<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!-- generator="wordpress.com" -->
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	>

<channel>
	<title>katastrofe &amp;laquo; WordPress.com Tag Feed</title>
	<link>http://en.wordpress.com/tag/katastrofe/</link>
	<description>Feed of posts on WordPress.com tagged "katastrofe"</description>
	<pubDate>Mon, 07 Dec 2009 00:03:47 +0000</pubDate>

	<generator>http://en.wordpress.com/tags/</generator>
	<language>en</language>

<item>
<title><![CDATA[Vi ble advart]]></title>
<link>http://dyadeblog.wordpress.com/2009/11/16/vi-ble-advart/</link>
<pubDate>Mon, 16 Nov 2009 13:36:55 +0000</pubDate>
<dc:creator>Carl Henrik Grøndahl</dc:creator>
<guid>http://dyadeblog.wordpress.com/2009/11/16/vi-ble-advart/</guid>
<description><![CDATA[Lite kan måle seg med 158 minutter storslagen katastrofe. Filmen 2012 kostet 260 mill dollar å lage.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p><img class="alignright size-medium wp-image-13145" title="2012pstr-1" src="http://dyadeblog.wordpress.com/files/2009/11/2012pstr-1.jpg?w=201" alt="2012pstr-1" width="201" height="300" />Lite kan måle seg med 158 minutter storslagen katastrofe. Filmen <a href="http://www.whowillsurvive2012.com/" target="_blank">2012 </a>kostet 260 mill dollar å lage. I løpet av<a href="http://www1.vg.no/film/artikkel.php?artid=598830" target="_blank"> tre dager </a>spilte den inn <a href="http://www.huffingtonpost.com/scott-mendelson/2012-destroys-the-global_b_358520.html" target="_blank">225 mill dollar over hele verden.</a> Verst av alt &#8211; filmsnobben i deg behøver ikke skamme seg over å se den, ifølge <a href="http://scottalanmendelson.blogspot.com/2009/11/review-2012-2009.html" target="_blank">Scott Mendelson: </a></p>
<blockquote><p>Shock of shocks, Roland Emmerich&#8217;s 2012 is actually a relatively satisfying genre picture. It avoids the over reliance on family melodrama and romantic entanglements that plagued <em>The Day After Tomorrow</em>. Unlike that global warming epic, this new entry actually delivers on the big-bucks carnage, as the last two hours have a pretty steady flow of destruction, epic death, and near-misses. But most importantly, by filling the cast with stalwart character actors and letting them actually act more often than not, Emmerich has created best-cast and most cheekily entertaining disaster film since the The Core. The film snob in you may feel guilty in the morning, but 2012 is a better film that any of us could have expected.</p></blockquote>
<p>Undergangen er deilig nær.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Roubini: The Mother Of All Bubbles]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/11/03/roubini-the-mother-of-all-bubbles/</link>
<pubDate>Tue, 03 Nov 2009 11:43:19 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/11/03/roubini-the-mother-of-all-bubbles/</guid>
<description><![CDATA[Renowned economist warns of ‘mother of all bubbles’ According to Roubini, dubbed “Dr. Doom” for fore]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p><a href="http://www.hurriyetdailynews.com/n.php?n=renowned-economist-warns-of-8216mother-of-all-bubbles8217-2009-11-02">Renowned economist warns of ‘mother of all bubbles’</a></p>
<blockquote><p>According to Roubini, dubbed “Dr. Doom” for foreseeing the global financial crisis as early as 2006, “shorting a weak dollar in carry trades” has driven highly leveraged investments in all asset classes, creating a new – and potentially more dangerous – bubble.</p>
<p>“The longer and bigger the carry trades and the larger the asset bubble, the bigger the ensuing asset bubble crash,” Roubini said. “One day this bubble will burst, leading to the biggest coordinated asset bust ever.”</p></blockquote>
<p>&#8230;men det kan sikkert ta fem år. Det blir en avveiingssak om man skal gidde å la seg affisere av så lange perspektiver.</p>
<p>Finanskrisen vi nå er inne i ble jo delvis drevet av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Carry_trade#Currency">carry trade</a> fra Japan. Wikipedia har en liten notis om dette, som riktignok kan være synsing:</p>
<blockquote><p>The 2008–2009 Icelandic financial crisis has among its origins the undisciplined use of the carry trade. The US dollar and the yen have been the currencies most heavily used in carry trade transactions since the 1990s. There is some substantial mathematical evidence in macroeconomics that larger economies have more immunity to the disruptive aspects of the carry trade mainly due to the sheer quantity of their existing currency compared to the limited amount used for FOREX carry trades.[citation needed]</p></blockquote>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[2012 ikke jordens undergang]]></title>
<link>http://mayakalenderen.com/2009/10/12/2012-ikke-jordens-undergang/</link>
<pubDate>Mon, 12 Oct 2009 19:46:16 +0000</pubDate>
<dc:creator>transbevissthet</dc:creator>
<guid>http://mayakalenderen.com/2009/10/12/2012-ikke-jordens-undergang/</guid>
<description><![CDATA[Mayaene insisterer på at 2012 ikke er jordens undergang. Dommedagsprofetiene stammer fra vesten og i]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Mayaene insisterer på at 2012 ikke er jordens undergang. Dommedagsprofetiene stammer fra vesten og ikke fra mayaene. Les intervju med Maya elder Apolinario Chile Pixtun:</p>
<p><a href="http://www.msnbc.msn.com/id/33261483/">http://www.msnbc.msn.com/id/33261483/</a></p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Ny film af Lars von Trier annonceret idag: Melancholia]]></title>
<link>http://nyhed.wordpress.com/2009/10/09/ny-film-af-lars-von-trier-annonceret-idag-melancholia/</link>
<pubDate>Fri, 09 Oct 2009 13:18:47 +0000</pubDate>
<dc:creator>Thomas</dc:creator>
<guid>http://nyhed.wordpress.com/2009/10/09/ny-film-af-lars-von-trier-annonceret-idag-melancholia/</guid>
<description><![CDATA[Ny film af Lars von Trier annonceret idag. Filmen hedder Melancholia Projektørene i Filmbyen peger i]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><div id="attachment_794" class="wp-caption aligncenter" style="width: 510px"><img class="size-full wp-image-794" title="ny film af lars von trier melancholia" src="http://nyhed.wordpress.com/files/2009/10/ny-film-af-lars-von-trier-melancholia.jpg" alt="Ny film af Lars von Trier annonceret idag. Filmen hedder Melancholia" width="500" height="213" /><p class="wp-caption-text">Ny film af Lars von Trier annonceret idag. Filmen hedder Melancholia</p></div>
<p>Projektørene i Filmbyen peger igen mod Zentropa for her til eftermiddag bekendtgjorde Zentropa hvad Lars von Triers nyeste filmprojekt kommer til at handle om.</p>
<p>Den kommende film hedder <em>Melancholia</em> og beskrives som en blanding mellem psykologisk drama og katastrofefilm.</p>
<p>Billedet viser Jorden på kollisionskurs med den kæmpemæssige planet, Melancholia.</p>
<p>”No more happy endings!,” udtaler Lars von Trier om sin vision for filmen.</p>
<p>Filmen optages i Europa næste sommer.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Domino]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/10/06/domino/</link>
<pubDate>Tue, 06 Oct 2009 07:57:04 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/10/06/domino/</guid>
<description><![CDATA[The Telegraph: Banks brace for Latvia&#8217;s collapse The Baltic states are once again in the eye o]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>The Telegraph: <a href="http://www.telegraph.co.uk/finance/financetopics/financialcrisis/6263039/Banks-brace-for-Latvias-collapse.html">Banks brace for Latvia&#8217;s collapse</a></p>
<blockquote><p>The Baltic states are once again in the eye of the storm after leaked reports that Sweden is bracing for a full-blown economic and political &#8220;breakdown&#8221; in Latvia.<br />
(&#8230;)<br />
The Svenska Dagbladet newspaper said Sweden&#8217;s finance minister Anders Borg had told banks secretly that Latvia&#8217;s political order was unravelling, advising them to prepare for the collapse of Latvia&#8217;s rescue talks.</p></blockquote>
<p>Riktignok har denne avisen en tendens til å ta litt av, men det er nettopp dette jeg har snakket om lenge: Dominoeffekten hvis/når hele land går overende blir skummel. Svenske banker har etter sigende gått amok i Latvia og delt ut lån i hytt og pine. Går Sverige på en stjernesmell, vil Norge merke det.</p>
<p>Og glem heller ikke at det finnes en DnB NOR-filial på annethvert hjørne i Riga.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Tsunami]]></title>
<link>http://frisemester.wordpress.com/2009/10/04/tsunami/</link>
<pubDate>Sun, 04 Oct 2009 01:20:53 +0000</pubDate>
<dc:creator>thomasonion</dc:creator>
<guid>http://frisemester.wordpress.com/2009/10/04/tsunami/</guid>
<description><![CDATA[Som de fleste kanskje har faatt med seg har det vaert en stor tsunami i omrAdet vi er i nA. Kraftigs]]></description>
<content:encoded><![CDATA[Som de fleste kanskje har faatt med seg har det vaert en stor tsunami i omrAdet vi er i nA. Kraftigs]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Krakk - nå?!]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/10/02/krakk-na/</link>
<pubDate>Fri, 02 Oct 2009 13:01:01 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/10/02/krakk-na/</guid>
<description><![CDATA[Bare noen timer etter at jeg skrev Oktober – krakkmåneden – er her begynte faktisk børsen å rase. Je]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Bare noen timer etter at jeg skrev <a href="http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/10/01/oktober-krakkmaneden-er-her/">Oktober – krakkmåneden – er her</a> begynte faktisk børsen å rase. <a href="http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/09/17/elliotbølge-3-ned-afyfaen/">Jeg har snakket flere ganger om at det kan være en elliotbølge 3 ned på vei, senest for noen dager siden</a>:</p>
<blockquote><p>Les forrige post om elliotbølge 3. Jeg får en uggen følelse av dette, fra elliotwave.com:</p>
<p><b>Is the most powerful of all waves right around the corner?</p>
<p>The short answer is “YES.”</p>
<p>The long answer will help you anticipate where and when …</p>
<p>First, let’s describe wave 3.</p>
<p>If wave 3 was a superhero, he’d probably be The Flash (though he could be The Hulk).</p>
<p>Like The Flash, there’s no mistaking wave 3’s characteristics:<br />
It gets to where it’s going in a hurry.<br />
It usually catches everyone by surprise, and<br />
You’ll know it when you see it.</b></p>
<p>Vel, jeg begynner å bli smånervøs. Hvis elliotwave.com får rett, noe som ikke er umulig, kommer et krakk som får september i fjor til å se uskyldig ut. Mish ser derimot ut til å tro at det blir en veldig lang, jevn resesjon som i Japan. Roubini ser for seg en “double dip recession”, noe som kan tolkes i samme retning som elliotwave.com. </p>
