Tune bibliotek har valgt å ha temaet “Skolen i gamle dager” som tema i Kulturminneåret 2009.

I samarbeid med Grålumstua har vi fått låne mange skolerelaterte gjenstander.

I tillegg har enkeltpersoner fra Tune bygdekvinnelag og andre kommet med morsomme ting.

Utstillingen starter 19.oktober og vil vare i tre uker.

Her er det mye spennende å se for skolebarn, og nostalgiske voksne vil nikke gjenkjennende til mye fra sin egen skoletid.

“3012 trekkjer seg frå jåttmuseet,” melder lokalavisen her omkring i dag (rett nok med stor forbokstav i det sammentrukne ordet, med definerende substantiv på tampen  – og malplassert aksent). Det er visst for smått og uprofesjonelt, ifølge samfunnsutvikleren i instansen 3012, som meg bekjent ikke er et postnummer (for 3000-rekken befinner seg i Buskerud/Vestfold, og kanskje Telemark med, ikke?), trolig heller ikke uttrykk for instansens disponible midler. Men dét er ikke alt som forvirrer. For hva er vel en jått? Kanskje vi snakker om norvagisering av lånord:

I så fall har lokalbefolkningen tradisjonelt vært bedre stilt enn jeg ante, noe jeg sant å si ikke kan tenke meg. Dette 3012 omtales også med den største selvfølge, som om noen hver burde skjønne hva det handler om.

Det snakkes også lenge og varmt om tiltak som skal trekke tilflyttere til øyen. Om man mener noe med slike ambisjoner, må man rimeligvis også legge til rette for integrering og, ikke minst, at de tilflyttede forstår litt av det som foregår i lokalsamfunnet. Som nytilflyttet skjønner jeg imidlertid mindre og mindre, mens lokalpressen og andre omgir seg med obskure begreper og et hemmelig røverspråk, som neppe er egnet til annet enn i enda større grad å fremmedgjøre immigrantene.

Informasjon som forutsetter at man er innfødt eller har 30–40 års naturalisering på baken, vil ha den effekten, nemlig.

Heldigvis har jeg håp om at en og annen lokal sjel snoker rundt i bloggen, og muligens forbarmer seg. For altså: Hva er en jått?

Jeg er takknemlig for alle svar. For det er ikke slik at jeg ikke vil integreres. Lokalsamfunnet må ønske den (integrasjonen) også.

Jeg ble så inspirert av bloggens muligheter og tilgjengelighet at jeg har startet med en ny! Jeg er litt engasjert i Hellerud historielag, og nå har jeg startet en blogg – Hellerudhistorie - som i første rekke skal publisere tidligere (papir)publikasjoner med stoff fra Hellerud.

Og kanskje den kan utvikle seg til en samtale- og kommentarblogg om lokalhistorien på Hellerud?

Den viktigste funksjonen til dette nettstedet er å publisere lokalhistorisk stoff fra Hellerud i Oslo, for eksempel Hellerud historielags medlemsblad Ved postkassene. Siste nummer er fra oktober 2009, og det kommer et nytt nummer vinteren 2010.

Av innholdet:

• Lars Myhre til minne
• Nordre Hellerud og Jytestuen
• Jakten på Larsbråten-Lars
• Stein som i Jerikos murer – teglverkshistorie
• En ekte Tveitagutt

Les dette nummeret (pdf)

Medlemsbladet på papir kan du få ved å melde deg inn i Hellerud historielag.

Den 18.august vart det arrangert Workshop i Digitalt Fortalt på Leikanger. Til stades var representantar frå ABM-sektoren i fylket og Den kulturelle skulesekken. Det vart laga digitale forteljingar basert på materiale frå dei respektive institusjonane og resultata vart publisert på nettsida Digitalt Fortalt.

I ABM-samsøk fant vi relevant stoff frå Fylkesarkivet (Kulturhistorisk leksikon) og Fylkesbiblioteket (Fjognedok). Resultatet,  forteljinga  ”Krigsdrama på Staveneset”, kan du lese her: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113130&fylke_nr=1400

Bente Lund

Frå framsida til BT sitt julenummer 1962

Idag har eg endeleg fått scanna litt forskjellige ting som har liggi å venta på meg.  ”Nye” (les: gamle) avisartiklar og bilete er no på plass i basen. Eit eksempel på det eg har scanna er ein flott artikkel frå Bergens Tidende sitt julenummer 1962.

