Som mange sikkert vet er avgiften på biodiesel som AP ønsker å innføre ganske omstridt.

Regjeringspartene SV og SP ønsker ikke å innføre denne, men Stoltenberg står på sitt og det med god grunn, det er nemlig ikke småpenger vi snakker om. 16 milliarder vil staten få inn hvert år fra denne avgiften, mer enn fra formueskatten som staten får inn 12 milliarder fra.Om så bare 10% går over til biodiesel om man fjerner avgiften vil staten tape 1,6 milliarder kroner. Om man regner det om til skoler eller sykehjem er dette ganske mye penger for en avgift som har liten effekt når det gjelder kutt i utslipp sammenlignet med CO2 fangst teknologi som Jens Stoltenberg nå har fått et Sør-Afrikansk energiselskap med på  å utvikle. Klarer de å utvikle slik teknologi vil dette kutte 60 MILLIONER tonn CO2 bare fra en sør-afrikansk fabrikk, mer enn Norges totale utslipp på 55 millioner tonn CO2. Da blir biodiesel saken liten iforhold.

Selvsagt er det synd for de som mister jobbene sine som er et godt argument mot innføringen mener jeg at innføringen er riktig da det finnes langt mer effektive tiltak som CO2 rensing som vil gi store kutt i CO2 utslippene uten at det betyr tapte inntekter for staten.

Det at AP på VGs nyeste partibaromter faller med 7% , dobbelt så mye som under Aker-saken ser jeg ikke på som noe stort problem, velgerne vil ha en regjering som tørr å stå på sitt fremfor opposisjonen som bare vingler og krangler.

AP har vært igjennom harde tider før og kommet styrket ut av det, det trur jeg de vil gjøre også denne gangen.

Hvor ofte har vi ikke hørt den alltid like sjokkerte formannen i skattesnuskpartiet ute på ytterste høyre si at som det største opposisjonspartiet, så er det naturlig at opposisjonen til den sittende regjering inkluderer FrP i et eventuelt regjeringssamarbeid? Vel, nå viser en ny måling utført av Norfakta, for Klassekampen og Nationen, at FrP-formannen blir nødt til å legge akkurat det, forsøksvis hardtslående, argumentet på til side. I hvert fall inntil videre.

Høyre er for første gang på flere år større enn sin mørkeblå halvdel ute på ytterste høyre fløy. Dette er selvfølgelig gode nyheter for alle som ser med fordel på at høyresiden avradikaliseres, og en oppmuntring, ikke bare for Høyre og resten av opposisjonspartiene, men også for de rødgrønne regjeringspartiene, til å fortsette å bringe saklighet og troverdighet inn i politikken.

Samme måling viser at Arbeiderpartiet scorer en oppslutning på tilfredsstillende 35 prosent. Det betyr at FrP kun har 57 prosent av Arbeiderpartiets oppslutning per i dag. En forsvinnende liten andel sammenlignet med hva oppslutningen til skattesnuskpartiet var for kun 18 måneder siden.

En kan nesten begynne å lure hvor det har blitt av alle de folka som for rundt 18 måneder siden gikk rundt å slo på stortromma over at FrP var landets største parti. Partiet skulle jo holde seg der, måtte vi vite, fordi oppslutningen var et resultat av lang og god fremgang som skulle sikre at FrP ville ligge trygt over 30-tallet i årevis fremover. I hvert fall frem til valget.

Nå lukter FrP på 10-tallet. Og lillebror har blitt storebror. Hvor lange det varer er det vanskelig å si noe om. Folka ute på ytterste høyre vil garantert påstå at det kun er et blaff. Men en kjapp titt på meningsmålingene de siste 18 månedene, viser at dette er en del av en større trend. Høyre har blitt gradvis større, mens FrP har blitt gradvis mindre. Mye på bekostning av hverandre.

(VG, TV2)

På den første meningsmålingen utført av Sentio for Dagens Næringsliv etter valget får Arbeiderpartiet en sterk fremgang på hele 2,6% noe som igjen beviser at folk ønsker velferd og trygghet til tross for en svak nedgang for de øvrige rødgrønne partiene SV og SP på henholdsvis 0,8 og 0,6%.
PÅ borgerlig side skjer det også ting og tang, FRP som for et drøyt år siden pustet AP i nakken er nå i fritt fall og Høyre går kraftig frem. Venstre går noe frem mens KRF går tilbake og holder seg såvidt over sperregrensen.