<p>Når man kryssleser alt med rekordstor optimisme og at til og med krakkprofetene begynner å kjøpe hus og aksjer en masse, da er det bare å sette seg i kinosetet man forhåpentligvis har installert ved internettskjermen, lene seg bakover med popcorn i fanget og la oktoberpanikken sakte men sikkert sige inn i systemet. Økonomisk skrekkfilm – ja takk! Trøsten er at denne panikken – fremdeles ifølge teorien – vil sende markedene godt under det “riktige” nivået, så når alle skriker katastrofe, dommedag, armageddon, undergang og ragnarok nær bunnen av bølgen, husk at elliotbølgene forutsier noe annet på litt lengre sikt.</p>
<p>Jeg er tydeligvis nyfrelst på disse bølgene. Note to self: Lurt å ta dem med en klype salt.</a></p>
<p>For ordens skyld, hvis disse bølgene (som igjen er basert på løs psykologisk teori) skulle stemme (noe som det er en viss sannsynlighet for, uten at det er 100% sikkert) er det noe slikt jeg ser for meg:</p>
<p>Det kan se ut som vi begynner på bølge 1 av 3 ned nå, etter en korreksjonsbølge ABC opp. &#8220;Det store krakket&#8221; i september-oktober i fjor var i så fall bølge 3 av 1. I et så til de grader psykologistyrt marked som det vi ser ut til å ha nå, tror jeg elliotbølger kan ha en del for seg. I så fall er det bare å holde seg fast: Det kan komme et gigantisk aksjekrakk nå, fulgt av et kortvarig rally, før ragnarok kommer og sender Oslo Børs til rundt 100 poeng på kort tid, med panikk i alle kanaler på det verste. Deretter vil det stabilisere seg igjen, men den langsiktige trenden er uansett ned.</p>
<p>Forresten, nedgangen på børsene nå &#8220;skyldes&#8221; ikke de dårlige nyhetene. Det har vært elendige nyheter hele veien, men først nå i oktober begynner folk å bli negative oppe i hodet og dermed ta negative nyheter alvorlig.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Oktober - krakkmåneden - er her]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/10/01/oktober-krakkmaneden-er-her/</link>
<pubDate>Thu, 01 Oct 2009 10:46:34 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/10/01/oktober-krakkmaneden-er-her/</guid>
<description><![CDATA[Så får vi se hva som skjer. Det finnes mer enn nok &#8220;fundamentale data&#8221; som tilsier kolla]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Så får vi se hva som skjer. Det finnes mer enn nok &#8220;fundamentale data&#8221; som tilsier kollaps og worst-case-tenkning i markedene, men i alle fall de få som handler i aksjemarkedet om dagen har ikke brydd seg om dette så langt. Blir det ikke panikk i oktober eller tidlig i november, må vi normalt vente til januar eller helt til våren på et <i>eventuelt</i> &#8220;super-krakk&#8221;. </p>
<p>Jeg tviler på om folk orker en runde til med Lehman-lignende kaos allerede nå &#8211; eller kanskje vi har fått &#8220;ladet batteriene&#8221; såpass i det halve året markedene har steget at vi igjen er klare til å løpe skrikende rundt som forvirrede høns i gatene med DOMMEDAG ER HER skrevet med sprittusj i pannen. Spørsmålet er om man skal stole på magefølelsen eller på elliotbølgene. De ser i hvert fall ut til å spå at det er nettopp total panikk som står for døren, i alle fall i løpet av ca. et halvt år. Men, det er vanskelig å se dette for seg akkurat nå. Blir det et halvt år til med markedene dopet på psykofarmaka, sprit, cannabis og yoga? Dette blir spennende.</p>
<p>Eller &#8211; er faktisk finanskrisen over for godt på grunn av lave renter og statlig gavmildhet, slik at neste tur i kjelleren først blir om mange år?! Jeg tror ikke det, men jeg kan jo ta feil.</p>
<p>Følg med på <a href="http://www.bloomberg.com/apps/cbuilder?ticker1=VIX%3AIND">volatilitetsindeksen VIX</a> på Bloomberg. Krakk betyr at den går til himmels. Skal vi en tur til opp i 80? I hvert fall finnes det tydelig &#8220;teknisk støtte&#8221; ved dagens nervøsitetsnivå, jeg tviler på om folk blir mer avslappet enn de var før Lehman-panikken med det aller første. Men, du vet jo aldri.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Hvordan bør man forholde seg til fremtidige krakk, katastrofer og elendige fremtidsutsikter?]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/10/01/hvordan-b%c3%b8r-man-forholde-seg-til-fremtidige-krakk-katastrofer-og-elendige-fremtidsutsikter/</link>
<pubDate>Thu, 01 Oct 2009 10:11:04 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/10/01/hvordan-b%c3%b8r-man-forholde-seg-til-fremtidige-krakk-katastrofer-og-elendige-fremtidsutsikter/</guid>
<description><![CDATA[Denne bloggen har en lang stund tatt til orde for å se den rene og usminkede sannheten og unngå selv]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Denne bloggen har en lang stund tatt til orde for å se den rene og usminkede sannheten og unngå selvbedrag når det gjelder konsekvensene av global oppvarming, finanskrise og &#8220;peak everything&#8221;.</p>
<p>Dette blir kanskje en litt ensidig strategi over lenger tid. Man skal klare å gjøre alle mulige daglige ting mest mulig effektivt. Å ha en <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cognitive_dissonance">kognitiv dissonans</a>; plikter for fremtiden <i>og</i> helt motstridende plikter for hverdagen hengende over seg til enhver tid betyr at man går rundt og bruker mye energi, eller blir mer smånervøs enn det som er behagelig over tid. Den kjipe usikkerheten for fremtiden må uansett møtes med noen forsvarsmekanismer. Da gjelder det kanskje å velge dem fra øverste hylle.</p>
<p><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Defence_mechanism">Her er en liste over mulige forsvarsmekanismer (link)</a>, rangert som 1 (katastrofale), 2 (elendige, infantile), 3 (bedre, men kategorisert som nevrotiske) og 4 (for modne, voksne folk).</p>
<p>Skal man tro listen, som er basert på freudiansk teori, er de følgende punktene &#8220;modne&#8221; måter å møte ubehageligheter på:</p>
<blockquote><p><b>Altruism</b>: Constructive service to others that brings pleasure and personal satisfaction<br />
<b>Anticipation</b>: Realistic planning for future discomfort<br />
<b>Humor</b>: Overt expression of ideas and feelings (especially those that are unpleasant to focus on or too terrible to talk about) that gives pleasure to others. Humor, which explores the absurdity inherent in any event, enables someone to &#8220;call a spade a spade&#8221;, while &#8220;wit&#8221; is a form of displacement (see above under Category 3). Wit refers to the serious or distressing in a humorous way, rather than disarming it; the thoughts remain distressing, but they are &#8220;skirted round&#8221; by witticism.<br />
<b>Identification</b>: The unconscious modeling of one&#8217;s self upon another person&#8217;s character and behavior.<br />
<b>Introjection</b>: Identifying with some idea or object so deeply that it becomes a part of that person.<br />
<b>Sublimation</b>: Transformation of negative emotions or instincts into positive actions, behavior, or emotion.<br />
<b>Suppression</b>: The conscious process of pushing thoughts into the preconscious; the conscious decision to delay paying attention to an emotion or need in order to cope with the present reality; making it possible to later access uncomfortable or distressing emotions while accepting them.</p></blockquote>
<p>Denne bloggen har vært flink på &#8220;anticipation&#8221;. Lenkelisten min er et bra utgangspunkt. Jeg er ikke flink nok på &#8220;humor&#8221;, kanskje fordi jeg mener det kommer i veien for &#8220;anticipation&#8221;. På tide å revurdere den holdningen, kanskje. Ellers er jeg ikke særlig dyktig på &#8220;introjection&#8221;, jeg ønsker alltid å være en uavhengig fritenker. Ikke alltid enkelt. I tillegg har man dette med &#8220;suppression&#8221;, som blir vanskelig når man surfer manisk rundt etter siste krakk- og katastrofenytt &#8211; og det som er irriterende med slike nyheter er at de generelt er vanskelige å slippe taket i når man først har lest dem. Dette er faktisk veldig irriterende noen ganger, spesielt når det viser seg å være noen som skriker ulv, slik f.eks. bloggen Market Ticker har hatt for vane å gjøre annenhver dag de siste årene. Underholdende, actionfylt og ikke minst <i>besnærende</i>, men man blir jo litt lei på sikt. &#8220;Sublimation&#8221; er kanskje det at jeg ikke lenger irriterer meg grenseløst over andre folks tafatthet uten å gjøre noe konstruktivt, men skriver litt om hva som rører seg inni knollen min på denne bloggen, i tillegg til å se etter muligheter og positive sider ved nedgangstidene. Dette kan jo også plasseres under &#8220;altruisme&#8221;, bortsett fra at alt maset mitt neppe alltid er helt oppbyggelig for leserne.</p>
<p>Det er greit å være litt oppmerksom på hvordan alle disse dårlige fremtidsutsiktene bør møtes på et personlig plan, selv om man sikkert ikke bør bli helt nazi på dette heller. Klikk gjerne på lenken til listen over og sjekk de dårligere måtene å møte utfordringene på. Å blånekte på fakta som ligger rett foran oss er tydeligvis en av de dårligste.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Krakk snart? Pro og contra...]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/09/17/krakk-snart-pro-og-contra/</link>
<pubDate>Thu, 17 Sep 2009 09:56:23 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/09/17/krakk-snart-pro-og-contra/</guid>
<description><![CDATA[Her kommer en del påstander som jeg ikke har mulighet for å sjekke opp 100%. Alle har en viss releva]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Her kommer en del påstander som jeg ikke har mulighet for å sjekke opp 100%. Alle har en viss relevans og vekt. Om hver enkelt av påstandene stemmer er en annen sak, og jeg er heller ikke sikker på eksakt hvordan de skal vektes mot hverandre. Men i alle fall, her kommer en litt mer strukturert oversikt enn tidligere:</p>
<p>PRO:<br />
Stor optimisme i markedet = snarlig nedtur<br />
Elliotbølger kan brukes til å forutsi markedet, og<br />
Krakket har kun kommet til toppen av elliotbølge 2 opp<br />
Markedet har ikke tatt 100% innover seg vestlig statsgjeld<br />
Markedet har ikke tatt 100% innover seg vestlige husholdningers gjeld<br />
Markedet har ikke tatt 100% innover seg derivatmarkedets størrelse<br />
Markedet har ikke tatt 100% innover seg peak oil<br />
Markedet har ikke tatt 100% innover seg global oppvarming<br />
Markedet har ikke tatt 100% innover seg juks med bankreserve-tall<br />
Markedet har ikke tatt 100% innover den kommende europeiske eldrebølgen<br />
Regjeringene prøver å løse gjeldsproblemer med mer gjeld<br />
Autoriteten Mish mener markedet skal nedover</p>
<p>CONTRA:<br />
Få &#8220;krakkprofeter&#8221; snakker om snarlig nedtur, ulikt september 2008<br />
Prisene på boligmarkedet i USA er normalisert i forhold til historiske forhold<br />
Bedrifter over hele verden har effektivisert og omorganisert mye allerede<br />
Mange dyktige arbeidsledige = stort potensial for vekst<br />
Autoriteten Mish ser ut til å forutsi en sakte nedgang<br />
Normaltilstanden for markedene er stabilitet, krakk skjer sjelden<br />
