Hjelp til selvhjelp under en informasjonskrig

En gruppe svenske skribenter er ute med andre utgave (PDF) av Interesting Times. Dette magasinet følger en lang svensk anarko-kapitalistisk tradisjon fra Flashback på 90-tallet til dagens PirateBay.

Første utgave (PDF) omtaler flere interessante bøker i survivalist-genren bla. Emergency av Neil Strauss. Her følger omtale av en annen bok “The Modern Survival Manual: Surviving the Economic Collapse” av FerFAL:

FerFAL sees crime and personal finances as the main issues to handle for the modern survivalists. This is why he advocates living in the city: you have access to the police, services, and jobs. The book is very heavy on streetsmarts and being pragmatic.

One advantage that FerFAL has visavi the American survivalists is that he has lived through SHTF. The book gives us a lot of info on how it all went down in Argentina, and how the country basically descended into thirdworldness after the economic meltdown in 2001. It’s the kind of Shit-Hit-The-Fan where the government works against you but still wants your money. I have no way of verifying if FerFAL’s doom & gloom sentiment toward his country’s situation is actually accurate, but I still find his perspective very useful. It’s not likely that we’re facing a sudden catapult into Mad Max territory. A gradual decline into quite-shitty is far more likely, and in any case we want to live a good life, not just sit around in a dank bunker and eat petrified crackers and talk to rats. This brand of ferfalian survivalism is gaining popularity, with Jack Spirko of The Survival Podcast being the other prominent example that I know of.

The book includes a lot of the usual content, like how to stockpile food, fight hand-to-hand, and put together a Bug Out Bag, but it also has some novel stuff, like evasive driving, networking with useful people, making money, bartering for goods on the black market, and legal advice for various situations. There’s lots of typos and odd grammar in the book as well as some weird stuff like how to eat cats, but I find that it actually adds to the atmosphere. This is a good buy if you’re heavy into preparedness and want a nice collection of skills and best practices from someone who has lived through some very rough times.

Her i Norge er det merkverdig stille fra intellektuelle motstandsfolk. Nyhetsspeilet kan ikke sies å representere noe annet enn en heksegryte av newage og oppgulp av gamle konspirasjonsteorier. I dette tussmørket av motstand finner man en liten oppbrent Askehaug av et forlag – nå ute med en rekke spennende ebøker på torrent.

Doooh

Mennesker jeg har har regnet som oppegående og opplyste, har i den siste tiden vist en stadig mer irrasjonell angst  for svineinfluensavaksinen.

Folk som røyker daglig og bor midt i byen,  blir helt hysteriske over at det er potensielt farlige stoffer i vaksinen.

Prøver du å forklare dem at mengdene er små. skikkelig lite faktisk, så er du i lomma på pillemafiaen.

De serverer deg det mest sinnsvake vrøvl om NWO, stoltenberg og jødene og forventer faktisk at du skal ta dem på alvor.

Jeg tror at forklaringen er enkel. Svineinfluensaen er utenfor vår kontroll. Det er fint lite du kan gjøre, bortsett fra å vaske hendene dine grundig.

Det eneste du kan kontrollere er om du skal ta vaksine eller ei. Svake sjeler vil da fokusere ekstremt på dette, og er du rammet av frykt tror du på hva som helst.

Jeg vet ikke selv om jeg skal ta vaksinen.

Eneste grunnen er at jeg egentlig gir faen i hele influensaen.

Blir jeg  syk så blir jeg syk. Skal jeg gidde å stå i kø en hel dag, for å slippe en uke i en god seng.

Må tenke litt på det.

Den eneste grunnen for, er vel å gjøre min borgerplikt. I disse krisetider, er vel  forbrukere som ligger i senga og ikke shopper, det siste

verdensøkonomien trenger.

Nøff nøff.

Advarsel fra ET om det som kommer

Frykt er tydeligvis et potent dop.

Hva skal en ellers tro når en leser blogger som Nyhetsspeilet.

Ifølge bloggeren er vaksinen mot svineinfluensa egentlig en gift som skal ta livet av oss.

Samtidig sprøytes det inn rfid brikker som skal holde makten (rockefeller, stoltenberg,jødene og ET) orientert om hva og hvor vi gjør det.

Kanskje brikken skal brukes til å finne likene etterpå.

I et annet blogginnlegg klager de over at vaksinen er mindreverdig og ikke gir den beskyttelsen den skal.

Ikke lett å være enig med seg selv med andre ord..

Det var på en båttur i august 1998 at Per Paust betrodde seg til sin fetter Tore Taraldsen etter at han og hans kone Anne Orderud Paust i løpet av kort tid ble utsatt for to attentatforsøk.

På båtturen fortalte Per Paust fetteren at de hadde gode indikasjoner på hvem som kunne stå bak attentatene, og at både han og kona hadde hemmelige oppdrag for etteretningstjenesten som kunne være farlige for dem.

– Jeg tror det var på det tidspunktet at Anne brøt inn og sa at ”vær så snill og ikke stress dette noe særlig, fordi at det kan bli veldig ubehagelig for oss alle tre hvis du prater for mye om dette her, forteller Tore Taraldsen til Brennpunkt.

Det var da Per Pausts fetter Tore Taraldsen så Brennpunktsendingen om Orderud-saken i april i år, at han fikk en sterk opplevelse av sammenhenger knyttet til drapene på Orderud gård som han ikke tidligere hadde sett. Han så betroelsene fra sin fetter i båten elleve år tidligere i et nytt lys.

Fra NRK Brennpunkt. Les også “Utpeker ny Orderud-skytter” fra VG og “Vitne forteller om mulig Orderud-motiv” fra VG. Se også NTB via Aftenposten.

