Nå har jeg omsider klart å kave meg til å ta ut noen fridager før jobb starter. Idag er min første fridag, og jeg har et problem helt plutselig. Jeg aner ikke hva jeg skal bruke fridagene mine til. Alle, absolutt alle, planene mine er bortevekke og jeg klarer ikke huske hva jeg tenkte jeg skulle gjøre. Jeg kan heller ikke krype til korset og be om jobb neste uke, for mine foreløpige beregninger viser at jeg ligger farlig nært grensen for hva jeg kan tjene i løpet av et år hos lånekassen. Så da er det bare å komme med forslag på hva jeg kan finne på. Muligheter er å leke litt Lars Monsen i noen dager, utfordringen her er at da bør man ha bil – noe jeg ikke har. Derfor lurer jeg på om jeg skal kaste meg på tur til Preikestolen eller Kjerag. Ulempen er at været fremover ikke gnistrer av sol, altså vil det være fine turer men uten utsikt. Jeg vil ha utsikt. Ellers aner jeg ikke. Jeg har noen bilder som skriker etter redigering men det har jeg ikke lyst til. Så da får vi se hva jeg ender opp med å gjøre. Men fri, det skal jeg ha!

Starter med å sitere fysikklæreren min: “Hold on to your seats, the excitment might get you”. Vi holdt på med utrekninger av utskytning av ein katapult. For å legge til, skal vi i September ha bygd ein katapult med korrekte utrekninger og skal klare å skyte presist med den.

Bussjåførane her har utrolig lite å gjøre på. I løpet av den siste veka har eg opplevd:

• Å bli kjefta på for å stå feil plass, for det er gale og stoppe for rutebussen samme plass som skulebussane visstnok.
• For det er min feil at busssjåføren tar for lite betalt.
• Kræsje er ein populær ting. Tirsdag kjørte bussen på ein kant i eit slags steingjerde og ein stor stein løsna. Bussen kjørte videre med ein gigantisk bulk.
• I dag tidelig kjørte bussen i ein lastebil og deler av speilet falt av. Han stoppa, henta de delane som falt av, satt de på og kjørte videre. Som ingenting hadde skjedd.
• Og de er der aldri når de skal. Her kan de være alt fra ti minutt før til ti minutt etter tida.

Frister det å kjøre buss i Australia nå ? Hadde det ikkje vert for eg bur på toppen av ein lang bakke og 7 km fra skolen hadde eg nok sykla ja.

Til andre spennande ting så har de faktisk hørt om Norge (ett land der vikingane er), men det er ett land uten eget språk (“What do you speak there?” “Norwegian of course!” “….”), som ikkje ligger i nærheten av Finland (“Do you know where Finland is?”), det er kaldt (“do you have summers there or just winter?”) og utrolig dyrt (“Oh my god, the bigmac is soo expensive!”). Men de har om nordmenn på TV! Vertsmora ropte på meg fordi “Agnes, come and look! There is something about a explorer called Monsen on TV!” (Det var altså snakk om Nansen, ikkje vår kjære Lars Monsen).

Fikk og være med på ein arkelogisk utgraving. Den var selvfølgelig ikkje ekte saker, men guiden presenterte seg som arkelog og forklarte vi skulle være assistenter. Vi gravde, og vi fant. Det var ein egyptisk utgraving, så vi fant mumier, vaser og tallerkner. Men det er ikkje eit yrke som frister, men det var gøy for ein dag!

Vinteren her nede er selvfølgelig utrolig kald (for aussiene), og vatnet er jo heilt utrolig folk går uti uten våtdrakt (20 grader er jo frost!). Fikk noen rare blikk da eg bada i går uten våtdrakta, “I cant belive you went in the water without a wetsuit”.
Her er forresten rommet mitt, har faktisk utrolig god skapplass. Men har ikkje fått alt opp på veggen enda.

Parliamoci chiaro: mettersi a spiegare cosa siano i torrent e cosa voglia dire “scaricare un telefilm da internet” potrebbe risultare ridicolo. Ad oggi, milioni di persone nel mondo utilizzano diversi programmi di condivisione peer-to-peer per poter vedere i propri show preferiti senza dover attendere l’arrivo ufficiale nel proprio paese -per la serie “quando una serie tv diventa una droga”-.

Se questo potrebbe risultare un problema sia per l’industria cinematografica che televisiva -soprattutto per la prima-, dal momento che (nel secondo caso) questo metodo di visione toglie spettatori ai canali ufficiali di trasmissione, quindi pubbico, quindi interesse per gli inserzionisti pubblicitari e dunque spot (e soldi), in Norvegia s’è pensato che il modo migliore per risolvere la questione fosse quella di affrontarla nel modo più semplice possibile: sfruttare quella stessa tecnologia a proprio vantaggio.

Ed è così che Nrk, una delle tv di maggior successo in patria e conosciuta nel resto d’Europa per essere sempre attenta alle novità tecnologiche, ha deciso di diffondere online i torrent di una popolarissima serie tv da poco trasmessa, ovvero “Nordkalotten 365″. La serie ha raggiunto picchi del 50% in patria, con 900 mila telespettatori che si sono appassionati puntata dopo puntata a seguire le esplorazione del protagonista Lars Monsen.