IMF og Verdensbanken har en viss stabiliserende effekt<br />
Markedene er ofte vanskeligere å spå enn man skulle tro<br />
Jeg leter mer etter negative enn positive ting</p>
<p>&#8212;<br />
Konklusjon: Bestem selv. Personlig velger jeg semi-selvbedraget &#8220;dette blir ikke noe problem&#8221; inntil noe annet eventuelt blir bevist.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Konsekvens, takk!]]></title>
<link>http://dysgrafi.wordpress.com/2009/09/07/konsekvens-takk/</link>
<pubDate>Mon, 07 Sep 2009 21:59:28 +0000</pubDate>
<dc:creator>Henrik Sanne Kristensen</dc:creator>
<guid>http://dysgrafi.wordpress.com/2009/09/07/konsekvens-takk/</guid>
<description><![CDATA[En ting som kanskje plager meg enda mer enn orddeling, er folk som ikke klarer å være konsekvente nå]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>En ting som kanskje plager meg <em>enda</em> mer enn orddeling, er folk som ikke klarer å være konsekvente når det kommer til denne skrivefeilen. Når jeg nå går på universitetet forventer jeg at folk som jobber på det nivået, folk som er forskere, foreleser og stipendiater og som til og med har skrevet bøker utgitt på Universitetsforlaget, holder seg for gode til å skrive &#8220;program analyse&#8221;. Enda surere blir jeg når de i neste øyeblikk klarer å skrive &#8220;programanalyse&#8221;. Hva faen er greia her, egentlig? Idet jeg har konkludert med at du åpenbart er en idiot av rang, skriver du plutselig riktig? Jeez!</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Mulig grunn til uro: Kommer Elliot-bølge TRE ned - nå?]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/08/21/mulig-grunn-til-uro-kommer-elliot-b%c3%b8lge-tre-ned-na/</link>
<pubDate>Fri, 21 Aug 2009 09:16:06 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/08/21/mulig-grunn-til-uro-kommer-elliot-b%c3%b8lge-tre-ned-na/</guid>
<description><![CDATA[EN. Elliot Wave International: Optimism is Back. Should You Buy Stocks Now? The Daily Sentiment Inde]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>EN. Elliot Wave International: <a href="http://www.elliottwave.com/features/default.aspx?cat=mw">Optimism is Back. Should You Buy Stocks Now?</a></p>
<blockquote><p>The Daily Sentiment Index&#8230;recently recorded back-to-back readings of 88% bulls, the highest extreme since the October 2007 peak.</p></blockquote>
<p>Dette er ikke et godt tegn, men et dårlig tegn. Ekstremt dårlig, faktisk.</p>
<p>TO.</p>
<blockquote><p>Elliott Wave International&#8217;s subscribers were prepared for this rally. We even gave it a name, in Elliott wave terms: a Primary-degree wave 2.</p></blockquote>
<p>Ouch. Dersom krakket i øyeblikket er i slutten av elliotbølge 2, slik jeg har fryktet en stund, ser dette skummelt ut.</p>
<p>For de som ikke kjenner til elliotbølger &#8211; fra Wikipedia, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Elliott_wave_principle">Elliot Wave Principle</a>:</p>
<p><img src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f0/Elliott_wave.svg/250px-Elliott_wave.svg.png" align="center"></p>
<p>(Grafen over gjelder oppgang, så den må snus på hodet i nedgang). Kort sagt, panikken vi så i fjor kan ha vært bare begynnelsen (en liten, uskyldig bølge 1 ned), og det kan nå ligge an til en bølge 3 ned, som normalt er mye verre. </p>
<p>TRE. På toppen kommer en observasjon jeg personlig kommer med; at folk flest virker temmelig frakoblet virkeligheten &#8211; muligens enda mer enn i fjor &#8211; fordi de ikke orker eller gidder flere dårlige nyheter. Man sier det ikke blir mer krise &#8211; ikke fordi realitetene tilsier dette, men fordi man er mentalt sliten. Men månedene september og oktober betyr normalt realitetsorientering og omveltninger. Dette blir interessant. Og neppe bra for immunforsvaret, men det er en annen sak.</p>
<p>FIRE. Jeg garanterer ikke at alt dette stemmer, men jeg personlig tror det. Selvfølgelig, det er mulig uroen bare skyldes at jeg spiste for mye til kvelds i går. Du vet aldri.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Miljøbomber må loses gjennom sårbare kyststrekninger!]]></title>
<link>http://luminia.wordpress.com/2009/07/31/miljobomber-ma-loses/</link>
<pubDate>Fri, 31 Jul 2009 09:07:06 +0000</pubDate>
<dc:creator>luminia</dc:creator>
<guid>http://luminia.wordpress.com/2009/07/31/miljobomber-ma-loses/</guid>
<description><![CDATA[At slike miljøbomber i det hele tatt får lov til å manøvrere nær land langs norskekysten er katastro]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>At slike miljøbomber i det hele tatt får lov til å manøvrere nær land langs norskekysten er katastrofalt! Det er åpenbart at teknologi og mannskap ikke er godt nok, og tiltak som sterkere bidrar til å forhindre slike naturkatastrofer må iverksettes straks. </p>
<p>For eksempel ved å påkreve los ombord gjennom de mest sårbare strekningene, eventuelt også krav om eskorte av skip med nødvendig kapasitet og ustyr for å forhindre de vanligste krisesituasjonene inntil mer egnede fartøy kan ankomme stedet.</p>
<p>Sikkerhet og beredskap under varierende værforhold er ikke god nok per idag!</p>
<h3>Referanser</h3>
<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/07/31/nyheter/innenriks/oljesol/oljevernberedskap/7451492/">- Dette er rett og slett for jævlig</a><br />
<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=555971">Store deler av kysten truet av oljesøl</a><br />
<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=565257">Grunnstøtingen utenfor Langesund</a><br />
<a href="http://www.dagbladet.no/2009/07/31/nyheter/innenriks/olje/lekkasje/oljeutlipp/7443652/">Betydelig oljeutslipp fra lasteskip</a><br />
<a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2837301.ece">Frykter at skipet kan gå ned</a></p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Bloggen er nesten forlatt]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/06/19/bloggen-er-nesten-forlatt/</link>
<pubDate>Fri, 19 Jun 2009 08:11:51 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/06/19/bloggen-er-nesten-forlatt/</guid>
<description><![CDATA[Så godt som ingen leser denne bloggen mer. Bare 10-15 stk. er innom for dagen. På en såpass katastro]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Så godt som ingen leser denne bloggen mer. Bare 10-15 stk. er innom for dagen. På en såpass katastrofebefengt blogg som dette kan det kan skyldes tre ting:</p>
<p>1. Folk tror ikke lenger at det blir krig, krakk og katastrofer i fremtiden.<br />
2. Folk orker ikke lenger å tenke på at det blir krig, krakk og katastrofer i fremtiden. Det er sommer, man har tenkt nok på dette, osv.<br />
3. Folk trenger ikke lenger å tenke på at det blir krig, krakk og katastrofer i fremtiden, fordi de har justert tankesettet og tatt sine forholdsregler allerede.</p>
<p>Jeg tipper det er en blanding av de tre.</p>
<p>Eller kanskje det er &#8220;konkurranse&#8221; fra Twitter og lignende blogger som har begynt å gjøre seg gjeldende.</p>
<p>Ingenting er uansett bedre enn å bli overflødig.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Kinesere tar opp mye mer gjeld, vil ta totalt over]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/06/12/kinesere-tar-opp-mye-mer-gjeld-vil-ta-totalt-over/</link>
<pubDate>Fri, 12 Jun 2009 10:59:58 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/06/12/kinesere-tar-opp-mye-mer-gjeld-vil-ta-totalt-over/</guid>
<description><![CDATA[Bloomberg (nok en link jeg fisket opp hos Max Keiser): China New Lending Doubles, Industrial Output ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Bloomberg (nok en link jeg fisket opp hos <a href="http://maxkeiser.com/">Max Keiser</a>): <a href="http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601087&#38;sid=aw218VX_sBFM">China New Lending Doubles, Industrial Output Quickens</a></p>
<p>Befolkningen i Kina har så vidt jeg kan huske nesten ikke lån pr. inntekt i det hele tatt i forhold til folk i Vesten (fint hvis noen av leserne har info om dette og kan poste det i kommentarfeltet). Altså, den kinesiske økonomien kan blåse seg opp på lån på nøyaktig samme måte som vi har gjort de siste 40-50 årene. Deretter kan det hele kollapse slik som vi ser i USA nå, men det bryr jo kineserne seg fint lite om i sånn cirka resten av vår levetid.</p>
<p>Vi, derimot, får ikke mer drahjelp fra lån og kreditt. Se f.eks. Mishs artikkel <a href="http://globaleconomicanalysis.blogspot.com/2008/06/peak-credit.html">Peak Credit</a>. Siden økt tilgang på kreditt (og naturressurser som aldri kommer tilbake) har vært den viktigste motoren for Vestens økonomiske vekst de siste tiårene, kommer vi til å bli utkonkurrert. På toppen av dette er Vest-Europas naturressurser så godt som oppbrukt &#8211; se f.eks. <a href="http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/01/22/det-gar-darlig-med-storbritannia/">Det går dårlig med Storbritannia</a>. Eneste &#8220;løsning&#8221; ser ut til å være å plyndre andre lands naturressurser, noe som forsåvidt har vært Storbritannias &#8220;business model&#8221; i flere hundreår. Men hvis kinesernes vekst gjør at de ikke lenger får plyndret land på andre kontinenter &#8211; finnes det kanskje noen land i nærheten av dem med null millitær styrke, enorme naturressurser og veldig god økonomi? Hmmm.</p>
<p>Nå er Kina et ugjennomsiktig land der det skjer mye rart, men hvis dette alt dette ikke fører til at de tar totalt over verdenshegemoniet blir jeg overrasket.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[...som å sykle]]></title>
<link>http://dysgrafi.wordpress.com/2009/06/08/som-a-sykle/</link>
<pubDate>Mon, 08 Jun 2009 15:47:04 +0000</pubDate>
<dc:creator>Henrik Sanne Kristensen</dc:creator>
<guid>http://dysgrafi.wordpress.com/2009/06/08/som-a-sykle/</guid>
<description><![CDATA[Advarsel; dette blogginnlegget inneholder svært sterke bilder. Viewer discretion is advised. Har du ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p><strong>Advarsel</strong>; dette blogginnlegget inneholder svært sterke bilder. Viewer discretion is advised.</p>
<p>Har du noen gang lurt på om det ville gjøre vondt å kollidere front mot front med en annen sykkel, og få fingeren klemt mellom styret på din sykkel og styret til den imøtekommende syklisten, slik at neglen på fingeren din rett og slett spretter av? Jeg kan gi deg svaret, helt kostnadsfritt, så klart!</p>
<p>Ja.</p>

</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Ostaci pronađeni u Atlantiku ne potječu od Air Francea 447]]></title>
<link>http://draxblog.wordpress.com/2009/06/05/ostaci-pronadeni-u-atlantiku-ne-potjecu-od-air-francea-447/</link>
<pubDate>Fri, 05 Jun 2009 03:14:56 +0000</pubDate>
<dc:creator>Dragan Antulov</dc:creator>
<guid>http://draxblog.wordpress.com/2009/06/05/ostaci-pronadeni-u-atlantiku-ne-potjecu-od-air-francea-447/</guid>
