Ok elsker er vel litt drøyt, men jeg digger dem! Et band fra Stavanger med samme vokalist i fra Kaizers Orchestra. Veldig bra band som du burde begynne å høre på, definitivt.

Yndlingsangen min fra de er “Me Sa Nei” å den kan du høre på under her.:-)

Likte du den?

Nå ser jeg på TVNorges humorgalla og spiser mandariner eller klementiner (er ikke helt sikker på hva det er). Og jeg koser meg! Både Kaizers og Valkyrien er med, også. Hihi.

Jeg må bare legge til et par bilder. Se hvem jeg hilste på i februar!

Hihi, liker det bildet her, igrunn. Janove – hjerte.

jeg sitter å hører på radioresepsjonen og spiser lunsj på hybelen. hjemmelaget müsli bestående av havregryn, en sånn annen frokostblanding og yoplait jogurt. kjempe godt! jeg har så klart fritime, og skal tilbake på skolen om en times tid. i dag har jeg faktisk utnytta fritimen godt syns jeg, jeg har tatt oppvasken, støvesugd og vaska gulvet, så slipper jeg å tenke på det resten av dagen.

mens jeg sitter her og hører på radioresepsjonen kan jeg ikke la være å legge merke til en ting. sangen som spilles akkurat nå, “trouble is a friend” av Lenka, og introen er helt lik introen til Kaizers Orchestra sin fantastiske sang “di grind”. altså sangen/teksten er ikke lik, men rytmen er skremmende kjent. dam damdamdam dam dam damdamdam dam. jeg begynte faktisk å synge “da denne ringen og sett han på din fing”, men så begynte jo en helt annen sang. dette syns jeg nesten blir litt vel for “come as you are” av Nirvana, melodien deres var jo egentlig fra sangen “80´s” av Killing Jokes. jeg veit ikke om jeg er den eneste som har merka meg dette, men dere får høre selv og si om dere også mener om det er likt?

i am sitting here listening to the radio, eating lunch. it is my free period and i am going back to school in an hour. i have actually been productive this free period, i´ve done the dishes, vacuumed and cleaned my room. i am so proud of my self!

while i am sitting here listening to the radio the new song “trouble is a friend” by Lenka is playing and i find that the intro and the beat is scary similar to Kaizers Orchestra´s amazing song “Di grind”. i actually started to sing “ta denne ringen, sett han på din fing”, but then a completely different song started. it reminds me a lot of the issue with “come as you are” by Nirvana, where the melody was actually stolen from the song “Eighties” by Killing Jokes. i have no idea if anyone else has noticed the similarities, but you can just listen for your self… and tell me what you think!

Klikk på bildet for å søke opp dvd'ene hos drammensbiblioteket.no eller klikk på linkene i teksten under.

OK, helt nye er de jo ikke da, bare nye i samlingen vår.  Seigmen-dvd’en «Fra X til døden» er en dobbel-dvd spekket med konsertopptak, en fyldig dokumentar og andre godbiter fra et av de mest sentrale banda i norsk rocks historie. Sett den i spilleren, len deg tilbake og nyt!

Kaizers Orchestra har vært landets nummer én-band  i det tiåret vi nå er i ferd med å forlate (med mulig unntak av a-ha som på en måte spiller i en annen divisjon). Klart det må dokumenteres på dvd, og «Viva La Vega» fra Vega-scenen i Danmark er da også en fest fra start til mål.

Vi kunne kanskje ønsket oss en litt mindre ydmyk dokumentar om Iron Maiden, men for all del – «Flight 666» gir et fantastisk innblikk i livet på veien med et av klodens aller største rockeband. Opptakene er gjort rundt første del av «Somewhere back in time world tour».  Bak spakene både i flyet og på som frontfigur på scenen finner vi den gale Bruce Dickinson og resten av det mildt sagt aparte persongalleriet som utgjør bandet og managementet rundt. I tillegg får man en ren musikk-dvd med låter hentet fra 16 ulike arenaer.

«Arctic Monkeys at the Apollo» gir et finfint inntrykk av et av de sentrale engelske banda de siste årene, Arctic Monkeys. En streit konsert-dvd som både er godt filmet og med en bråte hits fra en av rockens klassiske arenaer.

