Etter at Norgesuniversitetet for syv år siden gjorde et forprosjekt om “Felles informasjonssystem for kursevaluering,” har det ikke vært mye interesse for dette i Norge – selv om det har vært uautoriserte nettløsninger som vurderer lærere i nærmere ti år i USA. Det finnes også enkelte slike tjenester i Europa, blant andre ved noen danske universitet.

I høst åpnet to svenske studenter StudenterTyckerTill.se – “Sveriges första officiella utvärderingsplattform för alla Sveriges högskole- och universitetsstudenter.”

Jeg vet ikke hvordan tjenesten er finansiert, men de får grunndataene om studier og kurs fra studera.nu. Det hele ser meget elegant og nyttig ut.

Alastair Creelman skriver for øvrig på LearningNet at en av de mest kjente amerikanske tjenestene, ratemyprofessors.com, har en tjeneste kalt professorsstrikeback, hvor lærerne legger ut videoer med kommentarer til studentvurderingene.

Trent Batson ved MITs Office of Educational Innovation and Technology, tar i Campus Technology opp det vedvarende spørsmålet: Trenger vi universiteter for å lære?

Hvis vi bare ser på læringsverdien av høyere utdanning og ikke “personlig utvikling”, viser han til at antallet tilbud som høyere utdanning er alene om, kan ha blitt kraftig redusert de siste årene. Bibliotekene, samlingene, forelesningssalene og laboratoriene synes å ha mistet mye av sin tradisjonelle verdi.

Men når spørsmålet om nødvendigheten av formell utdanning stilles så ofte, kommer det av ordene høyere utdanning selv har begynt å bruke på sin undervisning:

We talk about “content” as if it’s a commodity you can buy on Amazon. We talk about “delivery” as if FedEx could teach the course. We have devalued collaborative work by shouting “plagiarism” if students turn to each other for help or flout copyright laws, therefore leading to the delusion that young learners can (indeed should) learn alone.

Internett og teknologi har bare gjort endringene mer synlig:

Our making education into a commercial transaction by our ways of referring to education has dug us into a deep hole. We would not have known how deep if the digital revolution hadn’t shown us.

Batson svarer selvsagt på spørsmålet om vi trenger høyere utdanning: Lærende trenger mentorer eller veiledere som er regelmessig tilgjengelig over et visst tidsrom.

Higher education doesn’t need to respond to the question “Why go to college?” so much as it needs to change how it frames its own knowledge-building process.

College is more necessary than ever. In a flood, the hardest thing to find is drinking water.

Universitetet i Stavanger, Lyse, Sonans og Ipark lanserte i går Greenbook, Digitalforlaget AS, Norges første forlag bare for digital produksjon og distribusjon av læremidler.

Greenbook tilbyr forfatterne dobbelt så høy royaltysats som dagens normalkontrakter, det vil si 26-30 prosent av salgsprisen i stedet for 13-15 prosent.

De har også utlyst tre forfatterstipender à kr 100.000 – ett for videregående opplæring, ett for høyere utdanning på norsk og ett for høyere utdanning på engelsk.

Bladet Tromsø skriver at Troms fylkeskommune har “sløst bort” 5,8 millioner kroner på å utvikle den digitale læringsplattformen iMentor.

Etter å ha blitt utsatt både i forkant av skolestart i 2006 for så igjen å bli utsatt i 2007, har Fylkeskommunen endelig gitt opp å implementere plattformen.

I stedet har de kjøpt Fronter.

Etter hva “Tromsø” erfarer er Fronters pristilbud på 1.731.000 kroner fordelt over fire år for å implementere plattformen på samtlige videregående skoler i fylket.

NSHU drøfter i rapport 06/2008 av Jonas Paulsson, konsekvensene av en fjerning av varemerket Nätuniversitetet og kursportalen deres.

Svenskene legger ned NSHU fra 01.01.09. Det vurderes hva som skal skje med Nätuniversitetet. Tidligere i år drøftet NSHUs kontakt/referansegruppe forhold ved nedleggelsen og hvordan tjenester kan videreføres av lærestedene direkte. Blant annet sier kontaktgruppen at det er

Tveksamt om det är en bra idé att dela på information/marknadsföring och teknik på Studera.nu.

Ellers presenterer Roger Säljö og Lars-Erik Jonsson en ny vurdering av NSHUs arbeid, på NU2008 i Kalmar denne uken:

Vad betyder det att NSHU som främjande, sammanhållande, nätverkande och resultatspridande myndighet försvinner – hur kan lärosätena själva ta över?

Information World Review har en omtale av status for digitale lærebøker. De påpeker at lærebøker er feltet hvor man burde forventet raskest vekst for e-bøker.

