<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!-- generator="wordpress.com" -->
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	>

<channel>
	<title>liberalisme &amp;laquo; WordPress.com Tag Feed</title>
	<link>http://en.wordpress.com/tag/liberalisme/</link>
	<description>Feed of posts on WordPress.com tagged "liberalisme"</description>
	<pubDate>Tue, 24 Nov 2009 14:16:23 +0000</pubDate>

	<generator>http://en.wordpress.com/tags/</generator>
	<language>en</language>

<item>
<title><![CDATA[Karl, la Lorraine, et les (non ?) marxistes.]]></title>
<link>http://gauchedecombat.wordpress.com/2009/11/24/karl-la-lorraine-et-les-non-marxistes/</link>
<pubDate>Tue, 24 Nov 2009 08:11:06 +0000</pubDate>
<dc:creator>gauchedecombat</dc:creator>
<guid>http://gauchedecombat.wordpress.com/2009/11/24/karl-la-lorraine-et-les-non-marxistes/</guid>
<description><![CDATA[Dans un précédent billet sur la stratégie électorale du PCF en Lorraine (voir ici), Karl m&#8217;int]]></description>
<content:encoded><![CDATA[Dans un précédent billet sur la stratégie électorale du PCF en Lorraine (voir ici), Karl m&#8217;int]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Entretien avec Antoine Waechter: « Ni droite, ni gauche, une nouvelle pensée globale ! »]]></title>
<link>http://mneaquitaine.wordpress.com/2009/11/23/entretien-avec-antoine-waechter-%c2%ab-ni-droite-ni-gauche-une-nouvelle-pensee-globale-%c2%bb/</link>
<pubDate>Mon, 23 Nov 2009 05:45:26 +0000</pubDate>
<dc:creator>pascalbourgois2</dc:creator>
<guid>http://mneaquitaine.wordpress.com/2009/11/23/entretien-avec-antoine-waechter-%c2%ab-ni-droite-ni-gauche-une-nouvelle-pensee-globale-%c2%bb/</guid>
<description><![CDATA[« Ni droite, ni gauche, une nouvelle pensée globale ! » (entretien avec Antoine Waechter) europamaxi]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p><a title="« Ni droite, ni gauche, une nouvelle pensée globale ! » (entretien avec Antoine Waechter)" href="http://www.europemaxima.com/?p=609">« Ni droite, ni gauche, une nouvelle pensée globale ! » (entretien avec Antoine Waechter)</a></p>
<p><a href="http://">europamaxima.com</a>, Maximilien Malirois, le  22 novembre 2009</p>
<p>Conseiller municipal de Fulleren (Alsace), Antoine Waechter est le président-fondateur du M.E.I. (Mouvement écologiste indépendant). Il a été président de la Commission du développement régional d’aménagement du territoire du Parlement européen en tant que député européen de juillet 1989 à décembre 1991. Candidat écologiste à l’élection présidentielle de 1988 (3,77 %, soit 1 149 897 voix), il a voulu être candidat à l’élection présidentielle de 2002, mais il n’a pu obtenir que 152 parrainages sur un minimum obligatoire de 500.</p>
<p>Antoine Waechter est l’auteur de plusieurs ouvrages, entre autres : Vosges vivantes, avec Daniel Daske (Éditions S.A.E.P., 1972), Animaux d’Alsace, avec Daniel Daske (Éditions Mars et Mercure, 1974) et Dessine-moi une planète. L’écologie, maintenant ou jamais (Albin Michel, 1990).</p>
<p>L’Esprit européen : Pouvez-vous, Monsieur Waechter, présenter brièvement le Mouvement écologiste indépendant ?</p>
<p>Antoine Waechter : Le Mouvement écologiste indépendant est né d’un éclatement des Verts en 1994, lorsque la Gauche prit le pouvoir au sein de cette organisation. Ses animateurs sont des écologistes historiques, qui ont créé l’écologie politique en France en 1973-74.</p>
<p><strong>Le Mouvement écologiste indépendant défend un écologisme affranchi des pensées libérales et socialistes, avec l’ambition de promouvoir une société capable de privilégier la Vie avant toutes autres considérations.</strong></p>
<p>L’E.E. : Dans votre livre Dessine-moi une planète. L’écologie, maintenant ou jamais, vous écrivez que « <strong>les références de la pensée écologiste n’ont aucune parenté avec le socialisme ou avec le libéralisme économique, dont les partisans ont en commun la même foi dans les capacités inépuisables de la planète et dans un progrès technologique salvateur, la même adhésion à un économisme dominant et à une conception matérialiste du bonheur, la même quête de puissance</strong> ». <strong>La pensée écologiste est-elle la théorie du XXIe siècle ?</strong></p>
<p><strong>A.W. : La pensée écologiste est, en effet, au XXIe siècle ce qu’est la pensée socialiste au XIXe siècle et le libéralisme économique au XXe siècle.</strong></p>
<p>L’E.E. : En quoi votre vision de l’écologie diffère-t-elle de celle des partis Verts européens dont certains participent à l’action gouvernementale ?</p>
<p>A.W. : La majorité des partis Verts est culturellement à Gauche : ce parti réduit l’écologisme à sa dimension environnementale, considère qu’il est plus important de devenir ministre que de convaincre l’opinion publique, privilégie les conflits sociaux au détriment d’une recherche d’adhésion majoritaire de l’opinion, et rêve de construire une troisième Gauche.</p>
<p>Notre priorité est de diffuser une culture (sensibilité) écologiste, de convaincre tous les citoyens, que leur origine soit de Droite ou de Gauche, de donner une traduction politique à cette culture, en privilégiant le vivant et la non violence, en refusant les manichéismes. Notre ambition est de <!--more-->construire une force politique faisant de l’écologisme une pensée politique globale capable de fidéliser un électorat croissant.</p>
<p>L’E.E. : Si on dit que votre conception de l’écologie est « postmoderne », comment réagissez-vous ?</p>
<p>A.W. : L’écologisme est « postmoderne » si l’on identifie le modernisme à la volonté qu’ont manifestée les sociétés industrielles dans la deuxième moitié du XXe siècle de domestiquer la totalité du monde.</p>
<p>L’E.E. : Le militant écologiste que vous êtes est favorable à l’Europe fédérale des peuples et des régions. S’agit-il pour vous d’un moyen de conserver les derniers territoires/pays/terroirs dont vous déplorez la disparition ?</p>
<p>A.W. : Le mouvement irréversible d’intégration dans un système d’échanges mondialisé doit être compensé par un renforcement des pouvoirs locaux, pour que chaque population puisse conserver la maîtrise de son destin et son identité.</p>
<p>L’E.E. : Mais alors quid de la France et des autres États-nations européens ?</p>
<p>A.W. : Ce fédéralisme se dessine comme une poupée gigogne, où s’emboîtent cinq niveaux institutionnels : la commune, la région, la nation, la communauté européenne (pour ce qui nous concerne) et, demain, un organe politique de coopération au niveau mondial.</p>
<p>La subsidiarité est le principe qui règle les relations entre ces différents niveaux.</p>
<p>L’E.E. : Que répondez-vous à ceux qui se demandent  « Pourquoi l’Europe et pour quoi faire »  ?</p>
<p>A.W. : L’Europe est aujourd’hui indispensable pour gérer les ressources transnationales (océan, oiseaux migrateurs, air, fleuves…), apporter une réponse pertinente aux défis comme la dérive climatique ou la persistance des tensions internationales, harmoniser les politiques sociales pour éviter les distorsions de concurrence et les délocalisations d’activités, protéger notre agriculture…</p>
<p>L’E.E. : Dans votre ouvrage, vous citez aussi le penseur fédéraliste Yann Fouéré, auteur du célèbre L’Europe aux cent drapeaux (1968). Cela veut-il dire que l’écologie peut faire bon ménage avec le fédéralisme, voire le régionalisme si l’on se réfère aux écrits de l’écrivain écologiste Bernard Charbonneau (Sauvez nos régions. Écologie et sociétés locales, Sang de la Terre,  1991) ?</p>
<p>A.W. : Un écologiste ne peut être que régionaliste, européen et mondialiste.</p>
<p>L’E.E. : Huit ans après l’adoption du traité de Maastricht, quelques années après la ratification du traité d’Amsterdam et après le calamiteux sommet de Nice, quel bilan faites-vous de la construction européenne ?</p>
<p>A.W. : Seule une Europe politique peut remplir les missions que nous attendons de ce niveau institutionnel. Or l’Europe économique s’affirme alors que l’Europe politique ne progresse guère. Les personnalités capables d’incarner une vision communautaire sans se couper de leur base nationale sont encore trop rares pour qu’émerge une Europe cohérente.</p>
<p>L’E.E. : Quelle doit être la priorité de l’Union européenne : l’approfondissement, c’est-à-dire la réforme de ses institutions, ou bien l’élargissement aux États candidats ?</p>
<p>A.W. : L’Union européenne doit prendre le temps de construire son identité culturelle et politique. Une pause dans l’élargissement me paraît nécessaire : à chaque fois que nous repoussons les limites de l’Union, nous affaiblissons sa capacité à développer des institutions démocratiques et à s’affirmer politiquement. Comment éviter qu’un Parlement pléthorique ne devienne qu’une chambre d’enregistrement ? Comment faire fonctionner une assemblée où s’expriment dix, voire quinze langues officielles ?</p>
<p>L’E.E. : Pour vous, où s’arrête le continent européen ? Aux marches orientales de la Pologne ? À l’Oural ? Au détroit de Béring ? La Turquie est-elle européenne ? A-t-elle vocation à rejoindre l’Union européenne ? Et la Russie ?</p>
<p>A.W. : L’Europe politique doit correspondre à un espace qui a des racines culturelles communes. L’intégration de la Russie signifierait un élargissement à une partie de l’Asie : cela n’a pas de sens. La même interrogation se pose pour la Turquie. Pour des raisons différentes, politiques notamment, l’adhésion de la Biélorussie et de l’Ukraine ne sera sans doute pas à l’ordre du jour avant de nombreuses décennies.</p>
<p>L’E.E. : La France fête vingt années de décentralisation administrative. Vos impressions sur les lois Defferre et leurs conséquences ?</p>
<p>A.W. : Les lois Defferre ont constitué une avancée, la première étape d’un processus inachevé. Mais la décentralisation a laissé les élus locaux entre eux et n’a pas atténué l’extrême personnalisation des exécutifs : elle a ainsi favorisé la corruption. Aucun des lieux de débat institués par le législateur pour réguler les choix en matière d’affectation des sols n’a fonctionné : la décentralisation exigeait l’instauration du mode de scrutin proportionnel pour constituer les assemblées locales et du référendum d’initiative populaire pour permettre le contrôle des décisions par les citoyens.</p>
<p>L’E.E. : Ne pensez-vous pas que la décentralisation soit viciée par les habitudes centralisatrices de l’administration et le cumul quasi-systématique d’un mandat local avec un mandat national ?</p>
<p>A.W. : L’État doit jouer son rôle d’arbitre et de contrôle : j’applaudis les fonctionnaires qui appliquent courageusement les lois de la République dans ce contexte difficile où l’État n’a plus la tutelle mais où subsiste cette culture bien française de faire de l’administration d’État le responsable de tout ce qui ne va pas localement. Aucune architecture institutionnelle ne suppléera à l’exigence de qualité des hommes et des femmes qui gèrent les affaires publiques.</p>
<p>Le cumul des mandats est pervers lorsqu’il crée une relation de dépendance entre deux niveaux institutionnels (le mandat de sénateur ne devrait être cumulable avec aucun autre) ou lorsque l’exercice des mandats cumulés exige plus d’un temps plein. Dans ce dernier cas, l’élu délègue ses prérogatives à des administrateurs. La fonction de ministre ne doit être cumulable avec aucune autre.</p>
<p>L’E.E. :  Afin de résoudre le problème corse, le gouvernement de Lionel Jospin proposait d’accorder une véritable autonomie à l’Ile de Beauté. Vos impressions ? Exigez-vous la même chose pour les autres régions françaises dont l’Alsace ?</p>
<p>A.W. : Le projet corse de Lionel Jospin a pris le risque de n’être qu’une machine à frustrer les nationalistes : sa principale disposition, la possibilité d’adapter les lois nationales au contexte local, était compliquée à mettre en œuvre et son application fut reportée au lendemain d’une année électorale qui menaçait de tout remettre en cause. Il est apparu pour ce qu’il était : la réponse d’un gouvernement jacobin qui souhaitait se débarrasser d’un dossier difficile.</p>
<p>Le problème corse doit être abordé dans le cadre d’une réforme générale des institutions françaises, en accordant un pouvoir réglementaire à toutes les régions, notamment dans les domaines de la culture, de la gestion du territoire, des transports régionaux, de l’environnement, de la fiscalité locale, de la coopération transfrontalière… L’Alsace est, bien entendu, demandeuse d’un tel transfert de responsabilité.</p>
