Idag lever vi livet litt lenger enn igår. Er du sikker på du vet hvor du er på vei? Verden er sydende av liv og likevel en avgrunn av tomhet.

Alt er en prosess. Du står aldri stille. Om livet er en vei så er alt i verden noe du går forbi, eller tar med deg et stykke på veien. Man finner andre mennesker, opplevelser, lykke, og depresjon. Du tar det med deg, og etterlater det på et punkt. På slutten av reisen er vi alle alene. Hva du har gjort i mellomtiden blir hvisket ut i sanden. Livet har aldri sin begynnelse, for tenker man på livet så lever man det samtidig.

Vi kan bruke dagene til å utforske verden, til å oppleve mest mulig, til å leve slik vi ønsker, til å føle sansene ut til det ytterste. Spør deg om det er verdt å ofre noe, eller vinne noe. Spør deg hva du elsker i livet, om du lever det eller om du er på vei dit.

Hvor er du idag, igår og imorgen? Eksisterer imorgen? Har livet eksistert fram til dette punkt?

Hva er verden? Hva er mennesket? Hva vil det sies å være et menneske? Man tolker og fortolker og kommer ingen vei. Hundrevis av maur som leter etter sannhet, men som er fanget i egne nett av fortolkninger. Vi ser verden gjennom innlærte kategorier, og kategoriene i seg selv er historiske produkter av liv som er levd tidligere. Disse liv former livene idag og sannheten idag formes av sannhetene alle tidligere liv har levd.

En sannhet som aldri viskes videre forsvinner, men alle sannheter som leves er produkter av de som tidligere er levd og vi vil kanskje derfor aldri være originale, og aldri miste mye hver gang en sannhet ikke viskes videre og dermed forsvinner i sanden når mennesket som levde den går tom for dager.

Alle er mennesker, alle er individer, men likevel lever ingen uavhengig av hverandre. Du ser det han ser som hun ser som alle har sett før. Tanker er tenkt, glemt, levd, og funnet igjen. Man kan miste ting i sanden, men sanden forsvinner aldri, og dermed vil det man mistet aldri helt forsvinne selv.

Til slutt går man tom for sannhet, går tom for dager. Man blir levende spøkelser som vandrer utover sanden. Mennesket blir selv et glemt objekt i sanden, forsvinner som sannhet, og vil aldri finnes igjen. Likevel forsvinner man aldri, og glemte sår vil rives opp igjen, de samme gledestårene vil igjen gråtes. Du lever siden han lever siden hun lever og man vil aldri helt slutte å leve. Selv om hjertet slutter å slå.

Forfatteren Tor Åge Bringsværd fyller 70 år omtrent på denne tiden, og jeg kommer til å tenke på hans novelle om mannen som samlet på 1. september 1972.

Novellen handler  om en mann som forsøkte å forstå en dato, og rent praktisk dreide det seg om å samle alt tilgjengelig materiale om akkurat 1. september 1972.  Oppgaven var vanskelig, og papirmengden vokste bokstavelig talt mannen over hodet.

Novellen gjorde inntrykk på meg den gang, men hvordan ville det ha vært i dag? Jobben ville ha vært uoverkommelig, aldeles umulig, dersom vi for eksempel skulle ha samlet all tilgjengelig informasjon om 18. november 2009. Det er naturligvis den digitale revolusjonen som utgjør forskjellen. Et amerikansk analyseselskap kåret informasjonsoverflod til årets problem i 2008, og mengden av tilgjengelig informasjon har senere bare vokst.

Ifølge Teknisk Ukeblad skal verden neste år produsere 1000 milliarder gigabytes med digital informasjon. Det tilsvarer én zettabyte, lærer jeg, eller sagt på en annen måte: 72 stabler av den seneste Harry Potter-boka fra jorda til sola.

Dugnadsprosjektet Wikipedia har nå vokst til 14 millioner artikler, og la oss si at du har lyst til å lese alle. Hvor lang tid tar det? Dersom du leser 100 artikler i døgnet (for eksempel ved å lese fem artikler i timen i 20 timer, og så sove i fire timer), vil det ta 140.000 dager. Det tilsvarer 383 år.

Og verre er at innimellom må du få unna eposten på jobb og privat, du må skufle unna henvendelser om støtteaksjoner på Facebook, du må lese etpar aviser hver dag osvosv.

Finnes det håp her?  Jo, det finnes en betinget trøst.

Trøsten er at vi ikke lenger skal si at mengden av informasjon er en statisk mengde bøker i en bokhylle, men en stri Amazonas av en elv som renner forbi oss. Det meste får bare renne, noen ganske få ting griper vi fatt i.

Betingelsen er at vi må være i stand til å skille mellom det som er verdiløst og verdifullt, og det krever noe så håpløst gammeldags som kunnskap, som er noe ganske annet enn løsrevet informasjon.

Det er i alle fall liten grunn til å tro at det går an å kontakte sekretariatet for internett og si at det var gøy så lenge det varte, men nå slår vi det av…….skjønt noen prøver å innbille oss det også: The end

Denne artikkelen er et strakt bevis på hvor mye jeg elsker avisoversktifter.

“En av to bruker facebook i arbeidstiden”
Ja, jeg er en av de ene av to, evt. 50% av befolkningen, evt halvparten.
Jeg sier ikke at jeg er en dyktig journalist,  men likevel, det går ann:P

flere som syntes denne overskriften høres rar ut?

Jeg har egentlig aldri vært noen motsander av “edutainment” (education+entertainment..duh..)
Det fine med dette, er at barn kan bli seriøst ukonsentrerte og glemme at de er på skolen Relatere til temaet, ha det gøy mens de lærer og dermed kansje lære litt fortere og litt mer.

som dere ser, lærte jeg også alfabetet en gang, i og med at jeg kan skrive

Jeg tror jeg ville blitt stolt om min eventuelle fremtidige KIT FRA NIGHT RIDER! lille unge, hadde lært seg alfabetet på denne måten

Er prosjektgruppa teknologifiksert? Nei.  Den Web 2.0 dimensjon til prosjektet handler ikke om å endre teknologi, det handler om å muliggjøre endringer i atferd og prosesser.

Vanene våre er i endring¹ og spesielt vaner som gjelder kommunikasjon. Det blir stadig lettere og mer effektivt for oss å dele våre erfaringer og kunnskap, å samarbeide, og å faktisk skape verdier via nettet. Fellesbetegnelsene som brukes for internett tjenester som støtter denne nye delingskulturen varierer fra det nå kjente begrep sosiale medier til brukerstyrte medier, eller Web 2.0-tjenester.  Disse kan brukes om hverandre, og referere ikke til en teknologi i seg selv, men en ny brukersentrert anvendelse av intranett og intranett verktøy.

Uansett hva man kaller dem, den nye åpenheten og muligheten for alle å bidra med innhold, har knyttet brukerne sammen på nye måter og gjort at endringer — i kultur og mening, i organisasjoner og i samfunnet — skjer fortere og fortere. Den økte fleksibiliten, eller smidigheten, som disse løsningene gir hjelper organisasjoner til å ta bedre beslutninger som er forankret i organisasjonen, og å handle raskere.

Mange bruk

Sosiale medier kan brukes til mye, men av mange fordeler er disse av spesiell interesse for organisasjoner:

• Målrette informasjon og tjenester
  Dette sparer tid, og penger, og frustrasjon.

• Fostre kontinuerlig dialog med brukere, og mellom brukere (grasrota).
  Effektivt asykron kommunikasjon kan bl.a. eliminere en del møtevirksomhet og effektivisere det som blir igjen. Hyppigere dialog kan bidra til økt kvalitet i undervisning, forskning og formidling, fordi kritiske gjennomgåelser blir hyppigere, mindre omfattende og dermed mer effektive.  Dialog kan også bidra til en felles forståelse av våre utfordringer, strategier og tiltak. Velbegrunnede utvekslinger mellom informerte ansatte og informerte ledere om utfordringer og tiltak, vil gjør strategiene våre sterkere.  Økt dialog med tjenesteapparatet om behov kan resulterer i bedre og flere felles proesseser og gjøre tekniske-administrative ansatte “nærmere” hoved-virksomheten.

• Utløse og utnytter den samlede kunnskapen til ansatte
  På tvers av organisasjonen kan  det bli lettere å få svar, noe som ofte kan betyr bedre svar.  Selvfølgelig er hoved konkurransefortrinnet i en kunnskapsbasert virksomhet de  mennesker som organisasjon er bygd av. Organisasjoner må koble sammen de som har makt med de som har kunnskap. Når det gjelder støttetjenester kan sosiale medier koble de som har behov med de som har svar, dvs. øke tilgjengeligheten av skulte eksperter, avlaste de mest synlige ekspertene gjennom å tilby en mekanisme for folk på tvers av organisasjon å hjelpe hverandre. Dette skjer gjennom å bygge opp kunnskapsbasen med dokumentasjon og gjennom økte muligheter for dialog.

