Frykte du nåke iblant før du kjenne det?
- Kim gjør’kje det, ja kim gjør’kje det?
Komme du tettare innpå det, hende det
titt nok at troll e et rotvelta tre.

I dag er det nøyaktig tre månder siden jeg hørte denne teksten ble fremført av Vamp helt ute på Norges sydspiss. Starten på sørlandstilværelsen – som jeg på mange måter frykta. Jeg grudde meg til turnusstart. Jeg så for meg hvor ubrukelig jeg kom til å føle meg, og jeg var ikke mye høy i hatten da jeg møtte opp på Lindesnes omsorgssenter mandag 17. august. Nå etter tre måneder er jeg godt inni det meste, og har nok en gang erfart hvor unødvendig og lite hensiktsmessig det er å ta alle bekymringer på forskudd. Komfortsonen er kraftig utvidet, selv om det fremdeles er mye å gå på.

I dag er det også nøyaktig tre måneder til første dag som turnusfysioterapeut på Rikshospitalet. Midten er rundet, nedtellingen har uvillig begynt og jeg bør så smått begynne å planlegge Oslo-livet fra februar. Jakten på husrom er i gang, og finn.no besøkes hyppig. Tanken på å skulle tilbake til hovedstaden er ikke utelukkende positiv, men jeg finner stadig flere godbiter å se frem til.

De tre første månedene har forsvunnet uten at jeg har hengt helt med i svingene, og jeg ser for meg at de tre neste kommer til å gå enda raskere. Jeg skal prøve å leve og nyte, og ikke bare tenke fremover og telle nedover og restarte den altfor kjente bekymringsrunddansen.

Carpe diem

I dag har jeg kosa meg med lukten og smaken av nybakt brød. Jeg har kjent varmen på kroppen fra sårt etterlengtende solstråler og jeg har nytt utsikten og lyden av brusende bølger. Jeg har sunget meg hes fra Mandal til Kristiansand, og jeg har tilbragt deilige timer sammen med gode venner. Jeg har gitt Gud all ære, og jeg har igjen innsett at jeg lever for noe som er mye større enn meg selv.

I dag har vært en slik dag som aller helst ikke skulle tatt slutt.

er det noe rart jeg ikke vil reise fra dette

Carpe diem

I dag, 8. oktober 2009, fyller “Kristinliv” 1 år.

Hipp hurra!

Takk til dere som leser og takk for alle kommentarer!

Status:

• har nettopp kommet hjem fra min første øvelse med Vigeland blandakor. Sjarmerende og ganske så moro.
• hadde besøk av Pernille i helga. Herlig som alltid!
• mamma kom på besøk mandag og nå er jeg PÅ Lene sammen med mamsen og papsen
• feira Hanna Grethe i går. Gratulerer igjen!
• trives GODT i turnus
• har fått skikkelig sansen for spinning (men savner HøyPuls på Sats Majorstua noe helt forferdelig)
• har bestilt årets førjulstur til Gøteborg
• skulle egentlig vært på elgjakt i helga
• så en regnbue som endte rett utenfor vinduet mitt på lørdag
• skal plukke epler og lage eplemos i helga
• er kald på bena
• skal prøve å bli litt bedre på denne bloggingen
• feller med jevne mellomrom noen tårer fordi jeg har det så bra
• Gud er god!

Med fare for å gjenta meg selv til det uendelige. Jeg er TAKKNEMLIG!

]]> http://altermedianorge.wordpress.com/2009/10/04/runestein-fra-romertiden-oppdaget/ Sun, 04 Oct 2009 09:02:28 +0000 altermedianorge http://altermedianorge.wordpress.com/2009/10/04/runestein-fra-romertiden-oppdaget/

Nrk:I dag startet arbeidet med å tyde runesteinen som kan være så gammel som 1700 år.

Runesteinen som er funnet på Hogganvik i Mandal er en av Norges eldste og best bevarte. Det slo eksperter fra Kulturhistorisk Museum fast, da de i ettermiddag begynte å tolke runene.

Mannen som en gang risset runene inn kalte seg Naudegastir, og tegnene tyder på at han kan ha gjort dem allerede på 300-tallet, ifølge professor James Knirk.

– De tidligste runesteinene vi har klart å datere sier vi kommer fra rundt 350 etter Kristus. Denne runesteinen viser lite tegn til noe som er nyere, slik at dette burde være fra den tidligste tid, det vil si 300- eller 400-tallet, sier Knirk, som er bestyrer for Runearkivet ved Universitetet i Oslo.
Svært begeistret over funnet

I det provisoriske teltet over den halvt oppreiste runseteinen i hagen på Hogganvik, satt Knirk i ettermiddag og tolket, sammen med runologene Terje Spurkeland og Jonas Nordby.