Lite nytt om gammelt broderskap

UPDATE: Dagsnytt 18 (fra 34:22) med tidl. Tempelridder Aase og tidl. Overarkitekt Odd Grann, som forøvrig nekter å stille opp i studio sammen med Aase.

Den tidligere frimureren Roger Karsten Aase gir et unikt innblikk i Frimurerlosjens hemmelige ritualer i boka “Frimurernes hemmeligheter”.

Det må hodeskaller, likkister og symbolsk blodtapping fra hjertet, for å nevne noe, til når det hemmelige brorskapet i Den Norske Frimurerlosjen forfremmer sine brødre. Det kommer fram i boka Frimurernes hemmeligheter Fortalt fra innsiden som Roger Karsten Aase har skrevet ut fra sine egne erfaringer i løpet av sitt 15 år lange medlemskap. Jeg spurte meg selv hvilket rart samfunn jeg var kommet inn i, skriver han om hierarkiet og omgangsformen blant frimurerne, mens han noe senere, etter å steget til andre grad, skriver at innerst inne satt jeg med en følelse av at dette bare er tull og nonsens.

Fra NRK.

Etter hvert som han fikk stadig større kunnskap og innsikt slo han alarm internt om flere økonomiske forhold. Penger fra storstilt barsalg av vin, øl og brennevin skal blant annet ha bli lagt rett i en veske, uten å ta veien om noe kasseapparat. Og ved minst en anledning ble det solgt lodd for over 180.000 kroner. Og de som hjalp til ved forskjellige anledninger, fikk svart betaling.

- Dette skjedde mens advokater og politifolk var med i losjen og visste hva som skjedde. Likevel reagerte ingen. De fleste mente det eksisterte et eget regelverk for losjen, sier Aase til DN.

Fra Dagens Næringsliv. Se også video med Aase på “God Morgen Norge”  på TV2 og artikkel i Dagbladet.

Kjøp boken her.

Les også min bokomtale av “Frimureriet og de skjulte makteliter“.

Tilsynelatende livsfarlig; fortsatt bare dårlige spesialeffekter

Janne Kristiansen kommer fra Moss og var i 1979 ferdig med sine jusstudier. Siden praktiserte hun som advokat fra 1980 til 2003 hvor hun ble leder av Gjenopptakelseskommisjonen. Kristiansen har vært en av landets mest profilerte forsvarsadvokater.

Advokat Kristiansen vil være kjent for mange som fast forsvarer i Moss tingrett og Borgarting lagmannsrett. Videre har hun hatt en rekke verv i Den Norske Advokatforening, blant annet i Menneskerettsutvalget og Rettssikkerhetsutvalget. Første kvinne til topps Kristiansen var en av fire søkere til stillingen som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste og ble i sommer regnet som en klar favoritt siden justisminister Knut Storeberget oppfordret henne til å søke stillingen.

Nå er Kristiansen første kvinne som har nådd helt til topps i PST. Kristiansen ble i sommer også utpekt til leder for Medieansvarsutvalget, men varslet at hun ville trekke seg fra jobben om hun ble ny sjef for PST skriver NTB.

Fra Moss Avis. Les også “Jeg vil ikke bli tatt for ulovlige politimetoder” i Dagbladet. Se video fra den rent meritokratisk utnevnelsen på Aftenposten. Les også den forsøkt sensurerte artikkelen i VG om frykt for “informasjonstørke fra samarbeidende tjenester” i utlandet. Hvis dama er like intentanende om sine oppgaver som hun var i medieansvarsutvalget er denne frykten velbegrunnet. Samtidig fortsetter det å stinke i Moss.

Uansett, lykke til i ny jobb Frau Kristiansen.

Turks & Caicos-øyene
tidligere britisk koloni brukes som skatteparadis

Skatt øst mener å ha krav på innsyn i transaksjonene etter ligningsloven. Etaten viser til at enhver annen som forvalter penger i Norge, som banker og meglerhus, uten å blunke ville gitt fra seg opplysningene til skattemyndighetene. Men advokatene viser til advokaters lovbestemte taushetsplikt og vern av klienten.

–Advokatfirmaene skaper et nytt skatteparadis i Norge. Enhver som ønsker å skjule sine transaksjoner for myndighetene, kan benytte seg at et advokatfirma, sier seksjonssjef Øyvind Bakken i avdeling for Transfer pricing og finansmarked i Skatt øst.

85 prosent av det pengebeløp seks norske advokatfirmaer fikk overført fra utlandet i løpet av fem år, kom fra skatteparadiser, som Turks & Caicos-øyene og Jomfruøyene. Det samme gjaldt for utførsel av penger: 55 prosent av pengeoverføringene fra de seks firmaene ut av landet, gikk til skatteparadiser.

Tilsammen dreier det seg om transaksjoner for 4,6 milliarder kroner.

Fra E24. Les mer om Turks & Caicos-øyene i “WikiLeaks victorious over corruption report gag order” på Wikileaks.

Bankierfamilien Rothschild har vært med på å finansiere de fleste europeiske kriger de siste 200 årene, og sørget for penger til gjenoppbyggingen av mange land etter krigenes ødeleggelser.

Nå trer en ny generasjon, Alexandre de Rothschild (29), inn i ledelsen av nøkkelselskapet i bankgruppen, investeringsbanken N. M. Rothschild & Sons (Rothschild) i London. Den kontrolleres av den franske grenen av den tallrike Rothschild-familien. I dag er det faren David de Rothschild (66) som er familieoverhode i dynastiet, og leder av bankgruppen.

Rothschild junior må først vise om han duger. Generasjonsskiftet skjer ved at det opprettes et nytt investeringsfond på 500 millioner euro (4,3 mrd. kr) som skal kjøpe seg opp i selskaper der Rothschild allerede har eierandeler. Rotschild-ene ser forretningsmuligheter i dette i en tid da fusjoner og oppkjøp har falt med 46 prosent på grunn av finanskrisen og internasjonal kapitaltørke.

