Mari er in town, noe som selvsagt endte med øl og vin på Cafe spesial, samt et lass kebab fra sjappen rett ved. Her er meldingen man fikk med Mari i etterkant:

“Åhguuuud, kebab, så tre-retters middag. Hvis du ikke høre fra me så e d fordi tarman mine har sprukke og drept me”.

Mocca´n min var forresten helt sensasjonell. Tisset nesten på oss i latter da baristamannen satte den på bordet og sa “…Prøvde å skrive God jul og godt nyttår….Men…” Vi kunne selvsagt ikke oppført oss som folk og sagt “det går fint du, tusen takk”. Høflighet er overvurdert!

Summary: Mari is in town so we ate kebab and consumed some wine and beer. Also had a mocca, where the baristaman TRIED to write me happy new year. Almost wet my pants from laughing when he gave it to me. Loves it!

Og her får vi dagens treningsøkt for lattermusklene:

Altså… Nesten for vittig. Jeg dør litt!

Under middagen delte stefar med familie at en som stod han nær hadde død, denne personen var en mann.

Lillesøster: «Hvordan døde han?

Stefar: «Han døde av kreft.»

Lillesøster: «Livmorkreft?»

Jeg knakk sammen helt, og det var jeg ikke alene om, den eneste som ikke skjønte noen ting var lille søster. Vi forklarte min lille søster på femten at gutter ikke hadde livmor. Så vi fortsatte å snakke litt og da sa mamma ta de nå skulle slutte med BCG sprøyte og begynne med en sprøyte som skulle forhindre livmorkreft.

Lillesøster: «Det var jo det jeg sa, gutter har også livmor, hvordan ellers skulle de kunne få en sprøyte mot livmorkreft?» Jeg viste helt ærlig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

I ettermiddag har jeg bare ledd og ledd og ledd og ledd. Har jeg ikke forlenget livet med et par tre år idag, så vet ikke jeg! Ikke har jeg gjort så mye fornuftig i dag heller, annet enn å kjøpe inn mappa til mappa og gjort ferdig featuren. Så grattis til meg, eksamen er finito finale! 
 
Her sitter jeg og koser meg vettu. Burde kanskje ha rydda litt, men det får jeg tenke på en annen dag. Kan ikke rydde og ha latterkrampe på samme tid. Det er to ting det.

Siden jeg først er i gang har jeg en god, og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at jeg har funnet meg leilighet. På løkka, i Markveien! O’hoi. Det skal bli så bra. Den dårlige nyheten, eller, det kommer vel an på øyet som ser (eller leser); pendler-karrieren er jo snart slutt. Hva i all verden skal jeg klage på nå? Jeg må jo finne nye ting. Hverdagslige ting. Her trenger jeg tips. Nsb har jo vært soleklar favoritt nå i ett år. Jeg er sikker på at de klinker til de gangene jeg skal hjem også. Oh well. 

Nei. Jeg tar meg et grønt eple og går meg en tur, jeg.

Idag så har eg vert på skulen som nesten alle andre dagar!
Idag så hadde mi natur og miljø-prøve!

Etter skulen så reiste eg heim, gjorde lekser og åt middag.
Når eg var ferdig med middagen så reiste eg og pappa på foreldresamtale, og den gjekk jo heilt greit, det var ingen ting eg måtte skjerpe utenom det å konsentrere meg meir i timane. Det skal eg vel sikkert klare, eg er jo så sosial !

Etter den så reiste eg rett ned til Gunn og lagde gulrotkake, med min berømte glasur på.
Så kom Nicole, deretter Malin og til slutt Martin!
Så satt mi nede hos Gunn heile dagen og satt på datan, såg på tv, snakka, åt kake og bare surra !
På slutten like før mi reiste, det er da morroa skjer, mi begynner å tulle, å le og bare kødde. Og så i bilen, på veg heim, kom høgdepunktet for kvelden. Mi lo heile tida, mi sang og skreik og ja….
På veg heim så fekk eg sån “kols-latter” og eg klarte å få alle dei andre i bilen til å le, det var skikkelig gøy. Eg har fortsatt vondt i halsen. Eg lo ut av bilen, og bare hadde det skikkelig gøy !

Så dagen idag har vert utrulig gøy

Da er allerede vår andre film ute – nå kan dere vel ikke klage? Hvis det fortsetter i dette tempoet kommer jo vi til å poste mye mer enn dere noen gang rekker å få med dere. Men frykt ikke, vi skal nok ikke poste to videoer om dagen!

For dere som ikke vet det, går vi på Steinerskolen. Der har vi… alternativ gym som dere ser. Dessverre hadde mange av oss glemt uniformene hjemme – og både N og M ble nødt til å vise seg i gymtøy på film, for forhåpentlig første og siste gang.

Stay tuned!

Ditt hull er i gjørme. Fuktige vegger av jord og stein. Sitt her og tenk over det. Riss deg selv inn i veggene, skriv den du er. Håp at du ikke er mer enn veggene kan tåle. Da brister hullet, snart er du og jord og stein. Apokalypsen i et mørkt, lite hull.

Ditt hull er dypt. Det vokser grønnsaker ut av hodet ditt om du tenker på det. Gode vekstforhold til tross for absolutt mørke. Absolutt og absolutt endelig. Da brister hullet, snart er du og dyp og frodig. Nytt liv i et mørkt, lite hull.