Caren Milloy, prosjektleder for britiske JISC sitt “national e-books observatory project” sier at universitetsbibliotekene mener de bør tilby studentene gratis e-lærebøker, der kostnadene dekkes av bibliotekene. Problemet er at det i dagens modeller ikke er bærekraftig å flytte utgifter fra studentene til bibliotekenes budsjetter.

There is a consensus that textbooks are what people want to see most in electronic form. Rossella Proscia, marketing director at Cengage Learning, says: “E-textbooks have the highest demand in the market, specifically in the library market, but there is a gap between the demand and what is on offer. The barrier is from the publishers’ point of view as there is concern about what may happen to print revenues; for the majority of publishers, this is a stumbling block.”

Electronic textbooks are very attractive to the academic community if the price is right. They allow students to search and annotate in multiple ways beyond what a print version can offer. And e-textbooks online offer a whole extra social networking dimension to teaching and learning.

Mandag 14. april har JISC en nasjonal e-lærebokdebatt, som også kan følges på nettet.

The Times Higher Education omtaler en ny rapport fra HEFCE – Higher Education Funding Council for England, som viser at utdanningsinstitusjoner er enige om at rangeringene ikke er gode, men de lar dem likevel styre egne strategiske valg.

Rapporten konkluderer med at rankinglistene har alvorlige metodologiske mangler, likevel øker deres inflytelse.

In many cases, compilers changed methodologies frequently. “It could be argued that league tables count what can be measured rather than measure what counts,” and rankings reflect reputation more than quality or performance, the authors assert. The findings highlight a lack of transparency about the way the league tables are compiled.

Many staff agreed that league tables often reflected “idiosyncratic” views of what constituted a “good” university. Because such views could be at odds with governmental or institutional priorities, such as widening participation, lifelong learning or community engagement, the rankings could give rise to perverse incentives.

It has often been suggested that league table indicators largely reflect a traditional and dated notion of higher education and are inappropriate to measure the performance of a sector as diverse as that found in the UK today.

Since the inception of league tables, six institutions have always appeared in the top ten. According to the researchers, this consistency can raise suspicions: “Compilers have stated that specific ranking outcomes that contradict this overall pattern are carefully scrutinised and subject to a ‘reality check’; this suggests that publishers have preconceived notions of which are the ‘best’ universities before publishing their rankings.”

Rapporten fra Kunnskapsdepartementet har en del om etter- og videreutdanning og samarbeid med arbeidslivet. Jeg siterer:

Etter- og videreutdanning
Tabell 1.23 viser etterutdanning i regi av UH-institusjonene. I overgangen 2003-2004 var et klart fall i aktivitet, både med hensyn til antall deltakere og varighet. Dette fallet blir rettet opp med hensyn til antall deltakere i 2005, og med hensyn til varighet i 2006. Deltakelsen steg kraftig fra 2003 til 2006, med 41 pst. I 2007 har det vært en nedgang, både med hensyn til deltakelse og varighet.

Tabell 1.25 viser at antall studenter som tar videreutdanning har vært ganske stabilit. Det var en svakt nedadgående kurve fra 2003 til 2005, men fra 2005 til 2007 har studenttallet økt igjen, sli at det var noe større i 2007 enn i 2003. De statlige høyskolene følger langt på vei denne kurven. Universitetene har imidlertid rapportert om mer enn en dobling av antallet studenter som tar videreutdanning.

Tabellene 1.26 og 1.26b viser indikerer at det har vært en viss økning i desentraliserte tilbud og fjernundervisning.

Insentiver
Mangel på insentiver for å tilby etter- og videreutdanning blir ofte løftet frem som et problem av institusjonene. Evalueringen av Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) (SNF rapport nr 32/2006) viser at økonomiske insentiver har en god effekt på utviklingen av tilbud. Offentlige utdanningsinstitusjoner deltok i nær halvparten av de 739 prosjektene som fikk tilskudd i programperioden (2000- 2006).

Samarbeid med arbeidslivet
Evalueringen av KUP viste at sluttbrukerne vurderte opplæringen levert av offentlige utdanningsinstitusjoner som minst relevante for behovene i virksomheten. UH-institusjonene bør derfor oppfordres til å styrke samarbeidet med arbeidslivet for å bedre relevansen av opplæringen.

1.5.4 Oppsummering
Både departementet og institusjonene må arbeide for å bedre rapporteringen på etter- og videreutdanningsfeltet. Tallene på etterutdanning varierer så mye fra år til år at det råder stor usikkerhet i om tallene som rapporteres inn er fullstendige. Likevel kan det virke som om flere tar videreutdanning, men at kursene har langt kortere varighet enn før.

Det kan virke som om det er en liten, men jevn, økning i videreutdanningen. Tallene er imidlertid usikre også på dette området.

