Märtha Louise er i vinden som aldri før. Som født inn i en kongelig familie har hun både fordeler og ulemper. Hun skal oppføre seg slik vi forventer av en kongelig person. Hun kan få lov å tjene egne penger, men vi skal bestemme hva som passer seg…

Märtha Louise har bestandig vært en likandes jente, forholdsvis folkelig og likefram til toss for sin kongelige herkomst. Latteren har alltid sittet løst hos henne, og hun har vært svært kreativ i valg av interesser. Alt var liksom så greit tidligere da hun var en ung og sportslig jente som drev med hester. Litt stallguttkjæresterier var det jo, bare krydder i en ellers kjedelig mediehverdag.

Så var hun seriøs og tok fysioterapiutdanning. Norge var stolt av vår prinsesse – skikkelig jente som sjeldent innlot seg med tull!

Så ble hun grepet av eventyrene. Hun viste seg å være en svært habil historieforteller til stor glede for barn i alle aldre. Det var mange eventyropptredner og etterhvert bøker. Alt var i sin skjønneste orden med vår søte prinsesse. Hun hadde en humoristisk måte å plassere seg selv og det faktum at hun var en vaskekte prinsesse inn i eventyrene.

Men så skjedde det ting som det norske folket ikke klarte helt å enes om var bra eller dårlig. Hun valgte seg en ektemann av folket, men en svært atypisk en – en spradebasse, forfatter og livsnyter. Kjekk var han og mange flotte ord trillet ut av hans  munn i forbindelse med kjærligheten, ekteskapet og framtiden. Mange slo seg til ro med at Märtha – vår fornuftige prinsesse – hadde valgt den rette… Men mange i kongeriket var urolige for hvilke hensikter og motiver  den unge mannen hadde for sitt forhold til vår prinsesse. Det å gifte seg inn i en kongelig familie betyr jo evig medieoppmerksomhet.

Medieoppmerksomhet har Märtha Louise bestandig taklet på en god måte, og det er tøft å utfordre mediene med noe så omdiskutert som alternativ tenkning og tro på at engler finnes! Det ble stor oppstandelse da hun satte i gang med engleskolen sin. Hun ville lære bort hvordan man kunne få kontakt med engler! Diskusjonen raste i kongeriket – er det korrekt av en kongelig å bedrive slikt? Men folket sluttet opp om både prinsessen og hennes engleskole. Dette ville de ha! Englekursene ble fullbooket før mediene rakk å skrive om det!

Alternativ tenkning er i vinden. Märtha Loiuse har valgt det geniale temaet – spørsmålet om det finnes engler. En god kraft som passer på oss i livene våre, at det er “noen der ute” som kan øve påvirkning på livene våre. Tanken på at det faktisk kan være mulig å få kontakt med slike lysvesener er jo besnærende – og det pirrer håpet – kanskje det går an?

Lys, kjærlighet og håp er i seg selv fantastiske verdier som det er bra å fokusere på, det gir jo positiv energi bare å prøve å tenke seg muligheten av at en slik kjærlighetskraft, eller aura finnes. Det er nok det enkle svaret på hvorfor folk strømmer til for å høre prinsessen snakke om engler og kjøpe boka hennes.

Det har vært heftige diskusjoner om Märtha Loiuse burde si fra seg sin prinsessetittel, ja hun har endog blitt anklaget for kvakksalveri!

Trygve Hegnar mener hun er en kvakksalver som prøver å innbille folk at hun har evnen til helbredelse. Jeg mener det er å skyte langt over mål. Prinsessen forteller om egne opplevelser i forhold til sinnsro og lysvesener. Hun er faktisk ikke alene om å oppleve slike ting.  Alternativbevegelsen har stor tilslutning.

Elin Ørjasæter, kjent mediekommentator fra E24, har uttalt seg sterkt til Klassekampen i dag om at hun mener det er bekymringsfullt at det er så mange kvinner som er er opptatt av det alternative. Hun blir deprimert av å se så mange kvinner på alternativmessen som ble arrangert på Lillestrøm i disse dager. Elin Ørjasæter er redd vi snart er tilbake til tiden da kvinner diskuterte hekleoppskrifter mens menn diskuterte politikk. Hun mener at kvinner kan miste troverdigheten som samtalepartnere, fordi de er så irrasjonelle og naive at de tror på lysvesner og engler, slik Märtha Louise forteller om. Fokuseet på samfunnet og deltakelsen i politikk vil kunne lide under kvinnenes massive interesse for det alternative.

