Her kan dere laste ned en power point-presentasjon om SkolebibliotekLøftet. Tilpass den til eget formål ved å endre rekkefølgen på lysbildene, ved å kutte ut deler av presentasjonen eller ved å legge til nye ting.

SkolebibliotekLøftet

Kunnskapsminister Øystein Djupedal tar SkolebibliotekLøftet på alvor! Det viste han på et pressetreff i kampanjens regi på Vahl skole 23.mai i år.
Her varslet han at regjeringen vil sette i gang et program for skoleutvikling allerede fra 01.01.08 og inviterte alle til å komme med innspill til dette.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utforme programmet. Utfordringen for SkolebibliotekLøftet og hele miljøet er å komme med innspill til hva denne satsingen skal bestå i. På pressekonferansen blei også Møreforsknings kartlegging av skolebibliotekene presentert. NBFs leder Anne Hustad overrakte IFLA/Unescos retningslinjer for skolebibliotek til utdanningsministeren. Les NBFs reportasje fra pressekonferansen her

SkolebibliotekLøftet er en landsomfattende kampanje med mange aktører. Nedenfor følger et sammendrag av kampanjens bakgrunn, målsettinger, målgrupper og planer.

På kampanjens nettsted http://fradittbibliotek.wordpress.com
vil vi løpende informere om kampanjen. Her vil alle få anledning til å kommentere kampanjeopplegget og sende inn egne forslag. Vi håper å få inn mange gode forslag til kampanjen generelt og ideer til aktiviteter på skoler og i lokalmiljøer for skoleåret 2007-2008

Bakgrunn

Kampanjen SkolebibliotekLøftet er del av en internasjonal kampanje for å synliggjøre bibliotekenes rolle i informasjonssamfunnet. Denne kampanjen – med slagordet @your library – støttes av The International Federation of Library Associations (IFLA). Norsk bibliotekforening (NBF) har vedtatt å gjennomføre en tilsvarende kampanje i Norge. Folkebibliotekene startet kampanjen fr@ ditt bibliotek i 2005.

Generelle mål

Skolebibliotekenes viktigste oppgaver er å bidra til å realisere skolenes pedagogiske og faglige målsettinger. I dag er disse nedfelt i Kunnskapsløftet og gjeldende læreplaner. Skolebiblioteket har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Dette gjøres blant annet i prosjekter og tverrfaglig arbeid der elevene har behov for å mestre bruk av kunnskapskilder ut over lærebøker og andre tilrettelagte kilder.

Skolebibliotekene har hatt en viktig rolle i Gi rom for lesing. I dag er det også viktig å fokusere på utviklingen av informasjonskompetanse.

Delmål

Kampanjen har delmål som omfatter

• en nasjonal handlingsplan for skolebibliotek.
• kvalitetskriterier for skolebibliotek, både i grunnskole og videregående skole
• Gi rom for lesing videreføres i en nasjonal handlingsplan for utvikling av informasjonskompetanse
• skolebiblioteket kvalitetssikres som kulturarena for leseglede og kulturopplevelser
• skolebibliotekene integreres i skolens pedagogiske virksomhet
• skolebibliotekene tilføres mer kompetanse
• utvikling av skolebibliotekarenes nettverk
• skolebibliotek som tema for lokale aksjoner
• et nasjonalt kompetansesenter for skolebibliotek

Målgrupper

• Politikere på nasjonalt og lokalt nivå
• Utdanningsdirektoratet og lokale utdanningsmyndigheter
• Skoleeiere og skoleledere
• Lærere, elever, foreldre
• Lærerutdannere, bibliotekarutdannere
• Lærerutdanningsrådet
• Skolebibliotekarer
• Fylkesbibliotek, NBFs lokalavdelinger, bibliotekmiljøet generelt

Organisasjoner

Norsk Bibliotekforening (NBF) og NBFs avdeling skole er hovedansvarlige for kampanjen.