Det amerikanske patentkontoret har gitt ut en foreløpig konklusjon som tilbakeviser alle 44 patentene Blackboard har fått på et nettbasert læringssystem. The Chronicle har en god oppsummering.

Betydningen for dommene og bøtene mot Desire2Learn, er ikke klar. Heller ikke om patentavgjørelsen blir stående.

Regionrådet for Sør-Østerdal har vedtatt en uttalelse som kritiserer Stjernøutvalgets forslag om nedleggelse av Høyskolen i Hedmarks avdeling på Rena.

I uttalelsen reageres det på at Stjernøutvalget foreslår å legge ned den høyskoleavdelingen som har kommet lengst i å utvikle videreutdanningstilbud for voksne i jobb som ikke kan flytte hjemmefra og være studenter på heltid.

Det heter videre at

Høgskolen på Rena har mer enn 2000 registrerte studenter. Nesten halvparten av disse studentene er finansiert over statsbudsjettet og avdelingen har i dag vel 100 flere studenter enn måltallet, som er 737. Mer enn halvparten av studentene er deltidsstudenter som er finansiert ved at høgskolen selger undervisning til offentlige og private virksomheter. Dette er altså oppdragsundervisning som Høgskolen konkurrerer med andre institusjoner om. Den største enkeltkontrakten er verdt 20 millioner kroner og er inngått med skattetaten. Forsvaret er en annen meget viktig kunde for høgskolen på Rena og har kjøpt deltidsundervisning for 3000 ansatte over en periode på fem år. Denne undervisningen foregår over hele landet og gir årlig 10-15 millioner kroner til drift av høgskolen. Avdelingen på Rena er derfor en av landets mest effektive og konkurransedyktige aktører i dette markedet. Disse inntektene styrker kjernevirksomheten faglig og økonomisk.

Høgskolen i Nesna

Også rektor på Høgskolen i Nesna er overrasket over at mange desentraliserte tilbud og fjernstudenter omtales som negativt i utvalgets rapport.

- At dette skal være negativt er uforståelig. Vi har en bred fagkompetanse knyttet til HiNe og med studiesamlinger her. Et miljø som hele regionen kan ha glede av. Alternativet er som utvalget anbefaler at man har et studiesenter uten fagkompetanse, desentraliserte studier, og samlinger lagt til eksempelvis Bodø. Det vil avskjære mange voksne i regionen fra å kunne ta et studie, sier en noe fortørnet rektor Helge O. Larsen til Helgelands blad.

Lekkasjer

Rektoren kritiserer også lekkasjene før rapporten ble fremlagt. Uten tilgang til rapporten kunne han ikke kommentere nedleggingsforslagene da de sprakk i media. Det var ekstra uheldig for årets rekruttering.

Managing Information Strategies (MIS) Asia har intervjuer og en oversikt over IT-strategiene og -utviklingsprosjekter ved de største universitetene i regionen: Out of the ivory tower – and into the virtual space.

Jeg merker meg at National University of Singapore tilbyr hver ansatt 10GB lagringsplass for epost. Ti ganger så mye som jeg har.

Bangkok University har visst åpent innhold (og sentral sensur):

We believe learning and research need to be totally open. We want to create an environment that encourages information flow and collaboration. We have a totally open environment, gaining access is relatively simple, and we don’t have any website restrictions, besides what the MDA [Media Development Authority in Singapore] blocks.

Mens Singapore’s Nanyang Technological University (NTU), har lagt ressursene bak VPN. Fem andre universiteter omtales også.

Ellers nevner MIS at Gartner anslår det globale markedet for IT i utdanning til rundt 50 milliarder kroner i år, med en årlig vekstrate på 5,5 prosent til 2010. Det virker veldig lite: Global Industry Analysts anslo nylig at markedet når 290 milliarder kroner i 2010. I dot-com perioden (2002) spådde IBM at e-læringsmarkedet skulle være på 350 milliarder kroner i 2004.

Det skal kjøpes inn en læringsplattform og tilhørende driftstjenester til den danske staten. Anbudet får kritikk, blant annet fordi det gir føringer om at SABA er den foretrukne løsningen. Det er også frykt for at den som vinner anbudet får fordeler når det gjelder leveranse av læringsinnhold.

Noen som husker den norske Næringslivets kompetansenett (Verdens største nettskole) og SABA-løsningen der?

The Guardian Education lurer på hva Apple vil med iTunes U

Apple won’t say whether it plans to launch a British version of iTunes U, nor will it reveal how popular the US version has been over here. Indeed, Apple’s notorious secrecy could become a concern if it does harbour plans to corner the market in higher education, a world that traditionally depends on transparency and the free sharing of information for its health and vigour.