En kan godt snu det hele på hodet: er det å være opptatt av myke verdier; kjærlighet, lys, håp, ro og lykke noe vi ikke bør ha plass til i samfunnet? Kanskje det er mye lettere for folk å tro på merkelige fenomener og håpe på et godt liv for seg selv enn å tro på klimakrisen? Det å ta i bruk meditasjon, finne  stillhet og lytte innover i seg selv, er ikke det gode verdier som også kan brukes sammen med sine medmennesker?

Boka til Märtha Louise, som er skrevet i samarbeid med Elisabeth Samnøy, er en enkel og vakker bok med små epistler om å sette seg ned for å finne roen og muligens få kontakt med sin egen aura og skytsengel. Det handler egentlig bare om det gode liv, få kontakt med seg selv og jorda vi går på. Til og med en oppskrift på brød finner du i boka.

Jeg vil meddele at Cappelen Damm har utgitt mange fine romaner og fagbøker som jeg har hatt stor glede av. Av disse kan nevnes Erik Fosnes Hansens “Løvekvinnen” og Victor Hugos “De elendige”, og la oss ikke glemme “Epp” av Aksel Jensen. Lydbokutgaven med Jan Grønlis stemme var fantastisk bra. Forlaget har også gitt ut dokumentarlitteratur om Håkon Lie og Max Manus.

Ut fra dette synes jeg at deres utgivelse av Märtha Louise og Elisabeth Samnøys bok “Møt din skytsengel” er det ultimate lavmål. Prinsessen og Samnøy gjestet “Skavlan” for en stund tilbake. Programlederen (som man selvfølgelig kan si mye om) gjorde sitt beste for å stille kritiske spørsmål, men disse ble ledd bort av både prinsessen og Samnøy. Verre “”fjettring og fliring” skal man lete lenge etter. Dette tyder på at forfatterne av nevnte bok mangler integritet og ryggrad og er fullstendig ute av stand til å si noe som helst fornuftig, og det viser også at innholdet i boken ikke har noen særlig stor betydning. Boken har blitt karakterisert som New Age, og føyer seg således inn i en tradisjon en tradisjon hvor folk tror at de på magisk vis kan få kontakt med både engler, energier (hva nå enn det er), indianere og Jesus.

På en nettside jeg kom over her om dagen stod det noe sånt: “Jesus har helbredet mange mennesker med oss som instrument.” “Oss” var da et ektepar som tilbø hjelp og helbredelse gjennom kontakt med Jesus. Nevnte bok føyer seg bare inn i en endeløs rekke av lignende bøker, hvor alle postulerer at man kan ta ned noe, eller komme i kontakt med engler eller Jesus. Det verste er at det ofte sies at dette gjelder for alle mennesker. Da tar man etter min mening ikke kulturelle og historiske forhold med i betraktningen. (jfr. tidligere innlegg)

Ari Behn har talat ut i norska skvallerpressen. Han säger sig vara en dålig make och fruktar en skilsmässa. Han känner sig ensam och dricker varje dag och på frågan om han är lycklig svarar han nej.

Vilken jävla skitprins!

Bölig, gnällig och självupptagen. Hur vore det om han tog tag i sina problem så att hans fru och barn åtminstone kunde få vara lyckliga. Man får ha depressioner självklart, men man har också ett ansvar gentemot sig själv och sina nära att ta tag i situationen. Och för en offentlig person i hans ställning att gnälla i pressen är inte mer beundransvärt.

Japp, så var jag arg och uppvärmd.

Fra filmen "Bend it like Beckham"

Hva har Märtha Louise, Lene Nystrøm, Mira Craig og Line Verndal til felles? Ja, sett bort i fra at de er vakre og feminine kjendiser.
- Alle kaller seg for ”guttejenter.”

