Alle som arbeider mot sosial dumping bør være glad for at tariffnemnda nå har vedtatt allmenngjøring i grønn sektor (jordbruks- og gartneriarbeid, hagesentre, planteskoler og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor landbruk, naturbruk og naturforvaltning).

Dette er en viktig seier for Fellesforbundet. Det er også en viktig seier for alle som vil ha et mer rettferdig samfunn i Norge. De nye allmenngjorte minstelønnssatsene utgjør et viktig skritt i riktig retning.

Lenke:

Norsk lønn vedtatt:

http://www.frifagbevegelse.no/fellesmappe/article4710983.ece

Nyt Norge er en ny kampanje som skal oppfordre oss til å velge norsk mat fremfor import. Jeg er faktisk saktens enig, og jeg mener det er på tide at nordmenn setter opp en tollmur inne i sitt hode og støtter opp om norsk produsert. Jeg kjenner til argumentene for pris og at vi ønsker billig og bra. Alle de som heller vil reise til Sverige må huske på at det er norske arbeidsplasser man svekker, og det vil til slutt svekke alle. Det finnes sikkert mange jobber i Norge som kunne vært eksportert ut billigere. Til og med statsadministrasjonens oppgaver kunne vært gjort billigere og bedre i utlandet. Dagens bredbåndsteknologi kunne har allerede ført til at skatten vår i dag regnes ut i India. Men vi må til slutt ta et valg, og dette valget er at vi skal satse på Norge. Selvfølgelig må vi importere en del også, og import av varer fra fattige land er også god bistandspolitikk. Men hvordan kan vi hjelpe andre om vi ikke klarer å ta vare på oss selv?

Jeg mener at et av de viktigste grepene i distriktspolitikken er om alle begynner å bli mer bevist på sine innkjøp. I morgen skal jeg til gudbrandsdalsmat og snakke med dem angående innkjøp til min bedrift Per Gynt Gården. Vi bruker så langt som mulig lokal produsert mat, selv om det er mye dyrere, og at vi som bedrift får mindre marginer på maten. Det viktigste for meg er at de lokale produsentene og naboene mine kan leve av jorden de dyrker. Jeg tror vi alle kan trekke lasset sammen. Kampan jeg godt norsk ble en katastrofe, da noen ikke klarte å dy seg, de satte godt norsk merket på importvarer og undergravde dermed hele ideen. Nå er det viktig at Nyt Norge kampanjen ikke går i samme felle, og nå skaper en god bevissthet.

Vi har faktisk råd til å kjøpe norsk produsert de fleste av oss, selvfølgelig er det snakk om økonomi. Jeg ønsker ikke at studenter eller andre med presset økonomi skal gå til grunne i sin iver etter å støtte opp om landbruket, men folk flest kan i hvertfall ta et tak.

Lykke til og nyt Norge.

I går holdt jeg Venstreskolen på Opaker Gård ved Kirkenær i hedmark. Etter skolen tok jeg meg en liten tur på kjøkkenet og snakket litt med Charlotte Mohn, kokken som er kjent fra TV serien “Jenter på hjul” og kjent for å ha sterke meninger om mat, råvarer og kosthold. Charlotte har fast spalte hver helg sammen med Arne Brimi i Dagbladet, og hun er som Brimi veldig glade i lokale produsenter. Filmen er litt lang, men dama har mye bra å melde. Magnus Nordin er også med i intervjuet, og det er morro å se hva en svensk kokk liker ved det norske kjøkken.

Jeg har vært så smart å lånt vekk boken jeg skulle skrive om av Anthony Flew, så mens vi dere venter kan dere jo ta et titt på mitt innlegg om Noas Ark – republisert fra Kristendomsbloggen med et par justeringer.

Bibelens fortelling om Noa og den store flommen Gud lot slippe løs over menneskene, har betydelige likheter med flere andre mytologiske fortellinger. Det viser seg at det sentrale i mytene også kan ha rot i virkeligheten, i følge vitenskapelige funn.

Mytologi

Svært mange kjenner til den bibelske fortellingen om Noas ark og syndefloden. Ikke like mange er klar over at urovekkende lignende historier blir skildret i mytologiske sagn fra ulike deler i verden.

I det omtrent 4000 år gamle mesopotamiske Gilgamesj-eposet fortelles det om Utnapishtim. En av gudene, Ea, advarte Utnapishtim om at de ville la menneskene drukne i en stor flom, men Utnapishtim skulle få tid på seg til å bygge en båt. I den kunne han og hans familie unnslippe vannmassene.

Skriftspråket ble, etter hva vi kjenner til, introdusert i Sumer (Mesopotamia) for drøye 5000 år siden. Rundt 1000 år senere ble så altså den versjonen vi kjenner av Gilgamesj-eposet skrevet ned.

Basisen i historien er derfor sannsynligvis av svært gammelt opphav. Ifølge Bibelen landet Noa til slutt på fjellet Ararat i Kaukasus. Om vi ser på regionen, er det kort vei til Svartehavet. Dette passer bra med det Gilgamesj-eposet forteller.

I tillegg finner vi flere andre lignende fortellinger:

- Det finnes en sumerisk versjon av historien som er eldre enn Gilgamesj-eposet. Arkeologene har kun funnet fragmenter av fortellingen, ganske enkelt kalt “Flommen”. Her bærer helten navnet Ziusudra.

- I de indiske Rigvedaskriftene fortelles det om en mann kallt Manu. Også han blir advart om at en flom skal sluke alle skapninger, og at han må bygge et skip som skal føre ham til “det nordlige fjellet”.

- Den aller eldste versjonen av dette scenariet er Atrahasis-eposet, som er minst 300 år eldre enn fortellingen om Gilgamesj.

Alle disse historiene deler følgende momenter:

- En urhelt som overlever en gigantisk katastrofe fordi han har fått varsel.

- En flom iverksatt av gudene (eller Gud i Bibelen).

- Flommen utgjør startpunktet for den eksisterende verdens historie.

- Urhelten finner land og blir stamfar for nåtidens menneskeslekt.

Forskning

To amerikanske oseanografer, William Ryan og Walter Pitman, er seniorforskere ved Columbia University i New York, og har begge mottatt the Shepard Medal for eksemplarisk virke innen maringeologi. Ryan og Pitman har i samarbeid med europeiske forskere fra flere fagdisipliner, funnet bevis for at det faktisk har funnet sted en gigantisk flom. Stedet er Svartehavet, og tidspunktet for katastrofen passer treffende godt i tid med de gamle mytene.

I følge Ryan og Pitman har man kommet frem til følgende resultater:

- Cirka 5600 f.Kr. brøt Middelhavet gjennom den naturlige demningen ved Bosporusstredet. Med hele Atlanterhavet i ryggen, flommet gigantiske mengder vann gjennom åpningen. Antall kubikkmeter vann må ha vært i størrelsesorden 200 ganger Niagaras vannføring.

- Da vannmassene fra Middelhavet flommet inn i sjøen steg nivået raskt; 15,2 centimeter om dagen. Konsekvensen for de fastboende bøndene langs bredden av New Euxine Lake ble at de måtte rømme opptil 1,6 kilometer hver dag, mens de samtidig skulle skaffe seg mat. I nesten 2 år fortsatte vannet å stige i dette tempoet.

- Vannet ble salt, fisk døde, avlingene lå under vann og folk hadde plutselig dårlig tilgang på drikkevann. Folk kunne aldri mer vende tilbake til sine gamle bosettinger. Deres verden var druknet.

