Første søndag i advent. Vi var ute på tur. Tante Gitte og de to små. Vi ble kalde og røde på neser, men det gjorde ingenting. Sanden var frossen, så vi måtte hoppe på den for å få bygge sandslott, men det klarte vi to bestevenner veldig fint. Utsikten fra vognen var visst fantastisk, for nedi den satt det nemlig en storglisende kar med to små tenner. En sjarmerende kar, med verdens herligste latter. Med oss hadde vi Bæ, som den blåøyde karen har blitt veldig glad i.

“Du er verdens beste du tante Gitte” fikk jeg høre hele tre ganger. Det er koselig det.
“Du er verdens beste du også Kine”, sa jeg da.

Det er slike små øyeblikk som får deg til å smile bare ved tanken.

Egentlig er det ganske så herlig å være ute å gå nå på kvelden. Det er kaldt, men ikke en anelse snø. Alikevell knirker det under føttene når man går. Gresset er stivt av rim og frostrøyken kommer ut fra munnen hver gang man puster ut. Trær og busker er rolige, ingen vind som får de til å bevege seg, ingen blar som faller. Det er stille, virker som om alt er gådd i hi for vinteren. Ikke er det særlig glatt heller, så man trenger ikke å være redd for å falle sammen som en potetsekk.

Hundene ser også ut til å like det kalde været så lenge vi ikke blir stående stille. Lilli har nesten ikke pels igjen så jeg tror hun fryser litt. Heldigvis har vi utstyrt oss med refleksvester, og selv om de ikke er ment for å varme gir de iallefall litt polstring sammen med pelsen.

I dag har igrunn vært en dag tatt ut fra en skrekkfilm, illefall kunne den ha vært det om du spør meg hva som skremmer meg. Jeg har ikke klart å komme meg opp av senga før langt utpå ettermiddagen. Hodet har kjentes ut som det skulle sprenges bare jeg rørte meg en cm, og nakken har virkelig ikke vært god.

Nå har jeg omsider kommet meg opp av senga og fått gådd en liten tur med hundene. Får ikke noen god samvittighet oven for de på sånne dage. Heldigvis ser de ikke ut som att de tar det som verdens undergang. Begge har vært helt stille i hele dag, og selv om det tydeligvis var på høy tid å komme seg ut når vi gikk ut første gang har ingen av de hadd noen uhell inne. Snakk om å være flinke jenter!

Det er faktisk mange dager siden Lilli har hadd uhell hjemme nå. Når vi er på besøk til andre er det litt verre å holde seg virker det som. Hun vet ikke helt hvor døra er og alt er nytt. Heldigvis blir hun bedre å bedre på dette også så er vel ikke lenge til hun er helt husrein. Skal bli godt å slippe tissedammene over alt, selv om det er litt av sjarmen med å ha valp i huset.

Tiden går så fort, er ikke lenge siden det var sommer og Lilli var en liten valp som ikke skjønte opp ned på noe som helst. Nå banker vinteren på døra og frosten på bakken lyser opp som små stjerner.

♥12♥

బోదిల్

i dag våkna eg 6 min øve 6, og va heilt våken og klar for å stå opp, så eg for på badet, men så fant eg jo ut det at haha, eg trengte kje stå opp heilt med ein gong. eg hadde minst 10 minutt igjen x)
så eg gjekk å la meg igjen. å når dei 10 minuttane hadde gått fant eg ut d at eg sko ligga 10 min t
fordi eg hadde ti t d x)

Cathrine kom å henta meg halv 8, og det førsta eg ser når eg opne dørå e frost. va søren meg kaldt. lika det ikkje når det begynna å bli så kaldt. men men, vinterstid. ti for frost.

eg å Cathrine kom t skulen 10 på 8, og satt der i ca 5 min før me gjekk inn, va jo beinkaldt XD

prøvde å få bilde av frosten, men blei kje så bra, å eg orka kje stressa med å få t et fint bilde i denna kulden x)

Har du noengang følt deg som uhyre? Som i skjønnheten og uhyre? Der du er det polariserte onde i kontrast mot det gode?

Jeg er det ondes representant som dansende beveger meg som en møll rundt det lyset, godheten. Det jeg egentlig vil er å ta del i varmen og lyset, ta del i alt det som er godt, å bli akseptert. Jeg vet derimot ikke hvordan å si det, så jeg tar på meg mitt onde slør og spiller den onde drakeherren du vil at jeg skal være. Hvis du kaller meg ond kan jeg gjerne bli ond.

