Jeg er så heldig å ha en liten hytta på fjellet i valdres – mitt lille gods for å ta i litt. Dette “gods” må ha ved og parafin akkurat som bilen din må ha bensin.

I helgen var jeg på hytta/godset for å fylle opp med ved. En flott helg ble det med fint vær(les blå himmel og sol), litt snø ispedd 7-8 varmegrader en sen høstdag i oktober. Jeg hadde med meg min kusine som hyggelig selskap. Vi hadde begge med oss kameraer og objektiver og tok noen bilder på hver våre måter. Men en fin tur var det, kaffe og appelsin(eller var det eple?)-juice i solkroken.

Nå kan vinter og skigåing komme for full musikk, hytta er klargjort, har båret inn 4 sekker med ved og fylt på med parafin.

fårikål!!!

Morsom opplevelse oppstod da vi kom ned mot volbufjorden for å finne fotomotiver. Det viste seg at det skal ikke mer til for å finne motiver enn å snu seg rundt; ferdig oppstilte sauer stod å beitet oppe på åkern til bonden. Idet jeg var igang med å ta bilder kom det en ung fyr på moped å lurte svært på hva jeg drev med…???

fotograf:”Jeg tar bilder, av sauene der oppe”.
ung bondegutt: Jaha…(han var ikke stort eldre enn 19 år), hvorfor gjør du det…???
fotograf: Eh.. fordi jeg liker sauer og har funnet et fint motiv der oppe.
unge bondegutt: “ja.. den garden der oppe tilhøre far min…”
fotograf: “ok, men jeg tar ikke bilder av den..”
ung bondegutt: “Eh.. nei vel.. du får bare fortsette å ta bilder da… ha det!

fotograf: ha det bra!

vinterstemning fra Yddin i valdres, 950 moh

isformasjoner på yddin

Fikk tilsendt dette bildet fra vår leverandør idag. Her ser dere Connect a Dock til venstre og et annet flytebrygge konsept til høyre.

Friday morning it was time to encounter our hytte (cabin) dream in the snow. After a 5 hour ride we arrived at the hytte-park. Rune, the guy who had offered us this free weekend, invited us in his small office. Coffee, lemonade for the kids, and a Norwegian sweet treat. Part of the deal was to listen to an exciting salesspeech about the area, the pieces of land that are for sale and the fantastic view on top of the mountain, Rune would not let us go yet… A small hike onto the ski slopes right next to the hyttegrounds. The kids have their own slope. And then a steep ride on a gravel road up the mountain to experience the pretty view; upwards a snowcapped mountain, downhill, birchtree surroundings: land for sale and please note: no neighbours in sight!

After 45 minutes we were glad to finally be led to the hytte. Just before Rune stuck the key into the hole, he turned around (our eyes widened and we both thought:”Oh no! Please leave us alone now!”) but he was anxious to know every detail of our stay. Where were we planning to go, and if we needed him we should give him a ring and please call when we wanted to see the pieces of land up on the mountain so he could answer all our burning questions. Wow, what an unnatural thing for a Norwegian to do. Most salespeople here are not too keen in doing business like we’re used to.

Røros

On day two we headed up to Røros. A beautiful town with houses painted in skyblue, bright green, yellow and red-brown. A mining museum which is on the Unesco World Heritage List and…it started snowing. Icy winds drove us back to our hyttedrøm. The kids got all excited from the snowfall. We’ve never experienced snow in the beginning of October. My internal seasonal clock is confused and tells me it’s February instead of October. In October it should be Fall-like. The weather slowly changing to colder temperatures, rainfall, harsh winds and rotten leaves on the damp earth below me. Certainly no snow. We waited until the world around us slowly changed into one covered in a soft, thin white blanket. 

Land for sale

All five of us got dressed and even though it was dark outside, we all made first tracks in the crispy snow. The next morning more snow, more playing outside and a snow-angel. Until we had to go. Had to go. Stand in line on the motorway with the rest of the hytte-owners.

(If you ever read this: thanks Rune, for this great weekend!)

Hytta som står på tomten nå.

Utedoen står like ved den nåværende hytta.

Her ser du hytta.

Hytta

To mål tomt til rådighet.

Den nåværende hytta – inngangen.

Veien opp til hytta.

