Av sin søteste storeukhti Murmel. Dere kan lese om den her.

Jeg synes det var litt vanskelig å velge mellom bloggerne jeg har, siden jeg har så få, og da blir det bare noen få som ikke får premie. Så derfor har jeg bestemt meg for å nominere bare Murmel.

Først skal jeg fortelle hvordan jeg ble kjent med Murmel. Det var på Nettby i en av de endeløse diskusjonene. Jeg var på den kristne siden, men holdt på å tape, så snille Murmel sendte argumenter til meg for å redde min ære. Sånn ble vi venner. Etter det lærte jeg veldig mye om Islam, ikke så mye i form av Islamsk lære, men mer måten hun praktiserte på. Jeg har aldri hørt Murmel baksnakke, aldri hørt henne lyve, være arrogant eller usakelig. I hver eneste diskusjon svarte hun med en mild tone, selv om folk var ganske håpløse, for å si det mildt. Det gjorde at jeg fikk et annet bilde på Islam enn det man får servert gjennom media.

Så over til bloggen til Murmel. På samme måte som hun viste meg hva god oppførsel ville si, så viser hun gjennom bloggen mange av de egenskapene som settes veldig høyt i Islam. Hun skriver alltid på en ydmyk måte, lytter til folk, er tålmodig og har mye omtanke, og på en måte som gjør det lett for folk å identifisere seg med henne, og å se ting med hennes øyne. Ganske mange ganger har man lyst til å klemme henne, både fordi man er glad i henne, og fordi man er så glad for det hun skriver.

Ok, så over til 10 ting dere ikke visste om meg:

1. Jeg har aldri hatt hull i tennene

2. Jeg leste fortest i klassen (men det var egentlig bare fordi jeg lærte meg en teknikk når det gjaldt lesetesten).

3. Jeg er allergisk mot svarte klær og sminke (altså fargestoffet).

4. Da jeg var yngre kunne jeg Ringens brorskap-filmen utenat.

5. Jeg var en legende på ungdomsskolen etter at jeg krasjet i et hus på slalomski.

6. Jeg har vært skuespiller på Nationalteateret (som barn).

7. Som baby sov jeg hele natten gjennom, og fremdeles kan jeg fint sove 12-13 timer i strekk.

8. Jeg har jobbet i kafeen på Blitz.

9. Jeg har metallplater i ansiktet.

10. Jeg er håpløst sjenert.

Men bloggen var ikke død

I mitt forrige innlegg skrev jeg såvidt om hvordan Twitter var et alternativ til vanlige blogger, og med den nylige terroraksjonen i Mumbai i India har Twitter vist seg å være en svært effektiv formidler av informasjon.

Dagbladets kommentator Jan Omdahl skreiv i et innlegg i går at “Delingskulturen og det brukerskapte innholdet bidrar langt på vei til å underminere det gamle informasjonshierarkiet. I dag har du som nettbruker tilgang til nøyaktig den samme informasjonen som oss i media – og du har den lenge før vi rekker å videreformidle og bearbeide den.”

Omdahl har etter mitt syn helt rett i sin analyse av situasjonen, og spørsmålet er hvordan spesielt nettaviser, som er den nyeste medlemmet i “det gamle informasjonshierarkiet” vil være i stand til å være den beste leverandøren av oppdaterte nyheter fra rundt i verden. Kanskje er VG Netts løsning et skritt på veien, hvor journalister som er tilstede liveblogger situasjonen, på samme måte som når man følger fotballkamper live.

Uansett hvordan trenden blir, er det en ting som er sikkert: Gir du alle verdens nettbrukere verktøy til å publisere informasjon, vil du nok helt sikkert også få mye mer innhold, bedre innhold og mer oppdatert innhold når noe stort skjer.

Men bloggen var ikke død

I mitt forrige innlegg skrev jeg såvidt om hvordan Twitter var et alternativ til vanlige blogger, og med den nylige terroraksjonen i Mumbai i India har Twitter vist seg å være en svært effektiv formidler av informasjon.