I India er 24% av studentene i høyere utdanning fjernstudenter ved ett av de store åpne universitetene. Regjeringen har som mål at 40% av all deltakelse i høyere utdanning skal være gjennom fjernundervisning i 2010. Se detaljer hos John Daniel m.fl. i Commonwelth of Learning. I Sverige er 7% av høyere utdanning nettundervisning.

Ny utgave av NSHUs nyhetsbrev er ute. Det viser blant annet til en resultatrapport for Nätuniversitetet 2003-2006. Omregnet til heltidsstudieplasser, sto Nätuniversitetet for syv prosent av all høyere utdanning i Sverige i 2006.

Tilsvarende tall for nettstudenter omregnet til heltidsplasser, finnes ikke i Norge. Norgesuniversitetet samler noen nøkkeltall. Jeg skal snart få oppdatert oversikten over aldersfordeling. Grunnet endring i rapporteringsrutiner, må desverre oppdatering av tallene for antall nettstudenter (ikke heltidsekvivalenter) vente noe.

I følge markedsundersøkelsesfirmaet Global Industry Analysts, står amerikanske firmas kjøp av e-læring for 60 prosent av det globale markedet. Europa utgjør bare 15 prosent. Japan er også langt bak.

De forventer størst markedsvekst i Asia, med 25-30 prosent årlig til 2010, mens det globale markedet vil vokse mellom 15 og 30 prosent årlig.

Siden markedet i store amerikanske bedrifter er ganske dekket, forventes mye av veksten å komme i skole- og universitetssektoren.

Men rapporten advarer om at mangel på interoperabilitetsstandarder kan hindre veksten.

Etter klage fra Linpro og press fra Konkurransetilsynet har Microsoft avtalt med fylkeskommunene å endre kontrakten om lisenser for alle datamaskiner i skolene.

Eduventures og Sloan Consortium sin rapport Blending In: The Extent and Promise of Blended Education in the United States (mars 2007) viser at 55 prosent av amerikanske universitet og høgskoler tilbyr minst ett kurs med en blanding av nettundervisning og samlinger, mens 64 prosent tilbyr minst ett rent nettkurs.

I Norge er det vel motsatt – de aller fleste høyere læresteder tilbyr etter- og videreutdanningkurs med en kombinasjon av samlinger og nettkommunikasjon – og få har kurs kun på nettet?

Rapporten sier for øvrig at etterspørselen etter blended learning synes å øke, mens tilbudet ikke øker! Det er rene nettkurs som øker i USA. Hele rapporten kan lastes ned gratis fra Eduventures.

Diskusjon på trainingzone.co.uk om beregning av avkastning på opplæringsinvesteringer. Why Training ROI Doesn’t Matter, ROI is Not The Enemy .

Norgesuniversitetet har nedsatt en gruppe som ser på behov og muligheter for en “monitor for høyere utdanning” innen etter- og videreutdanning, IKT, arbeidslivskontakt eller lignende.

Gruppen er i gang og skal være ferdig før sommeren. Kontaktpersoner er Janne Wilhelmsen og Anne Iversen i sekretariatet. Gruppen har delt oppdraget i to:

1. Går ut på å forbedre eksisterende statistikk på etter- og videreutdanning.
2. Går ut på å opprette en monitor for IKT i høyere utdanning. En monitor er en longitudinell undersøkelse, det vil si en undersøkelse som gjøres på mer en ett tidspunkt. Begrepet henspeiler også på en ”overvåkning” av et felt eller fenomen. Norgesuniversitetets forslag til en monitor er en kvantitativ undersøkelse som gjennomføres med jevne mellomrom (for eksempel årlig eller annet hvert år) med det formål å kartlegge IKT-bruken i høyere utdanning og se på utviklingstrekk knyttet til dette.

Norgesuniversitetet utreder en muligheten for en “monitor” for etter- og videreutdanning, bruk av IKT eller fleksibel undervisning i norsk høyere utdanning. Det kan eventuelt erstatte dagens statistikkoversikt.

Her er noen nye tall og indikatorer fra Storbritannia (dog en “reklameundersøkelse”).

Fra onrec.com 03/05/2007:

Over three quarters of HR managers say that training in their company does not adequately equip employees with the skills to thrive in today’s business world, according to research from web collaboration experts WebEx published today.

Despite four out of five HR managers believing e-learning could improve training, over half don’t use it primarily because they can’t get to grips with the technology. 32 per cent of businesses that do not use e-learning are being held back by technophobia, whilst 28 per cent of those that do think they’d have to increase their technology capability before increasing their use of e-learning.

Of those already using e-learning, 92 per cent have had a positive experience with almost a quarter rating it as excellent. Nevertheless, 38 per cent are not taking advantage of the Internet to create a fully interactive classroom online and using e-learning to its full potential.