Adjagas får strålende kritikker for sitt andre album, Manú Rávdnji. Da passer det bra å grave fram mitt interjvu med Lawra Somby, i anledning 2005-debuten til den samiske duoen.

FOTO: KNUT ÅSERUD/TRUST ME RECORDS

Da Lawra Somby var 17 år gammel hørte han faren sin beklage seg over at ingen fra de yngre generasjonene ville drive med noe så vakkert som joiking. Han tok sukket som en personlig utfordring, og satte seg ned for å lære seg faget. I dag står Somby på terskelen til en internasjonal musikerkarriere.

Adjagas er et ferskt band, men har allerede opparbeidet en imponerende merittliste. De varmet opp for Kaizers Orchestra på Prekestolen under Bylarm i 2005, noe som igjen førte til en invitasjon til å åpne Glastonbury-festivalen i England (konserten ble avlyst på grunn av dårlig vær). Så joiket de under Mandela-konserten i Trondheim og spilte  med sibirske Yat-Kha på Oslo World Music Festival. 21. november 2005 kommer de med debutalbumet Adjagas på Wireless Records, via Trust Me Records og deretter varmer de opp for Madrugada i Oslo Spektrum.

Adjagas passer som hånd i hanske til Madrugada, i alle fall språklig sett. ”Madrugada” er spansk for den blå timen før soloppgang, selv beskrevet av bandet som det ”øyeblikket av stille ettertenksomhet eller resignasjon når du burde vært i seng for lenge siden.” ”Adjagas” på sin side er et samisk ord for den mentale tilstanden mellom søvn og våkenhet. En tilstand Lawra Somby skriver sine fleste joiker i.

- Adjagas betyr nesten det samme som madrugada, det er den tilstanden du er i mens du våkner eller like før du sovner. De fleste av mine joiker oppstår i denne tilstanden, helst sent på natta, og det er ikke bestandig jeg er klar over hva de handler om før de er skrevet ferdig. Deretter skriver vi musikk til joikene, hvor vi tar utgangspunktet i følelsene i hver joik, forklarer Somby.

Fra dub til hardcore
Debutalbumet er spilt inn i Lars Liens studio med Andreas Mjøs (Jaga Jazzist) i produsentstolen. Bandet for øvrig, Sara Marielle Gaup (joik), Paal Fagerheim (gitar), Juhani Silvola (gitar) og Timo Silvola (perkusjon), har bakgrunn fra både hardcore, hiphop, dub og jazz, og musikken ligger langt unna world music/jazz/elektronika-feltet vi kjenner igjen fra artister som Mari Boine og Frode Fjellheims Transjoik. Selv hører Somby ekko fra reggae, rock og country.

- Bandet er veldig spredt musikalsk. Timo spiller i hardcorebandet Onkel Huff fra Tromsø, Juhani studerer jazz og Paal er veldig interessert i hiphop og dub. I tillegg har Andreas Mjøs bidratt med en countryaktig vri på flere av låtene, mens jeg selv hører veldig mye på reggae om dagen.

- Så det er altså ikke tilfeldig at debutsinglen ”Mun Ja Mun”, som er sørsamisk for ”jeg og jeg”, spiller bevisst på rastafarianernes ”I and I”-uttrykk innen reggae?

- Det er veldig bevisst, og du er faktisk den første som ser den parallellen. Låta begynte som en dub, men så forandret den seg. ”Jeg og jeg” er ikke et samisk uttrykk, men er direkte oversatt fra jamaicansk. Men i uttrykket ligger en dobbelbetydning som jeg kjenner meg igjen i. Jeg er halvt sørsame og nordsame, og det er to forskjellige verdener, med språk som står like langt fra hverandre som norsk og tysk. Sørsamene holdt til fra Hedmark til Nordland,men er i dag en kultur som er i ferd med å forsvinne helt. ”Jeg og jeg” viser til at jeg er både nordsame og sørsame, samtid som det viser til et større ”vi” – det sørsamiske folket. Jeg har sørsamisk bakgrunn, men vet ikke så mye verken språk eller historie. Følelsen minner meg om Ringenes herre, da alvene forlater Midgard. Jeg har den samme følelse av tap i forhold til mine sørsamiske røtter, sier Somby.

