Som premie for den 3. konkurranse fikk Oddmund velge tema for en paint. Her er den.

Oddmund valgte en paint med tema fra serien “Breaking Bad”, hvor Walter «Mr. Heisenberg», Jesse Pinkman og han er kompiser.

Oddmund har med pizza til de hardtarbeidende vennene sine.

Håper den ble slik du ønsket.

Walter «Mr. Heisenberg», Jesse Pinkman og Oddmund er kompiser

Å få mange gode kompiser tidlig i livet er en skatt man har med seg hele livet.  Selv var jeg var så heldig å være i et ungdomskor som het Filius i Stokke i min ungdomstid. Vi var mange og opplevde mye i en viktig tid i livet. Vennskap som ble stiftet den gangen kombinert med flere samlende personligheter som stadig gjør tiltak for å holde gutta samlet,  resulterer i flere hyggelige sammenkomster gjennom året.  Høydepunkter i livet, som vi ellers lever i hver våre familier. Julebord (da med ektefeller) og årlig guttetur, og som i går, – pinnekjøttlag som startskudd for et nytt år.

I går kveld var vi altså samlet 14 gutter rundt et stort bord, og om en stor gryte pinnekjøtt, mye god drikke og ledig prat om stort og smått. Ikke minst planlegging av neste store happening som er gutteturen til Hemsedal 2009.  Kommer nok et innlegg om dette også når galskapen er tilbakelagt i mars.

Takk for i går, gutta! Vi sees snart !

Kan du kjøre bil ? Du var sikkert nødt til å lære av noen hvordan du skulle kjøre bilen, når tid du skulle bremse, hvordan du skulle få bilen til å starte, kjøre fort, sakte, stoppe osv. Hvordan var det mulig for deg å ta imot den lærdommen ?

Kan du lage mat ? En eller annen gang iløpet av ditt liv, så har sikkert noen fortalt deg hvordan du skulle koke et egg, hvordan du skulle koke poteter. Kanskje du har lest deg til hvordan man lager en velsmakende middag. Selv om du har lært av noen, eller lært deg selv å lage mat, så lurer jeg på en ting : Hvordan var det mulig for å deg å ta imot den lærdommen ?

Alt vi gjør i våre liv er basert på lærdom, vi lærer hvordan vi skal sosialiseres inn i vår kultur, vi lærer oss spesialiserte ting som gjør oss istand til å kjøre bil, lage mat, ta til oss kunnskap på skolen, et nytt yrke osv. Men spør vi oss noen gang hvordan det er mulig for oss å lære alt dette ?

Mennesket er istand til å fungere, ta til seg lærdom og leve våre liv, fordi vi er skapt slik. Gud har gjort oss istand til å ta til oss lærdom og leve, men så alt for ofte, så tenker vi ikke over dette. Vi tenker ikke over det faktum at vi er istand til å lære å kjøre bil, lage mat, vite hvordan vi skal oppføre oss i en kultur, ta til oss kunnskap, lære et nytt yrke, lære hvordan vi skal gå igjen etter et slag, eller hvordan vi skal gå for første gang pg.a at vi er skapt slik.

Vi har altså Jesus å takke for at vi kan ta til oss lærdom og for at vi i det hele tatt er i live. Det er Jesus som er årsaken til at du har lært å lese, så du kan lese disse ordene. Det er Jesus som er årsaken til at du kan kjøre bil, lage mat, gå, sykle, svømme, lære deg et nytt yrke, vise omsorg, vite hvordan du skal oppføre deg i vår kultur. Når Jesus Kristus, Han som er Gud, har gitt oss alt dette, hvorfor oppfører vi oss da som om det er vår fortjeneste at vi kan lære og er i live ?

Det faktum at du lever, puster, vet hvordan du skal spise skyldes ikke deg selv eller dine foreldre. Det skyldes utelukkende at Jesus Kristus har vist deg en så stor nåde at Han har gitt deg alt du trenger for å kunne ta til deg lærdom, så du kan leve et velfungerende liv. Hvorfor oppfører vi oss da som om det er vår fortjeneste at vi lever ?

Tenk deg følgende situasjon: Din beste venn og kompis kommer på besøk. Du har lyst til å vise han hvor mye han betyr for deg, så du lager et godt måltid som du og han skal kose dere med når han kommer. Når han kommer, så har han med seg sin nye kjæreste. Hun blir veldig imponert over måltidet og den velsmakende maten som du har brukt mye tid og krefter på. Før du rekker å takke for hennes ros av dine kokke kunster, så sier kompisen din ” Takk, jeg brukte mye tid på å lage denne maten. Men jeg gjorde det for at vi kunne ha det trivelig”.