Rett fra Murdoch, bortimot oversatt fra “Rothschild Said to Start Fund; Chairman’s Son Joins” fra Bloomberg.

Slektskap med verdens mest innflytelsesrike dynasti kommer ikke uten risiko. Innad i Rotschildfamilien ulmer en eldgammel konflikt mellom de franske og engelske grenene av familien. De to familiene har  herjet parallelt med frimureriet i de to landene med henholdsvis Grand Orient i Frankrike og United Grand Lodge of England. Verdens best skjulte dynasti og globale maktspiller viser sjelden sin tilstedeværelse.

En sjelden gang viser de allikevel sitt vesen; “Family Fued” i Time fra 1980, “Guy de Rothschild; French Banking Executive” fra Washington Post i 2007 og “Rothschild Bank Confirms Death of Heir, 41, as Suicide” fra New York Times og “Mogul distorts Rothschild death; police say Amschel was murdered” fra Spotlight ‘fra 1996. Se også “Attempt to kill Rothschild; Jodkowsky, the Baron’s Confidential Clerk, Opens a Letter, and Loses an Eye and Three Fingers” fra New York Times i 1895.

Det skal ikke være lett å være verdens uoffisielt rikeste.

Ill. “Blackwater and Blood: Spilling it in Iraq, Donating it at Home”,
Red Ice Creations

De er blitt et symbol på privatisering av krig og ser ifølge tidligere ansatte på seg selv som moderne tempelriddere. Nå står de på tiltalebenken i USA.

Slakt av sivile, en god dose rasisme, trusler, våpensmugling og et mål om å utrydde alle muslimer. Dette er i korte trekk hovedingrediensene i en salig miks som før helgen fosset ut av den føderale domstolen i Virginia i form av anklager fra to tidligere ansatte i det såkalte «sikkerhetsselskapet» Blackwater. Adressaten er Eric Prince, som har pumpet penger inn i det republikanske partiet og med hjelp fra Bush-administrasjonen har bygd opp det paramilitære selskapet til et av USAs største og et symbol på privatiseringen av krigen i Irak.

Takket være milliardkontrakter fra staten er Blackwater blitt en sentral aktør i Irak og Afghanistan. Nye kontrakter er blitt undertegnet i takt med anklagene om overgrep i regi av Blackwater. For det er ikke de første anklagene som reises mot selskapet. Vitnemålene som legges fram i Virginia, der Blackwater anklages for krigsforbrytelser, kaster likevel nytt lys over selskapets rolle under okkupasjonen.

Fra Dagsavisen.

La patrioter og helter som Nils Trædal
erstatte statuer av falske myter om Roosevelt og Marshall

På Kontraskjæret midt i Oslo sentrum, mellom Oslo Rådhus og Akershus Festning befinner det seg to statuer av Uncle Sam på det som må betegnes som hedersplasser. Dette er USAs tidligere president Franklin Delano Roosevelt (”FDR”) og USAs tidligere forsvarssjef og utenriksminister George Catlett Marshall.

Hva er bakgrunnen for en slik plassering av statuer med to fremmede utlendinger ? Har noen av dem i det hele tatt fortjent å få statuer reist på vår norske jord ? Basert på myter, illusjoner og fortielser eller på åpenhet og fakta ?

Norge, som er blitt kalt USAs 51. delstat og USAs lydigste puddel, har fått sin solide dose av myter om Uncle Sams innsats under andre verdenskrig, symbolisert ved krigspresidenten FDR.

Bak myten om FDR befinner det seg en mengde ikke så positive kjensgjerninger om frimureren, presidenten, marineministeren og maktmennesket FDR. Nyhetsspeilet tar her for seg noen av kjensgjerningene som har unngått norske historikere, politikere og journalister sitt søkelys i påfallende stor grad.

Fra Nyhetsspeilet.no.

Jeg støtter Hans Gaarder fult ut i saken for å fjerne disse statuene og erstatte dem med en av Nils Trædal.

Folkekampanje nå!

Hjernen og Gud;
hvorfor hjernen er opptatt av sex, mat og makt

Hvordan kan voksne mennesker gå rundt å tro på et par tusen år gammelt eventyr? Hvordan kan religiøse mennesker frivillig indoktrineres i et hierarkisk kastesystem? Hvor stammer makten bak religionene fra? Dette er en av mange mysterier Ove Andre Johansen (OJ) ønsker å avsløre i boken ”Hjernen og Gud, hvorfor hjernen er opptatt av sex, mat og makt.”

Som tittelen sier er dette en bok med et vidt omfang. Bokens første del omhandler hjernens forskjellige lag av utvikling gjennom flere millioner år med tilpassning. Dens eldste deler er fortsatt styrt av hormoner utviklet for et jeger- og samlersamfunn. Hjernens eget dop er utviklet for å gjøre oss overlevelsesdyktige under helt andre forhold en dagens.

Vi er fortsatt styrt av hjernes krav om belønning i form av seksuell tilfredsstillelse og i verste tilfelle aggressiv og voldelig adferd. Vi er slaver av hjernens kjemiske belønningssystem tilpasset en forhistorisk fjellape med et tilhørende symbolsystem. Dette gjør noen av oss til forbruksnarkomane og adrenalinjunkies og andre til kyniske psykopater og religiøse fanatikere. Slike observasjoner underbygger OJ med referanser til zoologen Richard Dawkins og psykologen Carl Gustav Jung.

