Kim Friele er sint. Sint på de intellektuelle onanistene og silkehomsene, de utakknemlige gratispassasjerene som under Fritt Ord-utdelelsen sto på operataket og åt druer og drakk champagne med dyret i Åpenbaringen, a.k.a. Nina Karin Monsen. Kosepratet om trygdeordninger og lesbeavl med Hufsa. Anne Grete Preus, Erling Lae, Finn Schjøll og Frank Rossavik er blant dem som har begått et “kjempesvik”, ifølge Friele. Borisoglebskij nevnes ikke, og var da heller ikke tilstede på operataket, men den generelle tendensen i Frieles uttalelser tilsier at også jeg burde føle meg truffet. Jeg er forferdelig dårlig på å ta imot kjeft og synes det er veldig ubehagelig når folk er sinte på meg. Spesielt, selvfølgelig, når “folk” er Kim Friele, som jeg – som tidligere nevnt – beundrer høyt. Likevel må jeg si at jeg synes argumentasjonen hennes er meget merkelig. Her er anklagene hennes, slik de er gjengitt av BA:

1. Disse homsene [altså silkehomsene, deriblant undertegnede] har aldri slåss for den friheten vi har i dag.
2. De har aldri betalt noen pris, men synes sikkert det er veldig kjekt og greit at loven kom rekende.
3. De forstår ikke at noen har slåss for at de skal være beskyttet. De er historieløse.
4. Nå skjønner hun at generasjonen under henne lever i en aldeles annerledes tid. De har reist av sted som gratispassasjerer når de sitter der og driver den intellektuelle analysen sin. Men de glemmer hva noen har betalt.

Jeg tilhører en av flere generasjoner under Friele, og jeg lever heldigvis i en aldeles anderledes tid. Mye takket være Friele selv. Og nå må noen si fra hvis jeg har misforstått, men jeg trodde det var dette som var poenget! Jeg trodde poenget med Frieles kamp var at tidene skulle forandre seg, at homofile i generasjonene under henne ikke skulle behøve å kjempe den samme kampen om igjen og om igjen. Jeg innrømmer det gjerne: Jeg har aldri måttet slåss for den friheten homofile har idag, jeg har aldri betalt noen pris, jeg har vært en gratispassasjer og jeg har erstattet barrikadestorming med en intellektuell analyse som ofte sikkert slår over i intellektuell onani. Dette siste må man gjerne kritisere, men jeg kan ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for at jeg er født ti år for sent til å ha opplevd ekte undertrykkelse. Tvert imot synes jeg jeg bør ha lov til å være glad for det.

Det at jeg ikke har blitt forfulgt og undertrykt diskvalifiserer ikke meg fra å mene noe om homobevegelse, homomiljø og homotilværelse idag. Som homofil er jeg nødt til å prøve fortolke hva det vil si å være homo i dagens samfunn, prøve å finne ut hvordan man som homofil best legger til rette for å skape et godt og ansvarlig liv for seg selv og dem rundt seg. Da kan jeg ikke late som at jeg lever på 70-tallet, at homofili fremdeles er en psykiatrisk diagnose, at homoseksuelle handlinger straffeforfølges av en fiendtlig statsmakt og at en samlet kirke fordømmer meg til helvete. Det er ikke slik verden er. Det må jeg ta konsekvensen av. Dette er nettopp ikke historieløst, det er å ta inn over seg hvordan historien har utviklet seg. Det er ikke forfall og dekadanse, som Friele tolker det som, men tvert imot en veldig, veldig positiv utvikling. Det tydeligste uttrykk det siste året for at vi (ja, jeg våger å inkludere både meg selv og Friele i samme pronomen) har vunnet, er at det fantes homofile som forsvarte Monsen og tok turen til operataket. Det er bra at vi har kommet så langt at ikke alle homofile er nødt til å tenke på “homosaken” hele tiden.

