(For English, scroll down.)

Da jeg våkner, ligger jeg et lite øyeblikk og hutrer under dynen, airconditionen har stått på hele natten og det er så kaldt, men vi venter besøk og jeg må skynde meg, så jeg tar et raskt skritt ut på gulvet, og det er kaldt, gulvkaldt og kald luft og det er jo sånn det pleier å være, så jeg gjør som vanlig, jeg åpner balkongdøra for å få litt varme, venter at tropevarmen skal lukke seg om meg, men så gjør den ikke det, for ute regner det og det er kaldt, og jeg fryser, ja, for første gang siden september 2009 fryser jeg når jeg er ute, og jeg skvetter litt og gjør en helomvending, for nå er en varm dusj det eneste som nytter, varmt vann på kald kropp.

Ja, det er sommer i Bangkok, vi er jo i mars, den nest varmeste måneden, men likevel måles det nitten grader, atten, søtten, femten, og i tillegg regner det litt, det blåser surt, og ute har bangkokianerne tatt på seg de varmeste klærne de eier, ja, selv hundene får på seg gensere, får tepper over seg, og i gaten fyres det bål som frosne motorsykkelsjåfører samler seg rundt, Bangkok fryser, det er sommer i Bangkok, og Bangkok fryser.

Jeg fryser.

Ja, for også jeg trodde vinteren var over nå, og den ene buksen jeg hadde med meg, ligger i en pappeske på en båt på vei hjem til Norge, og det eneste varme plagget jeg har er en vevet genser med hette, så jeg går med shorts og hettegenser og jeg fryser, jeg som har klaget over varmen, jeg som har savnet snø, jeg fryser i femten grader, søtten, atten, nitten, og jeg vet jeg burde nyte det, for endelig går det an å puste fritt, men så er det jo nettopp det at jeg fryser jeg også, akkurat som resten av Bangkok fryser.

Det er sommer i Bangkok, og det er kaldt.

————————————

(IN ENGLISH)

When I wake up, I lie for a moment and shiver under the quilt, the air conditioning has been on all night and it’s so cold, but we are expecting a visitor and I have to hurry, so I take a quick step out on the floor, and it’s so cold, cold floor and cold air, and that’s the way it tends to be, so I do as usual, I open the balcony door to get some heat, expecting that tropical heat will surround me, but then it doesn’t, cause it’s raining and it’s cold, and I’m freezing, for the first time since September 2009 I’m freezing when I’m outdoors and the only possible thing to do is to enter the shower, to feel warm water on a cold body.

Yeah, it’s summer in Bangkok, cause we are in March, the second-hottest month, yet the temperature is measured to nineteen degrees, eighteen, seventeen, fifteen, and in addition, it rains a bit, and the wind is chilly, and outside, the Bangkok people wear the warmest clothes they own, yeah, even the dogs are wearing sweaters, are getting blankets over them, and in the street a fire is burning, and the motorcycle drivers stand around it, trying to get some heat in their bodies, Bangkok’s frozen, it’s summer in Bangkok, and Bangkok’s frozen.

And I’m frozen.

Yeah, I too thought the winter was over now, so the one jeans I own is in a cardboard box on a boat on its way back to Norway, and the only warm clothing I’ve got is a woven sweater with a hood, so I wear shorts and a hoodie and I’m freezing, I, who have complained about the heat, I, who miss snow, I’m freezing in fifteen degrees, seventeen, eighteen, nineteen, and I know I should enjoy it, because finally it’s possible to breathe freely, but it’s just that I freeze too, just like the rest of Bangkok freeze.

Yeah, it is summer in Bangkok, and it’s cold.

De siste dagene har det vært skrevet og nevnt at en må regne med store forandringer i verden i løpet av de nærmeste 100 år. Planer for infrastruktur og boligbygging må forandres. Det blir varmere og fuktigere, milde vintre og nedbørsrike somre. Ikke noe gode utsikter. Håpet må være at en får til enighet om utslipp og forurensning slik at dette kun blir prognoser, ikke realiteter. I denne sammenheng er det rart å bli tilbudt friske, søte jordbær av Rema 1000 i november i Trondheim. Det var ikke vanlig for 10 år siden….. Og jordbærene var faktisk veldig søte og gode de, årstiden tatt i betraktning! Ønsker dere alle en flott kveld!