Menneskets ubevisste er et fundament for åndelige og religiøse tradisjoner. Et epileptisk anfall vekker samme regioner av hjernen som en åndelig opplevelse. Er ”Gud” intet annet en hjernens små kjemiske krumspring? Led Jesus egentlig av et ”omnipotent messiaskompleks”, en tilstand du blir tvangsinnlagt for i dag? Hvorfor blir dagens ”streif-jesuser” tvangsinnlagt mens sektledere går fri? OJ mener alle åndelig opplevelser bunner i hjernens ulike selvbedrag.

Vårt infantile sanseapprat står ovenfor årtusener med organisert manipulasjon. Bokens 500 sider omhandler denne religionshistorisk og maktpolitisk intrige i detalj. Boken forteller med til dels glimrende detalj om Zarathustra , Isis, Mithra, forfølgelse av gnostikere, Khazaria, omskrivinger av bibelen og naturlige forklaringer på mirakler.

Guds ”hånd” er egentlig naturkatastrofer og klimaendringer. Guds ”stemme” er din egen og forresten var Jesus buddhist. Etymologisk stammer religion fra ”ligare”, å binde. Re-ligare; vi blir bundet sammen på nytt. Vår religionshistorie er intet annet enn en kamp om makten over bevisstheten til en etter hvert gigantisk befolkningsmasse.

Siste delen av boken er en grundig innføring i diverse maktsentra og dens innflytelse i nyere historie. Oppbyggingen av et bankvesen, frimureriets internasjonale karakter og politiske tenketanker. Mye er gammelt nytt men måten informasjonen er sammenfattet og presentert er til tider imponerende.

Kritikk av kilder til en slik bok blir umulig med dens mange tema. Første del om hjernens funksjoner er godt innenfor vitenskapelige krav. Andre deler om religionshistorie bygger på til tider tvilsomme kilder. OJ innrømmer også at han spekulerer og legger ikke skjul på kildene.

Innholdsmessig savner jeg mer om nevroteologi, nevrofilosofi, sosiobiologi og tradisjonalisme. Dette er en bok du blir sittende igjen med flere spørsmål enn svar av å lese. Som en innføring i alternativ historie eller det mange kaller skjult historie er dette en unik bok på norsk.

Kjøp boken hos Bokkilden eller kontakt forfatteren.

Utgitt 2005 på Altruistisk forl.
Sider: 544 Format: 17 x 24 cm
ISBN: 9788299667708

Fra bokomslaget:
Boken ”Hjernen og Gud” er den første boken som Altruistisk Forlag gir ut. Hjernen og Gud forteller den menneskelige hjernes historie. Boken viser hva hjernen har betydd for våre kulturer, sivilisasjoner og religioner. Den avmystifiserer alle religioner og viser hvordan hver enkelt religion har blitt til, hvordan religionene dyrkes i dag og hvilken betydning hver enkelt religion har for politiske og religiøse konflikter. Hjernen og Gud viser forholdet mellom nevrologi og religioner, og viser at det er den menneskelige hjerne som har skapt Gud. Det er ikke Gud som har skapt mennesket. Boken viser hvilke prosesser som skjer i hjernen når vi har religiøse opplevelser. Konklusjonen er at alt er biokjemi i biologiske sammenhenger. Hjernen og Gud viser hvordan herskerne til alle tider har brukt religioner som en hersketeknikk og viser hvordan hemmelige nettverk styrer verden i dag. Boken snur opp ned på mange konvensjoner og tegner et politisk bilde som er helt annerledes enn det folk er vant til å tenke, blant annet at det er den internasjonale bankliga, storfinansen, som styrer verden. Hvis man liker bøker som Da Vinci-koden, da er dette en god bok!

Ingen bønn forbi?

44 toppolitikere, offentlige tjenestemenn og jødiske ledere ble i går (23.07.09) arrestert og siktet, da FBI rullet opp en storstilt korrupsjonssak i New Jersey, USA.
…
FBI siktet de fleste for storstilt internasjonal pengevasking og politisk korrupsjon. Store beløp ble betalt under bordet for blant annet å få fortgang i byggeprosjekter. Én siktelse gjaldt også ulovlig omsetting av menneskeorganer. Alle de tre borgermestrene ble siktet for å ha konspirert i den hensikt å begå utpressing.

Amerikanske medier kaller opprullingen den største politiske korrupsjonsskandalen i New Jerseys historie; noe som er ganske drøyt akkurat der.

Fra Aftenposten. At ortodokse jøder skal kobles til politisk og økonomisk korrupsjon kan ikke være annet en et tegn på anti-semittisme melder Jerusalem Post:

Grylak added that the FBI had purposely created a media fanfare around the US incident in an attempt to cover up the bureau’s failures in uncovering the Madoff scam. “It was obvious they were trying to prove something, trying to show they were capable,” he said.

Both Grylak and Ze’ev were concerned about possible anti-Semitic repercussions from the incident.  “After Madoff, now there is this. I’m frankly concerned about the rise of anti-Semitism in the US,” said Grylak.

Les om historien til jødisk-amerikansk mafia på Wikipedia.

Agurktid! Eller som en svensk kollega mente agurk het på norsk her om dagen: Grønntub. Denne tida er en gullgruve for meg da, og første nyhet er om noen pupper, VG var nødt til å få no tits på forsida. Redaktøren i VG sa antakeligvis “Hei, se å få no’n jævla patter på forsida, sex selger så jævlig.” Det er klart det at journalisten gjorde som han ble fortalt og plutselig var det meloner på forsida. Saken var riktignok  litt om kunst også, men allikevel, mest fordi VG måtte få airbags på forsida.

Men det er klart det at VG ikke er de eneste som rir denne her. Dagbladet så jo sitt snitt til å legge ut litt nyheter fra Vannpolo VM, noe som er helt naturlig for Dagbladet…

Dagbladet sparer ikke på kruttet her heller, og har fått med en dårlig overtskrift i tillegg.  Det er bare ikke morsomt, det eneste det er, er irriterende!