Disse organisasjonene har gjort vedtak om å slutte seg til kampanjen:

• Bibliotekarforbundet (BF)
• Biblioteksentralen (BS)
• Skolebibliotekarforeningen i Norge (SiN)
• Utdanningsforbundet
• Elevorganisasjonen (EO)
• Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU)
  Norsk faglitterær forfatterforening (NFF)
• Den norske Forfatterforening (DnF)
• Fagforbundet
• Kulturforbundet
  Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Kampanjens organisering

Kampanjerådet er overordnet styrende organ. Kampanjerådet har utpekt en styringsgruppe som står for den daglige oppfølgingen. Styringsgruppa består av:

• Astrid Flagstad, NBF avdeling skole, leder
• Anne Hustad, leder NBF
• Lise Männikkö, NBU
• Gry Enger, SiN
• Niels Damgaard, Biblioteksentralen
• Espen Ophaug, NBF, sekretær for kampanjen

Kampanjerådets hovedoppgave er å fatte endelige vedtak om kampanjens innhold og å komme med innspill til styringsgruppa. Representantene har ansvar for å informere sine organisasjoner om kampanjens innhold og framdrift. Forskjellige arbeidsgrupper er ansvarlige for ulike deler av kampanjen. Det er opprettet en PR-gruppe, Lobbygruppe, og Aktivitetsgruppe så langt.

Hva skjer høsten 2007?

• IFLA/UNESCOs retningslinjer for skolebibliotek blir distribuert til landets fylker, kommuner og skoler.
• Møreforsknings kartlegging av skolebibliotekene følges opp
• Ideer og forslag om tiltak for skolebibliotekutvikling fremmes overfor Utdanningsdirektoratet.
• Informasjonsarbeidet overfor stortingsrepresentanter og nasjonale kunnskapspolitiske miljøer fortsetter
• Diverse tiltak planlegges for å stimulere og støtte tiltak for å fremme skolebibliotekene på lokalt nivå, og for å påvirke kommunale og fylkeskommunale myndigheter

Hva kan du eller din organisasjon eller gruppe gjøre?

Kampanjen forutsetter lokale initiativ for å sette skolebiblioteket på dagsordenen i skoleåret 2007-2008 og vise hva et godt skolebibliotek betyr.

Ta kontakt med kampanjens ledelse, eller kontaktpersoner i de enkelte medlemsorganisasjonene for å få ideer og inspirasjon.

Henvendelser til den sentrale kampanjeledelse gjøres til:

NBFs organisasjonssekretær Espen Ophaug telefon 23 24 34 38, e-post espen.ophaug@norskbibliotekforening.no

NBFs leder Anne Hustad, telefon 415 74 957, e-post: anne.hustad@norskbibliotekforening.no

Kommenter gjerne innleggene på SkolebibliotekLøftes blogg:
http://fradittbibliotek.wordpress.com

I mange land foregår det nå en bred kampanje for å synliggjøre bibliotekenes rolle i framtidens samfunn. Denne kampanjen – med slagordet @your library – ble startet av American Library Association (ALA) og har fått full støtte fra International Federation of Library Associations (IFLA). IFLA hadde sin verdenskongress i Oslo i 2005. Norsk bibliotekforening (NBF) har vedtatt å starte en tilsvarende kampanje her i Norge. Folkebibliotekene var først ut. Nå har vi fått nye læreplaner som aktualiserer et fokus på skolebibliotekene. Her gir vi vår begrunnelse for kampanjen.

Skolebibliotek – felles kunnskapsløftDagens skolebibliotek holder ikke mål i lys av Kunnskapsløftet. De grunnleggende ferdighetene og kunnskapsmålene tilsier at alle skoler må ha velfungerende skolebibliotek som bistår elever og lærere i å nå læringsmålene til den enkelte. Skolebiblioteket må bli en selvsagt del av læringsmiljøet. Fortsatt mangler mye for at det skal bli en varig forbedring av skolebibliotekenes rolle og ressurser. En nasjonal satsning vil gi lokale virkninger for alle skolebibliotek ved at det gis bedre rammer og ressurser, at kompetanseheving hos personale er selvsagt, at skolebibliotekene integreres i skolens pedagogiske virksomhet og at man får en nasjonal handlingsplan for skolebibliotek.