- Overlevende spredte seg deretter vestover til Europa, nordover til Russland, østover inn i Sentral-Asia og sørover til Lilleasia og Midt-Østen. Med seg brakte de datidens mest utviklede redskaper og avanserte ferdigheter, og kunnskapen om hvordan man driver intensivt jordbruk. I løpet av kort tid erstattet deres levesett steinalderkulturene som hadde vært der før dem.

Grunnen til at det nettopp var sumererne som best klarte å ta vare på fortellingen, kan ha med klimatiske forhold å gjøre. De uregulære, men hyppige flommene i Mesopotamia må jevnlig ha minnet folket om Den Store Flommen, og når elvene gikk over sine bredder var det den perfekte anledningen til å innvie den oppvoksende generasjonen i myten.

Jordbrukssamfunnet

En av bivirkningene av floden, var det europeiske jordbrukssamfunnet slik vi kjenner det idag, i følge professor ved Execeter University, Chris Turney, som har gitt ut boken “Bones, rocks and stars: The Science of when things happened”.

- Det må ha fortont seg som om hele verden ble oversvømt. Katastrofen de opplevde passer svært godt inn i fortellingen om syndfloden og Noas ark, sier Turney.

- I takt med at Svartehavet ble fylt, har vi anslått at rundt 4.500 mennesker årlig måtte flykte. Det betyr at til sammen rundt 145.000 mennesker kan ha blitt fordrevet før oversvømmelsen var ferdig, hevder han.

Turney peker på at disse menneskene vandret vestover inn i Europa, som frem til da stort sett bare hadde bestått av jeger- og sankersamfunn. I Perioden etter at katastrofen traff svartehavet, finnes det arkeologiske bevis for en plutselig oppblomstring av jordbrukssamfunn, blant annet i dagens Hellas og i landområdene videre vestover.

Dermed kan “klimaflyktningene” fra Svartehavet ha startet overgangen fra den neolitiske tid (bondesteinalder/tidlig steinalder) til den mesolitiske tid (middelsteinalderen) i Europa.

- Vi tror at samfunnene helt øst i Europa, som hadde lært seg å dyrke jorden og å lage potter, tok med seg kulturen sin inn i Europa da de flyttet fra vannmassene, sier Turney.

Kilder: Historisk og Forskning.no

Etter å ha sett programmet “strid i sameland” på nrk2 må jeg si at det koker under topplokket. Mildt sagt! Jeg ble faktisk positivt overrasket, for jeg tenkte at nå er det igjen noen som tar samenes “parti” og støtter dem og mener at samene trenger fler rettigheter. Men det var et program hvor man fikk høre litt fra både samene, bøndene og andre folk. Selv mener jeg at det skulle vært mer fra Hammerfest, men siden det ikke er noe form for landbruk (?) her så har vi vel ingenting vi skulle sagt.

Jeg skjønner godt at temperaturen er ganske høy i denne debatten, det er slett ikke lett å holde hodet kaldt å komme med “anstendige” uttalelser og kommentarer når det eneste man hører fra samene selv er rasisme, undertrykkelse og enda mer rasisme! Jeg kan ikke få understreket nok at jeg har INGENTING i mot den samiske kulturen, jeg er IKKE i mot reindrift og jeg HATER ikke samer. Jeg syns den samiske kulturen og historien er spennende, jeg skulle har veldig lyst å lære meg samisk og sette meg mer inn i mine samiske røtter.

MEN samene, i sær reindriftsamene har dradd dette alt for langt! De krever og krever og krever og gir ingen verdens ting igjen, eller.. Vi får overprisa reinsdyrkjøtt! Og hvorfor i faen er det så dyrt, enda det er ALT for mye rein på vidda?! Heh, jaja. De vil ha mer beite, fler rein og mer erstatning. Det er alt for mye rein nå, vidda og Finnmark forøvrig er jo nedbeita! Det er ingen verdens ting igjen! Bare se her på Kvaløya, her er det bare stein igjen. Stein og reinmøkk, og i min kjære hjembygd måtte de koke vannet ganske lenge pga. E-Colie i drikkevannet, og det mest sannsynlig pga. all reinen.

Og når vi alt er inne på tema rein, har ikke samene gjeteplikt?! Skal ikke reinen holdes unna by og bygd? Ikke i Hammerfest i allefall. Her går reinsdyrene i gatene, kalver, spiser opp blomster og driter i hagene. De er rett og slett en pest og en plage! Det ble gjort et latterlig forsøk på å sette opp et såkalt reingjerde rundt Hammerfest og elektriske ferister. Hjalp det? Neei. Reinsdyrene går jo tvers over feristene og hopper over gjerdet (de kommer seg i allefall inn!).. Da de endelig innså at de elektriske feristene ikke hjalp fikk vi en “vanlig” ferist om man kan kalle det for det. Men den er jo så smal at reinsdyrene går jo over dem også, patetisk opplegg hele greia.. Så har vi bygda jeg kommer fra, hvor det bestandig har vært masse reinsdyr, noe som for min del ikke er særlig heldig for jeg er livredd de! Jeg har hatt flere tilfeller i mine yngre dager at reinen, uten noen som helst grunn, har begynt å løpe etter meg.. Noe som faktisk er ganske skummelt for en liten jente! Jeg hører også at enkelte sier at reinsdyrene er så sky og redd folk så det er ingen problem, dette er helt feil! Reinen kunne ikke gitt mer faen i oss. I sommer da det var på det varmeste så flyttet ikke reinsdyrene seg, uansett hva vi gjorde. Jeg personlig hadde et tilfelle hvor jeg måtte skyve reinsyrene vekk med støtfangeren på bilen!! Og jeg kjørte IKKE fort og det skadet ikke reinsdyrene bare for å ha det sagt!! Og det er fler som har hatt samme problemet vet jeg. Men hva annet skal man gjøre når de ikke vil flytte seg? Og om jeg ikke husker helt feil så har en same kommet med uttalelsen at man må snakke samisk til reinsdyrene, for de skjønner ikke norsk…

Reinsdyr er et stort problem, det er ingen tvil om det. Og nå som reindrifra vil mer inn i Alta har de også skjønt det, selv om de så lenge jeg kan huske har slengt dritt til oss for at reinsdyr ikke er noe plage og at vi bare syter og klager..

Jeg vil også si det at mens dette foregår, så er det noen som skulle FORBY oss å gå tur i fjellet fordi at vi ikke har noe der å gjøre. For fjellet TILHØRER samene! De mener at vi forstyrrer reinsdyrene når de beiter og kalver, men alle reinsdyrene er jo for faen nede i bygda og i byen og jeg har kanskje sett tre eller fire reinsdyr på fjellet de gangene jeg har vært der!

Så over til Sametinget, jeg mener vi bør legge ned hele skiten! Det er greit at de har blitt undertrykt og fornorsket og hele pakka, men kan de ikke da ha et eget parti på Stortinget da som alle andre, eller er ikke det godt nok? Jeg mener det at fortsetter dette så er det samene som undertrykker oss og vi blir “forsamet”. Og apropos fornorskelsen så syns jeg det er helt rett, men de har gått feil fram. Vi bor i NORGE og alle må da snakke NORSK! Jeg sier ikke at vi ikke kan snakke samisk også, men at det burde være norsk det går i. Det samiske språk, som de er så redde for at skal dø ut, burde da mor og far ha ansvar for. De skal ha ansvar for å lære kulturen og språket videre til sine barn, ikke skolen! Selv om det jo kan lære noe der også, til en viss grad. De samiske personene som jeg kjenner er så utrolig dårlig i norsk grammatikk at det er jo nesten skammelig! Skal man ikke ha samme pensum og lære det samme på skolene i Norge, eller kan de samiske skolene lære de samiske barna det de føler for ?

