Es pot fer una pel·lícula mexicana sense tequila, burritos, corridos, pistolers i balaceras? Aquí tenim una mostra que, per si no fos poc, a sobre està rodada en alt deutsch, l’alemany dels emigrants metodistes que van arribar a aquell país tres segles enrere. Una llengua, per cert, amb unes particularitats lèxiques (l’ús, per exemple, del ook neerlandès en comptes de l’auch alemany) dignes d’anàlisi i que conviden a estudiar l’arbre dialectal del qual sorgeixen les llengües germàniques.

Tornant a la pel·lícula, Luz silenciosa és la història d’una infidelitat que té lloc en una comunitat rigorista, aparentment situada més enllà del temps i l’espai com la coneixerem dels Amish d’Único Testigo. En aquest grup, la fe presideix cada acte de la vida d’una persona, i enamorar-se fora de la família és una pesada càrrega que s’arrossega amb un inevitable trencament interior. Les decisions a prendre no són simples, la concepció de la fe obliga a confessar el fet amb la muller i a mantenir les aparences cap enfora. Una opressió doblement sagnant, de dolor interior i de contenció permanent en uns personatges obligats a empassar-se els que senten.

En definitiva, una pel·lícula diferent, rodada per actors amateurs i on la simplicitat dels gestos, de les accions narrades, converteix a veritables rigoristes en actors més que acceptables. Per als que passin de puntetes sobre el guió, poden centrar l’atenció en les particularitats de la comunitat metodista, en posar al dia el que saben del llibre de Weber L’ètica protestant i l’esperit del capitalisme o, per últim, en concentrar-se en els paisatges i la fotografia.

Valoració: Una pel·lícula mexicana però que podria ser danesa

6/10

I el trailer:

I går ettermiddag, rett etter skolen var ferdig, hadde jeg griiiseflaks. Dette er flaut å skrive men jeg har ikke akkurat vært helten i å komme meg på skolen i det siste. Jeg har problemer med å sove om nettene (eller våkner midt på natten og er dønn våken).

Pga overskriften tror dere kanskje at det er derfor jeg ønsker hjelp (og det stemmer jo det også så råd er høyst velkomne), men altså: Årsaken til at jeg hadde griseflaks i går var fordi jeg fikk vite helt “tilfeldig” fra en i klassen at vi skal levere inn en oppgave nå på Fredag. Jeg fikk noia (selvsagt), og ringte til skolen og fikk vite om oppgaven.

Sånn 16-17 tiden i går satte jeg i gang med oppgaven, sov til halv 5 om natten/morgenen, og gjorde oppgaven ferdig for en times tid siden i skrivende stund. Jeg vet ikke om jeg skal være flau, stolt eller en god blanding siden jeg ble ferdig så tidlig, men kvantitet henger ikke alltid sammen med kvalitet.

SÅ, with that being said, så ønsker jeg kort sagt å få høre hva dere mener om oppgaven jeg har skrevet som jeg skal levere på Fredag. Den omhandler metodismen og jeg har jo forståelse for at mange sikkert ikke vet så mye om den, men uansett hadde det vært kjekt å høre hva dere mener. Den skal tross alt leveres inn i overimorgen!!…På forhånd takk (til de som kanskje gidder å lese og kommentere ;P …jeg blir faktisk overrasket om noen gidder)

Her er oppgaven:

Metodismen

Innhold
Vekkelse
John Wesley
Pinsens kraft
Sosialt engasjement
Handling med kjærlighet
Personlig gudsforhold
Bibelen og viktige skrifter
Sakramenter
Dåpen
Nattverd
Organisering
Utbredelse

Vekkelse
Metodistkirken ble resultatet av den store vekkelsen som gikk over England fra 1730-tallet og utover. Statskirkeprestene John Wesley og hans bror, salmedikteren Charles Wesley og vekkelsespredikanten George Whitefield, var de som skulle stå sentralt i denne vekkelsen. Brødrene Wesley var ordinert som prester i Den anglikanske kirke og hadde arbeidet som misjonærer i Nord-Amerika. John Wesley ble skuffet over det han hadde utrettet der og følte at det hadde vært til liten nytte, men lite visste han da om den vekkelsen som senere ville bli frukter av hans arbeid i England.

