I dag har jeg vært skikkelig datanerd og installert Linux! Riktignok ikke på min egen datamaskin ennå, men likevel. Takket være meg kan Ola nå nyte operativsystemet Ubuntu. Det var faktisk overraskende lett.

Det er som er så flott med Linux er at det både er gratis og lovlig. Det er i sterk motsetning til de fleste andre muligheter på markedet i dag, som enten koster penger eller er ulovlige. Med tanke på at de fleste mennesker liker både å spare penger og å holde seg på matta, er det for meg et stort mysterium at ikke brorparten av dagens datamaskiner kjører Linux. Linux er nå offisielt et av mine favorittkonsepter.

Jeg har også funnet en skatt hjemme hos meg selv. Jeg er den stolte innehaver av 7 stk. Nintendo Mini Classics. Det er bare stilig.

Omtrent slik ser de ut.

Og så jo, ville det vært mulig å få kommentarer fra noen flere enn bare Oda og Hilde? Dere som leser men ikke kommenterer burde ta lærdom av dem, som er så flinke og kommenterer stadig vekk.

Selv om pepperkaker som klær kan høres ut som et interessant konsept for noen, kan jeg forsikre dere alle om at det bare vil ende i klabb og babb. Pepperkaker er lagd for å etes, og hvis man skulle ha lyst til å ha dem på kroppen vil de bare bli vasne og klamme av å bli utsatt for en dag med svette. De er dessuten for stive til at det vil være praktisk å bevege seg rundt med dem. Attpåtil er det grufull sløsing med mat, ettersom det vil være noe uhygienisk å skulle fortære dem i etterkant av å ha hatt dem på seg.

Jeg trodde jeg mista det ene gitarplekteret mitt for en uke sida eller så. Jeg fant det i hvert fall ikke, selv om jeg hadde en mistanke om at det befant seg på rommet mitt, kanskje helst i senga mi. Da jeg tok t-banen til bandøving i dag, skjedde det imidlertid noe merksnodig. Da jeg reiste meg opp etter å ha sittet på banen i underkant av en halv time, hørte jeg noe som falt i gulvet, og jeg trodde det var et av plekterne jeg hadde med. Det viste seg å være det plekteret jeg hadde mista, eller et tilsvarende som hadde ligget i vogna før jeg satt der. I begge tilfelle er det en ytterst mystisk hendelse. Hvis det  var mitt plekter, har det altså ligget i ei pose ei stund, hvor jeg ikke trodde det kunne ha falt. Og uansett er det da rart at det ikke falt ut av posen da jeg gikk hjemmefra til t-banen. Hva blir det neste?

Dette var dagens magiske hendelse. Ha gode netter og fortær pepperkaker.

[wave id="jesperhalling@googlewave.com"]

Med denne overskriften har eg offisielt levert inn mitt bidrag til tevlinga “Døvaste ordspel”. Eg trur ikkje eg vinn.

Biblioteket (utan LOL) er eit utruleg fint konsept. Dei vil la deg ha bøker heime hos deg sjølv utan at du skal trenge å betale for dei. Alle må nytte dette tilbodet, slik som eg gjer. I dag har eg lånt to bøker; “Dr. Strangelove or: How I learned to stop worrying and love the Bomb” og “Johnny got his Gun”, skrive av Peter George og Dalton Trumbo. Båe er antikrigsbøker, og “Johnny got his Gun” inspirerte Metallica til å lage songen “One”, som er svært kjend. Eg gler meg til å lese dei.

Songen "One" av Metallica

Da eg gjekk heim frå biblioteket, så eg noko som heitte “Tonguejoy” i eit butikkvindauge. Som den tenåringa eg er, tenkte eg så klart koffert, heilt til eg forstod at det var ein butikk for sexleiketøy og difor røynleg var koffert i seg sjølv.

Dette innlegget er ikkje skrive på japansk.

2007 Volkswagen GTI W12 650 Concept: Cekis sistemi arkadan olan bu arac ayni zamanda dunyanin ilk ve tek arkadan cekisli VW Golf’u olma ozelligini tasiyor. Ayrica, bu arac 1982′den beri uretilen en genis govdeli, en guclu ve hizli Golf GTI.

Aracin 0-100 km hizlanmasi 3.7 sn, son hizi ise 325 km/s.