For den som måtte lure; også sportslig ble de tyske kvinnene tatt med buksene nede. 

Spania vant nemlig kampen 17-12.

Sjekk denne overskriften:

Scenen hadde ikke en intensjon om å drepe noen, det var ikke overlagt drap fra scenens side. Det var en ulykke, ting skjer for faen. Folk må bare godta at noen ganger skjer det ulykker! Jeg sier ikke at saken ikke skal dekkes, men sensasjonsoverskriften gjør mer skade for avisa enn positivt i denne saken, spør du meg.

Det er noen undersøkelser som bare ikke er nødvendig å gjennomføre, dette er en av dem:

Det er jo ikke rart, musikk gjør noe med mennesker. Antakeligvis kan det være muligheten til å ha med seg musikk forskerene har tenkt på, ikke at musikkspilleren hjelper deg psykisk sett. Bare hør på litt forskjellig musikk, så merker du at du føler forskjellige ting avhengig av musikken.

- Vi vet at musikk påvirker følelser og energi. Det spesielle med mp3-spillere er at du kan ta med musikken over alt, og du har musikk på den til alle anledninger, sier Skånland..

Neste er jo en brøler i fra USA, hva er det folk venter seg, og hvem er så gæren at de leverer inn et søksmål på 129 konspirasjonsladde sider? Les gjennom saken og kos dere!

Utrolig at det er mulig. På en annen side kan Apple være knyttet til mafiaen, men en forstyrra person i Beverly Hills ville vel ikke vært den første til å avsløre dette? Han mener også at et modellbyrå mannen jobbet i en stund var i mafiaen, så da var vel vår mann saksøkeren også i mafiaen?

Får virkelig tatt ut vreden min på VG i dag, så fornøyd med det. Her kommer en til:

Når det har noe med Google å gjøre, så er det vel ikke noe annet sted enn sofaen eller skrivebordet det er mulig å bruke det. For den saks skyld er det også mulig å gå rett ut døra om kvelden og kikke på månen i 3D uansett. Big deal.

has eleven fingers

Nyhetsspeilet er som alltid først med det siste. Den 27 November vil Aliens komme på besøk.

De er tydeligvis blodfans av  Specials og ønsker å få med seg konserten deres den 27/11 på Hammersmith Apollo.

Artikkelforfatter  Liv Bjøringsøy bekrefter regelen om at hodet  er ikke fullt før det renner over.

Fra artikkelen

“Problemet jeg opplever når jeg skriver om disse emnene, er at alt henger sammen med alt. Det blir derfor vanskelig å velge vinkling.”

Tiltredes på vegne av fler.

Har de sett været der ute ?

I min ivrige søken etter sannheten, kom jeg over dette nettstedet. Riksavisen som de kaller seg, er en salig blanding av religion og konspirasjon.

Dette er stedet for deg med skikkelig noia.   Om du ikke var skremt nok av bilderbergere, så kan du få med deg litt god gammeldags Satanfrykt.  Den eller de som står bak denne siden må sies å være allsidige.

Sjekk ut tv-kanalen deres. Ikke glem å klikke på lenkene der, timesvis med moro. Trenger du musikk til vorspielet, eller ønsker å skremme vekk nachspielet, sett på noen av musikkvideoene deres. “Who would Jesus bomb” må nok sies å være en klassiker.

Kos deg, og om du skulle falle i tvil om innholdet der faktisk stemmer, ikke glem at mannen har svart belte i metafysikk.

Use the force Luke

Har ikke skjønt hvorfor chemtrailskonspirasjonen har overlevd så lenge.

Enhver med en smule evne til kritisk tenkning og kildekritikk bør vel skjønne at denne forestillingen ikke holder vann.

Jeg har vært innom de sidene som holder liv i teorien for om mulig bli litt klokere.

Har stilt greie spørsmål  og ikke slengt dritt. Det eneste det har resultert i, er en rekke tilbud om å kjøpe remedier som skal beskytte meg mot chemtrails (Les: Onde Makter).

Altså, dette er tydeligvis business. Ikke Big Business, men det er en del som drar inn noen kroner på dette.  Ca. 5000 kr. literen for blekemiddel må jo gi en pen fortjeneste.

Litt ironisk at mye av pengene da går til denne gjengen.

Dette her skal vist også fungere bra, selv om vannet i springen er billigere. Men vannet i springen er jo ikke behandlet med dette

Jeg setter alltid pris på en god konspirasjonsdebatt, men har i det siste begynt å få en litt trist følelse.

Føler meg som en junkie som aner at det er mer i verden enn dop.

Bør en følge skepsis.no sin linje med saklige innlegg som tilbakeviser de forskjellige teoriene.

Skal en latterliggjøre dem eller bare ignorere dem.

“Farlige” konspirasjoner som holocaustfornekting bør jo aktivt bekjempes med saklighet,

men hva gjør en med chemtrails gjengen.

Ser for meg en en stor gruppe mennesker som ikke tør gå ut av husene sine.

Som kikker nervøst opp på himmelen hver gang en last med turister flyr over dem.

Ingen saklige argumenter biter på dem.

Bedriver jeg egentlig mobbing av mennesker som

burde vært en tur innom terapi, eller er det min rett å tulle og tøyse med dem ?

Prøver å få meg et publikum. Intet slår vel en god konspirasjonsdebatt i den sammenheng.
Er det noen der ute som kan forklare meg dette med chemtrails.
Jeg skjønner ikke helt hvordan logistikken virker. Det må jo fraktes utrolige mengder med kjemikalier rundt om kring, eller er det en sentral hemmelig flyplass. Har de en egen utdanning for chemtrails piloter.
Rekrutteres de blant tidligere militære piloter. Er det pensjonerte sas piloter. Er luftfartindustrien bare et skalkeskjul ? Hvor produseres kjemikaliene osv. Hvorfor brukes ikke kompetansen deres til å få flyene til å gå i rute. Eller er det ren distriktspolitikk.