Historikere sier om vekkelsen at den berget England fra revolusjonen, og det kan være verdt å merke seg at Det engelske arbeiderparti ble til på et av metodismens bedehus. Vekkelsen spredte seg til Amerika og resulterte i et eget kirkesamfunn også i England i 1784,etter at stat og kirke ble skillt i 1783. Brødrene Wesley og de som de forkynte for, dannet etter hvert flere grupper og bygde egne kapeller. Deres forkynnelse var delvis preget av kritikk mot kirken. De anklaget kirken for ikke å gjøre nok for mennesker som hadde en vanskelig livssituasjon, og ble derfor utestengt fra å holde gudstjenester i kirken.

Senere organiserte noen av metodistene sine egne kirker. Brødrene Wesley ble allikevel aldri utmeldt av den anglikanske kirke. Metodistene spredde seg og organiserte grupper flere steder i verden. Bevegelsen opplevde også splittelser. Et sentralt stridsspørsmål skulle her bli diskusjonen omkring slaveri.

John Wesley
John Wesley, som vi lettest forbinder med metodismen, var svært produktiv. Det ryktes at han holdt over 40.000 prekener, skrev bortimot 200 bøker og skrifter, og reiste mer enn noen engelskmann før ham. Wesley ble født 17. juni 1703 i Epworth i Lincolnshire i England og døde i 1791. Hans far var anglikansk prest, og Wesley gikk som 17-åring i sin fars fotspor da han studerte ved Christ Church College i Oxford. Han ble ordinert som prest i den anglikanske kirke i 1728.

I 1729 sluttet han seg til en akademisk forening i Oxford, sammen med broren Charles Wesley og to andre. De kom sammen for å studere Bibelen og kirkefedrene, og besøkte fanger i fengslene, løste ut gjeldsfanger og ga dem undervisning. Allerede her ser vi det sosiale engasjementet i metodismen. Wesleys grupper fikk betegnelsen”metodistene”,opprinnelig brukt som et klengenavn, som refererte seg til det ordnede religiøse liv som medlemmene fulgte.

Pinsens kraft
Under en gudstjeneste i London opplevde Wesley en form for personlig vekkelse,kjent som pinsens kraft, selv om han levde lenge før pinsebevegelsens “fødsel” i 1906. Her oppstod det høylydt latter og mennesker skal ha falt i gulvet under den Hellige Ånds kraft. Også tungetale oppstod. Wesley var overbevist om at opplevelsen var fra Gud, selv om flere metodister var skeptiske. Dette ble et stort gjennombrudd for ham og ga motivering til videre forkynnelse.

Sosialt engasjement
Det sosiale engasjementet var en naturlig del av vekkelsen, og er dermed et grunnleggende kjennetegn ved metodismen. For eksempel kan boken “Kristne kirker og trossamfunn” fortelle at John Wesley omgjorde et kanonstøperi i London, til møtesal, bokrom og rom for undervisning og sosialt abeid. Flere sosiale tiltak ble her startet: “losjihus for arbeidere, apotek for fattige, en bank for fattige, et spinneri for kvinner og så videre.”  Omkring i verden har kirken en rekke sosiale institusjoner, sykehus, skoler og universiteter.

Metodistkirken har også formulert sosiale prinsipper som tar stilling til mange av de utfordringene som møter menneskene i dag, som for eksempel forvaltning av natur og miljø. Dette engasjementet er en naturlig følge av metodismens teologi, der tro, helliggjørelse og sosial innsats hører sammen. Dette synet som metodismens grunnlegger, John Wesley står bak, har historisk sett bidratt til Frelsesarmeens kombinasjon av helliggjørelse og sosialt arbeid. Frelsesarmeen ble forøvrig grunnlagt av metodistpastoren William Booth.