Dagbladets kommentator Jan Omdahl skreiv i et innlegg i går (http://www.dagbladet.no/2008/11/27/kultur/tv_og_medier/mumbai/terror/india/3850331/) at “Delingskulturen og det brukerskapte innholdet bidrar langt på vei til å underminere det gamle informasjonshierarkiet. I dag har du som nettbruker tilgang til nøyaktig den samme informasjonen som oss i media – og du har den lenge før vi rekker å videreformidle og bearbeide den.”

Omdahl har etter mitt syn helt rett i sin analyse av situasjonen, og spørsmålet er hvordan spesielt nettaviser, som er den nyeste medlemmet i “det gamle informasjonshierarkiet” vil være i stand til å være den beste leverandøren av oppdaterte nyheter fra rundt i verden. Kanskje er VG Netts løsning et skritt på veien, hvor journalister som er tilstede liveblogger situasjonen, på samme måte som når man følger fotballkamper live.

Uansett hvordan trenden blir, er det en ting som er sikkert: Gir du alle verdens nettbrukere verktøy til å publisere informasjon, vil du nok helt sikkert også få mye mer innhold, bedre innhold og mer oppdatert innhold når noe stort skjer.

Vidar tipset oss om en treningsapllikasjon til Iphone, som han nå har testet i 6mnd og er veldig fornøyd med. Han sier den er genial for de som trener styrke og kondisjon.

Apllikasjonen heter GymGoal. Ta en titt, test den ut og fortell oss hva du synes!

–
Hilsen,

TreningsGlede
www.treningsglede.com

————————————————————
Husk at det er ikke hvor ofte du trener det kommer an på, det er hva du gjør når du først trener!

«Det er vanskelig å spå – især om fremtiden.»  Det var ikke den danske forfatteren Storm P. som sa det, som vi alle tror – opphavsmannen er ukjent. Men sant kan uttrykket være likevel.

20. august 1996 skrev en herre ved navn Leif Osvold et debattinnlegg i Dagens Næringsliv. Der hevdet han at internett kom til å bli en flopp, “en motegreie som kommer til å dø ut om et par år”. Han trakk frem tre begrunnelser for sin påstand:

1. Ingen av aktørene på nettet vil tjene penger.

2. Privat bruk av nettet vil være marginalt.

3. Mengden av informasjon på nettetvil bli så enorm at det vil skape frustrerende store søkeproblemer.

 - I dag er det kun én prosent av befolkningen som bruker Internett hjemme, og særlig flere tror jeg ikke det vil bli, skrev han i 1996.

Leif Osvold ble herostratisk berømt for uttalelsene sine fra 1996, som med ujevne mellomrom trekkes opp og frem. I 1998 gjentok han at uttalelsene fra 1996 var riktige. I 2005 ga han som sin eneste uttalelse til Dagens Næringsliv:  – Jeg tok grundig feil den gangen.

Jeg tror det var Bill Gates som engang sa: Man skal ikke overvurdere de kortsiktige virkningene av internett, men man skal heller ikke undervurdere de langsiktige.

Hva tror du?  Jo, det er lett å le av fremtidsuttalelsene fra herr Osvold fra 1996, men prøv selv: Spå 13 år frem i tid. Hvor går internett?

Debattinnlegg i Dagens Næringsliv i 1996 (faksimile)

…og verdens internettgründere jubler! Selvmordet til Murdoch stenger jo ikke internett på noen måte, slik Dagbladet skriver – og det gjør ei heller at Dagbladet nå tar penger for at folk skal kunne kommentere artiklene deres. Vi jubler for dette, fordi det åpner for konkurranse – i alle fall så lenge internett i praksis er fritt.

Denne mannen vil lukke det åpne internettet, skriver Dagbladet – som selv tar betalt for at folk skal kunne kommentere i avisen. Gidder jeg å betale for å ytre min mening, kanskje? Ser det slik ut? Gjør jeg det nå? Selvfølgelig ikke. Jeg bruker en alternativ kanal for å ytre min mening, og som konsekvens har jeg nesten sluttet å lese Dagbladet.no da det ikke er så interessant lenger uten å kunne kommentere direkte. Åpenbart leser jeg fortsatt Dagbladet, men jeg er jo veldig takknemlig for at Dagbladet nå har utvidet min horisont. Det er jo tross alt så mye annet bra der ute, dermed trenger jeg ikke bruke tiden på gamle utdøende reptiler.