Hvordan hadde du følt det i denne situasjonen om din kompis tok æren for noe du har gjort for å vise hvor glad du er i han?

Hvordan tror du Jesus føler det når vi tar æren fra Han når vi selv tar æren for livene våre ? Han har i sin nåde gitt oss liv, evner og talenter. Vi burde ære Han og takke Han for denne nåden, men istedenfor så snur vi ryggen til Han og oppfører oss som kompisen i eksemplet over.

Når alt kommer til alt, så må vi erkjenne at det er ingenting, absolutt ingenting i oss selv som gjør at vi lever og lærer. Vi har faktisk INGEN kontroll over når tid vi skal dø, vi har INGEN kontroll over når tid vi ble født, vi har INGEN kontroll over våre evner til å ta til oss kunnskap. Men Han, Jesus Kristus, har full kontroll over når tid vi skal dø, når tid vi ble født og våre evner til å leve våre liv. Så hvorfor fratar vi Han den æren som Han fortjener for å ha gitt oss liv og opprettholder våre liv ?

Vi må til sist erkjenne at vi har ingen rett til å frata Han den æren. Men vi gjør det alikavel, enten vi er kristne eller ufrelste. Det tragiske faktum at vi fratar Han den æren, når vi ikke annerkjenner den nåden Han viser oss hver dag, hvert sekund av våre liv, gjør vår synd større.

For deg som er ufrelst, så er din synd allerede stor. Du har brutt Guds bud og er dømt skyldig av Gud. Men i tillegg til å ha brutt Guds bud, så bygger du opp vrede for hver dag som går hvor du tar ditt liv, dine evner som en selvfølge. For hver dag som går hvor du tar æren fra Jesus, enten til deg selv eller til andre, så bygger du opp vrede fra Gud. Du har en mulighet, og bare en mulighet. Begynn og annerkjenn Guds nåde i ditt liv ved å bli frelst. Takk Han for at Han i sin nåde har gitt deg liv, be Han om tilgivelse for at du har misbrukt den nåden opp til nå ved å synde og ta imot Jesus ved å bli frelst. I dag kan være din siste dag, i dag kan være den dagen hvor Jesus mister tålmodigheten med deg og trekker sin nåde vekk fra ditt liv…..

For deg som er kristen, så må ikke du tro at du er uten skyld i dette. Du har også fratatt Gud den æren som rettmessig tilfaller Han. Du har også kjent på den følelsen av selvrettferdighet når du ser hvor flink du var som lærte å kjøre bil, sto på en eksamen, lagde et godt måltid mat, lærte deg et nytt yrke…alt bare pg.a den du er i deg selv…. Når sannheten er at du var istand til å gjøre alt dette, utelukkende pg.a Jesu nåde.  Så omvend deg kjære broder, kjære søster. Omvend deg og begynn å annerkjenn Jesus nåde i ditt liv, begynn å annerkjenn det faktum at ALT som skjer i ditt liv, ALT hva du er og hva du kan, er pga. Jesu nåde og ikke pga. deg selv. Du er et Guds barn pga Hans nåde, du er elsket pga Hans nåde, du er i live pga Hans nåde, du har tilgang på tilgivelse når du feiler pga. Hans nåde, du kan tro du er noe pga Hans nåde. ALT i ditt liv som kristen er pga Hans nåde, er pga Jesu nåde og IKKE pga deg selv. Så begynn derfor å gi HAN den æren som rettmessig tilfaller Han.

Når ALT i våre liv er grunnlagt på Jesu nåde, hvorfor ber vi ikke da mere om Hans nåde ? Kan det være fordi vi er redde for å annerkjenne at vi er avhengige av Han ? Føles det mere trygt å be om noe konkret, også kan du (når du får bønnesvar) rose deg selv av din høye tro,salvelse og åndelighet som var istand til å be igjennom et bønnesvar? Men egentlig…så fikk du bønnesvaret pga Hans nåde og ikke pga noe du gjorde.

Når ALT i våre liv er grunnlagt på Jesu nåde, og mennesker som Paulus og Stefanus var istand til å gjøre det de gjorde utelukkende pga Hans nåde, hvorfor ber vi ikke da mere om Hans nåde? Ser du som ikke vil be bare om nåde, de samme resultater som Paulus og Stefanus ? Tør du som ikke vil be om nåde utsette deg for steining, skipbrudd, pisking, tortur, forfølgelser, latterligjøring slik som Paulus og Stefanus som taklet alt dette pga Hans nåde ?