<description><![CDATA[Brazilsko zrakoplovstvo je prije nekoliko sati objavilo kako podaci o pronalasku ostataka zlosretnog]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Brazilsko zrakoplovstvo je prije nekoliko sati objavilo kako podaci o pronalasku ostataka zlosretnog Air Franceovog &#8220;airbusa&#8221; nisu točni. Brigadir Ramon Borges Cardoso je izjavio kako drveni ležajevi za teret koje su u Atlantiku pronašle ekipe u potrazi za avionom ne pripadaju airbusu, odnosno kako najvjerojatnije potječu od nekog broda koji je plovio tim područjem.</p>
<p>Zasad nije jasno da li su tragovi goriva u oceanu jedino što je preostalo od airbusa. Još uvijek se špekulira kako bi to mogao biti slučaj, jer je to gorivo &#8220;atipično&#8221; za brodove.</p>
<p>Ukoliko se ostaci airbusa ne pronađu, u tom slučaju mnoge špekulacije &#8211; koje su mediji danas uzimali kao gotove činjenice &#8211; padaju u vodu. Turbulencije izazvane iznenadnim tropskim olujama, pilotska greška ili bomba &#8211; sve je to još uvijek aktualno.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Globalno zatopljenje presudilo (i) Air Franceu 447?]]></title>
<link>http://draxblog.wordpress.com/2009/06/04/globalno-zatopljenje-presudilo-i-air-franceu-447/</link>
<pubDate>Thu, 04 Jun 2009 21:54:18 +0000</pubDate>
<dc:creator>Dragan Antulov</dc:creator>
<guid>http://draxblog.wordpress.com/2009/06/04/globalno-zatopljenje-presudilo-i-air-franceu-447/</guid>
<description><![CDATA[Čim su započele špekulacije da bi nestanak, odnosno pad Air Franceovog &#8220;airbusa&#8221; na letu]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Čim su započele špekulacije da bi nestanak, odnosno pad Air Franceovog &#8220;airbusa&#8221; na letu 447 moglo biti uzrokovano inače neuobičajenom, ali za tropske paralele i ne baš tako neočekivanom olujom koja izaziva grmljavine i turbulencije na visini od 15000 m, postalo je jasno da će, prije ili kasnije, netko potegnuti globalno zatopljenje, odnosno emisije CO2 i zle teksaške naftaše kao krivca za tu tragediju. Jedan od primjera je Aleksej Kokorin iz ruske podružnice ekološke organizacije World Wildlife Funda koji pad aviona <a href="http://www.russiatoday.com/Top_News/2009-06-04/Did_global_warming_help_bring_down_Air_France_flight_447.html" target="_blank">smješta u kontekst</a> &#8220;povećanog broja ciklona, učestalijih padalina i poplava&#8221; u Evropi, odnosno posljedica zagrijavanja oceana izazvanog pojačanjim emitiranjem stakleničkih plinova od strane čovječanstva i njegove industrije.</p>
<p>Gotovo je sigurno da će ovakvih špekulacija i tumačenja biti sve više, odnosno kako će nedostatak pouzdanog zaključka o tome što je uzrokovalo pad aviona biti nadoknađen raznoraznim teorijama zavjere koje često proturječne činjenice &#8220;elegantno&#8221; spajaju u zaokružen sistem koji bi tragediji trebao dati nekakav smisao. Eksplozija bombe, koja je u ovom trenutku isto tako vjerojatna kao i udar groma/turbulencija, se s druge strane ne čini kao &#8220;racionalno&#8221; objašnjenje s obzirom da nitko nije preuzeo odgovornost &#8211; iako presedani za nešto tako postoje, a od kojih je najpoznatije rušenje aviona tvrtke Air India 1980-ih, pripisano separatistički nastrojenim Sikhima. Dvije stotine mrtvih, među kojima i brazilski princ, se s druge strane mogu nekako lakše objasniti ako su žrtve mnogo opasnijeg i podmuklijeg &#8220;negativca&#8221; u obliku globalnog zatopljenja. A tu je priču još lakše prihvatiti ako se kao alternative odbace tehnički problemi s &#8220;airbusom&#8221;, pilotska greška ili &#8211; jednostavno &#8211; tragičan, ali banalan splet okolnosti koji se jednostavno nije mogao predvidjeti.</p>
<p>Izvoditi nekakve dalekosežne zaključke o budućnosti klime i čovječanstva na temelju pada Air Francea danas ima isto toliko smisla koliko i na temelju potapanja Titanica 1912. godine. Da su tadašnji mediji bili tako hitri s pretpostavkama o tome zašto je &#8220;nepotopivi&#8221; brod stradao od ledenjaka, opći zaključak bi bio da će svijet 20. stoljeća pasti pod okove ledenog doba.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Katastrofe Mjedisore ne Plazhin e Pyllit te Sodes, Vlore!]]></title>
<link>http://funkyfish.wordpress.com/2009/06/03/katastrofe-mjedisore-ne-plazhin-e-pyllit-te-sodes-vlore/</link>
<pubDate>Wed, 03 Jun 2009 15:25:53 +0000</pubDate>
<dc:creator>Funky Fish Production</dc:creator>
<guid>http://funkyfish.wordpress.com/2009/06/03/katastrofe-mjedisore-ne-plazhin-e-pyllit-te-sodes-vlore/</guid>
<description><![CDATA[Ne plazhin e pyllit te Sodes ne Vlore jane derdhur qellimisht dhjetera tone mbetje nafte duke shkatu]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p><strong><img class="alignright" src="http://www.rainews24.it/ran24/immagini/prestige_petrolio.jpg" alt="" width="260" height="373" />Ne plazhin e pyllit te Sodes ne Vlore jane derdhur qellimisht dhjetera tone mbetje nafte duke shkatuar katastrofe mjedisore . </strong></p>
<p> Ndotja nga nafta eshte perhapur jo vetem ne zone e hidrovorit, ku eshte bere shkarkimi i mbetjeve hidrokarbure por eshte perhapur me tej ne det duke iu afruar zones bregdetare te qytetit. Sipas hetimeve paraprake te policise se Vlores, mbetjet e naftes ne det jane derdhur nga 4 autobote te shoqerise Arkand Junior sh.p.k. Policia e Vlores ka arrestuar administratorin e shoqerise Genis Mehillin 39 vjec banues ne Vlore dhe dy shoferet e autoboteve, Florian Ceci dhe Mikel Gjini. Sipas policise te tre keta persona dyshohet se kane derdhur mbetje nafte ne menyre te qellimshme per te shkaktuara nje dem mjedisor. Firma “Arkand” sipas policise i ka marre mbetjet e naftes nga anija “Guldo” dhe me pas i ka shkarkuar ne menyre te paligjshme ne kanalin qe lidh hidrovorin ne pyllin e Sodes me detin. Nje ngjarje tille e paprecedent me pasoja per mjedisin ndodh kur ka vetem pak kohe qe Vlora ka nisur sezonin turistik dhe kur nje pjese e mire e plazheve jane pastruara enkas per te mirepritur pushues.</p>
<p> </p>
<p>Burimi: <a href="http://www.top-channel.tv/new/artikull.php?id=153503" target="_blank">/TopChannel/</a></p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[A slippery slope to nothing]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/04/23/a-slippery-slope-to-nothing/</link>
<pubDate>Thu, 23 Apr 2009 15:02:55 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/04/23/a-slippery-slope-to-nothing/</guid>
<description><![CDATA[En typisk feil som katastrofemaksimerere ofte gjør, oppsummeres i Wikipedia-artikkelen Slippery slop]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>En typisk feil som katastrofemaksimerere ofte gjør, oppsummeres i Wikipedia-artikkelen <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Slippery_slope">Slippery slope</a>:</p>
<blockquote><p>In debate or rhetoric, a slippery slope (also the thin edge of the wedge or the camel&#8217;s nose) is a classical informal fallacy. <b>A slippery slope argument states that a relatively small first step inevitably leads to a chain of related events culminating in some significant impact</b>, much like an object given a small push over the edge of a slope sliding all the way to the bottom. In broader, especially recent, pragmatic usage, the term slippery slope argument alternately refers to a non-fallacious argument that such undesirable events are rendered more probable. The fallacious sense of &#8220;slippery slope&#8221; is often used synonymously with continuum fallacy, in that it <b>ignores the possibility of middle ground and assumes a discrete transition from category A to category B</b>.</p>
<p>While the logic in a slippery slope argument is invalid, its conclusion may still be true.</p></blockquote>
<p>Dette høres ut som en feil jeg har gjort litt for mange ganger, også i blogginnlegg her. Økonomibloggen Market Ticker ser ut til å gjøre den samme feilen et par ganger for dagen&#8230; Jeg vil anbefale folk å minne meg på &#8220;slippery slope&#8221;-kritikken hvis de mener jeg tar for mye av i spådommene.</p>
<p>Det kommer nesten alltid inn en hel haug med uforutsette ting som bremser ned en &#8220;kollaps&#8221;. Når det gjelder økonomi, er for eksempel verdens bedrifter mye mer effektivt drevet i dag enn de var for to år siden. Folk sløser vekk mindre penger, og det tas ikke opp like mye lån. Det legges også opp store og små strategier på alle fronter for å møte fremtiden med et mer realistisk perspektiv. I tillegg justerer man forventningene ned etterhvert, slik at utviklingen slett ikke oppleves så ille som man skulle tro.</p>
<p>Dette bidrar på lengre sikt til at fallet i økonomien ikke blir så ille som det ellers ville blitt.</p>
<p>Ellers: Denne videoen fortjener en reprise.</p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/ZMdhtzygkDw&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' /><param name='allowfullscreen' value='true' /><param name='wmode' value='transparent' /><embed src='http://www.youtube.com/v/ZMdhtzygkDw&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' type='application/x-shockwave-flash' allowfullscreen='true' width='425' height='350' wmode='transparent'></embed></object></span></p>
<p>Forresten &#8211; dette er en fantastisk tale, men dette er titlene på YouTubes &#8220;Related Videos&#8221;, altså de mest populære videoene blant folk som har sett talen:</p>
<p>* UFO Cruiser- Incredible Close-up of Alien<br />
* REPTILIANS EXPOSED [Discovery Channel]  (om at vi styres av utenomjordiske reptiler)<br />
* Ron Paul on Fox Business 3/24/09<br />
* New Creepy Recordings on Mars!<br />
* The truth is coming!    (om ufoer)<br />
* DandD BroadCASTING HOW to ESCAPE A FEMA CAMP!    (om hvordan rømme fra konsentrasjonsleir)<br />
* Disturbing NEW WORLD ORDER Propaganda Shown in &#8230;<br />
* Ron Paul &#8211; don&#8217;t believe 911 &#8220;Truthers&#8221;- cease &#8230;<br />
* The ORION CONSPIRACY (part 1/2)   (om at regjeringsmedlemmer = aliens)</p>
<p>Og så videre. Dette tyder på at jeg på mystisk vis har havnet i samme bås som en del folk jeg har <b>null og niks</b> til overs for, folk som rett og slett er fullstendig ute å kjøre. Dette viser at å &#8220;tenke utenfor boksen&#8221; kan være direkte farlig med mindre man har solide bakgrunnskunnskaper, er faktaorientert og ikke begynner å spekulere i vildens sky.</p>
<p>Man ser også at i alle fall en minoritet av de som interesserer seg for argumentene mot 9/11-historien har en tendens til å tro på alt mulig slags sprøyt som beviselig er feil, og som beviselig er slitsomt for dem å tro på. Ikke rart besøkstallene mine synker med en slik &#8220;guilt by association&#8221;.</p>
<p>Hovedankepunktet mot mainstream-synspunktene rundt 9/11 er forresten at det rett og slett har vært tabu å komme med kritikk av de offisielle teoriene. Dette hadde vært OK hvis det hadde skyldtes faglige vurderinger, men ensrettingen har mest kommet av politiske grunner: At man ønsket å samle folk rundt angrepet på den Afghanistan, terror og den muslimske verden. Dette kan man mene hva man vil om, men et militært krav om lojalitet og null kritiske spørsmål er ikke et godt fundament for at den vitenskapelige sannheten kommer frem. Når man så går inn og ser på fakta, blir man først overveldet av en fjellkjede av bullshit, og uten solide forkunnskaper og et avansert bullshitfilter blir det umulig å komme noen vei. </p>