Hvorfor ble sametinget startet i det hele og store? Om det stemmer det han sa han FrP samen på tven så var over halvparten av Finnmarks kommunene i mot og over halvparten av de samiske kommunene imot, men det ble sameting likevel?

Jeg har enda ikke hørt et vettig argument for hvorfor sametinget skal få eksistere, det eneste jeg har hørt er at hvis sametinget legges ned dør den samiske kulturen ut, at de som vil at sametinget skal legges ned ikke respekterer samer og ønsker at rasen skal dø ut. Det er kanskje noen som mener og ønsker akkurat dette, men for min del og for de fleste andre er ikke dette fakta! Men som sagt, når man bare for slengt rasismekortet i tryne hver gang man åpner kjeften om denne saken så blir man provosert og når man blir provosert så kommer det som regel noen saftige gloser ut etarhullet!

Denne filmsnutten er genial! Og det er akkurat slik JEG oppfatter at samene er!

Det er greit samene har hatt det tøfft oppgjenom tiden, det er greit de har blitt undertrykt og fornorsket og følt en skam over å være samisk, men vet dere hva? Jeg føler faktisk en viss skam over mine samiske røtter slik som enkelte samer oppfører seg i dag! Og jeg har ikke all fakta og jeg vet ikke så alt for mye men jeg vet hvordan jeg oppfatter ting og hva jeg hører, ser og leser og ikke minst hva jeg føler!

Jeg mener særbehandling av samene er feil! Jeg mener vi skal ha lik rett på land og vann enten vi er nordmenn eller samer. Jeg mener det er feil at bøndene har måttet gi fra seg deler av sitt land til reindrifta og at reinsdyrene tross dette beiter på deres beiter. Jeg mener det er foreldrenes ansvar å lære den samiske kulturen og det samiste språket videre til barna sine og at det er feil å skylde på at en nedleggelse av sametinget truer samenes eksistens. Jeg mener tallene på reinsdyr må gå drastisk ned og at man kanskje “freder” vidda i noen år slik at det kanskje begynner å bli mer grønt der slik at reinsdyrene har mer å spise. Jeg mener reinsdyrene må bort i fra by og bygd og at vi da kan oppføre oss varsomt i fjellet. Jeg mener samene skal slutte å ta lov til å kjøre med firehjulinger og snøscootre rundt om kring og ødelegge utmarka uten å bli straffet. Jeg mener også at lover og regler også skal gjelde likt for samene som oss andre. Jeg mener det er vi “norske” oppe i Finnmark som blir undertrykt, vi blir ikke hørt fordi det er samene som står i fokus og dette mener jeg er fordi regjeringen er redd for å bli kalt rasist og ingenting annet !

I onsdagens (30.09.09) utgave av Klassekampen sier landbruksminister Lars Peder Brekk at matsikkerhet og landbruk må inn i klimaavtalen i København i desember. Han savner engasjement fra miljøorganisasjoner som ser sammenhengen mellom matproduksjon og klimaendringer.

Klimaendringer og landbruk henger tett sammen på flere måter. Først og fremst ved at landbrukssektoren i land i sør blir sterkt berørt av klimaendringer i form av mer ekstremvær som flom og tørke, som igjen påvirker avlingene. Spire er dermed enig med landbruksministeren i at det trengs et større fokus på matsikkerhet og landbruk. Imidlertid er det viktig å bemerke at det er småskalabønder som er mest utsatt for klimaendringstrusselen.

Spires kampanje i 2008, Grønn illusjon, satte fokus på storskala matproduksjon i land i sør, og hvordan dette påvirket blant annet matproduksjon og klima. Årets kampanje, Shit happens?, har jobbet opp mot klimamøte i København i forhold til å øke regjeringens bevilgninger til klimatilpasningstiltak i sør. Riktignok har ikke kampanjene kun fokusert på sammenhengen mellom klimaendringer og matproduksjon, men i tråd med Spires holdninger er matsikkerhet og landbruk sett i et bredere perspektiv, i tillegg til sosiale, økonomiske, kulturelle og biologiske faktorer. Vi ser det som en viktig del av klimaforhandlingene, og som en utfordring for klimatilpasningstiltak å styrke småbønder i møte med klimaendringer.

Ikke bare påvirkes landbrukssektoren av klimaendringene, den bidrar også blant annet i form av økte metanutslipp som følge av effektivisering av storfedrift, og co2 utslipp på grunn av økt mekanisering og bruk av maskiner, samt avskoging. Dette er viktig å ha i bakhodet når landbruksministeren ønsker landbruket inn i klimaforhandlingene. Spire mener det er viktig at selv om landbruk og matproduksjon er livsviktig, må landbrukssektoren også ta sin del av ansvaret og være med på å kutte utslippene.  

Slik Spire ser det handler klimaforhandlingene mer om å få til et felles rammeverk for å få bukt med klimaendringene. For å sette matsikkerhet og matproduksjon på dagsorden mener Spire at man må se på de underliggende økonomiske strukturene som gjør at dagens matproduksjon bidrar til klimaendringer. Spire mener at det er essensielt med en matproduksjon som kan mette en voksende befolkning, men dette bør skje ved hjelp av, og ikke på bekostning av, småskala bønders selvbestemmelsesrett og nasjoners matsuverenitet.

Leserinnlegg av:

Ida Søgnen Tveit (organisatorisk nestleder i Spire)
Odilia Häussler Melbøe (politisk nestleder i Spire)

Siden vi har bodd på landet, på Høvik i Bærum, i fire år allerede, er vi ikke akkurat fremmed for et relativt rikt dyreliv. Det hendte rett som det var at vi så rådyr i nabolaget – eller en rev som strøk gjennom haven i ly av mørket, men det kommer ikke opp mot den eksotiske, “kultiverte” faunaen vi har her omkring, som denne gjengen, som ga seg til å gresse i utkanten av “haven” vår nå nettopp (igjen må jeg beklage den lurvete mobilkamera-kvaliteten):

Hjelp, jeg vil hjem! Gi meg rådyr, gi meg ekorn og elg, men dette, selve inkarnasjonen av det vestnorske; smalahove, steinrøys, steinrøys, svelt ihjel og fårepølse – eller manifesteringen av at, jau, gut, du bur på landet no… Og det i egen “have” (jeg vet ærlig talt ikke hva vi skal kalle den). Jeg tror simpelthen det blir for meget å fordøye for en sart bymave.

Ikke for det, jeg visste jo at de var her noensteds, for jeg har sett sauekskrementene på “fortauet” oppi veien, like oppi her, hvor hønene og en utenomordentlig hane spankulerer fritt, men til de grader in you face… Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å håndtere det.

P.S. Når jeg skriver have og fortau i anførselstegn, er det nok dels fordi haven for en stor del er utmark på privat grunn, slik det ofte er ute på landet, og fordi jeg ennå har problemer med å anse fortau et fenomen som eksisterer utenfor bynære strøk – eller fordi de er overstrødd med heste- og sauemøkk. Jeg vet ikke.

Herregud, hva er det jeg har gjort?