Det var ildsjelen Kristin Sønnerheim som hadde teke vare på den 47 år gamle artikkelen, om “budeiene frå vestlandsfjell” som er på bytur i førjulsstrida. Den blei prenta i Bergens Tidende sitt julenummer 1962. Eg har scanna og sydd saman artikkelen om Maria Sønnerheim frå Vassbygdi og venninna hennar i ei .pdf-fil. Om du trykker på avisa under kjem du til dokumentet som gjer at du kan lese heile artikkelen.

Artikkelen om Maria Sønnerheim og vennina på førjuls-bytur i 1962. Trykk på biletet for å kome til heile artikkelen.

I dag har eg heldt fram med dokumenteringa av rivinga av Breisnes-huset. Men! Mesteparten av dagen har likevel gått med til å feste informasjon til to bilete som du no finn på flickr-sida vår. Utgangspunktet for arbeidet er to svære flyfoto som heng her på Lokalhistorisk. På desse fotografia er det klistra gule nummerlappar, og til kvart nummer høyrer det informasjon til. Det omfattande arbeidet vart gjort av Ingvar Vikesland og Anders Ohnstad.

OG HØYR! HØYR!

No kan du hauste fruktane av dette arbeidet via internett. Trykk på bileta under for å koma til dei to heilt spesielle bileta!

Som du vil kunne sjå er det framleis ein del bygg og plassar som manglar informasjon. For dei som har ein eigen Flickr-profil (heilt gratis), er det mogleg å leggja til notatar på bileta eller skrive kommentarar til bileta sjølv. Andre som har informasjon til bileta oppmodast om å sende e-post til lokalhistorie@aurland.kommune.no eller å stikke innom i opningstidene våre.  Jo meir rett informasjon me får på plass, jo betre! Hugs at informasjon kan vera så mangt. Anekdoter eller opplevingar knytt til hus eller plassar på bileta er også veldig spanande. Lokalhistorisk vil vera veldig takksam for innspel og informasjon til bileta. Men no må du kose deg med å sjå på bilete!

Link til bilete frå 1956

Link til bilete frå 1970-åra

Kjellaug Knutsen frå Aurland Sogelag har vore hjå Lokalhistorisk i dag.  Saman har me arbeidd i biletarkivet på Heradshuset. I lag med Kjellaug og Sogelaget ynskjer me etter kvart å kopla til oss fleire som har særkunnskap om lokalhistoria i ulike område i kommunen. Med bileta og gjenstandane i arkivet som utgangspunkt vil me samla inn så rett og god informasjon som mogleg.

Kjellaug lufta idéen om eit slikt  samarbeid på årsmøtet til Sogelaget den 05. mars, og i dag hadde me altså første møte som resultat av dette. Lokalhistorisk gler seg over det flotte initiativet og ser fram til neste “biletverkstad” med Kjellaug!

Takk vera Aurland Sogelag og deira flotte sogearbeid er no bygdebøkene frå Aurland å få kjøpt via internett. Det veit Lokalhistorisk senter å dra nytte av, og om du klikkar deg inn på Bygdebøker-sida vår kan du sjå alle bøkene og klikka deg vidare til nettbutikken hjå sogelaget.

Onsdag 11. mars starta rivinga av Breisnes-huset på Aurlandsvangen. Med huset forsvinn òg det einaste smauet på vangen. Breisnes-huset er eitt av dei eldre bygga på Aurlandsvangen.  Her er bilete tekne 12. mars:

Riving av Breisneshuset 12.03.2009

Riving av Breisnes-huset 12.03.2009

Fleire seniorar kom på Lokalhistorisk treff om Dei Heibergske samlinger. Som alltid tok me oss tid til kaffi og ein triveleg prat før foredraget. Petter sine heimebaka boller fell òg i smak.

Musemslektor Anna Avdem heldt eit lærerikt foredrag om museet si historie, frå det vart etablert i 1909 og fram til i dag.

Med seg frå samlingane hadde ho også med seg ei bukse som Gjert Falch Heiberg i si tid kjøpte av ein kar i Vassbygdi. Historia om korleis dette kjøpet gjekk føre seg var utruleg artig – Heiberg kjøpte buksa der dei sto, og seljaren måtte gå mellom 2-3 km i berre skjorta før han var heime! Men så fekk han god betaling òg – 5 blanke kroner!

