Det startede ellers så godt; da lille Malthe* forventningsfuldt,spændt og en lille smule genert mødte op for endelig at begynde i skole ligesom storebror. Malthe var glad for sin skole og sine klassekammerater og hans forældre trygge i deres overbevisning om at den danske folkeskole levede op til alle løfter om et ligeværdigt og respektfuldt menneskesyn…..indtil den dag hvor Malthes mor blev ringet op af klasselæreren. Hvorfor?

Jo, for lille generte  Malthe havde siddet stille i klassen, lyttet til hvad de andre børn havde at sige, pænt gjort som læreren havde bedt ham om, samtidig som han bare sådan skulle tisse. I kender det sikkert selv, skal man så skal man, og Malthe som jo desuden bare er 6 år han skulle virkelig.

Men lille Malthe, som jo er godt opdraget, ville absolut ikke forstyrre læreren og holdt sig derfor så godt han kunne, og da han simpelthen ikke kunne holde sig  længere, rakte han forsagt hånden op, ventede pænt til det blev hans tur og spurgte så om han ikke nok måtte have lov til at gå på toilettet.

Nej! Det må du ikke!

Var lærerens svar.

Og Malthe, som jo er en smule genert, og vel også en lille smule bange for læreren, gjorde som læreren sagde. Han blev siddende. Og tissede i bukserne. Nu skulle man jo tro at læreren straks ville have indset at hun var gået for vidt og derfor havde skyndt sig med at hjælpe lille Malthe.

Men nej…

Læreren beordrede Malthe til at blive siddende på sin stol. I sit eget pis. Udstillet. Ydmyget. Krænket. Hvorefter læreren ringede til Malthes mor og sagde til hende at Malthe måtte blive siddende dér. På stolen. Alene.Udstillet.Ydmyget.Krænket.

***

Den stakkels lærer er selvfølgelig efterfølgende blevet tilbudt psykologhjælp. Malthe derimod, som jo faktisk er offeret og den som er  blevet krænket, ydmyget og hængt offentligt til skue i skolens  gabestok har lige så selvfølgeligt- intet sådant tilbud fået.

***

©Harning

Hvis du vil vide hvordan skolen for øvrigt har håndteret den uacceptable tilsidesættelse af børnekonventionen som Malthe blev udsat for, så følger en opdatering i kommende indlæg.

* (Anonymiseret idet moderen er bekymret for at offentliggørelse vil indebære repressalier mod hendes barn fra skolens leder)

En folkeskole i superligaen?

Regjeringen har knapt nok fått valgresultatene i havn før de bestemmer seg for å feire ved å forslå nye inngrep i folks hverdag, gjennom å låse liv i forslaget om nasjonal innskjerping i skjenketidene. Jepp, det er visst farlig å drikke øl etter klokken to på kvelden. Mulig det er et takk for sist til Frp og Høyre i Oslo?

Argumentene har vi hørt før, tidligere stopp gir mindre vold, på byen. Vel jeg har aldri sett disse tallene justert for eventuell økt vold i private hjem, der nachspielene finner sted? Lite tyder på at totalkonsumet går ned, om man skal tro tall fra Tromsø.

Men det er klart, vi har jo så lav areidsløshet her i landet, at Regjeringen sikkert gjør klokt i å instigere en rekke nye konkurser i utelivsbransjen. Og folket har sikkert bedre av at fest ut i de sene nattetimer gjøres i private hjem og leiligheter, snarere enn på støyisolerte utesteder med edru og kompetent betjening og ordensvern.

Nei jeg skal ikek harselere mer over denne dumheten, jeg synes bare det er symptomatisk for det menneskesynet de rød-grønne legger for dagen. I deres verden er gjennomsnittsnordmannen en halvtomsing med lav selvkontroll, svak risikovurdering, og svekkede sjelsevner som hadde drukket/spilt/kjørt seg i hjel med en eneste gang om han fikk sjansen. Jeg foretrekker å tro bedre om mine medmennesker. Jeg tror gjennomsnittsnordmannen er fullt ut i stand til å ta vare på seg selv, og gjøre fornuftige valg som ikke plager omverdenen for mye. Jeg mener det ikke er politikeres oppgave å gjøre valgene for folk, kun legge til rette for at folk har nok informasjon og mulighet til å gjøre informerte og bevisste valg. Om det innebærer at noen gjerne vil danse og drikke paraplydrinker til klokka 6 om morgenen på en søndag, be my guest! Kostnadene ved å holde åpent så lenge vil antagelig legge en liten demper på stemningen for endel partyløver, men da kan de jo heller gjøre som resten av oss, ta med oss den engere krets hjem, til barskapet hjemme… for akkurat det kan selv ikke Stoltenberg & co bestemme over.