<p>L’E.E. :  La décentralisation à la française ne favorise-t-elle pas finalement une centralisation régionale, « Mulhouse et le désert alsacien » au lieu de « Paris et le désert français » ?</p>
<p>A.W. : Ce n’est pas la décentralisation qui favorise la centralisation régionale, mais la copie, au niveau local, du modèle national. C’est la planification nationale, notamment au travers du rapport Guichard et de la loi Pasqua d’aménagement du territoire, qui adopte comme stratégie le développement de pôles urbains de dimension européenne. Dominique Voynet n’a pas modifié cette orientation. Les investissements de l’État, abondé par les investissements régionaux dans le cadre des contrats de plan, confortent la croissance de Strasbourg, Toulouse, Lyon, Marseille, Montpellier, Lille…</p>
<p>L’E.E. : Est-ce, pour vous, le commencement d’une future République fédérale française ? Et y seriez-vous favorable ?</p>
<p>A.W. : La France est le dernier pays européen avec la Grèce à ne pas s’être engagé dans un processus fédéral. L’émergence de régions adultes et donc co-responsables de leur destin n’est pas de nature à menacer l’unité du pays, mais, bien au contraire, à conforter l’identité nationale dans la diversité de ses provinces.</p>
<p>L’E.E. : Que vous a inspiré le débat sur la Charte européenne des langues régionales et minoritaires ?</p>
<p>A.W. : Le débat sur la Charte européenne des langues régionales et minoritaires a révélé, une fois de plus, la persistance d’une très forte culture jacobine dans ce pays. La règle doit être la liberté de s’exprimer dans les langues de son choix et il faut donner à chacun la possibilité d’accéder à cette liberté. Le parler participe à l’âme d’une région.</p>
<p>L’E.E. : Que répondez-vous aux souverainistes français quand ils accusent les régionalistes de vouloir jouer Bruxelles contre Paris ? Maints exemples ne montrent-ils pas que la technocratie bruxelloise est toute aussi centralisatrice que la parisienne (uniformisation des plaques d’immatriculation, suppression des marchés locaux pittoresques, etc.) ? N’est-ce pas là un risque, pour le régionalisme (ou le fédéralisme), de tomber de Charybde en Scylla ?</p>
<p>A.W. : Toute délégation de pouvoir vers le haut doit être compensé par une délégation vers le bas. L’émergence de régions fortes est la contrepartie de l’émergence politique et économique de l’Europe. L’État perd une partie de ses prérogatives, mais il ne doit pas disparaître pour autant car il correspond à une échelle d’identité au moins deux fois millénaire.</p>
<p>La construction européenne doit préciser avec beaucoup de soin la répartition des rôles entre les régions, les États et l’Union et il appartient à chaque niveau de faire respecter la règle de subsidiarité. Une cour européenne de justice administrative doit pouvoir trancher les contentieux dans ce domaine.</p>
<p>L’E.E. : Comment expliquez-vous le réveil des revendications régionalistes en Europe occidentale (Flandre, Écosse, Pays basque, Savoie, Italie du Nord, etc.) ?</p>
<p>A.W. : La constitution des États-nations à la fin du Moyen Âge est un moment de l’Histoire. L’État a permis de sortir des crises frumentaires. Sa grande supériorité sur le système féodal réside dans sa capacité à mobiliser des hommes et de l’argent. L’organisation étatique a fait plus, au cours des cinq derniers siècles, que le progrès technologique.</p>
<p>Mais cette période s’achève. Le rôle des États-nations diminue depuis le tournant du XXe siècle et diminuera encore au profit d’autres niveaux institutionnels, les Régions, l’Europe et le Monde.</p>
<p>Le réveil des revendications régionalistes est une réponse aux menaces que fait peser la mondialisation sur les repères individuels et collectifs.</p>
<p>L’E.E. : Par l’affirmation péremptoire des entreprises transnationales et l’accroissement des migrations intercontinentales de peuplement, la mondialisation ne représente-t-elle pas une menace pour les identités régionales, nationales et européenne ?</p>
<p>A.W. : La mondialisation fait courir ce risque. Le renforcement des régions ne suffira pas à le contrer. Les États et l’Union européenne sont mieux armés pour assurer la défense des identités et surtout la maîtrise démocratique des processus économiques et démographiques planétaires.</p>
<p>L’E.E. : Y a-t-il une réponse écologiste à ces enjeux planétaires ?</p>
<p>A.W. : La stabilisation de la démographie planétaire est un thème prioritaire des écologistes : les réponses s’expriment en termes d’émancipation de la femme et d’évolution des perspectives existentielles dans les pays tiers (dépassement des économies de survie). La stabilisation de la démographie régionale, qui signifie une répartition équilibrée de la population à l’échelle nationale et planétaire, suppose une politique volontariste de répartition des activités, une relocalisation des échanges économiques vitaux et le renforcement des processus de coopération entre nations et entre unions continentales.</p>
<p>L’E.E. : Vous sentez-vous proche du combat de José Bové contre la  « MacDomination » ? La « culture » américaine ne menace-t-elle pas la diversité culturelle de notre continent ?</p>
<p>A.W. : Oui. Le combat de José Bové est juste, dans la mesure où il revendique la prééminence des exigences humaines dans la production alimentaire sur les exigences du marché planétaire et des spéculateurs.</p>
<p>L’E.E. : Pour vous, la chasse, l’agriculture, la ruralité et l’écologie sont-elles de la compétence des régions, des États ou de l’Union européenne ?</p>
<p>A.W. : Oui, avec des niveaux d’intervention différenciés. L’élaboration des plans de chasse est de la compétence régionale; l’organisation des institutions de la chasse relève du niveau national; la gestion et la protection des populations d’oiseaux migrateurs ne peuvent être assumées qu’à l’échelle européenne. L’agriculture, la ruralité, la protection de la nature et de l’environnement relèvent des mêmes logiques.</p>
<p>L’E.E. : L’opinion a l’impression qu’il existe un antagonisme radical entre les écologistes et les chasseurs. Mais cette rivalité n’était-elle pas en fait artificielle, la défense de la chasse passant inévitablement par la protection des espaces naturels ?</p>
<p>A.W. : Les écologistes ne s’opposent qu’aux chasseurs excessifs, voire extrémistes, à ceux qui pratiquent le tir des oiseaux migrateurs, aux porteurs de fusil qui sont arrogants face aux non-chasseurs. De fait, les conflits existent surtout dans l’Ouest du pays, sur le littoral, et sur quelques points de passages migratoires. À l’Est, les difficultés naissent de l’opposition des chasseurs au retour des grands prédateurs, le lynx et le loup, considérés comme des concurrents. Le chasseur a du mal à accepter un rôle modeste dans l’équilibre des populations animales. Gardons-nous cependant d’une généralisation abusive : les chasseurs sont divers dans leur approche de la nature.</p>
<p>L’E.E. : L’avenir ne serait-il pas à une pensée environnementale européenne unissant face au productivisme et à l’uniformisation écologistes et chasseurs ?</p>
<p>A.W. : Les chasseurs sont des usagers de la nature, au même titre que les pêcheurs, les promeneurs, les agriculteurs, les éleveurs… Tout le monde est concerné. Les évolutions culturelles se font d’ailleurs plus rapidement chez les nouveaux ruraux et les habitants des petites villes que chez ceux qui ont un intérêt direct à l’exploitation de la nature. Mais, il est vrai que les chasseurs ont intérêt à ce que les habitats naturels soient préservés, voire restaurés, ce qui devrait être un point de convergence avec les environnementalistes.</p>
<p>L’E.E. : À votre avis, le déclin de l’Europe est-il irrémédiable ?</p>
<p>A.W. : Mesurée au poids démographique, voire économique, la prééminence de l’Europe est inéluctablement condamnée. Comme référence sur les terrains de la culture, de la lutte contre la barbarie et pour la défense de la planète, l’Europe restera en pointe pendant longtemps encore. Je ne vois pas que des inconvénients à cette évolution : la France et l’Europe conserveront leur influence par leur rayonnement sur des terrains moins conflictuels que le militaire et le marché planétaire.</p>
<p>L’E.E. : Le Mouvement écologiste indépendant a-t-il des contacts avec d’autres associations écologistes (ou régionalistes ou fédéralistes) françaises et/ou européennes ?</p>
<p>A.W. : Le  Mouvement écologiste indépendant a des contacts, en France, avec diverses formations régionalistes françaises et, dans le Monde, avec des partis écologistes indépendants, notamment en Allemagne, aux États-Unis, au Sénégal…</p>
<p>&#160;</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Thierry Henry et Adam Smith, jeux de mains]]></title>
<link>http://labetiseeconomique.wordpress.com/2009/11/22/thierry-henry-et-adam-smith-jeux-de-mains/</link>
<pubDate>Sun, 22 Nov 2009 21:49:53 +0000</pubDate>
<dc:creator>labetiseeconomique</dc:creator>
<guid>http://labetiseeconomique.wordpress.com/2009/11/22/thierry-henry-et-adam-smith-jeux-de-mains/</guid>
<description><![CDATA[La notion de « main invisible », même si elle continue de faire l’objet d’interprétations diverses, ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[La notion de « main invisible », même si elle continue de faire l’objet d’interprétations diverses, ]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Negeri Penuh Kesepakatan]]></title>
<link>http://mutiarazuhud.wordpress.com/2009/11/21/negeri-penuh-kesepakatan/</link>
<pubDate>Sat, 21 Nov 2009 13:46:25 +0000</pubDate>
<dc:creator>mutiarazuhud</dc:creator>
<guid>http://mutiarazuhud.wordpress.com/2009/11/21/negeri-penuh-kesepakatan/</guid>
<description><![CDATA[Negeri Penuh Kesepakatan Setelah memperhatikan permasalahan  KPK dengan POLRI, permasalahan Antasari]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Negeri Penuh Kesepakatan</p>
<p>Setelah memperhatikan permasalahan  KPK dengan POLRI, permasalahan Antasari dan permasalahan gaya kepemimpinan SBY, semakin menyadari kita bahwa negeri ini adalah negeri penuh kesepakatan, kesepakatan dalam kepentingan. Masih jauh jika mengharapkan tegaknya keadilan atau kebenaran. Klo beberapa pendapat mengatakan telah tegak hukum di negeri ini itu artinya sekedar sesuai aturan hukum, benar atau salah , itu tergantung kesepakatan dan kepentingan.</p>
<p>Perhatikanlah profesi pengacara, kadang dia berada di sisi orang yang “salah”, kadang dia berada di sisi orang yang “benar”. Yang terpenting “sesuai” aturan hukum, professional dan sesuai kesepakatan berdasarkan kepentingan masing-masing pihak. Kebenaran, keadilan, tanggung jawab kepada Tuhan itu masalah nanti.</p>
<p>Kasus BLBI, aspek hukum yang belum optimal, tindak lanjut dari hasil temuan BPK terhadap sejumlah kasus yang menjadi temuan dari audit BPK terhadap BLBI.  Menurut Ketua BPK, dari sekitar 50 pejabat Bank Indonesia dan 300 orang komisaris dan direksi bank yang telah dilaporkan ke Kejaksaan Agung karena tersangkut kasus BLBI, baru tiga orang pejabat BI dan 24 orang komisaris dan direksi bank yang kasusnya sampai ke pengadilan. Sisi aspek ekonomi telah terjadi kesapakatan. Pemerintah menerbitkan surat utang baru sebagai pengganti surat utang Nomor SU-001/ MK/ 1998 dan SU-003/ MK/ 1999.  Nama surat utang baru tersebut adalah Obligasi Negara Nomor Seri SRBI-01/ MK/ 2003 diterbitkan pada 7 Agustus 2003 dan mulai berlaku tanggal 1 Agustus 2003, tanpa indeksasi, berjangka waktu 30 tahun dan dapat diperpanjang.</p>
<p>Sumber: <a href="http://www.sinarharapan.co.id/ekonomi/Keuangan/2003/0811/keu1.html">http://www.sinarharapan.co.id/ekonomi/Keuangan/2003/0811/keu1.html</a></p>
<p>Rakyat yang tidak tahu asal muasal kasus BLBI harus menuai getahnya menanggung beban pembayaran melalui APBN, sementara orang-orang yang diduga melakukan penyimpangan masih bebas berkeliaran. Presiden yang pada masa kampanye dikenal kemajuan dalam pemberantasan korupsi, pemimpin yang katanya selalu memperhatikan kebijakan sesuai dengan aturan hukum tampaknya telah bersepakat dalam hal aspek hukum kasus BLBI. Walaupun rakyat sampai saat ini tidak pernah tahu apa “isi” kesepakatan itu. Sebagian pihak menganjurkan dengan polosnya, ”lupakanlah masa lalu, mari kita berpikir untuk pembangunan dan kemajuan masa kini, klo gitu kita ndak akan maju-maju&#8221;.</p>
