En enkel håndbevegelse var alt som skulle til. En til. I stykker med seg. En gang til. Viskelærets effekt på karbonbasert skriveverktøy er skillet mellom drøm og virkelighet.

I tider som disse finner jeg det vanskelig å formulere et konkret uttrykk for mine tanker, for de er summen av mange ting. Betrakter jeg veggene som om de skulle pustet, er det meningsfullt, men fortsatt like latterlig, som at man kan gå gjennom dem. Logikk kan ikke lenger beskrive min tilværelse, ei heller min eksistens. Livet fortoner seg som et tivoli hvor hvem som helst kan banke og skru og leke vaktmester ved universets port.

Lyset danser på vannet og leker med refleksjonene av seg seg. Fuglekvitter om natten er noe jeg ikke før har hørt, og har ingen forhåpninger om å oppleve. Vannet er et speil, og jeg kan se meg selv og andre ting i det. Jeg tenker ”det trynet har seg sett før”, men før jeg engang rekker å lukte på tanken ser jeg ingenting. Øyelokkene mine er lettere enn før, men jeg lukker dem. Fotonene farer gjennom luften, og jeg kan føle det. Underlaget er overlaget, vinden er vannet og luften er grunnen. Slukk lommelykten, så jeg kan begynne å observere mørket, sier jeg.

Verden er et opplevelsessenter hvor vi selv er hovedattraksjonene. Noen skulle likevel sett hvordan det er å betrakte sin egen figur blant massene. Å føre pennen er en mulig oppgave som ikke lar seg gjennomføre. Lukker jeg øynene, kan jeg likevel tegne streker mellom prikkene i min fortid for å danne et kart over nåtiden. Hvem jeg er og hvor jeg skal er uvesentlig, for midt mellom intet og alltet er nettopp midlertidigheten det eneste man kan føle. Veien er lang når man hører bekken sildre i det fjerne, altfor nære.

Mange ting kan jeg se, men jeg kan ikke røre. De små øyeblikkene er større enn man tror, men hvem kan vel forvente et enkelt menneske å kunne hente disse ved behov. I busker og kratt og det som er ligger den skjulte minnenes bok. Nøkkelen har blitt gitt, men jeg våger ikke åpne den. En hengelås henger sjelden forgjeves, men livet er mitt eget, og det er mitt å gjøre som jeg vil med det. Virkelighetens slør er en ugjennomsiktig tåke vi ikke kan høre; men er jeg lutter øre, oppdager jeg stadig ildfluer fra mitt perspektiv.

Inntrykkene omgir meg. I synergien av sansene mine har jeg gått meg vill. Jeg trenger ikke mer, jeg har alt jeg trenger – en flaske jus, sjokolade og tegnestifter. Helst ville jeg være et annet sted, men å komme dit er umulig. Mine tanker kan ikke bære meg, men det kan mine føtter. Dra meg ut et sted, hvor solen aldri går ned. Jeg har gått meg vill, men vi er til stede. Kuppelen har blitt senket over min verden, men jeg har en fot utenfor, i kaos. Et innblikk jeg ikke kan glemme, og stadig får se. Jeg veit ikke hvor det bærer, men jeg hvordan det ser ut.

I veien sitter vi. Vi kan verken se nedover eller oppover, for det betyr akkurat det samme. Tomheten omgir oss, men den full til randen. Det er stillere enn man kan forestille seg. Langs veikanten renner en elv av noe jeg ikke helt vet hva er. Det er ikke lenge igjen. Jeg må se meg over skulderen. Elvebredden er full av runde steiner, men grepet mitt er ikke tilstrekkelig. Hevet over enhver tvil; vi er tilbake hvor vi hører hjemme. Minner ligger lagret i hver eneste stein, busk, trestamme og gresstrå. Livets utømmelige basseng har skrudd på krana. Vannet er overalt, men vi er tørre.

Trass i utvitenheten min smaker jeg på det. Fuktighet er smakløst, men jeg føler likevel. Jeg gjenkjenner det, men har ikke det sett før. Runde, gjennomsiktige dråper på gresset. Hvert eneste strå har sin egen dråpe, men vi finner ikke vår egen. Vi ser på hverandre. Vi har sett det før. Det oppstår en spenning mellom oss; en slags gnistrende intimitet, pirrende langt forbi mine fatteevner. I natt fødes vi på ny.

Ingenting og altet er mer enn man tror.

Se hvilke stjerner «Heroes»-Hayden ville hatt til sengs dersom hun var lesbisk.

«HEROES»-STJERNEN Hayden Panettiere (18) er ikke i tvil. Hun vet godt hvem hun ville lagt sin elsk på dersom hun var lesbisk.

- Vil du gjøre meg lesbisk? Det er helt greit for meg, svarer Hayden da en reporter spør om hennes lesbiske fantasier, skriver bloggeren Perez Hilton. Så begynner 18-åringen å ramse opp flere vakre Hollywood-kollegaer:

Les resten på msn.HerOgNa.no

Det er slett ikke uvanlig at myndighetene i Singapore håndhever sine relativt strenge sensurlover, men det vakte likevel oppsikt da det ble nedlagt forbud mot scifi-rollespillet «Mass Effect» før helgen.

Spillet inneholder nemlig en sexscene mellom et kvinnelig menneske og en kvinnelig utenomjordisk. Det slår dårlig an i et land der det fremdeles er forbudt for folk (og – tydeligvis – aliens) av samme kjønn å ha sex med hverandre.

Nå er det klart at sensurmyndighetene – Media Development Authority (MDA) – likevel tillater spillet, mot at det gis 18-årsgrense, skriver Straits Times.

Les resten på Dagbladet.no

Neste fredag lanseres det lovende scifi-rollespillet «Mass Effect» til Xbox 360.

Spillet er utviklet av Bioware, de samme som lagde «Star Wars: Knights of the Old Republic», og finner sted langt av sted både i tid og rom.

Nylig ble det kjent at spillet inneholder en sexscene mellom et kvinnelig menneske og en kvinnelig utenomjordisk, og en video av dette ble sluppet på nettet til glede for mange.

Les resten på Dagbladet.no

Det var langt mellom de store nyhetene på årets Tokyo Gameshow, men det som (naturlig nok) fanget interesse var avsløringen av at Mass Effect skulle ha en scene med lesbisk sex. Nå kan du se selv hva det var snakk om.

Les resten (og se video) på NRK.no

Hver fjerde heteroseksuelle kvinne ville gått til sengs med en annen kvinne, ifølge en ny undersøkelse.
Nesten alle kvinnene i undersøkelsen, 91 prosent, beskrev seg selv som enten heteroseksuell eller “streit”. Men en av fire innrømte altså at de ville vurdere å ha sex med en annen kvinne, eller at de hadde fantasert om det, skriver nettstedet PinkNews.

Les resten på Dinside.no