Fant en interessant artikkel hos aftenposten.no skrevet av journalist Hilde Lundgaard med tittelen “Bygda – dømt til å dø?”.  Absolutt et relevant spørsmål i dagens Norge. Artikkelen er fra i mars, men naturligvis fortsatt interessant. Den inspirerte meg til litt tankevirksomhet rundt temaet bygde-Norge.

Vi kan i artikkelen lese om bygda Rendalen som har full barnehagedekning, små klasser og ubegrenset natur. Om en familie som flyttet fra Oslo og hjem til Rendalen, og dermed økte befolkningstallet med seks personer. En familie som har satset som selvstendig næringsdrivende; de åpnet et hestesenter. Men det viser seg at befolkningsgrunnlaget er tynt, og at turistene ikke akkurat strømmer til.

Foto: Scanstockphoto

Men selv om denne familien hjalp til på plussiden i statistikken så er minussiden langt kraftigere, ingen annen østnorsk kommune har mistet flere innbyggere. Dette er èn historie om èn bygd.

Ser vi på statistikken som journalisten viser til så er det grim lesning:

Kommunene med størst befolkningsnedgang (1999 – 2009)

• Loppa (Finnmark) – 24,7 %
• Vardø (Finnmark) – 23,4 %
• Torsken (Troms) – 21,7 %
• Hasvik (Finnmark) – 21,6 %
• Ibestad (Troms) – 20,1 %
• Gamvik (Finnmark) – 18,9 %
• Leka (Nord-Trøndelag) – 18,7 %
• Rødøy (Nordland) – 17,8 %
• Moskenes (Nordland) – 17,6 %
• Røyrvik (Nord-Trøndelag) – 17,2 %

Som vi raskt ser så er det kommuner i de nordligste fylkene av Norge som rett og slett fraflyttes. Mange av disse menneskene flytter inn til nærmeste by i forhold til sin kommune, andre flytter til en av de store byene lengre sør, av disse i all hovedsak til Oslo.

Men se gjerne to ganger på tallene over. Befolkningstallet i de fire-fem øverste på lista er redusert med en fjerdedel! På 10 år! Det er ganske rått.

Greit nok, dette har vi visst om lenge. So what?

For noen år siden var faktisk håpet at den nye teknologien, informasjonsteknologien, skulle bidra til at avbefolkningen i bygde-Norge skulle bremse opp. Den nye teknologien er jo så fantastisk; man kan sitte i den innerste skog, i den øverste bygd eller den ytterste fjord og ha tilgang på det meste og å tilby det meste via Internett. Ja, jo, det finnes steder med begrenset internettilgang, men de blir færre og færre.

Men på tross av dette så har vi i de siste årene ikke sett denne effekten. Riktignok har det blitt etablert nye bedrifter i enkelte utkantkommuner, men dette har ikke bidratt til spesiell befolkningsvekst, i tillegg har en god del av de bedriftene slitt.

Hva sliter så bedrifter og kommuner med i utkantene? Jo, hovedutfordringen både innen IT-næringen og annen næring er å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Godt utdannede folk stiller krav. Det holder liksom ikke med ei pølse på Esso eller en kaffeskvett på Coop. Det er krevende å sende barna med buss 4 mil hver vei til skolen, for deretter om kvelden å ta samme tur med egen bil for å kjøre barna til trening eller andre fritidsaktiviteter.

Foto: netfisk

Skal vi da bare velge den enkle løsningen som er å drite i bygda? Trenger vi egentlig den? Subsidiene til utkanten, til bøndene, til kommunene. Hva om vi brukte de pengene til noe annet? Så fikk utkanten være utkant og deretter vel så det?

Nei, det ville etter mitt syn være en tåpelig løsning! De eneste som skal drite i bygda er husdyrene som hører til der. Det Norge må få til er en revitalisering av bygdene, og det løses ikke bare med å tilby gratis tomt og barnehageplass, det løses heller ikke bare med pengeoverføringer.

Så hva er løsningen? Den må naturligvis være omfattende og diversert. Det som kan fungere i Loppa fungerer ikke nødvendigvis i Rendalen. Ei heller kan alle leve av å klippe hverandres hår og negler eller yte annen “service” til hverandre. Det som trengs er revitalisert og nytenkende industri, landbruk, turisme og fiske. Men tilpasset hver kommunes spesialiteter. Dette stiller sterke krav til kommunene, som absolutt alle må gå i seg selv, det må foretas en grundig revisjon av alt som foregår i alle kommuner i hele Norge.

Foto: dn.no

For enkelte kommuner kan kommunesammenslåing være en god start. Man får røsket opp i gammel, inngrodd tankegang innad i kommuneadministrasjonene, og man får i gang en ny og positiv giv. Det vil naturligvis føre til at enkelte kan miste jobben, men med et godt samarbeid mellom kommune, NAV, innbyggerne og næringsliv bør disse kunne aktiveres i nye arbeidsplasser. Ved å samle to, tre kommunebudsjett åpner det seg kanskje muligheter for å for eksempel kunne tilby flere og bedre sosiale aktiviteter? Kanskje det blir enklere å fylle et stort basseng enn tre utslitte “badekar”?

Landbruk og fiske er naturgitte aktiviteter på landsbygdene og i fjordbygdene. Men det må nytenkning til også der. Gårdsproduksjon av ost, videreforedling av kjøtt, fisk, bær, frukt, produksjon og salg av diverse håndverksprodukter, gårdsturisme, bygdeturisme, fisketurisme, klimaturisme, helseturisme, miljøteknologi med mer. Det er i grunnen mange muligheter, men for at en bonde skal tørre å satse må hun/han bli inspirert, få tilbud om planlegging og hjelp. Kanskje ikke bonden og gårdsbruket er klar over egne muligheter, kanskje de er i ferd med å gå lei og trenger inspirasjon? Økonomisk bistand i form av tilskudd, næringsfond med mer må også være tilgjengelig. Noen kommuner er i gang med mye positiv virksomhet, men svært mange sliter med fraflytting jfr statistikken nevnt over.

Foto: osteriet.no

Industri i større målestokk (fabrikker, verk) har forsvunnet i raskt tempo fra Norge. Hovedårsaken er kostnader forbundet med spesielt arbeidskraft. Lønnsnivået i Norge er for høyt. Lønnsnivået i Kina er veldig lavt. Punktum. Skal vi ha noe industri i Norge må den være svært spesialisert og etterspurt. Å bygge opp ny industri i Norge fra bunnen av vil bli meget krevende, men sastes det på produktutvikling og innovasjon er det mulig. Made in Norway var et kvalitetsstempel. Det bør det også være i fremtiden. Dyrt men godt!

Innvandrere er en for dårlig utnyttet ressurs.  Arbeidsledigheten blant enkelte innvandrergrupper er svært høy, mange sliter med å komme inn i arbeidslivet. Årsakene er mange; for eksempel mangel på utdanning som samsvarer med norske arbeidsgiveres behov, dårlige språkkunnskaper med mer. Uten å bli for romantisk er jeg alikevel ikke i tvil om at mange av våre innbyggere fra andre land kan bidra med nyttig kunnskap i videreforedlingen av bygde-Norge. Noen kommer fra bygder i sitt hjemland, de har håndverkerkunnskap, matlagingskunnskap, røkterkunnskap med mer. Jeg har ikke statistikk å vise til men jeg tør likvel påstå at dette er en uutnyttet ressurs. Det er liksom ikke bare for en nykommer til landet å gå inn på et gårdstun og banke på døra. Tiltak i kommunene og på gårds- og fiskebrukene må til. Holdningsendringer må til. Dører må åpnes. Nok å ta tak i, med andre ord!