Det er fortsatt høst, og det merkes godt fordi jeg blir rastløs og vil lage pene ting. Jeg nevnte sist at jeg har dårlig med garn, og i dag kjøpte jeg litt. Sammen med et oppskriftshefte til barn, fra Sandnes. Jeg dro innom garnbutikken for å kjøpe garn til ei barnejakke på Garnstudio sine sider. Men i butikken (Ellens garn og gaver i Østfoldhallen) så fikk jeg se en nydelig utstillingsmodell av en kåpe. Så da ombestemte jeg meg og kjøpte hefte og garn til den kåpa istedet. Jeg prøvde å ta bilde av heftet, for å vise bildet av kåpa da, men det ble ikke veldig tydelig.

See så fin:)

Jeg vil lage den i rødt. Er forresten positivt overrasket over garnet (alfa). Jeg har alltid trodd at det var mye stivere og kløete, som fritidsgarn. Det var det altså ikke, det er ganske mykt egentlig.

Jakken går raskt å strikke, bruker pinne nr 7. Tulla som skal ha den fyller 1 år den 24. september, så jeg bør være litt flittig med denne.

I den lille, fine garnbutikken kom jeg over fargesprakende garn fra Marks & Kattens.

FAME trend heter det, og er et…. ja hva skal jeg si, jeg kan dessverre ikke en masse strikketekniske ord.  Men det er tynt og i masse farger, det er ujevnt i tykkelsen, og det er 75% ull og 25% polyamid. Til pinne nr 3. Jeg kjøpte 2 nøster a 100 gram, og nå lurer jeg på hva jeg skal lage av det. Sjal hadde jø vært fint, det samme med sokker. Jeg får tenke litt på det. Hvis noen har forslag så er det bare å komme med det.

Som man kan se så har jeg fiklet litt med nøstet til venstre.

Jah, så var det interiørspesialen da. I dagens utgave skal vi ta for oss en unik hytte, med en stil som best kan beskrives som retro-gjenbruk/flerbruk.

Hytta er oppført på, tja, 70 tallet? Den består av en hovedhytte med kjøkken og liten stue. Flerbrukstrenden viser seg her ved at det også soves her rett som det er. Det er ikke innlagt vann. Egentlig. Men pappa har ordnet sånn at man kan få inn vann på sommerstid.

Vi tar en kikk på bildene:

Her er hovedbygningen med terrassen uenfor. Legg merke til naturplenen i forkant, hvor pappa lager ekte stier ved å vandre mellom stua og soverommet i en annen bygning.

Inngangspartiet. Se litt ekstra nøye på den gjennomførte stilen, her representert ved en klassisk plasrye i 70 tallets egen farger og mønstre.

Flagget er ofte på plass her ute. Noe som i seg selv er et godt virkemiddel for å vekke nostalgi. Snedig og genialt.

I den vesle, koselige stua, finner vi interiørskatter både fra 70, 80, og 90 tallet. Tenåringen som driver dank på gjestesengen viser IKKE fingern, som det kan se ut som ved første øyekast. Ser man nøye etter, vil man se at hun holder opp både peke og langfinger.

På veggen opp mot taket, har pappa valgt å dekorere med uniformsluer han har båret i løpet av livet sitt. Om det er dekorativt? Tja, det er iallefall moro å ta dem ned fra veggen og ikle oss dem og klovne og tulle. Så de fyller jo en funksjon.

Her er en annen bygning. To rom. Innenfor denne døra er det soverom, bak den andre er det bad. Legg merke til at vegetasjonen prøver å sluke hytta. Jeg vil tippe at det skjer en gang i løpet av neste år.

soverommet og toalettet ligger i motsatte ender av tomta, så om natten liker ikke pappa å gå på doen. Han har derfor funnet opp og fabrikert en hendig liten natt-urinal, som er motert på et tre utenfor sovehytta.

Fra vannkanna går det en tykk slange ut gjennom hekken og ned i grøfta på baksiden. (inntil denne grøfta går det en medium trafikkert vei, hihihi, nei uff) Dette vitner absolutt om kreativitet og oppfinnerkunst utenom det vanlige.

Her poserer oppfinneren foran hytta si

Wc-fasilitetene ligger praktisk nok unna resten av bygningene. Lokalet er en hyllest til verktøy, og interiøret bærer derfor stort preg av den populære verktøykasse-stilen.

Tja, hva kan man si? Er ikke lett å få frem noe når man blir så til de gradet blendet av estetikken.

Fabelaktig

Etter dassbesøket kan man freshe seg opp her, ved håndvaskstasjonen.