<p>Forhåpentligvis gjør jeg noen lesere av bloggen en tjeneste ved å nevne det jeg synes virker interessant så langt.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Chris Cornell - Scream]]></title>
<link>http://dysgrafi.wordpress.com/2009/03/11/chris-cornell-scream/</link>
<pubDate>Wed, 11 Mar 2009 21:49:04 +0000</pubDate>
<dc:creator>Henrik Sanne Kristensen</dc:creator>
<guid>http://dysgrafi.wordpress.com/2009/03/11/chris-cornell-scream/</guid>
<description><![CDATA[Kjære Chris Cornell; Eier du virkelig ingen skam, mann? Listen &#8220;avdanka, triste gamle rockere ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Kjære Chris Cornell;</p>
<p>Eier du virkelig ingen skam, mann? Listen &#8220;avdanka, triste gamle rockere som gjør flaue ting&#8221; er lengre og mer ubehagelig enn memoarene til Mira Craig (og hun er bare 26 år gammel!), men seriøst; nå har du faen meg tatt kaka, skutt gullfuglen eller kall det hva faen du vil. Dieter Bohlen, en av de to tyske bøssene i Modern Talkning, har presetert å brekke penis hele <em>to</em> ganger som et resultat av unevnelige seksuelle eskapader, men har allikevel klart å komme seg ut av det hele med nevneverdig mye mer av stolthet i behold enn deg. Hvordan du gikk fra Soundgarden, et av 90-tallets mest innflytelsesrike rockeorkester, til <em><a href="http://www.youtube.com/watch?v=eyOtb136n6g" target="_blank">dette</a></em>, er kanskje et av vår tids største enigmaer. Du burde virkelig ikke tenke på å heve hodet ditt igjen før om minst, og da mener jeg <em>minst, </em>to tiår. As for Timbaland, din &#8220;eminente superprodusent&#8221;; dersom du noensinne har innehatt noen som helst ferdigheter hva musikk angår &#8211; du har mistet dem!</p>
<p>Fy skam!</p>
<p style="text-align:center;">-</p>
<p style="text-align:center;"><a rel="attachment wp-att-121" href="http://dysgrafi.wordpress.com/2009/03/11/chris-cornell-scream/070215-cornell/"><img class="aligncenter size-medium wp-image-121" title="070215-cornell" src="http://dysgrafi.wordpress.com/files/2009/03/070215-cornell.jpg?w=300" alt="070215-cornell" width="300" height="252" /></a><em>Hva faen? Ikke spill overrasket. You brought this on your self!</em></p>
<p style="text-align:center;"><em> Next time; don&#8217;t make <strong>shit </strong>music!</em></p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Krakknytt]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/03/08/krakknytt/</link>
<pubDate>Sun, 08 Mar 2009 14:56:11 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/03/08/krakknytt/</guid>
<description><![CDATA[The Oracle with Max Keiser &#8211; del 1-3. Galgenhumor blandet med interessante perspektiver. Marke]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/1-dDrehl4ec&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' /><param name='allowfullscreen' value='true' /><param name='wmode' value='transparent' /><embed src='http://www.youtube.com/v/1-dDrehl4ec&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' type='application/x-shockwave-flash' allowfullscreen='true' width='425' height='350' wmode='transparent'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/2lsESMsIzBA&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' /><param name='allowfullscreen' value='true' /><param name='wmode' value='transparent' /><embed src='http://www.youtube.com/v/2lsESMsIzBA&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' type='application/x-shockwave-flash' allowfullscreen='true' width='425' height='350' wmode='transparent'></embed></object></span></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/tjV44ecjvg0&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' /><param name='allowfullscreen' value='true' /><param name='wmode' value='transparent' /><embed src='http://www.youtube.com/v/tjV44ecjvg0&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' type='application/x-shockwave-flash' allowfullscreen='true' width='425' height='350' wmode='transparent'></embed></object></span></p>
<p>The Oracle with Max Keiser &#8211; del 1-3. Galgenhumor blandet med interessante perspektiver.</p>
<p>MarketWatch om derivater: <a href="http://www.marketwatch.com/news/story/The-700-trillion-elephant-room/story.aspx?guid={024DB809-8506-4AA9-83BB-B053FD4E1C11}">The $700 trillion elephant in the room</a></p>
<blockquote><p>Derivative contracts total about <b>three-quarters of a quadrillion dollars</b> in &#8220;notional&#8221; amounts, according to the Bank for International Settlements. These contracts are tallied in notional values because no one really can say how much they are worth.<br />
(&#8230;)<br />
Try as we might to salvage the residential real estate market, it&#8217;s at best worth $23 trillion in the U.S. We&#8217;re struggling to save the stock market, but that&#8217;s valued at less than $15 trillion. And we hope to keep the entire U.S. economy from collapsing, yet gross domestic product stands at $14.2 trillion. </p>
<p>Compare any of these to the derivatives market and you can easily see that we are just closing the windows as a tsunami crashes to shore. The total value of all the stock markets in the world amounts to less than $50 trillion, according to the World Federation of Exchanges.</p></blockquote>
<p>Det går an å trekke litt mer interessant info ut av kommentarene til artikkelen, spesielt signaturen AmericanPatriot ser ut til å komme med interessante poenger &#8211; tross nicket.</p>
<p>Ellers: <a href="http://www.chattanoogan.com/articles/article_146226.asp">Georgia Revenues Collections Down Whopping 34.8% For February</a></p>
<blockquote><p>Georgia Gov. Sonny Perdue announced today that net revenue collections for the month of February 2009 (fiscal year 2009) totaled $629,448,000 compared to $965,846,000 for February 2008 (FY08).</p>
<p>The decrease is $336,398,000 or 34.8 percent.</p></blockquote>
<p>Javel?</p>
<p>Videre, <a href="http://www.telegraph.co.uk/finance/personalfinance/pensions/4950466/Retirement-plans-of-millions-of-Britons-at-risk-after-Bank-of-England-prints-money.html">Retirement plans of millions of Britons at risk after Bank of England &#8216;prints money&#8217;</a></p>
<p>Pass på &#8211; britene har begynt å devaluere gjennom regelrett trykking av penger. Dette vil ytterligere svekke kjøpekraften til folk flest i Storbritannia. Siden det er konkurrerende devalueringer over hele fjølen, vil andre land komme til å følge etter, og det økonomiske bildet kan snu seg ganske raskt.</p>
<p>Poenget med å trykke penger er at folk skal flykte i panikk fra sparing, og over i aksjer, bolig, varer, råvarer osv., ikke ulikt det man så under boligboomen. Dessverre er dette dømt til å mislykkes, og til å &#8211; igjen &#8211; hindre forutsigbar sparing for å bane veien for spekulasjon i spareprodukter &#8211; for folk som sparer ønsker nemlig å fortsette å spare uansett hva regjeringen måtte finne på. I tillegg trykkes det penger som regjeringen blir sittende på og kan nyttiggjøre seg, noe som betyr at kjøpekraft via omveier, men ikke så lange omveier, stjeles fra befolkningen:</p>
<blockquote><p>In a mere 24 hours the size of the pension deficits facing some of Britain’s biggest companies has jumped by around £100 billion to a record £390 billion &#8211; the equivalent of over £150,000 for every member of a final salary scheme. </p>
<p>The increase is a direct result of the Bank’s announcement this week to create £150 billion and pour it directly into the financial system, experts said.</p></blockquote>
<p>Man kunne ikke få &#8220;something for nothing&#8221; ved å trykke penger heller. Noen måtte betale. For en overraskelse.</p>
<p>Noen må snart forstå at deflasjon og økonomisk nedgang er <b>medisinen</b>, ikke sykdommen, i dagens situasjon. Sykdommen er i svært stor grad regjeringenes stadige manipulasjon med markedene <i>for å få folk til å låne og forbruke mer</i>. Ikke bærekraftig forbruk kan bare opprettholdes en viss stund. Til slutt tvinges man bort fra dette, av nøyaktig det som gjør at forbruket ikke er bærekraftig: Stadig økende gjeld i forhold til inntekt, at naturen  og mennesket ikke har uendelige ikke-fornybare og fornybare ressurser, og at naturen og mennesket ikke kan takle uendelig mye søppel.</p>
<p>Altså, professorer og alle politikere ser ut til å tro at krisen skyldes at folk forbruker for lite. Det er i hvert fall dette tiltakene deres sikter mot å gjøre noe med. Men ser man på <a href="http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/02/25/arsakene-til-finanskrisen-og-veien-videre/">årsakene til finanskrisen</a>, er det i stor grad nettopp det stikk motsatte som er årsakene. Regjeringenes politikk virker altså mot sin hensikt. Det politikerne gjør nå, og har gjort i ti år, ser ut til å være å <i>fabrikere økonomisk ustabilitet og usikkerhet</i> for at sparepengene skal få bein å gå på. For eksempel var det de lave sparerentene som tvang oss over i langt mer usikker aksjesparing og tvilsomme boliginvesteringer &#8211; men det har visst alle glemt. Disse formene for &#8220;sparing&#8221; bærer preg av å være pyramidespill &#8211; for hver selger finnes det en kjøper. Selger du med gevinst, selger du jo faktisk til noen, som har større sannsynlighet enn deg for å tape på investeringen &#8211; se <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Greater_fool_theory">Greater fool theory</a>. Man kunne like gjerne spilt poker for sparepengene, eneste forskjellen er at man taper og vinner raskere i poker. </p>
<p>På den annen side, banken <b>bruker</b> noe sånt som 90% av bankinnskuddene dine til helt tilsvarende nullsumspill- og pyramidespill-investeringer. Og de har null gull i hvelvene lenger &#8211; kun &#8220;verdi&#8221;-papirer. Sånn sett er det nesten bedre å spare i bolig eller aksjer, der er det i hvert fall nesten alltid håndfaste verdier som ligger bak.</p>
<p>Totalt sett, regjeringene har i stadig økende omfang prøvd å tvinge folk vekk fra sparing i bankinnskudd. Siden folk likevel ønsker å spare omtrent like mye som før, setter de da pengene i spare-<i>produkter</i>, som typisk har høyere risiko enn bankinnskudd. Resultatet har blitt et voldsomt oppblåst aksjemarked, boligmarked, marked for strukturerte spareprodukter, sub-prime-obligasjoner, m.m. &#8211; med det resultat at mange tapte penger, og er skeptiske til og redde for disse investeringene. Og da kommer poenget: Kun gjennom å gjøre folk enda mer skeptiske til og redde for å sitte i cash kan penger tvinges ut igjen i disse markedene. Men det bidrar uansett til at penger tas ut av bankene, noe som betyr at regjeringene må spytte mer av skattebetalernes penger inn i banken for at den ikke skal gå konkurs, noe som igjen betyr at pengene skattebetalerne tok ut for å investere øker statsgjelden, som skattebetaleren må betale ned. Total sett er dette et helvetes rot, og dersom man ser mange nok trekk frem forstår man at det ikke finnes noen &#8220;quick fix&#8221;, annet enn å slutte å gjøre vondt verre. Strategien nå ser bl.a. ut til å være at stadig større enheter (stater, dvs. skattebetalernes fremtidige innbetalinger, eller gigant-banker) tar på seg risikoen og gjelden til mindre, men likevel svære enheter (banker). Men enheter som er så store at de <i>ikke må gå konkurs, ellers går alt til helvete</i> var jo selve problemet de prøvde å løse? Det spørs om det er en god idé å overføre problemene til en enda større enhet da. Sannsynligheten for en konkurs minker riktignok, men konsekvensene ved en konkurs blir jo samtidig større, så vinningen går lett opp i spinningen.</p>