• Styrke nettverk (aka communities) i organisasjonen
  Ved å effektivisere kommunikasjon og tilby moderne samarbeidsverktøy, blir aktiviteter på tvers av avdeling, seksjon eller arbeidsgruppe mer inkluderende.  Man øker deltakelsen fordi det blir enklere og raskere å delta. Bidrag til fellesskapet – enten det er å gi råd eller komme med mer konkret hjelp  – kan med sosiale medier skje i små doser og på egne premisser.  Det gjør det  mindre smertefullt, og kostnaden (tid, og forstyrrelse) knyttet til deltakelse blir lettere å svelge.

Det vil si, sosiale medier er ikke noe en organisasjon bør satse på fordi det er moteriktig, men det er noe smarte organisasjoner satser på fordi teknologi kan både støtte ansatte (og studenter) i hverdagen og underbygge sentrale oppgaver som: utdanning, forskning og formidling.

Videre lesing og kikking

Jeg eksisterer ikke. Tror jeg. Skillene mellom meg og snøfnuggene som sakte flyter forbi hviskes ut, og jeg slutter å være… eller så er jeg mer enn noensinne. Det er når verden oppleves sidelengs at alle sanser øker til en størrelse som dekker verdensrom og som likevel ser hvert minste støvkorn. Jeg puster og jeg er. Jeg lurer på om ordene mine noen gang vil strekke ut om min egen sfære. Jeg lurer på om jeg noen gang vil bli definert som et menneske. Jeg merker at tankene mine er ord, men mer enn ord, og likevel ingenting. Verden er dempet av en parallell verden av hvit intethet, som lukker oss inne. Det fyller meg med varme. Jeg er mer vinter enn menneske. Jeg merker at tårene renner og fyller sansene med vått, salt, og overveldende følelser fra barndommen, da det var greit å gråte, da vinteren var der og jeg var alene i snø med fnuggene og stjernene og lukten av friskhet som bare kommer med isvær. Jeg la meg ned i det hvite og håpet at hvis det ble kaldt nok ville jeg forsvinne sammen med snøen og verden bare ville være tanker. Tanker som er mer enn ord, og hvitt og tårer. Da forsvant skille mellom meg og verden, og alt var godt.

Er det en selvmotsigelse å forby sosiale medier på internett som eksempelvis facebook og twitter men samtidig stå frem som en kunnskapsbedrift? Er det mulig å satse på interne sosiale medier (kunnskapsdeling) men samtidig gjøre de eksterne sosiale mediene utilgjengelige? Det er i disse dager en heftig debatt om tilgangen til facebook skal stoppes ute i bedrifter verden over. Majoritene argumenterer med misbruk av arbeidstid som sitt sterkeste kort. Tar virkelig bedriftene disse beslutningene basert på rett grunnlag eller baseres det kun på uvitenhet?

Mange spørsmål og mye står ubesvart.

Blogginnlegget “BLOKKERING AV SOSIALE MEDIER PÅ ARBEIDSPLASSEN – å ro baklengs inn i fremtiden” av Sølvi.E.Suongir belyses dette i en interessant påstand. I samme blogginnlegget finner vi også flere interessante linker til samme temaet. Les bloggen til Sølvi og gjør deg opp din egen mening…………

Did you know – Human capital edition – Noe å tenke over?

Jeg jobber videre med punktene mine om IKT-ferdigheter om dagen og fyller ut i wiki’en etter beste evne (utfordrer andre til å bidra) ….men når det er sagt så må jeg si at det ikke alltid er helt enkelt å få på trykk det man gjerne vil formidle – og i alle fall ikke når man skal forklare noe velkjent for noen som synes det er ukjent, ja kanskje t.o.m skremmende.

Vi har så lett for å bruke våre begreper for å beskrive ting – f.eks synes jeg at når noen sier “kan du ikke zippe fila og sende den over” så skjønner jeg med en gang hva det er snakk om..men hva med de som ikke har en anelse om hva vi snakker om – som nesten synes det høres litt StarTrek-aktig ut. Da skal man forklare med kjente begrep skal man nå fram; ikke bare for at de skal forstå prinsippet, men også fordi jeg gjerne vil de skal forstå nytten (bruker gjerne forklaringen som jeg også har satt i innlegget om zipping; når du skal frakte med deg en luftmadrass tar du gjerne ut lufta slik at den blir mer håndterlig) . Prinsippet jeg har forsøkt å lage meg når jeg skriver er omtrent slik;

• hva er X
• hvorfor skal jeg bruke X (hva bruker man det til og hva slags nytteffekt har vi av det)
• hvordan bruker jeg X (inn med teskje-metoden)
• hvordan kan jeg bruke X i skolen (tips og inspirasjon)

- i et håp om at det da kan bli litt matnyttig.

I forhold til å bruke sosiale medier tror jeg det er som vi sier til ungene; du må smake maten før du kan si at du ikke liker den – det kan jo faktisk være at du synes det er godt. Sosiale medier må prøves på samme måte  (dette understreker jeg fordi man må prøve det i hendene selv og ikke bare høre noen som forteller eller se noen andre som viser) – noen fungerer kanskje bra for deg, andre ikke – men prøver du ikke finner du i alle fall ingen (for å fortsette analogien over; det er ikke nødvendig å bare bestille pølse og pommes frites når man bestiller mat ute – tenk på all den gode maten man går glipp av).

De fleste bedrifter ønsker å legge til rette for samhandling og kunnskapsdeling i en eller annen grad. Samhandling på tvers av avdelinger, divisjoner og nasjonale grenser internt i samme selskap blir mer og mer vanlig gjennom prosjektarbeide og andre aktiviteter som skjer i bedriftene.

selv i 2009 skjer det meste av denne samhandlingen gjennom e-post som sendes til de som er innen samme prosjekt, styringsgrupper, referansegrupper osv. Mandater, statuser, rapporter osv sendes for godkjenning, gjennomlesning osv, det er ikke rart at e-post serverne blir fullere og fullere. Det verste tenkelige er når en ansatt slutter og noen må overta innholdet i postkassen slik at ma n kan få en viss oversikt over hva medarbeideren hadde av informasjon.

Det tyske selskapet T Systems Multimedia Solutions har laget tre fantastisk gode presentasjoner som tar oss gjennom de faktiske forholdene som illustrerer hvordan vi arbeider i dag, hvordan vi etterstreber å få kontroll på kunnskapen på feil måte og hvilke aktiviteter vi bør iverskette for å oppnå en transperent kunnskapsorganisasjon.

Sett av tid og la deg motivere  : )

Hva kan dere gjøre annerledes i deres selskap?

Nå har jeg fulgt med på TVNorge-serien Blanke Ark – og det er noen faktorer som umiddelbart slår meg;

• det ene er at her settes det konkrete krav – elevene vet hva som er forventet til når (selv om ikke alle helt har klart å følge opp dette), det er viktig at elevene forstår at måloppnåelse handler mye om egen innsats,
• det andre er at det er tydelig ledelse – her gir man tilbakemeldinger og har kontroll på klasserommet, på samme måte som over er det viktig at elevene forstår at det er egeninnsats, motivasjon og oppførsel som er stikkord for at man skal nå mål man har satt
• det tredje er opplagt nok tilpasset opplæring – med utgangspunkt i at vi er alle forskjellige, og at det å da behandle alle likt betyr at vi gjør forskjell….Det å få en opplæring som passer til den måten du lærer best på er sannsynligvis måten som har størst potensiale for suksess.

Når det gjelder det siste punktet har TVNorge en egen “Blanke Ark-test” – en test man kan gjøre for å se hva slags type man er….og jeg var bare nødt til å forsøke selv også, her er det potensiale for selvinnsikt…Eget resultat var ikke helt overraskende når sant skal sies, men oppfordrer alle til å prøve.

Testen viser både hva de ulike typene kjennetegnes av, hva man er god til og hvordan man lærer best – jeg synes de kan gi gode pekepinn til hvordan man kan tilpasse opplæring for den enkelte, og gjengir derfor punktene fra testen:

Språklig intelligens kjennetegnes av at man leser, skriver, forteller historier og argumenterer. En med språklig intelligens er god til å huske navn, steder, tidspunkt, daglige ting, behandle fakta, kommunisere med ord og lærer ved å si ord, lese, skrive, se og høre ord, debattere, intervjue, dramatisere, bruke internett

Logisk-matematisk intelligens kjennetegnes ved at man liker å eksperimentere, lage teorier, arbeider gjerne med tall, stiller spørsmål, undersøker og tenker abstrakt. De med logisk-matematisk intelligens er gode i matematikk, tenker logisk, gode på problemløsing og på å sette ting i system. De lærer ved å kategorisere, klassifisere, forsøke å forutse, lage statistikker/beregninger/grafer/diagrammer, bruke regneark, lage matematikkstykker og lage undersøkelser.