Foto: Dagsavisen.no

En annen interessant utfordring er “resten” av bygda og kommunen. Det foregår i enkelte bygder forholdsvis ofte negativ pratevirksomhet; folk blir sjalu på de som prøver noe nytt. Det baksnakkes, misunnes og dritprates i det vide og det brede. Dette er et lynne hos enkelte. Her har både den som forsøker nye aktiviteter og kommunen ansvar i å informere folk om dette “nye”. Forklare viktigheten av at noen er villig til å satse på noe nytt, og forklare tapet det blir for alle i kommunen hvis dette nye ikke lykkes. I stedet for å prate drit må “resten” av bygda heller skryte. Kanskje de kan bidra med noe også?

Positivitet, samarbeid, nytenkning, insentiver for tilflytting, sosiale tilbud, økonomiske hjelpemidler, kommunal bistand, NAV, UDI, Staten med mer i tilfeldig rekkefølge. Dette trengs, alle må bidra mer og det nå!

Bekjempelse av fattigdom er i valgkampen et hett tema. I FAFOS rapport om barnefattigdom i Norge fremkommer det at  rundt  85 000 barn og unge lever i familier som regnes som fattige. At disse kunne ha fått et skikkelig og næringsriktig måltid hver dag på skolen, slik at de orker og konsentrere seg på skolen, er fraværende i debatten. Isteden så skal man ha flere lærere og frelsesarmèen skal stå for kostholdet.

Det spiller ingen rolle hvor mange lærere enn har per elev så lenge denne er sulten eller har spist for dårlig! Det kan jamføres med følgende bilde- scenario: Du (Norge) har verdens beste bensindrevne racerbil (eleven) som skal kjøre på verdens beste bane (norsk skole). Heller du T-sprit på tanken(dårlig og uriktig mat) så kjører den ikke(eleven)! Den blir stående (orker ikke).

Det personlige ansvar for mat i skolen forsvant med kvinners inntog i arbeidslivet. Før den tid var matpakken et helt strålende mellommåltid før mor hadde ferdig middag (laget fra bunn av vel å merke) etter skoletid, ved 13-14 – tiden på dagen.  Nå arbeider som regel begge foreldre og barn og unge befinner seg på skolen opp til ti timer per dag i hverdagen.  Middag serveres ved 17-18 tiden, og vi har aldri kjøpt så mye hel og halvfabrikata av matvarer som vi gjør i dag. Det skal gå fort.

 ALLE foreldre i Norge klarer ikke å lage matpakker som frister nok og er det beste for sine egne barn.  For å underbygge denne påstanden skal jeg her gi noen eksempler på hvorfor:

• I Norge spises det mest frossen ferdigpizza i hele verden i forhold til innbyggerantall
• Det drikkes mest brus i Europa
• Barn og unge i Norge ligger på bunnplass når det kommer til inntak av frukt og grønnsaker i Europa.
• Det spises alt for lite fisk blant barn og unge i Norge, jamfør resten av Europa
• Matpakken inneholder alt for lite av den energi et barn/ ungdom skal ha i seg utefra de retningslinjene norske myndigheter har laget og generelt har barna MINDRE mat med seg enn disse. (ref. Charlotte Bjørk Ingul, Lege, Anestesi- og ernæringsekspert- Schrødingers Katt NRK 17oktober 2008)
• Når matpakken skal spises er den blitt lite delikat, da den har ligget i romtemperatur opptil 7 timer (SFO).
• Det er matpakken som skaper sosialøkonomiske forskjeller ved at alle har ulik matpakke.
• Kiosker, matbutikker og bensinstasjoner ligger ofte inntil skolen og de selger ferske skoleboller, brus, godteri og pølser i bøtter og spann. Matpakken, den går i søpla.

Samtidig har vi en situasjon i helsevesenet hvor kostrelaterte livsstilssykdommer øker kraftig. Dette er og blir fremover en stor kostnad i forhold til å reparere skader som er blitt til av dårlig kosthold!

Politikere i Norge har fått med seg at fysisk aktivitet er meget viktig. Derfor er det nå innført flere timer i KØ – kroppsøving. At mat således ikke er så viktig kan vi se bare ved å gå inn på et idrettsarrangement for barn og unge eller se på utvalget av det spiselige i kiosken på klubbhuset. Her varter foreldre opp med alt av kaker, vafler, godteri, brus og pølser, og det er heller sjeldent å se noe frukt, grønnsaker eller kanskje en hjemmelaget varm suppe til salg. Toppidrettsutøvere derimot er meget bevisste på kostholdets betydning for å kunne prestere på høyest nivå.

Skolemåltid- debatten er blitt en lignelse av den en gang så debatterte V-stilen i hopp. Det var noe forferdelige greier og i Norge trodde man alvorlig at nå var det slutt på hopping. Attpåtil var det en svenske som gjorde det først. Heldigvis går utviklingen fremover og i dag elsker man hopp like mye som før.

Vi opplever nå de samme holdningene i diskusjonen om innføring av skolemåltid. En kan jo ikke endre noe som har funnets i så mange år? Men den som ikke vil endre samfunnet til det bedre, og heller ønsker å stå på kaia og prøve holde igjen trossen på cruiseskipet som legger fra kai, må få lov til det. Man må bare vite at da havner en i vannet.

Innføring av skolemåltider, betalt via skattesedelen, vil føre til store samfunnspositive konsekvenser og er en god, langsiktig og økonomisk investering.  Forebygge eller reparere.  Få bedre resultater på skolen og for den enkelte elev. Øke interessen for landbruk og fiske. Men ikke minst å utjevne de sosialøkonomiske forskjellene.  

Vi har rett og slett ikke råd å la være.

Jeg ønsker dere alle en God Lunsj!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=579900

http://www.dagbladet.no/2009/09/02/nyheter/valg_2009/valg09/politikk/innenriks/7911020/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=578249

Den norske landbruksmafiaen har lenge fått hevde uimotsagt at norske grønnsaker er de beste i verden. Samtidig premierer myndighetene magre griser, det stikk motsatte av hva man gjør i alle matnasjonene sørover i Europa. Det norske kjøkken er preget av mangel på kunnskap om mat, fravær av kvalitetsklassifisering, samt farseprodukter og industrielle tilsetninger. Godt kjøtt skal være fettete, og litt fett er bare sunt i et naturlig kjøkken. Ikke tro på industriherrer og bønder som markedsfører smakløse tomater, pasturisert ost, mager gris og Toro-pulver i stedet for skikkelig matlagning. Nøkkelhullet er ikke godt nok!

Bondens marked er fremtiden. Ja til naturlig fett, nei til tørr og intetsigende norsk mat!

Noen saker samler medlemmene i Naturviterne: Naturviterkompetanse er en av dem. Arealmessig utgjør naturen grovt regnet 95 % av Norges landareal.  I tillegg kommer de store hav og fjordområdene. Da må naturviterkompetanse være helt sentral i bruken av dette!  Forvaltning av naturressursene må gi mulighet for næring og skje på en bærekraftig måte.

Naturviterne er opptatt av god forvaltning av naturresursene, arter og deres leveområder. Derfor spør vi: Hva gjør partiene for å styrke kompetansen på arter, miljø og landbruk i alle norske kommuner?

Naturviterne er opptatt av at folk skal kunne velge bærekraftige transportformer. Derfor spør vi: Hva gjør partiene for å styrke kollektivtilbudet, bla. utbygging av høyhastighetsbane?

