Ok Mare. How do you feel about the dress? You know, I sort of like it, sort of not. But I feel like Mette-Marit could care less about what anyone thinks about her, and I can respect that. She might be the one I’d most like to be friends with. I admire Matilde, but I could be friends with Mette-Marit. Your turn!

I like this dress – especially the color. It’s very Princess Di Cannes Film Festival circa 1987.

She’s also a tall, beautiful Nordic woman who can pull off extraneous billowy fabric around the hip area.

(U)nyttig fakta om meg. Tenkte at det kanskje kunne være spennende for fremtidige stalker’s.

1. Viktigste personen i mitt liv er Vetle – han er mitt alt.
2. Jeg elsker mat – lage og spise.
3. Jeg har alltid rene ører.
4. Hater å ta feil, men tør å innrømme mine feil.
5. Jeg hater når folk gir meg kallenavn eller assosierer navnet mitt med gulosten Synnøve. Faen heller, jeg er hverken gul eller lukter vondt. Dessuten blir jeg ikke klam og svett i rom-temperatur.
6. Jeg får hele tiden høre at jeg lukter godt, selv etter at jeg har trent og egentlig er litt svett. Haha. Neimen så greit da.
7. Det er bare utlendinger som “faller” for meg. Nordmenn synes jeg er teit.
8. Mamman min er ei vidunderlig dame som jeg ville gått jorden rundt for.
9. Jeg foretrekker en god bok fremfor musikk og filmer.
10. Jeg shopper alt for mye.
11. Jeg hater å “henge” i byen.
12. Elsker å sitte på café.
13. Selv om jeg foretrekker en god bok fremfor musikk, så er jeg utrolig glad i musikk og kan høre på det meste, men jeg avskyr trance og danseband. JESUS! Hvem startet det?!?!?!
14. Nei – jeg er ikke kristen.
15. Jeg klarer ikke lære meg noe om kristendommen fordi det er så kjedelig at det går rett inn og rett ut.
16. Jeg er fascinert av buddhismen og hinduismen.
17. Dansing har jeg alltid elsket, men jeg har tider hvor jeg ikke takler det.
18. Jeg har alltid déjà vu.
19. Jeg føler med ubekvem når jeg skal ta bilder av meg selv. Det blir kleint, altså.
20. Synes sminke er både kult og ekkelt.
21. Ønsket å bli kronprins-Håkons kone da jeg var liten, men så ble han sammen med Mette-Marit og jeg tegnet blå tenner på henne i alle aviser jeg fant.
22. Jeg har helt sykt svake ankler.
23. Jeg er sjelden forelsket.
24. Når det kommer til skytespill/leker, så melder jeg meg ut. Synes man ikke skal leke med noe som så mange mennesker hele tiden dør av.
25. Jeg elsker sommer og kan ikke fordra vinteren.
26. Jeg har det vanskelig for å si nei.
27. Når jeg snakker med gutter over nettet, så har jeg en tendens til å skremme dem bort.
28. Jeg er paranoid.
29. Jeg er veldig emosjonell.
30. Jeg hater å ha bursdag.

Carl-Erik Grimstad er ute og slenger med leppa igjen. Mannen, som tilsynelatende er mer pr-kåt enn Pia Haraldsen, har fått det for en vane å kritisere kongehuset i media. Selv om det er over femten år siden han jobbet som soussjef på Slottet, har han stadig ting han skulle ha sagt om sine tidligere arbeidsgivere.

Denne gangen er det kronprinsesse Mette-Marit som er i vinden. Hun har nemlig skrevet forordet i boken “Skapsprengere”, hvor 17 kjendiser forteller om hvordan det er å være ung og stå frem som homofil. I følge Grimstad er det ikke innholdet i boken som er problemet, men det faktum at det er Ap-politiker Anniken Huitfeldt  som står som ansvarlig redaktør. Han beskylder dermed kronprinsessen for å drive valgkamp for Ap. Han mener boken er et partipolitisk prosjekt, og understreker at store grupper i befolkningen ikke deler de rødgrønnes syn.

Er dette virkelig en bok som setter fokus på Arbeiderpartiets politikk?

Fra forlaget (Aschehoug) heter det:
“Å komme ut av skapet er en handling som krever mye mot. I denne boka forteller 17 mennesker sine personlige og sterke historier om hvordan det er å være ung og stå åpent fram som homofil. I dag er det mange som forstår tidlig at de er homofile. Noen opplever det som helt uproblematisk å stå fram. Andre blir gående lenge og grue seg til å fortelle hvem de er, i frykt for å bli en belastning, spesielt for foreldrene. Anniken Huitfeldts mål er at Skapsprengere skal bidra til økt toleranse og respekt overfor homofile, og ikke minst at folk skal få leve gode liv uavhengig av hvem de forelsker seg i.” 