Lokalhistorisk treff har me ca. annakvar onsdag på det gamle Heradshuset på Aurlandsvangen.

Tidspunktet er 12:00 – 14:00 dersom ikkje anna er annonsert. Arrangementa er ope for alle.

Kaffi og servering tek me på alvor. Det skal vera kjekt å vera på Lokalhistorisk treff – for både magen og deg.

Følg med her på bloggen, Aurland kommune sine heimesider og på oppslagstavlene i kommunen for å få med deg informasjon om neste Lokalhistoriske treff. Velkomen!

I morgon kjem museumslektor Anna Avdem på besøk til Lokalhistorisk senter. De Heibergske samlinger er 100 år i år, og Anna kjem for å fortelja litt om historikken til museet, sjølvsagt med hovudvekt på gjenstandar og forteljingar frå Aurland kommune.

Arrangementet er del av tiltaket “Seniorkalendaren”, som gjev tilbod til dei eldre i kommunen. Seniorkalendaren er eit samarbeid mellom Aurland kommune og Eldrerådet, og har fått stønad frå Den kulturelle Spaserstokken.

Strinda historielag har laget en wiki med bilder og tekst om steder, personer, hendelser og annet knyttet til bydelen. Her er det mange godbiter.

Trykk et par ganger på Tilfeldig side til venstre for å se et utvalg.

Tur i det fine været.

Lørdagen dro vi avsted med barn, barnebarn, mor,far,svigermor,svigerfar og to hunder på tur til Hisøy. Der er det en nydelig plass som fører en helt ut i havgapet. Lett å ta med barnevogn er det også.Masse god niste, kaffe og kakao var med. Sola skinte fra en skyfri himmel. Litt kaldt men friskt og godt å komme seg ut etter all sittingen som hadde vært i julen. Det er Kitty og Christopher Ottersland som har skapt denne plassen for seg selv og alle som ønsker å benytte seg av den flotte naturen her. En kan velge å gå helt opp til Bo’s utsikt der en ser langt ut på havet, eller  gå ut mot Ausa.

Heimarnæs

Heimarnæs

Heimarnæs

Heimarnæs

Heimarnæs

Årbøker fra museer, historielag, selskaper og foreninger. Vesentlig norske, men også enkelte danske og svenske.

Tidsperiode: Ca. 1850-løpende
Type: Bøker.
Omfang: 15 hyllemeter.
Ordning: Alfabetisk.
Katalog: Bare relevante artikler er registrert i bibliotekkatalogen.
Lokalisering: Forsvarsmuseet Oslo

Dette biblioteket ble opprettet fra 1842-1850, men de mange bøkene fra eldre tider tyder på at det sannsynlig bygger på en eldre, mer uoffisiell boksamling, muligens så langt tilbake som Stattholdertiden.

Dette er et militærfaglig bibliotek og inneholder bøker om bl.a. militær organisasjon og administrasjon, militærrett, strategi, taktikk, krigshistorie, topografi og landmåling, samt mye generell historie, lokalhistorie, reisebekrivelser og guider.

Tidsperiode: 1842-1940
Type: Bøker, tidsskrifter, reglementer.
Omfang: ca. 40 000 bind.
Ordning: Eget system av bokstaver og tall. En del av samlingen, ca. 1500 bind er uordnet.
Katalog: Trykt katalog, 1908 . Digitalt innholdsregister Tilleggskataloger: 1894, 1911, 1915, 1922, 1932
Plassering: Forsvarsmuseet Oslo

Gledelig melding i Rådmannens forslag til Budsjett 2009 og Handlingsplan 2009 – 2012: Det avsettes tilsammen 1, 67 millioner kroner over de neste tre år til ferdigstilling av bind 3 av Skjeberg bygdebok.

Det skal engasjeres en ny forfatter, etter at arbeidet stanset opp 1. april i år. Da var to år gått og 1,5 millioner brukt, men verket var ikke ferdig.

De to første bindene ble skrevet av Harald Bakke (1882-1963) og utgitt av Skjeberg kommune i hhv. 1953 og 1950. Bind 1 to for seg “Eldre og nyere tid”, mens bind 2 omhandler “Offentlig og kommunal virksomhet”.