Her er gjestehuset. Verandaen er bygget sånn at den også blir veranda for gjestehuset. I det siste har det mest blitt brukt som lekekiosk for ungene, sammen med masse utenlansk mynt og en elektrisk skrivemaskin. Utifra signaler jeg har snappet opp, så er det en morsom lek.

Vet ikke helt hvilken funksjon dette bordet har, men tror det er en form for vannpost. Det er også i dette området at pappa har gjort et eller annet som gjorde at de fikk vann inn til bygningene. Kan også tenke meg at pappa renser fisk her, dersom han skulle gjøre det.

I hagen finner man en grav.  Her ligger Betty, den gamle, snille, lekne, vakre, gode puddelen som døde fra oss i fjor. Legg merke til puddestatuen, som pappa har malt svart for å bli lik Betty.

Og så er det en fuglekasse i treet i hagen, en tidløs trend vil jeg si.

Til slutt vil jeg vise frem et par sokker jeg har fått ferdig i en fei

Strikket i Big Fabel på pinner nr 5. Str 36 / 37

Takk for følget

]]> http://stormoens.wordpress.com/2009/09/08/hytten-og-det-vi-spiste-der/ Tue, 08 Sep 2009 12:41:20 +0000 kstormoen http://stormoens.wordpress.com/2009/09/08/hytten-og-det-vi-spiste-der/

Geiranger fjorden. En smuk fjor kræver også at man bor så man kan nyde den i fulde drag. Det ku’ vi! Se billederne fra hytten herunder og hvad vi kokkererede mens vi var der. Vi boede på Grande Camping og det kan anbefales selvom Geiranger som helhed er en noget turistet by.

Se alternativt Flickr-settet Geiranger plus rundtur: http://www.flickr.com/photos/wustormoen/sets/72157622230467706/

De billigste ris var parboiled. Ikke lige vores favoritris...

Røget svinekoteletter i frostgrøntsagssovs m. soya

Paneret torsk - en leckerbischen

Koteletterne

Dagligstuen i hytten

Fine blomster på terassen

Morgenmad på terassen

Hej hej!

Reading the newspaper on Saturdaymorning, our eyes fell upon a page filling advertisement: “Hytte- og tomtemesse 5. og 6. sept.”.  A ‘cabin and property market’. It was held at a spot close to Oslo where different cabinproducers have an example-cabin built.  Having seen all the traffic jams on Friday and Sundayafternoons, (explained to you earlier in ‘Impressions”) we were ready to get a feel of this bit of Norwegian culture.

Blue plastic overshoes set ready at the front door so, we, dear customers, can slip them on and start experiencing cabin-life to the max. Inside, upstairs and outside on a porch. We entered the first cabin. Built of wood, wooden floors, a kitchen and a living with a small fire place. A tiny hallway leading to cozy, small bedrooms filled with traditional wooden bunk beds. A bathroom, with or without sauna! Wet towels and shaving cream revealed they were in use. The sellers, coming from different parts of Norway, need a shower too. Sometimes stairs to a small attic or extra bedroom. The smell of a warm lamb-roast (with a good glass of something) would definitely make this sweet picture complete. 

En idyllisk hytte...

Imagine, a cabin set in the countryside, far away from buzzling towns and cities. Dark long nights, a full moon, a thick layer of snow reflecting the sky, ice frozen to the windows while everything inside is warm and cozy. And perhaps, a howling wolf is heard, far enough not to be frightingly disturbing, in the valley below. Yep, we are convinced now. A hytte would be wonderful to own, even to get stuck in a traffic jam for twice a weekend!

PS. One of the sellers offered us a free night in a cabin in Røros!

I min daglige nyhetssurferunde fant jeg både på VG og på Dagbladet artikkler om Helga Pedersen som i flere år har bodd ulovlig i en hytte på Tana. Hytten er ikke godkjent som bolig og det er derfor ikke lov til å ha fast opphold i den, noe Statsråden med sin familie har hatt. Dette er sterke brudd på Norsk lov og en utrolig pinelig sak for statsråden.

I fjor var det Åslaug Hagas som bæsja seg på leggen med å leie ut ett stabbur som ikke var godkjent som bolig. Dette kostet henne statsråd jobben, vi får nå bare vente og se hva som skjer med Helga Pedersen.

