Knut Faldbakken har skrevet sin sjuende roman og den sjette  med Jonfin Valmann.  Han er politimann på Hamar og handlingen i denne boka er lagt til området rundt Domkirkeodden.  Romanen starter med at et mord begås i en fargehandel i Hamar.   En av hovedpersonene er en oppkomling fra Brummendal, Ulrik Reinertsen.  Han har slått seg opp i transportbransjen og dessverre for ham roter han seg bort i de store gutta som slett ikke vil ha noen innblanding fra en oppkomling.  Hans vakre samboer, latviske Tania, forsvinner. I tillegg til disse to personene blir vi godt kjent med Tanias eksmann.   Om hans fornedrelse, hat og hevnlyst.  Faldbakken gir oss både gode personbekrivelser og miljøbeskrivelser fra Hamar.  Så da får vi heller bære over med at noen av tilfeldigheten som knytter hovedpersonene sammen virker ganske urealistiske.

Sjekk om boka er tilgjengelig på Halden bibliotek her

Randi E. Svendsen

RASA es krim yang Anda pilih ternyata berkaitan erat dengan kepribadian Anda. Ini bukan sekadar rekaan belaka, tapi berdasarkan pengamatan pemilik kedai es krim di California, Amerika Serikat, selama bertahun-tahun.
Joseph Edy, si pemilik kedai, ternyata bukan hanya melayani pembelian saja, tapi juga mengamati karakter dan kebiasaan para pelanggannya. Bahkan, ia mengajak mereka mengobrol. Dari pengamatan ini ia membuat catatan untuk mencocokkan rasa es krim dan karakter si pemesan. Boleh percaya boleh tidak, tapi catatan Edy di bawah ini patut di simak.

1. Rasa vanila, biasanya yang suka rasa ini menyukai warna hidup dan tantangan. Sayangnya, kurang bisa mengontrol diri dan selalu mengikuti kata hati. Memiliki kekuatan dan harapan tinggi untuk mewujudkan setiap impian.

2. Cokelat, penyuka rasa ini termasuk orang yang kreatif, sangat mencintai hidup, menarik, dan penuh antusias. Suka menjadi pusat perhatian dan membenci rutinitas yang monoton.

3. Banana split, selalu berpikir positif kepada setiap orang, easy going, jujur, simpatik, dan sangat peduli pada lingkungan.

4. Stroberi, tergolong pemalu, tertutup, tidak memiliki emosi kuat, tapi teliti dalam setiap tindakan.

5. Es krim dengan taburan choco chip, termasuk ambisius, menyukai persaingan, menarik, dan memiliki kehidupan sosial yang bagus.

6. Es krim dengan taburan kacang, penyuka jenis es krim ini adalah orang yang perfeksionis, selalu berhati-hati dalam tindakan, sangat peduli pada detail, dan penuh etika. Menyukai persaingan positif dan sangat suka berolahraga.

Nah, Anda penyuka es krim yang mana?

Den fjerde raneren (2005) er skrevet av Kjell Ola Dahl, som viser seg å være en meget god krim-forfatter. Boka handler om en politimann som redder en kvinne, og innleder et nært forhold til henne etterpå. Utover i handlingen oppstår det drap, ran og mysterier, hvor denne kvinnen forsvinner. Vitnene til politiet dør på mystisk vis, og vi får følge etterforskningen av disse sakene. Historien har rett og slett alt en krim kan ha! Politiet følger oss gjennom hele boken, de etterforsker saken og er like nysgjerrige som oss. Jo mer du leser i boken, jo mer har politiet funnet ut av saken. Derfor er dette en roman du bare må lese ferdig, når du først har begynt. Tema i denne krim-romanen er svik, etterforskning og mystikk. Miljøet er et veldig detaljert Oslo og Akershus miljø, hvor handlingen for det meste foregår i Oslo, men også delvis i Akershus. Er du herfra eller er kjent i disse områder vil du kjenne deg igjen i forhold til stedsnavnene i denne romanen. Jeg likte personlig denne kriminalromanen, og vil absolutt anbefale den for folk som vil lese en krim som gjennom hele boken er spennende, og som river leseren med seg.

Skrevet av: Ragulan 1STC

Gebiete um das Rote Meer, aber ich kenne diese Städte nicht und bin nicht sicher, ob alles stimmt. Hurghada-Tourismus und ein »Hotel-Flop« in Hurghada. Und das schwarze Meer? Die Halbinsel Krim, biss-Reisen, Jalta, Asowschen Meer, Arabatska Stirlka und See Shivas! Und der Golf von Mexico?

11.11.09 Seid ihr schon in Hughada – Ägypten – gewesen? Eure Erfahrungen? Beim Hotel Makadi Resort und aus Deutschland? Und noch: eine Augenweide mit den Fischen und Korallen, für alle die schnorcheln gerne mögen? Viel Trubel da?

- Dein Lieblingssong – Abstimmen

- Eure beste Reiseziele? – Abstimmen

Opera, ein europäischer Browser, und Mozilla, Linux und Apple

- Cocoba Nuss-Nougatcreme, Equita Schokoaufstrich, Cocoba Crème Nuss-Nougat-Brotaufstrich, Coop Max Havelaar Haselnuss-Brotaufstrich

- Die Benedektinerabtei Muri-Gries in Bozen – mit dem Haus Sankt Benedikt Studentenwohnheim und die Klosterkellerei

- Cilentano

- Cilento-Ferien

- Sicilia-Ferien

11. November 2009

verändert am 20. November 2009

calogeromira.wordpress.com – e-mail

Vielleicht Watt/Stunden speichern

 Jo Nesbø har skrevet mange gode bøker, og denne er intet unntak! Hodejegerne handler om hodejegeren Roger Brown som jobber for å skaffe kandidater til høye stillinger i andre jobber, han finner ganske enkelt personer som er best egnet for jobben som skal utføres. Roger Brown er i tillegg interessert i kunst. En dag anbefaler kona hans, Diana en kandidat som heter Clas Crewe. Brown hører på Diana og holder på å ansette mannen, men han får bange anelser. Han vil ha visse kriterier for de som skal få jobben. Brown får også vite at Crewe er i besittelse av et sjeldent maleri av høy verdi. Er virkelig Clas Crewe den han utgir seg for å være? Hele historien snører seg sammen jo lenger ut i boka du kommer, og man kan nesten ikke legge den fra seg! Dette er ikke i noen som helst grad en bok som er spennende fra starten av, men etter et par kapitler starter spenningskurven. Slutten av boka er veldig interessant, mange har nok blitt lurt tidligere i boka. Dette gjør boka veldig bra og jeg anbefaler den. En litt innviklet historie, men så absolutt verdt å lese! Veldig synd at boka bare er på 240 sider!

Lars, 1STC

Drangedølingen Sundstøl tar oss med til en liten landsby ved Lake Superior i USA. Politimannen Lance Hansen, som også har norske aner, finner en norsk gutt brutalt drept. Den drepte heter Georg Lofthus og var på kanotur med kameraten sin Bjørn Hauglie. Det viser seg straks at de to guttene har hatt et mer enn kameratslig vennskap, til tross for at de er medlem av et kristent miljø. Kort tid etter at den drepte blir funnet, kommer Eirik Nyland fra Kripos for å bistå etterforskningen. Ettersom drapet ble begått på føderal jord, så blir det FBI-agenten Bob Lecuyer og hans assistent Jason Fries som får i oppgave å finne den skyldige.
Dette er første bok i Minnesota-triologien.

Ny Konrad Sejer-krim. Jeg syns det var en grei krimbok uten for lettvinte løsninger. Innmari lettlest var den også – tror jeg brukte maksimum 3 timer. Jeg vet ikke om det egentlig er et ord, men jeg vil kalle den en hverdagskrim.  (Avisene finner stadig på nye ordkombinasjoner, så jeg kan vel også sette sammen ting?)

Jeg syns forfatteren gir et godt innblikk i tankene til både de som opplever ugjerninger og de som begår dem.  Det kunne kanskje være en god bok å sette ungdomsskoleelever til å lese. Den kan gi et lite innblikk i hvordan såkalte guttestreker kan innvirke på andre menneskers liv, og at slike streker kan få uante konsekvenser for en selv og andre.

