Kongen og kronprinsen var i går på besøk i en moskè, og var der i samtale med Islamsk Råd Norge.

Vårt Land skriver i dag: “De ble tatt hjertelig imot av representanter for IRN, som innledet besøket med en stor takk for at kongen så tydelig hadde tatt til orde mot rasisme og forskjellsbehandling av folk i Norge.  Da kong Harald ble minnet om at religionsfriheten ikke ikke gjaldt kongehuset, smilte han. – Nei, men det er selvvalgt. Og kongehuset bør være kristent, sa han.”

Dette har Kongen måtte tåle litt pepper for i dag – ikke overraskende fra Human-Etisk forbund. Pressesjefen her synes det er pinlig at “kongen blander styre og tro” på denne måten.  Også noen andre er visstnok kritiske,  men det virker som det i første omgang er folk som har en sterk mening om at stat og kirke bør skilles. Og dem om det….

….Men den som IKKE ser Kongens uttalelse som hverken støtende eller problematisk – ja, det er generalsekretæren for Islamsk Råd Norge. De har full forståelse for det enkle faktum at så lenge Norge har en kristen statsreligion, og Kongen er Kirkens overhode, bør Kongehuset nødvendigvis være kristent.

Derfor vil jeg takke Kongen for at han tør si hvor skapet – og slottet – skal stå.

Hvordan ville du reagert om du ble invitert til å besøke Kong Harald og Dronning Sonja på slottet i Oslo? Ville du møtt opp i dine vanlige hverdags klær, skjeggete, usminket? Ville du passet ekstra på hvordan du kledte deg? Hvordan ville du oppført deg når du kom dit? Ville du marsjert rett inn og oppført deg som du var hjemme, eller ville du passet ekstra på å følge etikketten (reglene for god oppførsel i Kongens nærvær) med ekstra vekt på hva du skal si og ikke si? Jeg tror de fleste av oss, samme hva vi måtte mene om monarkiet, ville lagt ekstra vekt på å kle oss pent, være ekstra nøye med hvordan vi tiltalte kongen og hvordan vi generelt oppførte oss.

I det gamle Israel så var templet den tids kirke, og i motsetning til i dag, så fantes det bare ett tempel. Innerst i dette templet var et rom som var det aller helligste, i dette rommet sto paktskisten og på toppen var det konstruert en trone av vingene til figurene av to kjeruber. Rommet var adskilt fra resten av tempelet med et forheng som markerte hvor grensen til det aller helligste gikk. I det aller helligste, så var grensene mellom himmel og jord tatt vekk. Så når prestene gikk inn dit og stilte seg foran tronen, så sto de foran Guds egen trone i himmelen. Selve tronen virket å være  tom, men på tronen satt allikevel Gud selv om man ikke kunne se Han. I det gamle Israel så ble templet og tronen på pakts kisten forstått som Guds kongelige slott med Hans konge trone i det aller helligste.

Vi i Norge har slottet i Oslo hvor vår konge bor. Israel hadde templet som tilholdssted for sin konge. Når de fleste av oss ville oppført oss med en spesiell ærefrykt over å komme inn i slottet for å besøke Kong Harald og Dronning Sonja, så tror jeg mulighetene er store for at de fleste av oss ville hatt en enda større ærefrykt om vi fikk komme inn i Guds slott for å møte Gud.

I Matteus 27:45-56 leser vi om hva som skjedde når Jesus døde på korset for våre synder. I vers 51 leser vi en veldig viktig, men ofte oversett hendelse. ” Og se, forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst”. Dette betyr at når Jesus døde på korset, så reiste Gud seg fra sin trone i det aller helligste, tok tak i forhenget rev det i to og forlot sitt eget palass. Sagt på en litt enkel måte, så kan vi si at kongen flyttet ut når Jesus døde. For mange så kan dette kanskje være et tegn på nederlag, Jesus var død, Gud forlot templet. Men om vi forflytter oss til Matteus 28:1-8 så ser vi at det som var i utgangspunktet et tilsynelatende nederlag med Jesu død på korset, ble til Guds seier med Jesu oppstandelse og Hans seier over døden. Men Jesu oppstandelse medførte ikke at Gud flyttet inn igjen i det aller helligste, så hvor forsvant Gud etter at Han hadde flyttet ut?