Dette er en artikkel som kommer på trykk i magasinet Virkelig nr. 6 2009.

Yngvar Aagaard med innspill og klipp fra Jeanine Horntvedt.

Jeg vil gjerne dele noen tanker om norsk narkotikapolitikk. Er det mulig å tenke “ut av boksen” og se om dette kan bidra til å skape endringer?

Hva koster vår narkotika politikk?

Menneskelig sett:

Norge ligger på topp når det gjelder overdosedødsfall. Jeg hører stadig om narkomane som ikke får behandling, verken for narkomani eller andre sykdommer. Ordbruken definerer virkelighetsoppfatningen, og her settes stigma en gang for alle, når narkomane kun blir definert som kriminelle uten at årsakssammenhenger blir tydeliggjort og belyst med den rekkevidde som behøves.

Menneskesynet som derfor legges til grunn for denne gruppen, minner om de holdninger vi en gang hadde overfor de spedalske. Den samme holdningen kommer til syne når det gjelder helsevesenet, med sine mange unnlatelser av adekvat bistand.

Pårørende lider, og står alt for ofte alene i kampen for å berge sine kjære. Narkotika er dyrt og nødvendig for en narkoman. Noen stjeler fra andre borgere og dette er jo synd for dem som rammes. Ofte er egenandelen på forsikringen større en verdien av det stjålne og mange gidder ikke anmelde tyverier. Ikke har politiet tid heller, i sin streben etter å jage narkomane. Noen finansierer sitt eget forbruk med å selge til andre. Her ligger det en motivasjon til spredning og å bygge opp en kundekrets. Kanskje en ungdom som har hatt en krangel hjemme drikker seg full, og opplever å få heroin for første gang i fylla av en hjelpsom langer som må selge 5 gram for å dekke sitt dagsforbruk?

Hva koster egentlig narkotikapolitikken Norge i dag? Burde det tenkes mer helhetlig og utarbeides en grundig analyse av årsak og virkninger? En skremmende stor del av forbrytelsene her i landet er relatert til nettopp narkotika. Vil det gå den veien at vi om ikke alt for lenge vil oppleve lignende forhold her som i USA?

Løsninger

Tenk om vi hadde flyttet denne disponeringen av penger over til psykisk helse, forebygging av misbruk, og skapt et varmere og mer inkluderende samfunn. Kanskje halvparten av kostnadene med å holde narkotika ulovlig kunne vært rettet mot de som har falt eller står i fare for å falle utenfor.

Avkriminalisering har virket positivt i Portugal og Holland så vidt meg bekjent, og løsningen er å omprioritere de ressurser vi til en hver tid har til rådighet. Flere eldre, erfarne politimenn kunne hjulpet mange av de som sliter.

For at vi skulle kunne lykkes med dette, måtte ressursene ha blitt omdisponert i stor stil.

I Mexico sliter de fælt med narkokarteller og kriger. De mener et av hovedproblemene er det høye prisnivået på narkotika. Fjern profitten til haiene ved legalisering. Dermed vil også motivasjonen for spredning av stoffene falle bort.

Kanskje vi i stedet burde fokusere på hvorfor vi skader oss selv med alkohol, narkotika eller på andre måter. Det ligger vel mye problemer i bunnen hos den enkelte, ivaretakelse og samhold er begreper som kommer mer og mer i bakgrunnen i et samfunn som systematisk bygger ned menneskeverdet i sitt fokus på lønnsomhet for kyniske markedskrefter helt ute av kontroll.

Et eksempel satt ”på spissen” men dog reelt;

Store erstatninger for overgrep mot barnehjemsbarn er utbetalt;
Hvorfor ønsker tilsynelatende så mange barn og unge å dø eller skade seg selv? Vil det være på sin plass å resonnere med at dette kan skyldes maktesløshet overfor de brudd som tar plass vedrørende deres rettigheter?