PS: Uttrykket “silkehomse” regner jeg med er en henspilling på gode gamle “silkefronten”, altså de som mente man burde oppføre seg anstendig og ikke overdrive i landssvikoppgjøret etter krigen. Selveste “silkebispen” var Eivind Berggrav, som gikk imot bruk av dødsstraff. Jeg synes ikke det er en gruppe som det er veldig ubehagelig å bli sammenlignet med.

PPS: Mine innlegg om Monsen og Fritt Ord ble etterhvert mange, og jeg samler dem derfor her: Skal homoaktivister også hylles? (19. april), Mer homostøtte til Monsen (25. april), Kaldblodig morder observert i gjerningsøyeblikket (5. mai), LLH gjør et desperat forsøk på å føre en saklig debatt (5. mai) og Absolutt siste innlegg om Nina Karin Monsen (8. mai).

Woke up this morning still upset with Francis Sejersted and the Norwegian Freedom of Expression Foundation. This year’s award goes to Nina Karin Monsen for her “brave, consistent, and thorough” contribution to the debate on equal rights for homosexuals. A new debate?! On equal rights? Now that they have been granted in law? What – we’re going to revisit emancipation now? Women’s right to vote? Slavery? In case we got the conclusion wrong?

I am genuinely perplexed. Monsen gets a prize for consistently defaming gay and lesbian relationships. For calling them “handicapped”. For attacking prostitutes, children of gay and lesbian parents, and even sperm donors! And it is because this somehow contributes to a “healthy debate” on the protection these people have under the law? Then again maybe I shouldn’t be so surprised. It’s only a few short weeks since the “Gathering Storm” had the rest of us screaming first with rage – and later with laughter. In the words of the New York Times’ Frank Rich:

“If it advances any message, it’s mainly that homophobic activism is ever more depopulated and isolated as well as brain-dead.”

Sejersted is a brave man. He has done sterling work on the Nobel Prize Committee, and the Freedom of Expression Foundation is a great institution. But this year’s prize is an affront to their own objects. Monsen’s work is argumentative, unsubstantiated, and its sole contribution is to stigmatise others. I hope Sejersted privately at least can see the damage he and the rest of the committee have wrought.

Thank you Lisa Dillan, LLH, and Kim Friele for shaking the tree! 10,000 Facebook members, 4,000 signatories, and 1,000 demonstrators in such a short space of time. You guys are amazing!

Följ min blogg med bloglovin

Det er kanskje litt for sent å melde seg inn i debatten om Fritt Ord-prisen i år nå, men jeg har et par synspunkter. I år var det altså filosofen Nina Karin Monsen som ble tildelt prisen i år, for hennes spesielle synspunkt på lesbiske kvinner og barn (det var noe sånt, sant). Eller rettere, at hun turde å snakke om det. Og skrive bøker om det. Dere som har lest på denne bloggen før, har nok ingen tvil om hva jeg mener på det temaet.

La oss gå tilbake til år 1978. Karen-Christine Friele mottar Fritt Ord-prisen for å ”skape forståelse for de homofiles situasjon.” Hun var en av de første i Norge til å gå ut med sin seksuelle legning. Dette er det ingen tvil om at var utrolig tøft på den tiden (det er en grunn til at hun mottok prisen)! Nå kommer altså Nina Karin Monsen og får prisen for å nesten mene det motsatte enn Friele. Begge er utradisjonelle for sin tid. På 70-tallet var det utradisjonelt å snakke om homofile. Nå er det utradisjonelt å snakke om at homofile er annerledes eller skal ha annerledes rettigheter. Det viser jo hvor langt vi har kommet (noe jeg er veldig, veldig, veldig glad for…)

Nå går Kim Friele ut mot Nina Karin og sier hun vil levere tilbake sin pris. Reaksjonene har vært mange og sterke. Mange mener Fritt Ord-prisen ikke burde gå til en med slike meninger. Men – er ikke det meningen med Fritt Ord? At alle, uansett hvilken mening de har, skal få lov til å si det? Skaper det debatt, er det jo bare positivt. Da kan vi få bekreftet hva flesteparten i Norge mener.