Her er hele lista med endringer og antall mandater i %:
Arbeiderpartiet: 37,4% (+2,6%) (65 mandater)
SV : 6,5% (- 0,8%) (11 mandater) De rødgrønne partiene + Rødt
SP : 5,9% (-0,6%) 10 mandater)
Rødt : 1,1% (-0,8%) ingen mandater

Venstre : 4,6% (+0,3%) 8 mandater
KRF : 4,1% (-2,3%) 7 mandater De borgerlige partiene
Høyre : 20,2% (+5,6%) 35 mandater
FRP : 19% (-3,2%) 33 mandater

Andre : 1,2%(-0,5% ingen mandater

I den første meningsmålingen som blei publisert etter valget (den 12. Oktober) går AP frem 3,2% i forhold til siste meningsmåling og 1,1% ifht. valgresultatet, noe jeg vil si meg godt fornøyd med.
Av de andre rødgrønne partiene går SP frem 0,5% og SV tilbake 1,1% ifht sist måling og 0,7 og 0,4 tilbake ifht. valgresultatet noe som gir de rødgrønne 85 mandater mot de borgerliges 84. Meningsmålingen blei gjort av norfakta for Klassekampen og Nationen.

Her er hele listen, forskjeller vises ifht. sist meningsmåling.
Arbeiderpartiet: 36,5% (+3,2%) (66 mandater)
SV : 5,8% (- 1,1%) (10 mandater) De rødgrønne partiene + Rødt
SP : 5,5% (+0,5%) 9 mandater)
Rødt : 1,5% (+0,4%) ingen mandater

Venstre : 4,5% (-0,9%) 8 mandater
KRF : 4,7% (-1,9%) 8 mandater De borgerlige partiene
Høyre : 18,2% (+3,3%) 31 mandater
FRP : 22,1% (-2,7%) 37 mandater

Andre : 1,1%(-0,8% ingen mandater

Uidentifisert flygende objekt (UFO) er brukt for å beskrive antatt fysiske objekter observert i lufta og som umiddelbart ikke kan identifiseres.

Når objektet blir identifisert, reklassifiseres det til IFO (Identifisert flygende objekt). De fleste observasjoner av flygende objekter blir identifisert som værballonger, fly, planeter eller naturlige fysiske fenomener som skaper bevegelig eller stillestående lys, for eksempel linseskyer.

I den senere tid er det vist til at mange slike observasjoner kan være knyttet til hemmelige militær forskning på nye flytyper og alternative framdriftsformer for fly.

Begrepet «UFO» blir av mange ikke brukt for å beskrive et uidentifiserte flygende objekt, snarere for å beskrive et identifisert flygende objekt. Mange som observerer slike objekter, som oftest i form av bevegelig lys, legger til grunn at en har sett en farkost eller romfartøy fra en ikke-jordisk sivilisasjon.

Den moderne interessen for emnet begynte etter at Kenneth Arnold hevdet å ha sett en «flyvende tallerken» 24. juni 1941 i nærheten av Mount Rainier i Washington. Siden da har slike observasjoner vært kilde til utallige sanger, bøker, filmer og dokumentarer, mye knyttet til populærlitteratur. En kjent observasjon er knyttet til byen Roswell i New Mexico, USA.

En meningsmåling foretatt i USA i 1996 viste at 71 prosent av de spurte trodde myndighetene skjulte informasjon om hva ufoer var. Den viktigste organisasjonen som fremmer krav om at USA myndigheter skal avdekke sine kontakter med utenomjordiske kaller seg Disclosure-prosjektet (disclosure er amerikansk for å avdekke).

I 2008 offentliggjorde det britiske forsvarsdepartementet sine rapporter om UFO/IFO-aktivitet fram til 2002. Rapporten konkludererer med at det ikke finnes noen beviser for at flygende tallerkener og andre uidentifiserte flygende objekter er noe annet enn naturlige fenomener. Rapporten sier også: «Bevismaterialet tyder på at meteorer er ansvarlige for en del av UFO-observasjonene. Det finnes også store mengder bevis som støtter teorien om at en del av fenomenene skyldes fysiske, elektriske og magnetiske fenomener i atmosfæren.»