Den fremste ekspertisen fra Kulturhistorisk Museum klarte ikke å skjule sin begeistring over det familien Henriksen avdekket, da de forrige lørdag skulle flytte en stein, som i alle år hadde skapt problemer ved plenklippingen.

Da de veltet på stenen så de runene tydelig og satte det i sammenheng med et tidligere funn på gården, datert til rundt år null. Men lite av det som er funnet i Norden overgår lørdagens funn. Steinen har ligget med skriften ned og er godt bevart.
En “førsteutgave”

Det runologene nå sitter og tolker kan kalles en “førsteutgave”, for trolig har ingen lest den siden steinen ble risset og lagt ned. Og steinen er risset av en som har kalt seg Naudegastir, ifølge professor James Knirk.

– I den øverste linja leser vi noe som sannsynligvis er personnavn, fordi det ender på gastir – som betyr gjest – og er andre legg i ganske mange personnavn på denne eldste tida. Her ser det ut som om hele navnet er Naudegastir. Skulle vi oversette det til norsk i dag, ville det bli noe sånn som “Nødgjest”, men akkurat hva vi skal legge i det, er vi ikke sikre på.

Les mer nrk.no

Da var jeg turnusfysioterapeut. Med blandede følelser. Inntrykkene har vært mange og hodet er fullt. Husker tre navn av xx-antall mennesker jeg har hilst på, og jeg er ikke sikker på om jeg finner veien til toalettet i morgen. Jeg har smilt vekk tårene som nesten kom da det virkelig gikk opp for meg at dette ikke kommer til å gå bra, og jeg har smilt fordi jeg tror dette egentlig kan blir veldig greit. Jeg føler meg fremdeles ikke klar og jeg har innsett at jeg kommer til å befinne meg langt utenfor komfortsonen de neste ukene og månedene, men jeg håper jeg også etter hvert vil kunne flytte litt på grensene. Jeg skal jobbe med pasienter/brukere i alle aldersgrupper – fra spebarn inkl. svangerskapskurs til gamle. Helsestasjon, barnehage, skole, sykehjem, hjemmebehandling og polikliniske pasineter. Barselgrupper, barnegrupper og treningsgruppe.

Jeg lurer fremdeles veldig på hvordan dette i det hele tatt skal gå.

Men; egentlig så er jeg veldig glad for og fornøyd med turnusplassen og jeg trives foreløpig veldig godt i Mandal. Den første helga har vært topp. Fredag stod bilen ferdig pakket og jeg inntok førersetet, Pernille passasjersetet og mamma ble henvist til baksetet. Min første selvkjørte  tur på de “skumle” og farlige veiene fra Skien til sørlandet gikk over all forventning. Jeg ble stolt. Vel fremme i Mandal fikk jeg endelig se leiligheten på ordentlig, og ja, den er fin. Den er fantastisk flott. Den kunne ikke blitt bedre. Den har sjøutsikt. Nå er den også ganske rosa, invadert av engler og føles allerede som mitt nye hjem.

Mitt nye hjem

Her kan jeg kokkelere

Englevakt

... jeg er trygg både dag og natt ...

Er ikke jeg heldig?

Etter tre dager i Mandal har jeg allerede rukket å komme i lokalavisa. På midtsidene i Lindesnes avis kan man i dag se bilde av mamma, Pernille og jeg. Lørdag var vi så heldige og fikk tidenes konsertopplevelse med Vamp ute på Lindesnes fyr. Det var mektig fantastisk. Den sterke vinden og regnet i lufta gjorde det hele bare enda bedre.

Norges sydligste

... havet knuser mot strand

Min 85 dager lange sommmerferie ble i går avsluttet av en tur til Lene, før jeg avleverte mamma og Pernille på bussen, og kjørte selv videre til Kristiansand, plukka opp Renate og vi dro til Dvergsnestangen og Lovsangsfesten som Ansgarskolen arrangerte. Det var en kald, men veldig god slutt på en over gjennomsnittet flott sommer, og det var en riktig og god start på det som ligger foran. Det er godt å vite at jeg aldri er alene!

Jeg er i gang.

PS! Badet mitt lyser opp når det ser meg

PPS! Jeg har gjesterom (og trenger ikke lenger bruke helgene på lesing). Hint, hint….

Jeg kan ikke utsette lenger. I morra flytter jeg til Mandal, og da bør bilen helst være pakket og klar.