Alvespråk
Ifølge samisk mytologi er da joik også opprinnelig et alveaktig språk, overlatt til samene av det alveaktige folkeslaget ulda. De skal ha eksistert i en annen dimensjon enn vår, men i samme tid og på samme sted. Dermed er det bare de færreste forunt å få se uldaene og deres hvite reinflokker.

- Da vi hadde besøk av en venn, skrøt han plutselig av de flotte hvite reinene han så utenfor bilvinduet. Men da vi andre så etter, var det ingen av oss som så en eneste rein, smiler Somby.

Men la oss komme oss ned på jorda igjen. Joik høres kanskje ut som et alvespråk, men hva er det egentlig? De fleste av oss kjenner jo bare toppen av isfjellet.

- Joik er en samisk musikkform, og finnes i form av mange forskjellige sjangre. Det er en måte å uttrykke sine følelser på, og følelser er jo så mangfoldige. Joik er flere forskjellige teknikker som brukes for å uttrykke forskjellige følelser. Skal man oversette til vanlig musikkforståelse, spenner joik fra hardcore til ballader. Der stemmen prøver å være sitt eget band, med egne rytmemarkeringer, bassgang og en høyere diskantaktig melodisløyfe.

Somby vokste opp i Oslo, med en habil joiker som far, men selv joiket han ikke det hele tatt før han var 17 år gammel. Lysten oppsto etter at faren hadde vært konferansier under et større arrangement i Karasjok, der han beklaget seg over at det var så få ungdommer som ønsket å drive med noe så vakkert som joiking.

- Jeg tok det som en personlig utfordring, og satte meg ned med en kassett med klassisk joiking, spilt inn av grandonkelen min, Nils Porsanger. Jeg hørte på den uavbrutt, men først etter en uke klarte jeg å gripe fatt i én av joikene på kassetten. Jeg øvde i full hemmelighet for faren min, og først etter tre måneder viste jeg hva jeg kunne under en urbefolkningsuke i FN-regi; i Geneve, Sveits.

Sett på som synd
Faren ble imponert, og Somby fortsatte å joike. Men han mener joiking fortsatt er en stigmatisert uttrykksform blant samene, og legger mye av skylden på læstadianismen som red besteforeldregenerasjonen.

- Den religiøse vekkelsen i sameland gjorde at kortspill, sang og dans ble ansett som synd, og derfor ble joiking sett ned på. Det var bare utskuddene, rebellene og fyllikene som holdt tradisjonen i live, og joiken er fortsatt veldig skadeskutt som følge av dette. Jeg kan telle dagens unge joikere i Sameland på fingrene.

Joiking var faktisk forbudt på flere skoler i Finnmark helt til 1970-tallet, og da Tanabreddens Ungdom i 1974 spilte inn joik på plate var det banebrytende på flere vis. Ikke bare i det samiske samfunnet, for flere av låtene endte faktisk på Norsktoppen.

Lawra Somby kjenner godt til Tanabreddens Ungdom, men for ham symboliserer de også begynnelsen på kommersialiseringen av joiketradisjonene. Her tok man tradisjonelle joiker og banket dem inn i lettfordøyelig 4/4-innpakning, en forflatningsprosess som fikk sitt høydepunkt da Sverre Kjeldsberg og Mattis Hætta vant den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1980 med ”Samid Ædnan”. Si joik til en tilfeldig forbipasserende i dag, og sjansen er fortsatt stor for at han begynner å nynne på nettopp denne låta.

- Jeg har ikke noe sans for moderniseringer av tradisjonelle joiker, og det er derfor vi utelukkende skriver helt nye joiker. Vi rører ikke de gamle joikene.

Større kraft enn krutt
- Men er du ikke enig i tekstlinja til Sverre Kjeldsberg, at ”joik har større kraft enn krutt”.