Organisasjoner i mange land mottar rapporter om slike observasjoner. Blant de som har levert en slik rapport er USAs tidligere president, Jimmy Carter

Registrering og forskning på observasjoner i Norge ble igangsatt av Kolbjørn Stenødegård i 1968 ved etableringen av Trondheim UFO-Forening, senere Norsk UFO Center (NUFOC). UFO-fenomenet i Hessdalen var spesielt gjenstand for foreningens studier. I 1981 oppstod det en deling av NUFOC som førte til opprettelsen av UFO Norge og Norsk Institutt for Vitenskapelig Forskning og Opplysning (1981–1995).

En oktobernatt ved fullmåne i 1975 ble det flere steder observert en lysende gjenstad som gikk over himmelen mot Espevær på Bømlo. Noe senere ble det oppdaget en stor ringformet forsenkning vest på øya. Omkretsen er ca 63 meter og jorden var presset ned ca 7 cm i ett 40 cm brett spor. Forskere fra Bergen har besøkt stedet, men ingen kunne forklare hvordan ringen var blitt til. UFO-loger mener at dette er det største UFO avtrykket i verden.

Partiet Die Linke, som vil trekke de tyske soldatene ut av Afghanistan, går fram på meningsmålingene i forkant av valget i Tyskland. Die Linke ligger an til å få rund 14 prosent av stemmene. I 2005 var Die Linkes valgresultat 8,7 prosent.

Lenke: ‘Krigen løfter Die Linke’ http://www.klassekampen.no/56626/article/item/null 

Fagbevegelsen i USA aksjonerer aktivt mot fabrikknedleggelser. I Pittsburgh ble de ansatte ved Stella D’Oro med på “National March for Jobs”, som ble avholdt samtidig med G 20-møtet i byen. Dette var bare en av mange aksjoner under G20-møtet.

Lenke: ‘Vil utfordre G20′ http://www.klassekampen.no/56617/article/item/null 

Lenker: http://www.bailoutpeople.org/

Flertallet i en ny spørreundersøkelse mener EU har for mye makt over norske lover og regler, i følge NTB. 63 prosent av de spurte i Nationens distriktsbarometer,  som er utarbeida av Sentio, mener at lovendringene Norge innfører via EØS-avtalen gjør at EU har for stor innflytelse.

Jeg blir oppmuntra av denne meningsmålinga. Samtidig er det jo litt rart å tenke på at folk stemte som de gjorde i årets stortingsvalg. De tre største partiene etter årets stortingsvalg er Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Ap og Høyre har norsk EU-medlemskap i partiprogrammet, og er imot å si opp EØS-avtalen.  FrP tar ikke stilling til norsk EU-medlemskap i sitt program, men er også imot å si opp EØS-avtalen. Disse tre partiene stemte for innføring av EUs tjenestedirektiv, noe som har gitt EU ytterligere innflytelse på økonomi og arbeidsliv i Norge. Dersom man mener at EU har for mye makt over norske lover og regler, så man man stemme på noe annet enn Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

Jeg oppfordrer alle dem som mener at EU har for mye makt i Norge til å stemme på Rødt i 2013. Rødt vil trekke Norge ut av EØS, og er imot norsk medlemskap i EU. Rødt støtter dessuten alle krav om veto mot skadelige EU-direktiver som postdirektivet, helsedirektivet, forbrukerdirektivet og datalagringsdirektivet.

Med jevne mellomrom uttrykker rødgrønne politikere en lite troverdig bekymring for at Høyre skal drukne i samarbeidet med et mye større Frp. For Høyre er det naturligvis en utfordring at Fremskrittspartiet på siste meningsmåling er 60 % større enn Høyre, men langt mer bekymret burde juniorpartnerne i regjeringen være over at Arbeiderpartiet i følge den siste målingen er 3-4 ganger større enn SV og Senterpartiet TILSAMMEN!

På Målingen som er offentliggjort i Vårt Land går de to småpartiene tilbake med samlet 4 % til 10,7 % mens AP får sterke 35,1 %. Så kan det naturligvis innvendes at dette er en feriemåling som tradisjonelt er litt mindre å stole på enn andre målinger, og en enkeltmåling er uansett ikke nok til å trekke sterke konklusjoner. Men trenden har vært klar over lang tid. Det dominerende Arbeiderpartiet suger til seg stemmer fra samarbeidspartnerne i den rødgrønne regjeringen.

