette hørtes meget fornuftig ut, gleder meg til å forsøke på både tunnel og buret!

Jammen, det er jo bare å benytte seg av premacks prinsipp!

Fikk en liten kommentar i bloggen, under et innlegg hvor jeg skrev at Susi lekte godt, men ville ikke spise godbit, eller jobbe hardt for godbiten. Fikk kommentar på innlegget “hun spiser ikke gobiter sier du, men leker bra? haha det er jo bare premacks prinsipp!”

Vil derfor skrive et eget innlegg om Premacks prinsipp.

Hva er dette?

(Premack, 1959, 1963) states that more probable behaviors will reinforce less probable behaviors. Altså, en atferd som ikke er sannsynlig, slik som å sitte før maten blir servert, kan bli forsterket av matspising, som er en mer sannsynlig atferd.

Hvis et individ er kjent med at konsekvensen av å gjøre en atferd som ikke er “gøy” i seg selv, er å få gjøre noe som faktisk er “gøy”, så vil den første atferden øke i sannsynlighet.

Dette er jo veldig logisk, og kan spores tilbake til operant læring…

Hundetrening – øke verdier

På kurs er det blitt mye prat om å få atferder til å få en “verdi”. Dette betyr i praksis at man skal benytte seg av premacks prinsipp. Hvis hunden liker å leke, får den leke etter å ha passert støttene for et hoppehinder, selv om det å hoppe i seg selv ikke er forsterkende. Dermed vil det å passere støttene for et hoppehinder bli av verdi for hunden – for dette vil føre til noe den liker å gjøre.

“You have to finish your VEGETABLES (Low Frequency) before you can eat any ICECREAM (High Frequency)”

Burleker – samme her – det å gå inn i buret fører til å få lov å komme ut igjen (eller få godbiter der inne) for å leke eller jobbe mer (også oppnå leke eller godbit) Resultat: buret blir av verdi for hunden – her oppnår den jo så mye positivt

Så tilbake til kommentaren – bare å bruke premacks prinsipp

Susi jobbet dårlig for godbitene jeg hadde med meg. Det vil si, hun spiste dem, men heiv seg ikke rundt for mer etter å ha spist litt. Hun jobbet derimot litt bedre for å få leke. Hun lekte bra, og kunne gjøre noen få repetisjoner av det vi trente på (var rygging i dette tilfelle).

Så for å få opp verdien på godbitene kunne jeg gitt henne godbit – lekt, osv. Men i og med at godbitene ikke var en positiv forsterker i seg selv, vil det å spise disse, kun bli en måte for å oppnå leke. Og når man har en valp som er opptatt av mennesker, lukter og diverse, får man jo bare trent på at den skal spise godbiter. Godbitene vil derfor ikke ha ønsket effekt, jeg vil jo bruke dem som en positiv forsterker, ikke som en ny øvelse for å oppnå lek!

Jeg ville heller fokusert på BELØNNINGSKVALITET og KRAV til hunden før jeg satt meg ned og tenkte over premacks prinsipp, som egentlig ikke sier noe mer enn at en atferd som blir forsterket av en mer ønsket atferd (leke, spise, hilse på folk osv) vil øke i frekvens. Noe også operant læring beskriver presist.

Doggie zen på løpetisper, folk, andre hunder og mm

Hvis hunden din liker å leke med andre hunder, så kan den få leke med deg, så løpe og leke med andre hunder på kommando. Etterhvert krever man mer, at den for eksempel skal komme inn på plass, før den får leke med deg, eller springe direkte til de andre hundene. Hvorfor man i alle dager har behov for å kalle dette premacks prinsipp når man har definert forsterkning innen læringspsykologien har gått meg hus forbi. Kanskje man har fått behov for å skille mellom “primær forsterkere” og “sekundær forsterkere”, eller bare belyse dette om at man må passe på at andre ting enn godbit og leke også er forsterkende for hunden.

Jeg synes ikke at man skal tenke for mye over premacks prinsipp. Det er begrenset hvor hardt en hund jobber for å få snuse i veikanten, eller hilse på folk og hunder. Men det er selvsagt greit å ha kontroll over situasjonen, at hunden vet at hvis den bare jobber litt til, og leker litt til, så får den hilse på folk. Men igjen så er det jo ønskelig at hunden faktisk arbeider for det VI har og tilby, slik at vi slipper å ha “værsågod” kommando på alt i hverdagen. Andre hunder eller folk kan være en forstyrrelse, men dette må hundene takle. Jeg ville heller hatt en hund som velger å arbeide med meg, fremfor å hilse på hunder under trening.

Har du en hund som heller vil snuse i bakken, eller hilse på folk under trening, så tror jeg ikke premacks prinsipp fører deg så mye lengre…

Konklusjon

Konklusjonen for meg vil være at jeg tar hensyn til at det er noen ting Susi jobber utrolig bra for og noen ikke. Men det viktigste er å finne noe hun liker, ellers å jobbe med såpass lave krav at hun lykkes og at jeg får belønnt, det vil si heller jobber inne i stua med godbiter, til hun klarer å lukke forstyrrelsene ute, ute av det lille søte hodet sitt.