Det same gjelder selvsagt Rupert Murdoch. Han ønsker å gjøre alle hans nettpublikasjoner til betalte tjenester, ikke ulikt Dagbladets sjakktrekk med å gjøre kommentering til en betalt tjeneste. (Faen, det er jo jeg som gjør dem en tjeneste når jeg kommenterer dritten deres!) I tillegg ønsker han å gjøre tjenestene usynlig fra Google…

Så, hva skjer da, egentlig. Åpenbart kommer Murdoch fortsatt til å tjene penger. Det er nok av folk som fortsatt er interessert i å bruke penger på hans tjenester, akkurat som det fortsatt finnes nok av folk som lar seg lure til å betale for å kommentere på Dagbaldet.

Alle vi andre, vi finner alternativer, vi. Sannsynligvis kommer det kjapt tjenester på banen som tar over tomrommet fra Murdoch og andre nyhetsleverandører. Dette skaper bare muligheter for folk som har lyst å komme på banen – kanskje folk som DEG!

Verden er herlig, dere!

VG melder i dag at Twitter-bølgen flater ut, og oppsummerer situasjonen slik:

Etter å ha slått sammen trendene fra tre ulike målefirma, er trenden klar: Twitter har flatet ut i veksten og vanlig blogging tiltar i popularitet.

Twitter er tidenes parentes. I Norge består twitterbrukerne i stor grad av 3 grupper: (1) Journalister, (2) Politikere og (3) IT-nerder. Gruppe (1) og (2) holder hverandre aktive, mens (3) skriver om (1) og (2). I tillegg har enkelte departementer, UiO og andre institusjoner funnet ut at reklame spres effektivt på Twitter. For alle andre enn denne lille gjengen er Twitter uinteressant.

Årsaken er nok at det blir for lite personlig, mens Facebook på sin side er altomfattende. Facebook handler om å følge med våre utstilte privatliv fra dag til dag, med funksjoner som gjør at du kan gå i detaljene hvis du vil det; og alle detaljene er der: Personlig informasjon, aktuelle kommentarer, fotoalbum, live chat og ikke mint ‘events’. Det er ikke mange fester jeg reiser på i løpet av et år, som ikke har vært en ‘event’ på facebook. Dessuten har alle det, mens Twitter kun brukes av en liten gruppe som er lite utadvendt i sin bruk.

Resten henger rett og slett på Fjesboka (de trenger jo ikke noe mer), som i likhet med Myspace og alle andre alternativer handler om selvprofilering. For akkurat som penger gjør velstand kvantitatibelt, har sosiale nettverk skapt et millimetermål for popularitet. Nettopp denne kjernen gjør at forbildene våre og alfaene i vennekretsene aldri kommer til å gi dette opp; de kommer kun til å endre plattform. Når Facebook en dag er over, så går de videre. Til Twitter, eller kanskje til Flutter…

For å finne ut hva det neste store blir, må man følge med på poden – eller du kan følge med på pornoen, siden det kan argumenteres for at pornoindustrien driver teknologien fremover. Framtida ligger i nakne jenter, folkens!

Det gjelder også deg, Elin Ørjaseter: Legg nå bort twitter-kontoen din, og sats på framtida.