Det er kanskje for det beste. Slik slipper jeg å skitne til det gode. Jeg skal la det stå der varm, urørt og elsket som i skjæret av brennende stearinlys. Selv skal jeg vandre inn i kulden vekk fra det gode sentrum. Jeg skal dra til utkanten og trosse vær og vind. Hvorfor? For å bevare det gode. Jeg skal ikke ødelegge det jeg holder nærmest hjertet. Du skal ikke blø for mine sår.

Men kulden er kald og isende vindt og knugende mørke blir bare brutt av tordenskrall. Jeg er ikke sterk nok. Det er derfor jeg er ond. Jeg vet jeg kommer til å ødelegge deg til slutt så du må ta min unnskyldning nå, lik en ridder gir sitt liv for det han tror på. Jeg mener ikke det jeg gjør, men alt jeg tar på blir av same ondskap. Jeg gjør mine nærmeste vondt, derfor er jeg dømt å gå i mørket.

Jeg er uhyre med drakevinger. Jeg er mørkets vandrende budbringer. Jeg vil slukke ditt lys til slutt. Bare hør min bønn og røm din vei, røm før jeg får tak i deg, for når jeg gjør det vil jeg markere deg med det samme mørke jeg bærer i meg og du vil aldri føle lykke igjen.

Flykt nå og aldri se deg tilbake, for her er bare vinden, kulden og en evigvarende stillhet.

God morgen kjære lesere! våkna faktisk av meg selv rett før 8 i dag, selv om jeg har fri! Så da blei det til at jeg satte meg ned med dataen og redigerte noen av bildene jeg og min kjære tvillingsøster tok i går morgen kl 9. Vi var ute i en liten skog rett ved huset vårt og fant noen fine frossene blader og diverse høsten er en fin årstid!

Kan legge til at jeg har fri denne helga. Reiste opp til Pål med bussen i går etter jobb  Har fryktelig vondt i ryggen da.. Så bussturen var så som så. Klarer nesten ikke å bøye meg på jobb. Ganske kjipt siden jobben min innebærer mye løfting, krabbing under border for å finne farer og sånt. men det går greit!

Gleder meg til å slappe av og nyte denne fantastiske helga i høstværet! Og her kommer et av bildene:

- Hva syns du om høsten? 

Første dag på skolen og det betyr at man er nødt til å gå ut. Vel, heldigvis var det fint vær med sol og klar himmel. Men det er grisekaldt! Får bare være takknemlig for at det ikke regner, da hadde det vært speilglatt ute! Og det å karre seg opp bakken til internatet når den er dekket av is er ikke morsomt! Det kan jeg forsikre dere!

Anyway… Jeg pakket meg inn i to gensere, et skjerf og en tykk jakke. Det hjalp. Men angret på at jeg ikke hadde tatt på stilongs. Og smarte meg greide selvfølgelig å glemme de nye vottene mine igjen hjemme, noe som gjorde at jeg fryser på hendene. En annen ting jeg har lurt på er; hvorfor har vi ikke noe for å holde nesen varm!? Det er jo gjerne på nesa vi fryser først! Man har jo de der “maskene” man bruker når man står på ski osv, men de er jo litt upraktiske å bruke i hverdagen.

Så over til noe helt annet. Jeg var hos legen i dag og ble satt opp til time hos BUP. Forhåpentligvis vil det få mamma til å roe seg ned litt! Jeg er fremdeles litt irritert over at vekta viste 50.6 denne morgenen. Det kommer nok av å ha hatt ferie, så jeg må skjerpe meg her!

Høstferien er over og jeg sitter på skolen å fryser sykt mye. Det er alltid fette kaldt på klasserommet våres. Eller, alle klasserommene i 4. etasje er alltid fette kalde. Hvorfor? fordi varmeanlegget for denne etasjen har ikke funket på mange år, og kommer ikke til å funke på mange år. I følge rektor så får vi bare ha det så jævli kaldt til 2014. Da skal det vist nok komme en ny skole. Yeah, they wish.
Når det er kaldere på Gand vgs enn på alle skolene i jeg har gått på Vadsø så burde det si noe om denne skolen. Jeg er så heldig å sitte ved vinduet på klasserommet. Selv om alle vinduer er igjen så blåser det på meg som sitte her. Deilig.

I helgen fylte jeg år, hele 20 år. Et rundt tall. Et tall som symboliserer at jeg er ferdig med tenårene og som Vemund sier “Haha, du er blitt gammel”. Jeg ser rullatoren og avføringsoljen komme hoppende mot meg med stormene skritt.

  Mye varme i denne stabelen. Det sies at ved varmer tre ganger: Første gang når en feller treet, andre gang når en kapper veden og stabler den og tredje og siste gang er når veden legges i ovnen og tennes på…..