Jeg har utsatt å fylle koffertene. Jeg har utsatt å skrive innlegget der jeg beskriver suget jeg kjenner i magen, og den vemmelige, litt kvalmende følelsen jeg får når tankene og bekymringene tar overhånd.

Tirsdag fikk jeg en telefon fra Lindesnes kommune med spørsmål om jeg er klar for turnus. Jeg svarte ja, men mente nei. Jeg er IKKE klar. Jeg er sykelig spent. Jeg gruer meg. Og i løpet av sommeren har harddisken i topplokket blitt invadert av virus, så alt jeg har lært de tre siste årene er slettet – borte vekk.

Men; mandag og turnusstart kommer uansett om jeg er klar eller ikke. Og hvis jeg prøver å skyve vekk alle bekymringer om alt jeg ikke kan, alt jeg egentlig ikke vil, hvor mye som kommer til å gå galt, hvor mye jeg kommer til å gjøre galt, hvor trist og ensomt det kommer til å bli å bo i en by der jeg ikke kjenner noen, så kjenner jeg også en snikende glede. En kriblende god spenning. Et håp om spennende, lærerike dager. Nye bekjentskaper. Gode opplevelser og mer tid sammen med skjønne venner som bare er 30-40 minutter unna med bil.

Så jeg går i gang med pakkingen, og velger å tro at dette kommer til å bli veldig bra.

The press in India, like the press elsewhere, holds on to the belief that it is the Fourth Estate of democracy, after the legislature, the executive and the judiciary, although the press in India, as much as the press elsewhere, finds its institutional and individual integrity increasingly under question.

In an article on the Open Page of The Hindu,  Radheer Mahendrakar uses the results of the recent general elections to argue that the people are the real Fourth Estate, acting as a more effective countervailing force than the press, especially when they perceive a threat to democracy.

Mahendrakar says the collective wisdom of the people—the “miracle of aggregation“—showed up when Indira Gandhi clamped the Emergency, when V.P. Singh indulged in social re-engineering, when the BJP made religion an electoral platform through Hindutva, and when regionalism threatened to get ahead of nationalism.

“For generations, we have accepted the ‘press’ as a vital element of democracy….

“In politics, it is fair to say that the Indian voter is the Fourth Estate representing a counterbalance to the political parties of different ideologies—the left, right and centre. Time and again, the Indian voter has drawn the contours of do and don’ts in politics and chastened the parties when our democracy showed signs of dilution.”

Implicit in the point is the suggestion that a profit-hungry media in its quest for eyeballs and bottomlines, has forgotten, abandoned or is ignoring some of its fundamental duties. In other words, despite the press, the people as a group seem to be able to reach a decision that is very likely the correct decision.

Read the full article: How the miracle of aggregation works

The press in India, like the press elsewhere, holds on to the belief that it is the Fourth Estate of democracy, after the legislature, the executive and the judiciary, although the press in India, as much as the press elsewhere, finds its institutional and individual integrity increasingly under question.

In an article on the Open Page of The Hindu,  Radheer Mahendrakar uses the results of the recent general elections to argue that the people are the real Fourth Estate, acting as a more effective countervailing force than the press, especially when they perceive a threat to democracy.

Mahendrakar says the collective wisdom of the people—the “miracle of aggregation“—showed up when Indira Gandhi clamped the Emergency, when V.P. Singh indulged in social re-engineering, when the BJP made religion an electoral platform through Hindutva, and when regionalism threatened to get ahead of nationalism.

“For generations, we have accepted the ‘press’ as a vital element of democracy….

“In politics, it is fair to say that the Indian voter is the Fourth Estate representing a counterbalance to the political parties of different ideologies—the left, right and centre. Time and again, the Indian voter has drawn the contours of do and don’ts in politics and chastened the parties when our democracy showed signs of dilution.”

Implicit in the point is the suggestion that a profit-hungry media in its quest for eyeballs and bottomlines, has forgotten, abandoned or is ignoring some of its fundamental duties. In other words, despite the press, the people as a group seem to be able to reach a decision that is very likely the correct decision.