Med et slikt valgresultat blir det ikke enkelt å sette sammen en regjering, og småpartiene vil også ha behov for å markere seg sterkere. Slik har f.eks. AP lagt seg helt flate for Senterpartiets krav om ikke å diskutere EU-medlemsskap de neste fire årene. Men i tillegg øker denne utviklingen usikkerheten om hva slags regjering vi evt får hvis det ikke blir en borgerlig regjering. Det er ikke bare på borgerlig side det er usikkerhet. Et valgresultat i tråd med dagens meningsmålinger vil like så vel gi en ren AP-regjering som en rødgrønn trepartiregjering. For ikke å snakke om hva som vil skje hvis partiet Rødt kommer på vippen. De rødgrønnes krev til de borgerlige om å klargjøre hva slags borgerlig regjeringsalternativ som foreligger virker ganske hult i et slikt lys.

For de borgerlige partiene vil det være langt lettere å få til et samarbeid hvis Høyre gjør et godt valg. Det blir derfor viktig for Høyre å nå et valgresultat som er bedre enn den siste meningsmålingen viser. Likevel gir denne målingen grunnlag for håp. Høyre har fremgang i en periode hvor Høyre tradisjonelt får dårlige målinger, mens Frp går tilbake etter en sommer full av tildels useriøse utspill. Veien er ikke så lang frem til en langt bedre balanse mellom de to største borgerlige partiene og samlet sett er velgerne fortsatt klare på at de ønsker regjeringsskifte.

I følge en meningsmåling sier så mye som 64 % av Norges befolkning nei til EUs 3. postdirektiv. Undersøkelsen viser at 70 % mener at det vil være galt å fjerne dagens enhetsporto. Postkom ser med rette på denne meningsmålinga som en klar støtte til forbundets kamp for norsk veto mot postdirektivet.

Veto mot postdirektivet!

Lenke: http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/posthornet/article4387966.ece

Det går rigtigt dårligt for Gordon Brown og hans britiske arbejderparti, der har været ved magten siden 1997. Efter et år med en mildt sagt rodet og uprofessionel håndtering af finanskrisen, hvorigennem hovedparten af Storbritanniens storbanker er blevet nationaliserede, og ovenpå avisen Daily Telegraphs afsløringer af parlamentarikernes særdeles kritisable forhold til skatteborgernes penge, kan Labour nu se på nogle meningsmålinger, som i Peter Mogensensprog ville blive udlagt som noget i retning af “blodbadet i Stokholm”.

Meningsmålingen, som er blevet bragt i Daily Telegraph, viser at stemmerne ville fordele sig således til EP-valget:

• Conservatives: 29 %
• Liberal Democrats: 20%
• Labour: 17 %
• De grønne: 11 %
• UKIP: 10%

Med disse tal kan man godt forstå, at både de konservative og de liberale demokartier (der minder noget om De Radikale) gerne vil have et parlamentsvalg så hurtigt som muligt.

Har vi en rettferdig valgordning i Norge når et klart borgerlig flertall i folket likevel kan gi flertall på Stortinget for Arbeiderpartiet, SV og SP? Er det rettferdig at Høyre trenger 18600 stemmer pr Stortingsrepresentant, mens Arbeiderpartiet greier seg med mindre enn 14000 stemmer?

En utregning som Johan Giertsen har gjort på bakgrunn av dagens meningsmåling fra Norstat viser at dette er det antall velgere som står bak hvert av mandatene til de ulike partiene:

H 18.600
V 18.028
Sp 17.714
SV 17.508
K 17.413
F 14.290
A 13.939

Meningsmålingen gir 50,8 % til Frp, H, V og Krf mot 47,4 % til AP, SV og SP. Likefullt gir dette bare 84 mandater til de ikke-sosialistiske partiene mot 85 % til de sosialistiske. Rettferdig? Enda verre var utslaget i mai-målingen fra Respons. Til tross for 108000 flere stemmer på de borgerlige partiene gir valgordningen sosialistisk flertall.