Musikalsk intelligens kjennetegnes ved at man synger, nynner til melodier, lytter til musikk, spiller et instrument og lar seg påvirke følelsesmessig av musikk. De med slik intelligens er gode til å oppfatte toner, huske melodier, legge merke til rytmer, holde tiden og finne musikk som passer til framføring. Musikalsk intelligente lærer ved rytmer, melodier, sanger, å lage musikal, dramatisere, gjøre lekser til musikk, å “rappe” tekster og komponere musikk.

Sosial intelligens kjennetegnes ved at man har mange venner, er med i grupper, snakker mye med folk, tar gjerne en pause for å prate og feirer gjerne at en oppgave er avsluttet. De er gode til å forstå mennesker, kommunisere, lede andre, organisere mennesker, forhandle og megle. De som har sosial intelligens lærer ved å undervise andre, dele med andre, samarbeide i par eller  grupper, intervjue, samtale og sammenligne.

Personlig intelligens kjennetegnes ved at man dyrker egne interesser, arbeider alene, motiverer seg selv, er bevisst på egne følelser og klarer å nå sitt indre. De er gode til å forstå seg selv, konsentrere seg, følge sin intuisjon og være originale – og lærer ved å diskutere hvordan det føles, stille spørsmål, arbeide i eget tempo og arbeide alene.

Kroppslig intelligens kjennetegnes ved at man beveger seg mye, bruker kroppspråk, har god kroppskontroll, er i fysisk kontakt, handler gjerne og blir rastløs ved for få pauser. De er gode til fysiske aktiviteter, sport, dans, teater, håndverk og tekniske ting. De med kroppslig intelligens lærer ved å bevege seg, dramatisere det som skal læres, oppleve med hele kroppen, lage modeller av byer/maskiner/ting osv. og å være fysisk aktive under læring

Visuell-romlig intelligens kjennetegnes ved at man tegner, bygger, skaper, dagdrømmer, ser på bilder og film. De er gode til å forestille seg (ting), merke endringer, løse labyrinter og gåter, lese kart/tabeller/diagrammer, bruke powerpoint o.l og lage film. De med visuell-romlig intelligens lærer ved å visualisere, drømme, danne indre bilder, arbeide med farger og med bilder.

Naturalistisk intelligens kjennetegnes ved at man er lydhør overfor naturen, skaper sammenheng, tar ansvar for dyr og setter verden i system. De er gode til å identifisere og organisere, oppdage uventede likheter, forutsi, lese spillets gang i f.eks fotball og tennis, lese forbindelser og mønstre i tilværelsen. De med naturalistisk intelligens lærer ved å gjøre eksperimenter, gjennom å spørre for å finne sammenhenger, ordne og sette (ting) i system, skape orden i kaos, se likheter og slektskap og lage utstillinger.

Hva betyr så dette i praksis?

Jeg har stor tro på at hvis man får læring som passer med den måten man lærer best på vil det ha mye å si for motivasjonen – helt opplagt kan man tenke seg at de som henger etter med lesing (lite språklig intelligens) heller vil ha en bruksanvisning med mye tegninger framfor mye tekst (visuell-romlig intelligens). Dessverre er det vel slik at læring hovedsaklig er språklig og logisk-matematisk i skolen (forøvrig noe som passer meg godt) - men dette gjør at noen elever får store hull når det gjelder kunnskap…og når det er hull i grunnmuren er det vanskelig å få bygd et skikkelig og stødig hus oppå. Blir man liggende for langt etter fagmessig synker motivasjon også – det er rett og slett for mye å ta igjen….eller for å si det i bilder “elefanten man skal spise blir for stor, selv om man tar mange små biter tar det altfor lang tid”..

På den andre siden er dette vanskelig å gjennomføre i praksis (vil jeg tro, som nevnt tidligere er jeg ikke pedagog – jeg baserer dette på (forhåpentligvis) sunn fornuft) – i en klasse vil man selvfølgelig ha elever som er veldig forskjellige…og å tilrettelegge for alle krever nok tid, ressurser og kompetanse på ulike innlæringsmetoder. Kanskje det blir lettere med ny vurderingspraksis (som nevnt i tidligere liveblog og i innlegget “Det er vanskelig å vite hvilken vei man skal ta hvis man ikke vet hvor man skal“)?

Men, kanskje vi alle burde bli mer bevisste på hvordan vi lærer – og selv være med på å forme vår hverdag utifra dette? Jeg bare spør…

“The art of listening, learning and sharing”

The conversation prism er en god illustrasjon på de ulike sosiale mediene som finnes i dag.  Visualiseringen gir et bilde av hvor de ulike samtalene finner sted, satt inn i ulike kategorier.  For de som er nye og ukjent med de sosiale medier så er dette et godt sted å begynne for å vise bredden og typen steder.

For full forklaring av “the conversation prism” og personene bak så finner du mer på denne lenken http://www.briansolis.com/2008/08/introducing-conversation-prism/

Det finnes utrolig mange flinke som skriver om markedsføring på nett, nettsamfunn, blogging osv. Det hele handler om å være tilstede ute hos kundene og ikke minst bli omtalt av kundene. Web 2.0 og sosiale medier har endret og kommer til å endre radikalt måten vi samhandler elekronisk. utbredelsen av sosiale medier har eksplodert ute på internett og facebook er blitt den store vinneren som det mest omtalte  samfunnet, paradoksalt nok så er det kun i senere tid at Facebook kan viste til positive økonmiske resultater (ting tar tid).

Hvorfor ta opp dette som tema ift sosiale medier i bedrifter – poenget er at alle har et eksternt fokus på om sosiale medier skal være lovlig å benytte i bedriften (eks. Facebook) samt samtidig om det skal satses aktivt på tilstedeværelse og markedføring i disse kanalene. Svært få har tatt innover seg og lagt til rette for det å ta ut potensiale i å benytte denne samhanlingsmetodikken internt i bedriften. Kan naturlig nok ha med at det å skjønne hele bildet ift måten å arbeide på er  noe som ikke endres over natten, metodikken er ikke lært opp og kulturen er ikke bygget.  Kulturbygging tar mange år og av og til generasjoner, men likevel så har vi gjennom teknologien klart å få halve den norske befolkningen til å få inn facebook i vokabularet. Til og med svigermoren min som aldrig har tatt i en PC har hørt om facebook og alt det “galne ungdommen bruker tiden på”.

Kan den nye teknolgien i web 2.0 og arbeidsmetodikken gjennom sosiale medier gi selskapene et konkurransefortinn i fremtiden? Både ift ekstern deltakelse men ikke minst gjennom å implementere denne typen teknolgi og kultur internt i bedriften?

Did you know! er en fantastisk filmsnutt som illustrerer nettopp noen avdet jeg prøver å kommunisere gjennom denne bloggen. Se snutten og tenk de store tankene nettopp ift ditt nettverk og hvordan kunnskap skapes og tilegnes fremover……..

Har du ideer og erfaringer med å bygge denne typen kultur i din bedrift så hiv deg på og gi innspill.

Jeg har skrevet litt tidligere om hvordan man lærer, og mener at vi lærer best når vi lærer på en visuell måte (og selvfølgelig skulle jeg da ha fulgt den regelen i innlegget istedet for å bare skrive masse tekst). De første skoleårene ser vi tydelig hvordan man har lagt vekt på en visuell tilnærming gjennom å koble bokstaver og figurer, og gjennom å lage bokstaver på flere måter får man det inn i hendene på ulikt vis, ulik tilnærming – bare for å huske bedre. Jeg husker godt at man skulle lage bokstaven S bl.a i plastilin (ssssssss som i slange). S og Slange har derfor alltid hørt sammen på en måte etter dette, det samme gjelder B og Banan….Noen slike assossiasjoner henger det nesten lim på, de slipper ikke taket.

Visualisering som læring.

Vi bruker også et visuelt språk til å formidle andre ting; når ting går veldig greit og smertefritt beskriver vi det kanskje som “varm kniv i smør” – et ganske tydelig bilde på at her var det lite motstand. Å visualisere har derfor en verdi, ikke minst i forhold til å forklare nye ting ved å bruke kjente begrep. Jeg mener at dette kan ha en klar fordel i forhold til læring (som jeg også var inne på i innlegget “Følelser og læring“) – hvis vi blir forklart noe på en enkel måte stiller vi oss mer åpne til læring enn hvis det umiddelbart høres ut som noe som er vanskelig å forstå.

Et eksempel: senest i går skrev jeg om hva er pdf – og for de som er ukjent med begrepet hjelper det lite å forklare at dette står for portable document format…de blir ikke mye klokere av det. Måten jeg forsøker å skape et bilde på er når jeg skriver: en pdf er omtrent som om du kopierer en side i en kopimaskin – du har en kopi, men du kan ikke redigere/endre på den (om bildet jeg formidler er godt eller dårlig får du avgjøre selv). Det gjelder å holde seg til det enkle, ikke bruke faguttrykk for å forklare andre faguttrykk - i alle fall ikke hvis du skal ha et håp om at mottakeren oppfatter budskapet.