Et annet liv

En tekst av John-Erik Hassel

SecureSoft AS har siden det første produktet ble solgt i 2001 økt omsetningen med 7 000 ganger, noe som er helt fantastisk. Selskapet SecureSoft AS mottok sølvprisen for 2000-tallets Gazellebedrift i Norge. På kun ti år har Steinar Johansen bygget opp en verdensledende bedrift innen trygghetsalarmer med en omsetning på nær 1,2 milliarder i 2009, i hovedsak rundt produktet SoftSec^®. SoftSec^® har på kort tid blitt den heteste ”dingsen” bland ”the young and the beautiful”, årets julegave for alle over 40, og det eneste du trenger etter at du er blitt 60. SecureSoft AS har vokst med 200% i året de siste fem årene og dermed også gjort gründeren og styrelederen Steinar Johansen svært rik. Steinar utviklet første versjonen av trygghetslarmet SoftSec^® allerede som tenåring, gal etter dingser og en teknisk kompetanse som overgår de fleste spesialister innenfor mobilteknologi. I dag har SoftSec^® solgt i over 1 million eksemplarer i ti land. Steinar Johansen var grådig, selvsentrert og han visste svært mye om mobilteknologi. Det anla en personlighet som ikke alltid var særlig likt, og mange har gått ut av dørene til SecureSoft AS siden starten i 1999 og aldri kommet igjen. SoftSec^® ser ut som et armbåndsur, og plasseres også slik på eierens arm. På overdelen finnes en unik og patentert mikrokamera basert på teknologi fra 3Sixty Scandinavia i Sandvika, med 180 graders vidvinkel bak et polyesterfolieglass, som for øvrig er umulig å slå hull på. Ved raske rørelser, kraftige påkjenninger på legemet til eieren eller ved unormalt høy puls tas seks bilder per sekund totalt 60 bilder på ti sekunder. Disse bildene blir sendt over til sikkerhetsavdelingen på SecureSoft AS innen 15 minutter fra hendelsen for kontroll. Innen 30 minutt fra at bildene er kommet til SecureSoft AS skal politiets nyopprettede avdeling for gransking av SoftSec^®-bilder ha fått bildene. D v s 45 minutter etter en hendelse skal offerets bilder være i hendene til politiet, slik at jakten på gjerningsmenn kan påbegynnes. Dette samarbeidet mellom SecureSoft AS og politiet ble opprettet allerede i 2002 som et prøveprosjekt. I 2006 ble det inngått en avtale med Interpool og nå vurder også FBI samarbeid med SecureSoft AS. Fra lille Norge.  Samarbeidet med politiet har selvfølgelig vært en av suksessfaktorene til SecureSoft AS. Men for å være et firma som var på randen til konkurs i 2001, så har det gått over forventning, mye takket være Steinar Johansens gjerrighet og selvforherligelse.

I 2001 ringte Steinar sin tidligere veileder på NTNU, Johannes Dybdahl. Steinar klarte seg aldri forbi andre året i Trondheim, men hans veileder i et av kursene, UMTS radio frekvens II, var så overbevist over at Steinar ville lykkes, at Steinar ikke hadde noen skrupler for å ringe ham når han trengte ham. Johannes ble overtalt å gå inn med en million i Steinars nye selskap, også gamle tante Marianne fra Ängelholm ble med på prosjektet. Johannes grunnet sin klokketro på Steinars kompetanse innenfor mobilteknologi, Marianne grunnet dårlig samvittighet for sin norske slekt som aldri ble med på den tradisjonelle midtsommerfeiringen ved gården i Skåne etter at Steinars mor, Mariannes yngre søster, døde allerede 35 år gammel i kreft. Steinars mor kom fra en rik svensk familie med en stor gård i sør Sverige. Hun var yngst av seks, tre gutter og tre jenter. Familien likte aldri hennes valg å flytte til Norge allerede som 20-åring for å gifte seg med Steinar sin far som hun hadde møtt på en reise i Danmark. Det var moren sine penger som i sin tid kjøpte huset i Bygdøynesveien. Huset fra 1931 kostet familien 150.000,- i 1968, kun ti år før moren døde i 1978, da Steinar bare var 1 år gammel. Etter den tid ble aldri det snakket særlig mye om den svenske grenen av familien. Steinars oppvekst var tydelig preget av farens håpløse og selvpålagte jobbing for å strekke til, og selvfølgelig fraværet av moren. Så i 2005 når faren gikk bort kun 63 år gammel, var Steinar den eneste som hadde penger til å kjøpe de to eldre søsknene ut. En storstilt affære der Steinar bladde opp ni millioner for huskjøpet og deretter seks millioner på oppussing. En innredningsarkitekt sies å ha blitt millionær på oppdraget, for smak det har ikke Steinar Johansen. Bøkene i Steinars bibliotek er lest, men ikke av Steinar selv. De kjøpte nemlig innredningsarkitekten opp på diverse antikvariater i Oslo for ca 30.000,- og deretter solgte dem til Steinar for over 200.000,-. Dette visste Steinar lite om til tross for lite hyggelige rykter, men Steinar var like blid. Han likte godt sitt Bibliotek, og der møtte han ofte sjefene sine til en single malt whisky etter normal arbeidstid. For var det noe Steinar likte, så var det gode middager og god whisky. Da Steinar kjøpte huset av fatterens dødsbo skjønte hans åtte år eldre søster Iris, hva som holdt på å skje, og hun forhandlet frem en etter Steinars mål sjenerøs avtale om en aksjepost i tillegg til penger, noe hun kan være svært glad for i dag. Penger har også medført at familiens gjenforening med sin svenske gren ikke heller har blitt enklere etter det at tante Mariannes andel av SecureSoft AS nå har en verdi på nær 275 millioner og skaper en meget vanskelig situasjon da hun nå er blitt 77 år og fått Alzheimers. Alle sammen med navnet Duvfe og selvfølgelig også Steinar Johansen er godt forberedt på en lang prosess og dyre advokater når den tid kommer. Steinar vil ikke ha noen nye slektninger inn i selskapet. Mariannes eierpost i SecureSoft AS er nemlig de eneste pengene innenfor familien Dufve som det går å få tak i ettersom gården i Skåne med en verdi til over 50 millioner nå eies av en stiftelse, og de penger som en gang fantes nå er utdelt til, og brukt av, diverse slektninger i mange ledd inkludert Steinar selv.

Steinar startet SecureSoft AS med svenske penger fra arvet fra sin mor, det var penger han og hans to søsken fikk fra sin svenske familie å ta i bruk etter de fylt 21 år. Faren fikk aldri noe og derfor trengtes en gjennomgående oppussing av huset i Bygdøynesveien langt før 2005 da han dog. Steinars penger var imidlertid slut allerede i 2001 og når han fikk tilbudet fra Invik Invest AS og Oppdal Invest AS om å selge 32% av SecureSoft AS for til sammen over 30 millioner kom i 2005, var det aldri noen diskusjon. Det ville gjøre det mulig for ham å eie og pusset opp huset moren hans en gang ble så forelsket i. Det lå mye følelser i denne affæren, men også utrolig prestisje. Lille Steinar, kun 28 år gammel, kjøper ut de eldre søsknene. Salget av nær en tredjedel av selskapet skulle i tillegg sikre fremtidig innskudd av kapital i bedriften. Men for første gang viste seg Steinar å ha for lite tro på seg selv. Hadde han ikke solgt hadde nemlig Steinar hatt en papirformue på over 2,7 milliarder i dag, i motsetning til de mer beskjedne 1,4 milliardene Dagens Næringsliv vurderte ham til i januar. Dette var noe Steinar ikke likte å tenke på. Men det var også effektiv bensin for å få Steinar til å ta noen nye grep for å bli ennå rikere. Grep som ville vise seg være svært farlige.

Kapitel 1

-          Ni hundre tretti tusen er hva jeg betaler, ok? Steinar ser rakt inn i øynene på selgeren som samtidig velger å se ned. – Ok. Bra, responderer Steinar. En Porsche 911 Carrera fra 2007 har presis byttet hånd fra Tyske biler AS til SecureSoft AS gründer og hovedeier Steinar Johansen, nær 150.000 lavere enn normal markedspris. Steinar har ikke stil, men Porsche liker han mer enn noe, han har fire stykker fra før. Å ikke ha stil eller å kjøpe mange Porsche medfører dog ikke at han er en dårlig forretningsmann, for ingen kan si det om en mann med 1.100 ansatte i et av Norges ”hotteste” selskaper som i år passerer over 1 million solgte SoftSec^® i ti land. Steinar kjører raskt i vei med sin nye bil, 0-100 på 4,9 sekunder. Han veier ikke for en sølvfarget Toyota som kommer fra høyre og blir nødt til å bråbremse. Telefonen ringer og Steinar svarer direkte. Han bruker ikke handsfree, men kjører E18 forbi Bygdøylokket i 115 km/h.

-          Steinar!

-          Hei, det er Olav, tallene fra Danmark viser at vi øker med 48% fra forrige kvartal.

-          Utmerket, sier Steinar.

-          Jeg vil satse 10 millioner på en kampanje i Danmark, fortsetter Olav.

-          10 millioner, det er sprøtt, vi har aldri trengt å investere så mye i markedsføring, sier Steinar.

-          Vi har et potensial å mangedoble omsetningen hvis vi gjør de rette tingene nå. Det er nå vi har mulighet.

-          Jeg vill heller få de ti millionene på kontoen min, sier Steinar. Hvordan kan vi gjøre disse tingene rimeligere? Jeg liker ikke å bruke penger på konsulenter som kun sier at vi skal gjøre ting som er blitt gjort ti ganger før. Vi må få PR, PR er mye bedre.

-          Jeg kan ordne det hvis du heller ønsker å bruke pengene på den måten.

-          Jeg må tenke litt på det. PR koster ikke så mye og er mye bedre. Ti millioner er litt drøyt, synes du ikke det selv? Du er Administrerende direktør, legg frem en plan til neste styremøte så får vi se hva som skjer.