Hvis man er redd for at andre skal få ytre sine meninger, kan man ikke ha godt nok grunnlag for å mene det. Ytringsfriheten er en av våre viktigste menneskerettigheter, og jeg tror ikke vi innser før vi blir fratatt den hva den egentlig betyr for oss. Som Voltaire sier:

”Jeg er uenig i Deres meninger, men jeg vil inntil døden forsvare Deres rett til å hevde dem”

Jeg leser at det bør kvalifisere til en ytringsfrihetspris å fremme standpunkter som de aller fleste har forlatt til fordel for noen som er bedre. OK, da må vi snart gi Fritt Ord-prisen til en ordentlig rasist.

Nina Karin Monsen er en konservativ filosof som nylit er tildelt Fritt Ords pris. Det er omdiskutert. De som forsvarer at Monsen fortjener en slik pris, påpeker at hun “tør” å stå for standpunkter som flertalelt har forlatt.

Monsen har de siste årene gjort seg gjeldende som en av de hardeste kritikerne av en ny, felles ekteskapslov med tilliggende herligheter.

Selvsagt har Monsen all rett til å ytre seg. Og hun ytrer seg uredd. Står som en urokkelig laksetrapp midt i motstrømmen. Det skal hun ha.

Men kvalifiserer det dermed til en pris?

Og er det nødvendigvis begrensende for ytringsfriheten å stille spørsmål ved denne tildelingen selv om hun ytrer seg som hun gjør?

Hvis det skal kvalifisere til en ytringsfrihetspris å argumentere gammeldags og motstrøms, blir det vanskelig å argumentere mot kandidaturet til Vigrid eller dem som måtte ta til orde for fortsatt sterilisering av tatere.

Selv fikk jeg Monsen midt i trynet da hun hevdet at det ikke er mulig å basere en foreldrerelasjon på jus, uten biologi. Det er for det første dokumenterbart galt. For det andre er det ekstremt krenkende overfor svært mange mennesker.

Spørsmålet er om man fremmer det frie ord ved å si innmari dumme ting, eller om begrepet “fritt” også har en kvalitativ dimensjon som bør innfris.

Jeg blir så sint. Jeg er så rasende at jeg ikke en gang klarer å skrive noe mer akkurat nå. Får skrive mer når jeg har roet meg ned litt.

Les nettmøtet nederst på siden:

http://www.dagbladet.no/2009/04/25/kultur/homofili/fritt_ord/ekteskapslov/kim_friele/5916310/

————————————————————————————–

Nå er jeg ikke sint lenger. Jeg er redd. Er det mulig å tenke slik fremdeles?

Viser bare at jeg virkelig er naiv som trodde at vi mennesker hadde kommet lenger.

Det er skummelt at en ærespris som Fritt ord kan gi prisen til slike som Nina Karin Monsen. Det er som Kim Friele sier, som å skulle gitt prisen til Adolf Hitler.  Bare se på svaret hun gav til innlegget ” På laveste hylle”, hvor innsenderen samenligner hennes syn med nazismen. Klipper det inn her:

“Jeg noterte meg det som alle vet: Norge er klassedelt. Kriteriene for klassene finner du vanligvis beskrevet i sosiologibøker, jeg holder meg til dem”

Er det ikke nettopp det som nazistene også mener? At det er klasser som er bedre enn andre? Om det er sosiologibøker eller annet er likegyldig, det er synet på mennesker som er urovekkende.

Og hennes svar på innlegget om at hun mener at homofile bør få uføretrygt:

“Jeg har skrevet at jeg ikke tror det er en god ide, siden homofile er godt utdannet og ofte gjør karriere, men undret meg over at stortinget ikke har vurdert det, siden de mener homofili er medfødt. Andre som har medfødte problemer, blir forstått på en helhetlig måte, man ser på mange forhold.”