<p>Kasus dana non budgeter Departemen Kelautan dan Perikanan (DKP). <a href="http://noertika.wordpress.com/2007/05/28/amin-untuk-amien-rais/">DKP mengutip pajak, retribusi, iuran, dan aneka pungutan dari rakyat. Sebagian dari uang rakyat itu disulap jadi “dana nonbudgeter” yang jumlahnya bagaikan, seperti kata lagu Bengawan Solo, “Air mengalir sampai jauh, akhirnya ke laut.”</a></p>
<p><a href="http://noertika.wordpress.com/2007/05/28/amin-untuk-amien-rais/">Menurut kesaksian mantan Menteri Kelautan dan Perikanan Rokhmin Dahuri, sebagian dana Departemen Kelautan dan Perikanan (DKP) disumbangkan bagi para politisi yang ikut Pemilu dan Pilpres 2004.</a></p>
<p>Hanya seorang capres yang mengaku yakni Amien Rais. Amien Rais mengaku menerima dana Rp 200 juta langsung dari Rokhmin. Amien memberikan penjelasan pada KPK, bahwa Rokhmin memberikan cek perjalanan (traveller’s check) Rp 200 juta sebagai sumbangan untuk kepentingan pemilihan presiden. Uang itu selanjutnya ia serahkan kepada tim suksesnya, melalui Zulkifli Hasan, yang kini menjabat Sekretaris Jenderal DPP PAN.</p>
<p>Pada saat itu timbul ketegangan yang luar biasa antara Amien dengan SBY, seperti yang diuraikan di<br />
<a href="http://www.depkominfo.go.id/2007/05/25/presiden-siap-tuntut-amien-rais-soal-dana-kampanye/">http://www.depkominfo.go.id/2007/05/25/presiden-siap-tuntut-amien-rais-soal-dana-kampanye/</a></p>
<p>Setelah itu kasus ini tidak terdengar lagi sampai sekarang, mungkin telah terjadi sebuah kesepakatan.</p>
<p>Begitu pula seperti politisi sekarang yang kebanyakan pragmatis tidak lagi idealis, paginya mereka berdebat bahkan menjurus berkelahi, namun malam harinya ada kemungkinan ”bersahabat”.</p>
<p>Zaenal Ma’arif, dengan kepentingannya ingin membeberkan mengenai pernikahan SBY sebelum masuk Akmil, yang kemudian oleh SBY digugat sebagai pencemaran nama baik Presiden, namun akhirnya Zaenal Ma’arif malah masuk dan menjadi anggota DPR dari partai SBY.</p>
<p>Politisi  anggota partai koalisi pendukung SBY pun pada masa pilpres 2009, dengan jelas kita dapat  melihat berulang-ulangnya drama ”teriak” – ”sepakat” – ”teriak” lagi – ”sepakat” lagi &#8211; &#8230;&#8230;</p>
<p>Secara serdahana dan dapat kita mudah temukan, bagaimana kepolisian &#8220;membiarkan&#8221; penjual CD/VCD/DVD bajakan, yang terkadang berisikan pornografi yang merusak generasi muda. Penjual itu pun kadang kala dapat kita temukan  hanya beberapa meter dari kantor polisi. Entah kesepakatan apa yang terjadi dengan para penegak hukum.</p>
<p>”Kesepakatan” juga tentu timbul dan ”dilanjutkan” dalam masa kepemimpinan presiden SBY, seperti tindak lanjut kasus penculikan /penghilangan paksa aktivis 1997/1998, kasus Munir, Kasus-kasus pelanggaran HAM dll.</p>
<p>Beginilah kemajuan rakyat Indonesia yang semula disebut  bangsa yang ramah, kukuh dengan adat ketimuran, idealis, religius sekarang tanpa kita sadari  telah tercemar dengan apa yang disebut dengan paham kebebasan (liberalisme).  Paham kebebasan inilah yang mendorong dan membudayakan kesepakatan.</p>
<p>Lihatlah dengan paham kebebasan,  mereka berpendapat bahwa pornografi di”benar”kan dalam seni, pentas budaya , dll  Apapun perbuatan, kegiatan, kreasi yang dilakukan secara “damai”, sama-sama menjalankan hak, tidak saling menganggu satu sama lain, disepakati sesama manusia itulah yang menurut mereka kebenaran. Kebenaran yang relatif dan pragmatis. Urusan dengan Tuhan, menurut mereka adalah urusan individu semata dan bahkan itupun urusan “nanti”.</p>
<p>Begitu juga apa yang diteladani pemimpin/raja dari paham “kesepakatan” yakni Amerika Serikat. Demi hak mereka ”merasa aman”, maka dengan dasar sebuah ”kebohongan”, mereka dapat menyerang, menjajah sebuah negara seperti Irak, Afghanistan. Mereka membunuh dan menyiksa ribuan manusia. Mereka melakukan hal tersebut sama sekali bukan untuk menegakkan kebenaran namun mereka menegakkan apa yang telah mereka sepakati dan berdasarkan kepentingan mereka.</p>
<p>Untuk itulah saya mengkhawatirkan rakyat Indonesia yang mengenyam pendidikan di Amerika, sekembalinya mereka dari sana sebagian besar terkontaminasi,  menyebar-luaskan paham ”kesepakatan” yakni paham ”liberalisme”.</p>
<p>Dalam pengangkatan menteri KIB II,  SBY pun entah bagaimana, &#8220;sedikit melanggar&#8221; prosedur &#8220;fit &#38; proper test&#8221; yang beliau tetapkan sendiri dalam pengangkatan menkes Endang yang lulusan pendidikan Amerika dan terkenal &#8220;dekat&#8221; dengan lingkungan Amerika walaupun  ”track record” Endang pernah melakukan ”pelanggaran”.  Begitu sulitnya mencari rakyat Indonesia untuk didudukan sebagai menteri dengan &#8220;track record&#8221; tanpa &#8220;pelanggaran&#8221; dalam hidupnya . Porsi menteri yang lulusan Amerika atau ”keterkaitan” dengan Amerika, juga cukup banyak di KIB II. Sumber: <a href="http://www.suara-islam.com/index.php?option=com_content&#38;view=article&#38;id=262:menteri-pesanan-paman-sam&#38;catid=62:suara-utama&#38;Itemid=104">http://www.suara-islam.com/index.php?option=com_content&#38;view=article&#38;id=262:menteri-pesanan-paman-sam&#38;catid=62:suara-utama&#38;Itemid=104</a></p>
<p>Hal ini mengingatkan kita pada pernyataan beliau,  “I love the United State, with all its faults. I consider it my second country” ?</p>
<p>Sumber: <a href="http://english.aljazeera.net/archive/2004/07/20084913557888718.html">http://english.aljazeera.net/archive/2004/07/20084913557888718.html</a></p>
<p>Entah apa sebenarnya kesepakatan dengan Amerika ?</p>
<p>Apakah ini sesuai dengan isyarat Allah dengan bencana-bencana alam di bumi kita tercinta ini ?</p>
<p>Wallahu a’lam</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Tussen nationaal en internationaal kapitaal (2)]]></title>
<link>http://yvespernet.wordpress.com/2009/11/21/tussen-nationaal-en-internationaal-kapitaal-2/</link>
<pubDate>Sat, 21 Nov 2009 11:55:02 +0000</pubDate>
<dc:creator>yvespernet</dc:creator>
<guid>http://yvespernet.wordpress.com/2009/11/21/tussen-nationaal-en-internationaal-kapitaal-2/</guid>
<description><![CDATA[De staat en belastingen Wanneer we de grenzen van soevereiniteit tussen bedrijven en de staat, en du]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p style="text-align:justify;"><strong><em>De staat en belastingen</em></strong></p>
<p>Wanneer we de grenzen van soevereiniteit tussen bedrijven en de staat, en dus tussen economie en politiek beleid, willen bespreken, is het nodig om de zaken concreter te bekijken. Immanuel Wallerstein heeft in zijn “World System Analysis” gesteld dat de soevereine staten proberen om in de volgende zeven gebieden zoveel mogelijk autoriteit op te bouwen : (1) Staten zetten de regels uit waar de voorwaarden bepaald worden waarin kapitaal, goederen en arbeid hun grenzen mogen overschrijden. (2)Staten bepalen de wetten met betrekking tot eigendomsrechten. (3) Staten bepalen de regels met betrekking tot arbeids- en loonsbeleid. (4) Staten bepalen welke kosten bedrijven moeten internaliseren. (5) Staten bepalen welke economische sectoren gemonopoliseerd mogen worden en in welke mate en vorm. (6) Staten bepalen de mate, vorm en inning van belasting. (7) Staten kunnen ingrijpen in het beleid van bedrijven binnenin hun grenzen, waarmee zij echter ook indirect de beslissingen van andere staten bepalen.</p>
<p>We hebben elders in dit artikel reeds besproken dat het internationale grootkapitaal ijvert om zoveel mogelijk beperkingen op de vrije handel af te schaffen. Hiertegenover staan dan de arbeidersbewegingen die net staatsinterventie willen om zo sociale wetgeving af te dwingen. Het is echter ook duidelijk dat vele grote bedrijven toch wel een zekere vorm van staat willen behouden om bepaalde dingen af te dwingen. In het begin van dit hoofdstuk hebben we het reeds gehad over hoe de centrale staat in de eerste plaats zijn macht uitbreidde om zoveel mogelijk belastingsgeld naar de staat te kunnen doen vloeien. Om uit te leggen waarom vele van de grote bedrijven toch nog steeds een zekere vorm van staat willen, is het nodig om het principe van belastingen en de gevolgen van het gebruik daarvan van naderbij te bekijken.</p>
<p>Één van de meest gehoorde, en favoriete, kritieken op het principe van de staat is dat zij belastingen heffen. Sterker nog, heel het principe van belastingen heffen is net één van de kernpunten geweest waar heel het principe van de staat rond gebouwd is geweest in vroegere eeuwen. Er wordt wel eens gezegd dat niemand graag belastingen betaalt, maar eigenlijk is dit helemaal niet zo. Al zullen velen het niet graag toegeven, bijna iedereen, zowel bedrijven als personen, wilt belastingen afdragen zodat de staat kan zorgen voor bepaalde voorzieningen die opgebouwd en onderhouden worden met belastingsgeld. De grote kritiek op belastingen komt eigenlijk neer op twee bedenkingen:</p>
<p>Het belastingsgeld wordt niet nuttig besteed: deze kritiek komt neer op de bedenking dat het belastingsgeld niet gebruikt wordt om diegenen te helpen die het braaf afdragen, maar om politici, bureaucraten, de staat zelf of vreemdelingen te onderhouden. En we kunnen inderdaad stellen dat in vele West-Europese staten het belastingsgeld op deze manier wordt misbruikt.</p>
<p>Hoe meer belastingen voor de staat, hoe minder geld de anderen hebben: belastingsgeld afdragen betekent eigenlijk het plaatsen van persoonlijke financiële middelen in één grote gemeenschappelijke pot, waarover de controle in handen ligt van de vertegenwoordigers van de gemeenschap, maar niet in de handen van de individuele leden van die gemeenschap.</p>
<p>Wanneer we kijken naar de tweede bedenking, botsen we ineens op een praktisch gevolg van belastingsgeld. De staat herverdeelt het belastingsgeld via sociale voorzieningen, openbare voorzieningen en subsidies. Dit gecombineerd met het feit dat de staat tevens de controle heeft over de wetten m.b.t. personen- en goederenverkeer geeft de staat eigenlijk enorm veel macht. Zodra de staat echter die macht gebruikt, kunnen we niet spreken over neutraliteit. Elke beslissing die de staat neemt op dit vlak is automatisch een bevoordeling of benadeling van de vele groepen, personen of bedrijven in de samenleving. Er bestaat dan ook geen neutrale houding van de staat wanneer het op ingrijpen in de markt aankomt, net omdat de staat de beschikking heeft over grote financiële stromen, namelijk de belastingen. Door het aanwenden van deze belastingsgelden bepaalt de staat een zeer groot deel van de samenleving. De subsidiëring van bepaalde culturele initiatieven en het niet-subsidiëren van anderen kan zeer diepgaande effecten hebben op de ontwikkeling van de geesten in de maatschappij.</p>
<p>Vanuit die optiek is het dus naast monetaire politiek ook zeer belangrijk om als staat een controle te behouden over de inning van de belastingen. Met het gebruik van deze collectieve pot geld kan men immers meer doen dan de staat onderhouden en in openbare voorzieningen voorzien, het kan ook een cultuurbeleid en een mentaliteit sturen. Het kan ook een economie wijzigen door bepaalde sectoren, of zelfs individuele bedrijven, te bevoordelen. Dit is dan ook één van de redenen dat bedrijven nog steeds een zekere mate van staat zullen aanvaarden. Door het huidige systeem waarbij de politieke elite samenspant met de economische en culturele elites, is het beheersen van de staat handig om zo aan extra gelden voor het bekomen van een agenda. Ondanks het feit dat ik in de vorige stukken heb gesteld dat een staat soeverein moet zijn in zijn gebieden, volgens de zeven stellingen van Immanuel Wallerstein, sluit dit echter toch niet uit dat een staat invloed heeft op het beleid van een andere staat zonder dat daarbij noodzakelijk sprake moet zijn van geweld.</p>
<p><strong><em>Conclusie</em></strong></p>
<p>We kunnen dan ook stellen dat voor ons solidaristische volksnationalisten het van vitaal belang is om een functionerende staat te hebben die de volksgemeenschap en diens economie ondersteunt om zo het algemeen belang te dienen. Offensieven van het internationale grootkapitaal hiertegen dienen tegengehouden worden door een nieuw nationaal verbond van werkgevers en werknemers. Die eersten kunnen gemotiveerd worden om hier te blijven door speciale verankeringswetten (belastingsvoordelen als een bedrijf minstens x-aantal jaar gegarandeerd hier blijft en bij eventueel faillissement onder tijdelijke overheidscuratele komt). De staat dient ook zijn legitimatie uit de volksgemeenschap te halen omdat hij anders zijn volledige bestaansrecht verliest. Onze revolutie dient dan ook niet alleen een volksnationale revolutie te zijn, ze dient ook een revolutie in de structuren te zijn. Edgard Delvo zei het nog het beste door te stellen dat een volksgemeenschap dient ondersteunt te worden door een volksstaat.</p>