Steinar elsker PR. Da får han se seg selv i avisen, og han mener bestemt at det er måten å gjøre det på. Så når han sier til Olav at han skal legge det frem på neste styremøte, vet Olav allerede at han har tapt. Problemet for Olav er at han i 2005, sa opp som toppleder i Microsoft etter overtalelse fra Invik Invest AS, og inngikk en lukrativ avtale om å bli Administrerende direktør i SecureSoft AS der han fikk aksjer tilsvarende 6,67% av firmaet, ikke visste at det egentlig innebærer å være sekretær til Steinar. Olav, som siden den gang har jobbet for å få SecureSoft AS børsnotert, noe som trolig skjer i 2010 etter påtrykninger også fra andre eiere, vil kunne selge seg ut å tjene over 275 millioner når han slutter. Og han vil slutte, på dagen da SecureSoft AS når børsen.

Steinar parkerer Porschen fremfor inngangsdøren til det nybygde futuristiske kontoret på Rosenholm. Han går inn i lobbyen og roper – Hei Anders, til resepsjonisten, når han går over dørstokken. – Kan du printe tallene for Q2 som Olav sendte i morges?

Han fortsetter til sitt hjørnekontor i tredje etasje og setter seg ved pulten uten å lytte til om Anders sa noe i det hele tatt. Han logger seg inn med sitt vanlige passord ”millionær” på serveren og åpner opp Firefox for å sjekke børskursene på internett. Han eier ikke noe særlig utøver aksjene i SecureSoft AS, men liker å føle seg som en finanshai. Et ord han så snart han ser det i en artikkel gir 100% oppmerksomhet. Han ser ut av vinduet og spretter plutselig opp av stolen. Vel ute i lobbyen spør han Anne som står i resepsjonen om Olav er inne. Olavs kontor er åpent og tomt, han legger igjen et notat på pulten. ”Middag hjemme hos med kl. 20.00. Ta med Arne og Gunnar.” Han ringer Anne så snart han er i bilen igjen og spør om hun kan jobbe over. Han trenger henne hjemme om 1 time. Hun irriterer seg som vanlig over at han ikke spør henne på kontoret og gir henne lift, men tar nøler samtidig ikke med å ringe en taxi på firmaets regning. Hun er marketing director i SecureSoft AS, men jobber like mye med servering og oppvask hjemme hos Steinar som med brand management. Steinar liker ikke reklame, men er opptatt av at noen som ”kan design” jobber med logo og hjemmesider. Hadde Anne visst dette i 2006 når hun tok jobben hadde hun gjerne blitt i JKL. Men Anne er av den sorten at hun er redd for hva neste arbeidsgiver sier om hun slutter før det har gått tre år. Noe som selvfølgelig gjør det fortjent at hun tar en taxi til Bygdøynesveien for å jobbe i kjøkkenet, ettersom det trolig burde være verre for en marketing director enn å bytte jobb ofte.

En middag der sjefer i SecureSoft AS møtes er som oftest en forestilling i selvgodhet, gjerrighet og forakt for andre enn dem selv. Ikke det at sjefer generelt er av denne sorten men diskusjonsevnen etter et par glass dyr Chablis og single malt whisky av merket Oban tenderer til å bli på et lavere nivå enn rundt styrebordet på kontoret. Valget av Oban som hus whisky hos Steinar Johansen er ikke vanskeligere enn at han en gang reiste til Glasgow med Ryan Air sammen med noen kompiser for å gå på whiskykurs. Det sluttet med et besøk i Oban noen mil nord fra Glasgow og deretter er det favoritten. Den må være 17 år og koste mye penger, men ellers er det i linje med Steinars vanlige ide om at en ting blir så bra som man selv beskriver den. Derfor gikk han under navnet ”2,5 gangeren” under årene i Trondheim. Ingen trodde på Steinars vanvittige historier, men mente at han alltid la til for å få dem til å høres bedre ut. Men med årene hadde Steinar blitt mer troverdig. Også grunnet resultatene han viste til. Nå lyktes han som oftest med å overtale de fleste til de mest utrolige ting. Middagen varte til kl. 23.30, det var en hyggelig middag med mye å drikke, høy samtaletone og mange skratt. Arne ringte etter en taxi.

–         Gunnar, skal du ikke samme vei som meg?

–         Jo, då!

–         Ok, taxien er her om fem minutter.

–         Bli litt til Olav, sier Steinar.

–         Ok, svarer han kort.

Steinar fyller på whiskyglassene og de to går opp i biblioteket når de andre drar hjemover.

–         Det har vært hyggelig i kveld, ikke sant, sier Steinar.

–         Jo, virkelig. Arne og Gunnar er bra karer.

–         Kan vi stole 100% på dem? Spør Steinar.

–         Ja, det mener jeg at vi kan.

–         Olav, jeg har en idé. Når det gjelder PR. Jeg vill ha tak i noen vi kan stole på til 100% som skal hjelpe oss å bli tre ganger så store som i dag, på meget kort tid. Perfekt om vi skal på børs.

–         Hva mener du?

–         Du vet, sist uke leste du at trygghetslarm er overdrevet og at det slett ikke er så farlig å være ute som mange tror.

–         Ja.

–         Kan vi ikke hjelpe statistikken litt?

–         Hva mener du?

–         Vi leier noen til å skremme folk litt.

–         ”Hvert du skremt nå?” He, he, he.

–         Akkurat.

–         Ideen er god, men hvordan skal vi få dette til?

–         Vi må få tak i noen som liker å få noen ekstra tusenlapper for en enkel jobb. Hvor får man tak i slike folk? Oslo S?

–         Skal vi kunne stole på dem 100% vet jeg ikke om det er riktig plass. Jeg har jo en halvbror, Robert, han er arbeidsløs om ting ikke har forandret seg siden sist uke.

–         Utmerket. Sier Steinar. Ring ham.

–         Nå? Svarer Olav.

–         Ja. Ting må skje raskt, fortsetter Steinar.

–         Men må vi ikke tenke litt på dette her? Sier Olav.

–         Jeg vet at jeg har rett, PR er tingen, avslutter Steinar.

Olav ringer Robert og etter en kort samtale sier Olav til Steinar. – Han er med. For fem tusen. Steinar nikker.

-          Jeg drar nå, sier Olav. Er Anne kvar?

-          Jeg tror det, sjekk i kjøkkenet, sier Steinar.

-          Ok. Hun får kjøre meg. Jeg sa til Robert å komme hit i morgen for å hente pengene. Er det ok?

-          Ja, det får det vel være. Ingen må vite noe om dette her. Hør hva jeg sier Olav, fortsetter Steinar.

-          Neida, Robert er ok, svarer Olav.

Anne og Olav drar av sted og Steinar går opp i biblioteket igjen. Han setter på Gladiator på storskjermen og tar frem en sigar. Han fyller opp glasset sitt med det siste i whiskyflasken og setter seg godt til rette i stolen. Etter en times tid, straks etter klokken 01.30 banker det på døren. Steinar halvsover. Det er tidig lørdag morgen, hvem kan dette være. Bevæpnet med en brevåpner rangler Steinar nedfor trappen og ut i hallen. Han prøver å se gjennom vinduet i døren, men det er mørkt og det regner ute. – Hvem er det, sier Steinar med høy og sterk stemme. – Robert, Olavs bror, sier Robert. – Ok, jeg åpner, svarer Steinar.

-          Hva fan gjør du her nå, sier Steinar. Du skulle jo komme i morgen.

-          Jeg skal ha 100.000 av deg nå, sier Robert.

-          Hva snakker du om? Fem tusen er avtalt.

-          Ikke for mord, responderer Robert.

-          Hva fan snakker du om? Gjentar seg Steinar.

-          Du bør nok ringe SecureSoft innen ti minutter om du ikke vil at bildene skal gå til politiet.

-          Hvilke bilder? Sier Steinar.

-          De av meg, når jeg dreper en jente, sier Robert tørt.

-          Hva fan snakker du om? Sier Steinar for tredje gang. Tydelig beruset.

-          Ta telefon, ring SecureSoft, si at de ikke sender videre bildet av meg når jeg dreper en jente i slottsparken kl. 01.12. Jeg håper for fan at ingen så meg kjøre hit, jeg må ha kjørt i 140.

-          Steinar skjerper seg. Han har klart oppfattet meldingen og tar opp telefonen.

-          SecureSoft support, hva kan jeg hjelpe deg med? Sier en stemme i telefonen.

-          Hei, la meg snakke med Torvald, sier Steinar. Torvald er nattesjefen på SecureSoft. Han tjener 1,4 millioner i året og kjører Audi Q7. Hele sikkerheten til SecureSoft er bygget opp rundt denne 44 år gamle, tidligere spesialetterforskeren ved Kripos, som fant det private næringslivet mer lukrativt enn den gamle politijobben.

-          Torvald for fan. Det er Steinar. Du må ordne noe for meg.

-          Ok. Sier Torvald.