Ellers ser jeg ikke noe grunn i å benytte seg av premacks prinsipp når man har læringsteoriene og gå etter, som forteller oss akkurat det samme.

Og videre: når jeg har problemer under treninga med Susi vil jeg heller fokusere på belønningskvalitet og krav jeg stiller. Har for eksempel byttet ut pølse med kalkun, og dette gjør stor forskjell…

Ellers en fin artikkel som også omhandler Premacks prinsipp her. Omhandler baklengskjeding. Premacks prinsipp blir brukt som argument for hvorfor øvelser som er baklengskjedet er mer stabile enn dem som er vanlig kjedet.

Juhuuu!

Gikk en liten kveldsrunde med Susi nettopp, og hun spiste tørrfôrkulene jeg hadde med i lomma! Hun jobbet til og med for dem, yey! flinke lille mudijenta mi! Hun tok til og med kontakt når det kom syklister forbi, og byttet leken mot fôrkulene. Fikk derfor trent litt utstillingsteknikk siden vi skal til Gøteborg 17.mai sammen med Inga og noen andre på en spesialutstilling.

Filmet Susi alene hjemme

og ikke overraskende, hun bare sov Hun lå ca 5 min med hodet oppe og titta mot døra, ellers bare sov hun

Susi har spist dårlig og ikke ville tatt godbiter ute etc. I tillegg jobber hun dårlig for godbiter ute. Jeg har tenkt og tenkt for å finne løsninger på dette, og foreløpig har svaret blitt deprivering (ikke sulte henne masse så klart), gir henne mat sporadisk, og skal prøve å ikke gi henne det gratis. Dvs at når det er foringstid inne, kan jeg heller trene litt shaping. Ellers hvis jeg skal ut å trene, kan hun ikke få for mye mat på forhånd. Må bare passe på å gjøre dette konsekvent, slik at det ikke sklir ut igjen!

For høye krav

Jeg har lenge vært frustrert over at Susi jobber dårlig ute, men jeg har i tillegg hatt for høye krav. Susi er ikke vant til å trene og å konsentrere seg, dette er jo noe jeg må få til inne først! Først når Susi får det bra til inne kan jeg ta henne med ut og prøve på det samme, hvertfall så lenge hun er så liten. Nå ligger hun og slapper av og venter på at vi skal ut på tur med vår nyinnkjøpte grime! Får se om ikke den hjelper til med å fjerne bjeffingen hennes.

Tenk behaviouristisk

Ikke alltid like lett. Hvis Susi bjeffer på en unge, tenker jeg at hun er redd ungen, og redselen må fikses. Det kan jo godt stemme at dette er årsaken til at hun bjeffer. I det siste har hun bjeffet ekstra masse på folk og barn, så dette må bli forsterket, derfor grime. Med grimen får hvertfall ikke bjeffinget utviklet seg mer. Men den fjerner ikke årsaken til problemet. Derfor synes jeg det er litt vanskelig å gå inn å “lære” henne og ikke bjeffe på folk og dyr, når bjeffingen kun er et symptom på en bakforliggende årsak, som for eksempel redsel. så videre til dette spørsmålet

Selv om hun ikke bjeffer, er problemet løst?

På en måte vil jo problemet være løst, hvertfall for meg, så lenge Susi ikke bjeffer. Men hun vil enda gå rundt å være skeptisk. Får håpe habituering tar seg av at hun gradvis venner seg til folk. Med tanke på dette er det kanskje feil å si at bjeffingen hennes blir forsterket av noe, men at det blir sensitivisert, og derfor en sterkere reaksjon. Hvis vi ser på denne utfallsbjeffingen som en automatisk respons vil jo dette stemme. Får omgjør på læringen, slik at den automatiske responsen (utfallet) ikke blir forsterket, ikke av noe ytre stimuli, men at responsen blir kraftigere ettersom den blir sensitivisert. Får bryte utav den onde sirkelen, forsøker først med grime som en slgs brannslukker i og med at Susi ikke jobber kjempebra for godbit ute.

Automatiske responser

Rett før Susi velger å bjeffe på noe, står hun gjerne og ser på det litt, så kindereggøvelsen kommer til å hjelpe til å “fjerne” problemet. Dette går ut på at jeg klikker akkurat samtidig med den automatiske responsen “å vri på hodet mot det som er skummelt”. Automatiske responser er ikke et utslag av operant læring, og derfor vil ikke Susi lære seg til å se bort på ting for å oppnå klikk. Videre når jeg merker at Susi ikke er kjempeopptatt eller redd for det hun snudde seg mot, for eksempel en unge eller syklende menneske, venter jeg til hun snur seg tilbake til meg før hun får klikk. Dette skjer ganske av seg selv, det er akkurat som om hun spør “hvor ble klikket av?”, siden hun forbinder det med å titte vekk med klikk. Når denne responsen kommer er det lett å jobbe videre med en konsentrert hund.