<p>Aldus, laten we strijden voor de Dietse Volksstaat!<br />
<strong></strong></p>
<p style="text-align:right;"><strong>Yves Pernet</strong></p>
<p style="text-align:left;"><em><strong>Bronnen</strong></em></p>
<ol>
<li>ROBIN, M.-M., “De wereld volgens Monsanto”, Uitgeverij De Geus, Breda, 2009</li>
<li>WIENSHER-HANKS, M., “Early Modern Europe, 1450-1789”, Cambridge University Press, Cambridge, 2006, pp.96-97</li>
<li>WALLERSTEIN, I. “World system analysis: an introduction”, Duke University Press, Durham, 2004, p.53</li>
<li>&#60;http://globalguerrillas.typepad.com/globalguerrillas/2006/05/journal_shell_r.html&#62; (nagekeken op 17 juni 2009)</li>
<li>“In the ongoing war between Shell Oil and Nigeria&#8217;s open source guerrilla movement (MEND), has reached a new level. Shell Oil was ordered by a Nigerian court (likely with Nigerian government support) to pay $1.5 billion in reparations for environmental damage to the Niger delta. Shell has refused to pay”</li>
<li>WALLERSTEIN, I. “World system analysis: an introduction”, Duke University Press, Durham, 2004, p.53</li>
<li>BROWN, E., “The Web of Debt”, Third Millenium Press, Baton Rouge, 2008, p.415</li>
<li>HUMMEL, W., “A Plan for Monetary Reform”, &#60; http://wfhummel.net/&#62;</li>
<li>WALLERSTEIN, I. “World system analysis: an introduction”, Duke University Press, Durham, 2004, p.46</li>
</ol>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[42-åriga Lena löper överhängande risk att bli uteliggare i alliansregeringens "innanförskap"]]></title>
<link>http://processjuridik.wordpress.com/2009/11/21/42-ariga-lena-loper-overhangande-risk-att-bli-uteliggare-i-regeringens-innanforskap-2/</link>
<pubDate>Sat, 21 Nov 2009 00:19:29 +0000</pubDate>
<dc:creator>Processjuridik</dc:creator>
<guid>http://processjuridik.wordpress.com/2009/11/21/42-ariga-lena-loper-overhangande-risk-att-bli-uteliggare-i-regeringens-innanforskap-2/</guid>
<description><![CDATA[English version below! Solidaritetsupproret – dag 113 &#8211; del 1 &#8220;Lena 42 år: Lena har vari]]></description>
<content:encoded><![CDATA[English version below! Solidaritetsupproret – dag 113 &#8211; del 1 &#8220;Lena 42 år: Lena har vari]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Tussen nationaal en internationaal kapitaal (1)]]></title>
<link>http://yvespernet.wordpress.com/2009/11/20/tussen-nationaal-en-internationaal-kapitaal-1/</link>
<pubDate>Fri, 20 Nov 2009 11:47:11 +0000</pubDate>
<dc:creator>yvespernet</dc:creator>
<guid>http://yvespernet.wordpress.com/2009/11/20/tussen-nationaal-en-internationaal-kapitaal-1/</guid>
<description><![CDATA[Door een paar problemen die ik met WordPress ondervond, heb ik een tijd niets kunnen plaatsen. Bij d]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p style="text-align:justify;">Door een paar problemen die ik met WordPress ondervond, heb ik een tijd niets kunnen plaatsen. Bij deze zou dat dus normaal moeten opgelost zijn. Dit weekend zit ik in Bretagne voor het congres van ADSAV, maar normaal gezien zou de komende dagen hier één van mijn artikels voor het crisisnummer van Revolte moeten verschijnen.</p>
<p style="text-align:justify;"><strong><em>Inleiding</em></strong></p>
<p style="text-align:justify;"><em>Bedrijven klagen graag over wetten en regels die staat uitvaardigt m.b.t. interventie in de economie. We stellen echter ook vast dat de meeste bedrijven zich zullen uitspreken in voorkeur voor een staat. De staat kan immers de bedrijven beschermen en een economische politiek voeren waar zij baat bij hebben. Ook de arbeiders hebben baat bij een staat die zorgt voor sociale wetgeving en dus sociale rust, waar de bedrijven op hun beurt dan weer baat bij hebben. Algemeen gezien kan men stellen dat een volksnationalistische staat zorgt voor de nodige economische, politieke en sociale stabiliteit om in een degelijk niveau van welzijn én welvaart te voorzien. Maar tegenover deze bedrijven staan de grote multinationals van het grootkapitaal die net zullen ijveren naar zo weinig mogelijk staatsingrijpen. Dit omdat hun vertakkingen immers internationaal zijn en van zo een grote omvang dat zij enkel nog maar kunnen tegengehouden worden door staatsingrijpen. Zonder dat ingrijpen zouden zij immers monopolieposities kunnen innemen en volledig hun zin doen, vaak met desastreuze ecologische, sociale en economische gevolgen . Het is dus zeer belangrijk om in te zien dat men niet kan spreken van “hét kapitaal”, maar dat we een onderscheid moeten maken tussen het nationaal kapitaal en het internationaal (groot)kapitaal. Voor we dus verdergaan over de rol van de staat is het even nodig om stil te staan bij het verschil tussen deze twee.</em></p>
<p style="text-align:justify;"><strong><em>Het verschil tussen nationaal en globaal kapitaal</em></strong></p>
<p style="text-align:justify;"><strong>Het nationaal kapitaa</strong>l verkiest zich te hechten aan een staat en diens inwoners om zijn economische activiteiten te ontplooien. Ze zullen hun best doen om zoveel mogelijk van de subsidies in handen te krijgen om hun activiteiten op nationaal niveau uit te bouwen. Eventueel zijn daar wel internationale vertakkingen bij, maar deze vorm van kapitaal blijft zijn zwaartepunt in één land houden en zal bij besparingen ook in dat land als laatste besparen.</p>
<p style="text-align:justify;"><strong>Het internationaal grootkapitaal</strong> heeft geen binding meer met één land. Hun hoofdvestiging is niet uitgekozen vanwege een emotionele verbinding, maar vanwege pure machtspolitiek. Zij zullen zich vestigen in een sterke staat die ze kunnen gebruiken om andere landen onder druk te zetten. Zodra zij echter kunnen, zullen zij echter de macht van de staat op de economie ondermijnen om hun activiteiten te vergroten. Voor het grootkapitaal telt enkel winst en nog meer winst.</p>
<p style="text-align:justify;">Dit verschil is belangrijk voor onze strijd aangezien we vriend van vijand moeten kunnen onderscheiden. We zijn geen marxisten die alle kapitaalbezitters smeerlappen vinden, wij wensen ook niet een communistisch systeem te organiseren waarbij vooral de armoede collectief bezit is. Het is echter wel onze strijd dat wij wensen te strijden tegen entiteiten die onze eigenheid en onafhankelijkheid aanvallen. En momenteel is het grootkapitaal “goed” bezig met dat te doen en helaas met succes. Daarom moeten we ook onze bondgenoten gedeeltelijk zoeken in het nationale kapitaal, zonder daardoor blind te worden voor het feit dat ook in het nationale kapitaal elementen zitten die maar al te graag tot het internationale grootkapitaal willen horen.</p>
<p style="text-align:justify;"><strong><em>De legitimatie van de staat</em></strong></p>
<p style="text-align:justify;">Liberalen en anarcho-kapitalisten stellen het bestaan van de staat en diens macht over maatschappij regelmatig in vraag. De eersten willen nog een minimum aan staat behouden, anarcho-kapitalisten willen echter alle vorm van staat afschaffen en alles overlaten aan de bedrijven en de vrije markt. Voor ons solidaristische volksnationalisten is dit echter onmogelijk. Wij beschouwen de staat immers als een hulpmiddel en een verdediging van de volksgemeenschap. In onze visie dienen de staatsgrenzen getrokken te worden rond de grenzen van volkeren en niet omgekeerd. Vanuit die optiek is de volksgemeenschap dus de kern en drijvende motor van het bestaan van de staat en tevens de oorzaak en middel van die staat om te functioneren. Verder stellen wij ook dat door het bestaan van de staat de volksgemeenschap en diens economie kan worden beschermd tegen het grootkapitaal dat enkel denkt aan winst en niets geeft om sociale wetgeving, of de ecologische en sociale gevolgen van hun manier van zaken doen.</p>
<p style="text-align:justify;">Maar het is belachelijk om te denken dat een staat altijd perfect functioneert. Indien dat wel het geval zou zijn, zouden we niet met de problemen van vandaag de dag zitten. Het is dan ook belangrijk om een nationaal besef van plicht in te bouwen in de mensen die de bureaucratie van de staat bemannen. Wanneer de staat immers geplaagd wordt door grote corruptie en belastingsgelden het centrale gezag niet bereiken, zullen mensen de staat gaan beschouwen als een manier op zich om winst te maken. Waarop het centrale gezag vervolgens zal reageren door de staat te gaan gebruiken als een verzameling middelen die verkocht kunnen worden om aan geld te geraken. Niet enkel in de huidige corrupte Afrikaanse staten kunnen we dit terugvinden, ook bij ons hebben we dit probleem gehad in de geschiedenis van de staatsvorming. Kijken we maar naar de 16de eeuw waarbij posities in de staat verkocht worden. Als deelnemer aan het parlement van Parijs moest men gewoon 6.000 livres betalen in 1522, tegen 1600 was dit 60.000 livres geworden , om deze functie te krijgen. Normaal vereiste dit juridisch onderwijs en kunnen, maar doordat het centraal gezag constant geld nodig had, door het ontbreken van een vaste stroom belastingen en de visie op de staat als een manier van persoonlijke verrijking, en dus dit soort functies verkocht.</p>
<p style="text-align:justify;">Sterker nog, een nachtwakerstaat zoals vele liberalen voorstellen is net veel kwetsbaarder voor dingen als een staatsgreep. Het principe van een staat houdt immers nog steeds in dat een staat de volledige autoriteit heeft binnen de bevoegdheidsgrenzen die door de staat worden gesteld. Maar wanneer de staat zijn handen aftrekt van belangrijke en winstgevende economische sectoren, kweken zij een groot ongenoegen naar de bevolking toe. Dit doordat dit meestal gebeurt in landen waar multinationals opeens enorm veel macht krijgen en allesbehalve ethisch handelen. Dit leidt tot sociale onrust waar de staat, wegens gebrek aan financiële middelen, niet kan ingrijpen. Landen waar de staat de controle afgeeft op economisch vlak zijn dan ook kwetsbaarder voor militaire staatsgrepen . Kijken we bvb maar naar landen waar de staat zich volledig heeft teruggetrokken uit de oliesector en die bedrijven grote macht hebben. Nigeria is daar een goed voorbeeld van, waar de Movement for the Emancipation of the Niger Delta, vecht tegen het beleid van Shell. Shell heeft ook in het verleden reeds voorvechters van de bevolking daar laten vermoorden. In het geval van de Niger delta en Shell heeft Shell meerdere keren in het verleden zelfs geweigerd om te betalen voor de door hen veroorzaakte milieuschade . Pas onlangs hebben zij een minimum aan schadevergoeding betaald voor de moord op een emancipatievoorman. Ook moeten we onthouden dat een machtsvacuüm altijd opgevuld zal worden. Als het centrale gezag ondermijnd wordt, zal het gezag steeds op een lager niveau worden hersteld . Het resultaat van het uitvoeren van dit soort anarchistische avonturen zal dan ook enkel leiden tot het opkomen van lokale krijgsheren die de volksgemeenschap enkel verdelen.</p>
<p style="text-align:justify;">Een andere kritiek die vaak wordt gehoord over de staat is de stelling dat staatsbedrijven hopeloos inefficiënt zijn en gigantisch veel verlies draaien, ten koste van de gemeenschapsgelden van de belastingen. Het is een feit dat staatsbedrijven vaak door politieke spelletjes beperkt worden in hun werking en ook dringend gesaneerd moeten worden. We mogen ook de dubieuze rol van sommige vakbondsmilitanten niet negeren. De vakbond is een organisatie die wij dienen toe te juichen, maar zoals bij andere organisaties zitten ook daar rotte appels die liever staken omdat dat spannender en leuker is. Het is dan ook nodig dat het personeelsbeleid bij de overheid op kwaliteiten en werkinzet worden gebaseerd en niet op vaste benoemingen moet steunen, al mogen we natuurlijk niet raken aan het principe van sociale wetgeving en bescherming.</p>