Så siden homofili er medfødt, betyr det at det er en defekt? Om homofili er medfødt eller ikke er en annen diskusjon som jeg ikke vil gå inn på nå. Det som skremmer meg med utsagnet hennes er at hun ser på homofili som en feil som må fikses.Og det blir bedre, her er litt av svaret hennes på innlegget Trist:

“At mange homofile strever med livene sine i ung alder, hører vi stadig vekk. Jeg har en eldre bror som er psykisk handikappet, jeg har aldri ment at den hjelpen han har fått er på noen måte nedverdigende for ham eller andre. Jeg setter ham meget høyt. Men les boken: Kampen om ekteskapet og barnet. Der sier jeg også at jeg ikke er sikker på om dette er veien å gå. Men de som mener homofili er medfødt, kan ikke “løse” problemet ved å gi dem statens farløse eller morløse barn.”

Homofili er et problem som må løses. Og hun samenligner homofili med sin psykisk handikappede bror.

Jeg har ikke lest boken hennes, og tror ikke jeg kommer til å gjøre det med det første heller. Svarene hennes i denne nettdiskusjonen er foreløpig nok. Men vil vise til et svar til som virkelig viser at hun i mine øyne ikke er verdig en slik pris. Svaret hennes er på innlegget Sover du godt? hvor der er snakk om selvmord blant unge homofile:
Jeg er en del revmatisk og sover ikke alltid godt av den grunn. Men jeg kjenner fem heterofile som har begått selvmord. Ingen har brydd seg med de problemene de måtte ha som heterofile. Mange får ikke kjærester av dem heller. Jeg kjenner mange heterofile som har slitsomme og anstrengende liv. Men ingen har hittil foreslått å løse deres problemer ved å gi dem statens farløse eller morløse barn, og gjøre det til norsk lov.”

Skjønner hun ikke hva innsenderen snakker om? Skjønner hun ikke at det er slike utsagn som hun kommer med som gjør livet vanskeligere for unge mennesker som finner ut at de er homofile? Det er fordommene i samfunnet mot homofile som øker selvmordstatisikken blant unge homofile. Det er ikke fordommer mot hetrofile i samfunnet, så det å bruke argumentet at også hetrofile tar selvmord vitner om et lite reflektert menneske.. Hun har låst seg i en tankegang om at barn skal ha en mor og en far. Punktum. Hun tenker ikke utover det. Historien gjentar seg bare igjen, det var samme holdning før til aleneforeldre.

Nei, jeg syns det er skummelt at det er slike holdninger ute å går. Og enda skumlere at noen finner ut at dette er en som fortjener prisen… Greit at folk skal kunne mene det de vil, men å gi en pris for at de undertrykker en hel gruppe mennesker med sine yttringer? Skjønner veldig godt at Kim Friele vil gi tilbake pengene hun fikk for sin pris.

Borisoglebskij er, om ikke i godt selskap, så iallfall i selskap: Dagbladet melder om homostøtte til Monsen. De skulle sagt: mere homostøtte.

På det lille døgnet jeg har vært utenfor nettdekning har tydeligvis hele debatten om de frie ord nådd nye grader av hysteri. Kim Friele, som jeg ikke kjenner, men likevel elsker og respekterer, leverer tilbake prisen hun fikk i 1978. Det er ikke lenger en ærespris, nå når Monsen også har fått den.

Dette er altså den Kim Friele som for noen år siden ble kåret til en av århundrets ti største nordmenn. Det var kong Olav, Erik Bye, Einar Gerhardsen og Kim Friele. Det betyr at hun er elsket. Det betyr at hun – utrolig nok – er blitt omtrent så mainstream som det er mulig å bli. Hun har kjempet, og hun har vunnet. Det er bra. Jeg respekterer og forstår at hun føler seg sint og skuffet når en som Monsen får en pris som Fritt Ords. Men man er også fristet til å spørre: Var det noen som truet med å levere tilbake sin pris i 1978, og hvem var isåfall det?