Bildet er tatt med Nikon 105mm 2.8 VR micro, innstillingene: ISO200 f/4.0 1/8sek med handholdt kamera. Lys: Det som eksisterer av lyskilder på kjøkkenet. (Jeg liker utfordrende innstillinger på kameraet)

Curtain Road

De som har mye vil som oftest ha mer, men en britisk kampanje som kaller seg The Robin Hood Tax vil gjøre verden mer rettferdig og bedre hverdagen til de som har minst. De vil gi bankene en ekstra liten skatt som vil gi milliarder av kroner til å bekjempe fattigdom og klimaendringer, både nasjonalt og globalt.

Enkelt og greit.

Kampanjen støttes blant annet av kjendiser som skuespillerne Bill Nighy, Emma Thompson, og Sienna Miller.

Emma Thompson og Bill Nighy

Så langt i 2009 er året 0,9°C varmere enn normalt, med april 2009 som måneden med størst avvik (7,7°C, 3,2°C varmere enn normalt for april).

Meteorologisk institutt har meldt «væromslag» fremover, så 2009 ender trolig opp som det hittil 8. året på rad med over 1°C oppvarming på årsbasis. Sist et år i Oslo var kaldere enn normalen var i 1996, da temperaturen lå 0,4°C under normalen. Før det igjen må vi tilbake til 1987 for å finne et slikt år, i 1987 var Oslo 1,4°C kaldere.

Andre perioderekorder på denne siden av årtusenskiftet er:

• 2,2°C over 28 mnd (april 2006—juli 2008)
• 2,3°C over 26 mnd (juni 2006—juli 2008)
• 2,4°C over 24 mnd (juni 2006—mai 2008)
• 2,5°C over 22 mnd (juli 2006—april 2008)
• 2,7°C over 14 mnd (mai 2006—juni 2007)
• 2,8°C over 13 mnd (juni 2006—juni 2007)
• 3,0°C over 12 mnd (mai 2006—april 2007)
• 3,1°C over 11 mnd (juni 2006—april 2007)
• 3,4°C over 10 mnd (september 2006—april 2007)
• 3,6°C over 7 mnd (juli 2006—januar 2007)

Alle disse perioderekordene er vel å merke på oppvarmingssiden. Det er ingen perioderekorder for nedkjøling på denne siden av årtusenskiftet.

SKÅL! Foto: VG/AP

.

Fotografen Spencer Tunick har tatt bilde av 700 nakne Greenpeaceaktivister i markene til Chateau des Rontets i Fuisse, Frankrike. De slår alarm om klimatrusselen som også truer vinverden. Greenpeace publiserte for litt siden en rapport som viser at innhøstingen i kommunen Beaune i Burgund gjennomsnittlig startet 13 dager tidligere mellom 1973-1987 enn i perioden 1988-2006. De hevder at vinene fra Burgund, slik vi kjenner de i dag kan forsvinne for alltid. Rapporten viser at hvis klimaendringene fortsetter, vil temperaturen stige med seks grader innen 2100. Det advares også mot nye vinsykdommer og råte på grunn av større nedbørsmengder.

.

God søndag,

Eirik

.

I året jeg ble født, det herrens år 1987 kom også Brundtland kommisjonens rapport “Vår felles framtid”, som for alvor satt bærekraftig utvikling på kartet og pekte på at man er nødt til å dreie utviklingen i en ny retning. Kommisjonen så bærekraftig utvikling som utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Kommisjonen mente at vi fortsatt må ha økonomisk vekst i verden, fordi dette er helt nødvendig for å fjerne fattigdommen i utviklingslandene, samtidig som den anerkjente at det er den økonomiske veksten i de rike landene som er hovedårsaken til de globale miljøproblemene, som klimaendringene. For å få til en mer rettferdig fordeling måtte selve innholdet i veksten – det såkalte “quality of growth” forandres i vår del av verden. Rapporten var viktig  i arbeidet opp mot verdenskonferansen i Rio 1992 hvor konkrete tiltak for å fremme bærekraftig utvikling ble vedtatt.