<p style="text-align:justify;">Maar we mogen ook een andere visie hierop niet vergeten: overheidsbedrijven die niet geprivatiseerd geraken, zijn vaak de sectoren waar bedrijven (nog) geen winst op kunnen maken. Wanneer de staatsbedrijven immers geprivatiseerd worden, zien we niet een daling in prijzen en een verhoging in aanbod. Integendeel, de liberalisering van de energiesector in België zorgde ervoor dat energieprijzen hier 30% naar boven gingen. De liberalisering van het spoorwegsysteem in Groot-Brittannië zorgde voor grote prijsstijgingen, een grote stijging in ongelukken en het bijna instorten van het spoorwegsysteem . Het hebben van staatsbedrijven die betaald worden door belastingsgeld heeft reeds in het verleden aangetoond dat het een beter aanbod kan geven dan de liberalisering van die bedrijven. Kijken we maar naar de voornoemde voorbeelden of als we verder van huis willen kijken: Indië. Een Indische studie naar tevredenheid van klanten over dienstverlening en aanbod van producten in de banksector had als resultaat dat de overheidsbank Bank of India op alle vlakken het best scoorde . Een ander heikel punt met het bestaan van de staat zijn de belastingen.</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Message à caractère vraiment politique : Vaquette, la Conjuration de la peur (extrait)]]></title>
<link>http://donjipez.wordpress.com/2009/11/19/message-a-caractere-vraiment-politique-vaquette-la-conjuration-de-la-peur-extrait/</link>
<pubDate>Thu, 19 Nov 2009 04:48:52 +0000</pubDate>
<dc:creator>donjipez</dc:creator>
<guid>http://donjipez.wordpress.com/2009/11/19/message-a-caractere-vraiment-politique-vaquette-la-conjuration-de-la-peur-extrait/</guid>
<description><![CDATA[Vaquette, la Conjuration de la peur (extrait) envoyé par L_IndispensablE. - J&#8217;avais déjà évoqu]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p><iframe frameborder="0" width="488" height="283" src="http://wpcomwidgets.com/?width=480&amp;height=275&amp;src=http%3A%2F%2Fwww.dailymotion.com%2Fswf%2Fxb6nzi%26related%3D0&amp;quality=high&amp;wmode=tranparent&amp;_tag=gigya&amp;_hash=b0ab3f7ac22f8f2a45cdac30f768146e" id="b0ab3f7ac22f8f2a45cdac30f768146e"></iframe><br />
<strong><a href="http://www.dailymotion.com/video/xb6nzi_vaquette-la-conjuration-de-la-peur_creation">Vaquette, la Conjuration de la peur (extrait)</a></strong><br />
<em>envoyé par <a href="http://www.dailymotion.com/L_IndispensablE">L_IndispensablE</a>. -</em></p>
<p>J&#8217;avais déjà évoqué Tristan-Edern (tu me passeras la familiarité <img src='http://s.wordpress.com/wp-includes/images/smilies/icon_wink.gif' alt=';-)' class='wp-smiley' />  ) sur <a title="rapido/vaquette" href="http://donjipezliens.wordpress.com/2009/10/29/vaquette-la-conjuration-de-la-peur-extrait/" target="_blank">&#8220;Rapido&#8221;</a>, le voilà avec un extrait de son DVD à venir en 2010. C&#8217;est du show ? Peut être mais bien plus politique que les masturbations électoralistes des arrière-cours politiques. Citation man :</p>
<blockquote><p>Extrait du spectacle &#8220;Crevez tous, premier massacre (la Conjuration de la peur)&#8221; de l&#8217;IndispensablE Tristan-Edern VAQUETTE (Tiré du DVD à paraître courant 2010), ou comment le sida, le chômage, l&#8217;insécurité, Ben Laden, etc. participent du même chantage : &#8220;Si tu restes soumis et prudent, alors, en échange, la société te protègera des multiples dangers qui (semble-t-il) te guettent&#8221;, le contrôle social par la peur permettant l&#8217;acceptation par le citoyen, aujourd&#8217;hui en France comme partout de tout temps, d&#8217;une dérive sécuritaire attentatoire aux libertés individuelles.<br />
Le tout dans une forme mi-concert de hip-hop mi-conférence qui n&#8217;appartient qu&#8217;à Vaquette.</p></blockquote>
<p>Un petit tour sur son site ? P<a title="creveztous" href="http://www.crevez-tous.com/" target="_blank">ar ici messieurs-dames</a></p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Mangfold suksessfaktor nr 1.]]></title>
<link>http://venstremikkel.wordpress.com/2009/11/17/mangfold-suksessfaktor-nr-1/</link>
<pubDate>Tue, 17 Nov 2009 21:25:08 +0000</pubDate>
<dc:creator>venstremikkel</dc:creator>
<guid>http://venstremikkel.wordpress.com/2009/11/17/mangfold-suksessfaktor-nr-1/</guid>
<description><![CDATA[Har hat nok en fantastisk dag med venstreskolen for Venstre i Hedemark, på Opaker gård ved Grue, ca ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p><span style="color:#003300;">Har hat nok en fantastisk dag med venstreskolen for Venstre i Hedemark, på Opaker gård ved Grue, ca 20 minutter fra Kongsvinger og Flisa.</span></p>
<p><span style="color:#003300;"> Under de mange gode samtalene var det punkt 5 i de 10 liberale prinsipper som ble hovedtema. Alle er likeverdige, men ingen er like. Omformuleringen ble til: Virkelig frihet forutsetter at alle er likeverdige, men ingen er like. Dette likte jeg veldig godt, og vi fikk en flott debatt om mangfold. De slår meg etter debatten at det er joe dette som er selvste nerven i partiet Venstre, vi er mangfoldspartiet.  Uten mangfold så dør samfunnet hel ut. Mangfold og ulikheter skaper samfunnet, og naturen. Mangfold i alle sine varianter og former. Biologisk mangfold, mangfold i skolen, i næringslivet, i politikken, i dyrelivet. Om vi alle er helt like vil det ikke skapes noe som helst, men det vil heller ikke kunne bli skapt så mye om vi ikke er likeverdige. Dette er et viktig poeng, nettopp det av vi må slutte å blande sammen likeverd, med likhet. Vi er alle like mye verdt, selv om vi er ulike. Det er først når vi er så trygge på dette prinsippet at vi kan få til mye sammen.</span></p>
<p><span style="color:#003300;"> </span></p>
<p><span style="color:#003300;">Vi ønsker ikke likhet, men likeverdighet. Det betyr ikke at vi ønsker at nen ikke skal ha det godt, for den raske konklusjon fra mange vil jo bli at viss vi alle ikke er likeså vil noen være fattige og noen rike etc. Det er ikke noen motsetning mellom likeverd og velstand, men det er en motsetning mellom likhet og velstand. Ved å dyrke frem det unike i hverandre, og ha ansvar for hverandre, omsorg for hverandre og hjelpe hverandre kan vi tillate oss at vi alle er ulike, og men at vi alle er like mye verdt. Dette gir seg utslag i kvinnesaken, integreringspolitikk, i skolepolitikk og i bedriftspolitikken og ikke minst i miljøpolitikken.</span></p>
<p><span style="color:#003300;"> </span></p>
<p><span style="color:#003300;">Jeg gleder meg til initiativet til lokallaget her jeg var i kveld materialiserer seg, og at alle so elsker Venstre og ønsker valg seier i 2011 melder seg på Mangfoldseminaret som vil bli arrangert til våren i mai.</span></p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Mengingatkan Kembali FATWA MUI Tentang Pluralisme Liberalisme dan Sekularisme]]></title>
<link>http://ariefmas.wordpress.com/2009/11/17/mengingatkan-kembali-fatwa-mui-tentang-pluralisme-liberalisme-dan-sekularisme/</link>
<pubDate>Mon, 16 Nov 2009 17:42:47 +0000</pubDate>
<dc:creator>M. Arief B.</dc:creator>
<guid>http://ariefmas.wordpress.com/2009/11/17/mengingatkan-kembali-fatwa-mui-tentang-pluralisme-liberalisme-dan-sekularisme/</guid>
<description><![CDATA[KEPUTUSAN FATWA MAJELIS ULAMA INDONEISA Nomor : 7/MUNAS VII/MUI/II/2005 Tentang PLURALISME, LIBERALI]]></description>
<content:encoded><![CDATA[KEPUTUSAN FATWA MAJELIS ULAMA INDONEISA Nomor : 7/MUNAS VII/MUI/II/2005 Tentang PLURALISME, LIBERALI]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Charles Gave : Les évangiles et la justice sociale]]></title>
<link>http://lupus1.wordpress.com/2009/11/15/charles-gave-les-evangiles-et-la-justice-sociale/</link>
<pubDate>Sun, 15 Nov 2009 07:40:50 +0000</pubDate>
<dc:creator>lupus1</dc:creator>
<guid>http://lupus1.wordpress.com/2009/11/15/charles-gave-les-evangiles-et-la-justice-sociale/</guid>
<description><![CDATA[Charles Gave est l’un des plus brillants économistes et analystes au monde….Il est français mais exi]]></description>
<content:encoded><![CDATA[Charles Gave est l’un des plus brillants économistes et analystes au monde….Il est français mais exi]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Crise : une retraitée lyonnaise face à la pauvreté]]></title>
<link>http://donjipez.wordpress.com/2009/11/15/crise-une-retraitee-lyonnaise-face-a-la-pauvrete/</link>
<pubDate>Sun, 15 Nov 2009 05:34:04 +0000</pubDate>
<dc:creator>donjipez</dc:creator>
<guid>http://donjipez.wordpress.com/2009/11/15/crise-une-retraitee-lyonnaise-face-a-la-pauvrete/</guid>
<description><![CDATA[La crise c&#8217;est une longue descente depuis 35 ans. Et leur soi-disant reprise (celle des benefs]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>La crise c&#8217;est une longue descente depuis 35 ans. Et leur soi-disant reprise (celle des benefs), certain(e)s ne sont pas près de la voir.</p>
<p>Sarkoland, automne 2009</p>
<div><iframe frameborder="0" width="488" height="373" src="http://wpcomwidgets.com/?width=480&amp;height=365&amp;src=http%3A%2F%2Fwww.dailymotion.com%2Fswf%2Fxb4tyo%26related%3D0&amp;quality=high&amp;wmode=tranparent&amp;_tag=gigya&amp;_hash=a0c898c07385130bcd17478d3005d26c" id="a0c898c07385130bcd17478d3005d26c"></iframe><br />
<strong><a href="http://www.dailymotion.com/video/xb4tyo_pauvrete-des-femmes-une-retraitee-r_news">Pauvreté des femmes : une retraitée reprend un emploi (Lyon)</a></strong><br />
<em>envoyé par <a href="http://www.dailymotion.com/telelyonmetropole">telelyonmetropole</a>. -<br />
</em></div>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[La société de défiance]]></title>
<link>http://baroqueetfatigue.wordpress.com/2009/11/13/la-societe-de-defiance/</link>
<pubDate>Fri, 13 Nov 2009 17:41:16 +0000</pubDate>
<dc:creator>fandenimier</dc:creator>
<guid>http://baroqueetfatigue.wordpress.com/2009/11/13/la-societe-de-defiance/</guid>
<description><![CDATA[Mes préoccupations actuelles m&#8217;amènent à dévorer des centaines de pages d&#8217;essais et de r]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p style="text-align:justify;">Mes préoccupations actuelles m&#8217;amènent à dévorer des centaines de pages d&#8217;essais et de rapports divers consacrés à la conjoncture économique et aux politiques publiques, pas toujours passionnants, c&#8217;est le moins qu&#8217;on puisse dire. Il y a néanmoins des exceptions ; entre autres, l&#8217;essai intitulé <em>La société de défiance &#8211; Comment le modèle social français s&#8217;autodétruit</em> de Yann Algan et Pierre Cahuc. Texte qui fait souffler, disons, comme un vent de fraîcheur, quand la plupart de vos enseignants (pourtant pas les derniers venus) passent leur temps à répéter que le libéralisme ravageur et la perte du sens de l&#8217;État sont actuellement la principale menace qui pèse sur notre beau pays. Libéralisme ravageur et perte du sens de l&#8217;État avec 55 % du PIB de dépense publique, l&#8217;exécutif le plus dirigiste d&#8217;Europe (à vue de nez) la réglementation du travail la plus tatillonne, un déficit budgétaire insoutenable à moyen terme, et la couverture sociale la plus coûteuse au monde ou presque ? Une France <a href="http://www.heritage.org/Index/Ranking.aspx">entre l&#8217;Ouganda et la Roumanie</a> au classement  de la fondation Heritage sur l&#8217;opportunité d&#8217;entreprendre ? Aidez-moi, je VEUX comprendre. Sans parler de la semaine de RER en grève que je viens de vivre &#8211; à partir de mercredi, presque plus rien dans les médias, mais je vous rassure, sur le terrain ça continuait ?). Pour le texte complet, c&#8217;est <a href="http://www.cepremap.ens.fr/depot/opus/OPUS09.pdf">là</a>, pour un extrait de l&#8217;introduction, c&#8217;est tout de suite :</p>
<blockquote>
<p style="text-align:justify;">Dans la seconde partie, nous soutenons que le déficit de confiance des Français est intimement lié au fonctionnement de leur État et de leur modèle social. Après la Seconde Guerre mondiale, le modèle social français s’est construit sur des bases corporatiste et étatiste. Le corporatisme, qui consiste à octroyer des droits sociaux associés au statut et à la profession de chacun, segmente la société et opacifie les relations sociales, ce qui favorise la recherche de rentes, entretient la suspicion mutuelle et mine les mécanismes de solidarité. L’étatisme, qui consiste à réglementer l’ensemble des domaines de la société civile dans leurs moindres détails, vide le dialogue social de son contenu, entrave la concurrence et favorise la corruption. Le mélange de corporatisme et d’étatisme est au coeur de la défiance actuelle et des dysfonctionnements du modèle social. La faiblesse du dialogue social et le manque de confiance envers le marché rendent nécessaire l’intervention de l’État. Mais selon une logique dirigiste et corporatiste bien établie, l’intervention de ce dernier consiste généralement à accorder des avantages particuliers aux groupes qui en font la demande, souvent au détriment du dialogue social, du respect des règles de la concurrence et de la transparence des mécanismes de solidarité. Ce type d’intervention ne peut qu’entretenir la défiance mutuelle et favoriser, en retour, l’expansion du corporatisme et de l’étatisme.</p>