Read the full article: How the miracle of aggregation works

I går begynte sommerferien og det blir ikke mye tid til å slappe av. Til torsdag kjører vi første flyttelass nedover. Vi har leid en varebil som rommer forbausende mye. Forhåpentligvis holder det med to runder med varebil før alle de store tingene er på plass i Mandal. Noen endelig dato for flytting har vi ikke satt, men medio juli regner vi å være på plass. Men før den tid skal det skje alt for mye. Flere avskjeder, bursdagsfeiring av Line og ikke minst enda flere avskjeder. Avskjeder er noe det har blitt altfor mye i det siste. I løpet av de årene vi har vært har har vi fått massevis av venner og bekjente, og det er ikke med lett hjerte vi drar. Vi skal bare leie leilighet i Mandal forløpig så vi holder mulighetene åpne for en retur neste år. Som sagt er det trist å forlate Porsgrunn, men vi har mye å se frem til i Mandal. Bare se her:

Kanelstranda

Mandal

Risøbank

Laksestige

Click:  Find Out How
Mandalla Designs Make Yoga Art A Mandala!

Yoga art mandalas are called “Yantras”.  I have seen, before now, research findins, that tell to us of the benefits of mantras.  I tried to find research into the benefits of lookin at yantras, but I didn’t find any yet.

Dr. Carl Jung did research into cultures, and also into the unconscious minds of mankind.  He found mantras there.  They were all the same, that is to say, all the same pattern, though all different in details.

He found that there were psychological benefits to drawin them, to dreamin of them, and whatnot.  He also found that the yoga yantra designs fit into the same healthgivin pattern.

There you have it!

Etter to uker på Hald. Så er alt bare ikke det samme. Uansett hva folk sier om nye grandiosaer med og uten paprika. Det gjør liksom ikke så mye. Heller ikke at dessverre Lillestrøm ligger på siste plass. For å være seriøs så håper jeg akkurat det forsetter. De har tross alt vært i tippeligaen siden 70-tallet. Det er på tide at de går ned i Adeccoligaen.

Unntatt at jeg fortsatt bryr meg om tippeligaen og Strømsgodset. Derfor glad for resultatene til Henning Bergs Lillestrøm. Det har vært en solid overgang fra Focus Uganda til Hald milijøet. Der vi går igjennom våre tanker om det vi har opplevd. Snakker om enkelt og fast. Går på butikken og drikker bedehusvin igjen. Herlige saker. Selv om smaken av millet brød og bønnestuing hadde vært digg.

Ikke minst er det merkelig å bli spurt av alle rundt i Mandal om hvordan jeg har det og svare høflige over alt. Kan ikke glemme at jeg savner boda bodaer i gata. Som kan kjøre meg rundt til den presise gaten eller bensinstasjonen. Genial oppfinnelse. Slik at jeg slipper å gå over Halseveien ned til sentrum. Utenom dette så blir det planlegging om framover. Stresser hodet. Mange internasjonale elever som gleder seg selvfølgelig til å komme heim. Slik som eg gjorde i Uganda på slutten.

Har ikke oppdatert noe særlig. Men det har vært mer enn nok å gjøre. Masse folk å møte og slappe av med. Så hvis du er søker til Uganda på Hald og har spørsmål. Send en mail. Da får du svar når eg har tid. Webare.

Veysel Kadayıfçıoğlu damalı bayrağı gören ilk isim

 

2006 sezonun ilk yarışından bu yana iki ayaklı olarak düzenlenmesinin ardından rekabet dozu daha da artan SEAT Cup Türkiye’de ikinci yarışın sonunda puanlama tablosunun en üstünde yine Mert Aytuğ yer aldı. 50 puanla Genel Klasman’da liderliğini koruyan Mert Aytuğ’u ise 44 puanla Taner Şengezener takip ediyor. 31 puan toplayan Hakan Güven’i, 30 puanla Tarkan Birol takip ederken, İzmit Körfez Pisti’ndeki yarışın ikinci ayağında müthiş bir performanortaya koyan Veysel Kadayıfçıoğlu 29 puanla 5. sırada yer alıyor.

veyselkadayifcioglu

veyselkadayifcioglu

veysel kadayifcioglu SEAT Cup Türkiye’de günün 2. ayağında ise Veysel Kadayıfçıoğlu damalı bayrağı gören ilk isim olurken Hakan Güven 2. ve Dunlop’un başarılı pilotu Taner Şengezener 3. olarak yarışın 2. ayağını tamamladı.

Srisailam is a holy town and Mandal, situated in Nallamala hills of Kurnool district, Andhra Pradesh, India. It is 232 km south of Hyderabad, on the banks of River Krishna. A famous temple dedicated to Lord Mallikarjuna Swamy and Bhramaramba is located here.  It is one of the 12 Jyotir Lingam of Shiva.