Naturviterne er opptatt av bærekraftig forvaltning av havområdene. Derfor spør vi: Hvordan vil partiene gjøre lakseoppdrettsnæringen bærekraftig og sikre villaksen mot lakselus og genetisk forurensing?

Naturviterne er opptatt av bærekraftig næringsutvikling. Derfor spør vi: Hva vil partiene gjøre for å styrke næringsgrunnlaget for jord og skogbruk i distriktene?

Disse spørsmålene blir sendt de politiske partiene i dag.

Sp vil fjerne formueskatt kun på traktorer

Det er noen gode grunner til å velge Sp. Blant annet vil de bevare grønne lunger i byområder, slik som Venstre. Men det finnes langt flere grunner til å velge Venstre fremfor SP. Her kommer 10 av dem:

1. Senterpartiet vil si opp EØS-avtalen. Hvordan skal vi da sikre gjensidig handel med våre handelspartnere? Nye avtaler vil stille Norge langt dårligere enn dagens, som ble fremforhandlet sammen med Sverige, Finland, Østerrike m.fl. Vi har et mye dårligere forhandlingsutgangspunkt nå. Venstre er grunnleggende positive til det Europeisk samarbeidet som har sikret fred og velstand i Europa etter krigen.

2. Senterpartiet vil fjerne formueskatten, men bare på traktorer. Venstre vil fjerne formueskatten for alle. Denne norske særskatten rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt. Les mer her, her, her og her.

3. Senterpartiet vil øke subsidiene av norsk landbruk dramatisk. Venstre vil heller modernisere norsk landbruk og satse på nisjeprodukter, økologisk mat og opplevelsesturisme.

4. Senterpartiet vil ikke gi lesbiske rett til assistert befruktning. Venstre er for en felles ekteskapslov og for likebehandling av homofile og heterofile.

5. Senterpartiet vil gjenopplive blasfemiparagrafen. Venstre er grunnleggende tilhengere av ytringsfrihet.

6. Senterpartiet vil utrydde all ulv og bjørn. Venstre vil bevare de få gjenværende norske rovdyrstammene som en viktig del av norsk fauna.

7. Senterpartiet vil fortsette å subsidiere norsk pelsdyrsoppdrett. Dette er dyreplageri. Pr. i dag ligger subsidiene på over 40 millioner kroner årlig. Venstre mener at dyr har grunnleggende rettigheter og vil fjerne næringen i 2012 dersom de ikke tilfredsstiller krav til et radikalt bedre dyrevelferdshold. Dette vil i praksis si at hele næringen må legges ned med mindre den revolusjoneres i en dyrevennlig retning.

8. Senterpartiet jobber for høye tollmurer og norske særinteresser i en ny WTO-avtale. Venstre mener økt handel er en viktig del av en bedre fremtid for mange u-land. Da kan ikke norske særinteresser stoppe en ny og mer rettferdig handelsavtale som vil skape langsiktig vekst i fattige land.

9. Senterpartiet er sterke motstandere mot kommunesammenslåing. Venstre vil ha en kommunereform for å sikre sterke kommuner som kan gi mer desentralisering av makt og tilby mer forebygging og velferdstjenester i folks hjemkommune.

10. Senterpartiet er et særinteresseparti. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Den 3. august la Nationen fram tall fra Statistisk Sentralbyrå på hvilke formål matjord ble omdisponert til i 2008. Slik fordeler den omdisponerte matjorda seg: 46 prosent eller 7429 dekar går til byggeområder. 14 prosent eller 2523 dekar går til skogplanting eller annet landbruksområde. 11 prosent eller 1774 går til trafikkutbygging. 6 prosent går til golfbaner. 23 prosent eller 3704 dekar går til andre formål. Tallene for omdisponert dyrka og dyrkbar mark de tre siste åra var: 14137 dekar i 2006, 15442 dekar i 2007 og 16375 dekar i 2008.

Her er et utdrag fra artikkelen i Nationen: «Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag frykter at det er den beste matjorda som blir låst under betong og asfalt. Fritidsbebyggelsen er det som opprører Norges Bondelag mest. I 2008 gikk 7 prosent av totale omdisponeringer til fritidsbebyggelse. – Fritidsbebyggelse på matjord burde være uaktuelt, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag. Ole-Anton Teigen, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) gjør nøyaktig samme vurdering. (…) Norsk Bondelag- og Småbrukarlag frykter Høyre i regjering. Høyre hevder partiet vil sørge for vern av matjorda, men mener styringa må ligge lokalt. (…) – Hadde høyresida i politikken vært i flertall, ville all fått dispensasjon til å gjøre det de ville [sier Ole-Anton Teigen]»

Jeg er enig med bondeorganisasjonene i at det totale tallet for omdisponering av matjord til andre formål er bekymringsverdig. Det første som man bør ta tak i er golfbaner. Det er mer enn nok golfbaner i Norge. Derfor bør ikke mer dyrkbar jord omgjøres til golfbaner.

“Bevares, jeg har sett masse, masse traktorer i dag,” fortalte seksåringen vår meg veslevoksent her i går. Dét var jo litt av en bombe, tenkte jeg, men nikket interessert og fortalte at bonden trenger den til litt av hvert. Nå er det jo ikke slik at hun ikke har sett dem før, men da har de stort sett tilhørt en og annen sjelden anleggsgartner.

Selv har jeg registrert at andelen menn som går med armene et stykke ut fra kroppen… Ja, du vet hvordan jeg mener; litt som Den utrolige Hulken™, nok er noe høyere enn den er i bynære strøk. Noe som brakte meg i tanker om en annen observasjon jeg har gjort meg – i lokalavisen:

Svært mange av de lokale mennene tar seg til beltespennen, helst med begge hender, når de poserer for fotografering. Chuck Norris rinner umiddelbart i hu, og jeg tror nok det er noe der. Enten det eller så er det fordommene som gjør meg ekstra vàr for slike fenomener. For å være oppriktig, holder jeg ikke akkurat det for helt usannsynlig.

Men jeg begynner så småningom å se frem til oppholdet i havgapet med en viss forventning – om utallige observasjoner av antropologisk interesse, vil jeg tro.

Apropos Chuck Norris… Eller… Nei, jeg vet ikke helt hvorfor, men fyltes brått av en uimotståelig trang til å formidle et portrett av stedets lensmann, Lorentz Lunde, som for øvrig er en knakende grei kar, etter hva de forteller. For anledningen tyvlånt fra Bergens Tidende (frekke bloggere, altså):

Bedriftsbesøk hos TINE

For ei tid sidan var SV på bedriftsbesøk hos TINE Meiriet Sør i Kristiansand. Dei tillitsvalde og melkeleverandørane var representert i tillegg til bedriftsleiinga. For ein bondegut frå ein liten gar på Vestlandet var dette eit veldig spennande bedriftsbesøk.

Jordbruket og foredlingsbedriftene er under sterkt press frå mange hald. Det blir stadig færre bønder i Agder, og kulturlandskapet gror til med skog. Når jordbruket blir svekka, blir det vanskeleg å oppretthalde eit brukbart servicetilbod i distrikta, og vi kjem inn i ein negativ spiral. Etter kvart blir matvaretryggleiken og sjølvforsyningsgraden svekka. Derfor er det viktig å sikre bøndene eit akseptabelt inntektsnivå.