-          Mellom kl. 01.10 og kl. 01.30 skal det ha kommet inn bilder på en mannlig gjerningsmann i 40-årene som tar en jente av dage. Pulsmåleren bør vise null ti sekunder etter hendelsen. Hun skal ha vært i 30-årene. Ta de bildene vekk nå.

-          Jeg sjekker med en gang.

-          Oj, oj, oj, 01.22 har vi registrert 62 bilder fra Sandra Liens SoftSec. Dette var voldsomme bilder Steinar. Skal jeg slette dem?

-          Ja. NÅ.

-          Ok. Done. Sier Torvald. Hva dreier det seg om? Fortsetter han. – Du vet at dette er ulovlig i henhold til avtalen vår med politiet.

Steinar sier med stoisk ro i stemmen, – Da husker du ikke hva du pleide å gjøre i begynnelsen, når bildene var i for dårlig kvalitet.

-          Hva får jeg for dette da Steinar? Sier Torvald.

-          Hva vil du ha?

-          En million.

-          Ha, ha. Ler Steinar. 750, ok? Men ikke et ord til noen.

-          Deal, svarer Torvald.

-          Jeg er glad jeg ringer deg ofte om natten Torvald, ellers kunne denne samtalen bli ille brukt i en rettssak mot oss, sier Steinar tørt.

-          Ikke tenk på det Steinar, sier Torvald. Dette får ikke noen oss i fengsel for.

Steinar vender seg til Robert som sitter i Chesterfieldstolen i hallen med bløte klær. – Nå er det ur verden. Ikke tenk mer på det. Jeg skal hente fem tusen til deg.

-          Jeg skal ha 100 000,- sier Robert med kjølig stemme.

-          Truer du meg, fortsetter Steinar.

-          Det er ikke så enkelt Steinar, sier Robert. Du vet noe som jeg ikke vet.

-          Hva snakker du om sier Steinar.

-          Du vet hva det vil si å være trygg, responderer Robert.

-          Trygg. Trenger du penger for å føle deg trygg?

-          Nei, jeg vil ha betalt for at ni i SecureSoft bruker deres ekle kynisme og selger sine dingser til mennesker som meg. Som føler seg utrygge.

-          Du bruker jo ikke SoftSec^®.

-          Nei, men jeg er ikke trygg, sier Robert med en noe nervøs stemme.

-          Du er kanskje ikke trygg, men du er gal, sier Steinar og hånler.

-          Nå gikk prisen opp til en million!

-          For hva? Steinar viser Robert veien ut.

-          For hver uke som går uten at jeg har fått mine penger vil et menneske dø, bestilt av SecureSoft ASA.

-          AS, retter Steinar.

-          Du vil ikke overleve dette Steinar, roper Robert på vei ut ifra Bygdøynesvillaen.

Steinar tar opp telefon. Han holder den litt mot munnen sin og lukker sine øyner. Deretter taster han nummeret til Olav. Han legger på, setter seg i stolen i hallen og sovner etter litt.

Samtidig på andre siden byen har Olav vanskelig for å sovne. Hans kone Aase som sover rolig inntil ham, ga han huden full når han kom hjem. Nå få du se til å komme deg vekk fra dette selskapet med pengene dine, var det siste hun sa for hun sovnet. Olav går ned i kjøkkenet, tar et glass med vann. Han tar opp telefon og ringer til Steinar, flere signaler før Steinar svarer.

-          Jeg har akkurat sovnet. Måtte du ringe nå, sier Steinar, vel vitende at han for kun noen minutter siden hadde tenkt å ringe Olav.

-          Visste du noe om Roberts planer? Sier Steinar.

-          Nei, hvilke planer? Sier Olav, litt overrasket over at det er Steinar som tar kommandoen i samtalen. Olav hadde egentlig planen å ringe å si hva han virkelig syntes og at han ville si opp.

-          Du må nok kommer over, avslutter Steinar og legger på røret.

-          Nå, ok, sier Olav til lyden av opptattsignalet.

Aase kommer ned i kjøkkenet.

-          Hva nå, sier hun.

-          Jeg drar over til Steinar. Skal si opp.

-          Nå, sier Aase.

-          Jeg må få det ut av systemet, sier Olav.

-          Ok, sier Aase, smiler litt og høyner øyebrynet sitt, vender om og går til sengs igjen. Litt stolt over at mannen sin endelig gjør noe med situasjonen sin.

Steinar sitter fortsatt i lenestolen sin, han begynner å skjelve på hånden og tar til tårene. Steinar er litt overasket selv over tårene, han ser seg selv som et følelsesfritt menneske når det gjelder business. For han mener oppriktig at dette er business. Sandra Lien er ikke en person Steinar tyr en tanke. Han er nå mest opptatt av å komme seg ut av dette uten å miste penger og selskap. Han ringer til Anne. Hun sover selvfølgelig, men etter kort overtalelse sitter hun atter i en taxi på vei til Bygdøynesveien. For det forholder seg også så pent at Anne ikke heller kan si ifra til sjefen når han trenger henne på andre områder. Sist var verdien ca 24.000,- i form av en klokke fra Omega. Annes uskyldige vesen og diplomatiske evner passer Steinar godt. Ingen kan tro at det finnes en gnist mellom dem. Anne kommer før Olav til tross for Olavs 10 minutters forsprang. Anne, sier Steinar. Hadde du blitt med meg hvis jeg var nødt å dra fra Norge? Frier du til meg, sier Anne, midt på natten? Må du flytte?, fortsetter hun. Nei, sier Steinar. Takk for at du kom. Olav kommer forbi en tur så du kan bare gå opp å legge deg før meg.

-          Kommer Olav nå? Klokken er 3 på morgenen. Sier Anne. Hva driver du med? Ringer du folk om natten.

-          Han ringte meg, opp og legg deg du, sier Steinar.

Olavs bil stopper ved grinden. Det har sluttet å regne. Olav går ut og åpner, kjører inn bilen på den asfalterte biloppstillingsplassen. Han stenger grinden, låser bilen og går opp mot huset. Steinar har lukket opp døren for ham og gått inn i kjøkkenet for å ta opp en flaske vin.

-          Robert skremte ikke noen i kveld. Sier Steinar.

-          Er det grunnen til at du ville jeg skulle komme over, sier Olav.

-          Han drepte en jente. Bestilt av oss i følge han selv. Hva sa du til ham når du ringte?

-          Fy fan. Jeg visste at dette skulle gå skeis, sier Olav. Han er synlig stresset og blir noe hissig.

-          Ta det rolig nå Olav, sier Steinar og prøver å roe ned Olav.

Anne kommer ned fra trappen. – Hva har skjedd, sier hun. – Jeg sier opp nå Steinar, sier Olav. Nei, sier Steinar, du sier ikke opp. Han snur seg till Anne: Gå du opp igjen Anne. Siden retter han blikket til Olav. Broren din har drept en jente. Ikke jeg. Olav er tydelig opprørt.

-          Nå tar du det med ro Olav. Du ringte meg klokken 03.00 om natten, samme natt som broren din drepte en jente. Om du vil komme deg ut av dette må du få Robert å slutte opp med truslene, ta imot pengene vi har lovet ham og deretter komme seg vekk, sier Steinar. Vi må betale ham nok slik at vi får slutt på dette, fortsetter han. Torvald er kjøpt og betalt. Noen bilder fra drapet vil ikke komme ut. Hvis politiet kommer til oss må det bare være slett spill. Ur meg får de ikke noe. Robert må tystes. Du er sjefen nå, du er den eneste dette kan knyttes til i dette selskapet, sier Steinar med truende stemme.

-          Har dere drept en jente, sier Anne som fortsatt står i trappen.

-          Ingen har drept noen, Olav har bare noe han må rette opp i, sier Steinar rettet til hvem som måtte lytte.

Olav sier ikke noe mer. Han går med raske skritt ut til bilen før han egentlig hører Steinar si noe om Robert. Dette stresset Olav opp skikkelig. Er det noe Steinar har lært om ledelse er det at jo mer leder han er, jo mer lar hans undersåter seg ble ledet. I kveld brukte han den ledelsesfilosofien. Det var ikke noe han trengte å presse frem, det bare kom av seg selv. Steinar leser ikke mye til hverdags, men noen ganger blar han igjennom en avis. En gang leste han en artikkel om pastoren i Knutby. Av alle ting som skjedde der var Steinar imponert over at menigheten til pastoren økte i størrelse etter avsløringene om drap, vold og seksovergrep. Det Steinar ble fasinert av var at jo mer overdreven hans ledelsesmetoder var overfor sine medarbeidere, jo mer opplevde han fremgang som leder. Hans ledelsesteknikker var noe medfødt. For på det området var ikke Steinar særlig utdannet.

Olav var en mer empatisk lagd person. I Steinars øyne, en svakere person. Derfor klarte Olav ikke å stå opp imot Steinar. Og hans empatiske sider la ham heller ikke gjøre noe mot sin egen halvbror.