<p>Se filmen <a href="">Money as Debt</a> for mer informasjon. Jeg synes imidlertid at den legger for mye vekt på konspirasjoner. Konspirasjoner kan ikke foregå over lengre tid uten at folk aksepterer dem og mener at de drar nytte av dem. Da er de ikke konspirasjoner lenger, men masseidioti. I tillegg er det <i>alltid</i> slik at folk med mye kapital i gjennomsnitt vil klare å karre til seg mer kapital enn andre. Det er dyrt å være fattig &#8211; delvis av følgende årsak: Fattige får ikke like stor kvantumsrabatt. At de rikeste dermed tar en større og større del av kaken kan enkelt løses med progressiv beskatning, men det betinger at det ikke finnes skatteparadiser, og at staten bidrar med netto overføringer til de mindre bemidlede. Heller ikke her har staten gjort jobben sin de siste ti årene, noe som kan bety regelrett opprør i en lang rekke dårligere stilte land.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Krisehåndtering: Kölns Stadsarkiv er kollapset]]></title>
<link>http://arkivformidling.wordpress.com/2009/03/04/krisehandtering-k%c3%b8lns-stadsarkiv-er-kollapset/</link>
<pubDate>Wed, 04 Mar 2009 09:59:34 +0000</pubDate>
<dc:creator>Bente Jensen</dc:creator>
<guid>http://arkivformidling.wordpress.com/2009/03/04/krisehandtering-k%c3%b8lns-stadsarkiv-er-kollapset/</guid>
<description><![CDATA[Ikke den sjoveste måde at formidle arkivet på: Köln Stadsarkivs &#8211; Stadtarchiv Kölns, bygning f]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Ikke den sjoveste måde at formidle arkivet på: Köln Stadsarkivs &#8211; Stadtarchiv Kölns, bygning fra 1971 kollapsede igår eftermiddag. Bygningen brasede simpelthen sammen &#8211; angiveligt på grund af pågående metrobyggeri. Heldigvis nåede langt de fleste ansatte og brugere at komme ud af bygningen i stor fart. Men der ledes i dag stadig efter savnede. Som der står i nedenstående BBC reportage har man i pressehåndteringen valgt ikke at sige et ord om samlingen, der daterer sig helt tilbage til 900 tallet. Frygtelig sag, der kalder på medfølelse &#8211; samtidig interessant at følge, og det går hurtigt på web2.0 &#8211; så den kræver, at arkivet lynhurtigt får en plan for krisehåndtering også i forhold til medierne, hvis de ikke har en i beredskab i forvejen. </p>
<p>her en engelsk version af nyheden:</p>
<p>http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/7921988.stm</p>
<p>og her en opdatereret artikel på Wikipedia:</p>
<p>http://de.wikipedia.org/wiki/Historisches_Archiv_der_Stadt_K%C3%B6ln</p>
<p>Ligesom YouTube også dækker sagen:</p>
<p>http://www.youtube.com/watch?v=OHrmhvGOs78</p>
<p>og de første fotos er på Flickr:</p>
<p>http://www.flickr.com/search/?q=stadtarchiv%20k%C3%B6ln&#38;w=all</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Årsakene til finanskrisen - og veien videre.]]></title>
<link>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/02/25/arsakene-til-finanskrisen-og-veien-videre/</link>
<pubDate>Wed, 25 Feb 2009 21:03:35 +0000</pubDate>
<dc:creator>kvalitetssynsing</dc:creator>
<guid>http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/02/25/arsakene-til-finanskrisen-og-veien-videre/</guid>
<description><![CDATA[HVA ER ÅRSAKENE TIL FINANSKRISEN? En lang rekke årsaker til finanskrisen har blitt foreslått. Ofte f]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p><b>HVA ER ÅRSAKENE TIL FINANSKRISEN?</b></p>
<p>En lang rekke årsaker til finanskrisen har blitt foreslått. Ofte fremmes riktignok bare én årsak av gangen, og det hevdes ofte bastant at x, y eller z er selve Årsaken. Jeg vil prøve å nyansere dette bildet ved å skissere en lang rekke årsaker</p>
<p>Årsakene viser seg ofte å henge nøye sammen, og det er vanskelig å si om noen av dem er selve primærårsaken og hvilke som eventuelt bare er konsekvenser av de andre. Jeg vil også understreke at finanskrisen har en lang rekke positive effekter som sjelden kommer frem i lyset &#8211; først og fremst at det sannsynligvis forbrukes langt mindre fossile brensler.</p>
<p>Jeg vil dele årsakene til finanskrisen opp i tre deler, <i>Politikk, Naturens grenser</i> og <i>Moralske og sosiale årsaker</i>.</p>
<p><b><i>Politikk</i></b></p>
<p><b>Lav styringsrente</b></p>
<p>For å tvinge befolkningen bort fra sparing og over til investeringer, produksjon, aksjemarkedet og låning. Dette henger sammen med &#8220;kortsiktighet&#8221;. Antakelig er panikk-rentene et resultat av at man prøver å holde konsekvensene av &#8220;Peak Oil&#8221; på en armlengdes avstand.</p>
<p>Når nå folk rundt omkring har opparbeidet så mye gjeld i forhold til inntekt at den ikke kan økes mer, stopper økonomien opp, gjelden må betales tilbake, og det må kjøpes mye mindre på kreditt. Dermed mister folk jobben, og man får en ringvirkning.</p>
<p><b>Sentralbanken og &#8220;fractional reserve banking&#8221;</b></p>
<p>For å sitere Mish i posten <a href="http://globaleconomicanalysis.blogspot.com/2008/05/want-to-fix-fed-get-rid-of-it.html">Want To Fix The Fed? Get Rid Of It</a>:</p>
<blockquote><p>The problem is not lack of regulation. The problem is the Fed itself is distorting the free market. Eliminate the Fed, eliminate fractional reserve lending, and eliminate borrowing money into existence and none of this would have happened, at least to any significant degree.</p></blockquote>
<p>I tillegg, fra Mishs artikkel <a href="http://globaleconomicanalysis.blogspot.com/2008/04/fed-uncertainty-principle.html">Fed Uncertaintly Principle</a> (hele artikkelen er anbefalt lesning):</p>
<blockquote><p>Corollary Number One:<br />
The Fed has no idea where interest rates should be. Only a free market does. The Fed will be disingenuous about what it knows (nothing of use) and doesn&#8217;t know (much more than it wants to admit), particularly in times of economic stress.</p>
<p>Corollary Number Two: The government/quasi-government body most responsible for creating this mess (the Fed), will attempt a big power grab, purportedly to fix whatever problems it creates. The bigger the mess it creates, the more power it will attempt to grab. Over time this leads to dangerously concentrated power into the hands of those who have already proven they do not know what they are doing.</p>
<p>Corollary Number Three:<br />
Don&#8217;t expect the Fed to learn from past mistakes. Instead, expect the Fed to repeat them with bigger and bigger doses of exactly what created the initial problem.</p></blockquote>
<p>Jeg er ingen ekspert, men dette har vist seg å holde ganske bra stikk.</p>
<p><b>Trykking av penger</b></p>
<p>Dette forbinder vi med Weimar og Zimbabwe, men foregår nå også i Vesten under navnet &#8220;<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Quantitative_easing">quantitative easing</a>&#8220;. Ren trykking av penger er <i>falskmyntneri</i>. Effekten ser vi i Zimbabwe &#8211; pengene som vanlige folk sitter på blir verdiløse etter hvert som staten trykker opp og dermed sitter på en stadig større andel av pengene. Disse gis vekk til de staten ønsker å holde seg inne med &#8211; i Zimbabwes tilfelle politi og militære styrker. I Vestens tilfelle gis alle pengene, ikke overraskende, til bankene og big business. Dette rettferdiggjøres med at pengene som er stjålet fra befolkningen (gjennom falskmyntneri og overføringer til bankene) skal <i>lånes ut til den samme befolkningen</i> &#8211; med rente, selvfølgelig.</p>
<p>Siden norske medier er mer interessert i USA enn i Norge, er det vanskelig å vite hva Norges Bank egentlig driver med om dagen.</p>
<p><b>Big business styrer regjeringen</b></p>
<p>Dette stemmer nokså bra, og i alle fall i svært mange andre land.</p>
<p><b>Big business styrer media</b></p>
<p>Dette stemmer, men ikke hundre prosent. Avisene og TV-kanalene selger mest hvis de gir folk det de ønsker å lese og se, og lønnsomhet er en voldsomt sterk drivkraft. Dersom det blir et stadig økende sprang mellom mediene og virkeligheten, vil folk på sikt ta høyde for dette, i tillegg til å velge mer troverdige alternativer.</p>
<p><b>For lite regulering av markedet</b></p>
<p>Det er ikke lett å regulere &#8220;markedet&#8221;, hva nå enn dette sekkebegrepet skulle inkludere. Det kan oppleves som å presse sammen en ballong med hendene. Den eser ut der man ikke trykker. Markedet styres ganske enkelt av folks holdninger. Folks holdninger har blitt alvorlig skadet av &#8220;something for nothing&#8221;, lave styringsrenter (som fordrer kortsiktighet og null sparing) og alle regjeringenes forsøk på å holde status quo (korteste vei mot stupet) i tillegg en katastrofal sløsekultur i hevd.</p>
<p>Det er mange reguleringer som bare ødelegger for fremtidsrettede tilpasninger, og så lenge vi &#8211; tverrpolitisk &#8211; har de korrupte og inkompetente politikerne vi har, er det faktisk best for oss at de holder seg langt faen unna. Vi trenger helt nye folk med et helt nytt tankesett inn. På dette området må alle rett og slett tenke nytt.</p>
<p><b>Overvåkning</b></p>
<p>Dette bidrar til å undertrykke debatt og engasjement, noe som er nyttig for maktpersoner og hele &#8220;status quo&#8221;. Spørsmålet er om det ikke blir en ketchupeffekt når folk først undertrykker irritasjon i mange år, og til slutt bestemmer seg for å gi faen i alt og engasjere seg i protester likevel.</p>
<p><b>Bjørnetjenester</b></p>
<p>*** I dagens demokrati <b>forsterker</b> politikerne enhver oppadgående og nedadgående trend, i stedet for å dempe dem. Dette må kanskje skje i en populistisk politikerkultur der neste valg er alt som betyr noe. Rasjonelle og langsiktige politikere ville hatt ryggrad til å gå imot en rekke kortsiktige krav fra befolkning og næringsliv, og dermed dempe trendene i stedet for å forsterke dem. Eksempler:</p>
<p>*** Tilrettelegging for globalisering <i>i oppgangstider</i>. Globalisering har forsterket oppgangstidene, og nedbyggingen av frihandel når nedgangen kommer forsterker nedgangstidene. Om globalisering og frihandel i stedet hadde blitt bygget ut i nedgangstider ville den dempet nedgangen.</p>
<p>*** Ingen tiltak mot Peak Oil og global oppvarming &#8211; derimot full pinne på oljeproduksjon, utlån og forbruk.</p>