Three kilometer before arriving at Srisailam, exists a small and old temple of Sakshi Ganesha which is one of the sacred spots frequented by pilgrims since times immemorial.   Sakshi means proof or “He who bears witness”. It is believed that Ganesha records the names of pilgrims who come to Srisailam and shows the list to Lord Shiva so that they will be blessed.   It is believed and widely followed that all the pilgrims who are going to Srisailam is supposed to visit  first and pSakshi Ganapati temple pray and then reach Srisailam.

The sculpture of this deity is exquisitely made holding a book in the left hand and a pen in the right hand in such a way as noting down the names of devotees.

It is in practice that devotees during the darshan of this Ganapathi inform their name and gotra.

Entrance to the temple

Srinatha the renowed poet of 14th Century A.D. in his Kasikhandam states that this Sakshi Ganapathi is visualized by sage Agasthya during his pilgrimage to Srisailam. On the exterior walls of the temple, several statues can been seen like Ganesh defeating a demon, Ganesh honoring Shiva. The mandapa is short, with plain pillars.

]]> http://truthdive.com/2009/03/24/tribute-to-mr-vp-singh-%e2%80%9ci-am-defeated-but%e2%80%9d/ Tue, 24 Mar 2009 02:09:54 +0000 Sunderapandyan http://truthdive.com/2009/03/24/tribute-to-mr-vp-singh-%e2%80%9ci-am-defeated-but%e2%80%9d/ http://women203040.wordpress.com/2009/03/20/mandal-time-management-%e6%9b%bc%e9%99%80%e7%bd%97%e6%97%b6%e9%97%b4%e7%ae%a1%e7%90%86/ Fri, 20 Mar 2009 03:35:38 +0000 women203040 http://women203040.wordpress.com/2009/03/20/mandal-time-management-%e6%9b%bc%e9%99%80%e7%bd%97%e6%97%b6%e9%97%b4%e7%ae%a1%e7%90%86/

最近从林伟贤老师学习到一个很好的时间管理系统， 觉得很好用。

Lately, learned a new ways of time management from one of the great business teacher Wilson Lim. Found it very useful & would like to share with everyone.

我最喜欢的是它以九宫格，把每天/每月/每年的时间细分为我们生活上的不同领域， 使我们能更有效的分配时间， 进而有一个平衡的生活/人生。
The thing that i like most about it is that it breaks down the whole day/month/year to different areas of lives and reminded us to have a balance life.

细分生活上的不同领域包括了：
Life is not just focus on one area of our lives but a balance life that includes:
1. Network (people) 人脉
2. Family 家庭
3. Recreation 休闲
4. Health 健康
5. Spiritual 心灵
6. Financial planning 理财
7. Work 工作
8. Continuous learning 学习

曼陀罗时间管理

希望这曼陀罗时间管理方法对大家都有帮助！
Hope this is useful to all

Kampala

Dette er noe jeg skulle ha gjort for lengst. Før første måned hadde gått. Da ville versjonen begynte slik: Bråkete, full av alformange folk. Grisete gater, slitne Toyota Hiace på hvert bidige hjørne, skrikende folk som prater om Gud, selgere som roper på deg, boda boda sjåførere som sier de er din venn, tuting på høyt plan, full musikk fra Simba butikkene, moskeer som ber i allahs navn på speed, predikanter som er like kvasse i lydbildet som ett tveeget sverd og hål i hver bidig gate. Sånn kunne mitt herlige bilde av Kampala ha verdt.