Saken er som følgende: I 2005 kjøpte Pedersen en tomt, og på tomten lå det en liten hytte. Denne hytten var definert som hytte og hadde ikke botillatelse. For å bøte på dette søkte Pedersen og familien om ombyggingstillatelse, noe de fikk. Men det står da klart i loven at man skal søke om ferdigattest eller midlertidig botillatelse før man kan begynne og bruke eiendommen. Dette har da ikke statsråden gjort.

Der har også vår kjære statsminister blandet seg inn i saken også. Hans holdning er at han tar det for gitt at Pedersen rydder opp etter seg. Ettersom Stoltenberg også har blandet seg inn nå kan man jo faktisk si at dette er ukas politiske blemme da. For å lese om statsministerens utsagn kan du sjekke her

Jurist Andreas Leisner mener også at dette er utrolig klønete av en topppolitiker. Og det må jeg vel egentlig si meg helt enig i, greit politikere er bare mennesker de også, men de burde sette seg inn i regler for å gjøre om en hytte til ett hus når de faktisk skal gjøre det selv. Resten av oss dødelige måtte satt seg inn i akkuratt det samme hvis vi skulle gjøre noe sånn.

Stay tuned! For å lese meg sjekk ut artikkelene jeg linket til over. Oppdatteringer kommer ettersom saken utvikler seg. Følg med i bloggen min, eller følg med med RSS.

Hei.

Nå har jeg kommet fram til vertsfamilien og har vært her en uke. Her trives jeg veldig bra og kommer godt overens med alle fem familiemedlemmene.

Her i Redding er det varmt. VELDIG varmt. Jeg vet ikke hvordan været er til dere i Norge, men her har det enkelte dager vært over 40 grader Celsius. I dag var det ganske kjølig egentlig, “bare” 33 grader. Varmen takler vi på flere vis. Først og fremst ved å være innendørs, men også ved å dra ut med båten til Whiskeytown Lake, en innsjø 30 minutter unna. Dette gjorde vi forrige helg og siden vertsfaren min, Jim, hadde fått ferdig underskrevet “Activity Waiver” fra mamma og pappa kunne jeg få prøve å stå på vannski. Jeg svarte selfølgelig ja til å prøve og det var veldig morsomt når man først hadde kommet opp fra vannet og opp til overflaten. Dette greide jeg da 1 av 10 ganger så det er ikke så lett som man kunne tro. Jim har sagt at vi kan prøve flere ganger så det vil nok bli enklere med litt erfaring.

Skolen startet på mandag og fagene jeg skal ha er kunst, kjemi, biologi, matte, gitar og Nord Californias geografi. Sistnevnte er et fag som jeg og Soren skal ta med Jim som lærer. Dette kan man vel egentlig kalle en unnskyldning for å få vist meg rundt . Grunnen til at vi kan gjøre dette er at jeg og Soren går på en såkalt “Home School” som gjør at vi har mindre tid på skolen, men mye mer lekser. Dette skoleopplegget tror jeg at kan være bra for meg siden det vil bli litt likt som det er på universitetene, slik at jeg kanskje i løpet av året kan tillegge meg gode studievaner.

Denne helga dro jeg, Soren og Jim til hytta deres. Der holder de på å bygge tak over en vanntank som vi måtte hjelpe til med. Jeg og Soren sov utenfor hytta under åpen himmel. Det var kjempefint, men det var litt kaldt. Jeg var også litt redd for bjørn siden de hadde hatt bjørn i hytta før. Man blir også litt skeptisk når Buster (hunden) begynner å bjeffe midt på natta og du ikke kan se noenting, men det er sikkert bare hjort eller noe. Og jeg skriver til dere nå så jeg er i levende live

I dag var jeg med Jim til “kirken” deres. De følger en filosofi der man mener at positive tanker fører til positive følger. De er også veldig fokusert på å være i nuet. Dagens seremoni var litt annerledes enn vanlig siden de hadde innleid en slags spirituell/filosofisk komiker og sanger. Han var veldig flink og hadde mange gode poenger samtidig som han var morsom.

Jeg beklager at jeg ikke har noen bilder til dere. Jeg har tenkt å kjøpe et digitalkamera etterhvert, men jeg slekter på pappa så jeg må undersøke “litt” først. Men dette får være nok for denne gang. Kommer nok til å skrive i nærmeste framtid hvis jeg får noe å skrive om. Forslag?