Olav kjører over Bygdøylokket innover mot sentrum. Hva fan skal Aase si? Spør han seg selv med lav stemme. Hun vil ikke akseptere en blek løgn, dette vil ikke gå bra. Hvor dum kan en bli!, roper han ut. Hvorfor i huleste sluttet jeg på Microsoft? Han rister på hodet sitt og føler seg mer og mer opphisset. – Hva har jeg på den djevelen? (rettet mot Steinar), Nei, jeg må få ut pengene mine, sier han til seg selv. Fan hva skal jeg gjøre?, avslutter hans monolog til seg selv. Jeg må få sove, mumler han og kjører forbi avfarten til Nordstrand og fortsetter på E18 ned gjennom Østfold.

Olav har en sønn fra før, Aase er hans kone nummer to. Kontakten med sønnen er fraværende da Aase, som for øvrig styrer friskt i hjemmet, mener at Olav skal fokusere på karrieren sin. Aase så tidlig en mulighet for at Olav skulle tjene penger, han hadde fint jobb, fint hus på Nordstrand, hytte på Hvaler og så kjørte han Mercedes. Etter Olavs bytte til SecureSoft AS ble muligheten å tjene penger ennå større og siden dagen da Olav signerte avtalen om aksjer er penger i stort sett det eneste Aase og Olav snakker om sammen. Noen barn har aldri Aase ønsket seg. Babyen er istedenfor en aksjepost på 6,67% av SecureSoft AS, som Olav nå føler er på vei å renne ut av hendene hans. Blir han tatt for medvirkning til drap er dette over. Aase vil drepe ham. Olav kjører forbi Mosseporten i 130 kmh på vie mot Hvaler. Arvehytten er et fantastisk sted med utsikt til Sverige. Det er ikke Olav å ta tyren ved hornene, Robert får vente noen dager. Han stopper ved Rygge og tar frem mobilen.

Ny sms:

Til: 48439488

Jeg ringer deg i morgen. Hold deg innendørs.

Ny sms:

Til: Aase

Steinar sendte meg til Danmark. Ringer deg i morgen. /Olav

Ny sms:

Til: Steinar

Jeg tar noen dager fri. Ringer i morgen. /Olav

Prikk klokken 11.00 er Steinar på kontoret. Like opplagt som vanlig. Han plukker opp avisen i resepsjonen og sier god morgen. God morgen sier Anders og legger til: – Politiet er her. De venter i møterom 2.

-          Ok, sier Steinar. Jeg får sjekke hva de vil da, fortsetter han.

-          God morgen herr konstabel, sier Steinar når han åpner døren til møterommet leende. – God formiddag sier politimannen. Nå Bernt, sier Steinar, hva kan jeg gjøre for deg? Bør jeg snakke med min advokat? Spør Steinar. Vi er ikke i USA nå, sier Bernt og ler. Jeg ønsker bare å få sjekket en SoftSec^® som vi fikk inn i går i sammenheng med en hendelse. Ok, sier Steinar. Vent et øyeblikk. Steinar trykker på intercomen for å snakke med Anders. Anders, roper han. Ja, svarer Anders i andre enden. Kan du ringe til Torvald på teknisk og si at Bernt vil teste en SoftSec^®.. Ok, svarer Anders. Da kan du snakke med Torvald, sier Steinar litt avvisende til Bernt. Takk, sier han og går ut gjennom døren. Han stopper opp i døren og spør Steinar. – Lurer du ikke på hvorfor jeg kom? – Du sa at ni ønsket å sjekke en SoftSec^® og det skal du få gjøre. Det er stadig vekk noen som er i stykker. – Skal du med på fotball til helgen? Treretters middag og alt, sier Steinar. – Jeg kommer nok jeg, mumler Bernt på veien ut.

Steinar smiler og fortsetter med litt papirarbeid som ligger foran ham. Steinar bruker mye penger på å smøre de han trenger. Men han er forsiktig med å bruke firmaets penger, han tar ut en bonus i ny og ne som han bruker på noen svært viktige kontakter. Skattetaten prøver seg ikke hvis skatt og arbeidsgiveravgift er betalt på smøringen. Rart, men faktisk sant. Steinar bruker i overkant av 200.000,- i året på avansert smøring. Bernt har nytt godt av Steinars sjenerøsitet. I 2006 brukte Steinar over 80.000,- for en tre dagers tur til Tyskland for å se fotball-VM. Bernt var med som god venn av Steinar, at han også er ansvarlig for Kripos SoftSec-avdeling trengte ingen å vite som deltok på turen ettersom reisen var privat og betalt av private midler. To andre nære bekjente til Steinar var med. Bernt Vestby var 52 år og orket ikke være lovens mest fremstormende vekter. Han hadde jobbet i nær 30 år og var på vei mot statspensjon. På middagene i Bygdøynesveien var Bernt også ofte deltaker. Han kjente både Steinar og Olav godt.

-          Steinar, roper Anders på intercomen.

-          Ja?

-          Politiet vil snakke med deg.

-          Ok, igjen, send dem inn.

-          Steinar, sier Bernt når han kommer inn gjennom døren.

-          Jeg kjenner jo deg godt Steinar, fortsetter han. – Du ville vel si noe om det var noe jeg burde vite? Spør han.

-          Jo, selvfølgelig Bernt. Hva burde jeg vite? Spør Steinar beregnende.

-          Hvorfor ringte Olav til deg i morges kl 03.00? Og hvorfor ringte du Torvald kl. 01.30?

-          Jeg måtte bare spørre du vet, sier Bernt litt avventende.

-          Torvald for å sjekke inn etter middag, den ble litt sen du vet. Ringer ham rett som det er for å sjekke at alt går greit.

-          Ok, sier Bernt, og Olav?

Steinar prøver å lure seg til noen ekstra sekunder for å gi riktig svar.

-          Olav ringte for å gi beskjed at han skulle ha fri i dag. Vi har ikke de samme arbeidstidene som offentligheten vi sjefer vet du, sier Steinar glatt.

-          Ok, tenkte vel meg det, avslutter Bernt før han gikk ut igjen.

Steinar går ned til Torvald på sikkerhetsavdelingen. – Hva spurte han om Torvald? – Ikke noe å hente her. Ta det med ro. – Du skal få din lønn før himmelen du Torvald, sier Steinar. – Takk for det, svarer Torvald. Denne saken vil gå videre, det kjenner jeg i magen, fortsetter han. – Du får 50 mill av meg hvis vi kommer oss ut av denne saken med pengene i behold. Hvis dette blir en rettssak så må du bare si at det kommer bilder til oss av og til som ikke holder mål, da slettes de direkte. Dette er en praksis vi har brukt i mange år. Vi regner ikke med at alt er drap og vold. Noe slik, avslutter Steinar. – Jeg er med på det Steinar, jeg vet at du passer på meg, da gjør jeg det samme for deg, sier Torvald. – Bare av ren interesse, hva vet vi egentlig om denne saken? Fortsetter Torvald.

– Ikke noe, sier Steinar og går. – Ok, sier Torvald, – Det er ok.

Steinar går inn til Anne. Hun ser på ham og sier – Du ser trøtt ut Steinar. Sent i går? Steinar ler litt og sier, – Du blir med meg eller hva? – Hvor, spør Anne. – Frankrike? Passer det sier Steinar. – Jeg blir med, jeg, sier Anne. Vil du det? Fortsetter hun.  Selvfølgelig vil jeg det Anne. Vi må bare ta oss ut av denne saken først, sier Steinar.

-          Hvilken sak, eller forresten, jeg vil ikke vite, og jeg vil ikke si noe heller, sier Anne. – Takk, det var bare det jeg ønsket å høre, sier Steinar og går ut.

Klokken slår 15.30. Anders i resepsjon ringer inn til Steinar. – Politiet er tilbake Steinar. De ønsker å snakke med deg igjen. – Bare send dem inn, svarer Steinar. Det er ikke Bernt som kommer, det er to etterforskere fra Kripos. Steinar hilser på dem og ber dem sette seg ned. Han tilbyr dem noe å drikke men begge to avslår. Steinar setter seg på pulten og får et lite ovenifra og ned syn til politietterforskerne. Han liker å gjøre slik, det setter de fleste litt ut av fokus.

Den høyeste av de to sier: – Vi har anledning å tro at du er involvert i et drap. Hva sier du til det?

Steinar svarer: – Det er noe nytt for meg. Til en slik påstand kan jeg ikke si noe uten min advokat.

Den lavere politimannen sier: – Trenger du advokat.

Steinar responderer: – Det vet jeg ikke.

Den høyeste politimannen sier: – Vil du bli med oss til Brynsallén eller nekter du det?

-          Nei, det er ok, sier Steinar.

Den laveste politimannen fortsetter, – Vi kjenner godt til samarbeidet SecureSoft har med politiet, og vi ønsker nå å gjøre en full gjennomgang av deres systemer. Vi håper derfor at vi får full innsyn og at dere samarbeider med oss.

-          Ok, det skal bli, svarer Steinar.

-          Da ber vi om at dere stenger ned virksomheten i dag uten at det blir offisielt. Vi ønsker at alle de som ikke trenger å være på jobb går hjem. Torvald, som vår kollega snakket med tidligere i dag, må vi også snakke mer med, men han kan bli på jobben. Er dette ok? Sier den høye politimannnen.