Det er stille her no. Stille og einsamt langs kanten av alt det som var. Blodsprengte kinn mot høstkulden, isande fingrar og svulmande sviande lepper. Det er stille no. Og stilla lev åleine ho òg.

Eg hugsar korleis haustlauvet slo hjul og rulla kråke over den grå, kalde marka. Korleis ljoset kilte i erma og lugga i auga. Eg hugsar korleis vinden song om i morgon, og om ferske pollennys. Jorda lukta sopp og fukt og gult.

Du opna nevane dine og strødde vårdraumar over den forfrosne marka.

Det er så stille no.

Og stilla er til for skuggevals,
til for å danse draumar.

I går var vi ute på tur, og vi var en svipp tur i Skien. Det var pent vær, men allikevel ganske kjølig i luften. På veien hjem møtte vi mange treskere og traktorer og gult korn. Jeg tittet ut av vinduet og tenkte “nå er det høst”.

Men når vi kom hjem ble høst følelsen komplett når jeg måtte ta på Bølla dress for at han skulle kunne være ute. Klokka var 18.00 og det var bikkje kaldt. Hvor ble det av sommeren? Har vi hatt noe sommer i år?

Jeg fikk også pakke fra Sparkjøp i går, med ullbody, ullstrømpebukser, luer, fleece dress o.l Så nå kan høsten bare komme for fult:)

To gamle mennesker. I et lite, gammelt hus. Ute hadde frosten bitt tak i alt levende. Alt så dødt ut. Mørket senket seg og inne, inne sto en gammel mann over kjelen. Rørte jevnt, satte til litt krydder. Lot kjelen stå å putre litt, mens han gikk inn å sto foran tven. Tittet bort på sin vakre kone.
- Går det bra med deg?, spurte han. Hun tittet opp fra strikketøyet. Begynte å nærme seg slutten på en arm.
- Jada. Går det bra med deg?, spurte hun tilbake.
- Jupp, svarte han og forsvant inn på kjøkkenet.

En stund senere var middagen spist. Han ryddet stille av bordet. Nå var det dags for å se nyhetene. Hun trakk frem strikketøyet fra kurven ved siden av stolen sin. Sukket lydløst mens hun begynte å telle masker. Han satte seg i stolen på den andre siden av stuebordet. Trykket seg frem til riktig kanal. Det var fem minutter til nyhetene begynte. Minuttene sngelet seg avgårde. Sånn de ofte gjør for mennesker som ikke gjør noe særlig. Hun tittet på den kjekke mannen sin.
- Går det bra?, spurte hun prøvende. Han tittet ikke bort fra tven, mens han grep etter tobakken. Stappet pipa full og tente på.
- Ja, skulle det ikke det?
- Joda, svarte den gamle kona og trakk pleddet litt tettere over beina. Nyhetintroen begynte, og stillheten senket seg.

Vi hadde hatt en hyggekveld med et vennepar. Film, potetgull, brus og annet knask. Det hadde vært en trivelig kveld, med mye latter og prat.  Ute skylte regnet ned og den slitte leiligheten var kald. Jeg krøp inntil deg under dyna og du la hånden din vant på magen min. Strøk litt med tommelen og lukket øynene. Jeg stirret i taket, hørte at en bil nærmet seg ute på veien. Pfff, så var den forbi. Jeg lyttet videre til regnet som fosset ned, vinduet på gløtt. Du klarte ikke å sove med mindre soverommet var kaldt. Jeg frøs og stakk tærne mine inn under dyna di. Du sa ikke noe.
- Jeg fryser, hvisket jeg.
- Jeg kjenner at du er kald på tærne ja… Det er du jo hele tiden.
- Er jeg vel ikke. Ikke når jeg har sokker på. Ikke når jeg går, med mindre jeg er bløt i føttene. Jeg må skaffe meg noen nye sko forresten, svarte jeg. Ivrig etter å prate litt før natten senket seg fullstendig over oss, men jeg fikk ikke noe svar. Dermed ble jeg liggende å stirre i taket. Og jeg kjente frustrasjonen øke så kjapt at jeg satt meg opp og akte meg bort til enden av senga.
- Hva skal du?
- Jeg orker ikke å ligger her å være frustrert. Du sovner jo hvert øyeblikk uansett. Jeg hørte han sukket.

Jeg tuslet ut i stua. Jeg visste at jeg kom til å tenke. Jeg kjente meg selv altfor godt. Og når man tenker går ting til helvete.