Så kan en lure på hva som har skjedd siden den tid. Siden 1987 har velstanden i Norge økt med over 40 % (BNP), høyere enn gjennomsnittet i verden og i-landene for øvrig. På samme tid har det private forbruket økt med godt over 30 %, mens avfallet fra dette forbruket, husholdingsavfallet økte med 50 % i den samme perioden. Samtidig økte energiforbruket med rundt 30 % og utslippene fra trafikken steg med tilsvarende andel. Dette ble vel mye statistikk, men hvordan skal vi kunne tro på at det er mulig å snu utviklingen når alle tall peker i motsatt retning? Den økonomiske veksten i Norge har etter dette å dømme skjedd på en slik måte at ressursforbruk og miljøvirkninger bare har fortsatt å øke. Så lenge det ikke er noen i-land som kan vise til at man har klart å forene økonomisk velstand og miljøhensyn til et mer bærekraftig samfunn, er det vanskelig å tro at land i rask utvikling som India og Kina skal ønske å gjøre et redelig forsøk. Når man ser hvordan ambisiøse rapporter, store verdenskonferanser og velmente tanker om bærekraftighet har blitt redusert til intetsigende miljøpjatt og ”business as usual”, er det lett å bli oppgitt.

Jeg tror at utviklingstrekkene ovenfor i stor grad skyldes valg hver enkelt av oss gjør i dagligivet som forbrukere. Er vi alle hver for oss bare opptatt av vår egen velstand, vil viktige fellesverdier lett kunne gå tapt både for oss selv og våre etterkommere. Kanskje er det oss selv med våre holdninger og vaner vi er nødt til å forandre, men det blir ikke lett.

Nei, så lett er det ikke. På langt nær. Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange faktorer som påvirker klimaet, hvordan de påvirker, hvor mye de påvirker, hvordan de endres og hvordan de påvirker hverandre.

IPCC forsøker å gi et kort (…) svar her, dette er sammendraget:

Klimaet er et svært komplekst og interaktivt system, som består av atmosfæren, hav, land, levende organismer, snø og is, innsjøer og elver. Det vi kaller klima er ofte karakterisert av atmosfæren, og vi kan godt oversette ordet klima med gjennomsnittet av været. Endringer i klimaet beskrives dermed som endringer i gjennomsnittelig vær, over en gitt tidsperiode på måneder, år, tusenvis, eller millioner av år. Iflg IPCC er “vanlig tidsperiode” ca 30 år.

Klimaet endres naturlig gjennom tid, på grunn av den interne dynamikken i systemet. I tillegg kan systemet endres av eksterne faktorer, slik som vulkanutbrudd, solaktivitet, menneskelig påvirkning til atmosfærens sammensetning.

Klimaet drives av solens innstråling, og det er tre fundamentale måter hvorpå innstrålingen på jorden kan endres:

1. Endringer i inngående stråling fra solen (f.eks. ved endringer på solen, eller endringer i jordens bane rundt solen)
2. Endringen er fraksjonen av solstråler som blir reflektert (albedo) fra jorden (skydekke, areal dekket av is, partikler i atmosfæren, vegetasjon, etc)
3. Ved å endre reflekterte stråler som går fra jorden mot verdensrommet (drivhuseffekt)

 

Innenfor hver av disse fundamentale endringer, finnes en rekke mindre faktorer som bidrar til, eller demper, den fundamentale endringen. Vi har per i dag ikke kontroll på alle disse faktorene, og hvordan de påvirker hverandre.

Et eksempel på hvordan faktorer påvirker hverandre, er “ice-albedo”-feedback. Is reflekterer solstråler (den er hvit), men økt innstråling fra solen vil øke temperaturen, og is vil smelte. Når is smelter, blir mindre areal dekket av is, og mengden solstråling som absorberes av jordoverflaten vil øke. Dermed øker temperaturen, og vi får en forsterkende effekt. Økt smelting av is vil øke havnivået. Det vil gjøre at mer areal dekkes av hav, som igjen vil endre refleksjonen av solstråler. Dette var et enkelt eksempel, men skal vi komme til en god forståelse av klimaet må vi dypt inn i faget og da blir det ekstremt komplekst og det er fortsatt mye vi ikke vet og mye vi ikke forstår.

Mark Lynas er forfatter av boken «Seks grader: Vår fremtid på en varmere planet».

Tusener av studenter og lærere marsjerte tirsdag mot nasjonalforsamlingen i Aten. Der ble de møtt av lange rekker med politifolk som brukte tåregass for å holde flere hundre steinkastende demonstranter unna.

(…)

Den selverklærte anarkistiske bevegelsen sporer delvis sine røtter tilbake til motstanden mot det greske militærdiktaturet i årene 1967 til 1974. De unge demonstrantene gir uttrykk for antikapitalistiske holdninger, motstand mot det etablerte og en svært fiendtlig innstilling til politiet, skriver nyhetsbyrået AP. Det bidrar til at demonstrasjoner ofte ender i sammenstøt. (…) Ekspertene peker på at anarkistene i byene er svært godt organisert, og at myndighetene ikke har klart å kontrollere dem. De anslagsvis 2.000-3.000 anarkistene har også tidligere angrepet banker, butikker og kjøretøyer.