Handling med kjærlighet
Den metodistiske teologien, som i utgangspunktet ligner den anglikanske, gjør seg altså gjeldende for det sosiale engasjementet innen metodistiske kretser. Visse av tankene til de reformerte, og puritanistene har satt sitt preg. Tanken om at man skal bli befridd fra synd spiller en helt essensiell rolle. Metodismen søker å binde sammen reformasjonens budskap om rettferdiggjørelse ved tro og en forståelse av helliggjørelselsen og et hellig liv som er påvirket av katolsk tradisjon.

I metodistisk tankegang tror en på frelsens to sirkler. Den indre sirkel er den Guds opplevelse de opplever som tar i mot Guds tilgivelse og bekjenner seg til Jesus Kristus som Herre. Den ytre sirkel er Guds frelsende seier over destruktive krefter. Dette synet motiverer for kristen sosial tjeneste. Metodismen pregde seg helt fra starten av som en tverrnasjonal kirkebevegelse som både teologisk og organisasjonsmessig gikk på tvers av sognegrenser, nasjonsgrenser og sist men ikke minst etniske grenser. Sistnevnte var ganske radikale tanker i metodismens begynnelse. Denne internasjonale og brede målsetningen fulgte John Wesleys syn på verden som hans sogn.

Personlig gudsforhold
Det er viktig i metodismen at en persons opplevelse og religiøse erfaring hører med. I følge Wesley har dette sammenheng med det sosiale engasjementet som nevnt ovenfor. Når et menneske lever i samfunn med Gud ved Jesus Kristus, skjer det en åndelig og personlig vekst ved hjelp av Den Hellige Ånd. Denne opplevelsen blir også kalt for “helliggjørelsen”. Helliggjørelsen kan føre til en følelse av helhet i livet som kristen, og det kan skje som resultat av en gradvis vekst, eller det kan skje som et gjennombrudd, slik John Wesley opplevde det. Wesleys inspirasjonskilde var her Bibelen og kristen mystikk.

Han henviste blant annet til Paulus første brev til tessalonikerne 5:23-24: “Må han, fredens Gud, hellige dere helt i gjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus Kristus kommer. Han som kaller dere, er trofast; han skal gjøre det.”

Wesley var også under innflytelse av den katolske mystiker Thomas á Kempis (1380-1471), som la vekt på etterfølgelse av Kristus, imitatio Christi, den anglikanske mystiker Jeremy Taylor (1613-1667), som mente at de troende skulle oppnå renhet i hensikt og mål, og den anglikanske mystiker William Law (1686-1761), som la vekt på helhjertet overgivelse til Gud.

Sentralt hos Wesley var også tanken om at opplevelsen av Guds kjærlighet skaper gjenkjærlighet og omskaper mennesket. I motsetning til mystikernes eneboer-ideal understreket Wesley altså at det menneskelige fellesskap var et kjennetegn på hellighet. Det nye liv omfatter menneskenes erfarings- og følelsliv, og en en føler Guds nærhet. En naturlig følge av dette er i følge Wesley at prioriteringer omformes, og Den Hellige Ånd virker gjennom motiveringer og inn i våre valg og følelsesliv. Kristi kors åpenbarer for oss ondskapens realitet, men enda sterkere viser det Guds seier over det onde. Dette gir grunnlag for det som er kalt “nådens optimisme”, som vi finner bakgrunn for i Fil 2:13.

Bibelen og viktige skrifter
De normative skriftene metodistene bruker regnes som underlagt Bibelen i betydning.
De apokryfiske bøker anses som benyttelsesverdig, men har ingen normativ eller autoritativ betydning. Metodistkirkens læreskrifter er de 24 Trosartikler (som John Wesley utvalgte fra den anglikanske kirkes 39 Trosartikler), Trosbekjennelsen, et utvalg av John Wesleys prekener, og hans korte eksegetiske kommentarer til Det nye testamente. Den apostoliske trosbekjennelse og Den nikenske trosbekjennelse har gudstjenestelig hevd.