Visualisering som kommunikasjon.

Vi er opptatt av at alt skal gå fort – også læring, og vi beveger oss rundt i informasjonen på internett i høyhastighetsfart. Det gjelder derfor å skape oppmerksomhet umiddelbart - velkjent for alle som driver med markedsføring…og en måte å skaffe denne på er ved å visualisere det du skal formidle (kan det være noe sannhet i utsagnet “Et bilde sier mer enn tusen ord”?). Det er enklere for alle å ta inn noe visuelt enn å lese store mengder tekst – og hvis det er noe som “fenger oss” leser vi kanskje teksten etterpå…Det er ikke uten grunn at bruksanvisninger ofte inneholder store mengder tegninger i stedet for mye tekst (og så mye enklere, tenk om det skulle stå bare tekst “Finn skruen som er 3 cm lang og skru den på plass i hull nr 2 på venstre side av planken som er 30 cm lang slik at den står 90 grader mot planken som er 20 cm lang…”). Å visualisere blir en måte å kommunisere på som gjerne passer det digitale samfunnet godt – se også forrige innlegg om hvordan video endrer framtidens klasserom..

Visualisering for å huske bedre.

Mange har spurt meg hvordan jeg kan huske så godt det jeg leser (og jeg leser mye) – svaret er ganske enkelt visualisering. Jeg husker bedre gjennom å skape bilder i hodet. Dette skjer delvis automatisk; f.eks når jeg leser romaner – det kan sammenlignes med at jeg spiller av film i hodet samtidig som jeg leser, jeg ser for meg handlingen (ofte synes jeg at mine egne “filmer” er bedre enn når jeg ser filmatisering av boka.  En film har sine begrensninger i motsetning til fantasien).

Noe som er mer bevisst enn forrige punkt er at jeg lager figurer/tegninger for å forenkle framstillinger/teorier/hendelsesmønstre når jeg leser fagstoff av ulikt slag eller skal prøve å sette meg inn i nye ting. Jeg husker gjerne mye teori på bakgrunn av relativt enkle figurer/oversikter og figurene gir meg også et overblikk over større deler av et tema. Slike tegninger kan være alt fra tankekart til mer abstrakte figurer, det kan være å sette ting inn i en tidslinje eller lage skjematiske oversikter. 

Å bruke tegninger for å huske f.eks en lengre tekst så jeg man brukte i TV-programmet “Med blanke ark” også  - eleven lagde tegninger som utgangspunkt for å holde foredrag for resten av klassen…på denne måten ser man raskt hva man skal snakke om framfor at man har skrevet manus. Dette er en teknikk ikke bare for de med lese/skrivevansker, den er ypperlig i mange sammenhenger – ikke minst fordi man ikke er fastlåst til en forhåndsskrevet tekst. (minner om wordle for visuell framstilling…)

Jeg lager ordbilder i form av å lage regler eller slå sammen ord for å huske spesifikke ting; eks. når jeg skulle ha eksamen i datakommunikasjon måtte jeg bl.a huske hvordan TCP/IP-protokollstakken var bygd opp – og da laget jeg meg ordet FLENTA som huskeregel. Siden data “pakkes inn” nedover i protokollstakken ser jeg for meg en pyramide slik bildet til høyre viser. Ordet mitt (FLENTA) starter nede og går opp – og hvis dere lurer på hvor E’en kommer fra er det altså hvordan man uttaler bokstaven N (en) (oppbyggingen kommer jeg sannsynligvis aldri til å glemme, men kommer neppe til å bruke det mye…)

Visualisering er hjørnesteinen i alle teknikker som brukes for å huske bedre, man har bare noen endringer i hvordan man formidler teknikken. Mange mener at jo mer “sprøtt” du kan gjøre visualisering desto enklere er den å huske. Jeg vet ikke om jeg er helt enig i dette, for noen fungerer det sikkert bra og for andre ikke – det som er helt sikkert er at visualisering er noe man kan lære seg, man må bare finne den måten som passer best for en selv.

I dag fant jeg et interessant blogginlegg på Teaching College Maths (Technology Skills We Should Be Teaching in College) – et innlegg hvor forfatteren har laget en liste over hvilke ferdigheter man i alle fall bør lære elevene. Nå er målgruppen her i utgangspunktet eldre elever (studenter), men ideelt sett burde man integrere dette fra grunnskolen. Jeg har oversatt listen etter beste evne – noen av punktene synes jeg kanskje ikke hører helt hjemme her, mens det gjerne er noen som mangler (og noen har jeg lagt litt ekstra tekst på og jeg har også lagt til noen ekstra punkter)…uansett synes jeg dette er et godt utgangspunkt i forhold til hva slags digital kompetanse man bør inneha for å delta i det digitale samfunnet. Har du andre punkter eller forslag til hvordan man kan gå gjennom punktene så skriv gjerne en kommentar OBS (oppdatert 11/10-09); vi har opprettet egne sider på Del&Bruk-wikien for å skrive mer opplysninger til hvert punkt under – og noen ekstra punkter jeg har lagt til…oppfordrer alle til å delta på denne dugnaden!

Sosiale medier – nytt punkt på lista

Grunnleggende Web

• Enkel HTML (fet, understrek, kursiv, spesielle karakterer)
• Hvordan bruke “embed”-kode eller bruke lenke
• Hvordan lage og dele skjermbilde (se også Screenr - enkelt program for skjermbildevideo)
• Hvordan lage og dele korte videoer hvor du enten forklarer noe eller spør om hjelp
• Bruk av emoticons
• Hvordan bygge en side for webbasert stoff (eks iGoogle, NetVibes)
• Hvordan tilføye gadgets eller plug-ins for ulike sider
• Hvordan lage en enkel webside
• Hvordan bygge et klikkbart resyme (digital portefølje)
• Hvordan (og når) bruke samarbeidsverktøy for tekst, regneark mm (Etherpad, Dropbox, Google Docs)
• Hvordan (og når) bruke tags og etiketter
• Hvordan (og når) bruke URL-forkortingsverktøy (eks TinyURL)
• Hvordan og hvorfor bruke zip-filer og komprimeringer (eks fra .wav til .mp3 eller .bmp til .png)
• Innstillinger i nettleseren (og ulike nettlesere)
• Hva er pdf og hvordan lager jeg pdf

Organisering:

• Hvordan sette opp en webbasert kalender, finne felles møtetid og bruke den til å organisere tiden
• Hvordan (og hvorfor) sette opp og organisere en RSS-feed (f.eks i Google Reader)
• Hvordan og hvorfor sette opp en kommunikasjonsaggregator (eks TweetDeck)

Kommunikasjon:

• Hvordan finne ut om du skal dele med andre – i blogg, wiki, bokmerker, bilder, videoer,  kommentarer, microblogging, debattinnlegg, sosiale nettverk osv (vil dette påvirke framtidig jobbtilbud, nåværende jobb, status, venner osv)
• Hvordan lager og oppfører man seg på nettmøte
• Hvordan håndtere epost
• Hvordan skrive en god “førstegangs”-epost
• Hvordan skrive en god emnelinje
• Hvordan skrive et godt epostsvar
• “Tekstetikette” (når er hva passende – og ikke)
• Hvordan skrive dine tanker på 140 karakterer eller mindre
• Hvordan (og når) bruke Twitter (RT, DM, reply, hashtag)
• Hvordan (og når) bruke IM/lynmeldinger og SMS
• Hvordan lage et effektivt webinar
• Hva er forskjellene mellom ulike sosiale nettverk og hvordan de blir brukt (eks Facebook, Ning, LinkedIn)
• (Hvordan bruke Skype)

Finne og håndtere informasjon:

• Hvordan og hvorfor bruke webbaserte bokmerker (eks Delicious)
• Hvordan (og når) skal man bruke biblioteksdatabaser
• Hvordan (og når) skal man bruke bildebaserte søkemotorer
• Hvordan (og når) skal man bruke alternative søkemotorer
• Hvordan finne og bruke gode søkeord (enkelt og avansert søk) - nytt punkt på lista
• Hvem skriver Wikipedia-artikler og når kan vi stole på dem
• Hvordan skal man bygge en personalisert søkemotor
• Når kan du stole på informasjonen du finner på nett
• Hvordan bruke sitater du finner i artikler for å finne bedre kilder
• Hvordan sette opp varslinger for å få ny informasjon (eks Google Alerts)
• Hvordan håndtere en litteraturliste på nett (eks Zotero)

Sikkerhet:

• Creative Commons – hva er det og hvordan velge rett lisens
• Hvordan lese vilkår som forteller deg hvem som eier ting etter at de er delt på nett
• Hva skal du dele og hvordan endrer dette seg for forskjellig publikum
• Hvordan (og hvorfor) håndtere brukernavn og passord (å lage sterke passord, bruk av “safe”, sikker pålogging)
• Hvordan (og hvorfor) finne og endre personinnstillinger i sosiale nettverk (eks Facebook, MySpace, Twitter)
• Hvordan får slike sider din informasjon – og hva brukes informasjonen til (se punktet over)
• Hvilke sikkerhetsrisikoer er forbundet med systemer som bruker GPS-sporing
• Nettvett og nettikette generelt

Presentasjon:

• Prinsipper for god presentasjonsdesign (+ hvordan nå ditt publikum, presentasjonsteknikk, lengde)
• Prinsipper for historiefortelling (storytelling)
• Hvordan dele lysbilder/lysbildepresentasjoner på Internett (eks SlideShare)
• Hvordan bygge en ikke-lineær presentasjon
• Hvordan lage en fancy presentasjon (og når skal man bruke den)
• Hvordan finne kvalitetsbilder som kan bli brukt i presentasjon (og ta hensyn til copyright)
• Hvordan finne lyd som kan bli brukt i presentasjon (og ta hensyn til copyright)
• Hvordan lage et fengende script for video
• Hvordan og når bruke en virtuell forsterker i presentasjonen

Måter å lære på:

• Hvordan lage interaktive tankekart for å organisere ideer
• Hvordan bruke blogg for å dokumentere læringsprosess og progresjon
• Hvordan og hvorfor bruke wiki i en læringssituasjon
• Hvordan og hvorfor bruke samarbeidsskriving i en læringssituasjon (eks Etherpad)
• Hvordan finne gode nettsteder, blogger og andre publikasjoner på nett for å finne de tema du jobber med
• Hvordan og hvorfor lage og drifte et personlig læringsnettverk (PLN)
• Hvordan og hvorfor delta i ulike typer live-chat i forbindelse med læring (eks MSN, Elluminate, Twitter)

Man kan tenke seg noen flere grunnleggende ferdigheter; eks bruk av nettbank, hvordan levere selvangivelse og evt endre denne på nett, hvordan finne offentlige tjenester/skjema, hvordan sende elektronisk jobbsøknad…. Ellers synes jeg at også grunnleggende bruk av dokument, regneark og presentasjonsverktøy er naturlig å tenke seg som en del av almennkompetansen (åpne og gjenfinne, lagre – og lagre i ulike formater som både .doc og .pdf, lukke, slette, redigere innhold, ulike skrifter/skriftstørrelser/farger, bruk av formler, sette inn bilder og diagram,  utskrift osv). Andre aktuelle tema innenfor digital kompetanse omhandler bl.a lyd- og bilderedigering.

Digitale verktøy omfatter også bruk av f.eks mobil o.l. – se også “Ja til (pedagogisk) bruk av mobil i skolen”.  Andre aktuelle blogginnlegg kan være

• “Strategi for bruk av sosiale medier – gode tips”, hvordan man må tenke i forhold til bruk av sosiale medier som bedrift
•  ”Kritisk refleksjon og digital kompetanse”, om å finne troverdige kilder
•  “Opphavsrett i ei digital tid” om Creative Commons og med flere lenker videre
• “Bærekraftig demokrati i en digital tidsalder” om hvorfor alle har et ansvar for å delta i det digitale samfunnet
• “Vil du endre verden? Fortell en god historie” om tips til hvordan man bygger opp en god historie
• Ukeavisen Ledelse “Effektiv nettverkbygging” - om hvorfor man skal bygge nettverk og litt om hvordan
• Vær varsom-plakaten kan være aktuell også i forhold til hva og hvordan man bør publisere

Jeg trenger råd fra en som har all viten i verden og ingen viten i det hele tatt
alt vi vet er at vi intet vet, og det er viktig å huske nå.

jeg føler det eneste halmstrået i livet svinne vekk fra meg, og hele samfunnsdyret tar opp sine skitne føtter og tramper meg ihjel.

Jeg vil skrive. Det er det jeg ånder for, det eneste som gir meg drift framover.
Ord,tanker og virvelvind.
Men jeg vet ikke hva jeg gjør.
Hva gjør en tekst bra? Er det et håndverk som skal finpusses etter kunstens regler? Absolutt!
Men hvordan vet man at man gjør rett?
Det er ingen fasit på tekst, og god tekst sier seg selv når den er der.
Friheten og kreativiteten på en tekst kan være vakker, men kun hvis man har kommet til det punkt der man har overvunnet teksten i seg selv….

jeg vet hva jeg tolker som kunst i tekst, og føler jeg ikke er dum nok til at det er helt ubetinget, men likevel vet jeg ikke om jeg kan skrive slik jeg ønsker.
Vil jeg noengang skrive ut historiene i hodet mitt? Komponere det perfekte dikt?
Jeg vet ingenting, og er for treg til å lære. Er litteraturvitenskap en omvei, eller er jeg lat?
Burde jeg skifte til det? Kaster jeg bort tiden min på et annet dødt fag?
Jeg vet det er bortkastet å spørre om dette, for “svarene må man finne selv”….

….men det skremmer meg ulidelig å vite at hvis jeg ikke har tankene jeg tror jeg har og ikke kan skrive teksten når tiden kommer…… så har jeg ingenting å leve for….

hvor mye blod er tekst verdt? Er det verdt det å dø for det perfekte dikt? Hvem kan dømme perfeksjon?
Ligger det ett dikt skrevet på en sporadisk notatside slengt rundt i aristoteles’ ideverden?

Mennesket er kanskje det verste utgangspunktet til å dømme noe, spesielt åndsverk, siden vi blir påvirket at alt rundt oss til slike grader at vi er nærmest uvitende om det.
… likevel gjør vi det med glans…

…..kanskje problemet mitt ligger i relasjoner til mennesker og ikke til teksten i seg selv..
verden er kun slik man definerer den selv. Hvis jeg blir kongen med ny skjorte kan jeg vinne.
Jeg kan skrive den perfekte tekst, for jeg kan le av all kritikk. Du kan ikke skade en som ler av alt, aldri tar standpunkt bare avstand. Men da blir det jo ikke den perfekte tekst men bare et symbol på autonomi.

jeg skal gi ut et poetisk verk. Sidene skal være blanke. Det trengs bare en person som liker det før man har vunnet….

jeg roter nå… det er sent og jeg er gal og jeg vil aldri oppnå den eneste drømmen jeg har….
…. jeg tror jeg aldri vil forstå essensen med tekst.. eller kanksje jeg allerede har gjort det, men at mitt guddommelige tekstvesen bare var en lusen ballong…

NRKbeta har som vanlig veldig bra artikler om mange ting og i dag er det om fotografering. Er verktøyet halve jobben eller er det kunnskapen?

Selv benytter jeg som oftest speilrefleks da det er raskere, har større bildebrikke og muligheter for linsevalg. Jeg har imidlertid alltid et kompaktkamera med meg i lomma og nå for tiden er det et Canon G10 som jeg også benytter til dykking. Canon har et flott undervannshus til det og dermed kan jeg benytte det som et flerbrukskamera.

Kvaliteten på bildene fra kompaktkameraet er meget bra, men med høy oppløsning og liten brikke så må det bli støy etterhvert. Det er moro å se at Canon har gått mot pikselstrømmen med sitt siste kompaktkamera og G11 har “bare” 10 megapiksler, en tilbakegang på 4.7mp. Fornuftig.

Kunnskap betyr enormt mye og har man litt peil og erfaring er det mye man kan få ut av et kompaktkamera. Veldig ofte stiller folk inn kameraet på P (Program) eller full auto og knipser i vei. For mange er dette mer enn godt nok og de tar kanskje bare noen få feriebilder og setter disse i et album. Flere ganger har jeg vist venner og bekjente hvordan man kan endre innstilling til Av (Blender) eller Tv (Lukker) og derved drastisk øke kvaliteten på enkelte motiv. Skal man fryse et motiv i bevegelse trenger man en litt kortere eksponeringstid, f.eks. 1/250s i stedet for 1/60. Skal man ta bilde av et landskap er det normalt ønskelig med stor dybdeskarphet og da skal blenderen reduseres til en mindre åpning. f. eks. 8, 11 eller 16. Portrett med uskarp bakgrunn kan man fikse ved å benytte blenderprioritering (Av) og sette blenderen til en stor åpning, f.eks. 2.8. Portrettet har jeg tatt av Tina Bang Andersen på Trollkrittet i Tønsberg 17. sept. 2009 og der benyttet jeg telelinse med stor blenderåpning og bakgrunnen ble veldig sløret. Bildet er også behandlet med filteret SkinEven fra Topaz Labs.