Salme 139:7-10 forteller oss at Gud ble ikke borte selv om Han flyttet ut, fordi Gud er over alt til alle tider. Selv om det aller helligste nå var tomt, så var Gud allikevel (slik Han alltid har vært) over alt til alle tider. Men noe hadde forandret seg, Hans konsentrerte nærvær som gjorde det mulig for mennesket å møte Gud direkte var vekke fra det aller helligste. Selvfølgelig kunne man gå til Jesus så lenge Han var fysisk på jorden, for Jesus er både Gud og Guds Sønn (Johannes 1:1,14,18). Men når Jesus forlot jorden etter sin oppstandelse (Mark 16:9), og det aller helligste i tillegg var tomt, så  hadde ikke Gud lengre noe direkte møtested med menneskene. For det er en forskjell mellom å møte Gud ansikt til ansikt i templet eller i Jesus direkte, og det å være omgitt av Gud (salme 139:7-10)   

I Johannes 14:16-18, 20-21, 23 leser vi at når det aller helligste ble tomt, og Jesus dro hjem, så sendte Han oss som tror Den Hellige Ånd. Ja Han gjorde mer enn det, for Han sier i vers 23 at den som er frelst vil selv bli gjort til tempel hvor Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd vil ta bolig. Det betyr at den kongen som i sin tid satt på sin trone i det aller helligste, som har skapt himmel og jord, nå bor i deg som er en kristen. Du har m.a.o en konge boende på innsiden av deg, og det er ikke hvilken som helst konge, det er Gud selv som bor i deg.

Dette bringer oss tilbake til det vi begynte med, hvordan vi vil oppføre oss om vi skulle på besøk til Kong Harald og Dronning Sonja på slottet i Oslo. De fleste av oss vil legge ekstra vekt på hvordan vi kler oss, og hvordan vi oppfører oss når vi er på slottet. Det faller liksom naturlig at når vi besøker en konge på hans slott, så oppfører vi oss også som om vi besøker en konge på hans slott og ikke som om vi er hjemme med kompiser eller på shopping med venninner. Hvordan er det da mulig at vi som finner det naturlig å oppføre oss med ekstra varsomhet og respekt ovenfor en jordisk konge, ikke gjør det samme ovenfor den himmelske konge som bor i oss?

Vet du hvordan du skal se om Kong Harald er hjemme eller på reise? Når du står nedenfor slottet og ser at flagget er oppe, så er kongen hjemme. Er det ikke flagg oppe, så er kongen på Skaugum eller ute på reise. Det er altså mulig å se utenfra slottet om kongen er tilstede, eller om han er vekke. Vi kristne har den himmelske konge boende permanent i oss, hvorfor er det ikke altid mulig for andre å stå på utsiden å se at Han bor i oss?

Det er desverre slik at veldig mange “kristne” har fanget den himmelske konge som bor i dem og sperret Han inne i et lite rom helt innerst inne i hjernen. Han får lov til å være konge der inne men det rommet er så avstengt at det har ingen betydning for resten av deres liv, og på Søndagene mellom kl.11-13 eller 17-20, så får Han lov til å slippe ut. Men før og etter den tid så sitter Han som fange i sitt lille rom innerst i hjernen mens den kroppen, sjelen, sinnet og følelsene som er Hans rettmessige slott, kjøpt med Hans blod blir tilgriset, vanæret og respektløst behandlet.

Om du er blitt frelst fordi du vet du er en synder som trengte Guds tilgivelse, så tar du skrittet over fra mørkets kongerike til Guds kongerike. Da sier du ja til at Gud som har kjøpt deg også får eie deg og Jesus blir Herre og Konge i ditt liv. Da har Han som har kjøpt deg rett på HELE deg og HELE ditt liv. Det betyr at da kan ikke du leve slik du levde før, da kan ikke du fylle sinnet og hjernen din med pornografi, sladder, hat, utilgivelse, avgudsdyrkelse eller andre ting som bryter med de 10 bud. For gjør du dette, så har du fanget Kong Jesus i et lite rom innerst inne i hjernen din og da lever ikke du et omvendt liv og er ingen kristen.  ( Gal 3:12)

Om da du lar Kong Jesus få lov til å være Konge i hele ditt liv, hele din kropp, hele din sjel og alle dine følelser, så skal det også være mulig å se på deg at Kong Jesus er hjemme. Du har ikke noe flagg på toppen av hodet som viser dette, men du har Kongen som bor i deg som gjennom deg skal vise Den Hellige Ånds frukter (Gal 5:22) Så istedenfor et flagg, så er det synligheten av Den Hellige Ånds frukt i ditt liv som skal være beviset på at du er en kristen og at Kong Jesus er hjemme i ditt liv.