Volkswagen firmasinin efsane W12 motoru. 2 adet V6 motorunun karsilikli yerlestirilmesinden ortaya cikmis W12 silindir, 60 valve.

Lexus LF-A Concept: Lexus firmasının 2011 yılında seri üretime bandına sokmayı düşündüğü bu konsept aracın elimize geçen teknik verileri şimdilik şöyle. Aracın önüne 72 derece açıyla yerleiştirilmiş 4.8 lt. hacmindeki V10 motor 552 Hp ve 480Nm tork üretiyor. Arkadan çekişli bu aracın 0-100 km hızlanması 3.6 sn’de gerçekleşirken son hızı ise 325 km/s. 6 ileri ASG (çift kavramalı otomatik debriyaj sistemi) şanzımanın kullanıldığı bu aracın öngörülen satış fiyatı ise $375,000. Karşılıklı-delikli ve havalandırmalı fren diskleri ise karbon-seramik malzemeden üretimiş. Aracın oldukça dengeli olan ağırlık dağılımı verisel olarak 48:52.

For det første får de selvfølgelig sovet mer. Det er positivt, for alle liker å sove. Personlig synes jeg at søvn er et ganske genialt og praktisk konsept. Det er også ganske sprøtt at vi alle tilbringer en tredel av livet vårt i bevisstløs tilstand. Er ikke det kult?

Når man sover lenge er det kanskje også lettere å stå opp om morgenen. Det kan jeg ikke bekrefte fullt ut hundre prosent, for jeg greier aldri å legge meg så tidlig. Men dere skal vite at jeg prøver! Egentlig burde jeg gå og legge meg nå, for klokka er over ti allerede. Men vit det, at den eneste grunnen ti lat jeg holder meg våken er at jeg ønsker å dele min kunnskap med dere her på bloggen. Det minste dere kan gjøre til gjengjeld er å legge igjen en kommentar.

Gjesp fra Stig

Nissan Landglider’ı görüp beğenenler bir de aynı konsepte BMW tarafından baksınlar. BMW’nin henüz tanıtımını yaptığı Simple, benzeri birkaç araç olmasına ramen, başta BMW olması ve muhteşem tasarımıyla diğerlerinden bir adım önde olacak gibi görünüyor.

BMW’nin bu 3 tekerlekli konsept aracı, düşük sürtünme ile yakıt tasarrufu sağlamak amacıyla gördüğünüz şekilde tasarlanmış (sürtünme katsayısı 0.18). Ayrıca yine yakıt tasarrufu açısından önemli bir özelliği ise 450 kg olması.

200 km maksimum hıza ulaşmasını sağlayan küçük bir içten yanmalı motoru ve bir de elektrik motoru bulunuyor. 10 saniyenin altında 100 km hıza ulaşıyor üstelik yaklaşık 4 litre benzinle 190 km gidebiliyor. Fakat bu prototipin üretime geçip geçmeyeceği ile ilgili kesin bilgi bulunmuyor.

Kaynak: [Slashgear]

İstanbul'da İtalyan Suyuna Konsept

Kanyon alışveriş merkezi pek gittiğim bir yer değil. Ama işte şehir hayatı; geçenlerde yolum düştü.  Garajdı, yürüyen merdivendi, güvenlikti derken, mağazalara gelene kadar yorgun düşmüşüz. Bir kahve içelim diye bir “İtalyan cafe”sine çöktük (adı İtalyancaydı ama sahibi eminim Türktür). Ben bir kahve istedim, arkadaşım su. Yiğdi öldür hakkını yeme, kahvenin hakkını vermişler; ancak gelen su ufak bir şişe içinde İtalyan malı suydu. Ben yanlış mı görüyorum diye bir kere daha inceledim. Yok su basbayağı İtalya’dan ithaldi. Garsonu çağırdık, yerli su yok mu diye sorduk. “Maalesef, konsept olarak bu suyu kullanıyoruz” demez mi? Mönüsüyle müşterisini -köylü kurnazlığıyla- “snobe eden” işletmelere oldum olası gıcık olurum. Güzel cappucinosuna rağmen bir daha zor girerim o kafeye ben. Zaten “konsept”lerinin ne kadar sağlam olduğunu birazdan yan masaya giden ince belli çay bardaklarından anlamış olduk!