Når Gud har vist sin nåde ved å frelse oss, selv om vi ikke fortjente det, hvordan kan vi da tvile på at Hans nåde også for resten av våre liv er det beste vi kan be om ?

Når Jesus sier i evangeliene at vi ikke skal bekymre oss fordi Gud skal forsørge oss, og Gud har forsørget oss gjennom frelsen som vi ikke fortjente, hvordan kan vi da la være å be om mere av Guds ufortjente nåde?

Også til deg som er kristen : Om alt ble tatt fra deg, hva er det da som holder deg oppe ? Hans nåde er det som holder deg oppe. Om du står i en storm i livet ditt, om du nå er syk, om du nå er i krise, hva er det som hindrer deg fra å omkomme av presset ? Hva er det som gjør at du fremdeles er i live ? Hva er det som gjør at du fremdeles kan grave dypt ned i deg selv og finne enda mere styrke til enda en dag og enda et håp om at det snart vil gå bedre ? Er det noe i deg selv ? Nei..det er Jesu nåde som er årsaken til at du fremdeles lever. Så om alt ble tatt fra deg og du fikk valget mellom Jesu nåde og ingenting annet, eller ubegrensete materielle ressurser men ikke Jesu nåde. Hva ville du da valgt ? Jeg håper du ville valgt Jesu nåde, fordi ellers ville du ikke levd lenge nok til å nytt dine materielle ressurser siden det er Hans nåde som holder deg oppe.

Så hvorfor ber vi ikke mere om Jesu nåde ? Vi vet jo at vi kan stole på den. Det faktum at du som er ufrelst fremdeles leser dette, selv om du er skyldig for Gud. Og det faktum at du som er frelst fremdeles er i live, og ble frelst selv om du absolutt ikke fortjente det, viser oss at vi kan stole på Jesu nåde. Så hvorfor ber vi ikke mere om Jesu nåde i våre liv ?

For når alt kommer til alt..vi er helt avhengige av Hans nåde. Vi klarer oss ikke uten Jesu nåde. Vi kan klare oss uten helbredelse, uten tungetale, uten profeti, uten åndelig krigføring, uten materielle ting, uten forkynnelse, uten apostler,paver og prester, uten soaking, uten nådegaver. Vi kan klare oss som ugifte, fattige, sultne, syke, friske, uten arbeid. Men ikke uten Jesu nåde…..

Jeg vil gratulere min gode venn Tarjei (Dj Snufkin) og hans band: Dobbelmono med kåringen som “Ukas Urørt” på NRK P3. Dobbelmono spiller lettbent electronica ispedd hip-hop, jazz og en god del lounge. De ligger litt etter Bergensbølgen, men de danner en god etterdønning.

I platehyllene er det ikke mye å finne av Dobbelmono. Jeg anbefaler derfor alle til å både høre på- og laste ned sangene deres.

Jeg har lagt ut flere sanger under spalten ”anbefalt musikk”, på framsiden. Disse kan dere laste ned og kose dere med!

Ellers kan dere sjekke ut disse sidene:

Intervju på Urørt

Dobbelmono på My Space

Dobbelmono sin hjemmeside

Er rart å ha vært tilbake i tid! Dette er følelsen jeg sitter igjen med, etter å ha kommet tilbake fra Stavanger
Formålet med turen var å besøke min storebror (Bjørn Tore) og gamle kjente fra folkehøgskolen jeg gikk på: Solborg  og ellers andre kjente.

Det er jo fordømt dumt: vanligvis har jeg følt at man aldri rekker å møte alle man vil, eller tilbringe så lang tid man vil med dem. Man er hele tiden rastløs, fordi man må planlegge hvordan man skal få klemt alt inn i tidsplanen. Likevel ble det ikke slik nå. Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg fikk møtt alle litt mer, men jeg følte likevel at den tilmålte tiden var god.Faktisk hadde jeg det så bra, at jeg vurderer sterkt å komme tilbake til Stavanger neste år.

En annen ting er at det er rart å se at Solborg igjen. Det var rart å kjenne luktene igjen og se hva som var likt og forandret seg på fem år – noe som gjalt byen også.

Nei, det er deilig å komme seg litt bort og besøke gamle tomter dere!