Det funka med isbrebilder. Været ble jo bra!! Her er to bilder fra Briksdalsbreen. Det er flotte blåfarger i isen. Skumle bresprekker blir vakker kunst…

Det å vise respekt for isbreen og dets farlige sprekker er kjempeviktig når en ferdes rundt og ivrig skal knipse alt en ser!

Da håper jeg på så mye varme og godt vær at til og med bjørka krøller seg i varmen. Ønsker alle som titter innom og alle gode fotobloggere som legger igjen kommentarer en riktig flott pinseferie….

Never er flott til opptenning og dermed skikkelig fyr på peisen! Ha alltid noe liggende for sikkerhets skyld!  – Never forget it!!

Hvis jeg skulle bli gjenfødt, født igjen, kommet tilbake, hit. I en annen tid? Da ville jeg hatt deg med på min reinkarnasjon om jeg kunne. Jeg ville gått med deg, hånd i hånd, med deg. Du og jeg, gjennom alle prøvelser. Skulle jeg stå ved perleporten med deg, eller skimtet jeg deg på andre siden. Da hadde jeg ikke trengt mer. Mitt jordiske sinn tenker slik, håper det holder når jeg står der.

Må jeg sone en dom, ja da håper jeg du er i min sjel, og følger meg hjem, fra helvete, ild, flammer. Eller kulde, is og hav. Uansett hvilke bilder jeg har på det motsatte av himmelen, er det nok ikke i nærheten av hva det egentlig er. Er det fysisk, er det psykisk? Er det en nyform? Gammel? Jeg har ingen forståelse for det som er større en det jeg har kapasitet til å skjønne. Men jeg håper du er der, på en eller annen måte. Hvis ikke, hvordan kan jeg tro på at Gud er kjærligheten. Lar ikke Gud deg være hos meg, da lurer jeg på hva slags prøvelser han legger for mine føtter.

Fra nå av kaller jeg det før, ved siden av, parallelt med,  etter dette livet, for Shayden. Det kom til meg, jeg tror i går, når jeg surfet, det falt ned i hodet mitt. Nå veit jeg hva det er. Det føles riktig for meg, og da bryr jeg meg ikke helt om hva det betyr for andre. Det skader vel ingen?

Jeg håper  alle fall at jeg finner deg, og elsker deg resten av livet, har jeg kanskje allerede funnet deg. Da håper jeg at jeg ikke har gitt slipp på deg. Håper det er tid enda. Håper tid ikke har noe å gjøre med saken.

Jeg ser ingen ende på magen min. Får jeg klarer rett og slett ikke å slutte å spise. Og nå har jeg kuttet godteristoppen IGJEN. Så nå blir det i hvert fall ille. Jeg må sette i gang med joggingen NÅ! Kan noen dytte meg i gang? Og samtidig som du gjør det, kan du ta med potetgull når du kommer?

I det siste har jeg begynt å like tanken på å lage ny mat, og faktisk prøvd meg litt på det også. Og har store planer om å fortsette med det. Sunn mat selvfølgelig. Så jeg veier litt opp for all godteriet Må jo prøve å være flink!

I går sluttet oppvaskmaskin våres og fungere, og vi får neppe en ny. Så fra nå av må vi nok ta oppvasken selv :/ Bah. Bare problemer, og ingen løsninger. I hvert fall ingen hjelp å få. Verandadøra min er fortsatt like ødelagt, og den har blåst opp 2 ganger på 2 dager. Og da blir det iskaldt på rommet mitt. Og jeg tåler IKKE kulde. Spør hvem som helst.

Og enda mer snø kom det i natt. Dette er helt uvant…

Det er ikke ofte det er så kaldt og vinterlig i Bergen som det er nå. Og det er i alle fall ikke ofte at vinteren varer så lenge som nå. I over en uke har vi hatt snø og minusgrader, og kulden skal visstnok fortsette. Jeg leser i papiravisen til Bergens Tidende i dag at ifølge forskere på Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen skyldes kulden her nede ved bakken at det er varmere lengre oppe.  I stratosfæren, som ligger 10-12 km over oss, er det noen grader varmere enn vanlig, og det gjør at de  milde vestavindene, som vi er så vant til, løyer. Dermed slipper østavind og nordavind til, og de tar med seg den kalde luften til det ellers så milde vestlandet. Dette fenomenet skal visstnok ikke ha noe med global oppvarming å gjøre, men er rett og slett noe som skjer fra tid til annen. Vi får i alle fall nyte den ekte vinteren mens den varer, og nyte at utsikten kan se ut som dette. Den blir tidsnok preget av regn i vestavind.