Det er kun det siste bindet i Skjebergs historie som mangler for at alle områdene i stor-kommunen skal ha komplette bygdebøker. Skjeberg bygdebok bind 1 er utsolgt, mens bind 2 kan kjøpes i Serviceskranken i Rådhuset (100,- kr). Bibliotekene har eksemplarer til utlån. [vkp]

Øyestad gamle Kirke

Jeg er ikke den som går i kirken til enhver tid. Men jeg har fortåelse for de som synes at kirkegang er en selvfølge hver søndag. Men kirken her på stedet holder på å få ”ansiktløfting”.Og det må skrives om. Uvant å se kirken (som jeg er døpt,konfirmert og gift i), få ny hvit fasade og “nytt” tårn.  

Opprinnelig var kirken gråstenskirke, med opphugne stener i hjørnene.Oppført i slutten av 1200 tallet eller begynnelsen av 1300 tallet.Den eldste presten vi kjenner til i Øyestad er Eirik Nielson, prest i Øyestad i 1304. Men man mener at kirken også sto her i 1240. Eldste gravsteinen som finnes på gravlunden er fra en person som er født i 1728 og død1796.

Jeg er ikke sikker på om jeg synes noe om at de har kalket over gråsteinen som var på veggenes utside. Det var det som kjennetegnet kirken. Er heller ikke sikker på at jeg liker at de legger blankt dekke over kobberet som var i tårnet. hmmm ???

En annen ting som er trist er at de har kuttet ned hele alleen med bjerketrær som var ved inngangen inn til kirken. Det blir veldig “kaldt” uten denne rammen rundt.

Vel min mor sier at kirken har vært kalket hvit tidligere, Og det kan jo hende at det blir pent??

Bilde1-før brann i 1900. Bilde2-etter brannen. Bilde 3 og 4 slik husker jeg kirken

Ny fasade... ??

Sparekniven rammer på de merkligste områder

Leste i avisen idag at de vil legge ned 3 av distriktets skoler. Og jeg merker at jeg blir irritert på politikerne. Virker som om de mister alt de har i hodet,  når de blir valgt inn i ett eller annet parti eller styre. Har de glemt helt hvilke tanker de hadde når de hadde små barn selv og var  “vanlige” borgere. Ville de ha sendt sine barn med buss hit og dit. Ville de ha engasjert seg så sterkt på dugnader i helt andre områder eller der de sogner til. Ville de ha hatt 50 elever i hver klasse. Betyr det ingenting at en 6 åring er trygg, og føler seg kjent med skolen sin? Hvilken pris skal de små betale for det?

Når vi bor på en liten plass kjenner de fleste hverandre. Skolen har en viktig posisjon i bygda og fungerer som ett samlingspunkt for sambygdingene på festdager som feks 17. mai etter at samfunnshuset er nedlagt.  Tar de vekk skoletilbudet fjerner de en viktig del av lokalhistorien.  Skolene på bygdene er også opptatt av å formidle lokalhistorie, slik at de elevene får en “identitet” og kjenner til utviklingen på bygda.  Dette må vel være verdifullt?

Jeg behøver ikke å engasjere meg så mye akkurat nå, mine barn er forlengst ferdig med barneskolen. Men jeg engasjerer meg,  fordi jeg har et barnebarn som skal begynne på skolen etter hvert, og at det skjer i nærmiljøet vårt!

Og hvor mye penger vil de strengt tatt spare!? Det koster også å få sendt elevene til andre skoler. De må bruke like mye penger til skolebøker. De må alikevel renovere og passe på bygningsmassen som de eier. Muligens de sparer en  stillingskostnad eller to, men er det verdt det? Kan ikke politikerne heller spare inn på flotte reiser og seminarer som de synes de trenger.

Jeg oppfordrer med dette FAU gruppenen ved de berørte skoler å starte en underskriftsaksjon.

I lenkesamlinga her på Fybbloggen har eg lagt til ein wiki om lokalhistorie der mellom andre Norsk Lokalhistorisk Institutt er med. I ein wiki er det brukarane som bidreg med innhaldet i nettsida. Denne sida har artiklar frå Sogn og Fjordane ned på kommunenivå.