Høres dette ut som reklame for Ap? Greit nok at partiene er uenig om homofiles rettigheter til giftemål og adopsjon, men det er ikke dette denne boken setter fokus på. Denne boken handler om hvordan det er å stå frem som homofil i Norge i dag, og fremmer toleranse og tilhørighet. Jeg kan ikke finne et eneste parti som ikke støtter arbeidet med å bedre de homofiles levekår. KrF skriver på sine hjemmesider: “Lesbiske og homofile har krav på samme nestekjærlighet som mennesker med annen seksuell legning. Homofile har akkurat samme menneskeverd som andre. KrF er imot diskriminering av homofile i samfunnet og støtter arbeidet for å bedre de homofiles levekår i Norge.”

Carl-Erik Grimstad har ikke politikerne på sin side. Førstekandidat for SV i Aust Agder, Torbjørn Urfjell, sier til VG Nett at han blir utrolig provosert av utspillet til Grimstad. “Dette er åpenbart ikke en partipolitisk sak, det er snakk om å stå opp for grunnleggende menneskerettigheter.” Det legges til at boken faktisk er utgitt av barne- og likestillingsdepartementet. 
Hverken informasjonsrådgiver i KrF, Ingunn E. Ulsten, eller nestleder i Venstre, Trine Skei Grande, ser problemet i kronprinsessens engasjement. Stortingskandidat for Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, mener Grimstads utspill er “noe forbaska tull” og sier det er kjempebra at kongefamilien engasjerer seg i samfunnet.

Så hva er egentlig problemet, Carl-Erik? Du beskylder kronprinsessen for å drive valgkamp for Ap, men er ikke dette snakk om grunnleggende menneskerettigheter? Hvis du for bare et øyeblikk klarer å se bort ifra at det er Anniken Huitfeldt som er redaktør, kan du virkelig ikke se verdien i en slik bok for det norske samfunn? Og tror du ikke den treffer lesere som sprer seg utover hele det politiske spekteret? Og er vi kanskje ikke heldig som bor i et land med et kongehus som står frem med et godt eksempel på toleranse og medmenneskelighet? 

Formålet med boken er å skape et rausere og romsligere samfunn for alle, og boken skal deles ut til landets ungdoms- og videregående skoler.
For interesserte er den fullstendige tittelen “Skapsprengere : komme ut av skapet-historier”, og har ISBN: 9788203237478

Kilder:
VG: Mette-Marit fronter bok om homofili
VG: Refser kronprinsesse Mette-Marit for bokbidrag
VG: Kan ikke stenge henne inne i et prinsessebur

Ukas kunstgreie, eller sommerens snakkis for nyvoksne kunsthipsters, er at tidligere bad boy Matias Faldbakken har fått breie seg over hele den første etasjen i Museet for Samtidskunst. Matias har vært kjent for å provosere, både som tidligere ironisk-politisk konseptkunstner og forfatter av slem-ekle bøker (Skandinavisk misantropi-triologien). Det blir betraktet som et dristig trekk å gjøre ham museal allerede nå, noe jeg ikke helt skjønner, siden Matias åpenbart er blitt estetiker siden sist.

Matias Faldbakken: «Untitled (video sculpture)» (2005).

De tre romanene som bærer undertittel «skandinavisk misantropi», The Cocka Hola Company (2001), Macht und Rebel (2002) og Unfun (2008), ble publisert under kunstnernavnet Abo Rasul (ved debuten et pseudonym nesten ingen visste hvem skjulte seg bak), opprinnelig fordi Matias ville distansere seg fra sin far, den langt mer salongvennlige Knut Faldbakken.

Familien Faldbakken på Samtidskunstmuseet.

Også faren er til stede under vernissagen, og mens vi venter på Mette-Marit observerer jeg den reneste idyll av løpende barn og leende voksne i familien Faldbakkens hjørne, noe som gjør det stadig vanskeligere å beholde det mentale bildet av kunstneren som outsider og provokatør.

Børre Haugstad, Faldbakken-kritisk VG-journalist.

En som derimot lar seg provosere er denne mannen, Børre Haugstad. Han er kunstjournalist i VG, og legger dagen etter åpningen ut et videointervju med Matias, fullt av tradisjonelle jovial-provoserende VG-spørsmål som «ække dette bare en scam» og «bra timelønn på deg, førti tusen spenn for å splæsje litt maling?» Matias står lent mot en vegg og gløtter i kamera med utstudert coolness. «Nåja,» svarer han, «men jeg gjør det ikke ofte, så det blir ingen årslønn å snakke om.»