- Hehe! Jo, det stemmer, og både Mattis Hætta og Tanabreddens ungdom bidro til å gjøre joiking kjent blant et vanlig publikum. Det var kjempebra, og det ligger både en stolthet over det å være same og et banebrytende arbeid bak denne musikken. Samtidig er det blitt så stort og kjent, at de står litt i veien for den ekte og opprinnelige joiken. Vi har heller ikke gjort vår musikk så avansert som vi kanskje kunne ha gjort, for litt kompromisser må man jo gjøre. Men for vår del er det mer snakk om samhandling og samarbeid, og ikke noe markedstilpassing. Adjagas lager ny musikk, og er ikke noe museum.

her er noen flere tips til band/artister som er verd å ta en titt på:

- Fjorden Baby! (lokalt Bergensband)
- Kaizers Orchestra
- The Dead Weather (Jack White sitt band med flere kjente medlemmer)
- A Fine Frenzy, rolig men det jeg har hørt er bra etter min mening
- Lily Allen, det nye albumet
- Muse, de kommer nå snart ut med nytt album, hvis jeg ikke tar feil
- Babyshambles, albumet “Shotters Nation” var bedre enn forventet

og for de som liker nice pop, er det jo alltids Rihanna, Lady Gaga og Britney Spears, som endelig har kommet seg opp fra asken

Noe nytt, noe gammelt og noe lånt, men ikke noe blått denne gangen.

- Hummer, The Smashing Pumpkins
- Bullet with Btterfly Wings, The Smashing Pumpkins
- Tonight Tonight, The Smashing Pumpkins
- Cherub Rock, The Smashing Pumpkins
- Tallulah. Sonata Arctica
- Virginia Moon, Foo Fighters
- Frontier City, Kings of Leon
- When Love Takes Over, Kelly Rowland ft. David Guetta
- Jesus of Suburbia, Green Day
- When the Levee Breaks, Led Zeppelin
- Happy Up Here, Röyksopp
- Ambitions, Donkeyboy
- If I had a Heart, Fever Ray
- Keep the Streets Empty for Me, Fever Ray
- Concrete Walls, Fever Ray
- Triangle Walks, Fever Ray
- Dry and Dusty, Fever Ray
- Seven, Fever Ray
- Your’e the Storm, The Cardigans
- Når du Sover, CC Cowboys
- I Like you so Much Better when you’re Naked, Ida Maria
- Medisin og Psykiatri, Kaizers Orchestra
- Fanden Hakk i Hel, Kaizers Orchestra
- Man in the Mirror, Michael Jackson
- Somtimes Serious, The September When
- Affirmation, Savage Garden
- Gravity, Poets of the Fall
- Dawn, Poets of the Fall
- I’ll Never Put it off, Superfamily
- Been Such a Long Time, Superfamily
- Your new World, Superfamily
- Dancin’, Pauline
- Sunshine Boulevard, Pauline
- Loving You, Pauline
- Running out of Gaz, Pauline
- Fuel, Marit Larsen

Heisann, da var det på tide med et innlegg igjen. Egentlig så fortjener dere ikke at jeg skriver enda et innlegg som dere kan lese, for dere kommenterer jo aldri. Bitches!!

2 – 4. september var jeg i Dagali på klassetur og det var bare dritkult. Vi kom til Dagali tidlig på (onsdag)formiddagen og kjørte gokart  -  det var bare dritkult, og jeg skal innrømme at jeg var livredd til å begynne med, men så kastet jeg meg i det og fant ut at det er bare det adrenalinkicket.

Maja og meg før vi skulle sette i gang med gokart.

Etter at vi hadde kjørt gokart, så dro vi av sted for å spille litt paintball, og for å være ærlig, så var jeg livredd for å spille paintball også, men det viste seg å gå ganske bra sånn bortsett fra at jeg fikk en skikkelig hard kule/ball med maling på øret mitt, så det var en god blanding av gul maling og blod jeg måtte tørke bort.

Etter at jeg tørket bort det verste.

På torsdag, så var det rafting, og det må jeg si; Rafting toppet kransekaka. Det er det feteste jeg noen gang har vært med på. Har dere ikke prøvd det enda, så anbefaler jeg det virkelig.

TEAM TIGERS: Andreas H., Daniel, Håkon, Matias, Ola og meg.

Siste dagen som var fredag, så dro jeg hjem mye tidligere enn de andre for å rekke bussen til GranittRock (GranittRocks hjemmeside her).

Jeg dro på GranittRock sammen med Helga (som vi skulle bo hos), Ulrikke, Mats, Jørgen, Anders, Kjersti, Kjetil og Karl Martin – flott gjeng.