Jeg har tidligere skrevet om det snodige fenomenet at alle kjente mannfolk påberoper seg å være ”enkle sjeler”. Nå har jeg funnet ut at det finnes en kvinnelig motsats til denne frasen. Hvis du leser portrettintervjuer med kvinnelige artister, idrettsutøvere, musikere og andre kjendiser vil du nemlig oppdage at nesten samtlige forteller at de ser på seg selv som en ”guttejente”.

- Jeg har alltid vært en guttejente, som trives best i joggesko og uten sminke.
Skuespiller Line Verndal (Dagbladet, 25.11.2008)

- Jeg var en guttejente.
Forfatter Vigdis Hjorth (Dagsavisen, 27.08.2005)

- Jeg har alltid hatt fysiske jobber. Alltid vært litt guttejente.
Terrengsyklist Gunn-Rita Dale (Dagbladet, 15.08.2008)

- Jeg var ei vilter, impulsiv og kreativ guttejente som hadde mange guttevenner.
Popartist Mira Craig (Vårt Land, 20.06.2007)

- Jeg synes jeg er tøff, er nok en guttejente.
Countryartist Liv Marit Wedvik (VG, 18.03.2006)

- Jeg var litt guttejente, og hatet rosa og lilla.
Programleder Camilla Ahamath (Bergens Tidende, 16.12.2007)

- Selv var jeg litt guttejente som barn.
Forfatter Guri Børrehaug Hagen (Aftenposten, 10.10.1994)

- Jeg var en guttejente.
Musiker Anita Bøygard (Nationen, 07.06.2008)

- Jeg har alltid vært guttejente.
Håndballspiller Suzann Pettersen (Aftenposten, 06.10.2001)

- Og så ble jeg kalt Gunnar. Fordi jeg var så veldig guttejente.
Artist Marianne Antonsen (Aftenposten, 21.11.2006)

- Jeg var nok litt guttejente da jeg var liten.
Langrennsløper Kristin Størmer Steira (Dagbladet, 27.02.2007)

- Som barn var jeg en skikkelig guttejente. Håret var kortklipt, og jeg foretrakk fotball fremfor dokker.
Eva Herzigova (VG, 30.04.1993)

- Jeg var veldig guttejente som ung.
Tidligere byutviklingsbyråd Grete Horntvedt (Dagens Næringsliv, 30.09.2006)

- Jeg er jo en guttejente, det er kanskje derfor jeg er blitt god i denne idretten.
Syklist Anita Valen de Vries (VG, 01.07.2006)

- Jeg var ei skikkelig guttejente og var ikke opptatt av sminke og utseende, nær sagt før det var for sent.
Hopalong-vokalist Kristin Jensen (Adresseavisen, 16.07.2005)

- Jeg var ei lita guttejente, gjorde mye ut av meg.
Revyartist Ina Breivik (Aftenposten, 27.06.2005)

- Jeg har alltid vært litt guttejente.
Hiphopper Theresa Hafstad (Dagsavisen, 17.08.2004)

- Jeg var ei sånn guttejente.
Filmskaper Margreth Olin (Dagsavisen, 22.06.2002)

- Jeg var en skikkelig guttejente.
Lotto-Hilde (Se & Hør, 10.03.2009)

- For en guttejente som fløy i skogen var det rart å bli stemplet ”modell”.
Fotomodell Anette Stai (Aftenposten, 24.03.2001)

- Jeg har alltid vært en guttejente, og hadde flest guttevenner.
Journalist og aktivist Kadra (NTB, 17.12.2000)

- Jeg er en guttejente, det har jeg alltid vært.
Popstjerne Lene Nystrøm (VG, 25.10.2008)

- Jeg er sammen med gutter hele tida og har alltid vært guttejente.
Herborg Kråkevik (Dagbladet, 04.12.1999)

- Da jeg var liten, var jeg en skikkelig guttejente som alltid var skitten og hatet å pynte meg; til mammas store fortvilelse.
Prinsesse Märtha Louise (Nordlys Morgen, 15.06.1996)

- Jeg var en typisk guttejente, og gatas skrekk på Lambertseter.
Håndballspiller Susann Goksør (VG, 02.12.1995)