Dagbladet: Er det “yrkesanarkister” som demonstrerer, eller er det vanlige folk? Når begynte lærere, normalt verdens mest snillistiske gruppe uansett samfunn, å slå seg sammen med regelrette bråkmakere?

Jeg kan garantere at vi ikke får hele sannheten servert her oppe. Stemmer det at et titalls banker, nasjonalbanken og en hel haug med butikker har blitt satt fyr på, er det ikke umulig at et demokrati vil bli veltet av “folket“.

* Den økonomiske krisen i Hellas har bare begynt. Hellas er i deep shit økonomisk. Hvordan blir stemningen hvis arbeidsledigheten når 20-30%, på et tidspunkt der mange har store lån?
* Regjeringen deres har ikke vært noen pådriver for å gjøre noe med klimaendringene, som antakelig vil rasere hele Hellas i løpet av dagens unges levetid.

Den greske regjeringen har vært taktisk smart (eller bare trivelige) og ikke gått til konfrontasjon mot demonstrantene. Dette har ført til at en rekke bygninger har blitt ødelagt av demonstranter uten at politiet har kunnet gjøre noe særlig, men med dette følger det at demonstrantene mister sympati. Samtidig får folk flest demonstrert i praksis hva mangel på politiinngripen kan føre til. Og uten støtte blant folk flest blir demonstrantene til slutt isolert og ufarliggjort, som Blitz i Norge. (Hvordan kan forresten denne analysen brukes når det gjelder Vestens strategi i den såkalte Krigen mot terrorismen?).

Det blir interessant å følge med videre, men jeg skulle likt å vite mer om hva som egentlig foregår. Se kommentarene for ytterligere informasjon.

PS. Vi får huske på at grekerne ofte er viltre av seg når mange av dem er på samme sted:

Climatic effects

A study presented at the annual meeting of the American Geophysical Union in December 2006 found that even a small-scale, regional nuclear war could produce as many direct fatalities as all of World War II and disrupt the global climate for a decade or more. In a regional nuclear conflict scenario where two opposing nations in the subtropics would each use 50 Hiroshima-sized nuclear weapons (about 15 kiloton each) on major populated centres, the researchers estimated fatalities from 2.6 million to 16.7 million per country. Also, as much as five million tons of soot would be released, which would produce a cooling of several degrees over large areas of North America and Eurasia, including most of the grain-growing regions. The cooling would last for years and could be “catastrophic” according to the researchers. [5] [6]

Ozone depletion

A 2008 study published in the Proceedings of the National Academy of Science found that a nuclear weapons exchange between Pakistan and India using their current arsenals could create a near- global ozone hole, triggering human health problems and wreaking environmental havoc for at least a decade.[7] The computer-modeling study looked at a nuclear war between the two countries involving 50 Hiroshima-sized nuclear devices on each side, producing massive urban fires and lofting as much as five million metric tons of soot about 50 miles into the stratosphere. The soot would absorb enough solar radiation to heat surrounding gases, setting in motion a series of chemical reactions that would break down the stratospheric ozone layer protecting Earth from harmful ultraviolet radiation.

Column ozone losses could exceed 20% globally, 25-45% at mid-latitudes, and 50-70% at northern high latitudes persisting for 5 years, with substantial losses continuing for 5 additional years. Column ozone amounts would remain near or below 220 Dobson units at all latitudes even after three years, constituting an extra-tropical “ozone hole”. Human health ailments like cataracts and skin cancer, as well as damage to plants, animals and ecosystems at mid-latitudes would likely rise sharply as ozone levels decreased and allowed more harmful UV light to reach Earth, according to the PNAS study. This study demonstrates that a small-scale, regional nuclear conflict is capable of triggering ozone losses even larger than losses that were predicted in the 1980s following a full-scale nuclear war. The missing piece back then was that the models at the time could not account for the rise of the smoke plume and consequent heating of the stratosphere.

Det er altså ingen grunn til å ta spesielt lett på en eventuell atomkrig mellom Pakistan og India. Nyere forskning viser det følgende:

Based on new work published in 2007 and 2008 by some of the pioneers of nuclear winter research who worked on the original studies, we now can say several things about this topic.