Utenom at det bor rundt 4 millioner her. Med alle mulige økonomiske klasser. Kampala har sin sjarm også. Selv om det er vanskelig å skrive den uten å gi deg ett verdig bilde. For selv om folk bor tett og støyen er der. Så eksisterer det en sjarm bak alt bråkete. Ett bilde i det sentrale fra Kampala road til Old Taxi Park. Blir som oftest skremmende for en utforstående. Alle folkene og bilene mixet sammen på liten plass. Slik er det heldigvis ikke på alle andre sider. Selv om det er ganske fult overalt. Da tenker jeg på hvis du enten reiser til sentrum mellom 11 – 16 så er det kø. Hvis du skal ut fra sentrum rundt 12 – 19 i den rettning som jeg bor. Mulighetene er der for kø. Min enkle teori er at Kampala er ikke Kampala hvis det ikke er bilkø. Fordi da ville borgerne ha noe mer å gjøre enn å være i kø. Uten kø dannelse så har ikke byborgerne så mye å gjøre. Derfor trenger de kø. Skal dessverre ikke bo lenge nok til å få med meg hele effekten av køene. Det jeg har fått med meg er dette. Folk hopper ut av Taxiene og over Boda med en gang de kommer i kø. Da skviser bodaen seg mellom trafikken. Gjerne så nærme bilene at kneet til den sittende bakpå kan føle lufttrykket til bilene som kjøres forbi. Fortsatt har jeg bare snakket litt generelt om Kampala. Nesten for enkelt. På en gate er det Stager til Taxier og Bodaer. Autoriserte MTN selgere og gateselger. Som kan ha alt og ingenting. I den bydelen der jeg har brukt mest tid. Er det fire supermarkeder. Med forskjellig utvalg. Mye det samme, men alle stiller forskjellig. Det er en elektronisk butikk som selger for det meste mobiler og utstyr til mobiler. Hvis du er heldig så kan selgeren lete fram en usb penn. Bortiforbi så er det slaktere og Kalerwe marked. Ett marked er som marked pleier å være. Fult av selgere som har alt i denne verden. På den ene siden av markedet er maten. På andre er det klær og alt annet som du sikkert kan få bruk for. Gjerne prototyper av kopier som hadde gjort en kineser til å svette. Fordi den virke litt for ekte. Men Kampala har mer enn denne delen. Den har Nakasero Hill, som er NGO’er og turist gate så å si. For når du er nedeforbi Nakasero kommer du til Buganda Road som har 1000 Cups og to små afrikanske markeder laget for turister. Helt du ender til The Square hvor hovedpolitistasjonen ligger. Herfra kan du gå inn i busser, taxier igjen og folkemengden. For i Nakasero og Buganda Road er det relativt stille. Kampala er også mer enn ett par turistgater og plasser hvor NGO’er har hovedbaser. Du har rikingstrøk som Bugulobi, Ntinda og Kololo. Der du ser enda flere NGO’er på rekke rad. Deriblant Strømme Stiftelsen. Rikingstrøk i Kampala pleier å være litt slik. Ryddige gater, hus med svære porter, bevæpnete vakter og svære supermarkeder gjerne med ferskvare avdelinger. Ikke akkurat som slakteren i Kalerwe.

Kampala er en plass der forskjeller kommer til syne. Som tilligere skrevet. Så kan du ser det minste skuret og plasset på siden hverandre. Midt i Kalerwe. Så er det en svær mur med et digert bygg. På siden bygges det nå ett hus av bølgeblikk. Byen er også full av uforutsigbarhet. Som gamle byggninger fra 60 – tallet gjort om til kjøpesenterer. Der du kan gå i ganger fulle av de samme tingene i flere etasjer. Som den ene vi var innom og kjøpte verktøy. Hele bygget var dedikert til hus og rørlegging. Hvis du gikk inn videre og over gaten kommer du til ett nytt senter av samme slaget. Denne gangen finner du hvor supermarkedene finner storboksene med Rwenzori vann og Manji kjeks. For de er her på rekke og rad. Hvis du er fortsatt sulten kan du finne enda mer moro inn det senteret. Når har kommet ut av dette og stirrer nedover gaten ser du bilverksteder på rekke og rad. Alle med samme oljen og tilbud om Yana tyres. Africa run on Yana Tyres. Hvis du går opp en liten bakke og kommer inn i ett nytt område. Ser du Old Taxi park. Med butikker på sidene. Selgere som kommer løpende mot deg. Forsetter imellom alle de herlige Toyota Hiacene. Så kommer du til Luwum Road. Der har du flere senterere. Som oftest har hverdags elektronik. Gjerne mobiler, dvd’r sjapper og klesforretninger.

Kommer du ut av den stressende delen inn i Kampala road. Kan du prøve å få en taxi vekk fra dette området. Eller sette deg på en resturant. Noe annet som slår deg i denne byen. Er all hus byggingen. Det siste er stadioen til Kampala City FC (KCC) bygges nå deler om til Taxi Park. I begynnelsen av Bombo Road bygges det opp. I tiden jeg har bodd her har de satt opp to bygg før Wandegya. Wandegya er enda en bydel som fortjener annkjenelse. Her er det også ett marked. Traffiklys og taxi stopp. Hvor du kan få tak i alt og ingenting. Flere supermarkeder som tilbyr det meste. Med den kjente Agah Khan moskeen høre også til denne delen. Den som er på ett frimerke.

