Da valgte jeg høstens kaldeste og glatteste dag (foreløpig) til å begynne å løpe igjen på. Det at det er kaldt gjør meg for så vidt ikke så mye, synes det er deilig å løpe i kald høstluft. At det er glatt kan jo være litt problematisk, men det gikk heldigvis veldig fint uten så mye som en liten collum femoris-fraktur engang:)

Er det en fulg? Er det et fly? Nei, det er… hva er det egentlig?

Jeg tror jeg vet hva alle tenker: Hva i all verden er det hun har på seg?! Men når det er kaldt må man improvisere:)

Jeg tenkte å prate litt om motivasjon, nærmere bestemt hva som motiverer meg til å løpe og ikke minst hva som fikk meg til å begynne å løpe akkurat i dag. Som kjent finnes det både indre og ytre motivasjon. Min indre motivasjon er det samme vanlige, at jeg vil være/bli sunnere, leve lengre, være et godt forbilde for A (når den tid kommer) – og se ut som Jessica Albas enda penere søster, så klart. Og indre motivasjon er jo det beste for å oppnå resultater. Men man kan godt krydre den indre motivasjon med ytre motivasjon, for eksempel nye treningsklær, ny musikk på ipoden og så videre. I mitt tilfellle er den aller aller beste ytre motivasjon min fantstiske GPS pulsklokke fra Garmin, som på tross av sitt litt klumpete utseende forteller meg akkurat hvor langt jeg løper og dessuten har masse spennende funksjoner jeg hadde syntes var stas om jeg var bare det minste teknisk interessert.

Hva er din indre og ytre motivasjon?

PS. Karl minte meg nettopp på at min egentlige motivasjon for å løpe i kveld var at han tvang meg til det. Så nå er hans bidrag også nevnt.