-          Det må vel være ok, sier Steinar. Ettersom jeg ikke er arrestert, er det mulig å kjøre som vanlig fra i morgen? Jeg må si noe til de ansatte.

-          Fint det. Gi beskjed til samtlige om at vi stenger for i dag, årsak kontroll av en larm fra en SoftSec i går kveld.

Den lavere politimannen skriver noen ting i sin notatbok og fortsetter med rolig stemme:

- Du blir pågrepet, Steinar, og trolig satt i varetekt. Vi har tatt Olav Dahl i varetekt for delaktighet i drap på Sandra Lien. Han ble tatt i sin hytte på Hvaler klokken 13.45 i dag. Robert Dahl meldte seg til politiet i dag klokken 12.40 og erkjente drapet på Sandra Lien ca klokken 01.15 natt til i dag. Han er lagt inn på Rikshospitalets psykiatriske avdeling. Han påstår at Olav har bestilt drapet og at du er medskyldig. Har du noe å si til dette?

-          Jeg er ikke skyldig. Svarer Steinar.

Kapitel 3 – Et annet liv

Etter kort politiforhør ble Steinar Johansen løsslatt. Aktor mente at varetektsfengsling kun var nødvendig for Robert og Olav Dahl. Steinar reiser direkte hjem til Bygdøynesveien og begynte nervøst å plukke blant papirene på kontoret. Han åpnet en flaske Oban og satte seg ved pulten. En stadig whisky vil gjøre godt nå, sier Steinar og puster ut. Anne ringte samtidig på mobilen. Steinar bad henne å komme over så snart hun kunne.

Når Anne åpnet døren sto Steinar i kjøkkenet og lagte middag. Tydelig påvirket av whisky. Anne er en meget pen jente, hun er noen år yngre enn Steinar og man kan se klart i øynene til Steinar at han er forelsket i henne. Som det store ego Steinar er har han alltid hatt vanskelig å si noe pent om andre, men Anne kan han være hyggelig med. Hun er vert det som han sier. Og det vet hun. Anne går frem og klemmer han og spør: – Hvordan går det med deg?

–         Det er litt surrealistisk dette her, sier Steinar. Men nå skal vi lage god middag, drikke oss fulle og elske slik at vi glemmer dette her, fortsatte han. Du er veldig pen Anne, sier han og flirer.

–         Hva er det egentlig som har skjedd Steinar, spør Anne litt lei seg i stemmen. I håp om at Steinar kan skjerpe seg litt.

–         Du, jeg har rotet det til, men jeg har ikke gjort noe galt. Det blir et annet liv nå, sier han og gjør et forsøk på å tenke klart.

–         Hva mener du? Annet liv? Sier Anne.

–         Jeg vil nok ikke komme tilbake til kontoret noe mer. Innvik har fortalt meg at de kommer til å kjøpe meg ut, jeg er ikke ønsket som hovedeier og styreleder lenger, sukker Steinar. Det blir en fremskyndet børsnotering og den skal være ferdig før straffesaken blir tatt opp. Jeg er bedt om å ikke være delaktig mer, men jeg vil få full uttelling for mine aksjer.

–         Hva vil det si for oss? Jeg sier opp i morgen! Sier Anne.

–         Nei, ikke gjør det. Lat som at alt er som før, og få med deg de andre på det og. Ikke gjør noe drastisk nå, før jeg har pengene på bok.

–         Penger, dreier seg dette om penger? Er du blir lurt Steinar?

–         Nei, når jeg har solgt skal du og jeg flytte til Frankrike. Vekk fra dette drittlandet. Som han arkitekten i Asker. Du vet.

–         Nei, jeg vet ikke. Hva skal jeg i Frankrike å gjøre.

–         Når vi gifter oss, da er du mangemillionær. Kanskje milliardær!

–         Gifter oss, frir du til meg. Du surrer. Sier Anne, med et leende på leppene.

–         Du vil få alt, sier en tydelig trøtt Steinar.

–         Så, legg deg her, sier Anne og plasserer Steinar på sofaen i kjøkkenkroken. Hun går og låser døren, slukker lyset i gangen, stenger av platene på komfyren og setter seg på en stol i kjøkkenet, nær Steinar som akkurat sovner. Anne blar i en avis og ler litt samtidig som hun ser på Steinar.

Steinar står opp før 6 morgenen derpå. Fortsatt ligger han i kjøkkenet. Han skjønner at Anne ligger over da han ser hennes jakke henge på kjøkkenstolen. Han reiser seg, trykker på datamaskinen på kjøkkenbordet og går for å ta et glass vann. Han går ut for å hente avisen og på førstesiden leser han hovedrubrikken.

Bedriftstopper mistenkt

for bestillingsdrap.

To bedriftstopper er mistenkt for å ha bestilt

drapet på en jente (22). Politiet har ennå ikke

klarlagt motivet for drapet som er begått av

en av politiet tidligere kjent gjerningsmann.

Gjerningsmannen, som er i familie med den

ene av de to bedriftslederne, har erkjent drapet.

_________________________________________

Steinar går tilbake inn på kjøkkenet. Han kaster avisen direkte i søppelet og logger seg på e-posten. Førtitre nye mail ligger i innboksen. Han åpner kun melding fra Innviks styreleder Sverker Lyngtomt og tar inn over seg innholdet som i korthet legger føringene for SecureSofts fremtid.

E-post til: Steinar Johansen

Fra: Sverker Lyngtomt/Innvik

Hei broder,

Du vet hva vi må gjøre. Jeg tar over som styreformann i dag i et ekstraordinært styremøte. Midlertidig blir jeg også administrerende direktør til vår erstatter for Olav begynner. Vi har alle hatt en flott reise med SecureSoft, og jeg regner med at dere blir renvasket, men jeg tør ikke å gamble med selskapet. Vi står bak deg i denne saken. Derfor sender jeg ut denne i morgen (se vedlagt pdf). Snakk med advokaten din, har dere noen innvendninger, gi meg beskjed på faks eller e-mail før i morgen kl. 09.00. Jeg ønsker ingen telefoner akkurat nå. /Sverker

Steinar reagerer litt på at Innvik allerede har en erstatter til Olav. – Det var raskt, sier han inne i hodet sitt. Steinar åpner pdf-filen. Følgende står å lese:

__________________________________________________________________

Pressemelding                                                                     Oslo, 2. juli 2009

Innvik Invest AS kjøper samtlige aksjer i SecureSoft AS

02.07.2009 – 14:57

Investeringsselskapet Innvik Invest AS kjøper 4.650.000 aksjer i trygghetslarm-produsenten SecureSoft AS. SecureSoft AS salg i 2009 vil bli kr. 1.180.000.000 og resultatet kr. 514.000.000.

Prisen per aksje er kr. 683,50 hvilket gir SecureSoft AS en verdi tilsvarende  4,1 milliarder norske kroner. Hovedeier og styreleder Steinar Johansens blir erstattet av Innvik Invest AS administrerende direktør Sverker Lyngtomt. Ny administrerende direktør i SecureSoft AS blir Henrik Sørensen som kommer nærmest fra nestlederstilling i det danske konsernet Orifarm Group A/S. SecureSoft AS vil bli notert på Oslo Børs i løpet av nestkommende kvartal og før utgangen av 2009. For mer informasjon kontakt Innvik Invest AS.

Innvik Invest, 2. juli 2009

_____________________________________________________

Anne kommer ned i kjøkkenet. Steinar ser opp på henne fra PCn.

-          Hei. Sier hun.

-          Du kan si opp nå, sier Steinar.

-          Skall vi flytte til Frankrike? Sier Anne og smiler.

-          Ja. Hvorfor ikke. Sier Steinar.

-          Når du sov i går fant jeg en fin eiendom i Antibes. Husker du når vi var der? Sier Anne.

-          Blir du med meg altså? Responderer Steinar.

-          Bare som gift kone, smiler Anne.

-          Da flytter vi direkte, sier Steinar og ler høyt.

På tingsrettens trapp tre uker etterpå

Steinar og Anne side om side på den store trappen ved C.J. Hambros plass. I hånden holder Steinar fastsettelsesdommen som frikjenner han fra straffskyld. Utenfor står tre journalister og den ene sier:

-          Steinar, jeg er Richard Tveit fra Dagens Aftenavis. Er du overrasket over at du blir frikjent men at din kollega Olav Dahl får påta seg straffskyld?

-          Jeg er uskyldig, og det viser denne domen fra Tingsretten. Steinar holder frem papirene fremfor journalisten.

-          Hva skjer nå, fortsetter Tveit.

-          Jeg solgte mine aksjer i SecureSoft AS i sommer og vil nå flytte til Frankrike med min kone.

-          Rømmer du Norge? Spør Tveit.

-          Det blir et annet liv nå, svarer Steinar.