Hvis jeg ikke bare skal beskrive denne storby gate for gate, men hvordan omgivelsene føles så må det bli slik. Du er i en by som aldri står stille. Utenom på kvelden på søndagen. Da er kirkene på full gir og barene setter opp musikken. Ikke at jeg vet hvorfor, men slik er det. Byen er omgitt av små topper og bakker. Som gjør at det er sjelden altfor lange rette strekninger hvor du går og da snakker jeg ikke om veistandarden. For den er forskjellig etter hvor du setter dine bein. Hvis du først har kommet igjennom ett marked og ender i ei vanelig gate. Så kan du ”nesten” bli angrepet av unger som roper ”muuzungo” og smiler. En annen ting som vaneligvis skjer i Kampala er at du finner folk som springer opp til deg og spør hvordan du har det. Ut av dette komme personen å spør deg alt mulig. Hvilken klubb heier du på? Hvor bor du? Hvor er du fra? Hva gjør du i Kampala? Så man lærer å sette på en fast kasset av høflighet. Der du i tillegg stiller lignende spørsmål. Ikke minst hva synes du om Kampala? Svaret fra dem pleie å være uorganisert, folksomt og stressende. Kan se hva de sier. Hva som er stressende har allerede tydlig kommet fram. Men hvor jeg bor nå få jeg ikke følelsen av storby. Derimot bondegård. Fordi om morgen våkner man opp til hanen. Andre delen er kyllingene som går på gården. Av å til ser du geiter som går inne på plassen. Hvis vi er heldige ser vi tynne kuer. Alle de lager lyd. Men i området vårt er det egentlig ikke noe å tenke over. Det er moskeene, klubbene og kirkene som lager liv. Fra morgen til kveld. Begynner med Allah gulet rett før 0600 som skjer 5 ganger til iløpet av dagen. Klubbene som spiller musikk fra 1800 og utover. Kirkene som onsdagene har lydtest fra 0800 til 1600 og møte virke som å starte rundt 1800, alikevel er lyden like forferdelig selv om de stiller den i en liten evighet og har oljegenerator. Ordet støy hviste jeg ikke hva betydde før jeg ble boende i denne delen av verden. Søndagene tar det enda mer av. Fordi da har de flere samlinger på forskjellige plasser. Biltraffiken lager også lyd. Men når du har en sliten stemme som roper på arabisk i ropert. Så bryr du deg ikke om tuting fra Tataen i gata.

En storby på fire millioner skal kanskje ikke være stille. Selv om det eksisterer stille plasser. Har vært på en av dem. Da trodde jeg ikke dette kunne være Kampala. Satt en plass og åt. Det var ikke en eneste lyd. Lurer på om jeg er i Kampala. Sitter prøver å høre støy, men lykkes ikke før en trailer kjører forbi. Da blir man litt fornøyd.

Når man har bodd i denne herligheten i 5 måneder om noen dager. Så skal det bli merkelig å komme til Mandal/Kristiansand/Flekkefjord. Her går det alltid folk på gatene. Hvis ingen går her så vet du er oppe i 0500 og stresser med å finne en boda. Det skal bli fjernt å gå i gågata hjemme. Hvor det er ingen i forhold og ingen kommer bort å vil selge meg noe. Eller lurer veldig på hvordan jeg har det. Skit fiske for man da si.

How to make mandalas that are beneficial to look at.  There is a formula.

Get your copy of Dr. Jung’s formula in plan language, CLICK NOW:   Make Mandalas.

The formula was discovered by Dr. Carl Jung, in several places.  1)  He found it in the ancient writins of many cultures, includin Egypt, China, and the European and Greek alchemists.

2)  Dr. Jung found the same formula in the mind of everyone, it is the natural structure of the mind.  3)  He found it also in the art of every culture.  A specific formula.

Dr. Jung wrote about the formula that he discovered.  His literature is very hard to read and hard to understand.  So an artist named Mick Snutz laboriously collected the work of Dr. Jung, simplified it, and re-wrote it in a book for you to learn how to make mandalas.

Toujours plus belle, toujours plus maniable, c’est celle qui m’a tout appris. Raou ! Maintenant je sais où sont passées toutes mes notes d’avances disparues. Ou comment foutre en l’air son weekend en le passant au fond du lit…

Posted by Namita Bhandare:

Former Prime Minister V.P. Singh, who formed a non-Congress government at the Centre that dethroned Rajiv Gandhi in the 1989 general elections, died in Delhi on Thursday after a prolonged illness.

Singh was Uttar Pradesh chief minister during Mrs Indira Gandhi’s tenure. He resigned, owning ‘moral responsibility’ after a series of dacoit attacks (including one that claimed the life of his brother).

Singh was rehabilitated into the political mainstream by Rajiv Gandhi who made him his finance minister; a man who was widely known as the Mr Clean of Indian politics, vowing to cleanse the system of corruption. He ordered a series of raids to look into the financial affairs of such heavyweight businessmen as Dhirubhai Ambani. But when it was revealed that Singh’s investigators had hired — without Cabinet authorisation — the services of an American investigative agency called Fairfax to look into the affairs of Ambani, things began to unravel.