En del av habitueringsprossessen

Kindereggøvelsen er en del av habitueringsprossessen og kan også sees på som motbetinging. Det er utrolig viktig å aldri klikke for at hunden står og ser, men venter til den vrir på hodet i mot noe. Forhåpentligvis vil Susi plukke av seg bjeffingen ganske snart, hvertfall i og med at den ikke er helt etablert enda.

På tur

Grime på snute, klikker i hånda og pølsebiter i lomma, og Susi og jeg var klare for en liten tur i sommerværet. Susi bjeffet ikke en eneste gang på syklister, forbipasserende eller naboene som stod og malte gjerdet. Passet på å gå til side når det kom andre personer, og klikke når hun snudde seg mot forstyrrelsene. På slutten av turen satt vi ned og hvilte litt på Lande senter. Susi var varm og kjedelig i varmen og lå ved siden av meg, uten særlig notis av godbitene jeg hadde i lomma. Da kom det en syklist forbi og Susi titter på meg med “godbitblikket” sitt. Yey! tenkte jeg da

Gikk en tur med riesenen Marte. Det gikk ganske så bra. Marte var kanskje litt for intens i leken, og Susi synes det ble litt mye, Men i perioder gikk det veldig bra, hvor Susi var med og lekte, eller de bare løp rundt for seg selv.

På kurset idag har Susi ikke brydd seg særlig om de andre hundene, dette er kjempebra! I slutten etter turen skulle jeg hente buret og putte det i bilen, løftet opp Susi (husker ikke hvorfor nå, hmm) og så gjorde hun “utfall” mot meg. Jeg skjønte ingenting før jeg så opp og så en søt riesentispe som ville leke mer. Susi var nok ganske sliten og taklet dårlig å bli løftet samtidig som at hun skulle hanskes opp med Marte. Jaja, sånt skjer Jeg må være mer obs på å se meg rundt før jeg løfter henne

Gentle leader

Idag fikk jeg min gentle leader (takk Helene!) og skal begynne tilvenningen. mer om denne en annen gang

Tar leksene mine alvorlig

og kjørte derfor til Tunevannet for å leke, trene på omvendt lokking og burleken med Susi. I starten har Susi det vanskelig med å konsentrere seg om godbit og leke. Hadde med kattemat (sånn ekkelt snørr i poseting), lever, pølser og leverpostei. Tok opp kattematen og begynte på omvendt lokking. Det kommer seg, nå kan vi ta den rundt på siden hennes og hun har alle bena plantet. Litt problemer med at hun faller ut av og til. Jeg tror en av grunenne kan være at jeg ikke er så god på å lukke/åpne hånda i rett tid, og hun blir forvirret av den grunn (konsekvensene er ikke tydelige nok) Må bare trene mer, så blir jeg nok flinkere

Videre forsøkte vi lek og jeg fant ut et problem som jeg har skapt. Jeg har tenkt at hvis jeg bare nykker leken vekk fra Susi, hvis hun ikke griper ordentlig, ville hun lære at for å beholde leken må hun gripe med en gang den kommer. Susi er snart ferdig med tannfellingen og denne nykkinga kan ha gjort vondt for henne. Tror derfor at jeg har skapt mer problemer enn fikset Så nå har jeg begynt å ha leken hengende foran henne, eller drar den bortover bakken, og gir henne sjans til å bite over selv, og belønner trekking bakover, slipper hun, eller har dårlig grep, gjør jeg ingen krappe bevegelser, men prøver å oppfordre mer lek.

Får håpe dette fungerer! Utover virket det som om hun ble mer på hogget og tok litt mer ansvar for å trekke selv. Må trene på dette for seg tror jeg. Shape det frem osv

Brukte litt tid på å leke, mens ballen lå fremme, stooor utfordring! Tror jeg bør få frem bedre drakamp før jeg fortsetter med dette. Brukte godbiter i stedet.

Burleken

Fikk ikke trent så veldig masse, men har begynt på første og andre punkt (se denne bloggen for beskrivelse av punktene) med buret i bilen. Ble så stress å ta det inn og ut.

Ble sjekket opp

Haha – har ingenting med hundetrening å gjøre, men en fyr kom bort å pratet med meg mens jeg stod der og trente med Susi. Hadde på meg slitt genser med hull, joggebukse med masse leverpostei på o grafset hånda nedi en pose kattemat. Og han var interessert i å finne på noe med meg en gang, hoho!

Liten tur senere

Gikk meg en liten tur senere idag, etter jobb (mørkt ute) og fokuserte på at Susi skulle leke og spise godbiter. Hadde med meg kattematen igjen. Forsøkte å gi henne litt på vei ut porten, men hun ville ikke ha. Så da gikk jeg frustrert tilbake til trappa med henne og ga henne godbiter til jeg så at hun hadde glemt alt om tur, og forsøkte småting (dekk og labben samt target på pekefing) for å oppnå godbit. Da kunne vi gå videre, og Susi var kjempeflink. Hun tok kontakt hele tiden for å få godis (kattemat og leverpostei, nam nam) og dro hun i båndet snudde hun seg fint og ville ha godbit. Lekte også litt med henne og fokuserte igjen på at det var hun som skulle trekke. Trente også litt på at hun skulle komme tilbake til meg med ballen for å få godis.