Eksemplene på dette er mange, og kan se slik ut; Først bryter samfunnet barneverns konvensjon og menneskerettigheter og fratar et barn rettferdig rettergang i forbindelse med omplassering. Så blir barnet seksuelt misbrukt på en barnevernsinstitusjon og flykter i rus. Deretter blir barnet straffet ytterligere gjennom kriminalisering, og stigmatisert som kriminell og narkoman. Til slutt, om barnet ikke er med og topper overdose statistikken, nektes barnet (som da vil være voksen narkoman), helse tilbud.

Flere årsakssammenhenger kan kanskje forklares ut fra det følgende:

Fafo-rapporten ”Barnefattigdom i Norge – omfang, utvikling og geografisk variasjon” som ble lagt fram i dag på oppdrag av Framfylkingen og Redd Barna, viser at 27 000 flere barn har blitt regnet som fattige etter EUs målestokk i løpet av de siste seks årene. De legger frem at økningen nå er på hele 47 %, og har vært progredierende gjennom skiftende regjeringer; Et år med Stoltenberg I, fire år med Bondevik og ett år med den rødgrønne Stoltenberg II-regjeringen.
”Barnefattigdommen øker”
http://www.facebook.com/l/;http://www.facebook.com/l/;www.frifagbevegelse.no/loaktuelt/article4555006.ece

Har vi et velfungerende hjelpeapparat? :

Jeanines Blogg; ”Når offentlig sektor misbruker makt”, avdekker i flere innlegg en rekke årsaker som ligger til grunn for uakseptable samfunnsforhold og som ser ut til stadig å være eskalerende, fordi ytringer som dette ofte knebles i det offentlige rom og blir ikke tatt opp i TV-debatter. Sosialkriminaliteten som foregår bak lukkede dører er uttalt men allikevel godt skjult, der den florerer i ulike etater og hjelpeapparat som i utgangspunktet er ment å yte hjelp og bistand. Ingen kvalitessikring og intet sikkerhetsnett er providert brukere av slike tjenester;
http://sommer17.wordpress.com/

Fordeler vi oljerikdommen på en tilbørlig måte?;

“Politikere i Norge, gir blanke søren i de 530.000 mennesker som lever under EU sin fattigdomsgrense”, er en av de store debattene som blant annet avdekker uverdige forhold blant flere rettsløse og vanskeligstilte grupper i samfunnet, og som tar for seg flere årsaker som kan ligge til grunn for at flere mennesker havner utenfor “fellesskapet”. Her presenteres også gode tiltak og løsninger. Debatten er ikke omtalt i riksdekkende medier, men har allikevel vekket enorm interesse der den i løpet av snaue halvannet år har oppnådd langt over 420.000 treff;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=233635

Tenk om vi kunne brukt alle de ressursene vi i dag bruker på å jage og stigmatisere syke mennesker og på en håpløs kamp mot smugling og omsetting av ulovlige stoffer, til i stedet å erkjenne årsakene som ligger bak misbruket, og starte med en sterkt påkrevd forebygging i et arbeide for gode løsninger slik at fokuset ble endret mot det å legge til rette for et varmere og mer inkluderende samfunn. Mennesker skal kunne kreve å bli sett på som ressurser og ikke som utgiftsposter. En radikal holdningsendring er altså sterkt påkrevd.

Et reelt regnskap over ny tenkning rundt langsiktige og bærekraftige løsninger måtte ha blitt satt opp, i stedet for å stilltiende godta den destruktive triksingen med tallmagi som stadig tar plass.

Pengene ville kunne ha bidratt til å skape økt trygghet, omsorg og forutsigbarhet. Forebygging av destruktive mønstre i samfunnsstrukturene er vårt eneste håp for å kunne skape en bedre fremtid i et samfunn som inkluderer og ivaretar alle, og som ikke tillater at flere av oss faller utenfor.

Det er på høy tid og tenke ut av boksen, når etablerte tiltak i mange tilfeller ikke evner å bidra med forsvarlig og påkrevd hjelp.

Norge må nå også begynne å rette seg etter de garantier som er innrømmet borgerne gjennom betingelsene i artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter samt grunnlovens paragraf 110c, om å anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til og klare å forbedre sin egen livssituasjon.