Artikkelen til NRKbeta finner du her. Bildet nedenfor er hentet fra NRKbeta og ved å klikke på bildet kommer du til deres side på Flickr. Her kan du se de 5 viktigste punktene hvor motiv og lys ligger på topp og utstyret kommer lenger ned.

Svend A har fullt hus i sal 3 – og legger opp til en veldig “matnyttig” sesjon, han ønsker at deltakerne skal prøve selv å lage f.eks blogg eller blogginnlegg, legge bokmerker i delicious, tagge (se innleggene Tagging – nøkkelen til internett og Tagging er tingen) osv.

Han viser fra sin egen side; Gjemmesiden – og viser hvordan han organiserer innholdet på sin blogg med tagger osv, og at taggingen viser for omverden hva bloggen inneholder av informasjon. Vi får en oppgave somvi skal løse, lenken finner du her - men det går ut på lag egen blogg (opprettes på blogger), skriv et innlegg. Hvis du får tid; gå inn på en annen sin blogg og legg inn kommentar. Svend A går rundt og hjelper til – jeg hører det er ulike spørsmål han får; f.eks skal man bruke eget navn eller ikke (Svend sier han bruker sitt eget navn, men at man nå i øvingen gjerne kan bruke et annet om man heller vil). Noen har problemer med å opprette konto, det er vanskelig å lese kontrollbokstavene….Jeg hører også noen som er storfornøyde med seg selv “Lærer, jeg har laget min første blogg!”.

Noen synes tydeligvis det er vanskelig å finne noe å skrive om, andre skriver bare en linje – dette er en tilvenningssak. Noen smiler småfornøyd der de sitter, andre igjen er dypt fordypet i prosessen. Det er store variasjoner; enkelte har ennå ikke fått opprettet bloggen sin – mens andre er i full gang med å endre utseende, farge, legge til gadgets…..

Spørsmål; hvordan klarer man å søke opp blogger? Måten å finne fram er ofte å nøste gjennom å se hvem det er lenket til – da finner man gjerne andre blogger som kan være interessante. Det enkleste er kanskje å spørre hvis du skal finne bloggen til noen du kjenner? Hvordan skal man så finne fram ellers (min anbefaling; google bloggsøk har vært effektiv for meg).

Svend A viser dette med å ha favoritter i nettleseren (lagre bokmerker) – problemet med denne løsningen er at bokmerket blir lagret på bare den ene maskinen, bytter man maskin følger ikke bokmerket med. Hvordan skal jeg vise for resten av verden hvilke bokmerker som jeg synes er interessante? Svend A skriver inn nettadressen til delicious, et nettsted for lagring av bokmerker - en side han mener er svært spennende. Han går gjennom prosessen med hvordan man registrerer seg på denne siden….(tuller litt med at han har samme brukernavn – nemlig Svendah – og samme passord, sier det er temp1234, for deretter å si at han bare tuller – på alle innlogginger). Han sier at det er bedre å organisere bokmerker/favoritter her fordi det er lettere å søke, man kan ha tusenvis av bokmerker – noe som er vanskelig i nettleseren. Han får ikke tilgang bare til sine egne bokmerker, men kan også se hvilke sider andre har bokmerket. Det å lagre bokmerker på delicious er derfor veldig smart, han viser også taggingen – det at man kan sette merkelapper på bokmerkene som sier noe mer om hva de inneholder, for deretter å søke opp via tagskyen senere. Bokmerkene kan ha flere tagger, det gjør at du kan snevre inn søket; eks tagge med både web2.0 og foto…. Ny oppgave sosial bokmerking; lag din egen konto på delicious, registrer et bokmerke f.eks bloggen din. I tillegg finnes det et verktøy (add-on) som gjør at du rett fra nettleseren kan lage bokmerker på delicious.

Pause….

Mer spørsmål om bokmerking, det at andre kan se hvilke bokmerker du har lagt inn. Svend A viser også menyen med venner og hvordan man finner bokmerker og tagger for disse…Man kan både finne ut litt om personen, og når det er noen du kjenner så vet du noe om hva slags kvalitet de har på bokmerkene sine. Hvordan lage venner (nettverk) i delicious? Skriv inn adressen på den du vil ha inn i ditt nettverk, trykk deretter på “add to network”. Hvordan finner man andre personer? Man kan se hvem andre har i sine nettverk, og gjennom dette gjerne finne nye aktuelle personer til nettverket ditt. Du trenger ikke kjenne de du legger til i nettverket ditt. Man kan skjule bokmerke for andre ved å sette kryss (privat) “mark as private” – da ser ikke andre dette bokmerket, du må være innlogget for å få tilgang til det. Bruk i undervisning? Oversikt over ulike kilder/ressurser, i feltet “notes” kan man f.eks stille krav om faglig begrunnelse for at akkurat denne ressursen er bra – og man kan tagge med samme for alle kildene man finner innenfor et gitt tema (bruk f.eks tema+skole+årstall for å lage unik tag). Hvis 30 elever skal finne 3 ressurser hver, og begrunne hvorfor….ja, da har du plutselig 90 mulige kilder/ressurser på et øyeblikk framfor å finne alle selv.

RSS.

Svend A går inn på Google Reader, og viser knappen “Add a subscription” – og legger til vg sin RSS ved enkelt å skrive inn vg.no i feltet. Nå får du alle overskriftene fra VG i leseren. Prøver du med aftenposten.no ser du at du får flere mulige rss-kilder. Etterhvert som du blar nedover nyhetsmatingen telles også antall uleste ned i menyen til venstre i Google Reader. Dette er en smart måte å lese mange kilder på samtidig. Svend A viser eksempel fra sin egen hverdag; han har bl.a lagt inn alle lærere med blogg i Norge for å se når det er nye innlegg. Det er mye mer praktisk å få alle inn på denne måten framfor å surfe rundt og lete opp alle bloggene, han trenger heller ikke lese alt – men kan gå inn på de som er spesielt interessante. Slik kan man lese mange hundre kilder samtidig! Du kan også merke spesielt interessante innlegg med stjerne – merkede innlegg – slik at man kan få en egen oversikt over disse. Dette er enkelt å komme igang med! Svend tipser; hvis man bruker blogg i undervisningen er dette en ypperlig måte å holde oversikt over de ulike bloggene på!

Jeg hører en kommentar som jeg sender direkte videre; hvis man skal ta i bruk blogg mer i undervisningen ville det være fint om man fikk en mer funksjonell RSS-feed i LMS enn slik den fungerer i dag, gjerne en som ligner på Google Reader.

Rundt meg ser jeg at skjermene er oppe på både blogg, delicious og google reader – her er det ikke mye surfing på andre nettsider…. Helt klart at dette er noe som er interessant for deltakerne (min kommentar: slik burde jo all læring være, så interessant at man ikke fant på andre ting). Et tips til for RSS; i stedet for å lime inn hver enkelt som du følger på delicious (i eget nettverk) i RSS-leseren så kan du heller bare lime inn en adresse; din egen – da får du et RSS-element for hvert bokmerke som hver person i nettverket ditt legger til. Eller hva med å abonnere på en spesiell tag, f.eks web2.0?

Wiki.

HiST (Høgskulen i Sør-Trøndelag) bruker wiki som prosjektområde/prosjektstyringsverktøy; eks.saksinnkallinger, referat, lenker til aktuell litteratur, hva den enkelte skal gjøre i prosjektet osv. Et felles område man kan operere på samtidig. Svend A lager en fersk wiki i wikispaces, her kan alle lage sin private wiki. Wikipedia er eksempel på wiki; alle kan delta på wiki i motsetning til blogg som er din egen. På wikispaces må man først logge seg inn (evt opprette som ny bruker), deretter “create new wiki” – f.eks en wiki for klassen for et semester eller et skoleår. Svend A lager en wiki som heter forde2009. Man kan velge å betale – da slipper man reklame (oppfordring fra salen om at Svend A skal betale…latter), bruker man gratisversjon må man tåle dette. Oppgaven er å gå inn i wikien som Svend A nå har laget (det tok 20 sekunder) og skrive inn informasjon. Han endrer startsiden, trykk “edit”, og får opp editoren hvor han kan skrive inn en bedre startside (“Dette er en tullewiki hvor alle kan bidra, for eksempel med vitser”) – det viser seg at noen er raskt inne og skriver en liten (tulle)melding. Vi skal lage en forside med vårt navn og skrive inn noe på wikien….Det ser ut som det går ganske bra, enten er det at folk begynner å bli trøtte eller så er det at de forstår dette med en gang – lite hender i været nå…adressen til wikien er i alle fall: http://forde2009.wikispaces.com

Avslutning og jeg overrekker bok til Svend Andreas som takk for innsatsen, dette har vært veldig kjekt - stor applaus! En siste oppfordring fra Svend A; prøv videre selv – så er dere på god vei!