Avisen siterer Friele på følgende:

Det Monsen kommer med nå stammer fra ei tid vi ikke er særlig stolte av i dag. Den gang man forsøkte å «helbrede» den slags styggedom med blant annet lobotomi. Hennes ytringer er i tråd med Nietzsches übermensch-teorier. Hun omtaler meg og alle andre homofile og lesbiske som undermennesker. Fritt Ord skal da ikke premiere noe sånt.

Når og hvor har Monsen kalt homofile for “undermennesker”, eller antydet noe lignende? Når og hvor har hun antydet at de bør “helbredes”? Hva rettferdiggjør sammenligningen med lobotomi? Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er å se spøkelser på høylys dag. Monsen svarer, typisk nok, med å påpeke logiske brister i Frieles metaforrekker:

Hun snakker om Judas-penger, men jeg forstår ikke sammenligningen. I en bibelsk sammenheng; mener hun at hun er Judas som leverer pengene tilbake? Det blir mye rot når hun holder på. Hun fikk ingen sølvpenger.

Mens jeg respekterer Kim Frieles sinne, så spyr jeg av Marie Simonsens moralistiske postulater i “de homofiles” navn. I en kommentar i Dagbladet sier hun bl.a.:

… [H]adde Fritt Ord beveget seg inn i miljøet, som har vært utsatt for Monsens «gjennomreflekterte tanker» de seinere åra, ville man oppdaget at homofile slett ikke oppfatter Monsen som en ensom og modig dissident i debatten om ny ekteskapslov. Ikke engang som et gjenkjennelig gufs fra en nær fortid, men som en akademisk del av en høyst levende homokritikk.

Og videre:

I homomiljøet ble nyheten naturlig nok tatt imot med sjokk og vantro.

Og sist, men ikke minst:

Når Fritt Ord gir [Monsen] landets gjeveste megafon, gjør man det enda litt trangere for minoriteten som Kim Friele for bare 31 år siden ga en stemme (min uth.)

Dakar, dakar oss: Nå blir det “enda litt trangere”… som om det ikke var trangt nok fra før… men men… vi har jo tålt å bli motarbeidet før, vi…

Vi har altså fått partnerskapsloven. Homofile statsråder. Homofile prester. En entydig homovennlig presse. Og ekteskapsloven. Og som om ikke dét var nok, så får gudbedre meg Nina Karin Monsen æresprisen til Fritt Ord! Hva er det storsamfunnet tenker på, som i en allerede presset situasjon prøver å gjøre det “enda litt trangere” for de homofile…? Dette er Simonsens og homobevegelsens argumentasjon. Jeg karikerer ikke, det er rent faktisk dette de sier. Og selv om jeg ikke like ordet, så føles det påkrevet å si rett ut: Dette er ren og skjær hersketeknikk.

Det er fristende å spå: For “homomiljøet” vil det aldri slutte å være trangt, for trangheten sitter i hodet. Gjør hva dere vil, heteroer, for det holder ikke! U-a-n-s-e-t-t hva dere prøver på, så vil det fortsatt være “trangt”. Skal man tro reaksjonene på Fritt Ord-prisen, så har det aldri vært så “trangt” for norske homofile som etter at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt. Og det kommer ikke til å bli bedre.  Og bare så det er helt klart: Enhver antydning til støtte av dem med motstridende synspunkter gjør verden “enda litt trangere” for en svak og utsatt minoritet som bare ønsker å få lov til å være sammen med noen man er glad i.

Nina Karin Monsen fikk tidligere i år Fritt ord-prisen etter å ha gått hardt ut mot den nye felles ekteskapsloven. Dette har skapt reaksjoner blant de som kjempet for ekteskapsloven. På nettsidene til Dagbladet kan man faktisk lese at tidligere prisvinner Kim Friele, som i sin tid vant prisen for å ha kjempet for homofiles rettigheter, nå ønsker å gi tilbake pengene hun fikk den gang i protest mot Fritt ords valg av vinner.