Det har de mange ganger ikke i dag, under de rådende forhold.
–
Yngvar Aagaard.

- Den norske narkotikapolitikken er en skandale

http://www.dagbladet.no/2009/08/17/nyheter/innenriks/ruspolitikk/rusomsorg/7686983/

Her tilføyes det som ikke rakk med i artikkelen;

I dag 03.09.2009 settes det ned 179 hvite kors foran Stortinget for å markere antallet overdosedødsfall i Norge i 2008. Korsene skal påminne om de 12.000 sprøytenarkomane i Norge som har det ille, og som har behov for flere akuttavrusningsplasser, et større og mer mangfoldig behandlingstilbud og et langt bedre ettervern.

Vi får håpe at dette sterke virkemiddelet klarer å trenge gjennom tiltaksløsheten bak politikeres festtaler og fagre løfter som enda ikke har blitt innfridd.
http://www.ungevenstre.no/arkiv/artikler/179-hvite-kors-foran-stortinget/

Til slutt vil jeg på det sterkeste anbefale alle mennesker, både de som sliter og de som sitter med makten til å ta en titt på denne videoen fra Fattigdomshøringen 2009. En klok tale fra en modig dame;

Fattigdomshøringen 2009

“The little girl who stopped Norway for 10 minutes with this speech against poverty in Norway. In the panel stands three ministers and five party leaders. On the stand: Johanna Engen, Fattighuset. Event: Fattigdomshøringen 2009.Yongstorget, Oslo 28. august”.

http://www.youtube.com/watch?v=ntgccyED4Js

Fremskrittspartiet vil ha lukkede mottak, mens Arbeiderpartiet ikke ønsker å la asylsøkere beholde støtten om de bor hos venner og bekjente. Begge dele er tegn på et negativt menneskesyn, og ikke noe Borgerrettighetsbloggen kan gå god for. Å lage lukkede mottak vil skape veldig negative holdninger til det norske samfunnet, gjøre at integrering går tregere, og eskalere den relativt fredelige situasjonen man har i dag. At byråkratiet skal hindre utlendinger i å forme naturlige forbindelser, når det kan spare staten masse penger og samtidig gjøre at man unngår inhumane teltleire og midlertidige brakkebyer, virker lite gjennomtenkt. Situasjonen i Malmø er kanskje ikke ideell, men er den virkelig så truende som noen påstår? Bildet av hva som skjer har blitt kraftig overdrevet av media og partier på utkikk etter stemmer blant fremmedfiendtlige nordmenn. Representanter for AP tyr til uttrykk som “gettofisering”, og kommer med en lettere variant av skremselen til FrP.

Det er ikke kriminelle utlendinger med onde hensikter det er snakk om. De fleste innvandrere er mennesker som deg og meg, som er helt normale, og som ønsker et bedre liv. Hvorfor berøve dem frihet og behandle dem dårlig? I lengden vil det bare slå tilbake på alle. Disse menneskene ønsker å lære seg norsk og å sameksistere med andre i landet, og det er ingen grunn til hysteri over en sak som dette. Nordmenn har åpenbart en ubegrunnet redsel for utlendinger.

Norsk Folkehjelp er de som er nærmest asylsøkerne, og også de som burde vite best. Generalsekretær Petter Eide forsvarer ordningen med å kunne bo hos venner overfor Dagbladet: “slik kan regjeringen slippe å bygge teltleire for asylsøkere og de som kommer vil integreres raskere, ikke passiviseres, på mottakene”. Eide virker å være den eneste som har et positivt og rasjonelt menneskesyn i denne debatten. Hva er det som er så farlig med noen utlendinger? En vakker dag skal vi sannsynligvis blandes alle sammen, og bli kvitt alle disse imaginære landegrensene uansett!

Bare et menneske, og likevel et menneske! Støv, og likevel en som Gud har gitt den største ære! (Sigmund Mowinckel)

Salme 8 er ein av dei flottaste salmane i Det gamle testamentet si salmebok. Denne vakre teksten får fram det kontrastfylte i at me menneske har ein uendeleg verdi og ei stor gudgjeven oppgåve, samtidig som me er så uendeleg små i den store samanhengen. Eg vil seia at Salme 8 er eit meisterverk om Mennesket.