New Science:
A minor nuclear war (such as between India and Pakistan or in the Middle East), with each country using 50 Hiroshima-sized atom bombs as airbursts on urban areas, could produce climate change unprecedented in recorded human history. This is only 0.03% of the explosive power of the current global arsenal.
This same scenario would produce global ozone depletion, because the heating of the stratosphere would enhance the chemical reactions that destroy ozone.
A nuclear war between the United States and Russia today could produce nuclear winter, with temperatures plunging below freezing in the summer in major agricultural regions, threatening the food supply for most of the planet.
The climatic effects of the smoke from burning cities and industrial areas would last for several years, much longer than previously thought. New climate model simulations, that have the capability of including the entire atmosphere and oceans, show that the smoke would be lofted by solar heating to the upper stratosphere, where it would remain for years.

New Policy Implications:
The only way to eliminate the possibility of this climatic catastrophe is to eliminate the nuclear weapons. If they exist, they can be used.
The spread of nuclear weapons to new emerging states threatens not only the people of those countries, but the entire planet.
Rapid reduction of the American and Russian nuclear arsenals will set an example for the rest of the world that nuclear weapons cannot be used and are not needed.

Og da har man ikke engang nevnt radioaktiv stråling ennå… Holdningen om at Iran, Nord-Korea m.fl. må få lov til å få atomvåpen de også fordi det er “rettferdig” e.l. må vel med alt dette som utgangspunkt være borti staur og vegger.

Merk at en atomkrig mellom Russland og NATO ikke bare vil drepe hundrevis av millioner umiddelbart, men også føre til at temperaturen kan ligge under null den førstkommende sommeren. Ser for meg at det blir nydelige avlinger det året.

Dessverre er de økonomiske oppgangstidene slutt, og med dem forsvinner den faktisk svært fredlige verdenen vi har hatt de siste ti årene. Atomvåpnene må vekk, i hvert fall det aller meste av dem. Hvis ikke går det før eller senere galt.

dna.no 10.11 2008

- Etter tre år som utenriksminister er jeg styrket i troen på politikkens muligheter til å finne løsninger på de

Jonas Gahr Støre

største utfordringene i vår tid – fattigdom, klimaendringer og menneskerettighetsbrudd. Vi må bruke de muligheter politikken gir til å gjøre en forskjell på disse områdene. Samtidig kan og må vi rette et tydeligere fokus mot våre egne interesser. Denne boken er ment som et innlegg i debatter vi er nødt til å ta, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

- Boken er en oppfølging av UDs Refleks-prosjekt som fokuserer på norske veivalg og interesser i en globalisert verden. I prosjektet har vi arrangert utenrikspolitiske debatter over hele landet med stor oppslutning spesielt blant de unge, publisert over 200 skriftlige bidrag fra inn og utland, gitt ut den uavhengige boken Norske interesser tidligere i år, og i dag utgis min bok. Til neste år legger vi fram en stortingsmelding, sier Støre.

- Boken er ikke en selvbiografi eller memoarbok, det er ikke en katalog over utenrikspolitiske problemstillinger, og heller ikke en pamflett for Arbeiderpartiet eller regjeringen. Dette er politiske refleksjoner bygget på inntrykk fra jobben som utenriksminister, sier Støre.

- Jeg ønsker å belyse noen temaer som har avgjørende betydning for våre framtidige veivalg. Jeg forsøker også å reflektere over hvordan uvante innfallsvinkler kan inspirere til nye strategier for å løse kjente problemer. Helsepolitikk, som fredsskapende tiltak, er én slik strategi, sier utenriksministeren.

- Jeg har i boken viet mye plass til viktige utfordringer for norske utenrikspolitiske satsingsområder, som Afghanistan, Midtøsten og nordområdene. Samtidig reflekterer jeg over hvordan en verden i endring er med på å endre oss i det norske samfunn, og behovet for å utvide hva vi oppfatter med begrepet ”vi”, sier Støre.

Utenriksministeren har besluttet at inntekter som ellers tilfaller forfatter i sin helhet vil gå til Article 19, en uavhengig internasjonal organisasjon som arbeider for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Organisasjonen henter sitt navn fra artikkel 19 i Menneskerettighetserklæringen.

- Jeg har valgt å la inntektene fra boken gå til den anerkjente organisasjonen Article 19, fordi organisasjonen arbeider med spørsmål som trenger økt oppmerksomhet og økte ressurser, og som jeg også skriver om i mange av bokas kapitler, sier Støre

Boken gis ut av Cappelen Damm.