<p>*** Les f.eks. <a href="http://mises.org/story/3353">Economic Recovery Requires Capital Accumulation, Not Government &#8220;Stimulus Packages&#8221;</a> for nok et eksempel.</p>
<p>*** Det offentliges straff mot kriminelle kommer ofte <i>på toppen</i> av knusende sosial fordømmelse. Hvis vi holder etterforskningsbiten utenfor, illustrerer denne doble straffen igjen at politikerne og staten kan forsterke, eller fordoble, noe tvilsomt, i dette tilfellet hevntanken.</p>
<p><b><i>Naturens grenser</i></b></p>
<p><b>Peak Oil</b></p>
<p><i>Peak Oil kan være hovedårsaken til finanskrisen</i>. <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Exxon_Mobil">ExxonMobil</a> er verdens største bedrift. Det sier en del om at olje er en viktig del av økonomien. Ett fat olje inneholder energi tilsvarende 25.000 timer med arbeid, eller 104 arbeidsår, ifølge en rekke sider på nettet. <a href="http://www.feasta.org/documents/energy/emissions2006.pdf">Denne PDF-filen</a> er visstnok kilden.</p>
<p>Ifølge <a href="http://airamerica.com/blog/2008/sep/11/peak-oil-math-barrel-v-your-paycheck">Peak Oil Math</a> av Jonathan Elsberg betyr dette for Norge:</p>
<blockquote><p>Country: Norway<br />
Average hourly wage in manufacturing: $46.31<br />
“Wage” equivalent of a barrel of oil: $1,157,750</p></blockquote>
<p>Tallene ser litt tvilsomme ut, men antakelig er de i riktig størrelsesorden. </p>
<p>Når nå global <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Peak_oil">Peak Oil</a> er nådd, vil dette dra økonomien like mye nedover som den bidro til å trekke den oppover fra ca. 1900. Svært mye må dermed gå i revers. Jeg tror olje er en særdeles viktig årsak til finanskrisen.</p>
<p><b>Utarming av andre ressurser</b></p>
<p>Naturgass, kull og en rekke metaller vil nå toppen av produksjonen i løpet av dette århundret. Matjord utarmes og grunnvann forgiftes og tømmes, noe som trekker de globale avlingene ned. Det er usikkert hvor mye dette har bidratt til finanskrisen. Som jeg nevnte i <a href="http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/01/22/det-gar-darlig-med-storbritannia/">Det går dårlig med Storbritannia</a>, er i alle fall dette landet på hell etter å ha tømt landet sitt for ressurser. Det samme kan være tilfelle med Japan. </p>
<p>Det er ikke umulig at rikdom vil overføres jevnt og trutt fra land som har <i>vært</i> industrialiserte og rike, og dermed utarmet ressursene sine, til land som har vært fattige og dermed har mye ressurser igjen. (Med mindre vestlige selskaper har knabbet dem).</p>
<p><b>Global oppvarming</b></p>
<p>All sunn fornuft tilsier at dette kommer til å dra hele sivilisasjonen ned i dass. Orkanen Katrina og skogbrannene i Australia er eksempler på katastrofale hendelser som skjer, og kommer til å skje, langt oftere i et varmere klima. Dersom det er nok hydrokarboner til det, er det bare en total kollaps i industriell sivilisasjon som kan få oss til å slutte å brenne dem opp &#8211; planøkonomi løser tydeligvis ingenting. Forhåpentligvis skjer dette før planeten blir ubeboelig for 60-70-80-90-99% av dyreartene og alt blir totalt forjævlig for de gjenværende menneskene.</p>
<p>Et kort tips: Insekter og bakterier er bedre tilpasset raske endringer enn andre arter.</p>
<p><b>Annen forurensning</b></p>
<p><b>Forgifting av mennesker</b></p>
<p>Dette gir mindre overskudd &#8212; symptomer på at dette er reelt kan være allergier, sukkersyke, astma, depresjoner, ADHD etc. Mindre overskudd betyr mindre til overs til rasjonell tanke.</p>
<p><b><i>MORALSKE OG SOSIALE ÅRSAKER</i></b></p>
<p><b>Grådighet</b></p>
<p>Jeg er ikke sikker på om dette er riktig. Mye av det som kalles grådighet skyldes i alle fall delvis den helt rasjonelle panikkflukten fra sparing til bl.a. boliginvesteringer, som følge av lav styringsrente og påfølgende galloperende prisstigning i årene 2002-2008.</p>
<p><b>Manglende evne til &#8220;utsatt belønning&#8221;</b></p>
<p>Les <a href="http://www.guardian.co.uk/uk/2009/feb/24/social-networking-site-changing-childrens-brains">Facebook et al risk &#8220;infantilising&#8221; the human mind</a> fra The Guardian.</p>
<blockquote><p>Social network sites risk infantilising the mid-21st century mind, leaving it characterised by short attention spans, sensationalism, inability to empathise and a shaky sense of identity, according to a leading neuroscientist.</p></blockquote>
<p>Dette har allerede vært på vei en god stund. Mennesket har utviklet boken, telegrafen, telefonen, radio, TV, farge-TV, datamaskiner, videofilm, internett. Gjett hva dette har gjort med dyder som tålmodighet og evne til å unngå kortsiktige fristelser. </p>
<p>Samtidig vil jeg minne om det jeg skrev i <a href="http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2009/02/11/britiske-tenaringer-er-fire-og-en-halv-time-online-om-dagen/">Britiske tenåringer er fire og en halv time online om dagen</a>:</p>
<blockquote><p>Og hva går så denne læringen og utviklingen [forbundet med datamaskiner] på bekostning av? Den kanskje aller viktigste karakterstyrken som unge må lære seg å opparbeide er impulskontroll, altså evnen til å gjøre noe som gir belønning lenger frem i tid, men ikke umiddelbart (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Delayed_gratification">delayed gratification</a>). Fra Wikipedia:</p>
<p>&#8220;Deferred gratification or delayed gratification is the ability to wait in order to obtain something that one wants. This ability is usually considered to be a personality trait which is important for life success&#8221;.</p>
<p>Å ha god impulskontroll er viktig for å kunne planlegge langsiktig (og ikke bli frustrert og gi raskt opp), og dermed viktig for suksess på så godt som alle områder i livet.</p>
<p>Hvis alle i et helt samfunn totalt mangler impulskontroll, kan man altså forvente at samfunnet ikke klarer å planlegge fremover, og at det meste som betyr noe dermed går nedenom og hjem.</p></blockquote>
<p>Datamaskin- og internettbruk i den formen vi ser i dag hadde antakelig aldri blitt sosialt akseptert i et samfunn med et langt større behov for skjerpede, tålmodige og fokuserte folk.</p>
<p><i>Tro på &#8220;something for nothing&#8221; og generell kortsiktighet</i></p>
<p>Dette er antakelig en direkte følge av &#8220;manglende evne til utsatt belønning&#8221;.</p>
<p><i>Oppgang = sløvhet, nedgang = skjerping</i></p>
<p>Her ligger mye av håpet for fremtiden. Folk kommer til å henge på og finne mange gode løsninger etterhvert som problemene materialiserer seg, men intellektuelt ligger befolkningen helt tydelig &#8220;behind the curve&#8221;. Folk må snart begynne å forstå tegningen. Hvis de klarer det.</p>
<p><b>Overmot: Manglende evne til å innse menneskehetens begrensninger</b></p>
<p><i>Uoverstigelige langsiktige problemer på grunn av konsolidering av status quo</i></p>
<p>Noen har allerede gitt opp siden uløselige langsiktige problemer hoper seg opp i rekordfart.</p>
<p><i>For stor tiltro til at det til enhver tid finnes politiske løsninger</i></p>
<p>Se også under Politikk over. Politikerne i et demokrati kan ikke gjøre en dritt mer enn det folk ber dem om. Verken folk eller politikere har et perspektiv på mer enn et par måneder, i aller beste fall frem til neste valg. I tillegg henger alt sammen med alt, så en lang rekke &#8211; men ikke nødvendigvis alle &#8211; forbud eller planøkonomiske tiltak er nytteløse eller virker direkte kontraproduktivt. Jfr. for eksempel <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Streisand_effect">Streisand effect</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Great_sparrow_campaign">Kill a sparrow campaign</a>, <a href="http://mises.org/story/2810">Manipulating the Interest Rate: a Recipe for Disaster</a>, &#8220;Krigen mot terrorismen&#8221; som må ha økt oppslutningen om voldelige islamstiske grupper noe helt vanvittig over hele verden, &#8230;</p>
<p>De av oss som følger nøye med på politikernes gjøren og laden i forhold til finanskrisen, ser at de rett og slett <i>konsekvent</i> gjør vondt verre. De ikke har peiling på hva finanskrisen skyldes, og aner dermed i hvert fall ikke hvordan den skal løses. I tillegg er mange av dem, om ikke alle, i lommen på bankeiere på jakt etter kortsiktig profitt, big business på jakt etter kortsiktig profitt og/eller snevre, kortsiktige fagforeningsinteresser. </p>
<p><i>Overdreven idealisme &#8211; sivilisasjonssyken</i><br />
Les mer om dette i <a href="http://www.amazon.co.uk/Mismatch-lifestyle-diseases-Peter-Gluckman/dp/0199228388/ref=sr_1_1?ie=UTF8&#38;s=books&#38;qid=1235582420&#38;sr=8-1">Mismatch: The lifestyle diseases timebomb</a>. Virkeligheten rundt oss, og staten, påtvinger oss stadig mer vage, selvmotsigende, komplekse, overdrevne og unaturlige krav til atferd &#8211; krav som vi ikke nødvendigvis er bygget for å klare å etterleve.</p>
<p><b>For mye kunnskap og informasjon, og dermed for lite fokus på de få tingene som faktisk er vektige og relevante</b></p>
<p>Og dermed en solid mangel på &#8220;sunt bondevett&#8221;. Kanskje folk i dag <i>opptrer</i> dummere enn noensinne &#8211; men vi har også en stor kunnskapsbase i bakhånd, som kan vise seg å komme enormt mye mer til nytte enn i dag dersom folk klarer å få rett fokus. Kunnskap betyr omstillingsdyktighet.</p>
<p><b>Omstendighetene som skapte Depresjonen på 30-tallet går i glemmeboken</b></p>
<p>Spesielt fra amerikansk hold har jeg hørt dette foreslått som årsak til finanskrisen. Generasjonen som opplevde Depresjonen dør ut, og med dem kunnskapen omkring den og holdningene mot gjeld som den skapte. Men i Norge hadde vi jo vitterlig en enorm økonomisk krise for under 20 år siden, uten at det ser ut til å ha bremset idiotiet nevneverdig her.</p>
<p><b>En nesten uendelig mengde selvbedrag</b></p>
<p>Det er et så ufattelig stort sprang mellom folks oppfatning av virkeligheten og hvordan virkeligheten faktisk ser ut at Ola Dunk med rette kan kalles for fullstendig gal. Selvbedragene er kanskje et av de greieste stedene å begynne dersom man ønsker å forandre folks holdninger.</p>
<p>Selvbedragene holdes i hevd gjennom en del sosiale mekanismer &#8211; kjekkaseri og mangel på reell meningsbryting, for eksempel. Det er dessuten svært krevende å mene noe som ikke får aksept eller innpass hos andre, noe signaturen &#8220;Idiokrati&#8221; forklarte <a href="http://boligkrakk.blogspot.com/2008/12/blond-blondere.html">i en kommentar på bloggen KRAKK!</a>:</p>
<blockquote><p>Et eksempel for å forklare, er at en sannhet er bare en sannhet til en annen sannhet blir akseptert. Sannheten er alltid majoritetens sannhet. Hvis en institusjon som er basert på en akseptert sannhet, mens en annen sannhet dukker opp. Vil den institusjonen forkaste sitt eksistensgrunnlag eller vil forsvarsmekanismer sette inn? Spør deg selv, har du noen gang forsvart noe du selv visste var galt, bare fordi du trodde du hadde rett og først ute i diskusjonen oppdaget at du kanskje tok feil? Hvis du svarer nei til deg selv, er du fortsatt i benektelse og har satt i gang en forsvarsmekanisme for å forsvare den egen subjektive realitet. (&#8230;)</p>
