Sola varmet han i nakken mens han syklet bortover den smale vegen som førte nedover mot byen langt der nede. Han var sliten etter en lang tur, men fornøyd og så frem til et godt langt varmt bad på hotellet for å mykne opp musklene.

Han hadde bestemt seg for å ta denne ferien etter kreften. Det var en krevende tid med stråling men etter at han var blitt frisk, så hadde han tatt ut fire ukers ferie og lagt ut på denne ferien med håp om å glemme alt det vonde. Etter tre dager på ferie, så var inntrykkene så mange at minnet om sykdommen var nesten helt glemt.

Akkurat i det han kom rundt en sving fikk han øye på de. En gruppe unge menn kledt i litt fillete klær med merker på armene som bar bud om narkotika og sprøyter. Han tenkte først på å sykle forbi de, i håp om at de ikke ville bry seg om han. Men de hadde stilt seg opp slik at de stengte hele vegen, så han hadde ikke noe valg. Han måtte stoppe. Selv om han håpet at de bare ville spørre han om vegen, klokka eller noe annet trivielt, så fortalte blikket i øynene deres at han var i stor fare.

Alt skjedde nå så fort at han senere ikke husket detaljene. Etter at han hadde stoppet, så hadde de omringet han og krevd å få penger og telefon. Når han ikke med en gang hadde svart, så hadde den ene av de unge mennene slått han over venstre skulder med et langt rør av stål. Smerten var ubeskrivelig og han falt til bakken med det samme med sykkelen over seg. Når han falt, så var det som et kollektivt signal til gruppen av de unge mennene. De gikk løs på han med stålrør, slag og spark mens de ransaket lommene hans for penger og mobil telefon. Han registrerte så vidt at de også tok sykkelen hans og hev den utfor stupet før han besvimte pg.a smertene.

Ikke så langt bak han, så kom en biskop syklende. Biskopen var også på ferie og hadde kurs mot samme landsby. Når han kom rundt hjørnet og fikk se syklisten ligge nede på marka i en dam av sitt eget blod, så stoppet han opp og tenkte seg om. Men etter å ha resonert seg frem til at han som en god kristen i guds tjeneste ikke hadde tid til å stoppe, fordi han følte at den hellige ånd ville at han ikke skulle stoppe og bli plaget med å hjelpe denne mannen, så valgte han å fortsette.

Ca.10 minutter senere kommer pastoren i den lokale pinse menigheten syklende. Han var på tur hjem etter å ha vært på evangelisk reise og holdt evangeliske møter. Det hadde vært en stor suksess, mange var blitt frelst og mange var blitt tillagt både hans menighet og menighetene i de bygdene han hadde besøkt. Når han fikk se syklisten ligge på marka i sitt eget blod, så stoppet han og lukket øynene for å kjenne etter hva den hellige ånd sa til han. Han opplevde ikke at den hellige ånd ville at han skulle stoppe å hjelpe, så han fortsatte å sykle hjemover mens han gledet seg over hvor mange som var blitt frelst. I tillegg så la han merke til at syklisten som lå nede på marka i sitt eget blod, var både palestiner og homofil. Så det bekreftet for han at han hadde hørt rett fra den hellige ånd, der lå det en synder som han ikke skulle hjelpe.

Ca.5 minutter senere kommer det syklende en ung mann. Han så på seg selv som en kristen, men han fant seg ikke til rette i noen av de lokale kirkesamfunnene. Han var blitt en kristen da han bestemte seg for å følge Jesus i en alder av 15 år. Det var for 5 år siden, og i den tiden hadde han både fått tungetale og rukket å lese hele bibelen. Men han opplevde ikke at de lokale kirkesamfunnene egentlig var noe for han, de var mest opptatt av å krangle seg imellom om detaljer fremfor å virkelig ta seg av de nye medlemmene som kom til og fremfor å samarbeide. Jesus hadde jo trossalt bedt om at de skulle være ett iflg.Johannes ev.

Når han fikk se syklisten som lå nede i sitt eget blod, så stoppet han og la han over skuldrene sine før han bar han ned til det lokale sykehuset. Han satt på sykehuset til den fremmede mannen var ferdig operert og gledet seg over å få høre at det ville gå bra med han. Legen som opererte han var selv pinsevenn, og han kunne ikke dy seg men måtte spørre den unge kristne mannen om hvorfor han hadde stoppet og hjulpet syklisten. Trossalt så var jo syklisten både palestiner og homofil ( han hadde regnbue flagget på skjorta si med teksten ” gay pride ” ).

Den unge kristne mannen fortalte legen at han så det som sin plikt å hjelpe, selv om han var både homofil og palestiner. For kristne er ikke kalt til å hjelpe bare de som de er enige med, de er kalt til å hjelpe alle mennesker.

Denne lille historien er en fri omskrivelse av lignelsen om den barmhjertige samaritan i Lukas 10:30-37.

Poenget med denne lignelsen er å fortelle oss at vi kristne, er kallt til å hjelpe alle mennesker uavhengig av etnisk opphav og legning. Det å hjelpe et fremmed menneske, er ikke det samme som å si at vi er enige i deres livsstil eller politiske meninger. Men kjærligheten til vår neste skal altid komme først når vi ser vår neste i nød. Vi finner dette bekreftet igjen i Jakobs brev som understreker veldig sterkt at den kristne skal kjennetegnes på at han hjelper i kjærlighet, alle som trenger det alltid.