</blockquote>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Pas de jours fériés pour le capitalisme !  ]]></title>
<link>http://actuanalysee.wordpress.com/2009/11/11/pas-de-jours-feries-pour-le-capitalisme/</link>
<pubDate>Wed, 11 Nov 2009 19:46:00 +0000</pubDate>
<dc:creator>jl2009</dc:creator>
<guid>http://actuanalysee.wordpress.com/2009/11/11/pas-de-jours-feries-pour-le-capitalisme/</guid>
<description><![CDATA[&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; Qui peut encore ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; Qui peut encore ]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[LIBERALISME]]></title>
<link>http://jokolelonokosti.wordpress.com/2009/11/11/liberalisme/</link>
<pubDate>Wed, 11 Nov 2009 16:06:35 +0000</pubDate>
<dc:creator>jokolelonokosti</dc:creator>
<guid>http://jokolelonokosti.wordpress.com/2009/11/11/liberalisme/</guid>
<description><![CDATA[Liberalisme adalah sebuah ideologi, pandangan filsafat, dan tradisi politik yang didasarkan pada pem]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Liberalisme adalah sebuah ideologi, pandangan filsafat, dan tradisi politik yang didasarkan pada pemahaman bahwa kebebasan adalah nilai politik yang utama<img class="aligncenter size-full wp-image-108" title="sesat" src="http://jokolelonokosti.wordpress.com/files/2009/11/sesat.jpg" alt="sesat" width="110" height="110" /></p>
<p>Secara umum, liberalisme mencita-citakan suatu masyarakat yang bebas, dicirikan oleh kebebasan berpikir bagi para individu. Paham liberalisme menolak adanya pembatasan, khususnya dari pemerintah dan agama. <!--more-->Liberalisme menghendaki adanya, pertukaran gagasan yang bebas, ekonomi pasar yang mendukung usaha pribadi (private enterprise) yang relatif bebas, dan suatu sistem pemerintahan yang transparan, dan menolak adanya pembatasan terhadap pemilikan individu. Oleh karena itu paham liberalisme lebih lanjut menjadi dasar bagi tumbuhnya kapitalisme. Dalam masyarakat modern, liberalisme akan dapat tumbuh dalam sistem demokrasi, hal ini dikarenakan keduanya sama-sama mendasarkan kebebasan mayoritas.</p>
<p>Pandangan-pandangan liberalisme dengan paham agama seringkali berbenturan karena liberalisme menghendaki penisbian dari semua tata nilai, bahkan dari agama sekalipun. meski dalam prakteknya berbeda-beda di setiap negara, tetapi secara umum liberalisme menganggap agama adalah pengekangan terhadap potensi akal manusia.</p>
<p>PASKA reformasi 1997, liberalisme adalah sebuah keniscayaan, menjadi tolok-ukur maju-mundurnya sebuah peradaban. Di sisi lain tema ini dihujat, dianggap tak lebih sebagai kendaraan untuk menghancurkan nilai-nilai abadi dan fundamental keagamaan. Di sini, liberalisme ditafsirkan sebagai “keadaan serba boleh,” “menghalalkan segala cara,” atau “menyalahkan yang benar dan membenarkan yang salah.” Karena itu, liberalisme adalah haram, harus ditolak.</p>
<p>Kedua pendekatan dalam membincangkan soal liberalisme ini, sama-sama bersifat a-historis. Kecuali menjadi ajang debat elitis, kedua pendekatan ini tidak menyediakan pengetahuan yang berarti bagi rakyat untuk membebaskan dirinya dari kungkungan hubungan produksi yang menindas.</p>
<p>Pada yang pertama, liberalisme ketika diterapkan di negara kapitalis pinggiran, seolah-olah mengandung nilai yang sama persis dengan ketika ia muncul dan berkembang di Eropa Barat.</p>
<p>Pada yang kedua, menyatakan liberalisme adalah haram sesungguhnya gagal melihat watak pembebasan dari paham ini. Penistaan membuta ini tak lebih untuk melindungi dan mengembangkan kepentingan-kepentingan ideologis yang otoritarian.</p>
<p>Perbandingan antara liberalisme di Eropa dengan liberalisme di Amerika Latin Vitale mengatakan:</p>
<p>Di Eropa, liberalisme menjadi senjata untuk melawan feodalisme, filsafat liberalisme menjadi doktrinnya kaum borjuasi industrial, dan liberalisme menjadi argumen untuk melindungi industri</p>
<p>Di Amerika Latin, liberalisme diadaptasi oleh para borjuasi lokal untuk melawan monarki Spanyol, menjadi doktrin ideologisnya para tuan tanah, pemilik pertambangan, dan pedagang, dan  liberalisme menjadi argumen untuk melegitimasi perdagangan bebas.</p>
<p>&#160;</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[God morgen Norge :)]]></title>
<link>http://venstremikkel.wordpress.com/2009/11/11/god-morgen-norge/</link>
<pubDate>Wed, 11 Nov 2009 07:04:51 +0000</pubDate>
<dc:creator>venstremikkel</dc:creator>
<guid>http://venstremikkel.wordpress.com/2009/11/11/god-morgen-norge/</guid>
<description><![CDATA[Var oppe klokken 0540 i dag for å foreberede dagen og si hadebra til Martine som foresten har navned]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Var oppe klokken 0540 i dag for å foreberede dagen og si hadebra til Martine som foresten har navnedag i dag. Om en time er  det budsjettmøte i NFK, etter dette reiser jeg til Sande i Vestfold for å holde Venstreskolen. Gleder meg veldig til å komme igang med skolering av nye medlemmer i partiet. Reiser så videre til Tønsberg for å møte noen venner. Skal oppdatere litt underveis i dag, reiser nedover med kokken Thor i 12 tiden.</p>
<p>chao</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Le coût humain du refus des réformes libérales]]></title>
<link>http://lupus1.wordpress.com/2009/11/11/le-cout-humain-du-refus-des-reformes-liberales/</link>
<pubDate>Wed, 11 Nov 2009 06:43:41 +0000</pubDate>
<dc:creator>lupus1</dc:creator>
<guid>http://lupus1.wordpress.com/2009/11/11/le-cout-humain-du-refus-des-reformes-liberales/</guid>
<description><![CDATA[En se réformant dix ans plus tôt, 14,5 millions d’enfants auraient été sauvés en Inde. 261 millions ]]></description>
<content:encoded><![CDATA[En se réformant dix ans plus tôt, 14,5 millions d’enfants auraient été sauvés en Inde. 261 millions ]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Wereldwijde meningen verdeeld over kapitalisme, Sovjetunie]]></title>
<link>http://nieuwerijnkrant.wordpress.com/2009/11/11/wereldwijde-meningen-verdeeld-over-kapitalisme-sovjetunie/</link>
<pubDate>Wed, 11 Nov 2009 01:34:16 +0000</pubDate>
<dc:creator>Matthijs Krul</dc:creator>
<guid>http://nieuwerijnkrant.wordpress.com/2009/11/11/wereldwijde-meningen-verdeeld-over-kapitalisme-sovjetunie/</guid>
<description><![CDATA[De British Broadcasting Corporation heeft recent een peiling gehouden in verschillende landen van de]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>De British Broadcasting Corporation heeft recent een peiling gehouden in verschillende landen van de wereld, waarbij zij de meningen van respondenten vroegen over het kapitalisme en de val van de Sovjetunie.(1) Het resultaat was in sommige opzichten weinig verrassend: de meningen over het huidige wereldsysteem waren globaal sterk verdeeld, en dan wel met name tussen de rijke en de arme landen. Niettemin waren er enkele belangwekkende resultaten. Slechts 11% van alle ondervraagden gaven aan dat het huidige kapitalistische systeem goed werkt, waarbij de meesten hervormingen en verdere regulaties eisten; zelfs 23% verklaarde het &#8220;onherstelbaar defect&#8221; te zijn. Deze laatste categorie mogen we wel interpreteren als een principiëel antikapitalistische, hetgeen impliceert dat bijna een kwart van de wereldbevolking in de gepeilde landen een absolute oppositie tegen het kapitalisme vormt. Dit is een beter resultaat dan we hadden mogen verwachten. Tegenstand tegen het kapitalisme was het sterkst in Frankrijk, verreweg het meest antikapitalistisch van alle Westerse landen: in dit land gaf maar liefst 43% van de bevolking aan het kapitalisme in zijn geheel te verwerpen, vergeleken met 35% in Brazilië en 38% in Mexico.</p>
<p>De meningen over de val en het verdwijnen van de Sovjetunie waren sterk per blok verdeeld. In de Eerste Wereld werd dit, weinig verbazend, overweldigend als een goede zaak gezien: 79% van de Duitsers, 76% van de Britten en 74% zefs van de Fransen ziet dit zo. Maar in de vroegere deelstaten van de Sovjetunie is dit geheel niet de algemene opinie. In Rusland vindt slechts 22% van de bevolking dit, en zelfs in de Oekraïne, waar de nationalisten zich zoveel als slachtoffer van de Sovjetunie presenteren, is dit slechts de mening van 28%. In India, Indonesië, Pakistan en Egypte vindt een overweldigende meerderheid van de bevolking de val van de Sovjetunie nog steeds een slechte zaak. Dit verschil in standpunt is analoog aan de verschillende percepties van de grootste Sovjetleiders zoals Lenin en Stalin in de wereld. In landen als de Verenigde Staten en het Verenigd Koninkrijk is zelfs Lenin zeer gehaat, en Stalin is in het Westen überhaupt spreekwoordelijk voor tyrannie, absolutisme en moord. Maar in veel van de Derde Wereld herinnert men zich Stalin vooral als anti-imperialist en als leider die in durfde te gaan tegen de koloniale machten en die een zwak land sterk heeft gemaakt. Daarom is de algemene opinie over hem veel positiever, en het zelfde geldt nog sterker voor Lenin. De BBC-peiling maakt wederom duidelijk dat er niets voor de hand liggends of evidents is aan de pro-kapitalistische, anti-Sovjetmentaliteit van veel van het Westen. Als men een globale stemming zou houden over zulke onderwerpen, zou er van de &#8216;consensus&#8217; van Westerse liberalen niet veel overblijven. Dit is niet in ieder opzicht uitsluitend positief, overigens, zoals men kan zien aan het religieus fanatisme, de onwetendheid en het bijgeloof van veel van de arme landen van de wereld, maar het maakt het wel duidelijk dat een Westerling een bredere visie op de politiek moet hebben dan die van de partijen in zijn eigen Parlement om de verdeling van meningen in de wereld te begrijpen.</p>
<p>De peiling geeft ook reden tot hoop. Wanneer de Franse traditie van Communisme op de ene of andere manier nog krachtig leeft, zoals men nog kan zien aan het voortbestaan van verschillende relatief sterke antikapitalistische partijen in dat land; wanneer zelfs in dat bolwerk van kapitaal, de Verenigde Staten, zo&#8217;n 15% van ondervraagden het kapitalisme wil afschaffen en 19% de val van de Sovjetunie betreurt; en als zelfs in een land met zulke sterke regressief-nationalistische tendenzen als de Oekraïne de meerderheid van de bevolking de ondergang van de Sovjetunie meer ziet als de ondergang van de <em>Titanic</em>, bestaat er een sterk potentiëel waaruit Communisme kan putten. Dit is des te meer waar omdat de Sovjetunie niet zal wederopstaan zoals het was, en met haar val ook al haar fouten en problemen met zich meegenomen heeft. Het blijvend gevoel van sympathie voor de Sovjetunie en tegen het kapitaal kan dan worden gebruikt als waardevolle aanzet voor een nieuw en beter socialisme.</p>
<p>(1) James Robbins, &#8220;Free market flawed, says survey&#8221;. <em>BBC News</em> (Nov. 9, 2009).</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Liberalisme, Cara Baru Barat “Menekan” Islam ]]></title>
<link>http://eidariesky.wordpress.com/2009/11/11/liberalisme-cara-baru-barat-%e2%80%9cmenekan%e2%80%9d-islam/</link>
<pubDate>Tue, 10 Nov 2009 17:00:27 +0000</pubDate>
<dc:creator>eidariesky</dc:creator>
<guid>http://eidariesky.wordpress.com/2009/11/11/liberalisme-cara-baru-barat-%e2%80%9cmenekan%e2%80%9d-islam/</guid>
<description><![CDATA[Hidayatullah.com&#8211;Liberalisme adalah ‘senjata pemusnah massal’ (mass destruction) Barat menekan]]></description>
<content:encoded><![CDATA[Hidayatullah.com&#8211;Liberalisme adalah ‘senjata pemusnah massal’ (mass destruction) Barat menekan]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Chantons au Sarkoland, en attendant la suite...]]></title>
<link>http://donjipez.wordpress.com/2009/11/10/chantons-au-sarkoland-en-attendant-la-suite/</link>
<pubDate>Tue, 10 Nov 2009 05:42:03 +0000</pubDate>
<dc:creator>donjipez</dc:creator>
<guid>http://donjipez.wordpress.com/2009/11/10/chantons-au-sarkoland-en-attendant-la-suite/</guid>