God kvalitet på vidareforedling av landbruksprodukt er viktig for å sikre bøndene inntekt og forbrukarane matvarekvalitet. Dei store butikk-kjedene er ei utfordring for samvirkebedrifta TINE. Kjedene ønskjer å utvikle sine eigne merkevarer og ha full kontroll over heile verdikjeda. Dermed kan vareutvalet til forbrukarane bli reusert, og prispresset mot leverandørane blir sterkt.

Dette er meir ein utredning om eit resonnement enn noko anna. Bear with me please. Eg har nemlig akkurat lært meg at det ikkje går an å innta eit relativistisk standpunkt til enkelte ting. Følgande argument overbeviste meg:

Dersom historia om Ole Brum eksisterte, og ein var samd om at det var ei historie. Så gløymde alle historia om Ole Brum, og dermed slutta historia å eksistere. Dersom ein kan vere einig om dette, kan ein slutte at noko er riktig. Dersom noko er riktig, kan nokon ta feil. Alle kan ikkje ha rett samtidig, og i dette fall betyr det at ein kan bedrive forskning.

Nokon har rett, og nokon tar feil.

Så, kan nokon fortelje meg kven som har rett når det gjeld økologisk jordbruk?

Argumentet er som følger: ein skal drive økologisk jordbruk, fordi det er bærekraftig ovenfor moder jord. Bevarer vår jord for framtidige generasjonar.

Det er ein sannheit.
Det er også nokons sannheit at tilhengjarane av økologisk jordbruk er vår tids Marie Antoinette – som sa: “så la dem spise kake da!” Dette når ho overhøyrte korleis bøndene svelt fordi dei ikkje hadde brød.

Vår forrige matkrise ifølge Buisness Spectator vart løyst av sprøyting av avlingar og kunstgjødsel. I dag har me ei ny matkrise, og midt i denne matkrisa forlangar nokon at me byttar til eit mindre effektivt jordbruk.

Har begge rett? Er begge sannheita like sanne? Eller har nokon feil og nokon rett?

Eg returnerar til min skjønnlitteratur til Aksel kan forklare meg.

Like før sommerstemningen senker seg over landet har Napp Design startet med designarbeid for to unge, ambisiøse på en gård i frodige Frogn.

Et gjennomgående tema i prosjektet er økologisk mat, artsmangfold og fokus på en mer helhetlig driftsform. Det er virkelig en fryd å samarbeide når en oppdragsgiver har smittende engasjement, gjennomtenkte mål og friskt pågangsmot.

Napp Design ser frem til å bidra med et spekter av kreative prosesser som vil gi denne gården et løft opp til det nivå vi mener stedet fortjener. Godt smaker det også!

I Dagens Næringslivs leder i dag (onsdag 8. juli), kan vi lese følgende: “Fagforbundets leder Jan Davidsen og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen vil øke kornproduksjonen i Norge. Davidsen og Lundteigen mener at Norge bør være mer selvforsynt med mat i tider der sulten øker, ergo bør vi dykre korn til kraftfôr selv. Det er miljø- og klimamessig å foretrekke kortreist korn, mener paret. Endelig vil det være en fordel for turistnæringen at landet tar seg godt ut med åpne åkre, fremfor gjengrodd skog. Det skal en del til å si såpass mye dårlig fundet som paret gjorde i NRK i går, men Davidsen og Lundteigen klarer det.”

Jeg har som en tommerfingerregel at en god politikk som regel er det motsatte av det som står på lederplass i aviser som Dagens Næringsliv og Finansavisen. Det stemmer i hvert fall i dette tilfelle.

Davidsen og Lundteigen har rett. Jeg håper at det blir gjennomslag for disse tankene i Norge.

Første servering på Hundsund Skolerestaurant

Et skoleår er gått siden Hundsund Et skoleår er gått siden Hundsund Skolerestaurant åpnet dørene. Få, ikke minst vi som var pådrivere, trodde på noen større oppsluttning når vi startet. Men vi håpet jo. Det er blitt en suksess uten like. Det er ikke kommet av seg selv, vi har i beste norske dugnadsånd klart å få til noe nytt. Mange år og mange timer var det som skulle til for å gjennomføre det vi tror er èn av fremtidens største Norske byggestein. Steinen som skal bli til et fundament og gi barn og unge i dette landet en mulighet til å forebygge sin egen helse, klare og konsentrere seg lenger på skolen og ikke minst bli interessert i god og fersk mat. Med mat som er tilberedt fra oppskrifter som fremhever norsk matkultur vil de unge også tørre og smake på noe annet enn den klinisk døde grandisen. Noe vi har fått bevist gjennom servering av varm lunsjen på Hundsund Skolerestaurant.

Norge er et av få land i Europa som ikke har noen form for tankegang at næring henger sammen med læring. Samtidig er det underlige at kunnskapsministeren går ut og sier at vi skal bli verdens beste skole… uten og ta opp spørsmålet: Hva skal barn og unge ha i seg av næring for at vi skal nå dèt målet? En skulle tro at kunnskapen om matens betydning er totalt fraværende hos de styrende. Eller er kommunikasjonen så dårlig mellom ernæringsekspertene og kunnskapsdepartementet at man ikke har informasjon?

Helse- og omsorgsdepartementet er på samme lave nivå. Der i gården skal en forebygge mer sykdom ved å tilrettelegge for at en veileder skal hjelpe den allerede syke gjennom systemet! Hvorfor ikke bruke midler på barn og unge med riktig, næringsrik og god mat slik at de ikke blir syke når de blir store? Det er jo det som er å forebygge….i min verden i alle fall. Europa har skjønt det. I sær England. Regnestykkene er klare. Kostnadene ved å “reparere” kostrelaterte livsstilsykdommer kontra å forebygge er innlysende, og hvor er det forebyggingen starter? Jo i skolematkantinen.

Matpakken har èn stor funksjon anno 2009. Den skaper sosialøkonomiske forskjeller. Ingen har lik matpakke og de med få resurser kjøper de dårligste matvarene, i mens de med resurser lager til formidable matbokser som ser lekre ut for å få poden til og spise noe. Resten kan vi jo kaste!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=567979

Det har vært sånn i hundrer av år, men det gjør ikke saken bedre. Nå er sauene sluppet ut på fjellet. Søyene er utstyrt med bjeller. Hver minste bevegelse gir skarp lyd. I våken tilstand fra juni til september er disse dyrene konstant utstyrt med skjærende decibel rett under øra.

De klager  ikke, sauebøndene sier sikkert at de trives med det, er vant til det, blir trygge med det – eller noe sånt. Men ingen har spurt en sau. Hadde vi vært utsatt for noe sånt, ville vi kalt det tortur.

Og denne torturen påfører vi sauene bare for at vi skal finne dem igjen i september. Tiden må da virkelig være kommet til å innføre elektroniske bjeller – der bonden med GPS kan sjekke hvor sauen er til enhver tid, om den er i live eller befinner seg i en uvedkommende fryseboks. Befri sauen fra bjella!

Bloggen “KODE skriver” tar opp en eventuell matvarekrise i siste innlegg, Energikrise?

Matproblemet. Den rekordhøye og økende verdensbefolkningen krever en rekordhøy og økende matvareproduksjon, men de siste årene har det blitt så som så med den økningen. Og bedre ser det ikke ut for fremtiden: vannproblemet, klimaforandringer (mer enn bare tørke; ekstremvær, forsuring av hav, etc), erosjon pga uheldig/for intensivt jordbruk, og dyrere kunstgjødsel (som følge av dyrere energi) vil bremse og kanskje snu veksten i matvareproduksjonen. Det VIL bety dyrere mat, og det KAN bety kronisk, massiv sultedød blant verdens minst heldig stilte (de som hverken har penger eller jordbruksland).