Han gir Anne papirene og de setter seg inn i taxien som står og venter på dem. Øynene hennes flyter over papirene:

Sammendrag: Oslo Tingrett – Fastsettelsesdom 27/08/2009 – Mål nr B 886-02

Parter (Antall tiltalte: 3)

Referansenummer: 17749993

Fastsettelsesdom

Tiltale:

Grov vold med drap som følge, oppmuntring til voldshandling, bilkjøring i beruset tilstand

Vedtak m m

For Robert Dahl, fire (4) års fengsel, hvorav trettiseks (36) måneder vil bli sonet i lukket psykiatrisk klinikk for grov vold med drap som følge

For Olav Dahl, ti (10) måneders fengsel for direkte oppmuntring til voldshandling samt for å ha ført bil i beruset tilstand

For Steinar Johansen, frikjent

De av retten ansett som skyldige betaler saksomkostninger tilsvarende en million to hundre tjue tusen 1 220 000 kroner samt utgi erstatning til Sandra Liens pårørende tilsvarende to hundre tusen (200 000) kr jemte rente på beløpet i henhold til §6 renteloven (1975:635) fra den 18. juni 2009 til betaling skjer. Videre betales en forelegg på fem hundre (500) kr i henhold til loven (1994:419) om brottsofferfond.

Forklaring:

Vid hovedforhandling har tingsretten fått muntlig bevisning i form av forhør med Robert Dahl, Olav Dahl og Steinar Johansen. Videre finnes teknisk bevisning i form av sms-forsendelser og oppringning per telefon fra Olav Dahl morgenen den 19. juni 2009. Teknisk bevisning fra SecureSoft AS ble utført av Teknisk avdeling ved Kripos, Oslo. Anne Evenrud og Torvald Sagen har i denne saken også fremfort muntlig bevisning til tingsretten.

Olav Dahl forteller bl a: Når middagen var over ville Steinar snakke videre med meg. Han tok frem en flaske med whisky og fortalte meg at han hadde en idé. Han ønsket at vi skulle få PR ved å skremme mennesker slik at media skulle skrive om fordelene med trygghetsalarmer. Robert Dahl ble kontaktet samme kveld av Olav som erkjenner at han ringte Robert i dette ærendet. Deretter reiste han hjem fra Steinar og la seg i sengen ca klokken 02.00. Dette styrkes av konen Aase Nielsen Dahl i eget forhør med Oslo politiet den 23. juni 2009. Olav reiste deretter tilbake til Steinar i Bygdøynesveien samme morgen. Han forteller da at Robert hadde prøvd å presse Steinar for penger og at Steinar var opphisset. Det var Steinar som fortalte om drapet og han sa, citat: – Det er fikset nå. Olav fortsetter og sier at han da reiste til hytten og i sin frustrasjon sendte han tre sms, et til Robert, et til Aase og et til Steinar.

Robert Dahls avhør vil ikke være gyldig i denne saken da han er forklart psykisk ustabil for retten.

Steinar Johansen forteller bl a: Når middagen var over snakket Olav og han litt om forretningene. Olav prøvde som vanlig å komme inn på børsnotering av selskapet. Han ville påskynde utviklingen i selskapet. Jeg sa at vi må tenke på dette. Klokken 02.30 kom Anne, min elskerinne, tilbake etter å ha jobbet med serveringen på middagen der Olav Dahl deltok. Hun ville ikke at de andre skulle tro noe, og derfor dro hun først hjem i taxi med de andre som deltok i middagen. Olav kjørte selv til tross for at han hadde drukket alkohol under middagen. Minst en flaske vin og et par snapser. Olav kom deretter hjem til meg ca klokken 02.40 og var ifra seg av uro for hva som ville skje, hans bror hadde drept en person og han visste ikke hvem han skulle dra til. Han kom til meg og jeg sa til ham å ta fri noen dager.

Tingrettens bedømning:

Ved teknisk bevisning, erkjennelser og de forhørtes beskrivelser kan tingsretten kan ikke annen slutsats dras enn at Robert Dahl, i psykisk forvirring, drepte Sandra Lien på oppmuntring fra Olav Dahl, med mål om å forbedre salg av SecureSofts produkter. Personlig for Olav Dahl ville dette påvirke hans egen posisjon i selskapet, hans aksjeinnehav og hans inntekt. Steinar Johansen kan ha oppmuntret Olav Dahl til å ta kontakt med Robert Dahl i denne sammenhengen, men tingsretten velger å dra slutsatsen at Steinar Johansen, som i sin rolle som styreformann i SecureSoft AS og eier av aksjer tilsvarende en verdi av en milliard, fire hundre millioner (1 400 000 000) kr ikke kan ha tatt denne formen for risiko for å øke verdien av selskapet og kontakten med Robert Dahl er en impulsiv handling under påvirkning av alkohol som foretatts av Olav Dahl. Det triste utfallet medfører ikke høyere straffutmåling for Olav Dahl i denne sammenhengen men heller ikke lavere. Hans tilståelse vedrørende bilkjøring i beruset tilstand vil også gis vekt i denne saken.

Påfølgelsespørsmål m m.

Robert Dahl har erkjent straffeskyld. Brottets straffeverdi tilsvarer fire års fengsel.

Olav Dahl er ikke å finne i belastningsregistret. Brottets straffeverdi tilsvarer ti måneder i fengsel.

Anke, se domvedlegg 2 (DV 400)

Ankeskrift, stilt til Borgarting lagmannsrett, gis til Tingsretten senest den 17. september 2009

I Tingsrettens navn

Dag Inge Feurst

______________________________________________________________

Steinar sitter å ser ut gjennom vinduet i taxien når de kjører forbi Dronningen og Bygdøylokket. Han peker på M/S Norge som ligger for anker i fjorden.

-          Vi skal ha en større yacht enn den Anne. Han snur seg mot Anne og kysser henne. Da ser han at hun gråter.

-          Hva er det Anne, sier han.

-          Jeg er så glad at alt dette er over.

-          Jeg har 1,3 milliarder på bok. Jeg vil om ikke alt for lenge arve en kvart milliard fra min snart døde tante. Vi har et hus i Antibes til 100 millioner. Min søster fikk nesten 20 millioner ved salget av SecureSoft. Johannes er blitt søkkrik. Alle nær meg har blitt rike grunnet meg. Du har alt du trenger! Jeg kan ikke se at jeg må angre på noe.

FrPs forslag om å kjemisk kastere pedofile overgripere er helt etter mitt hjerte, og forhåpentligvis blir dette også praksis, ikke bare ved overgrep mot barn, men også ved den vanlige nachspielvoldtekten begått av jevnaldrene.

Er det slik at straff ikke er et mål i seg selv, men kun noe man bruker for å skjerme samfunnet fra flere lovbrudd, da er dette definitivt en god løsning for å bekjempe seksulle overgrep, og skulle man ønske å øke selve straffeaspektet, så er det en knakende god løsning da også.

Klarer en ikke holde bukseinnholdet for seg selv når alkoholen, eller eventuelt bare hormoner, bruser i blodet, da blir en nødt til å ta i bruk alle tilgjengelige hjelpemidler.

Kritikere av forslaget vil komme med den sedvanlige ”hvordan skal vi gjøre dette i praksis”-kritikken. Om man krever DNA-bevis, vitner, eller minst to dommer, det er meg fullstendig irrelevant når prinsippene bak diskuteres. Et spørmsål om hvordan dette skal gjøres i praksis, er ikke kritikk av kastrering som straff.

Kan kastreringen være med på å ta fra en overgriper menneskeverdet, og vil det i verste fall føre med seg traumer fordi en opplever å bli fratatt bestemmelsesretten over egen kropp? Vel, det skulle du virkelig tenkt på litt før, skulle du ikke det? Disse virkningene er ganske så nøyaktig en speiling av hva offeret etter en overgrepssak vil sitte igjen med av følelser, så hvis gjerningsmannen opplever dette, er det for meg en gullbonus med dobbel jackpot.

Og for ordens skyld: dette gjelder for mitt vedkommende begge kjønn.

I USA er retten til å bære våpen et viktig prinsipp for flere av landets innbyggere. I Norge bør man heller snakke om kvinners rett til å bære våpen.

VG skriver at norske soldater nå skal gå til innkjøp av elektrtosjokkvåpen for å ha et alternativ til de mer dødelige sakene. Elektrosjokkvåpen er disse man ser på film der helten gjerne er i en litt beklemt situasjon og trekker frem taser’en sin som siste utvei. Han avfyrer ofte en morsom og gjerne ironisk replikk når de blå strålene treffer kjeltringen, mens kjeltringen mest er opptatt av å skrike i krampetrekninger på gulvet.

Les artikkelen her

En sånn en vil jeg ha. En sånn skal jeg ha. Og det skal ikke du, om du er mann.

På absolutt alle andre punkter er jeg for full likestilling. Jeg er til og med for menn som føder gjennom rumpen eller andre steder de må finne mer behagelig. Men på dette punktet har man muligheten til å oppnå likestilling ved å forskjellsbehandle.

Det er menn som slår ned folk på byen. Det er menn man er redd for å treffe inne i smuget man må gå gjennom for å komme seg til ytterdøren sin, og det er også stort sett menn som ikke kan ta et nei når klokken nærmer seg nachspieltid. Det er mulig kvinner også voldtar, men det er for det meste ikke sin fysiske overlegenhet de benytter seg av da, og den lille promilleandelen dette gjelder velger jeg å se bort i fra.