Internett en flopp! (lånt fra atlenes.com)

Overskriften er selvsagt ikke bokstavelig ment, men det er kun en løs tanke om noe som kunne vært en fremtidig utvikling. VG skriver at Microsoft er i ferd med å inngå en avtale som kan føre til at flere større aviser forsvinner fra Google: “Avtalen innebærer at Rupert Murdochs News Corporation vil forby Google tilgang til innhold, mot betaling fra Microsoft. News Corporations mange aviser, som Wall Street Journal, The Sun og mange andre kan dermed forsvinne fra Google. Til gjengjeld dukker de opp i Microsofts søkemotor Bing. Murdoch har uttrykt ønske om å fjerne sine aviser for offentlig lesning og gjemme de bak en betalingsløsning. Dermed kan det bli slutt på fri tilgang til aviser i gruppen, også gjennom søkemotorene. I dag er nettstedene åpne for indeksering fra Google. Det betyr at Google har lov til å automatisk besøke nettstedene til News Corporation og arkivere søkeord basert på hva som står i artiklene der. I utgangspunktet kan News Corporation utestenge Google fra å besøke sidene ved å legge til et par linjer tekst i en fil på sine servere. Det vil samtidig hindre at Googles brukere får søkt opp stikkord hos Rupert Murdochs nettsteder.”

Jeg er av den oppfatning av at om denne avtalen går igjennom, vil det i verste fall føre til at andre store leverandører av innhold følger etter. Vi vil da kunne se en ytterligere kommersialisering av internett. Denne privatiseringen av innhold, og det at kun betalingsdyktige skal kunne ha tilgang til informasjonen, er imot selve grunnen til at internett økte i popularitet: deling av forskningsresultater og tanken om internett som en kanal for fri informasjonsflyt. Allikevel vil jeg legge til at det nok ikke er noen grunn til å bekymre seg sånn med de første.

—————————————————-

For informasjonens skyld har jeg klippet og limt inn litt om internetts historie. For utdypende informasjon, se kilder.

Hva er internett? (museumsnett.no):
Det som populært blir kalt “internett” er en kobling av mange individuelle datanettverk til ett logisk nettverk. Alle deler samme adresseringssystem. Nettverkene kan være universitetsnettverk, bedriftsnettverk, private, regionale eller nasjonale nettverk. Det globale “nettverkenes nettverk” kobler sammen alle disse lokale nettverkene. Internettbrukerne kan sende e- post til hverandre, delta i diskusjonsgrupper, eller lese hverandres “hjemmesider”. Hjemmesidene kan inneholde alt fra to ord på en side til hele aviser, bilder, film, lyd, kataloger, salgsvarer og andre tjenester. Internett ble åpnet for kommersiell bruk i 1991. Et felles “adresseringssystem” (TCP/IP – systemet), og et felles “språk” (HTML) gjorde det mulig. Hver enkelt bruker kan ved hjelp av HTML-språket lage en grafisk side (“Web site” eller “hjemmeside”), som deretter ved hjelp av TCP/IP-systemet går inn som en del av et stort virtuelt hypertekst nettverk. Hypertekstnettverket fikk navnet World Wide Web (WWW). Internett fikk uformelt navnet “the Web” eller “nettet”. Et stort antall brukere fikk lettere tilgang. Begrepet “Internett” blir i dag mest brukt om den fysiske strukturen i nettet (servere, klientmaskiner og telefonlinjer), mens “Web” brukes om informasjonen som ligger ute i form av hjemmesider.

Et kommersielt Internett (merete.com)
NSFNET og andre regionale tilbydere i USA hadde alle relativt strenge regler mht. hva slags trafikk det var lov å sende over linjene. I utgangspunktet var det kun snakk om ikke-kommersiell trafikk. Behovet for kommersielle tilbydere ble etter hvert påtrengende, og det ble derfor åpnet for kommersielle å knytte seg til internett. I dag har snart kommersiell sektor tatt igjen FoU sektoren i internett, og veksten er formidabel og interessen voldsom verden over! Organisasjonen CIX (Commercial Internet Exchange) knytter sammen de fleste av disse tilbyderne verden over.