Verden sett fra et mørkt, lite hull er kanskje ikke verden engang.

Jeg føler jeg lever i et verden der jeg til statidighet tar meg selv i å tenke at døgnet har for få timer. Jeg er i et evig kappløp med klokka, og til nå er det som regel klokka som vinner.
I morra må jeg stå opp klokka halv syv, noe som betyr jeg må stå opp når jeg la meg i dag. Om det var forstålig? Jeg burde tenkte meg om litt før jeg snudde døgnet. Det eneste positive er at jeg faktisk gjesper nå, og da får jeg sovnet ganske fort En halvtimes tid med gjesping, og Ole Lukkeøye har gitt meg det siste drysset med sovepulver.

Kroppen min er litt sliten akkurat nå. Kan ha noe med lite søvn, feil søvn, lite mat, dårlig vær og en hektisk dag på jobben. Ja, en fin salig blanding og dårlig oppskrift på hvordan man bør leve. Iallefall om man heter Fedon Lindberg eller Grethe Rode. Men de kan klappe igjen og la meg gjøre som jeg selv vil!

Back to telefonjobben i morra, det er derfor jeg må tidlig opp. Jeg gleder meg faktisk. Da får jeg mer ut av dagen, og de jeg jobber med der er så morsomme. Jeg tror til og med en vi ikke nevner navnet til er på ferie når jeg skal jobbe nå, men helt sikker er jeg ikke. Da slipper man å nesten få latterkrampe i telefonen når han går forbi og gliser dumt, gjerne 15 ganger i løpet av arbeidsdagen. Så om jeg plutselig sier “Velkommen til Celbes” neste gang du skulle finne på å ringe meg, har jeg bare tatt jobben med meg hjem. Folk sier forresten jeg snakker litt som Siv Stubsveen i telefonen innimellom. Jeg er så IKKE enig.

Tror det er på tide å finne senga nå. Kjære Gud, la meg sove. Ellers kommer jeg å sparker deg i venste øret når du sover!

I går hadde jeg skrevet et ganske så filosofisk innlegg, med en positiv tvist.
Så forstavnt tydeligvis hele greia, siden nettet klikka, og nå er det jo ikke det samme, for
inspirasjonen er jo borte vekk!

Uansett, det handlet iallefall om reiser, derfor overskriften. Jeg kom egentlig inn på det etter
å ha lest Cathrine sitt blogginnlegg, der hun stilte spørsmålet “Hvis du fikk gjenoppleve en ting i livet ditt, hva ville du gjenopplevd? Og ville du gjort noe anderledes?”. En ting jeg ville gjenopplevd? Hmmm. Tror det må bli da jeg satt helt alene i trappen ved Sacré-Coeur, med Tori Amos i ørene, solen skinnende på himmelen og et kamera dinglende rundt halsen. Jeg følte meg så levende. En utrolig
fantastisk følelse som gjorde noe med meg. Enkelt, men slik var det.
Og det får meg til å ville reise. Hvorsomhelst egentlig, bare oppleve. Verden byr på så utrolig mye.
Hadde jeg bare hatt tiden. En gang skal jeg tilbake til Paris. Sånn omtrent på denne tiden av året.
En gang i fremtiden.

Over til i dag, som forøvrig har vært en ganske så nydelig dag.
Siden solen har strålt i dag også, ble det grilling hos min kjære Line, sammen med Cathrine også.
Grillmat er en fin ting, og dele årets første grilling med to av menneskene som betyr uhorvelig mye
for meg, det er jeg ikke lei meg for

Jeg har seriøst ikke ledd så mye på lenge, og av noe så meningsløst som en samtale om matfetish
startet hele greia. Nesten så jeg har vondt i magen enda.
Herlige menneskene! De er bare best. Venner er en fantastisk oppfinnelse <3 Et gammelt ordtak sier
“Venner er den familien du velger selv”. Jeg liker det ordtaket.

Danmark på torsdag. Woho. Og nå har jeg endelig fått fingeren ut og sjekket busstidene til og med.
Er bare litt treig i avtrekkeren kan du si Gøy skal det bli uansett.

De siste dagene har jeg egentlig vært ganske kjedelig. Ryddet litt i hybelen og sovet altfor mye, det er i korte trekk det. Så i dag måtte jeg bare finne på noe annet. Som endte med en tur på Nordbysenteret med en kompis.

Turen i seg selv var i grunn ganske morsom, og man skulle tro at han hadde noen sære ønsker om å gjøre et eller annet ille. For det første så holder han på å kræsje i det han kommer å skal hente meg. Så kjører han nesten ut av veien på veg til Nordby. Inne på senteret gjorde han ikke noe spesiellt ille da. Der titta vi rundt, handlet litt mat og dro på McDonalds. At det var evig lang kø og det så ut som en svinesti der inne, gjorde ikke akkurat meg i bra humør, men uansett.  At burgeren min var laget med kjærlighet gjorde at jeg trakk litt på smilebåndene. For damen som laget den var søt Hah.

Det morsomste var når vi skulle hjem. At det er en bomstasjon på vegen, det vet de fleste. Det visste da vi også godt. MEN! Vi var i en samtale og plutselig var bommen der. Flaks gjorde at vi klarte å stoppe, litt forbi luka der man skal betale. Kan si vi fikk latterkrampe da.

Ellers har det ikke skjedd noe spennende. Så nå er jeg trøtt, og er klar for å jobbe i helgen.