Det KODE ikke nevner, er at dyrehold totalt sett krever i størrelsesordenen 10 ganger mer areal pr. energienhet mat (dette har jeg bare blitt fortalt muntlig) enn f.eks. kornproduksjon. I Vesten spiser vi mye mer dyr enn det vi har reelt behov for. Dyreeting bidrar til at vi får dekket minimumsbehovet for proteiner, vitamin B12 og et par stoffer til, men det er veldig lite som skal til.

I en eventuell superkatastrofal matvarekrise, vil en stor andel av dyrene straks slaktes ned. Arealet de tar opp vil i stedet dyrkes, og vi kommer til å spise dyremat som kål og kålrabi i stedet for å gi dette til dyrene. Vedvarer problemet dropper vi å avle frem dyr til tidligere antall, og enorme arealer frigjøres da til å dyrke korn, grønnsaker, frukt o.l.

På lang sikt har vi altså veldig mye å gå på. På kortere sikt er det likevel fare for midlertidige kriser (f.eks. at mange bønder går konkurs samtidig), konflikter som fører til importkrøll og klimaendringer (inkludert mulig atomvinter). På lang sikt ser landbruket mer OK ut inntil konsekvensene av global oppvarming, forurensing og all verdens “peaks” eventuelt går amok.

Havene ser derimot ut til å kunne bli tømt for alt liv (TV 2-nyhetene brukte de 10 første minuttene av sendingen på dette for noen måneder siden, uten at det ser ut til å ha gjort inntrykk på noen), noe som igjen kan ruinere leveforholdene også på land, f.eks. som følge av vanvittige mengder råtegass fra havet. Faktisk var det vel dette som skjedde da oljen vi i dag pumper opp ble dannet, men det orker jeg ikke tenke for mye på akkurat i dag.

Før oppgjeret i landbruket var i havn, sendte eg ut dette lesarbrevet:

«Noreg treng eit solid og solidarisk oppgjer i landbruket
Nationen.no refererar ei undersøking utført av Norsk Respons og Landbrukets Utredningskontor, på oppdrag frå Norsk Landbrukssamvirke, som syner at to av tre Framstegsparti-veljarar seier at norsk matproduksjon framleis bør regulerast. Den same undersøkinga syner at blant dei tillitsvalde i Framstegspartiet er det berre 16 prosent som meiner at det norske landbruket bør regulerast. Dette er og tydeleg i landbrukspolitikken til Framstegspartiet, som går ut på å kutte i dei offentlege stønadsordningane. To av tre Framstegsparti-veljarar bør altså bytte parti.

Noreg treng eit solid og solidarisk oppgjer i landbruket i år. Tidlegare har regjeringa nytta prisstigning på matvarer for å auke ramma for landbruksavtalen. Dette er usolidarisk, særleg for dei som har dårleg råd. Og med aukande arbeidsløyse er dette ei aukande gruppe. Landbruksoverføringane over landbruksavtalen må vere for det arbeidet som bonden gjer.

Produksjonsstøtta til landbruket må aukast. Bondeorganisasjonane krev ei ramme for landbruksoppgjeret på 2,2 milliarder. Ramma bør vere noko høgare enn dette. Det er nemleg og viktig at det blir teke omsyn til at det må komme ei lønnsauke for landarbeidarar i Noreg.

Raudt er sterkt for eit landbruk som byggjar på lokale ressursar i distrikts-Noreg. Støtteordningane bør fremme landbruk i kombinasjon med andre næringar. Økologisk jordbruk må oppmuntrast gjennom særeigne støtteordningar. Vi vil hindre sentraliseringa av meieri og slakteri, for å sikre arbeidsplassane i distrikta og redusere langtransporten.

Bondeorganisasjonane krev eit kontanttilskot på 50 000 kronar til ungdom under 35 år som tek over gardsbruk. Framlegget deira går ut på at tilskotet utbetalast i fem år, inntil 200 000 kroner, til dei som følgjer bu- og driveplikta, samt krava til produksjonstilskot. Eg stør dette kravet. Eg trur at ei slik ordning vil kunne auke nyrekrutteringa til landbruket.

Eit kvart land i verda må ha råderett over eigen matproduksjon. Raudt er motstandarar av medlemskap i EU, mellom anna fordi EU bryt med dette viktige prinsippet. Raudt vil dessutan seie opp veterinæravtalen med EU. Vi må få tilbake grensevernet for mat og levande dyr.

Det største trugsmålet mot det norske landbruket er for tida Verdas Handelsorganisasjon, WTO. Raudt meiner at det viktigaste vi kan gjere no, for å styrke det norske landbruket, er å melde Noreg ut av WTO, slik at vi får meir råderett over vår eigen landbrukspolitikk.

Anders Hamre Sveen, leiar av Raudt Akershus»

No veit vi at staten og Jordbrukets forhandlingsutval vart einige om ein ny jordbruksavtale med ei ramme på 1,2 milliardar kronar. Dette er for lite. Det er krisetider i det norske landbruket, og det var det og før den internasjonale økonomiske krisa kom til Noreg. Kor vart det av krisepakka for landbruket?

Ungdom mot EU vil helst ha høylydte og smarte medlemmer. Derfor inviterer vi til første del av det nye konseptet EU-skolen på fredag. EU-skolen skal gå over fire dager i løpet av året, og deltakerne får lære om krig og fred og politikk og EU og sånn, om hvordan de skal tørre å ta ordet mer, og ikke minst om hvorfor man skal være EU-motstander.

Programmet for EU-skolen #1 begynner halv fem på førstkommende fredag, altså 8. mai. Du burde absolutt ta turen til Nei til EU-kontoret i Storgata for å lære om folkestyre, fiskeri, datalagring og hvordan man blir mer bråkete. EU-skolen er åpent for alle som vil, så dukk opp og ta med deg en kompis.

Hvis du lurer på noe, send e-post til umeu at umeu dot no eller ring 22 17 33 45.

Programmet ser ut som følger:

16:30 Åpning v/Andrea Mørk Grundvig

17:00 EU og folkestyre v/Maria Walberg, tidligere leder i Ungdom mot EU og nestleder i Nei til EU

18:00 Lær å lage lyd! Kurs i å bråke v/Ingrid Grov Mannsverk, nestleder i Sosialistisk Ungdom

20:00 Middag

21:00 Korte innledninger

EU og landbruk v/Torbjørn Kornstad

EU og fiskeri v/Inger-Marie Lupton

Datalagringsdirektivet v/Petter Sommervold

Slutt ca 22:00. Film og popcorn på kontoret for dem som vil.

Sees vi?

Jeg blir lykkelig en kan kjøpe deilige kinesiske epler i norske butikker. Grunnet politiske vedtak om tilnærmet tollfrihet på epler i norsk lavsesong 1. des-16. mai. Vel, dette burde vært hovedregelen snarere enn unntaket. Dvs: om kort tid begrenses importen igjen, grunnet en avgift på nesten 5 kr pr kg, for å begunstige norske epleprodusenter, og dessverre er dette kun toppen av isfjellet.

Innen Norge, EU og USA, bør landbruk begrenses til hobbyvirksomhet for pensjonister og andre med mye fritid, alt annet er usolidarisk sløsing med dyrbare ressurser: arbeidskraft og dyrkbar jord i u-land. Vår oppgave er å konsumere, ikke å produsere.

Sign. Kapitalisten