- Jeg var temmelig rampete og det man kaller en guttejente.
Fotballspiller Gro Espeseth, (VG, 08.06.1996)

- Jeg var en ordentlig guttejente.
Skihopper Anette Sagen (VG, 16.02.2008)

- Jeg har alltid vært ei guttejente.
Artisten GT-Sara (VG, 12.01.2008)

- Jeg var ei skikkelig guttejente da jeg var liten.
Friidrettstjerne Christina Vukicevic (VG, 18.08.2007)

- Jeg var en guttejente som leste tøffe bøker.
Professor Janne Haaland Matlary (Fædrelandsvennen, 01.08.2007)

Landet kryr altså av guttejenter. Men hvorfor kaller så mange seg dette? Ganske enkelt fordi vi legger en rekke positive egenskaper i begrepet, som det å være sporty, real, modig, leken, morsom, avslappet og ujålete. Inneforstått betyr det egenskaper vi ”jentejenter” ikke innehar.
Redaktør i Samtiden, Cathrine Sandnes, er opptatt av begrepet, og som 13 ganger norgesmester i karate, har hun selv fått betegnelsen guttejente. Hun skrev et helt kapittel om ordet i boka ”Matriark” (1999).
- Det er et paradoks at når man skal snakke om jenters positive sider – utenom det rent utseendemessige – så tillegger man dem gutteegenskaper. Det at så mange omtaler seg selv som guttejente, sier noe om behovet for å utvide rammene for hva en jenterolle innebærer, sier Sandnes.

Guttejentene er opptatt av å poengtere at de trives best med guttevennene sine, ettersom disse er langt mer reale enn oss jenter. Denne påstanden har blitt gjentatt til det kjedsommelig, og oppfattes derfor som en sannhet.

- Jeg liker meg blant gutter. Der er det ikke noe baksnakking og intriger. De er lette å forholde seg til.
Langrensløper Marit Bjørgen (VG, 07.01.2006)

- Jeg hadde mest guttevenner, jeg kom alltid best overens med gutter.
Komiker Lisa Tønne (Adresseavisen, 06.10.2000)

- Jeg har alltid syntes det er lettere å omgås menn, dere er så direkte. Derfor har jeg flest guttevenner.
Psykolog Kristin Spitznogle (Nordlys, 07.10.2006)

- Jeg er nok en guttejente som liker fart og spenning, og som ikke er interessert i baksnakking.
Mahsa i dokumentarfilmen ”Jenter” (Stavanger Aftenblad, 01.02.2007)

- Som venner er jo guttene så mye enklere å forholde seg til. De sier det rett ut som det er. (…) Jenter er nok raskere til å lage intriger og problemer av små ting.
Skuespiller Ann Ingrid Fuglestveit (Fædrelandsvennen, 24.06.2006)

- Jeg liker ikke råtne jentemiljø hvor de snakker bak ryggen på en. Guttene kommer og konfronterer deg med ting, og så skværer en opp. Jeg har flere guttevenner enn jentevenner.
FN-veteran Anja Dahl (Bergens Tidende, 28.05.2005)

- Jeg har mest guttevenner. (…) Jenter dolker deg ofte i ryggen.
Paris Hilton (VG, 02.02.2005)

Oppsummert kan vi altså dele den kvinnelige befolkningen i to: Guttejenter og jentejenter. Guttejentene har en rekke positive egenskaper – vi andre er av det mer råtne slaget. Guttejentene blir ofte intervjuet i avisa, og det beste de vet er å klatre i trær. Store deler av oppveksten tilbringer de i tretoppene, men vi jentejenter går intetanende nede på bakken.