Så da blir spørsmålet, sitter Kong Jesus fanget i et lite rom i hjernen din og flagget er nede og du egentlig ikke er en kristen selv om du tror det? Eller er du en ekte kristen med flagget oppe og Kong Jesus sittende på tronen i livet ditt?

Og hva med deg som ikke er en kristen? Du er vel klar over at du pr.dags dato lever som borger av et kongerike som er betraktelig mindre og helt uten mulighet til å stå imot Guds kongerike? Du er vel klar over at det kongeriket du nå er en borger av ligger i krig med Guds kongerike og Guds kongerike vil en dag vinne? Hvor er du da? Har du valgt den rette side før den tid? Eller vil du stå på den gale siden og bli dømt for det når du en dag skal møte universets Herre og Konge, Jesus Kristus?

Ja, du leste riktig! Tegnene er tydelige: kronprinsesse Mette Marit er i ferd med å gå fullstendig i oppløsning!

De små tegnene er klare: hun snubler, tråkker feil, har hodepine og kvalme, og hun figurerer stadig oftere i pressen for bagateller alle vet er uten betydning. De gjentatte ulykkene tyder på at Mette Marit er i ferd med å miste kontakten med virkeligheten, og de gjentatte reportasjene er helt tydelig en mediestrategi fra Slottets side for å motvirke effekten.

Men det går uunngåelig mot en total oppløsning av kronprinsessen! Vi har ikke sett noen tegn til avtagende oppløsningstendenser, så konklusjonen er klar: selv om kronprinsessen figurerer i pressen for den minste ting, er ikke det i stand til å gjøre henne mer håndfast eller virkelig! Hun går litt mer i oppløsning for hver dag!

De av oss som har erfaring med å forsvinne fra virkeligheten, vet at dette ikke trenger være en dårlig ting. Også oppløste mennesker trenger moralsk ledelse. Vi har all mulig grunn til å tro at kronprinsesse Mette Marit vil kunne være et fint forbilde for oppløste mennesker. Det kan tilogmed tenkes at hennes totale oppløsning vil gjøre det enklere å snakke om de generelle oppløsningstendensene i samfunnet.

Vi hilser med andre ord denne oppløsningen av kronprinsessen velkommen! Og vi mener de som tror hele kongefamilien vil oppløse seg, at dette altså er smittsomt, tar fullstendig feil. Kong Harald og dronning Sonja går aldri i oppløsing! Aldri!

Kong Harald har endelig vist seg som en god gammeldags monark. Ateistene og fariseerne på Stortinget tok en pause fra dansen rundt gjøkalven og samlet seg om en revisjon av Grunnloven som i praksis avskaffer Statskirken. Kong Harald luktet kristenmanns blod. Han befalte derfor kirkeminister Trond Giske at paragrafen som krever at kongen må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion skulle bestå.

Og når pappaen til bestekompisene dine ber deg om noe, gjør du som han sier, ellers blir du kanskje ikke invitert tilbake til Mågerø. Regjering og Storting følger derfor lojalt kongens bud. Synne synes det er på høy tid at kongen viser hvor makta egentlig bør ligge.

Men når kongen først er i gang med å revidere Grunnloven, hvorfor stoppe der? Synne har noen flere forslag til hvordan Hans Majestet kan skru klokka tilbake:

1) Den gode gamle jødeparagrafen forsvant jo på 1800-tallet takket være skaphomoen Henrik Wergeland. Hvorfor ikke benytte 200-årsjubileet for Wergelands fødsel til å bringe tilbake en forfrisket variant av Grunnlovens paragraf 2: “Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Ateister, muslimer, samer og andre sviine skal forvises for deretter at brænne i hælvete”.

2) Paragraf 49: “Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget“. Det gjør det jo tydeligvis ikke lenger, og denne bestemmelsen er derfor foreldet. Paragrafen forandres derfor til “Folket tror det udøver den lovgivende Magt ved Storthinget. I Virkeligheden bestæmmer Kongen i samraad med sine Vender i Rederforæningen“.

3) Det er en nasjonal skam at Dronning Sonjen ikke er beskyttet av Grunnloven. Synne foreslår: “Folket skal ære og hylde den ævige Dronning Sonjen og aldrig læ av hendes Diksjon eller Smag når det gælder Kunst. Tungen skal afskæres den, der forbryder seg mod denne Bestæmmelse”.