Forskjellige forsterke

Det virker nå som at Susi heller vil spise godbit enn å leke, å springe etter ball står aller øverst. Så inne har vi begynt å trene på at hun skal ha drakamp for å få godbit, og så vidt på ball. Tenkte å trene det inn med godbiter først, så det ikke blir så vanskelig for oss.

Innetrening

Trener på burleken inne også. Nå søker Susi buret mye mer enn hun gjorde før. Etter fri-kommando vil hun tilbake i buret, det kommer seg!

Trener også på at hun skal stikke hodet inn i halsbåndet sitt selv, så jeg slipper å gjøre det (jeg er lat). Begynte som med burleken – godbit plassert slik at hun putter hodet inn i båndet selv for å få godbiten. Forsøker nå å fjerne godbiten for å shape frem “hodet inn i halsbånd”. Går sånn passe bra (var ikke det konkret formulert vel?)

Nå vil Susi trene mer!

Tur i lysløypa

Idag i 3 – 4tiden bestemte jeg meg for å ta en tur i lysløypa med Susi og trene på de tipsene vi har fått i det siste. Lagde en plan før jeg dro ut:

bånd: kort/vanlig 2m

godbiter: pølser og leverpostei

leke: liten kong med snor

MÅL: skritte 2 X 3 min, leke på tur (ikke bare nærme parkeringsplassen), ellers spise godbiter og for meg: kortere økter (dvs ikke kreve at hun skal spise godbiter hele turen/leke mens det passerer hunder o.l.)

Vi kom oss ut på tur og det var stor trafikk i lysløypa. Heldigvis spiste Susi godt med godbiter, og har nå begynt å ta kontakt med meg når det kommer folk gående (ikke joggende helt enda, det er visst litt for skummelt, eller hvis de har solbriller eller hatt )

De første 20 min ble det til at vi gikk, stoppet og gikk litt vekk fra veien siden det kom folk. Her fikk Susi masse godbiter, etterhvert når personen var passert, eller jeg så at Susi kan keen nok på godbit lot jeg henne ta ansvaret med å ta kontakt. Dette fungerte veldig fint. Stor forbedring fra tidligere! Antakaligvis har min tvangsfôring når det passerer folk gjort sitt. Etter disse 20 minuttene med ganske intens jobbing, hadde vi en økt med å gå i skritt. Jeg holder igjen i båndet og går sakte. Susi fant lett skrittet og gikk fint ved siden av. Når hun gikk i slakt bånd fikk hun godbit. Men for å si det sånn så ble det for det meste jeg som holdt igjen båndet da hun ville fyke avgårde.

Leking fungerte faktisk bra inne i skauen. Klarte å leke litt mens det var andre i nærheten (ca 15-20m) men kom de nærmere meldte Susi pass på leken og la ørene bakover. Dust! neida, hun var så flink så.

Mushemushe

Draing i båndet

Har trent gå fint i bånd på, stopp-kontakt-godbit måten og det viser seg at hvis Susi ikke vil ha godbit eller melder seg ut, og traver avgårde og klarer å trekke litt i båndet, så tar hun kontakt og vil ha godbit. Ganske herlig å se en hund som i utgangspunktet ikke bryr seg så masse om godbit ute, faktisk begynner å bry seg hvis man gjør det til en vane.

Passer på at hvis jeg tar opp en godbit, forlater vi ikke stedet (og Susi får ikke gjøre noe annet) før hun har spist godbiten. Det å slutte å mase om kontakt er noe av det lureste jeg har gjort i det siste. Susi tar mer ansvar og er lettere å jobbe med. Selv om det av og til stopper litt opp, da er det jo bare og ha is i magen, og å vente. (Må alltid beregne god tid sa Thomas på kurset, og det er viktig).

Forskjell fra andre turer er at jeg startet med klikkeren og brukte den i begynnelsen. Kanskje det kan ha gjort noe med velviljen hennes for å leke og å spise godbiter? Aner ikke, men kanskje

Passet på at det siste vi gjorde var å leke, før hun ble puttet inn i bilen. Oioioi det holdt jeg på å glemme! Burleken har gjort sitt i hvertfall, når forsøker hun å jumpe inn i bilen selv og traver inn i buret i det hun er inni. GøY!

“Who do you think you are”

Videre trening:

Mer kontakt når det kommer folk forbi (kunne gå nærmere)

Jobbe opp lekingen

Doggie-zen på andre hunder, gjør dette til en vane, kommer det en hund, må Susi ta kontakt før hun får lov å hilse (ikke alltid like lett hvis den andre er løs. Men det får bare gå )

Ellers har jeg kjøpt 6 kg pølser for 99 ,- ! Og kattemat og katteleke. Så Susi kommer til å enten bli UTROLIG lei av pølser, eller rett og slett avhengig av dem

Beklager den dårlige bildekvaliteten, kan ikke skryte av å ha hverken bra kamera eller skills innen fotografitaging!