SATYRICON

KAIZERS ORCHESTRA <3

PAPERBOYS

TIMBUKTU

Jeg leser Dan Turèll.

Jeg drar på Kaizerskonserter.

Eller én.

Jeg leser på MLIA.

Today, my boss passed me in the hall at work and asked me “Do you have a sec?”. I was trying to be flippant and replied “I have tons of secs”. We both pretended I didn’t say that. MLIA.

Fordi my life is average.

Jeg har det bra.

Som regel.

Og jeg orker ikke blogge, fordi jeg er på skolen halve dagen, på jobb halve kvelden, på trening tiden imellom, og jeg har ikke behov for å skrive akkurat nå.

(Foto: Privat fra mobilkamera)

Det er egentlig ikke nødvendig og si noe om denne konserten. Vi vet jo godt at Kaizers leverer varene når de står på scenen.
Kaizers hadde ett mål – bli Norgest beste liveband. Målet er nådd, Kaizers ER et av Norges beste liveband, og det har vi vist lenge.

Det hjelper nok å spille musikk som byr opp til allsang etter allsang og en ganske trofast fanskare. Kaizers er fest musikk, Kaizers er allsang musikk. Til og med de som ikke liker Kaizers syntes de er fete live (sikre kilder).

Bandet virket slitende. En lang sommer med mange konserter. Det var mest Janove som sto for stemningen mens de andre hoppet opp og ned på tønnene sine. De dro til med en høyest-volum-konkurranse mellom Geir, Janove og Terje sin side og mellom Kaizers og publikum. I tillegg fikk de med seg Ronnie Le Takrø som sto og slo litt på Geirs gitar.

Det er alltid morro å få med seg Kaizers live. De annonserte at det ikke blir noe nytt album før om et år. Jeg må innrømme at jeg gleder meg til noe nytt. Det er på tide.

Høydepunktene: Resistansen, Die polizei, Maestro, Kontroll på kontinentet og Di grind

Terningkast fem

Og gjett hvem som stod fremst, nesten rett nedenfor Janove?

Jeg har valgt å bruke adressen markveien.

Om dere lurer på hvorfor jeg har valgt denne adressen, så skal jeg forklare det litt nærmere.
Markveien er tittelen på sang av favorittbandet mitt, Kaizers Orchestra. Det er ikke den mest kjente sangen, og heller ikke utgitt på noen Kaizers album. Den er derimot utgitt på et album med ulike artister, produsert til støtte for Frelsesarmeen. Albumet heter altså Stolepesko. Når det angår sangen, så omhandler denne en ung jente som ligger å dør i Markveien 5, som følge av rusproblemer.
En bra sang jeg råder folk til å høre, med fokus på teksten.

Adressen i seg selv, mener jeg kombinerer mange tema. Som Kaizers (les: god musikk), rusproblematikken, fattigdom, rettferdighet og miljø. Det er altså noen av de tingene denne bloggen vil ta utgangspunkt i. Men med sikte på også mye annet. Ingenting skal utelukkes. Men utgangspunkt er likevel viktig.

Foto: Gry Fjeldberg

I was at the “Månefestivalen” ( www.maanefestivalen.no ) last saturday (picture above is taken at the camp, old town).  The festival was arranged in the old town of Fredrikstad and is a really nice setting for all the concerts. I was so happy to experience “Tommy Toky and the starving for my gravy”. It’s an artist for the future. He reminds me of so many of my favourite musicians as: Neil Young, Nick Cave, Leonard Cohen, David Bowie, Jim Morrison, Beach Boys etc.  I was also very happy to experience “Kaizers Orchestra” that night, another wonderful norwegian live band that makes you dance  and sing. I wish they never went down from the scene and they had to play at least 5-6 extra numbers.  If you like Gogol Bordello you might like them but there are still som difference between these two bands though:) Even they both are influed of gipsy and the arabian music, they also bring with them their own culture in their music. Anyway, under, you can listen to a video of Tommy Tokyo and starving for my gravy if you like:) 

Til uka blir jeg litt hjemmeværende mor, føler jeg.

Skal passe på Baltus, katta til Solvor og de, mens Solvor er på jobb (ho jobber dagskift).