David Irving:
kaller nordmenn nazikollaboratører - blir kjeppjaget av mobb

Historikeren er blant annet kjent for å ha fornektet holocaust, noe han også er blitt dømt for. Demonstrantene greide imidlertid ikke å hindre ham i å gå i opptak, og tirsdag kveld ble intervjuet vist på TV 2.

Der hevdet Irving blant annet at de fleste nordmenn var kollaboratører under krigen. Ifølge briten er Norge akkurat som Frankrike, hvor innbyggerne liker å tro at de var en nasjon av motstandere.

– Men leser du de tyske dokumentene, ser du at motstandskampen knapt nok eksisterte. I Norge var de aller fleste kollaboratører, sier Irving.

Han mente også å ha bevis for at norsk politi overleverte en rekke britiske soldater til Gestapo da Vemork-aksjonen mislyktes.

Irving møter motstand i de fleste kretser, også blant Norges historikere. Men mange forsvarer likevel hans rett til å uttale seg.

– Det han står for er avskyelig, men det må han få lov til å stå for. Det at han ble nektet innreise i noen land, dømt og sperret inne er mer betenkelig, sier historiker Øystein Sørensen til TV 2.

ANB-NTB via Rogalands Avis. Se innslaget på TV2 (se hele programmet på YouTube).

Det etterhvert så infamøse leserinnlegget av Petter Olsen om Røkke i Dagens Næringsliv har startet en liten norsk oligarkdebatt. Siste innspill kommer fra Dag Tangen, høyskolelektor ved BI i dagens papir DN:

Petter Olsen besværer seg over “en underlig ny situasjon i dette landet”. Skyteskiven er Kjell Inge Røkke. Man kan si mye om ham og hans rolle, men ny er den ikke.

En viss Fred. Olsen sammenvevet for eksempel i en periode finansieringen, rederi og skipsbyggingen i et finmasket nettverk med statssubsidierte lån. Og da byggemanien for kjempeskip gikk over alle grenser med billige statlige lån, hvor fikk skipsrederne penger til å betale verftene? Fra staten gjennom Garantiinstituttet, som hadde fått dem av skattebetalerne. Fred. måtte til slutt dele pengene han hadde tjent med deg, vel fortjent, men hvordan har du tenkt å bruke dem for å bryte denne sirkelen?

Konsentrasjonsleire? Norske redere har alltid tjent bra på å frakte mye rart. En av dem het Anders Jahre. Han fikk takkeskriv fra Wehrmacht i 1940 for beredvillig ha å stilt sin flåte til disposisjon i aprildagene 1940. Deretter fikk han Kommandørkors av St. Olav. Så veldig sjarmerende var han ikke, men han hadde en stortingsrepresentant som het Fridtjof Bettum i samme lomme som pengeboka si. Hva kaller du slike mennesker?

Du er så interessert i fortidsvern, har du sovet i historietimen?

Hvis innleggene fortsetter å holde en slik kvalitet kan jo papiravisene bare legge helt om til …. papirblogger.

PS. Les også Hilmar Rekstens eventyr av Erling Borgen.

UPDATE: Avisbloggingen fortsetter, nå fra Jahre-fansen:

Fusk
I et innlegg i DN av 27. mai omtaler høyskolelektor ved BI Dag Tangen (som jeg aldri har møtt eller inntil nå har hørt om) forholdet mellom Petter Olsen og Kjell Inge Røkke som har vært diskutert i DNs spalter. Helt ute av sammenhengen bringer han inn skipsreder Anders Jahre, som ifølge Tangen stilfte sin flåte til disposisjon for Wehrmacht under 2. verdenskrig. Dette er fusk. I sitt leserinnlegg fremsetter han nedrige påstander om en mann som døde for nesten 30 år siden – og som ikke kan forsvare seg. Det er skrevet mange bøker om den norske handelsflåtens store innsats i den mest dramatiske situasjon vårt land har vært gjennom. Det var for 70 år siden. Kosmos’ flåte gikk inn i alliert tjeneste under krigen (Notraship). Noen av rederigruppens skip/nybyggingskontrakter ble konfiskert av okkupasjonsmakten. Lektorens innlegg i DN er lite ærefullt. Anders Jahre var en av de største industrialister i forrige århundre på linje med Sam Eyde – grunnleggeren av Norsk Hydro. Jahre var en samfunnsbygger.

- Herbjørn Hansson, tidligere finansdirektør i Kosmos (Anders Jahre gruppen)

“Frimureriet og de skjulte makteliter:
om broderskap i norsk rett og politikk”
av Erik Rudstrøm.

I tobindsverket ”Frimureriet og de skjulte makteliter” ønsker Erik Rudstrøm å sette søkelyset på frimurerordenens politiske rolle i Norge før, under, og etter annen verdenskrig. At Rudstrøm selv ble et offer for frimurerens makt over rettsapparatet i forbindelse med en arvetvist er sekundært men sannsynligvis inngangsporten for hans interesse for broderskapet. Man kan undres om boken er hans forsøk på hevn.

En av Rudstrøms første anliggende er å motbevise påstanden om at den Norske Frimurerorden er en nasjonal og uavhengig orden. Allerede ved etableringen av en norsk landslosje i 1749 konstituert fra England påstår Rudstrøm at bevegelsen var av internasjonal politisk art. Det var først ved konstitueringen fra Sverige i 1891 at den norske losjen ble den svenske kongens politiske verktøy for å tøyle den nasjonale frihetsbevegelsen som ønsket unionsoppløsning fra Sverige. Dette skapte bla. et lojalitetsdilemma for norske frimurere ved den endelige unionsoppløsningen i 1905.