Læreinnholdet i de normative skriftene blir ikke sett på som tidløse læreavgjørelser, men mer som orienteringspunkter for tolkningen av skriften, og vitnesbyrd for de troende i bestemte historiske situasjoner. I følge Skriften omfatter også frelsen menneskets erfaringsliv, dets motiveringer, følelser og forestillinger. Disse aspektene av menneskelivet blir ansett som viktige områder for Skriftens funksjon og virkning.

Sakramenter
Metodismen mener å legge vekt på helheten mellom den personlige, subjektive opplevelse og kristendommens objektive side i Guds ord og sakramentene. Dåp og nattverd blir ansett som sakramenter, det vil si at de er tegn på Guds nåde som virker i dem som tror, og nådemidler som bringer denne nåden til dem.

Dåpen
En mener barnedåp er greit, og viser til at hele familier ble døpt i Det nye testamente (1.Kor 1:16), og det faktum at dåpen uten reservasjon virker å være sammenlignet med omskjærelsen som primært ble utført på barn (Kol 2:11). En ser for seg at Jesus Kristus er nær hos barna med sin nåde, slik at de kan bli døpt. Derfor mener en at dåpen synliggjør den frelse som barnet allerede har fått del i. Dersom barnet når det vokser opp, ikke drar nytte av nådemidlene, som Guds ord, nattverden, bønn og det kristne fellesskap, da dør det åndelige livet bort, hevdes det. Når barnet vokser opp skal det også som kristen ha et bevisst forhold til Jesus og en bekjennelse i forhold til ham. Hvis en person ikke er døpt som barn, kan han/hun bli døpt som voksen når de bekjenner seg til Kristus.

Nattverd
Metodistkirken tar, med henvisning til Det nye testamente, avstand fra læren om en ren menighet. Nattverden er et minne- og fellesskaps-måltid, men mest av alt et nådemiddel der Kristus ved Den Hellige Ånd er nær dem som tar i mot i tro. Det er med andre ord et måltid for de troende, men det er ikke noe kriterium at man er medlem i Metodistkirken.

Organisering
Når det gjelder gudstjenesten, har Metodistkirken mottatt innflytelse fra gudstjenesten i den anglikanske kirken (“The Morning Prayer i” i The book of Common Prayer). Dette er en gudstjeneste som har røtter helt tilbake til oldkirken. Denne gudstjenesteformen har blitt forenklet, og den kombinerer både faste former og variasjoner og spontanitet. Nattverdfeiringen har også anglikansk bakgrunn, men kombinerer det faste og det frie, med vekt på et fast rituale.

Siden Wesleys tid har våkenatts-gudstjenesten vært feiret mange steder. Ved kalenderårets begynnelse blir også en paktgudstjeneste vanligvis feiret, etter mønster av en slik gudstjeneste som Wesley selv innførte. Her blir pakten med Gud fornyet. Søndagsskolen er også en essensiell del av den metodistiske tradisjon, der barna er med på første del av den ordinære gudstjenesten, men deretter går til egne rom. Bibelgrupper har i en viss grad overtatt funksjonen som John Wesleys “klassemøter” hadde. Foreningsvirksomhet er også vanlig, beståednde av f.eks Kvinneforeninger, eldretreff, musikkgrupper, og ikke minst ungdomsarbeid.

Utbredelse
Metodistene omfatter i dag flere kirker, og mange av disse mange samarbeider i World Methodist Council. Den største kirken er United Methodist Church med ca. 14 millioner medlemmer over hele verden. Metodistkirkene i Skandinavia hører til denne kirken. Metodismen har ett av de største kirkesamfunnene i USA, noe som henger sammen med at John Wesley ordinerte prester som tok hånd om de erklærte selvstendige statene på 1700-tallet. Til hest dro predikantene på nybyggerstrøkene, og nådde derfor ut til bygder, landsbyer og byer og vokste frem til å bli et av de største kirkesamfunn i USA.  Metodismen har i dag over 70 millioner tilhengere verden rundt.