Den mer feminine delen av befolkningen bør ha rett til å bære ikke-dødelige våpen. For la oss innse det – norsk politi og rettssystem har feilet. Den svært lille andelen av voldtetkter som faktisk blir anmeldt, fører sjelden til dom. Enten på grunn av begredelig politiarbeid, eller fordi man fremdeles sliter med en juryordning som grunngir løslatelsen sin med at ”han var jo slik en kjekk ung mann”. Og bare for å ha det helt klart. Om du roper på hjelp mens du blir holdt nede en kveld på vei hjem fra byen, er det ikke politiet du tror skal komme deg til unnsetning.

Om ikke tallene spiller meg et puss, så blir ca hver fjerde kvinne i Norge voldtatt, og enda flere grafset på av fulle hankjønn. Det er på tide at politiet kan bruke svidde punghår som bevismateriale etter et voldtetksforsøk. Det er på tide at kvinner får rett til å bære våpen.

Og forsøker du å nærme deg meg når det blir mørkt, kommer jeg til å vente til du har dratt av deg buksene slik at jeg veloverveid kan sikte meg rett inn på ballene dine.

I Stavanger får ikke kvinner ta taxi hjem alene

Vad? En låt efter en dikt av Nikolaj Turoverov.

Var? http://www.youtube.com/watch?v=LX6luabyeqU

Nikolaj Turoverov är en poet som knappast är så känd utanför Ryssland och inte särskilt känd i det landet heller. Turoverov var donkossack född 1899 i byn (stanica) Staročerkasskaja i närheten av Rostov-na-Donu i södra Ryssland och deltog, liksom många andra donkossacker (vilket skulle göra dem till måltavlor för den “röda terrorn”), på den vita sidan under det Ryska inbördeskriget och sårades fyra gånger.

För Turoverov tog kriget inte slut förrän han tillsammans med general Wrangel och återstoden av dennes armé evakuerades med skepp från Krim november 1920. Turoverov kom därefter till Serbien och arbetade som skogshuggare innan han hamnade i Frankrike. Under andra världskriget, dryga fyrtio år gammal, tog Nikolaj Turoverov värvning i franska främlingslegionen (1e REC) och deltog i strider mot tyskarna i Afrika. Han dog i Paris 1972. Om evakueringen av Krim handlar synbarligen den dikt som gjorts till en vacker låt av gruppen Liube (Любэ).

(Text i translitteration och min mer bokstavliga än konstnärliga översättning nedan. Betoningen är markerad med understrykning.)

Ref:

http://zona-lube.ru/pesni/35.htm

http://ru.wikipedia.org/wiki/Туроверов,_Николай_Николаевич

Ny tv-serie på kanalen USA network… puh, serier på den kanalen varer iallefall lengre enn en sesong så da er det å krysse fingra for at den overlever. Faktisk en av de bedre nykommerne på seriefronten i år synes jeg… spennende, små komisk og engasjerende serie som definitivt er verdt få med seg. Kjente ansikter i serien er det også hvilket alltid er et pluss… Så langt har det gått to episoder av serien.

Jeg gir serien

(5/6 stjerner)

Dekningen av den såkalte lommemannsaken når i disse dager nye høyer av usmakelighet. Både Vgnett, VGnett igjen og TV2 reklamerer med live dekningen fra rettssaken der man til og med kan komme så nær som å få chatte med journalistene som er til stede i salen. Kjære VG, kjære TV2, dette er ikke sportssendinger der det tillates høye skrik og et lidenskapelig forhold til resultatet.

Selv om jeg kommenterer hvor vulgært en slik form for mediedekning av seksualovergrep høres ut, ser jeg at å i hvert fall vise en viss oppmerksomhet for grove forbrytelser kan ha en viss preventiv virkning. Den eldgamle gapestokkeffekten skal ikke undervurderes, og jeg synes det er både rett og rimelig at slike kvalmende forbrytere som ødelegger menneskeliv skal straffes, og det hardt.

De som griner på nesen av min krasshet overfor lommemannen bør finlese VG-saken litt nøyere, han har tross alt innrømmet rundt 20 av de vel 60 overgrepene. Og når jeg først er inne på overgrepene er det nok også på tide å vise respekt for ofrene i saken. Den voldsomme dekningen av dette må nok gå hardt inn på flere av dem. Det er ikke moro å bli minnet på hva som skjedde i hver eneste avisforside.

Jeg ser også hykleriet mitt der jeg skriver om saken samtidig som jeg kommenterer at det må være vanskelig for ofrene å bli møtt med dette hver eneste dag. Derfor vil jeg jeg benytte denne paragrafen til å be om unnskyldning til dem. ”Unnskyld”.

Men for til slutt å oppsummere: Ved rettssakens slutt håper jeg at de de største mediehusene vil holde seg for gode til å rope i beste fotball-VM stil ”Dommeren nærmer seg mikrofonen, hånden skjelver en smule mens han blar seg frem i papirene sine. Å ja, ja JAAAAAA! Lommemannen er funnet skyldig, dere. SKYLDIG!” Det vil igjen være smaksløst, VG, og TV2, må ikke glemme den såkalt mer seriøse delen av dere.

Selv kommer jeg allikevel til å slippe ut litt stille jubel inni meg. Det er tross alt ikke hver dag en seksualforbryter dømmes for sine overgrep her i snillistiske Norge.

Burde man hylle idéen om en gjerningsmann som er velstående nok til å gjøre opp for seg? Eller er tanken på at han har en inntekt mens han er gjemt bak de lite fryktingytende gjerdene i fengselet?

Lommemannen tjener fremdeles penger, og han har økt formuen sin med omtrent 3 millioner det siste året. Dette betyr at han har penger nok til å dekke ofrenes erstatninger, men det fører også tankene til hva annet disse pengene kan brukes til.

Les artikkelen i VG her

De kriminelle i Norge i dag koster samfunnet hauger med pengesedler hvert år, og ikke bare fordi de er noen djevler til å stjele og ødelegge, men fordi rettssakene og soningen av straffen begge er kostbare affærer.

Når man velger ikke å bare bli en ondskapens verkebyll, men også å beslaglegge store deler av Norges skattekroner, er det klart at man skal være nødt til å betale tilbake. Så det er kanskje på tide at det ikke lenger er snekring av paller som skal være hovedaktiviteten i norske fangeanstalter.  La de dømte i den grad det lar seg gjøre tjene inn penger ved å jobbe som det de er utdannet som.  Dette skal selvfølgelig gå til å dekke behovet for mat, klær, et sted å sove og andre utgifter staten måtte pådra seg ved å holde dem innelåst.

Selvsagt reiser dette et debatt når det gjelder hva en straff skal gå ut på og hvor stor grad av frihet en dømt skal ha, men den kan med fordel utbroderes over et større antall sider der både enerom og permisjoner særlig burde nevnes.

Min beskjed til lommemannen: Ta med deg lenkegjengen din og betal tilbake det dere kaster bort av andres skattepenger!

Disse for eksempel:

Vad? Tmutarakan (Тмутаракань) var en medeltida stad på Tamanhalvön mellan Azovska och Svarta haven rakt öster om Krim, оch är också namnet på det furstendöme som utgick därifrån. Namnet låter lustigt på ryska inte minst för det att tarakan (таракан) betyder kackerlacka. Tmutarakan i sig har på senare tid fått en liknande innebörd som Långtbortistan har på svenska.

Det gamla Tmutarakan låg i den av de antika geograferna Herodotos och Strabon identifierade förmodat skytiska regionen Sindica (greko-latinsk rendering) som fått namn efter ett folk Sindoi. Ytlikheten med Sindhu* återstår måhända att förklara.

* Indien har fått sitt namn efter Indus (på sanskrit: Sindhu). Vi i väst tappade s:et på grund av att vi lärde oss ordet av perserna, som kallade samma flod, och landet som låg därbortom, Hindu. Ljudförändringen är regelbunden i de iranska språken.

Ref:

http://en.wikipedia.org/wiki/Tmutarakan

http://en.wikipedia.org/wiki/Sindi_(people)

Minette Walters er kjent for å være den dronningen av krim (nest etter Agatha Christie), og det med god grunn. To smågutter finner en naken dame på stranden. Først tror de at hun soler seg og titter nysgjerrig på henne gjennom kikkerten. Da finner de ut at kvinnen er død. Kvinnen heter Kate Sumner og har blitt voldtatt før hun ble kastet over bord fra en båt for å drukne. Ektemannen William er blant de mistenkte, når det viser seg at det var problemer i ekteskapet. Politiet har også en annen mistenkt: den unge skuespilleren og pornomodellen Steven Harding. Det sies at Steven og Kate skal ha hatt en nært forhold, men hvor godt forhold det er blir både avkreftet og bekreftet. Hvor godt kan man egentlig tro på det de involverte sier? Boken er så godt skrevet at man aldri helt vet hvem som er morderen.