Det kommersielle norske internettets historie, i korte trekk, ved to av de viktigste aktørene (digi.no):
* 12.12.1991 – Oslonett AS ble stiftet som et selskap som skulle satse på å selge internett-aksess til privatabonnenter
* -> 1995 samarbeidet Oslonett tett med daværende Telepost Communication AS, nå Telenor Online AS, og da TPC satset på internett var det Oslonett som leverte dette.
* Tidlig i 1995 lanserte Telepost Communication Scandinavia Online, Norges første kommersielle web-baserte tjeneste. Samarbeidet med Oslonett ble langsomt forverret inntil TPC lanserte sin egen aksess-tjeneste.
* 1. september 1995 ble Oslonett kjøpt 100% av Schibsted AS, og frontene tilspisset seg i markedet.
* 8. november 1996 ble det kjent at Schibsted Nett splitter sine aktiviteter i to. Aksessdelen overtas av Telenor Online, mens innholdssatsningen flyttes over i et felleseiet aksjeselskap under navnet Scandinavia Online.

Kilder:
http://www.digi.no/61630/vendepunkt-i-norsk-internett-historie
http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/stroem_lys/inthist.htm
http://www.merete.com/cool/historie2.htm
Alle kilder sitert 24.11.2009

Bildet i artikkelen lånt fra nettsidene til Atle Nes, som har sakset det fra Dagens Næringsliv.
http://www.atlenes.com/mt/archives/nyheter_2005/

En høst objektiv review av nettlesere. Har ikke satt opp alt av lenker osv enda. Denne kommer til å ha løpende oppdateringer.

Versjon: Beta 0.2 

Firefox (Mozilla)
Imot: Stort antall unødvendige utvidelser. Treg oppstart med mye extras.
For: Strålende ytelse og stabilitet. Fullskjermvisning med faner.

Sliter med mye unødvendig tredjepartsprogramvare som installerer seg selv. Alle tenkelige programmer installerer egne toolbars og tillegg, og det hele ender med en ubrukelig nettleser. Det som engang gjorde Firefox genialt, har nå tatt litt sjarmen fra den.

Lenker

Oi.

Har ikke fått sett skikkelig på det ennå, men det ser veldig spennende ut ved første øyekast.

Klikk på bildet for å se hva jeg mener.

Har du husket å stemme på åretsildsjel?  Gå inn på NRK sine sider og send inn ditt forslag.

–
Hilsen,

TreningsGlede
www.treningsglede.com

————————————————————
Husk at det er ikke hvor ofte du trener det kommer an på, det er hva du gjør når du først trener!

Kul video om all shaiten med bluss etc

Av trosvik

så bør du kanskje vurdere seriøst- å begynne å lese DOOCE.COM

Lolkatter er uten korrekt grammatikk. Hvis du ser på for mange lolkatter mister du grepet om grammatikken din og mislykkes på alle engelskprøver fordi du tror du skal bruke “has” overalt når du egentlig skal bruke “have”. Det er en av de mange grusomme farene ved Internett. Mitt råd er å gå inn til icanhascheezburger.com og se på noen av lolkattene slik at du får deg en god latter, men begrens deg slik at du ikke ødelegger den engelske grammatikken din for evig og alltid.

Avstemminga jeg starta for en stund sida er nå klar for å opplyse om resultatene: I følge leserne av denne bloggen er svaret på “?” helt klart “På mandag”. Det er veldig greit å vite, men det betyr ikke en dritt.

Og i tilfelle dere trodde matematikk var kjedelig og teit, har jeg et bilde som vil lede dere på den rette sti:

Matematikk er vakkert

Nuvel, ha ei riktig god natt.

Forfatteren Tor Åge Bringsværd fyller 70 år omtrent på denne tiden, og jeg kommer til å tenke på hans novelle om mannen som samlet på 1. september 1972.

Novellen handler  om en mann som forsøkte å forstå en dato, og rent praktisk dreide det seg om å samle alt tilgjengelig materiale om akkurat 1. september 1972.  Oppgaven var vanskelig, og papirmengden vokste bokstavelig talt mannen over hodet.

Novellen gjorde inntrykk på meg den gang, men hvordan ville det ha vært i dag? Jobben ville ha vært uoverkommelig, aldeles umulig, dersom vi for eksempel skulle ha samlet all tilgjengelig informasjon om 18. november 2009. Det er naturligvis den digitale revolusjonen som utgjør forskjellen. Et amerikansk analyseselskap kåret informasjonsoverflod til årets problem i 2008, og mengden av tilgjengelig informasjon har senere bare vokst.