Ho er aleine hjemme og vil ha selskap, og hei, jeg vil vekk herfra, alltid.

Greia er at jeg er blakk, så Solvor betaler én tur med toget, imot at jeg lager middag til ho er hjemme fra jobb.

For å være helt ærlig så gleder jeg meg, det er lenge sida jeg har laga middag til andre enn meg sjøl, og ja, sitte hjemme i fremmed hus og passe på katt og være på landet og bare chille blir evig fint.

Kanskje jeg får perla litt kjeder, ordna fotoalbum til Hove og Slottsfjell (i det minste Hove), skrivi litt mer på historia om sjømanns-dattra, og ja, pusla med mat.

* taco (på plurk stod det at Solvor faila idag i å lage det, og hei, jeg er koselig og litt flink til å lage taco tror jeg, eller det kan ikke være sååå vanskelig)

* gresk salat

* horn med ost, tomat, oregano, basilikum og nom nom nom

* tomatsuppe med masse masse makaroni

* ris med kylling bretagne-saus (det er ikke kylling i den) og salat.

Nei, altså, jeg er ingen mesterkokk.

Kanskje jeg skal bake en kake, det er driitlenge siden. Eller lage trifle.

Uansett så gleder jeg meg, for jeg tror ikke det er så mange jeg har møtt som er så lette å prate med som Solvor ♥

Nå hører jeg på alla som inte dansar är voldtektsmän og vifter med tærne.

I morra er det siste dag på jobb ever og på lørdag er det Kaizers Orchestra + Skambankt med Thea den fantastiske!

Gleder meg!

kyss en snut, over og ut

Jeg har vært hjemme i to dager nå, og jeg skal bort om to dager igjen. I mellomtiden skal jeg treffe noen søte mennesker i Oslo, som jeg håper å gjøre et godt inntrykk på, selv om jeg er redd det kan bli vanskelig. De er allikevel såpass greie at det forhåpentligvis går ganske fint uansett. Ettersom jeg har blitt en av de tøffe hverdagsbloggerne som ingen leser, skal jeg skrive hvordan det gikk senere.

På torsdagen drar jeg innover til Tønsberg, og jeg gleder meg massemasse (!!!). Jeg er helt sikker på at Slottsfjell blir fantastisk i år, ikke minst fordi jeg har med meg to flotte venninner som jeg skal telte med.

Noen bilder fra fjorårets festival:

The National Bank.

The National Bank.

Superfamily.

Kaizers Orchestra.

Kaizers Orchestra.

Slottsfjellfestivalen.

Denne gangen er jeg nødt til å gå til anskaffelse av et engangskamera eller to. Det er liksom ikke så veldig godt for kameraet å bli sølt masse øl på, av en eller annen merkelig grunn.

Og siden det er skikkelig tøft å ikke være atten år, så man ikke kommer inn på Kastellnatt, skal jeg på midnattspremieren på Harry Potter og Halvblodsprinsen, og det blir så ARRRTIG! Når jeg tenker meg om, har jeg faktisk mer lyst til å dra på Harry Potter enn på Kastellnatt, så det så.

Men jeg hadde virkelig håpet at Nina, så flink som hun er, hadde klart å få tak i billetter til førpremieren, men den gang ei. Hun er fortsatt ganske flink, da.

Og bare for å gjøre det klart, så gleder jeg meg masse til å møte Frida, Sara og Neda, og jeg tror det blir kjempebra å telte med Liv Helene og Sigrid, og jeg gleder meg helt vilt til BigBang, Mathias Eick Quartet, Skambankt, Thom Hell og mange andre, og Harry Potter skal bli dødsbra!

Jeg tror jeg har en ordentlig god periode foran meg.

Da er det på tide og dele med dere hvilke’ sanger jeg hører på for tiden.

Bon Jovi – You give love a bad name
Cat Stevens – Father and son
Trang Fødsel – Midt i trynet
Kaizers Orchestra – Bris
Kaizers Orchestra – Knekker deg til sist
Kaizers Orchestra – Ompa til du dør
Kaizers Orchestra – Mr. Kaizer, hans Constanse og meg
Freddie Mercury – Living on my own
Kings of Leon – Use Somebody