Oversikt over alle livebloggene mine fra denne konferansen. 
Oppdatert 18/9: ser at Svend A har et innlegg på sin egen side som bl.a omhandler hvordan et webbasert læringsmiljø kan se ut..

I dag en markering av innlegg nr 200 på denne bloggen -  en mengde skriving for meg, men tross alt en liten mengde med tanke på hvor mye informasjon som finnes der ute.

For å illustrere har jeg tatt med denne plakaten som jeg fant hos Creative Cloud.

Jeg blir i likhet med Ingunn Kjøl Wiig (innlegget Jeg er en teknologioptimistisk pedagogisk sinke) provosert av deler i artikkelen “Elever trenger lærebøker og digitale læremidler”. Nå er ikke jeg pedagog, men tillater meg likevel å ha noen meninger på bakgrunn av

1. 25 år med datamaskin som daglig arbeidsverktøy og
2. som en ansvarlig forelder

Når det gjelder det første punktet har jeg vært med på en rivende utvikling, og det er ingen grunn til å tro at det ikke skal fortsette i minst like høyt tempo i tiden framover. Vi har måttet tilpasse oss en endret arbeidshverdag – og for alle har ikke slike overganger vært like enkle hver gang. Mange har satt seg på bakbeina og strittet imot, uten at det har påvirket beslutningen fra ledelsen om å ta i bruk ulike digitale verktøy. Det jeg har sett over tid er at man tilpasser seg og finner ut at dette var ganske lurt likevel – det gjør enkelte arbeidsprosesser mer automatiserte, effektiviteten blir høyere og kvaliteten på arbeidet har gjerne økt den også. Mange rutineoppgaver har forsvunnet og alt som heter oversikter av ulike slag har vært mye enklere å produsere. Å ikke ha redundans (dupliserte data) og gjenbruk av data er to andre stikkord. Vi har brukt slike verktøy der det er naturlig å bruke dem og ikke til absolutt alt, det synes jeg er viktig å huske på – på samme måte må det foregå i skolen, det ene trenger ikke utelukke det andre! Og – vi har faktisk måttet gå gjennom en læringsprosess vi også, og det har gått bra selv om det ofte har vært i form av digitale læringsressurser.

Jeg ser at de av mine bekjente som ikke bruker datamaskin på jobb (og gjerne de som kun har spesialprogrammer de arbeider i) har store problemer med å håndtere den i sin fritid (og da ringer de til meg..) – det er ofte relativt enkle ting de spør om, ting som for meg er helt opplagte og uproblematiske. Fordi de mangler kunnskap selv når det gjelder basisferdigheter tør de ikke prøve seg på mer kompliserte prosesser – de tør heller ikke prøve-og-feile (som jeg synes er den beste måten å lære på) av frykt for at det skal skje noe forferdelig galt. Med tanke på at stadig flere tjenester i samfunnet blir digitaliserte er utfordringen for disse å klare å finne fram og gjøre det som er forventet – f.eks bruke MinSide. De har også problemer med å søke og finne relevant informasjon, og de mangler kunnskap i forhold til vurdere sannhetsgehalt (kildekritikk og kritisk refleksjon). En slik situasjon ønsker jeg ikke at mine barn skal havne i – og derfor er jeg positiv til at vi har fått digital kompetanse inn som basiskompetanse i skoleverket. Det er en skremmende framtid dersom de ikke har lært å håndtere verktøy som er så integrert i samfunnet forøvrig når de skal stå på egne ben.

Jeg ser at mye av diskusjonen går på nytteverdien, og at argumentene ofte er av typen:

• dette er ukjent mark og vi vet ikke hvilke konsekvenser dette har for læringsutbyttet
• vi ønsker ikke å eksprimentere med elevene
• det er vanskelig å lese på skjerm kontra det å lese i en bok

Selvfølgelig skal man ikke bruke elevene som prøvekaniner i den grad at de ikke lærer noe, men å tviholde på det som har vært er vel ingen løsning? Da får vi kun stagnasjon og ikke progresjon – og det er ingen tjent med. Å tro at skolen kan isolere seg fra det digitale samfunnet er vel omtrent som å tro på julenissen? Nå kjenner jeg ikke til de digitale læringsmidlene (godt nok) selv, men jeg synes at slike læremidler må utnytte styrkene i mediet – og tror at man gjennom dette kan få flere innfallsvinkler til det faglige stoffet. Jeg ser jo selv at dersom jeg skal hjelpe mine egne barn med lekser og det er noe de ikke forstår så vil ulik tilnærming/ulike vinklinger til stoffet være nyttig – om de ikke forstår det på den ene måten det blir forklart så skjønner de det gjerne om de får det forklart på en annen måte. Det er ingen som er like, og da kreves det ulik formidling – kall meg gjerne naiv, men jeg synes at det å behandle alle likt er faktisk det samme som å behandle dem forskjellig.

Det er klart at det å lese på skjerm ofte er mer slitsomt enn å lese i ei bok, men det er vel ikke meningen at innhold på skjerm skal presenteres akkurat som om det var ei bok? Hvis det er tilfelle mener jeg at en digital læringsressurs har veldig liten verdi rent bortsett fra at den er enklere å oppdatere og korrigere. Imidlertid kan man gjennom interaktivitet av ulikt slag kunne formidle innholdet på en annerledes måte enn bare gjennom trykt tekst (dette er så opplagt at setningen burde vært unødvendig å sette på trykk). Jeg ser også at enkel funksjonalitet som å kunne gjøre skriften større/mindre er en fordel man ikke kan få i bokform. Det å skrive digitalt byr også på nye og andre muligheter enn å bruke penn og papir – uten at det ene skal utelukke det andre. De største styrkene må imidlertid være bruk av multimedia og den store mengde informasjon som kan bli gjort tilgjengelig – bl.a gjennom å hyperlenke til evt forklaringer eller utdypinger. Og her ligger også utfordringen – jeg synes det må være viktig at de ikke nødvendigvis skal pugge alt (selv om de må ha en del basiskunnskaper), men at de skal kunne finne og bruke informasjon etter behov og når det er nødvendig. Det er jo slik vi arbeider ellers; når det er noe vi trenger å vite holder det (ofte) å vite hvor vi finner det. Dette bringer tankene tilbake til en historie jeg hørte for lenge siden om Henry Ford (om den er sann vet jeg ikke, men den illustrerer poenget mitt);

Henry Ford måtte møte i retten fordi man ville ha ham kjent uskikket til å drive bedriften fordi han hadde lite skolegang. Retten stilte spørsmål til ham for å avdekke hans uvitenhet, men Henry Ford repliserte “Mitt arbeidsbord er utstyrt med mange ringeknapper. Når det er noe jeg lurer på så trykker jeg på den aktuelle knappen, og da kommer det noen som kan svare. Det viktige er ikke å kunne alt selv, men å vite hvor man finner kunnskapen.”

Oppdatert 05.09.09: Det er mange blogginnlegg rundt dette tema i disse dager, bl.a Digital læring, Nei til teknologi, At jeg gidder, Jeg er også en teknologioptimistisk pedagogisk sinke, IKT i Læring – en utfordring, Teknologioptimister er pedagogiske sinker? og mange, mange flere…..

Venstre ruler

En rekke uavhengige organisasjoner har før valget gått gjennom de forskjellige partiprogrammene. Venstre høster ros for vår miljøpolitikk, vår kunnskapspolitikk og vår næringspolitikk. Det viser at Venstre kan få en nøkkelrolle i en ny borgerlig regjering.

Miljø
WWF har testet alle partiene i viktige miljøspørsmål, blant annet oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, mål for reduksjon av klimautslipp og satsing på lyntog og elbiler. Vinnerne i testen er Venstre og SV. Arbeiderpartiet, Frp og Høyre kommer dårligst ut.

Les mer om WWFs vurdering.

Full klaff på næring
I august lanserte (NHO) sin karakterbok over partienes næringspolitikk. Den ga så og si full klaff for Venstre – og karakteren 5. NHO har vurdert “hvilken effekt partienes politikk for neste stortingsperiode vil ha på vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i næringslivet”.

Det eneste som trekker ned for Venstres det er partiets energi- og klimapolitikk.
Det lever vi godt med. Jeg tror tiden vil vise at også næringslivet ser seg tjent med en omstilling til lavutslippssamfunnet. Venstres syn på klima, kunnskap og verdiskaping henger nøye sammen, sier Lars Sponheim.

Les mer om NHOs vurdering.

Topper kunnskapstest
Abelias evaluering av hvor kunnskapsvennlige partiprogrammene er, plasserer Venstre på topp. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. De har over 700 medlemsbedrifter innen IT, telekom, undervisning, forskning og konsulenttjenester.

Venstre er tydelig og klar på målet om kunnskapssamfunnet og har gjennomtenkte tiltak. Venstre snakker om kunnskapsbasert næringsliv med troverdighet, sa Hilde Widerøe Wibe til Aftenposten da de presenterte en foreløpig undersøkelse i mars 2009.