Rudstrøm støtter seg til boken ”Konspirasjon og kapitulasjon – nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940” av Lars Borgersrud da han fremstiller hvordan militære styrker brukes mot arbeidsbevegelsen i mellomkrigstiden. Bak avvæpningen av forsvaret i 1923 stod fremtredende frimurer med et ønske om et ordenspoliti med klare fascistiske tendenser fremfor et nasjonalt mobiliseringsforsvar. Ordenspolitiet, eller ordensvernet, ble så industrialistenes maktmiddel mot streiker og arbeideropprør (”den indre fiende”). Dette ble grunnlaget for det klandestine nettverk som i følge boken styrte under Nygaardsvold-regjeringen fra 1935 og frem til utbruddet av annen verdenskrig.

Rudstrøm forteller videre om en hemmelig avtale inngått før krigen mellom et Arbeiderparti infiltrert av frimurere, generalstaben og den engelske regjeringen. Avtalens hensikt er å tilrettelegge for en engelsk invasjon av Norge. Noe av bakgrunnen for denne avtalen var tilgangen på svenske og norske jernmalmforekomster i en krigssituasjon. Derfor var mobiliseringsforsvaret avvæpnet slik at engelske tropper skulle invadere landet uten motstand. Som vi alle vet kom tyskerne britene i forkjøpet.

Den internasjonale alliansen i frimureriet var i 1939 representert med 94 norske ”ambassadører” i følge Rudstrøm som viser til losjens matrikkel for året. Mange av disse var også høyerestående offiserer og tilhørte generalstaben. Ved krigens utbrudd var halvparten av den norske offiserstand nazisympatisører og frimurerordenen ble forbudt.

Etter krigen var ledelsen i hjemmefronten omorganisert og fikk tilnavnet ”Kretsen”. I følge Rudstrøm presset disse Nygårdsvold-regjeringen til å trekke seg før det var utstedt nyvalg. Dette makt-vakumet ble brukt for å få i gang et rettsoppgjør hvor landssvikere raskt ble dømt til døden eller satt i fengsel. Rudstrøm mener hensikten var å dekke for generalstabens og Arbeidspartiets forsømmelser under krigen.

Rudstrøm fremsetter så vel påstanden om at leder for Bondepartiet Nils Trædal i samarbeid med andre avverget et planlagt statskupp ledet av tidligere medlemmer i hjemmefrontsledelsen etter krigen. Mange av disse var nå organisert i klandestine nettverk som Alfa som senere skulle inngå i NATO-nettverket Operation Gladio. Trædal døde under mystiske omstendigheter før han skulle presentere sine funn for Stortinget. I Norge som ellers i Europa var Gladio opptatt av anti-kommunistisk beredskap men lignet etter hvert mer på en terrororganisasjon. Mest kjent er Italienske P2-losjen og deres terrorbombing i Italia på 1970/80-tallet.

I Norge skulle denne ”hemmelige hæren” som under krigen ble kjent som Milorg ledet av juristen Jens Chr. Hauge legge grunnlaget for etterkigstidens ”Stay-Behind”. Hauge fikk etter krigen sentrale posisjoner i Arbeiderpartiet men jobbet i følge Rudstrøm parallelt for Alfa-gruppen. Først i 1948 ble ”Stay-Behind” formelt etablert av Hauge. Til stede var også tidligere medlemmer av Nasjonal Samling. Disse paramilitære nettverkene opererte uten Stortingets kontroll og i dekke under Hauges og Vilhelm Evangs lederskap inntil frimurer og hjemmebrenner Alf Martens Meyer ble avslørt i 1978. Rudstrøm påstår videre at ”Stay-Behind” rekrutterte til slutten av 80-tallet. Vi vet at navnet endres til Okkupasjonsberedskap i 1995.

Bokens mange sider om arvetvisten som blir motarbeidet av frimurere blir etter hvert kjedsommelig detaljert og langtrukken. Boken vier også mange sider til Liland-saken, Torgersen-saken, Politivoldsaken i Bergen og Karmøy-drapet. I tillegg er siste delen av boken en gjennomgang av den økonomiske politikken som Rudstrøm mener førte til salg av en rekke norske hjørnesteinsbedrifter til utlandet. Hvis du ikke er spesielt interessert i tvilsom rettspraksis blir dette nitidige rettshistorier hvor sammenhengen med frimureriet er vanskelig å se. At mange politimenn, advokater og dommere er frimurere er absolutt betenkelig. Dette var aktuelt i Finance Credit saken hvor den ene dommeren ble kjent inhabil fordi han, som flere av de tiltalte, var medlemmer av frimurerlosjen. Det bør utvilsomt innføres strengere habilitetskrav for frimurere i rettssystemet.

Boken gjør ikke forholdene rundt Norges rolle i annen verdenskrig spesielt klarere. Både språket og redigeringen er preget av hastverk som fører til en usammenhengende disposisjon, gjentagelser og skrivefeil. Boken gir en meget omfattende oversikt over hva som senere blir kjent som ”Stay-Behind”. Mye av boken er lange sitater fra andre bøker hvor Rudstrøm supplerer med hvem av de omtalte som er frimurere. Om du ønsker å fordype deg i disse spørsmålene i en større sammenheng er referanseverket ”NATOs Secret Armies” (PDF) av en overlegen kvalitet. Til tross for mange svakheter er ”Frimureriet og de skjulte makteliter” en klassiker blant norsk konspirasjonslitteratur.