Irritasjonsmomenter

Fanny sa at man skulle trene på det som irriterte en, og jeg irriterer meg over regnvær, så da bestemte vi oss for å ta oss en tur ut i regnet å trene. Det jeg planla å trene på var å ta kontakt med meg, og det å kunne jobbe, leke og spise rundt andre hunder og mennesker. Det er ganske vanskelig. Hun jobbet godt i noen perioder, men står bare og ser og ser på de andre hundene. Så tilbyr hun kontakt, vi leker og gir godbit. Etter å ha byttet leken forsvinner øynene hennes ofte vekk lenge. LØSNING: belønne som vanlig leke for kontakt (må komme frivillig, vil ikke gi henne noe hjelp!), ta vekk leke, og ta frem leke med en gang etterpå, slik at hun forventer leken med en gang. Repetere dette mange ganger, og øke tiden, og av og til gå tilbake til dette. Så skal det vel fungere? Slutter å ta godbiter – etter en stund sluttet hun og ta godbiter….. æsj, ikke vits å skrive om en gang. Kom på nå hva som må være problemet! Jeg trente rett og slett for lenge. Hun ble sliten og trøtt i hodet sitt. Det var hunder rundt henne som bjeffet og angrep hverandre, og folk som lo og brølte. Utrolig at hun lekte og sprang etter ball eller spiste godbit i det hele tatt.

Dette må jeg bli flinkere på

Kortere økter!!!!! – på noen få repetisjoner, så ta pause, enten inn i bilen, eller bare sette meg ned og kose litt med henne. Og kun få sånne små økter før skikkelig bilpause. Var jo ute nesten en time idag! Tiden flyr når man trener hund Har stoppeklokke i bilen, så få bruke den eller timeren på mobilen for å bli flinkere å holde meg til korte, KORTE økter. Hmm, kommer ikke på noe mer akkurat for øyeblikket, siden jeg ikke får så masse kontakt med henne er det litt vanskelig å gjøre så mye galt – utenom at jeg har gitt kontaktlyd når hun ser bort. Dette kan være noe av grunnen til at hun ikke tar kontakt så masse selv. Har sluttet med dette, og ser nå at hun begynner å løsne, og tar mer ansvar selv, men dette er så vanskelig! Kjedelig å trene på kontakt når det er så mye annet gøy. Legge på kommando – Susi kan ingen kommandoer skikkelig… Hun kunne sitt, men så gikk jeg på en smell og klikket henne for å legge seg på sitt-kommando og nå vet vi ikke hva sitt betyr noen av oss. Hun har begynt å lære “buret”. Eneste kommando hun kan er sånn “fri” kommando. Stakkar Susi, helt utslitt! Vi kom hjem, hun fikk et halvt minutts raptus i stua og gangen, jeg belønnte for “buret” noen ganger med leke og nå har hun sluknet fullstendig.

ARG, LENE DIN DUST! TREN KORTERE ØKTER! Må legge til at jeg hadde med kokt og rå kylling… Hva er bedre enn det? Neste gang får jeg prøve noe annet da…

Var ute på en liten kveldstur i mørket nettopp. Det er sånn at jeg gruer meg som regel litt for å gå ut med Susi, hun bjeffer på folk, vil ikke leke eller spise godbit og dette gjør det vanskelig. Derfor hadde jeg heller ikke store forventninger til tur i mørket. Tok med ballen, kyllingfileen og drakampsnor. Må ikke glemme at jeg hadde på henne langline (bare vei rundt her så hun kan ikke gå løs, + med en hund som ikke vil ha belønningene sine og som er redd folk tar jeg ingen sjanser) Kunne gått med kort bånd, da ville jeg jo måttet stoppe opp og trene gå fint i bånd i samme slengen for å være konsekvent. Så for å unngå disse utforfringene ble det langline

Poenget er: hun var kjempeflink! Bjeffet ikke på noen folk, hilste på en annen hund i nabolaget eksemplarisk, lekte med både ball og drakamp samt spiste velvillig godbiter. I tillegg har hun begynt å tilby kontakt og innkalling av seg selv til meg . Dette er kjempefremskritt! Må vel være den beste turen vi har hatt så langt.

Nye ting vi har begynt å trene på:

Ruta – musematte inni, flere klikk for dette, fjerne musematte, klikke for inn i ruta, tilbake med musematte osv

Luktdiskriminering -  med post-itlapper. Fanny har en film av dette på youtube

Utgangsstilling – argh, dette er så vanskelig!! Vil ha innsitt – rett inn og ikke rundt. Driver med target på pekefing osv, det blir veldig knotete, men får bare fortsette og fortsette, må jo nå målet til slutt da!