- Jeg har bestandig vært ei guttejente. Klatret i trær og vært opptatt av hester.
Prinsesse Märtha Louise (Dagbladet, 27.11.2004)

- Det er mulig jeg var litt sånn der guttejente som klatret i trær og var indianer i skogen.
Orienteringsløper Ingrid Roll (Bergens Tidende, 15.10.2000)

- Da jeg vokste opp, var jentene i gata like tøffe som gutta. De gikk i mariusgensere og klatret i trær.
Forfatter Marita Fossum (Nationen, 04.12.2006)

”Lille Agnes lekte mye med gutta. Hoppet på ski og klatret i trær.”
Om lederen i Ensliges Landsforbund Agnes Husbyn (Aftenposten, 14.05.2007)

”Hun lekte mest med gutter; klatret i trær og skjøt med pil og bue.”
Om informasjonssjef Astrid Versto (Fædrelandsvennen, 15.04.2005)

”Hun er også ei guttejente, selv om hun ikke liker å se sånn ut.
- Jeg lekte cowboy og indianer, laget olabil, klatret i trær, tyvlånte motorsykler og var veldig aktiv i oppveksten.”
Intervju med syklist Anita Valen (Aftenposten, 15.08.2004)

Cathrine Sandnes tror ikke folk mener å være nedlatende overfor kvinner når de bruker begrepet guttejente, men påpeker at det ligger dypt nedfelt i kulturen at utagerende fysisk lek, er gutteoppførsel.
- Dette er selvsagt en kulturell konstruksjon – jenter har like stort behov for å klatre og herje som gutter. Mange av oss som vokste opp på 1970-tallet ble oppfordret til å bryte ut av de klassiske kjønnsrollene, men i dag blir 70-tallets tankegang ofte latterliggjort. Nå blir det oppfattet som påtrengende politisk korrekt, nærmest eksentrisk, å sette grenser for hvor mye prinsessetyll og tøys jentene skal kle seg i, sier Cathrine Sandnes.

Flere guttejenter
Noen andre som har blitt omtalt som guttejenter i norske aviser de siste årene er:

Samsaya
Elin Tvedt
Marian Aas Hansen
Jorun Stiansen
Ingerid Stenvold
Anette Stai
Kari Traa
Christine Gulbrandsen.
Anne Nørdsti
Tone Damlie Aaberge
Marit Nicolaysen
Carolina Klüft
Annie
Siri Kalvig
Marit Breivik
Ine Marie Eriksen
Kristin Krohn Devold
Siri Lill Mannes
Elisabeth Grieg
Celina Midelfart
Berit Kjeldsberg
Kristin Kirkemo
Rita Kvist
Tina Turner
Cathrine Sandnes
Lene Marlin
Camilla Parker Bowles

Artikkelen er skrevet av Marta Breen og sto nylig på trykk i bladet KK.

Bladde gjennom Side2 nå, og Märtha har, som de skriver fått laget en spesialdesignet veske. Jeg syntes den var litt stilig, men jeg hadde nok valgt en annen farge enn den hun har hvis jeg skulle hatt en. Det er Hilde Holmer – norsk designer, som har laget den.

Når Märtha åpner vesken er det ektemann Ari Behn (35) som smiler mot henne – en ganske morsom detalj i grunn!

Det ville jeg hatt på min veske også hihi

-Anne

(noteworthy alignment of two or more events or circumstances without obvious causal connection)

After about two weeks, it was about time to take an intrest in the daily newspapers.  

What do the Japanese care about? What do they talk about?

Out of curiosity, I picket out a normal everyday newspaper of the rack.

 Not knowing hiragana and katana, it was a bit of a challenge to get a good impression.

But then, out of nowere a familiar face captured my constantly fluctuating attention. In the middle of sex-adds and stock market notions, was a picture of Norway’s princess. Laughingand smiling with out a care in the world.

 Apparently, according to the girl in the bunk-bed next to me. It was about something like a Norwegian princess and angels. 

Nice…..I love it <3

Prinsesse Märtha Louises noe klønete uttalelser i svensk presse er som sukkertøy for antirojalistene i Norge. Det blåser stadig heftigere rundt prinsessen som helst vil gjøre alt.

Ny Tids redaktør Martine Aurdal mener at dette er et godt eksempel på hvorfor kongelige ikke bør uttale seg i politikske saker. Det er jo helt tydelig at prinsessin ikke har snøring på hva hun snakker om. Henner uttalelse i svenske Aftonbladet hvor hun sier at vi har likelønn i Norge er nok en uttalelse hun kunne klart seg foruten.