<description><![CDATA[Dans la catégorie : analyse politique Filmé pour Télé Lyon Métropole (TLM) au Transbordeur de Villeu]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Dans la catégorie : analyse politique <img src='http://s.wordpress.com/wp-includes/images/smilies/icon_wink.gif' alt=';-)' class='wp-smiley' /> <em> </em>Filmé pour Télé Lyon Métropole (TLM) au Transbordeur de Villeurbanne en 92, Kent interprète &#8220;<em>Partout c&#8217;est la merde en fait&#8221;. </em><em><br />
</em></p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/CRWYYzj9kxo&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' /><param name='allowfullscreen' value='true' /><param name='wmode' value='transparent' /><embed src='http://www.youtube.com/v/CRWYYzj9kxo&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' type='application/x-shockwave-flash' allowfullscreen='true' width='425' height='350' wmode='transparent'></embed></object></span></p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Wanita Muslim, Wanita Kristiani, Sama-Sama Wanita]]></title>
<link>http://ejajufri.wordpress.com/2009/11/10/wanita-muslim-wanita-kristiani-sama-sama-wanita/</link>
<pubDate>Tue, 10 Nov 2009 05:08:00 +0000</pubDate>
<dc:creator>ejajufri</dc:creator>
<guid>http://ejajufri.wordpress.com/2009/11/10/wanita-muslim-wanita-kristiani-sama-sama-wanita/</guid>
<description><![CDATA[Wawancara dengan Joanna Francis (Penulis, Jurnalis USA) mengenai dunia Islam dan wanita Muslim. Sese]]></description>
<content:encoded><![CDATA[Wawancara dengan Joanna Francis (Penulis, Jurnalis USA) mengenai dunia Islam dan wanita Muslim. Sese]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Penistaan Al Quran Ala Doktor UIN Yogya]]></title>
<link>http://degoblog.wordpress.com/2009/11/10/penistaan-al-quran-ala-doktor-uin-yogya/</link>
<pubDate>Tue, 10 Nov 2009 04:43:38 +0000</pubDate>
<dc:creator>Usup Supriyadi</dc:creator>
<guid>http://degoblog.wordpress.com/2009/11/10/penistaan-al-quran-ala-doktor-uin-yogya/</guid>
<description><![CDATA[Pada 5 November 2009, saya mendapat undangan untuk berbicara dalam sebuah seminar di kota Mataram, N]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>Pada 5 November 2009, saya mendapat undangan untuk berbicara dalam sebuah seminar di kota Mataram, Nusa Tenggara Barat (NTB). Seminar bertema ”<em>Islam dan Tantangan Pemikiran Global</em>” itu diselenggarakan oleh Ikatan Keluarga Pesantren Modern Gontor cabang Lombok. Seminar dibuka oleh Gubernur NTB, Tuan Guru Zainul Majdi.  Turut memberikan sambutan adalah pimpinan Pondok Pesantren Gontor KH Abdullah Syukri Zarkasyi dan Tuan Guru Sofwan Hakim, ketua Forum Kerjasama Pesantren se-NTB. Seminar dihadiri sekitar 300 pimpinan dan guru-guru pesantren se- NTB.  Tim pembicara dari INSISTS dipimpin oleh Dr. Hamid Fahmy Zarkasyi.</p>
<p>Tampaknya, bagi para ulama dan tokoh Islam di NTB, isu liberalisasi Islam sudah cukup akrab dengan mereka. Mereka mengakui, sejumlah masalah yang dibahas dalam seminar sudah terjadi juga di daerah mereka, meskipun dalam skala yang belum masif seperti di sejumlah kota di Pulau Jawa.  Salah satu masalah yang sudah mulai dilontarkan kaum liberal di NTB adalah soal ”Desakralisasi al-Quran.”  Ada seorang tokoh yang mengaku sempat berdiskusi dengan seorang mahasiswa IAIN Mataram, yang bertanya kepadanya: <em>”Apakah al-Quran itu benar-benar suci atau dianggap suci?” </em></p>
<p>Mendengar pertanyaan itu saya menjawab dengan agak bercanda, ”Tanyakan pada si mahasiswa,  apakah dia benar-benar manusia atau dianggap manusia?”</p>
<p>Dalam seminar di NTB, isu ”desakralisasi al-Quran” memang disinggung juga oleh KH Abdullah Syukri Zarkasyi. Gubernur NTB yang juga kandidat doktor ilmu Tafsir di Universitas al-Azhar Kairo, bahkan menguraikan cukup panjang sejarah serangan kaum orientalis terhadap Islam, termasuk terhadap al-Quran. Ia menunjukkan sejumlah contoh kesungguhan dan kesabaran para orientalis dalam menyerang Islam. ”Sehingga dalam pertarungan ini, siapa yang lebih sabar yang akan menang,” ujarnya seraya mengajak para peserta seminar untuk meningkatkan kesabaran dalam berjuang.</p>
<p>Proyek ”desakralisasi al-Quran” memang termasuk  salah satu tema pokok dalam liberalisasi Islam. Mengikuti tradisi kajian al-Quran model orientalis, sejumlah pemikir liberal tampak berusaha keras meyakinkan kaum Muslim, bahwa al-Quran bukanlah sebuah kitab suci, tetapi kitab yang dianggap suci. Ada yang berusaha keras menulis artikel untuk membuat kaum Muslimin ragu-ragu terhadap kebenaran dan keotentikan al-Quran.  Dia mencoba meyakinkan, bahwa al-Quran adalah kitab biasa-biasa saja, yang juga mengandung kesalahan secara tata bahasa. Tentu saja, pekerjaan semacam ini akan sia-sia saja. Meskipun si penulis mendapatkan imbalan tertentu di dunia.</p>
<p>Pikiran semacam ini tampaknya cukup luas merasuki pemikiran kalangan akademisi di lingkungan Perguruan Tinggi Islam saat ini. Tentu kita masih ingat, bagaimana seorang dosen IAIN Surabaya yang pada 5 Mei 2006, menerangkan posisi Al-Quran sebagai hasil budaya manusia. Dia katakan, <em>&#8220;Sebagai budaya, posisi Al-Quran tidak berbeda dengan rumput. Sebagai budaya, Al-Quran tidak sakral. Yang sakral adalah kalamullah secara substantif.” </em></p>
<p>Sebuah jurnal yang diterbitkan di IAIN Semarang edisi 23 Th. XI/2003, menulis di sampul belakangnya: <em>”ADAKAH SEBUAH OBJEK KESUCIAN DAN KEBENARAN YANG BERLAKU UNIVERSAL? TIDAK ADA! SEKALI LAGI, TIDAK ADA! TUHAN SEKALIPUN!” </em>Di pengantar redaksinya juga ditegaskan: ”Dan hanya orang yang mensakralkan Qur’anlah yang berhasil terperangkap siasat bangsa Quraisy tersebut.”</p>
<p>Mengapa kaum liberal giat dalam mengkampanyekan tema ”desakralisasi al-Quran”, bahwa al-Quran bukanlah kitab suci?  Ternyata, jika kita cermati, tujuan mereka adalah ingin memberikan legitimasi terhadap masuknya berbagai metode penafsiran al-Quran, di luar ilmu Tafsir al-Quran. Dengan meletakkan posisi al-Quran sebagai teks biasa, teks sastra, teks budaya, atau teks sejarah, yang sama dengan  teks-teks lain, maka dimungkinkan masuknya model pemahaman al-Quran yang baru, seperti hermeneutika.</p>
<p>Di NTB itulah, saya lebih berkesempatan membaca sebuah buku berjudul <em>Arah Baru Studi Ulum al-Quran: Memburu Pesan Tuhan di Balik Fenomena Budaya</em> karya seorang dosen STAIN di Jawa Timur, yang juga doktor lulusan UIN Yogyakarta. Sebut saja inisialnya ”AW”. Tesis master dosen ini juga sudah diterbitkan menjadi sebuah buku dengan judul <em>Menggugat Otentisitas Wahyu Tuhan</em>, yang juga menolak kesucian al-Quran. Buku <em>Arah Baru Studi Ulum Al-Qur’an</em>, semakin menegaskan, adanya kecenderungan dan gerakan penghancuran ulumul-Quran para ulama Islam, digantikan dengan teori-teori ilmu sosial para ilmuwan Barat.  AW  sangat getol dalam mempromosikan penggunaan hermeneutika untuk – katanya – memahami pesan Tuhan yang terperangkap dalam Mushaf Utsmani. Seperti biasa, para pengguna hermeneutika biasanya melakukan proses desekralisasi teks al-Quran. Itu pula yang dilakukan dosen STAIN ini.  Simaklah pandangan penulis tentang al-Quran berikut ini:</p>
<p>”Dalam karya ini, saya membedakan antara wahyu, al-Qur’an, dan Mushaf Usmani. Ketiganya adalah tiga nama yang kendati mengacu pada satu substansi, tetapi kadar muatan ketiganya berbeda. Wahyu sebagai pesan otentiks Tuhan masih memuat keseluruhan pesan Tuhan; al-Qur’an sebagai wujud konkret pesan Tuhan dalam bentuk bahasa Arab oral memuat kira-kira sekitar 50 persen pesan Tuhan; dan Mushaf Usmani sebagai wujud konkret pesan Tuhan dalam bentuk bahasa Arab tulis hanya memuat kira-kira tiga puluh persen pesan Tuhan. Jika selama menjadi wahyu masih memuat keseluruhan pesan Tuhan, tidak demikian halnya ketika telah menjadi al-Quran dan Mushaf Usmani. Hal itu terjadi, bukan karena Tuhan tidak mampu menjamin keabadian pesan-Nya, melainkan karena keterbatasan Bahasa Arab yang dijadikan wadah pesan Tuhan yang tak terbatas itu.” (hal.vii).</p>
<p>&#160;</p>
<p>Saya sangat prihatin dan sekaligus kasihan membaca berbagai uraian dalam buku ini. Sebab, buku ini ditulis oleh seorang dosen agama dan doktor lulusan UIN Yogya. Selain disebarkan melalui tulisan, dosen ini tentu juga mengajarkan pemikirannya kepada para mahasiswanya. Banyak sekali kekacauan dan kerancuan pemikirannya, yang tentu saja memerlukan terapi yang sangat serius. Marilah kita lihat contoh-contoh kekacauan berpikir dosen yang dinyatakan lulus doktornya di UIN Yogya dengan predikat <em>cum laude</em> ini. Dia menulis sebagai berikut:</p>
<p>”Ketika pesan Tuhan diwadahkan ke dalam bahasa Arab itu, maka Muhammad sebagai agen tunggal Tuhan yang juga sebagai masyarakat Arab memilih lafaz dan makna tertentu yang mampu memuat dua pesan, yakni pesan Tuhan dan pesan masyarakat Arab sebagai pemilik bahasa Arab. Implikasinya, teori interpretasi yang hanya mengacu kepada fenomena kebahasaan semacam tafsir, hanya mampu menemukan pesan masyarakat Arab sebagai pemilik bahasa Arab. Sedang pesan Tuhan yang ada di dalamnya belum tersentuh sedikit pun. Oleh karena itu, diperlukan sebuah teori interpretasi lain yang dinilai mampu menemani tafsir, sehingga yang terungkap bukan hanya pesan pemilik bahasa,tetapi juga pesan Tuhan. Hermeneutika tampaknya bisa menjadi mitra tafsir guna mengungkap pesan Tuhan di balik Bahasa Arab sebagai fenomena budaya.” (hal.viii).</p>
<p>&#160;</p>
<p>Sekilas saja, kita bisa menilai, bahwa kata-kata si dosen STAIN itu sebenarnya <em>asbun</em> (asal bunyi).  Tuduhan bahwa Ilmu Tafsir selama ini tidak mampu menangkap pesan Allah dalam al-Quran adalah suatu bentuk pernyataan asal-asalan. Tentu kita tidak bisa menyimpulkan si dosen ini ”sakit jiwa”, sebab bisa meraih gelar doktor dari UIN Yogya dengan predikat <em>cum laude</em> dan bisa menulis banyak buku. Tetapi, yang jelas, selama 1400 tahun lebih, umat Islam di seluruh dunia telah memahami al-Quran dengan menggunakan Ilmu  Tafsir dan tidak menggunakan hermeneutika. Lalu, tiba-tiba di ”zaman edan” ini  muncul ”pemikir luar biasa hebat”  dari UIN Yogya yang dengan gagah berani menyimpulkan:</p>
<p><em> ”teori interpretasi yang hanya mengacu kepada fenomena kebahasaan semacam tafsir, hanya mampu menemukan pesan masyarakat Arab sebagai pemilik bahasa Arab. Sedang pesan Tuhan yang ada di dalamnya belum tersentuh sedikit pun.” </em></p>
<p>&#160;</p>
<p>Karena berlagak menjadi mujtahid besar itulah maka pengguna hermeneutika &#8212; seperti penulis buku ini &#8212; lalu bersikap sok hebat dan merendahkan martabat, keilmuan, dan keikhlasan Khalifah Usman bin Affan serta  para ulama Islam terkemuka. Tapi, ironisnya, pada saat yang sama, kaum liberal juga sangat hormat dan bertaklid buta begitu saja kepada Mohammed Arkoun, Nasr Hamid Abu Zayd, Khaled Abou el-Fadl, Farid Essac, Paul Ricour, Fazlur Rahman, Hegel, dan sebagainya.</p>
<p>Simaklah sejumlah ungkapan AW tentang Mushaf Usmani berikut ini: <em>”Sejarah menunjukkan kepada kita bahwa proses pembukuan al-Quran diwarnai campur tangan Utsman dalam posisinya sebagai khalifah, yang oleh Abu Zayd disebut sebagai ”dekrit” khalifah.” (hal. 169)&#8230; ”Maka tidak bisa disalahkan kiranya jika diasumsikan bahwa di balik keputusan khalifah Utsman tersebut mengandung adanya unsur ideologis, terutama ideologi pemilik bahasa yang dipilih menjadi bahasa Mushaf Usmani.” (hal. 170)&#8230;”Lebih-lebih, Khalifah Utsman telah menghilangkan dan menyensor bahkan memusnahkan korpus kitab-kitab individu, seperti milik Ibnu Mas’ud dan Siti Hafsah. </em><em>Ini jelas berimplikasi pada pemusatan pembacaan hanya pada Mushaf Usmani. Jika boleh memberi istilah, Mushaf Usmani ini telah menjadi ”penjara” bagi pesan rahasia Tuhan. Penjara yang dimaksud di sini adalah ideologi Quraisy yang melingkupinya, dan bahkan antara Quraisy dan al-Qur’an (Mushaf Usmani) merupakan dua anak kembar yang saling bersanding dan dua cabang yang berakar sama, yang dengannya mereka mencoba menancapkan hegemoninya.” (hal. 172).</em></p>
<p><em> </em>Begitulah pandangan doktor UIN Yogya yang sangat merendahkan martabat Sayyidina Utsman bin Affan dan menistakan al-Quran. Sebenarnya, jika AW mau mengungkapkan berbagai penjelasan dalam kitab Ulumul Quran, maka dengan mudah ditemukan penjelasan seputar tindakan Khalifah Utsman r.a. yang sangat mulia dan luar biasa besar jasanya dalam kodifikasi Mushaf al-Quran. Tapi, dia lebih percaya kepada pendapat-pendapat orientalis yang memberikan berbagai tuduhan dan sangkaan terhadap Khalifah Utsman r.a., menantu Rasulullah saw, dan termasuk salah satu sahabat yang dijamin masuk sorga oleh Rasulullah saw.</p>