Referanser:
”Konspirasjon og kapitulasjon – nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940” av Lars Borgersrud 2000.
”Offiserer i Krig og Fred” av Svein Blindheim 1981.
”Militæretaten og den ”indre fiende” fra 1905 til 1940” av Nils Ivar Agøy 1993.
”De var Furre var: maktspill og spionmistanke – et hemmelig nettverk i selvforsvar” av Hans Henrik Ramm og  Johan M. Setsaas 1999.
”Av hensyn til rikets sikkerhet” (1990) og ”Vår hemmelige beredskap, historien om Alf Martens Meyer” (1988) av Christian Christensen.
”Norges hemmelige hær” av Finn Sjue og Ronald Bye 1995.
“Vi som styrer Norge” av Finn Sjue, Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen 1996.
”Larvik-hvalbåten som ble spionskip” og ”Avslører havets hemmeligheter” om Alf Martens Meyer.
Se også Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie (SNO) og “Naziforbryternes Fluktrute Nord” av Per Gjendem.

Omtale av Bind 2:

I bind 1 holder Rudstrøm seg for det meste til Norge. I bind 2 retter han sitt konspiratoriske lys på verdenskartet, spesielt USA. For de invidde er det her særdeles lite nytt. Om du ikke har hørt om Council on Foreign Relations, Trilateral Commission eller Bilderberg før har du muligheten til å lære mer om disse organisasjonene. Kort fortalt; Rudstrøm mener alle er kontrollert av sionister og er ute etter verdensherredømme.

Bind 2 er et langt sammenhengende angrep på sionismen, frimureri og organisasjoner lignende de nevnte ovenfor. Det er en kjent sak at USA ble mer eller mindre grunnlagt av frimurere. Eksempelvis var frihetsgudinnen en gave fra franske frimurere.

I boken kaster Rudstrøm seg på alt fra CIA’s mørke historie, P2 i Italia, 11. September, NATO på Balkan, Illuminati, Sions Vise Protokoller, mer snakk om salg av norske interesser til utlandet med fokus på SND Invest, Federal Reserve, IMF, politiske mord, Gehlen og ”Operation Paperclip”, School of Americas, krigen i Irak og Afghanistan, klasebomber og CIA’s kobling til narkosmugling. Boken er et sammensurium av historisk dokumenterte konspirasjoner. Det er primært sionistene som får skylden og boken grenser til klassisk antisemittisme. Selv Arbeiderpartiet styres etter prinsippene i Sions Vise Protokoller mener Rudstrøm.

Boken kan sees på som en introduksjon til en brutal verdenshistorie svært få ønsker å vite om.

Krigsseilermonumentet på Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy
ble avduket av kong Olav V i 1980 som en heder for sjøfolk
i utenriksflåten under verdskrigen 1939-1945.

Hvordan norske sjømenn ble mottatt i Norge etter krigen gir følgende uttalelse fra kontreadmiral Skule V. Storheill uttrykk for:

”Den største skuffelse både han og jeg opplevde etter hjemkomsten til Norge i 1945 var at det tok 2 – to – måneder før norske aviser, som var fulle av hvilke bragder som hadde funnet sted på hjemmefronten, i det hele tatt nevnte et norsk handelsfartøy ved navn, og noe stort annet enn å nevne på bortgjemt plass i vedkommende avis at dette fartøyet var kommet hjem etter å ha vært ute i så og så mange år ble heller ikke gjort.”

Gjengivelsen ovenfor av sjømennenes plass i det norske samfunnet like etter krigen belyser samtidig årsaken til at det ble så lett for regjeringen å ignorere deres krav.

Sjøfolkenes krav var fundamentalt sett ikke forskjellig fra redernes: De ønsket å få erstatning for den innsats den norske regjering i over 5 år hadde dratt nytte av. Alle var stort sett enige i at rederne skulle få sine tap dekket, men da sjøfolkene kom med de samme krav, ble det krig. Hvorfor?

Jeg lar Strømme Svendsen fortelle:

”Den oppgjørssaken som skapte størst strid gjaldt uten tvil det såkalte Nortraships sjømannsfond…Grunnen var at de norske krigsrisikotillegg etter britisk press ble redusert til de britiske satser, mens differensen av befrakterne (Ministry of Shipping) ble betalt til Nortraship.”

Den siste setning er interessant, for her gjør Strømme Svendsen det igjen helt klart at (hele) differansen skulle utbetales Nortraship. Den shilling, eller krone om en vil, som ble nevnt i avtalen mellom BMS og Nortraship som fast utbetaling, svarer ikke til denne differansen. Det er ikke tvil om at store beløp derved er blitt sendt fra BMS til Nortraship for så å bli borte.

Les om Nortraship og oppgjøret etter krigen i “”Nortraship” – hvordan staten raner sjøfolk” av Herman Berge publisert på Nyhetsspeilet. Dette er begynnelsen på “black budgets” og en “ny verdensorden” for Norge.

11. september sett i Guds lys?

Seniorforsker Emil André Røyrvik ved Sintef har vært aktiv i å få Griffin til Trondheim, og har selv markert seg i den offentlige debatten med synspunkter som støtter opp om Griffin og hans meningsfeller. I en artikkel i Samtiden presenterer han argumentene som støtter teorien om at angrepet på tvillingtårnene var resultat av en konspirasjon.

Avslutningsvis skriver Røyrvik: “I Norge har intellektuelle vært svært tilbakeholdne i denne saken, om ikke feige iallfall helt fraværende. Trolig også feige. Og hvis vi har en presse av pudler og et akademi av folk som ikke lenger tror på sannheten, og derfor logisk nok ikke lenger bryr seg med å finne den, hvem skal da være et korrektiv til makten?“

Fra Universitetsavisa ved NTNU. Se også “Sjefredaktør slutter etter 9/11-artikkel” på Forskning.no. Griffin dukker også opp på Litteraturhuset i Oslo 14. Mai.