Mitt spørsmål til deg som leser dette, er om du identifiserer deg mest med legen, biskopen, pastoren i pinse menigheten eller med den unge mannen som hjalp ? Om du identifiserer deg mest med de 3 førstnevnte, så har du som kristen et problem iflg.Jakobs brev. Men Jesu nåde, Jesu tilgivelse gjelder også for deg iflg.1.Johannes brev. Så om du vil omvende deg fra ditt harde hjerte og få igjen en levende frelsende tro, så er tilbudet der om du vil ta imot det.

Hvordan er det mulig at kristne kan på Søndag prise Gud med sin munn, og på Mandag forbanne sin neste fordi han ikke er en nordmann ?

Hvordan er det mulig at kristne kan på Søndag prise Gud med sin munn, og på Mandag forbanne sin neste fordi han er narkoman og ikke har jobb ?

Hvordan er det mulig at kristne kan på Søndag prise Gud med sin munn, og på Mandag snu seg bort ifra sin neste som er i nød ?

Hvordan er det mulig at kristne kan på Søndag prise Gud med sin munn, og på kirkekaffen baktale og spre rykter om sin neste ?

Desverre, så er dette fullt mulig. Kristen Norge har veldig mange kristne som uten problemer baktaler, sprer rykter, forbanner sin neste eller snur seg bort ifra de som er i nød. Vi ser daglig kristne som har en omtale av sin neste som ville klassifisert de til en minister post i Adolf Hitler sin regjering, vi ser daglig kristne som uten problemer baktaler og sprer rykter som ville klassifisert de til en etteretnings stilling i Adolf Hitler sin SS organisasjon og vi ser daglig kristne som snur seg bort ifra sin neste som er i nød som ville klassifisert de til å bli ansatt som SS soldat.

Jeg håper for din del at du ikke er en av disse kristne. For din del, så håper jeg du ikke snur deg bort ifra din neste som er i nød, for din del så håper jeg du ikke forbanner din neste, for din del så håper jeg at du ikke sprer rykter og baktaler, for din del så håper jeg du behandler en med en fremmed hudfarge på lik linje med en med hvit hudfarge. For om du alikavel viser seg å være en del av de kristne som baktaler, forbanner osv. Så er ikke du egentlig en kristen, men du er iferd med å gå fortapt. ( jakob 2 )

Du var kanskje en gang en brennende kristen som reagerte sterkt på rasisme og sosial urettferdighet. Men så skjedde det noe, noen såret deg så dypt at du ikke klarte å tilgi, du ble bitter og derfor er du idag en frafallen kristen uten å selv vite det. Jeg forstår hvorfor du ble en frafallen, jeg forstår at noen såret deg så dypt at du i dag uten problemer forbanner, sprer rykter, hater og snur deg bort fra de som er i nød selv om du også priser Gud og sier du er kristen. Jeg forstår det, men det forandrer ikke på det faktum at du er frafallen. Det forandrer ikke på det faktum at du må tilgi de som såret deg, du må tilgi de før du blir så hard og ukjærlig at du er fortapt. For selv om du nå er en frafallen, så er nåden der fremdeles. Jesus venter på at du skal omvende deg, tilgi og søke selv og bli tilgitt så Han kan myke opp ditt harde hjerte og frelse deg på nytt. For vi kommer ikke utenom, at om Jesus er Herre i ditt liv, så kan ikke du gå rundt og forbanne, hate, baktale, spre rykter og nekte å møte menneskers nød. Men først…først av alt..så må du tilgi.

” Ja men jeg klarer ikke å tilgi. Du forstår ikke hva som skjedde med meg. Det var så forferdelig at det var utilgivelig ” Sier du kanskje nå. Du har helt rett, jeg kan ikke forstå hva som skjedde med deg. Det var forferdelig det som skjedde med deg. Men….det du gjorde mot Gud før du ble frelst første gang..var også forferdelig. Det var også utilgivelig for Gud. Det var forferdelig for Gud å se på når du for første gang løy, når du for første gang hatet, stjal, begjærte, hatet dine foreldre, dyrket avguder. Det var forferdelig for den Gud som har skapt deg å se at sitt skaperverk kunne gjøre noe så fælt og utilgivelig. Men hva skjedde ?…Gud tilgav deg alikavel. Og når du er tilgitt så mye som egentlig var utilgivelig av Gud, burde ikke du da også tilgi de som gjorde det utilgivelige mot deg ? ” Forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere”.

Husk på hva vi ber om i Fadervår, vi ber Gud om at Han skal tilgi oss på samme måte som vi tilgir de som har forbrutt seg mot oss. Og da kan ikke vi kreve å få Guds tilgivelse, vi kan ikke forvente Guds nåde når vi selv ikke vil tilgi. Så du må tilgi.

” Det er for vanskelig ! ” Sier du kanskje. Ja jeg skjønner det. Men Gud skjønner det enda bedre enn meg. Det var vanskelig for Gud og tilgi deg også. Han måtte se på sin Sønn dø og pines for å kunne tilgi deg. Så Gud skjønner veldig godt at det er vanskelig. Gud skjønner det så godt at Han er villig til å hjelpe deg å tilgi, men du må be Han om det.

Hva er alternativet til at du ikke tilgir ? Alternativet er at du går igjennom hele livet, sier du er en kristen, samtidig som du hater, forbanner, snur deg bort ifra de som er i nød og til sist går fortapt. ( Jakob 2 )

Så om du er en av de kristne som er iferd med å gå fortapt, så har du en nådig Jesus som bare venter på å få hjelpe deg til å myke opp ditt hjerte og berge deg fra din frafallne tilstand. Men du må be om det. Du må be om hjelp, for til sist så er valget ditt: Himmel..eller helvete..kristen med et varmt hjerte og en levende tro som er god mot andre ?…en frafallen kristen med et hardt hjerte som går fortapt ?