Gi labb – kun gi labb på kommando, ikke bare deise frem med labben når jeg tar frem hånda

Generelt forsøker jeg å belønne variabelt, slik at Susi lærer seg at hvis hun bare prøver “litt” hardere, kommer belønningen straks!

Meldt meg på skikkelig kurs hos Fanny (klickerklok.se) i stedet, vi gleder oss! (Eller hvertfall jeg, Susi bare ligger der og gnafser på grisehalen sin)

Vi skal gå både grunnkurs og agilitykurs. Har ikke gått skikkelig kurs på kjempemange år, dette skal bli kjekt! Synd det kræsjer med retriverklubbens valpekurs.

Valpekurs hos retriveklubben avd Østfold

Hva skal jeg si? Fikk ikke så masse utav det (hadde ikke regnet med at jeg skulle lære så mye nytt, men hvertfall få litt sosialisering) Susi er ganske engstelig på folk og dyr og blir lett distrahert. Noe som er meget frustrerende. Hun bjeffer på folk slik Lily bruker, noe som er et problem jeg håpet å aldri komme borti igjen på egen hund. Dette er slitsomt! Har sett tendensene og tenkte at hvis jeg drar på valpekurs kommer instruktørenes hovedfokus å være å få valpene trygge på folk og andre hunder (da dette faktisk er det viktigste for meg, har jeg tryggheten, er alt annet barnemat (jaja, nesten hvertfall))

Ingen av valpene ble sluppet sammen, noe jeg så gjerne skulle ønske, for da kunne Susi blitt trygg på dem. Ikke før i slutten av kurset ble det litt bedre, lurte meg til å la Susi snuse på noen folk som var opptatt med å høre på instruktøren, slik at de ikke brydde seg om henne (da begynner hun å boffe) og det gikk veldig bra. Men med en gang de fester blikket på henne og vil hilse aktivt spretter hun unna og glor olmt på dem. Hjelp! Hvordan skal dette gå? Trenger hjelp av noen som faktisk vet hva krav de skal stille til henne, for alle er for aktive…

Allikevel kom det nå endel positivt utav kvelden, Susi hilste på masse barn der, de var tydeligvis mye kjekkere enn de vokse! Jeg som var redd hun var skeptisk mot barn. Ellers er det vanskelige å få henne til å leke med en gang vi kommer vekk fra treningsplassen.

Note to self : Lek masse i skogen med bikkja

Idag skulle alle sammen trene på sitt, noe som skulle læres inn ved å ta godbit over hodet dems å vente til de satt seg…

Nei, nå skal jeg se om ikke Fanny har noe ledig på sine kurs, så går jeg heller der!

Bjeffing på folk og hunder

Slitsomt, men sånn er det. Hun har begynt å bjeffe mer i det siste, og har alltid sett tendensene, bare at nå kommer det andre symptomer. Hun bjeffer hvis folk løper, eller bråe ting skjer. Har problemer med dette da hun ikke er så glad i godbit når hun blir litt skremt/stresset. Lite mulighet for å få roet henne ned eller motbetinge det hun synes er skummelt.

Dårlig på å ta kontakt etter fått godbit eller leke

Kommer litt an på hvor mye forstyrrelser det er, og hvor lenge vi har trent. Hjemme er hun veldig flink, tenkte jeg kanskje har sånn tid mellom hver gang hun får godbit, så hun ikke gidder å jobbe for hun vet jeg vil at hun skalgjøre litt småting før hun får allikevel, men nå kom jeg på at det ikke er noe problem inne. Får senke kravene ute og gi henne oftere belønning når det er mye forstyrrelser.

Ny blog, skal klare å oppdatere alt som har skjedd, men så har det blitt så mye siden sist jeg skrev. Men får da vel begynne et sted.

Problemene med folk har begynt å gå over, hun er mer interessert i å hilse og oppsøker folk selv, men er ennå litt skeptisk. Barn viser seg å være litt skumle. Men har hatt endel besøk, og det er ikke noe igjen av den redselen som viste seg i starten. Men dette er forutsatt at hun tar det meste av initiativet til å hilse selv, samt personen ikke er for brå eller høylytt.

Angående andre hunder – gikk på en hyggelig tur idag med ei jente som var sterkt svaksynt og førerhunden hennes. Den var litt brå, men etterhvert gikk det bra. Susi er meget penslig når hun hilser og viser ikke noe unormalt i omgang med andre hunder. Hun er passe interessert, kan spise godbiter og leke i nærheten når hun har hilset ferdig.

Hverdagslydighet: Har hatt problemer med at dyret springer og snapper ting ut av hendene mine, stjeler ting fra skuffer og skap og diverse sånne aktiviteter. Har brukt mye doggiezen på blant annet sokker og slikt, sånn at hun vil, når hun kommer i en situasjon hvor det å ta sokken fra meg er kjekt, setter hun seg og venter på “ja” – kommando for å få

komme og dra, sånn som beskrevet i canis med “eksplosive starter”. Dette har fungert bra, men er avhengig av at jeg er veldig på vakt og kan ta vekk det hun har lyst på. Etter dette begynte å fungere med å bare gi henne godbit når hun valgte å sette seg i stedet å ta tingen i hendene mine, gulvet, teppet eller diverse.