<p>Tindakan Sayyidina Utsman itu pun sudah mendapat pesertujuan dari semua sahabat, termasuk Abdullah bin Mas’ud dan Ali bin Abi Thalib. Tidak ada seorang sahabat Nabi pun yang menentang tindakan Utsman r.a., karena memang kodifikasi al-Quran itu bukan dilakukan untuk kepentingan politik atau kesukuan. Karena itulah, sepanjang sejarah Islam, meskipun terjadi berbagai konflik politik, tidak pernah terpikir suatu rezim untuk membuat al-Quran baru. Betapa pun kerasnya konflik antara Ali dan Mu’awiyah, keduanya tetap menjadikan Mushaf Utsmani sebagai pedoman. Setelah Abbasiyah berkuasa, mereka juga tidak mengganti Mushaf Utsmani dengan Mushaf baru. Maka, tuduhan-tuduhan keji terhadap Sayyidina Utsman r.a. dan Mushaf Utsmani sebenarnya sangat tidak ilmiah dan hanya berlandaskan kebodohan dan kebencian.</p>
<p>Kajian terakhir yang menyudutkan Mushaf Usmani, misalnya datang dari seorang orientalis Kristen Jerman (berasal dari Lebanon) yang menggunakan nama samaran Christoph Luxenberg.  Sebagaimana para pendahulunya, Luxenberg juga menggugat al-Quran sebagai “wahyu” yang diturunkan Allah SWT kepada Nabi Muhammad saw. Ia mencoba menggugurkan keyakinan kaum Muslim bahwa al-Quran adalah “tanzil”, “suci”, bebas dari kesalahan, sebagaimana ditegaskan dalam al-Quran (QS 15:9). Menurut Luxenberg &#8211;  dengan melakukan kajian semantic terhadap sejumlah kata dalam al-Quran Arab yang  diambil dari perbendaharaan bahasa Syriac &#8212; Al Qur&#8217;an yang ada saat ini (Mushaf Utsmani) adalah salah salin (<em>mistranscribed</em>) dan berbeda dengan teks aslinya. Teks asli Al Qur&#8217;an, simpulnya, lebih mirip bahasa Aramaic, ketimbang Arab. Dan naskah asli itu telah dimusnahkan Khalifah Usman bin Affan. Dengan kata lain, al-Quran yang dipegang oleh kaum Muslim saat ini, bukanlah wahyu Allah SWT, melainkan akal-akalan Utsman bin Affan r.a.</p>
<p>Lunxenberg – seperti banyak orientalis lainnya – mempertanyakan motivasi Utsman bin Affan melakukan kodifikasi al-Quran. Ia menduga, teks al-Quran yang dimusnahkan Utsman bin Affan berbeda dengan teks Mushaf Utsmani yang sekarang ini.  Tuduhan semacam ini sama sekali tidak beralasan, sebab proses kodifikasi al-Quran di zaman Utsman bin Affan sangat terbuka kerjanya, dan al-Quran selalu diingat oleh ratusan, ribuan – bahkan kini jutaan kaum Muslimin. Setiap kekeliruan akan selalu dikoreksi oleh kaum Muslim.</p>
<p>Tetapi, para orientalis memang tidak pernah berhenti untuk menyerang al-Quran dengan berbagai cara. Ironisnya, cara-cara orientalis semacam ini sekarang dilakukan oleh beberapa akademisi dari kalangan Perguruan Tinggi Islam sendiri.  Bahkan, tuduhan-tuduhan tidak beradab terhadap Khalifah Utsman bin Affan <em>radhiyallahu anhu</em> seperti yang dilakukan doktor UIN Yogya itu juga kemudian dialamatkan kepada Imam al-Syafii <em>rahimahullah</em>. Dengan menjiplak begitu saja pendapat Nasr Hamid Abu Zayd, tanpa sikap kritis sedikit pun, AW menulis: <em>”Al-Quran versi bahasa Quraisy inilah yang diperjuangkan oleh Imam Syafi’i sebagai wahyu Tuhan yang layak dihormati hingga pada teks tulisannya, sebagai konsekuensi logis di mana dan dalam suku apa ia dilahirkan.” (hal. 170). </em></p>
<p>Tentu sangatlah tidak beradab memberikan tuduhan-tuduhan yang tidak berdasar kepada seorang ulama besar seperti Imam Syafii, yang begitu besar jasanya kepada umat Islam. Apalagi memberikan tuduhan dan prasangka negatif kepada sahabat-sahabat Rasulullah saw.  Umat Islam sangat mencintai Nabi Muhammad saw, dan tentu, umat Islam juga sangat mencintai para sahabatnya dan juga pelanjut risalahnya, yaitu para ulama yang alim dan shalih. Adab seperti inilah yang seharusnya dijaga dalam dunia ilmiah di lingkungan Perguruan Tinggi Islam. Tindakan menghujat dan melecehkan al-Quran, sahabat, dan ulama, tidak patut dilakukan oleh seorang Muslim, meskipun dengan mengatasnamakan kebebasan ilmiah dan sikap kiritis.</p>
<p><em> </em>Apalagi, faktanya, doktor UIN Yogya ini juga sama sekali tidak bersikap kritis ketika mengutip pendapat-pendapat para orientalis dan pemikir liberal. Ia menolak pemahaman bahwa lafaz dan makna al-Quran (Mushaf Utsmani) berasal dari Allah, sehingga bersifat sakral (suci), dan membacanya dalam bentuk tartil pun dinilai sebagai membaca wahyu Allah dan si pembaca mendapatkan pahala. Menurut sang doktor  UIN Yogya tersebut, yang sakral dari Mushaf Utsmani hanyalah maknanya, sementara lafaznya tidak sakral.  <em>”Namun demikian, lafadznya, sebagai wadah pesan Tuhan tetap harus dihormati. Karena itu, yang dianjurkan membaca di sini adalah dalam arti mengungkap pesan itu, bukan tartilnya. Karena pesan itu terdapat dalam bahasa yang profan, maka diperlukan alat apa saja yang secara metodologis absah digunakan dalam sebuah kajian ilmiah, termasuk hermeneutika.” (hal. 184).</em></p>
<p>Membaca pemikiran doktor <em>cum laude</em> dari UIN Yogya ini, tentu wajar  jika selama ini kita mempertanyakan, mengapa penggunaan hermeneutika dalam studi al-Quran terus digalakkan di Perguruan Tinggi Islam. Tampak jelas, bagaimana pemikiran sang doktor ini dalam menistakan al-Quran, para sahabat Nabi Muhammad saw, dan para ulama Islam yang sangat kredibel. Kita bisa melihat bagaimana tendensiusnya kajian yang mempromosikan hermeneutika sebagai metode alternatif  dalam penafsiran al-Quran. Kajian semacam ini jauh dari sikap ilmiah yang bermutu. Maka, adalah aneh, ketika seorang guru besar di UIN Yogya, Prof. Dr. Hamim Ilyas, membuat kriteria bahwa salah satu ciri kaum fundamentalis adalah menolak penggunaan hermeneutika dalam penafsiran al-Quran.</p>
<p>Mengapa muncul kegilaan pada hermeneutika dan penistaan Ilmu Tafsir pada sebagian akademisi di Perguruan Tinggi Islam?  Kita menemukan jawabannya pada artikel Dr. Syamsuddin Arif di Harian <em>Republika </em>(30 September 2004), yang berjudul “<em>Kisah Intelektual Nasr Hamid Abu Zayd</em>”:</p>
<p><em>“Terus-terang saya tidak begitu tertarik oleh teori dan ide-idenya mengenai analisis wacana, kritik teks, apalagi hermeneutika. Sebabnya, saya melihat apa yang dia lontarkan kebanyakan &#8212; untuk tidak mengatakan seluruhnya &#8212; adalah gagasan-gagasan nyeleneh yang diimpor dari tradisi pemikiran dan pengalaman intelektual masyarakat Barat… Orang macam Abu Zayd ini cukup banyak. Ia jatuh ke dalam lubang rasionalisme yang digalinya sendiri. Ia seperti istri Aladdin, menukar lampu lama dengan lampu baru yang dijajakan oleh si tukang sihir.” </em></p>
<p><em> </em></p>
<p>Dan memang faktanya, para pengguna hermeneutika dan pengecam Tafsir al-Quran, hingga kini tidak pernah mampu membuat satu Tafsir al-Quran pun. Sebab, tampaknya, ”maqam” mereka baru sampai pada tahap merusak dan hanya isapan jempol belaka, jika diangggap para hermeneut ini mampu menciptakan metode Tafsir al-Quran baru yang sanggup menandingi kehebatan Ilmu Tafsir, Ilmu Ushul Fiqih, dan sebagainya. Bahkan, tampak jelas, buku karya doktor UIN Yogya ini pun tidak menunjukkan contoh, bagaimana metode dan model Studi al-Quran yang baru dan hebat.</p>
<p>Kita yakin, al-Quran ini Kalamullah. Al-Quran adalah milik Allah. Dan pasti, Allah yang menjaganya dari berbagai upaya untuk merusaknya. Mudah-mudahan kita termasuk orang yang tahu diri!  Tidak patut burung emprit berlagak seperti burung elang.  <em>Wallahu a’lam.</em> (Malang, 7 November 2009). Oleh : Adian Husaini</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>
<item>
<title><![CDATA[Fail (et fin) d'un storytelling : Sarkozy a menti sur le Mur de Berlin]]></title>
<link>http://donjipez.wordpress.com/2009/11/10/fail-et-fin-dun-storytelling-sarkozy-a-menti-sur-le-mur-de-berlin/</link>
<pubDate>Tue, 10 Nov 2009 02:59:27 +0000</pubDate>
<dc:creator>donjipez</dc:creator>
<guid>http://donjipez.wordpress.com/2009/11/10/fail-et-fin-dun-storytelling-sarkozy-a-menti-sur-le-mur-de-berlin/</guid>
<description><![CDATA[On l&#8217;a tous connu non ? Le mec qui se vante d&#8217;avoir emballé la bombe du lycée ou de l]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<div class='snap_preview'><p>On l&#8217;a tous connu non ? Le mec qui se vante d&#8217;avoir emballé la bombe du lycée ou de l&#8217;amphi et qui en fait&#8230; euh bein non. Et se retrouve l&#8217;air plus que ridicule.</p>
<p>Imaginons que quelque chose de semblable advienne à une personnalité publique, on ne pourrait que lui conseiller un exil lointain durant quelques décennies afin que le rire et les sarcasmes cessent de couvrir le moindre de ses pas. Et pourtant cela vient d&#8217;arriver à un chef d&#8217;Etat en exercice, le tout-petit-président Sakozy. Qui n&#8217;est pas à un mensonge près diront certains. Le voilà gaulé la main dans le sac de son storytelling berlinois, avec photo à l&#8217;appui et marteau en main, où en héros du monde libre il voulait se présenter en tombeur du Mur de Berlin. Balancée sur sa page Facebook dimanche, l&#8217;histoire avait déjà du plomb dans l&#8217;aile dans la soirée (<a title="sarkoberlin" href="http://donjipez.wordpress.com/2009/11/09/sarko-ce-heros-ignore-qui-a-abattu-le-mur-presque-alors-que-lump-est-obligee-de-faire-de-la-retape/" target="_blank">autopromo : lire ici</a>).</p>
<p>La tentative de prendre les enfants du bon dieu pour des canards sauvages a fini d&#8217;échouer lamentablement ce lundi. Après des cafouillages qui ont atteint des sommets. Juppé, qui avait un temps affirmé avoir été présent à Berlin le 9 novembre 1989, s&#8217;est livré à un exercice de rétropédalage pour sauver ce qui pouvait l&#8217;être, après la mise en évidence de son impossible présence sur les lieux ce jour-là. L&#8217;Elysée a tenté de maintenir la version du nabotléon et, en bout de course, Fillon a été appelé au secours du patron pour raconter un dîner tellement de cons qu&#8217;il n&#8217;eut jamais lieu.</p>
<p>L&#8217;imposture (de plus) au Sarkoland a achevé de prendre l&#8217;eau avec le témoignage de l&#8217;auteur de la photo du nain élyséen attaquant par la face ouest l&#8217;obstacle avec son petit ustensile neuf acheté en hâte au Casto du coin.  « Cette photo de Sarkozy à Berlin, je l&#8217;ai faite le 10 à 22h00 », a-t-il déclaré à Zineb Dryef de Rue 89 (<a title="rue89/sarko/Berlin" href="http://www.rue89.com/hoax/2009/11/09/nicolas-sarkozy-netait-pas-a-berlin-le-9-novembre-1989" target="_blank">y lire le témoignage de celui qui a pris le cliché et le récit de des manigances de la journée</a>). Il y était donc le lendemain (au mieux). Une réaction rapide et sans doute pleine de jubilation de la part d&#8217;un serviteur zélé des intérêts du capitalisme et de sa finance. Mais une histoire réécrite façon révisionnisme historique pour tenter<a title="ruminances/mur" href="http://ruminances.unblog.fr/2009/11/10/mur-et-lamentations/" target="_blank"> de se faire mousser</a> en voulant faire croire à sa présence à l&#8217;instant T.</p>
<p>Rideau sur un hoax. Ou presque. On attend quand même les questions des journalistes sur sa tentative d&#8217;arnaque lors de sa prochaine sortie <img src='http://s.wordpress.com/wp-includes/images/smilies/icon_wink.gif' alt=';-)' class='wp-smiley' />  On pourra, certes,  faire valoir qu&#8217;il y a des scandales plus graves à dénoncer au sujet du nain élyséen. Il y a pourtant des systèmes &#8211; un peu plus démocratiques peut-être &#8211; où un élu s&#8217;étant décrédibilisé ainsi et ayant tenté de mentir de la sorte aurait dû prendre la porte. Cet épisode pitoyable en dit en tout cas long sur le personnage qui occupe actuellement le pouvoir.</p>
<p>[<strong>Cadeau bonus :</strong></p>
<p>Fendard, le Sarkoinfo diffusé lundi soir dans l'émission de Karl Zéro sur BFMTV (<a title="birenbaum" href="http://www.lepost.fr/perso/birenbaum/" target="_blank">via Guy Birenbaum</a>)</p>
<p><span style='text-align:center; display: block;'><object width='425' height='350'><param name='movie' value='http://www.youtube.com/v/Zcvc6TZ-BME&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' /><param name='allowfullscreen' value='true' /><param name='wmode' value='transparent' /><embed src='http://www.youtube.com/v/Zcvc6TZ-BME&#038;rel=1&#038;fs=1&#038;showsearch=0&#038;hd=0' type='application/x-shockwave-flash' allowfullscreen='true' width='425' height='350' wmode='transparent'></embed></object></span></p>
<p>du grand #sarkopipo]</p>
</div>]]></content:encoded>
</item>

</channel>
</rss>
