Det første norske 1. maimerke ble laget så tidlig som i 1892. Svensk arbeiderbevegelse hentet faktisk ideen fra Norge og ga ut sitt første 1. maimerke to år etter, i 1894. På bannere og på 1. maimerker var det en formulering som stadig gikk igjen:
8 timers arbeid – 8 timers fritid – 8 timers hvile.

Bildet på 1. maimerket fra 1917 forestiller Olav den hellige og hans menn som knuser gudebildet – det bestående samfunn – her symbolisert av tronen, sverdet og pengesekken. Med tanke på begivenhetene seinere dette året, kan en si at tegneren har vært forutseende i sitt valg av motiv.

På 1. maimerkene fra 1926 til 1931, går det røde flagg, klassekampens symbol igjen fra år til år.

Parolen på 1. maimerket i 1950 var “Fred og framsteg”. Ved inngangen til 50-åra var Norge langt på vei gjenreist. Nå kunne en ta fatt på veien inn i velstandssamfunnet. Like viktig var det å sikre den fortsatte freden.

Parolen “Fred og arbeid” var felles for nordisk arbeiderbevegelse og ble brukt ved 1. maifeiringen både i 1982 og 1983.

80-åra ser ut til å ha vært “rosens tiår” i Arbeiderpartiets agitasjon. Den røde rose er et gammelt sosialdemokratisk symbol. I 1. maidemonstrasjonene rundt århundreskiftet var det vanlig å bære et rødt rosemerke på jakkeslaget. Rosesymbolet er nå kommet til heder og verdighet igjen, vi finner det overalt – på plakater, merker og publikasjoner. (http://www.1mai.no/)