Tissing inne: Hunden min er erklært stueren! Jeg gadd ikke å slippe henne ut da hun en morgen satt på døra. Da tuslet hun inn på badet der jeg stod og freshet meg og så på meg. Da gikk jeg å hjalp henne ut, hun sprang foran meg til døra og bæsja da hun kom ut Det var kjempekjekt at hun kom for å hente meg.

Ut/Inn av døra – bilen, hjemme, buret osv: Har trent endel på at hun skal vente på “ja” for å få gå ut/inn av dører. Ikke mer å si om det egentlig. Angående buret er hun flink og legger seg når hun kommer inn, dette har vært et krav for at hun skal få lov å ha åpen dør. Sitter eller står hun, lukker jeg døra, å legge seg ned resulterer i at jeg åpner døra igjen. Dette fungerer veldig bra når hun først er kommet inn i buret. Har litt problemet med piping i buret med en gang hun blir lagt inn, hvis hun er veldig våken. Ellers har liker hun ikke å gå inn i buret selv, så tar noen repetisjoner på kun å gå inn i buret for belønning. Begynte med musematta med dette, la den inn i buret og belønnte at hun gikk inn frivillig. Videre fjernet jeg musematta og hun går inn av seg selv og venter på godbit, evt legger seg.

NEI!!!: eller en kontaktlyd som jeg liker å kalle det (jeg laget en nøytral lyd: smatting, plystring, klapping, “halloing” eller bare en eller annen reaksjon fra meg (hvis hun gjør noe kjempegalt som å plage katten og jeg er redd for at hun skal ødelegge noe eller )) Hun reagerer fint, slipper ofte det hun har og søker til meg. Men noen forstyrrelser er så må det til med både ball og lever.

Legge seg i rolige situasjoner: Dette fungerer bra hjemme på kjøkkenet, til dels på badet og i stua. Men går vi på besøk er det verre, da kan det henne hun spretter opp fort og må ha masse belønning for å ligge rolig. Men regner med dette kommer litt av seg sekv som hun avreagerer på nye miljøer, altså når hun blir eldre og har opplevd mer! Når det kommer besøk er hun flink og legger seg ganske raskt.

Bjeffing: Hun bjeffer fremdeles lite. Passer på at all lyd gir ingen positive konsekvenser. Det henner hun har bjeffet i en situasjon hvor hun legger seg, forventer en godbit og ikke får. så har det kommet et bjeff. Da la jeg henne rett i buret, enten det eller gått ut av rommet og stengt døra. Den “tiggebjeffinga” har ikke kommet siden de 3 – 4 repetisjoner med slike konsekvenser. Ellers bjeffet hun nettopp da det kom høylytt besøk, jaja. Blir hun tryggere på folk går det nok bra. Men det er jo en vokterhund og så kanskje det blir et problem? Trener hvertfall på å leke eller å gi godbiter på tur når det kommer folk forbi.

Redd biler: Susi liker ikke biler. Har begynt å gå litt langs veien for å leke og gi godbiter hver gang det kommer bil. Mer arbeid gjenstår

Matspising: På tur har hun blitt mye bedre, måtte gå opp i kvalitet, nå går det i leverpostei, karbonader og nykokt lever (som stinker!!) Og hun tok gobiter på hele turen idag! Samt lekte godt med ball i snor.

Akkurat nå driver jeg å jobber med rygging, noe som er vanskelig å få frem synes jeg. (Har bare hatt en treningsøkt med rygging så, men det skal nok gå bra).

Har begynt såvidt med musematta, eksplosive starter, utgangstilling, targetting, stå, sitt og dekk mens jeg går bakover og hun etter. Har ikke lagt kommando på noe enda, det irriterer jeg meg grønn over, hun skjønner ingenting
Skal få redigert filmene slik at jeg får lagt dem ut her snart, det tar bare så lang tid og jeg er litt lat, jeg mener jeg har så masse å gjøre så har aldri tid

Svært leken

- hun griper leken bra og drar skikkelig tilbake, hun søker tilbake til meg med leken for mer drakamp hvis jeg kaster eller slipper tilbake og går bakover – praktisk! Må jobbe med at hun slipper lett for godbit, og ellers kommer mer tilbake med leken til meg, blant annet lar jeg henne vinne leken, og fjerner meg, så setter jeg meg ned og venter, hun kommer da gjerne uten leken, og da reiser jeg meg, etter første forsøk sprang hun og hentet leken, da ble jeg sittende og lot henne leke og hilse.