Ja, nå er sommerferien over for min del dette året! Jeg har vært utrolig treg til å oppdatere denne bloggen, men det er vel litt typisk for sommeren er det ikke – tempo settes ned, man får tid til å kose seg med de tingene man ikke rekker så mye av ellers, og fange perfekte øyeblikk og inntrykk man skal leve på resten av året.

Sommeren min har vært veldig fin, akkurat så avslappende og lang at jeg har rukket å bli litt rastløs på slutten.
Jeg har i løpet av sommeren vært på hytta,

 spilt orgel her

her

her

 og her,

vært på fisketur,

(hvor størrelsen på fangsten ikke var stort større enn agnsilda vi brukte…)

vært i Oslo,

vært på sykkeltur,

vært mange turer i Fredrikstad (=sommerbyen),

sittet på bussen og vært diverse steder.

Og sist, men ikke minst har jeg fått en utrolig vakker blomsterbukett:

Tusen takk <3

Jepp, det var årets sommerbildekavalkade! Nå er jeg veldig klar for å begynne på 2. studieår ved allmennlærerutdanninga i Halden i morgen. Skrives!:)

Jeg var bagbundet og sad ved et vindue i den ene ende af huset. Det var en hytte. Mørkt træ, brændeovnsopvarmet og med mørk møblering. Sort træ, farvede objekter rundt om i stuen.
Ved væggen til venstre for mig, cirka en syv-otte meter væk sad min lillebroder. Jeg havde en opfattelse af at vi var de eneste to der. Min moder kom og samtalede med Erik. Jeg tror jeg spurgte hende om noget, efter jeg havde tjekket mine lommer og fundet at min mobiltelefon lå deri.

Jeg fandt i løbet af to eller tre dage ud af at far var blevet taget til fange et andet sted også, af en af deres kontakter. En jeg også kendte, men ikke længere kan huske hvem var i drømmen. Jeg kan dog huske chokket over det.
Jeg kom til at tænke på hvad der mon foregik udenfor ligenu. Politiet, min far, gymnasiet og hvordan de ville reagerer. Jeg var jo den bortførte, gidseltagernes barn. Der gik flere dage hvor jeg mest af alt, bekymrede mig for min far. Jeg holder af ham for alt i verden.
Vi sad der en dag mere og langsomt prøvede jeg at koge en flugtplan op.
Først mente jeg at have hørt hvordan min fader var holdt gidsel tæt på huset, og hans tilfangetager virkede nok derfor som en vagtpost også. Det virkede dog ikke til at Erik og Lene var så nervøse for at lukke mig ud, og jeg fik derfor lov til at gå en tur. Med det samme jeg var ude af deres synsvidde løb jeg. Først af en sti der gik fra hovedindgangen, omkring huset, hvor jeg kun var dækket af den tynde hæk der løb hele vejen rundt om huset. Jeg vendte hovedet og kunne se min bror derinde. Han var bange og trist; Havde ikke sagt et ord under tilfangetagelsen og sad blot slukøret og kiggede ned i gulvet. Jeg drejede af ad en sti i direkte flugt fra huset og mundede ud på en lidt større vej. Jeg var ved at falde i rebene jeg var bundet med, men det lykkedes at genvinde balancen. Jeg fortsatte ligeud hvor jeg kunne se to mennesker stå midt i et kryds. Da jeg kom løbende forbi fik jeg øje på våbnet den ene mand holdt og min far som var den anden. Gidseltageren brugte min far som et skjold mod politiet som stod i en linie for enden af vejen. Jeg løb forbi så godt som jeg kunne uden at falde og drejede ind bag det sidste hus på venstre hånd, hvor politiet stod.

Der var fire til otte mand for enden af vejen, samt en ambulance og en lægebil gemt bag de huse jeg også var løbet i dækning bag. Det gik pludselig op for mig at det var Hannerup. Vejen ledte ud i en kæmpe græsmark, med fodboldmål og motortrafikvejen lige ved siden af. Et lille stykke op mod skoven var derfor blot blevet bebygget, ligeså som hytterne i skoven var noget nyt; For mit hoved ihvertfald.