La rete ha quindi deciso di affiancare agli ormai “classici” podcast e streming anche la tecnologia torrent: sul proprio sito, una volta trasmesso un episodio di “Nordkalotten 365″, è stato pubblicato un link contenente il torrent della puntata in questione, scaricabile attraverso qualsiasi tipo di programma p2p e senza lucchetti DRM (quelli che impediscono la riproduzione su certe piattaforme digitali).

I risultati sono stati incoraggianti: nel primo giorno dell’ esperimento (perchè di esperimento comunque si tratta, ci tengono a sottolineare i dirigenti del network) ben 8 mila le persone hanno scaricato l’episodio, dimostrando come la tecnologia torrent sia ormai alla portata di tutti.

La storia di “Nordkalotten 365″ è emblematica: da un lato, abbiamo la dimostrazione che non tutto il male viene per nuocere e la pirateria televisiva -il cinema è un argomento a parte, e troppo vasto per essere affrontato in questa sede- può essere combattuta trattando un potenziale nemico come alleato; dall’altro, ancora una volta internet mostra la sua capacità di diventare incredibile mezzo di comunicazione dei prodotti televisivi, andando a creare una sorta di circolo virtuoso in cui la rete può nutrire la televisione di giovani -e commercialmente appetibili- spettatori e la tv può contribuire alla diffusione di internet come mezzo alternativo di informazione ed approfondimento.

In questo campo, però, molto lavoro c’è ancora da fare: l’esperimento di Nrk è sì positivo, ma ci sono ancora molte incognite da valutare (come la questione dei diritti o del possibile rischio di perdite nelle vendite di dvd). La strada per combattere la pirateria è aperta, però, e non ci resta altro che capire se i torrent saranno veramente capaci di diventare amici della televisione.

Ja, så var tiden moden for at mitt min trofaste venn gjennom årene, mitt kjøtt og blod, min storebrors dolking i ryggen et faktum. Som en snikmorder kommer han inn bak min allerede stressede rygg og nakke og plasserer vennlig dolken i ryggen  i et tappert forsøk på å gjenopplive bloggen min. Interessant vri på å skape liv ved å forsøke å drepe noen med ukvemsord, utskjelling og spillopper mot en stakkar som gjør alt han kan for ikke å kveles i arbeid. Neida, om man har et minutt ledig skal man ikke ta dama med inn på soverommet eller slappe av – nei – man skal blogge visstnok.

Men en liten ting må jeg få si, det er lavt av deg, min bror, å blogge om min svakhet rundt det å tape i spill – dette er allerede blitt konstatert her på denne blogg. Spesielt tok jeg opp den delen som omhandler min eksepsjonelt dårlige evne til å tape i Ludo – noe som gjør at jeg ikke spiller det lengre. Det er permanent lagt på hyllen, selv ikke i familiesammenhenger når fettere eller kusiner som er små spør vil dette under noen omstendighet lede til at jeg spiller.

Videre skjønner jeg at min bror – dolkeren – er stolt av fangsten sin i sommer, noe han har all grunn til å være. Han er som min far, en slik man tar med seg på fisketur for å være sikker på å få minst en fisk på turen. Heldigvis er det noen i familien som kan ta opp kampen med Lars Monsen på fisketur, jeg er med for å få frisk luft og drive dank, kanskje ta et bilde eller to mens jeg pleier min usedvanlig dårlige måte å takle å tape på. Videre blir denne egenskapen pent suplimentert med at jeg ser på det meste som kan bli en konkurranse som en konkurranse. Som de fleste skjønner er dette en perfekt kombinasjon, for de rundt meg som tør å trykke på mine knapper. Og det er her det kommer i nytte å være min storebror – han er som den amerikanske presidenten under en atomkrig. Selvfølgelig er han i nærheten for å trykke på knappen!

Slashdot fronter i dag artikkelen Norwegian Broadcaster Evaluates BitTorrent Distribution Costs, som omhandler NRKs bruk av torrent-teknologi, og deres evaluering av denne distribusjonsmetoden i forhold til den tradisjonelle, som krever mye mer båndbredde fra deres servere. Artikkelen sier at kostnadene deres gikk fra 41.000 NOK til rundt 1.700 NOK. Fantastisk! Det er godt å se torrent-teknologien komme i det gode selskap med store mediekonsern som NRK.

Med dette som utgangspunkt begynte jeg å sjekke ut hva NRK hadde å tilby. Førstevalget var Lars Monsens Nordkalotten 365, som var programmet NRK prøvde ut teknologien med. Første gledelige oppdagelse var å se NRKs bruk av rss, slik at jeg kunne abonnere på serien. Den andre var å se hvordan denne abonnementstråden utfoldet seg på Miro, en rss-agregator for medieklipp, som jeg har brukt til å se forelesninger fra TED. Men om man ikke liker den klienten, kan man gjennom denne siden laste ned episodene hver for seg gjennom hver sine torrent-filer.

Den første episoden av god kvalitet gikk veldig raskt å laste ned, og etter det jeg har sett til nå (bare skummet gjennom), så er dette meget lovende. Videre har jeg gått en del gjennom NRKbeta, som er nettsiden NRK la ut episodene på, og deres plattform for å prøve ut forskjellige teknologiløsninger, og konstaterer at dette er spennende og et steg i riktig retning av NRK. Håpet mitt er at deres “oppdagelse” vil oppfordre andre tv-selskaper til å legge ut deres materiale. Men jeg er redd for at det vil ta lang tid før det skjer, grunnet rettigheter og i utgangspunktet manglende lønnsomhet.