Hun leker gjerne med meg, uten leke, men dette blir fort ganske vondt, da pleier jeg å reise meg, og hun tilbyr gjerne sitt med kontakt eller ligg, da setter jeg meg igjen og vi leker roligere. Fungerer ikke dette fjerner jeg meg, og neste gang tar jeg med meg noen godbiter og belønner henne før hun blir for ivrig

Spiser bra

- Jepp, Susi er glad i mat, inne arbeider hun til og med for valpeforet sitt. Inne spiser hun mat uansett hvor stresset hun er. Må jobbe mer med at hun skal spise godbiter ute med forstyrrelser også

Lite lyd

- Hva? Leste du riktig?? – mudi med lite lyd? Men jo det stemmer, hun lager ikke mye lyd, heller ikke når hun blir giret opp på leke og den blir tatt fra henne. I buret er det bare litt piping før hun sovner. Må passe på å ikke få frem bjeffing senere, men kommer det noe må det bli avbrutt, tror ikke at kun tilbakeholdelse av klikk eller leke vil holde, bjeffing er etter min erfaring ganske så selvforsterkende…

Trives i bur

- Første dagen, etter å ha ligget i bur 2 timer på fly og sikkert blitt kjemperedd – legger hun seg inn i samme buret da vi kom hjem. Må fortsette med å gi henne mat der inne, og legge godbiter inn når hun ikke ser, slik at når hun går inn tilfeldigvis finner hun godbiter. Ellers forsøke å få vekk skrapingen på døra når jeg lukker igjen. Det er noe jeg absolutt ikke vil ha.

Andre hunder

Hun er en slem-slem valp og har skremt vettet av mine to små cavalierer hjemme i Stavanger. Hun leker på en ganske bitchy måte med dem, og de vil overhodet ikke være med henne For å si det sånn, hun er ganske glefsete, hun har forbedret seg endel, men blir fremdeles ekkel hvis hun er våken nok.

Hun bjeffer litt på andre hunder på avstand, men slår fort over i å invitere til lek

Folk

Dette er det som bekymrer meg mest, hun er reservert ovenfor folk og bjeffer på dem hvis de tar kontakt eller hun er ute på tur. Dette er noe jeg slet/sliter med med Lily, og det er et problem som kan være vanskelig å løse. Folk er uberegnelige og det er vanskelig å la læringen bli positiv, når personen kanskje lager en lyd, eller en bevegelse på feil tidspunkt.

Viktigst er jo at de skal være med en person over lenger tid slik at de blir trygge, akkurat som med andre hunder. I prinsippet er det enkelt, men så er det bare å leie inn folk og hunder som en kan trene på over lengre tid da Ikke alltid like lett

Lyder og miljø

Hun avreagerer raskt på forskjellige miljø, hun har alt sovet i 4 forskjellige bur, sittet i bur i bilen (hvor hun sovnet), i forskjellige biler, og forskjellige hus. Etter en stund slutter hun å reagere på lyder o.l. og legger seg til å sove, eller finner noe å leke med (som oftest til min forskrekkelse som ikke er vant med hunder som finner på så mye rart). Hun reagerer ikke på TV’en lengre, slik hun gjorde første dagen, med mindre det er dyrelyder, skudd og raketter går foreløpig bra. Skal laste ned noen rakettlyder slik at jeg kan sette det på hver gang hun skal spise, eller vi leker.

Valpeting

Som valp er hun en pøbel, hun spiser det hun kommer over og biter meg i buksen når jeg går, eller river ut det jeg har i hendene. Dette har kommet de siste dagene og jeg har såvidt begynt å løse dette: – biting i leggen – Jeg stopper opp, hun slutter og tilbyr gjerne sitt eller ligg, da begynner jeg å gå igjen, de første skrittene går greit og jeg setter meg gjerne ned og lar henne hilse, eller henter en leke. Biting på hendene – blir hun for hardhendt reiser jeg meg, og når hun er rolig setter jeg meg igjen. Sitter gjerne med klikker og godbit og belønner a

t ¨* <— Susi hoppet på tastaturet

Men igjen…: belønner at jeg tar på henne uten at hun prøver å bite. – håndtering

Det med at hun tar ting jeg har i hendene har kommet så plutselig at jeg som regel bare begynner og le, forsøker å få henne til og slippe, noe hun da selvsagt ikke gjør, som igjen får meg til å le mer. Har ikke testet meg selv ennå, hvordan det vil være hvis jeg er trøtt, sliten og irritert

Løsning på dette kan jeg tenke meg er at jeg er obs på dette, setter opp en situasjon hvos jeg plukker noe, hun forsøker å ta, men jeg er kjapp og fjerner dette, da vil hun sannsynligvis tilby sitt eller dekk, som jeg belønner med godbit.

Ellers med sånne valpeting – jeg regner med det meste vil gå over av seg selv når hun blir eldre, forsøker å stoppe det som er, men passer på at ikke noe blir til et større problem enn det trenger. (“haha” -tenker du – “alle skal gjør det så perfekt med den nye hunden, men noe kommer til å gå galt!” – Jeg er helt enig, og gleder meg til å se den fremtidige Susi og de utfordringer som måtte komme