NØYTRALITET: Prinsessen som er nummer fire i arverekkefølgen til tronen, vil både være businesskvinne med sine barnebøker og sin engleskole, og samtidig være en elsket prinsesse av det norske folk. Hvor sterkt knyttet hun lenger er til kongehuset kan nok diskuteres, men hun har likevel en formell tilknytning siden hun fremdeles ikke har frasagt seg plassen i arverekkefølgetn.

Ektemannen hennes Ari Behn fikk kraftig kritikk da han gikk ut og erklærte sin politiske tilhørighet for en tid tilbake. Når Märtha Louise velger å uttale seg politisk, utfordrer hun den nøytrale posisjonen som kongehuset har i den offentlige debatten. Jeg synes prinsessen må velge om hun ønsker å være prinsesse eller privatperson. Å kombinere rollene på en slik måte som hun prøver på, har til nå ikke vist seg særlig vellykket.

MONARKIET: Når kongehusets medlemmer går ut og uttaler seg politisk bryter dette med den konstitusjonelle rollen som monarkiet har i det moderne Norge. Kongehusets medlemmer skal forholde seg politisk nøytrale, og kongehuset som institusjon skal ikke uttale seg i politiske saker eller erklære sin partipolitiske tilhørighet.

Hvis diskusjonen skal være om prinsessen ikke skal ha lov til å uttøve grunnleggende demokratiske rettigheter, som å ytre seg politisk, synes jeg diskusjonen bør konsentrere seg om vi bør ha et kongehus i det hele tatt. Hvis kongehusets medlemmer skal kunne bruke sine innflytelsesrike posisjoner til å hevde politiske standpunkt, blir kongehuset som samfunnsinstitusjon et demokratisk problem.

At medlemmer av kongefamilien i følge grunnloven i utgangspunktet fratas helt grunnleggende demokratiske rettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet, mener jeg er helt absurd. Likevel blir det vanskelig å tilbakegi politisk makt til kongehuset.

Snart er det er virkelig på tide å revurdere hele monarkiet.

Vårt Land melder (via VG) at sokneprest Mette Sofie Moe i Den norske kyrkja (DNK) vel å slutte som prest for å bli “healer.” Grunnen er at det ikkje er noko “takhøgde for englar.” Ho kallar DNK eit fengsel med ein teologi som “binder mennesker i stedet for å sette dem fri.”

Ho har heilt rett i at vi må ta folk på alvor. Men det betyr ikkje at ein skal la det gå utover det ein trur på. Skal vi ofre sanning og integritet på relativitetens og postmodernismens alter? Meiner ho at å forkynne sanning er å binde menneske? Eg seier ikkje at kristendommen nødvendigvis er sann, sjølv om eg trur det, men det verkar svært rart å ha eit slik postmoderne syn på sanning etter å ha jobba som prest i mange år. Kvifor vere prest når ein ikkje trur på det ein forkynner?

Så kan vi spørje oss, er denne [tidlegare] soknepresten slik som Märtha Louise, at ho også “helbreder med healing,” slik som det stod i VG?

Eg vil også nemne ein reaksjon på Märtha Louise sitt intervju med NRK (NRK NETT-TV). Ho påstod der at ho blir mobba, og så samanlikna ho seg med Tønne, som tok sjølvmord etter press frå media. PR-ekspert Hans Geelmuyden reagerar sterkt på dette (ifylgje VG):

Jeg har aldri hørt så mye vrøvl på 30 minutter i hele mitt liv. Jeg synes det er pinlig at NRK stiller som mikrofonstativ på denne måten, og det er pinlig at kritikerne blir kalt mobbere. Det at hun trekker fram Tore Tønne er grovt. Gjennom denne mobbepåstanden prøver hun å avvise en helt nødvendig debatt. (…)

Prinsessen må få tro hva hun vil. Problemet er at hun bruker prinsessetittelen i egen vinnings hensikt. Det er bare en eneste grunn til at hun får selge varene sine på NRK i beste sendetid, og det er at hun er prinsesse. Noen pris for kritisk og undersøkende journalistikk til NRK, blir det vel neppe.