Hva er så årsaken til dette? En av årsakene er at stortingsmandatene ikke er likt fordelt mellom fylkene. De minste fylkene med nedgang i folketallet har flere mandater i forhold til folketallet enn de store fylkene i vekst. Partier som står sterkt i et fylke som Akershus taper dermed i forhold til partier som står sterkt f.eks. Finnmark.

Dessuten slår matematikken ut. Et parti som er klart større enn de andre partiene kommer spesielt godt ut med dagens fordelingsnøkkel. Utjevningsmandatene sørger for å utjevne noe av disse forskjellene, men de er så få at de bare rekker til å hjelpe de minste partiene som bare såvidt kommer over sperregrensen på 4 %.

Det betyr at om et eller flere partier skulle havne under sperregrensen vil det kunne få dramatiske konsekvenser. Skulle Venstre få mindre enn 4 % mens SP blir liggende over vil det bli mange utjevningsmandater til overs som kan fordeles på andre. I praksis ville det rødgrønne flertallet på Stortinget blitt enda større samtidig som flertallet i folket var klart borgerlig. Dette er utvilsomt et demokratisk problem.

Det er også interessant å se på hvordan en fremgang for Høyre vil slå ut. Johan Giertsen påpeker at kun 2 % ekstra til Høyre (opp fra 14 til 16 %) gir 6 ekstra mandater til Høyre. Ett av disse tilleggsmandatene er Lars Tvete fra Høyre i Sør-Trøndelag. Giertsens beregninger viser at grensen for Høyre går ved ca 16 %. Oppnår Høyre mer enn 16 % gir det mange ekstra borgerlige mandater. Ønsker man å stemme taktisk for å sikre borgerlig seier er det altså en stemme på Høyre som gir best effekt.

Givet de seneste målinger der overraskende giver den nye regering, Løkke-regeringen ok tillid fra befolkningen, står det klart at oppositionen nok bliver nød til at se sig om efter en anden strategi. Det er ikke nok at påpege regeringens fejl og mangler. I en krisetid som denne, og vi står i en krisetid, så vil befolkningen have konstruktive ledere der kan gå foran og se fremad, der kan vise vejen. Befolkningen ønsker positivitet og ikke surhed. Befolkningen ved nemlig at en negativ tilgang til tingenene ikke løser problemerne. Tværtom. Hvis man vil løse problemerne så gælder det om at virke som om man har styr på tingene at man tager dem alvorligt, og ikke spilder sin tid på ingenting, men heller ikke går og kritiserer. Hvis man ikke kan lide lugten i bageriet (der står i flammer) så skal man samskabe begrebet om det velfungerende bageri, og så bliver det sådan. Det er sådan det bliver, og det er selvfølgelig noget vrøvl. Jeg gik lige og troede at befolkningen havde lært lektien, men det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan … det virker ikke sådan.

Rett før påske kom nyheten som burde falle enhver liberaler tungt om hjertet.

“Sponheim ut av Stortinget” skriver Kjetil Løset for TV2, artikkelforfatteren har også et eget blogginnlegg om saken: Upopulære Sponheim. Dagbladet på sin side velger mer orginale “Velgerne vinker farvel til Sponheim”. Felles for alle sakene er at vinklingen og analysen av den politiske tilstanden er unyansert, lite opplysende og legger all skylda på en person, Sponheim. Nå skal man passe seg for å henfalle til sutring eller bortforklaringer når eget parti synker på meningsmålingene. Selv om det er fristende når man plutselig svømmer under sperregrensen og titter opp. Men det er ikke lenge siden Kjetil Løset skrev en annen blogg om Venstre, den gangen var temaet; “Venstre større en SV”.

Jeg er tilhenger av mer personfokus i politikken, dette fordi partiene til enhver tid er avhengig av å dyrke frem de beste personlighetene for å på best mulig måte kunne formidle politikken. Mye av politikkens liv og leven formidles til offentligheten gjennom media. Da er en avhengig av gode personligheter som evner å snakke med folk. Men personfokuseringen bidrar ikke til noen dyptgående analyse av den politiske dynamikken. Sponheim gjør en flott jobb for Venstre. Jeg tror ikke mange hadde klart bragden av å syneliggjøre et lite parti, så mye og så godt som han. Men Sponheim er ikke Venstre. Han er Venstres leder og i likhet med alle andre partier er også vi avhengig av alle de lokalt engasjerte. Uten aktive lokallag og medlemmer som bidrar frivillig, deltar i debattene og utformer politikken ville ikke Sponheim hatt noe parti å lede. Som landets eldste parti har Venstre eksistert i mange år før Sponheim, og Venstre vil eksistere i mange mange år etter Sponheim er gått av.