Towards the end of 1986, two letters allegedly written by the head of Fairfax to Singh’s investigating officers surfaced. They gave the impression that the agency was not only investigating Ambani but also Amitabh Bachchan (then Rajiv Gandhi’s closest friend) and even, worse, Sonia Gandhi. Singh said the letters were forgeries, but the damage was done and the relationship of trust he seemed to share with Rajiv Gandhi had been breached. Singh was transferred out of the finance ministry into the defence ministry where, of course, another hot potato awaited him in the form of what would eventually come to be known as Bofors.

The rest as they say is history. Singh marched out of the Congress and into the waiting arms of the Jan Morcha (where Rajiv Gandhi’s now estranged cousin, Arun Nehru awaited him). Amitabh Bachchan resigned from Parliament — and Singh easily won the byelection for Allahabad caused by Bachchan’s resignation. Giani Zail Singh, then the Indian president, joined hands with Rajiv’s worst critics (The Indian Express, Nusli Wadia and Ramnath Goenka). Rajiv himself lost the huge mandate he had won in the 1984 general election (which he won largely on a sympathy vote created by the assassination of his mother). He lost the 1989 general election as Bofors became synonymous with corruption (though to this day there is not a shred of evidence linking Rajiv Gandhi or his family to any sort of illegal kickbacks by A.B. Bofors).

As the head of the Janata Dal which won 141 seats, V.P. Singh became prime minister with the support of both the BJP and the Left. But this government was doomed to self-destroy, which it did through a series of crises, including Kashmir where militants kidnapped the daughter of Singh’s home minister Mufti Mohammad Sayeed (the government agreed to swap militants for her release, sowing the seeds of insurgency which persist to this day).

In the end, the man was known as Mr Clean lost the sympathy of India’s middle classes with his decision to push ahead with the Mandal Commission (increasing caste-based reservations in educational institutions). A horrified nation watched as angry, protesting students began committing suicide by immolating themselves to protest against Mandal. It is perhaps Singh’s only legacy to continue to have ramifications and implications to this day.

By the time, the Congress returned to power under Narasimha Rao, following the assassination of Rajiv Gandhi in 1991, it was all over for V.P. Singh and politically at least he had become yesterday’s man as a new set of power brokers and career politicians took over in Delhi (though he would resurface from time to time from his hospital bed). In 1991 he was diagnosed with blood cancer, and V.P. Singh, once the most powerful man in India, slowly withdrew into his private world, writing poetry and painting. Here’s a sample:

Every time I wake up

It is night.

The world is just beyond

My hospital window

My only company

A distant window light.

That goes off.

First details go

Then colour

Finally even form

All that is left is a blank

In the fog of age.

With only my echo to tell me

How far away I am.

All have fallen asleep

None to tell me

‘Go to sleep.’

For more obituaries and tributes click here, here and here.

I will take a step back to do some thinking on the “Sons of the Soil” concept.

AD 1947 – The great Indian nation stretching from the Karakoram ranges to the Arakan Yoma ranges was being divided. Religion formed the major criteria for partition – Hindu or Muslim. Muslims in the sub-continent had acquired an identity – being a Pakistani, which was different from being one amongst the few million Indians.

AD 1952 to AD 1961 – Potti Sriramulu dies in a hunger strike. He wanted a separate state for the Telugu speaking community, free from Tamil hegemony. Nehru assures of separate statehood. The Indian nation is divided into states based on Language. Every Indian had one more criteria to identify oneself with –Language.

AD 1979 – A commission headed under Parliamentarian Bindheshwari Prasad Mandal was established to identify the socially and educationally backward, and finally ends up suggesting affirmative action practice under Indian constitution to backward communities. Mandal Commision ends up giving us one more characteristic to identify ourselves – Caste.

One should not forget that we are already born with 2 characteristics the whole world recognizes – Color and Sex.

Nature divided us on the basis of sex; the world divided itself based on race, and color. We then divided ourselves on the basis of religion, language and now caste. How further can I go, to identify myself uniquely?

But hey… as I ask myself this question, one cranky guy has opened up a can of worms – Son of the Soil.

Now what is that? How do I identify myself with a particular soil?

I just reached a point of frustration.

Can’t I just lead my own life? Can’t every common man live a life without being bothered to prove his identity & his loyalties?

Why do you need to classify me as a Southie or Northie? Why do I need to identify my loyalties to a particular state, a Bihar or a Maharashtra?

Is it hard being just an INDIAN?