Her er er eit utdrag av salmen i den nyaste omsetjinga, Bibelselskapet si prøveomsetjing som er lagt ut på nettet:

Når eg ser din himmel, eit verk av dine fingrar,
månen og stjernene som du har sett der,

kva er då eit menneske – at du hugsar på det,
eit menneskebarn – at du tek deg av det?

Du sette han lite lågare enn Gud
og krona han med herlegdom og ære.

Du sette han til herre over det dine hender har skapt,
alt la du under hans føter:

småfe og storfe i samla flokk,
dei ville dyr på marka,

fuglen under himmelen og fiskane i havet,
alt som ferdast på havsens stigar.

Herre, vår herre,
kor herleg ditt namn er over heile jorda! (Salme 8, 4-10)

Denne teksten er preiketekst i Den norske kyrkja i dag (10. søndag etter pinse 2009). I samband med dette fann eg fram ei gamal GT-utgåve som eg har i bokhylla mi, der den norske salmespesialisten Sigmund Mowinckel (1884-1965) har omsett og kommentert Salmane.

Mowinckel skriv blant anna slik om Salme 8:

Dikterens utgangspunkt er naturiakttagelsen: stjernehimmelens velde, som vender tanken til skapelsen og til skaperen, til hans kamp og seier over sine fiender i ophavet, og til det skapte kosmos, som blev resultatet av seieren. Fra Guds velde og majestet går tanken til dikterens og menneskets litenhet: et intet mot Gud! Men likevel, mennesket er ikke bare støv, det er også utrustet med en majestet og makt som er av næsten guddommelig art; skaperen har gitt det en guds makt over alt det skapte! Bare et menneske, og likevel et menneske! Støv, og likevel en som Gud har gitt den største ære! Slik blir menneskets ringhet og storhet et nytt bevis på Guds overjordiske og ufattelige underfullhet og herlighet! – En av de originaleste og mest personlige av alle salmene. Dikteren taler på hele menighetens vegne, se v. 2 og 10; men det er hans egen personlige oplevelse og religiøse grunnkjensle han gir uttrykk for – han vet at de andre deler hans syn. – Mer enn de fleste andre hymner klinger denne universalistisk og almenmenneskelig, just fordi den begynner med Gud selv og uttrykker det personlig oplevde forhold til Gud; det nasjonale – at denne herlige Gud er Israels Gud – klinger bare svakt med i innledningens og avslutningens “Jahve vår herre”.

(Det gamle testamentet, oversatt av S. Michelet, Sigmund Mowinckel og N. Messel, bind IV Skriftene, 1. del, Oslo 1955, side 37)

Ja, du leste riktig. Ikea viser oss noe vi kan trekke lærdom av. Særlig vi som er oppflasket med forestillingen om den syndige, bedervede menneskenaturen.

Ikea – den svensk-globale møbelkjempen – har nemlig begynt med selvbetjente betalingskasser.

Det fungerer slik: Du tar med deg kurven med alt du har tenkt å kjøpe (og på Ikea er det som oftest mer enn du hadde tenkt på forhånd) og beveger deg mot kasseområdet.

Dersom du har mindre enn 15 varer i kurven, kan du velge å betjene strekkodeavleseren selv.

Deretter er det bare å dra kortet, taste kode, klar og vips: Varene er betalt. Du kan ta med deg posene eller flatpakkene og gå.

Systemet er i stor grad basert på tillit. Tillit til kunden. Ja, det står et menneske i gul-blå ikeauniform og ser på, men det er ikke snakk om noen nærgående overvåkning. Vedkommende gir mest inntrykk av å stå til disposisjon dersom noen har spørsmål eller får problemer.

Dette ene mennesket har oppsyn med fire kasser. Altså er personellbehovet redusert med 75 prosent. Antakelig har Ikea regnet på saken og funnet ut at en eventuell økning i svinn og nasking ikke er i nærheten av besparelsen på lønnsbudsjettet.

Slik er det fordi folk flest er ærlige. Nemlig. De trenger ikke engang være troende kristne.

Folk flest ønsker å gjøre opp for seg. Jeg tror ikke engang svinnet hadde økt merkbart om de selvbetjente kassene var helt uten tilsyn.

Ikeas nye kasser er et oppmuntrende vitnesbyrd mot forestillingen om den grunnleggende bedervede, syndige og korrupte menneskenaturen. Ikea taler Augustin midt imot.