Kilder:
Boken “Kristne Kirker og Trossamfunn”, Peder Borgen og Brynjar Haraldsø, Tapir Forlag

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/hansein1/metodister1.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Metodistkirken

Hvorfor går folk fra å mislike homofili til å synes at det er helt greit, enten det er i en religiøs kontekst eller en sekulær kontekst? Svaret på det ser ut til å være to ting: At man faktisk blir kjent med homofile, og at man tar seg tid til å reflektere over hva homofili innebærer.

Simom Flem Devold skrev en gang om at han som barn, ungdom og ung voksen trodde at homofili og pedofili var det samme. Han var ikke alene om det, mange eldre mennesker sier det samme – homofili og pedofili fremsto som det samme for dem til de var godt voksne og temaet kom opp på en annen måte i det norske samfunnet, ikke minst av det fantastiske arbeidet Forbundet av 48 la ned. Men enda viktigere, slik det alltid er viktig når det kommer til fordommer om andre mennesker, for de fleste gikk det ikke opp at det var en forskjell på pedofili og homofili, og hva homofili egentlig innebar før de selv ble kjent med et menneske som var homofilt, lesbisk eller bifilt.

En teolog som skriver godt om sin egen opplevelse homofili som galt ut i fra manglende kjennskap er Biskop Jack M. Tuell i Metodistkirken i USA:

Which leads us to a deeper question . . . what was there in the minds of all of us to be fearful and act as we did? Because I cannot enter the minds of other people and determine why they acted as they did, I can only examine myself and so this gets more personal. I cannot remember being aware that there was any such thing as homosexuality until I was in junior high school. Even then, this came in derogatory comments made by one boy about another boy. I never heard a sermon that mentioned it or was in a class where it was discussed. In the service in WWII, living in a barracks, any references took the form of derogatory jokes or stories.

Coming back from the war I entered law school, and discovered that in the laws of the state of Washington the title heading of the law against homosexual practice was: “The Crime Against Nature.” The taboo was so powerful they didn’t want the forbidden words even in the law’s title.

But I was well into my adult life before I came face to face with an acknowledged homosexual person. I was about 28 years old I was serving a small church prior to going to seminary, and also served as part-time chaplain at the Washington State Reformatory nearby. Two 19 year-old inmates who had just been sentenced there came to “see the chaplain.” They were there for some kind of burglary offense. They proceeded to tell me they were gay and went into a long and rather convoluted defense of that, going back to David and Jonathan in the Old Testament. Needless to say, they didn’t impress me very much, and probably confirmed vague doubts and fears I already had about such persons.

In the next 20 years I was serving as a pastor and a DS, and though I had persons in congregations who sort of “seemed” to be homosexual, I was not directly confronted with homosexuality in counseling or other pastoral situations.

Noe som også må komme om man skal forandre holdning til noe eller noen er en viss grad for refleksjon. Det kan være at det bare går opp for en at man har trodd eller ment noe som viste seg å være feil. Eller det kan være en aktiv prosess der man setter seg ned og tenker igjennom hva man egentlig mener. Eller i en kristen sammenheng, hva som egentlig er forenelig med et kristent livssyn, ut i fra at man har opplevd at homofili var noe annet enn det man antok.

Tuell skriver om sine refleksjoner, etter at han i en alder av 72 år for første gang faktisk blir kjent med homofile og familier til homofile som henvender seg til ham med sine problemer med kirken:

What conclusions can I draw from this journey through which I have come? We UM’s like to use Wesley’s “quadrilateral.” That is, testing truth by scripture, tradition, experience and reason. This is a very helpful thing. But what I have come to believe is that experience trumps all the rest in questions like this.