Les mer om Abelias kunnskapstest.

Vil du stemme på et parti som både er næringsvennlig, miljøvennlig, og vil skape en skole for kunnskap og llike muligheter, ja da er valget Venstre.

Som en liten oppfølger til diskusjonen med tenåringen om bruk av IKT var jeg i dag spesielt oppmerksom på dette med lekser og hva slags oppgaver hun skulle løse – og i dag var det naturfag, nærmere bestemt kjemi og derunder også det periodiske systemet. Vanligvis gjør hun leksene uten noe spesielt overoppsyn (får hjelp etter behov), men i dag fant jeg ut at jeg ville se hvordan hun løste oppgavene – gjerne ved å bruke av digitale ressurser (hvis det var naturlig/nødvendig), så vi satt sammen og gikk gjennom oppgavene.

Oppgavene i boka (Tellus) var forsåvidt etter mitt ønske – her var det også oppgaver hvor man ikke bare kunne skrive av svaret direkte, noen spørsmål måtte du søke mer informasjon om og i noen andre måtte du prøve å tenke deg fram til hva svaret skulle være. En del av oppgavene hadde hun løst allerede – skrevet svar sirlig inn i et worddokument og laget en liten overskrift ved hjelp av WordArt – ja, det var ganske fint og oversiktlig. Men noen spørsmål var det likevel som stod ubesvart, så det første vi gjorde var å finne Det periodiske system på nett – og fant en flott side; Periodesystemet fra Kjemisk Institutt ved UiO. Mye god informasjon, riktignok mye informasjon hun ikke var klar for ennå også – det er tross alt ikke ungdomsskolen som er målgruppen her. Her var det snakk om å prøve å filtrere ut den informasjonen hun hadde behov for.

På denne nettsiden har de noen kjekke små informasjonsbokser som du kan embedde (“lime” inn f.eks video fra YouTube som en “kopi” på egen nettside) - og jeg var bare nødt til å forsøke å embedde en informasjonsboks inn i LMS, en boks hvor du kan skrive inn grunnstoffet du lurer på og så skal du få fram faktaopplysninger. “Supert” tenkte jeg, dette skal jeg vise fram når jeg skal vise litt “fikse” ting i LMS (møte førstkommende fredag), jeg vil vise at man kan lage sider med nyttig interaktivitet  og gjøre undervisningen mer spennende – men…den gang ei. Jeg fikk opp en melding når jeg lagret som sa at man (automatisk)  hadde fjernet potensielt farlig programvare (det ligger et javascript i koden) – så da gikk ikke det, dessverre får jeg vel si (og ambisjonen om å framstå som litt fresh og kreativ – tja, den ble nok foreløpig lagt litt på is).

Deretter kom et litt tricky spørsmål, det handlet om aggregattilstand i romtemperatur …og spørsmålet var; hva var det egentlig man spurte om? Et par spørrende øyne på meg – og jeg foreslo et søk på ordet. Hun googlet og fikk som øverste treff Aggregattilstand - Wikipedia (kunne selvfølgelig også fått den fram via ordnett) og leste

Aggregattilstand er tilstander stoffer/materialer kan opptre i. De aggregattilstandene som forekommer hyppigst på jordkloden er faststoff, flytende og gassform….

Ypperlig – da visste vi at svaret sannsynligvis enten skulle være fast stoff, flytende væske eller gass. Neste steg var å finne ut hva dette grunnstoffet (Fluor) hadde som aggregattilstand ved romtemperatur, og siden vi allerede var på Wikipedia var det naturlig å skrive inn dette som nytt søkeord. Og jammen, etter å ha lest litt nedover siden fant vi ut at svaret måtte være gass (måtte lese litt og så var det noen forvirrende bilder av fluor i fast form også – her er det snakk om å finne fram til rett informasjon når det er mange mulige valg).

Det neste problemet omhandlet noen metaller, og det var snakk om smeltepunkt. Tilbake til Kjemisk Institutt sin oversikt og hun fant ut at smeltepunktet var 53 K – samme spørrende uttrykk, hva er K? “K” er forkortelse for “Kelvin” kunne jeg fortelle – men så ble det på nett igjen for å kunne finne ut hva smeltepunktet ble i Celsius. Hun søkte Kelvin opp i Wikipedia og fant en lenke til en temperaturomregner - jeg googlet søkeordene Kelvin Celsius og fant en annen, men vi fikk i alle fall samme resultat (min var nok litt tyngre å komme igang med). Temperaturomregneren jeg fant kunne man også embedde til egen nettside – og jeg prøvde også å få denne inn i LMS, samme skuffende resultat som over….

Poenget mitt med å fortelle dette; selv tenåringer som er mye på nett har problemer med å finne ut hvor man skal finne god informasjon (er det bare Google og Wikipedia som kan/bør brukes?), hvordan man skal søke (hvilke søkeord bør man benytte) og ikke minst å filtrere både søkeresultater og informasjonen man finner. Når det gjelder å løse problemer av typen omregning er ikke dette noe de automatisk vet – de må få vite at det finnes slike verktøy der ute, og litt hjelp til å finne dem. Denne hjelpen må de enten få hjemme eller på skolen (og siden jeg mistenker at det er mange foreldre som også har problemer i forhold til dette – kanskje vi foreldre også burde hatt noen timer på skolebenken også). Nå er vi vant til å bruke nettet til informasjonssøk, men hva med å gi noen tips i form av aktuelle lenker før eleven skal igang med arbeidet. Tips (oppdatert 2/9-09); hva med at elevene kan komme med tips til hverandre f.eks gjennom å ha et forum og en lenkesamling i LMS knyttet opp mot faget – gjerne kvalitetssikret av lærer eller at man kan ha en diskusjon i etterkant av hvilke lenker som var gode og hvilke som var mindre gode? Jeg avslutter dette innlegget med et lite sitat om at læring handler om begeistring, nye ting og det å gå nye veier – jeg tror at det å få til undervisning som begeistrer og engasjerer er viktig for læringen (selv om jeg ikke vet helt hvordan man får det til i praksis):

Teaching and learning is about excitement, it’s about new things, it’s about going along pathways that haven’t been trodden so far. If you’re simply replicating knowledge or going over ground that’s been gone over before, it’s not very exciting. Education is much broader than that.

Philip Bunn, Headteacher, Monk’s Walk School

I dag har jeg lastet ned et program fra naturfag.no – Grubletegninger, og dette hadde jeg sansen for!  Testet det også ut på 9.klassingen – som fikk litt å tenke på. Dette er helt i tråd med hva jeg har skrevet tidligere – det er bedre å lage oppgaver hvor man ikke kan “klippe-og-lime” svaret, men er oppgaver som stimulerer til refleksjon. Nå er det slik at det ikke nødvendigvis er et entydig svar på disse oppgavene, men man må gjerne ta i bruk kunnskapene man skal ha fått på en ny måte.

Programmet lastes ned i form av en zip-fil (kan f.eks åpnes med 7-zip som åpner omtrent alt det skal være av formater) og installeres på PC (trykk autorun i mappen du har pakket ut filene i).

Noen eksempler fra settet med grubletegninger;

• hvis du setter en hvit katt inn i et mørkt rom vil du forsatt se katten
• hvis du lyser ned i en eske som innvendig er kledd med speil vil lyset reflekteres i all framtid
• der hvor skyggen av to trær overlapper hverandre blir skyggen dobbelt så mørk
• hvor er månen om dagen

Regjeringen har de siste årene fremmet likhetsskolen hvor alle behandles likt uansett hvor flinke eller “mindre flinke” de er. Er dette virkelig det mest rettferdige tilbudet vi kan gi Norges skoleelever? Svaret er enkelt: NEI!

Jeg ønsker en skole hvor alle kan behandles som individer. Jeg ønsker en skole der elevene deles inn i klasser etter ferdigheter og får den riktige oppfølgingen. Dette er mest rettferdig både for de sterke og de svake elevene i skolen. Det mest urettferdige du kan gjøre er å behandle alle likt, da alle i realiteten er forskjellige.

Om klassene deles inn etter kunnskapsnivå og etter hvor hurtig elevene faktisk kan ta til seg informasjon kan klassene tilpasses de forskjellige elevgruppenes nivå og gi en verdig oppfølging som hjelper elevene fram! De svakere elevene får tilpasset opplæring som hjelper dem i et mer tilpasset tempo og gjør det lettere for dem – da for eksempel på å forbedre lese- og skriveferdighetene deres.

Det eneste partiet som fremmer en god skolepolitikk med fokus på tilpasset kunnskap er Høyre!

Kort innføring i Høyres skolepolitikk:

Unge Høyres leder, Henrik Asheim, om skolepolitikken (og diverse annet).

Mer om Høyres skolepolitikk her, her og her!