Jeg stiller meg svært undrende til hvorfor Friele velger å gjøre dette. Tror hun at Fritt Ord er en paraplyorganisasjon for homofile? Tror hun kanskje at hun fikk prisen av Fritt Ord fordi de var enige med henne? I så fall har hun nok misforstått hva denne organisasjonen er.

Selv er jeg tilhenger av den nye ekteskapsloven. Jeg har problemer med å skjønne at noen i det hele tatt kan være mot den. Hvorfor i all verden skal det være begrenset til kjønn hvem man får gifte seg med så lenge man elsker hverandre? På samme måte er det helt essensielt for ytringsfriheten at Nina Karin Monsen får lov å mene akkurat det hun vil om saken, uten at hun skal knebles av det som nå har blitt politisk korrekte holdninger. For det er nettopp det Fritt Ord-prisen er:

“Institusjonen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.”

Dette utdraget fra Fritt Ords korte og konsise formålsparagraf viser jo at Monsen er en særdeles god vinner. Hun har forkynnet sine meninger mot det hun oppfattet som et overgrep på de verdiene hun har kjær. Hun har vært modig, hun har praktisert “den uredde bruk av det frie ord”. Gratulerer så mye!

Når Friele nå ønsker å gi tilbake sin pengebevilgning på 400 000 (!) i protest mot det hun mener er en undergraving av Fritt Ords formål, så undergraver hun med dette bakgrunnen for at hun fikk prisen i 1978. Støtte får hun blant annet fra den homofile stortingsrepresentaten Trettebergstuen, som omtaler Monsen som en person som “krenker mennesker med sine ytringer”. Javel, tror du ikke kanskje at du krenker en hel del mennesker ved å fortelle at du praktiserer homofili? Tror du ikke kanskje du har krenket langt flere muslimer enn Monsen for eksempel? Du har nok det, og det er kjempeflott! Vi får ikke ytringsfrihet dersom det ikke skal være lov å krenke. Dersom man må kneble sine lepper før man taler, er vi skremmende nært et totalitært samfunn.

Jeg synes Friele var en særdeles verdig vinner av prisen i 1978. Jeg synes Monsen er en verdig vinner i år. La oss ikke gå dit hen at Fritt Ord må vokte seg for hvem de skal dele ut denne prisen til i framtiden. Det må være lov å mene hva man vil. Den fatale ironien i de siste uttalelsene fra Friele er jo at hun på ny viser seg verdig å være med på kandidatlisten for neste år – men på bakgrunn av engasjement og uttalelser altså, ikke på bakgrunn av hva hun faktisk mener. Sistnevnte bryr heldigvis ikke Fritt Ord seg om, og la oss håpe det fortsatt kan være slik.

God Helg

I beste fall er det flaut. I verste fall er det farlig, sier Kim Friele, som selv bor på Haugastøl, etter at Blikk Nett tirsdag skrev om Hemsedals kommunelege Harald Lystad som frarådet fagansvarlig for psykisk helse i å delta på et folkemøte om homofiles levekår i kommunen.

Helsevesenet skal ikke inn for å gjøre noe eller mene noe om homofili. De skal være opptatt av menneskers levekår og hvorfor de har det vondt, fastslår Kim Friele.

Kommunelege Harald Lystads argument var at helsetjenesten i kommunen ikke har et enhetlig syn på homofili. Han hevdet at ved å stille i vekt av sin posisjon som fagansvarlig for psykisk helse, ville Heidi Grøthe bli tatt til inntenkt for hele psykiatrien. Lystad mente det ville vært noe annet hvis hun derimot satt i panelet som enkeltperson.

– Han snakker om at helsevesenet ikke er entydig i homofilispørsmålet, og at Grøthe derfor ikke kan stille som fagperson eller mene noe om homofiles levekår i kommunen. Det er uakseptabelt. Og trist. Psykiatrien skal ikke knebles eller styres av enkeltes verdier og livssyn, sier Friele.

Les resten på Blikk.no