<p>Husk vi har fortsatt utdanningsinstitusjoner, statlige ikke minst, som underviser tro. Undervisning av noe som før var en akseptert sannhet, som ennå tviholdes i utdanningssystemet bare gjennom institusjonelle forsvarsmekanismer.</p></blockquote>
<p>Disse forsvarsmekanismene gjør at vi sparer en del energi, men samtidig er det et stort overheng av informasjon som på et eller annet tidspunkt uansett <i>må</i> inn i folk flests bevissthet. Like greit å gjøre det først som sist.</p>
<p><b>Mennesket er ikke et rasjonelt vesen utenom i Utopia</b></p>
<p>Dette henger sammen med &#8220;overmot&#8221;. Vi står (forhåpentligvis) foran et krakk i tilliten til hva vi som mennesker har reell kontroll over. Dette kan gjøre oss bedre i stand til å fikse ting før det er for sent, eller det kan føre til fatalisme, idioti og religiøse vrangforestillinger. Les <a href="http://dieoff.org/page103.htm">&#8220;a kind of Pontius Pilate feeling&#8221;</a> av Jay Hanson for en interessant innføring i temaet. Et sitat:</p>
<blockquote><p>the problem: Lying madmen in authority are driving humanity into a mass grave. The theoretical justification for this wholesale slaughter comes from political philosophers and economists who assume that people are rational. They are wrong.</p></blockquote>
<p>Dessverre finnes det noe som heter en <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Malthusian_catastrophe">Malthus-katastrofe</a>. Når en art i naturen får et enormt oppsving i populasjonen, etterfølges det nesten alltid av en like enorm kollaps i populasjonen, fordi den historisk uforholdsmessig høye populasjonen utarmer livsgrunnlaget og nisjen som arten er avhengig av. Dette er også grunnen til at populasjonen ikke var høyere enn den var før oppsvinget. </p>
<p>Argumentet for at <i>vi</i> er spesielle og skal slippe unna dette, går nettopp på at vi er et bortimot uendelig intelligent, tilpasningsdyktig og rasjonelt vesen som kan &#8211; og vil &#8211; klare å planlegge oss ut av dette. </p>
<p>Nå viser det seg med all mulig tydelighet at dette ikke stemmer. Vi planlegger ingenting, og gir en god faen i morgendagen &#8211; i likhet med lemen, hjort og bakterier. Og dermed: Gjør klar for tidenes populasjons-kollaps, der alt som har holdt oss oppe på et kunstig høyt nivå raser rundt oss. Eller: Kjemp for en bærekraftig utvikling &#8211; hvis du liker å torturere deg selv ved å slåss mot vindmøller. Jeg velger det sistnevnte.</p>
<p><b>Elendig barneoppdragelse</b></p>
<p>Se deg om og trekk dine egne konklusjoner.</p>
<p><b>Forbrukersamfunnet</b></p>
<p>Folk (og dermed også politikere) aksepterer kort levetid på gjenstander som ellers kunne ha blitt reparert når de ryker, og som lett kunne blitt produsert for å vare lenger.</p>
<p>Totalt idiotisk. Ikke bærekraftig. Ødelegger alt på altfor kort tid. Naturressurser blir til ubrukelig avfall, CO2 og ADHD. En elendig byttedeal som forbruker-mentaliteten er turboen til.</p>
<p><b>Ingen bryr seg om bærekraftighet &#8211; om naturens og menneskets grenser</b></p>
<p>Og det betyr at de fleste unntatt krigshissere og massemordere kommer til å få det kjipere enn hva som hadde vært nødvendig. Og vi har ikke engang begynt å snakke om dyrs lidelser midt oppe i dette. Det får bli en annen gang.</p>
<p>&#8212;<br />
<i>Med forbehold om feil. På toppen av alt dette kommer andre årsaker som jeg ikke kjenner til. Verden er større enn vi liker å tro, og det virker som vi ikke har kontroll på en brøkdel av det som skjer.</i></p>
<p><b>HVA ER VEIEN VIDERE?</b></p>
<p>For å sitere Jim Kunstler i <a>The Abyss Stares Back</a>:</p>
<blockquote><p>It&#8217;s not too late for President Obama to start uttering these truths so that we can avoid a turn to fascism and get on with the real business of America&#8217;s next phase of history &#8212; living locally, working hard at things that matter, and preserving civilized culture. What a lot of us can see now staring out of the abyss is a new dark age. I don&#8217;t think it&#8217;s necessarily our destiny to end up that way, but these days we&#8217;re not doing much to avoid it.</p></blockquote>
<p>Jeg er muligens uenig i dette med &#8220;working hard&#8221;. Det høres ut som vi skal få det enda kjedeligere enn i dag. Og fremtiden er ikke nødvendigvis bare kjip. Se for eksempel disse tipsene <a href="http://cluborlov.blogspot.com/2009/02/social-collapse-best-practices.html">fra Club Orlov</a>:</p>
<blockquote><p><b>Here is the key insight: you might think that when collapse happens, nothing works. That’s just not the case.</b> The old ways of doing things don’t work any more, the old assumptions are all invalidated, conventional goals and measures of success become irrelevant. But a different set of goals, techniques, and measures of success can be brought to bear immediately, and the sooner the better. But enough generalities, let’s go through some specifics. We’ll start with some generalities, and, as you will see, it will all become very, very specific rather quickly.</p>
<p>Here is another key insight: <b>there are very few things that are positives or negatives per se. Just about everything is a matter of context.</b> Now, it just so happens that most things that are positives prior to collapse turn out to be negatives once collapse occurs, and vice versa. For instance, prior to collapse having high inventory in a business is bad, because the businesses have to store it and finance it, so they try to have just-in-time inventory. After collapse, high inventory turns out to be very useful, because they can barter it for the things they need, and they can’t easily get more because they don’t have any credit. Prior to collapse, it’s good for a business to have the right level of staffing and an efficient organization. After collapse, what you want is a gigantic, sluggish bureaucracy that can’t unwind operations or lay people off fast enough through sheer bureaucratic foot-dragging. Prior to collapse, what you want is an effective retail segment and good customer service. After collapse, you regret not having an unreliable retail segment, with shortages and long bread lines, because then people would have been forced to learn to shift for themselves instead of standing around waiting for somebody to come and feed them.</p>
<p>If you notice, none of these things that I mentioned have any bearing on what is commonly understood as &#8220;economic health.&#8221;</p></blockquote>
<p>Jeg er usikker på tidsperspektivet. I hvert fall i Norge. Vi er selvforsynt med billig vannkraft, noe som vil være en helt enorm fordel i tiårene og hundreårene som kommer. Vi får krysse fingrene for at Storbritannia ikke plyndrer olje- og gassressursene våre når de går konk om et par år&#8230;</p>
<p>Politisk &#8211; kanskje <a href="http://www.mdg.no/">Miljøpartiet De Grønne</a> bør få en sjanse på tinget snart. De virker noen tusen prosent mer fremtidsrettet enn samtlige andre partier. Likevel, jeg frykter at noen av dem heller ønsker en retur til 1950 enn å komme seg fremover til 2070 &#8211; og det er tross alt mot det sistnevnte året vi skal.</p>
<p>Når det gjelder hva som kan gjøres helt konkret i hverdagen, synes jeg <a href="http://cluborlov.blogspot.com/">Club Orlov</a> &#8211; og linkene videre fra denne siden &#8211; tar for seg dette på en god måte. <a href="http://lifeaftertheoilcrash.net/">Life After The Oil Crash</a> ser for eksempel ut som en grei side å besøke når man bestemmer seg for å la tanke gli over i handling. De linker for eksempel videre til <a href="http://www.amazon.com/dp/B000XEFVS4?tag=lifeaftertheo-20&#38;camp=14573&#38;creative=327641&#38;linkCode=as1&#38;creativeASIN=B000XEFVS4&#38;adid=05FEDXYMP99V2MZ9NCXK&#38;">denne dingsen</a>, som er en kombinert radio og lanterne som går på sol- eller håndkraft.</p>
<p>Vi går sannsynligvis mot forhold som favoriserer slik teknologi &#8211; men spørsmålet er om det vil skje så lang tid inn i fremtiden at det er noe poeng i å fokusere på det ennå.</p>
<p>Jeg tror et viktig poeng er at <i>det er irrasjonelt å være redd for finanskrisen/Peak Oil/etc</i>. Maksimal tid man klarer å opprettholde en tilstand av panikk, angst eller frykt er antakelig noe sånt som dette:</p>
<blockquote><p>Panikk &#8211; 20 minutter.<br />
Angst &#8211; 12 timer.<br />
Frykt &#8211; 7 dager.</p></blockquote>
<p>Og da er man antakelig utslitt &#8211; disse mentale tilstandene låner jo bare energi fra fremtiden (altså: Man må koble av etterpå for å hente seg inn igjen). Når det gjelder finanskrise og mulige gigantiske problemer som følge av dette snakker vi om så lange perspektiver at man kan &#8211; og må &#8211; ta seg mye bedre tid. Kanskje man bør nøye seg med å ta noen små, strategiske valg her og der, som får liten effekt på kort sikt, men større effekt på lang sikt om de gjennomføres konsekvent. Igjen vil jeg henvise til <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Deferred_gratification">deferred gratification</a>, som er nøkkelen til å lykkes på lang sikt, og som er en av ferdighetene som det kan være viktig å opparbeide &#8211; noe som vil betale seg uansett om vi går inn i vanskeligere tider. </p>
<p>Det største problemet i så måte er at det kreves tålmodighet for å opparbeide tålmodighet. Viljestyrke er en begrenset, men fornybar ressurs &#8211; se f.eks. Wikipedias interessante <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Ego_depletion">Ego depletion</a>-artikkel.</p>
<p>Uansett, verden går videre, og det har tross alt sjelden vært mer spennende å følge med på hva som skjer der ute. Vi lever i merkelige tider, der en dekadent, men på mange måter kjedelig oppgangsperiode kan bli erstattet med den rake motsatsen. Den som følger med får se.</p>
<p>&#8212;</p>
<p>PS. Dette var selvfølgelig ikke en total og fullstendig gjennomgang, men bare en skisse. Hvis noen gir meg et doktorgradstipendiat, skal jeg gå fantastisk mye mer grundig til verks &#8211; for så å publisere resultatene i et vitenskapelig tidsskrift som ingen leser.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Å slippe meg løs på ei bowlingbane er synonymt med katastrofe!]]></title>
<link>http://missninita.wordpress.com/2009/02/14/a-slippe-meg-l%c3%b8s-pa-ei-bowlingbane-er-synonymt-med-katastrofe/</link>
<pubDate>Sat, 14 Feb 2009 10:30:39 +0000</pubDate>
<dc:creator>Ninita</dc:creator>
<guid>http://missninita.wordpress.com/2009/02/14/a-slippe-meg-l%c3%b8s-pa-ei-bowlingbane-er-synonymt-med-katastrofe/</guid>
<description><![CDATA[I går var planen å bowle.  Skulle egentlig til Hamar, men det ble ikke noe av, er jo bowlingbane her]]></description>
<content:encoded><![CDATA[I går var planen å bowle.  Skulle egentlig til Hamar, men det ble ikke noe av, er jo bowlingbane her]]></content:encoded>
</item>

</channel>
</rss>