For I don’t come to the scriptures with a “tabula rasa” (a blank slate). I come with some kind of experience either positive or negative, which colors my reading of scripture and is likely to predetermine the outcome. My experience causes me to look for an interpretation of the scriptures which satisfies and confirms how I feel as a result of my experience. And the same is true of tradition and reason I can find traditional and rational grounds to back up whatever conclusion I have arrived at based on my experience. To put it another way, no one who has a gut feeling that homosexuality is wrong is likely to be convinced otherwise by scripture, tradition, reason or any combination thereof.

- – -

What changed John Wesley (Metodistkirkens grunnlegger, Beate) from a thoroughly defeated clergyman into a man who would in some measure change the world?

I’m convinced that it was not further reading of scripture, nor of the church fathers, nor through the power of reason. Rather, it was his own life experience, particularly the disastrous two years in America, that came together that night to transform and empower his life.

So what are we to do if we are to change the mind of the UMC to make it more inclusive to all of God’s children? We change its heart. We help all of our people to experience the hurt, the pain, the trauma, the rejection which our present policy inflicts on good and faithful Christians. Oh, we don’t neglect dealing with scripture and tradition and reason, because all of these can be enlisted in the struggle for inclusiveness. But we understand on an issue such as this that changing the heart is a prerequisite to changing the mind. At least, that’s how it was for me.

Så finnes det jo også de som godt kjenner til homofile, og fremdeles mener homofili er galt. Jeg vet ikke om det gjaldt Laila Riksaasen Dahl,  men den jobben hun gjorde var å sette av tid til å studere homofilt samliv ut i fra Bibelen, og ut i fra et konservativt bibelsyn. En aktiv refleksjon, ikke basert på egne erfaringer, men på å virkelig studere noe teologisk. Hennes refleksjoner kan være verdt å ta med seg for de som er opptatt av å ha et Bibelsyn som ikke er liberalt. Her er hennes erklæring: “Derfor endret jeg syn”. Nettmøtet hun hadde i etterkant av erklæringen er også spennende, og kanskje et bedre sted å begynne. Her er en liten smakebit:

Spørsmål fra Trygve Nagel-Johansen:
Tror biskopen at det er Guds plan for oss at vi skal ha seksuell omgang med andre av samme kjønn?
Hvis biskop Laila ikke tror at dette ligger i Guds plan, skal da kirken tilskynde en slik praksis?
I apostelen Johannes’ 1. brev, 5. kap. og vers 2 leser vi dette: “Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud”. Jeg leser dette som en oppfordring til meg om å passe meg for ikke leve i strid med Guds plan, og i tillegg gjelder det for alle som har et veilederansvar, at vi heller ikke skal oppmuntre våre neste til å leve i strid med Guds vilje, slik vi leser denne viljen ut fra Bibelen. Min oppfatning styrkes av Jesu ord i Matt. 22, 37-40: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene”. Mener biskop Laila at hennes nye standpunkt har støtte i disse bibelord?
Tror biskop Laila at hun kan komme til å endre standpunkt igjen ut fra ny innsikt og overbevisnig?

Svar:
Spørsmålet er ikke om det er Guds plan om vi skal ha slik omgang, men om det er synd dersom det skjer i forpliktende forhold. Det er forskjell på å tilskynde og å åpne for. Spørsmålsstilleren åpner ikke for at det ligger noe mellom dyden som det ønskelig og synden som det onde, nemlig det best mulige under de gitte forhold. Jeg tror ingenting om det. Jeg prøver å være tro mot det jeg nå tror er riktig. Vi skjønner alle stykkevis. Det åpner alltid prinsipielt for muligheten av å endre standpunkt. Var det ikke slik, hadde det ikke vært nødvendig for Lærenemnda å gå inn i dette dialogiske arbeidet.

Spørsmål fra Knut S:
Ditt standpunkt i homofilisaken har skapt stor usikkerhet om ditt bibelsyn da din argumentasjon i homofilisaken synes å ligge svært nær den som tradisjonelt liberale teologer har. Er det noen forskjell igjen?

Svar:
Liberal teologi handler om mye mer enn dette, nemlig om de mer grunnleggende spørsmål i dogmatikken.