Jeg blev taget imod af en politikvinde der skar rebene af mig. Jeg havde akkurat lige kunne løbe med det om benene, tiltrods for at jeg dog hele tiden havde følt det som om jeg var tæt på at falde på stykket mellem gidseltageren og politiet.
En del af fars bekendtskaber stod der også, men pressen virkede underligt nok dog ikke repræsenteret. Mange kom kort hen og sagde at det var flot og stærkt og godt jeg var kommet ud. Jeg kom til at tænke på det, den ubehageligt situation at sidde der, samt at min bror var i den situation nu, og far i en endnuværre. Jeg havde blot brug for et kram og en der fortalte at det nok skulle gå. Det fik jeg af Günther. En af fars arbejdskammerater der oftest er smilende og flink og glad til mode, når man møder ham. Jeg blev dog afbrudt efter at være blevet holdt om igennem cirka et minut vil jeg tro. En ambulancesygeplejeske ville tjekke mig, og imens fik jeg kaldt den kvindelige politibetjent over. Hun ville gerne fortælle om roden til hele dette optrin.

Hun begyndte at fortælle om et fængsel og straks fremkom historien i mit hovede som en film uden hendes ord, men blot bevægelser og lyde. Jeg så fængselsgangen med de tre celler.Det var ikke som i amerikanske film med tremmer for et lille betonrum. Der var selvfølgelig tremmer, men kun mellem cellerne og rundtom, så at man kunne se hinanden og snakke med hinanden. Under køjerne i den ene side af cellerne kunne man desuden skubbe ting igennem tremmerne, da der virkede til at mangle hveranden tremme, blot fra underkanten af sengen og nedefter, under sengen.
Pludselig kom en mand gående. Han gik imod en samling af tre celler der lå på en række. Han holdt et håndklæde, som han smed ind i den første celle. Det dampede og fangen, en kvinde, trak sig væk. Hun prøvede dog langsomt at gå frem og sparke det over under sengen, hvor kvinden i det næste værelse derfor kunne få fat på det gennem tremmerne. Det virkede i mine øjne til måske at være en slags gift der udviklede en gas man ikke burde indrømme, iogmed at fangen holdt sig for munden, men godt turde sparke til det, så det kom væk.
Kvinden i den anden celle greb derefter ind mellem tremmerne under den første celles seng, og tog det lille håndklæd op. Hun duftede til det, smilede og rev det over i to. Der virkede noget bekendt over hende, selvom jeg ikke helt kunne definere hvad der skabte dette bekendtskab i mit hoved. Hun rev straks det dampende klæde i to og lagde den ene del i frugtskålen, mens hun gik ned bagerst i cellen hvor en mur gik ud hvorbag hun gik ind bag og skjulte sig. Frugterne var tæt på og udfyldte hele synsfelte, og pludselig begyndte de at bevæge sig, nærmeste boble, mens de kravlede rundt om hinanden i den flade skål, og der fremkom pludselig flere forskellige geometriske figurer, efterfulgt at hinanden. Da blev jeg vækket fra min tilfangetager.

Ja, så var sommeren ferdig. Tilbake til hverdagen. Tilbake til å stå opp klokka 06, hoppe i dusjen og så i klærne. Vekke to stykk trøtte, men svært så gode gutter. Ironisk nok har vi i de siste ukene hatt to stykk barn som har vært våken klokka 06. Idag var begge svimeslått klokka kvart på sju. Merkelige greier.

Men uansett: På en måte er det godt å få tilbake hverdagen også.

Ukens planer:

• Rydde i klesskapet mitt som kapitulerte under klesmengdene i sommer
• Sy gardiner til hytta
• Gå fra rot i systemet til sånn nogenlunde system i rotet.

Hva jeg er mest fornøyd med:

• Joggeturene mine. Ikke så mange turer enn så lenge, men jeg har jogget. Opptil flere ganger. OG – best av alt – så synes jeg det er ganske gøy.

Ha en strålende august!

Da var sommerferien for den gang over og vi kan fortsette å publisere nyheter om våre flytebrygger. Vi fikk nylig inn dete bildet fra vår leverandør som viser en installasjon for vannscootere ved en resort i USA. Nå er det jo ikke alle steder hvor det er lov å kjøre vannscooter pr. idag, men vi håper ihvertfall at dette kan være en interessant versjon av våre flytebrygger for de som kan bruke vannscooter.

Flytebrygger for vannscootere

Vi legger for tiden og siste hånd på robaater.no og håper å ha denne klar iløpet av neste uke.

Jeg er for tiden så heldig at jeg får passe

verdens søteste hund. Det er Gyri som eier henne.

for ferierende foreldre, kjærester, ungdommer og unge voksne.. alle sammen sammen hele tiden..

til neste år ønsker jeg meg en hytte helt alene!