Ifølge Teknisk Ukeblad skal verden neste år produsere 1000 milliarder gigabytes med digital informasjon. Det tilsvarer én zettabyte, lærer jeg, eller sagt på en annen måte: 72 stabler av den seneste Harry Potter-boka fra jorda til sola.

Dugnadsprosjektet Wikipedia har nå vokst til 14 millioner artikler, og la oss si at du har lyst til å lese alle. Hvor lang tid tar det? Dersom du leser 100 artikler i døgnet (for eksempel ved å lese fem artikler i timen i 20 timer, og så sove i fire timer), vil det ta 140.000 dager. Det tilsvarer 383 år.

Og verre er at innimellom må du få unna eposten på jobb og privat, du må skufle unna henvendelser om støtteaksjoner på Facebook, du må lese etpar aviser hver dag osvosv.

Finnes det håp her?  Jo, det finnes en betinget trøst.

Trøsten er at vi ikke lenger skal si at mengden av informasjon er en statisk mengde bøker i en bokhylle, men en stri Amazonas av en elv som renner forbi oss. Det meste får bare renne, noen ganske få ting griper vi fatt i.

Betingelsen er at vi må være i stand til å skille mellom det som er verdiløst og verdifullt, og det krever noe så håpløst gammeldags som kunnskap, som er noe ganske annet enn løsrevet informasjon.

Det er i alle fall liten grunn til å tro at det går an å kontakte sekretariatet for internett og si at det var gøy så lenge det varte, men nå slår vi det av…….skjønt noen prøver å innbille oss det også: The end

Det er klart dere ønsker å se bilder fra skolehverdagen min!

Med andre ord: Klassen vår består av nerder som spiser kjeks og taper spillet. Den er altså mye kulere en klassen din.

Bruker noen minutter inne i mellom slagene til å lære meg Google SketchUp. Se her for en smakeprøve på programmet (som forøvrig er GRATIS!)

Først ut er badet- som skal pusses opp på vårparten 2010.

Elin Ørjasæter: Legg vekk twitterkontoen din, there’s a new kid in town.

Det er alltid fint å oppdage når folk har forstått noe. Noen ganger er folk på villspor, og en sjelden gang inkluderer dette Jon Bing. Heller ikke i Morgenbladet kan man alltid stole på at forståelse for emnet har inntruffet. Ingeborg Volan er således ett kjærkomment unntak, når hun skriver sin kronikk om at Mobilen definerer 00-tallet.

Mange medievitere, en del “medievitere” og ikke minst mengder av generelle samfunns- og rikssynsere snakker ellers om de sosiale mediene, og hvordan dette har endret oss. Dette skriver også Volan om, og kårer 2007 til året der massene virkelig kom på nett. Det hun her skriver er greit og sant – riktig oppsummert og dosert. Twitter blir ignorert – noe det også fortjener. Twitter er en tragisk parentes i denne utviklingen.

Det som er spennende, og for min del nye tanker, er snakket om mobiltelefoner. Som her:

Tenk på det: Når laget du en presis avtale sist? (…)  ved hverdagslige venneavtaler, når visste du sist to dager i forveien når og hvor dere skulle møtes? 00-tallet er tiåret da det ble akseptabelt å komme for sent. For hva gjør det vel om vennene dine sitter og venter, så lenge du bare sier fra?

Jeg trenger vel neppe reklamere mer: Les kronikken selv.

Jeg bruker alt for mye tid på nettet, det har jeg aldri prøvd å skjule. Men hva i all verden gjør jeg når jeg har brukt opp internett? Selvfølgelig kunne jeg fulgt disse rådene, men jeg lager meg heller mer å gjøre jeg. Jeg har satt i gang med et lite prosjekt, så får vi se om jeg noen gang blir ferdig da. Jeg skal i alle fall legge det ut her når det er presentabelt:)

Hva bruker du mest tid på når du er på nett?