Utredningen ”Bibliotekreform 2014” beskriver skolebiblioteksituasjonen i Norge i dag og de utfordringene utdanningssystemet møter dersom det ikke satses. Den kommer med en rekke konkrete forslag til tiltak som understøtter argumentene for denne kampanjen.

Definisjon av skolebibliotek”Skulebiblioteket skal være ein sentral plass i opplæringa og tene som senter for kulturell verksemd, for informasjon og materiell. Det skal stimulere til eigeninnsats og fremje gode arbeidsvanar. Skulebiblioteket skal fremje leseglede, stimulere til fritidslesing og fagleg fordjuping, og vere ein stad der elevane aktivt kan lære å søkje informasjon gjennom ulike kjelder.” Dette er L97’s definisjon av skolebibliotekets funksjon og har fortsatt gyldighet selv om skolebibliotek ikke er definert i Kunnskapsløftet.

“Opplæringen skal omfatte øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte; ved trening av evnen til undring og å stille nye spørsmål, av evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og av evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder.” (Læreplanens generelle del)

Forskriftene til Opplæringsloven sier også at det biblioteket skolen bruker skal være særskilt tilrettelagt for skolen.

Skolebiblioteket og KunnskapsløftetSkolebibliotekene er bidragsytere i forhold til nesten alle punktene i Læringsplakaten. De grunnleggende ferdighetene å utrykke seg muntlig, å lese, å skrive, å regne og å kunne bruke digitale verktøy viser også at skolebiblioteket er viktig innenfor leseopplæring og informasjonskompetanse. Læreplanene inneholder også spesifikke kompetansemål på forskjellige trinn i skoleløpet. Skolebiblioteket er vesentlig for å oppnå kompetansemålene. Skolebiblioteket bidrar til tilpasset opplæring og digital kompetanse dersom det gis muligheten til å utvikle seg og å bli en integrert pedagogisk ressurs i læringsmiljøet.

Skolebiblioteket som kulturarenaGjennom ”Gi rom for lesing” og ”Den kulturelle skolesekken” har norsk skole fått en ny bevissthet rundt litteratur og lesing. Skolebibliotekene som kulturarena må ikke bli glemt. De har et vesentlig medansvar for at formidling av kulturarven blir ivaretatt og at nye uttrykksformer blir gjort tilgjenglig for lærere og elever. Gjennom skolebiblioteket kan barn og unge sikres kunnskap om og tilgang til et bredt utvalg forfatterskap innenfor ulike sjangre. Skolebiblioteket når alle elever. Derfor er skolebiblioteket med på å utjevne sosiale forskjeller. Her finnes muligheter for tilgang på informasjon og kulturopplevelser uavhengig av bakgrunn. Skolebiblioteket er en arena for uformell læring og et sted å knytte sosiale kontakter

Skolebiblioteket og framtidenI framtidens samfunn vil evnen til å tilegne seg ny kunnskap og å anvende den være avgjørende for landets økonomiske og kulturelle utvikling. I et slikt perspektiv er skolebibliotekene et anker i vårt utdanningssystem. Men de må fornyes, gis ressurser og muligheter til å bli en viktig arena for alle elever og lærere. Bibliotekreform 2014 foreslår blant annet at det opprettes skolebibliotekskoordinator på lokalt nivå. Grunnskolene i Norge har pr. år 2000 i gjennomsnitt skolebibliotekar i 6 t/uken og bare 1/3 av de ansatte har relevant utdanning. På de videregående skolene var det i 2004 gjennomsnittlig 20 t/uken og 57% hadde full bibliotekfaglig utdanning. Det trengs kompetanseheving, nasjonale planer og mål. Nasjonale strategier knyttet til utdanning må derfor på plass.

Vi krever derfor at:• Det lages en nasjonal handlingsplan for skolebibliotek• Det lages nasjonale kvalitetskriterier for skolebibliotek• ”Gi rom for lesing” videreføres i en nasjonal handlingsplan for utvikling av informasjonskompetanse• Skolebibliotekene integreres i skolens pedagogiske virksomhet• Skolebibliotekarene tilføres mer kompetanse• Det opprettes et nasjonalt senter for skolebibliotek

• Skolebiblioteket kvalitetssikres som kulturarena for leseglede og opplevelse