Dette illustrerer en viktig lærdom å ta med seg inn i valgkampen. Tilstandene går opp og ned i meningsmålingenes verden, vi må ikke la dette demotivere oss. Vi må ta det med oss fordi det viser hvor viktig det er at alle vi som holder med Venstre deltar aktivt i arbeidet det faktisk tar å få opp oppslutningen rundt Venstre. Ingen skal påstå vi er et stort parti, enda. Men jeg for min del, som aktivt medlem, er med fordi jeg ser potensiale og tror på politikken vi fører. Politikken må jo uansett komme i første rekke, ikke størrelsen på partiet. Selvfølgelig vil vi vokse, men bare om vi får ut budskapet. Norge vil ikke gå under uten Venstre, men det vil heller ikke få utløst sitt fulle potensiale.

Jeg håper dere som følger med på St.Hanshaugen Venstres blogg er interessert i å gjøre Venstre så stort som mulig. Uten aktive venstremedlemmer og venstrevelgere vil aldri Norge få utløst sitt fulle potensiale. Er du medlem, delta aktivt. Møt opp på møtene våre og si din mening!

Du kan følge med på hjemmesiden vår for å se når neste møte er. Alle møtene er åpne for venstremedlemmer, er du ikke medlem kan du melde deg inn på Venstres hjemmesider. Så skal jeg for min del love at det blir mindre prat og mer politikk i innleggene som kommer fra meg frem mot valget i september.

-Thomas André Syvertsen
Styremedlem og valgkampansvarlig i St.Hanshaugen Venstre

Vinteren og våren 2007 var vanskelig for Høyre. Meningsmålingene viste et Høyre som slet. Fremskrittspartiet var klart største parti på borgerlig side. Media bestemte seg for at valgkampen dreide seg om Jens og Jensen. Når NRK og TV2 la frem sine planer for valgdekningen ble det klart at Høyre var utelukket fra de fleste store duellene. Kanskje ikke så unaturlig. Alle visste jo at dette valget kom til å dreie seg om Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet og om Jens og Jensen. Høyre var i krise og som sådan uinteressant.

Vinteren og våren 2009 er vanskelig for Høyre. Det meste dreier seg om Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som begge gjør det bra på meningsmålingene. FrP er dobbelt så stort som Høyre når hijabdebatten og frykten for “islamifisering av Norge” når toppnivå.
Adresseavisen skriver en kommentar om “Høyrekrisen lammer de borgerlige.” Slik vil nok gjennomgangsmelodien i media bli fremover også. For i virkeligheten er jo valget avgjort. Sannsynligvis blir det borgerlig flertall, men det store Fremskrittspartiet og Høyres fiasko gjør det umulig å danne en borgerlig regjering etter valget.

Tre uker før valget i 2007 viste meningsmålingene at FrP ville bli 5-6 % større enn Høyre. Media hadde fått rett i sine sine spådommer. Løpet var kjørt for Høyre.

Valgnatten 2007: Høyre ble nesten 2 % større enn FrP og av media utropt til valgets vinner.

Det er nesten 6 måneder til høstens valg. Lærdommen vi kan trekke er at det er umulig å spå valgets utfall på basis av dagens meningsmålinger. Det eneste sikre er at resultatet blir forskjellig fra det målingene viser i dag, og alle spådommer om valget som er basert på disse er uten mening. Men også denne våren vil vi høre ekspertenes og medias synsing. De vil nok aldri lære.

En meningsmåling fra TV2 i dag viser at det blir et spennende valg og at ingenting er avgjørt før valget er over den 14. september. Det bør ikke overraske noen. Til tross for at partimålinger svinger sterkt fra måned til måned og fra måling til måling har media en tendens til å omtale sin egen siste måling som om det ikke eksisterer noen feilmargin. Det er også interessant å merke seg at de rødgrønne kan vinne valget selv om de borgerlige partiene har 2 % større oppslutning.