Matias Faldbakken: «Cultural Department» (2006).

Matias fikk sin street cred fra skating og tægging, noe som gjelder mange av konseptkunstnerne fra 1990-tallet. I likhet med kollegene benytter Matias idag de samme referansene i langt mer estetisert form, ved å kaste maling på rikfolks vegger à lá Jackson Pollock…

Matias Faldbakken: «One Tape Roll Measurement» (2009).

… eller lage geometriske mønstre ved å lime opp gaffateip og aluminiumsfolie på MDF-plater eller direkte på veggen.

Matias Faldbakken: «Untitled, MDF #12» (2009), detalj.

Han flørter også med popkultur og teknologi, blant annet ved stille ut en stabel videokassetter på gulvet, lage en skulptur av båndsalaten fra samme typen videokassetter (øverste bilde), og plassere tomme Marshall-høyttalere i et hjørne (et verk jeg har omtalt tidligere, i Vigelandmuseet 2007). Vi ser funksjonelle objekter berøvet for sin funksjon, noe som påpeker tidens forvandling av bruksting til skrot.

Matias Faldbakken: «Abstracted car» (2009).

Utstillingen omfatter også et utbrent bilvrak, som selvfølgelig gir en absurd kontrast til bløtkakeornamentene i den ærverdige banksalen. (En bildeserie fra brenning og flytting av bilvraket finner du her.)

Matias Faldbakken og HKH Mette-Marit.

Som kronen på verket i gentrifiseringen av Matias Faldbakken er det annonsert at kronprinsesse Mette-Marit vil åpne utstillingen. I dette tilfellet betyr det bare at hun stolprer inn på høye hæler, smiler fint og hilser på Matias, før hun setter seg ved siden av ham på en stol og lytter til en innledning av Audun Eckhoff.

Audun Eckhoff taler med Mette-Marit som publikum.

Senere på kvelden møter jeg en bekjent som sier: «Var du på åpningen? Så du de hælene? Tok du bilde av dem?» Ja, det gjorde jeg.

Oda Bhar: «Royal heels» (2009).

Noen flere bilder fra åpningen har jeg flickret her. Ellers vil jeg anbefale Nina Marie Haugen Holmefjords anmeldelse i Dagsavisen, som er er lagt ut på bloggen hennes Articulata. Du kan også lese Natt&Dags innføring myntet på nybegynnere, selv om jeg nok synes de undervurderer publikum.

Oda Bhar: «Royal chairs» (2009).

Utstillingen Shocked into Abstraction av Matias Faldbakken står i Museet for samtidskunst fram til 9. september.

I svallvågorna efter den kungliga förlovningen har det höjts röster om hur detta kommer att leda till ett turistuppsving. Horder av tyska turister kommer att dra norrut för att stå utanför Storkyrkan för att få en skymt av en prinsessa och hennes gemål. Bara det känns tveksamt. Hur såg dessa turistströmmar ut när till exempel danska och norska kungabarn har gift sig på senare år? Kan vi ens föreställa oss att det skulle ha varit särskilt många svenskar som tog en weekendtripp till Oslo för att få en glimt av Mette-Marit? Eller till Köpenhamn? Eller till Madrid? Europas kungafamiljer duger utmärkt till att sälja veckotidningar, men är det verkligen någon som tror att de är en turistmagnet? Det kommer säkert att vara bussresor med gamla tanter från hela Sverige som kommer att vallfärda till Stockholm. Men kommer de att innebära en boom för besöksindustrin? Kommer de att boka hotellrum? Kommer de att äta på restauranger? Det är möjligt att en del kommer att göra det. Men jag är övertygad om att många av dessa resor kommer innebära dagsturer och medtagen matsäck. Det kommer säkert att vara trevliga utflykter för de inblandande, men det är knappast något som kommer att ha någon effekt på svensk ekonomi.

Något som har betydligt större betydelse för en positiv utveckling av svensk turistindustri är att svenska folket valde att säga nej till EMU 2003. Ett av huvudargumenten som vi som kampanjade på nej-sidan använde var att fördelen med en egen och flytande valuta är att kronan i lågkonjunktur justeras nedåt vilket innebär att svenska varor blir billigare utomlands (vilket i sin tur innebär att sysselsättningen kan upprätthållas i Sverige). Detsamma gäller givetvis i turismindustrin där motsvarigheten mot varuexport är utländska turister som kommer hit. Och precis som att en ”svag” krona innebär att det blir mer fördelaktigt för svenskar att köpa svenska varor då priset på importprodukter ökar, blir det också fördelaktigare att semestra i Sverige i jämförelse med att göra detsamma utomlands. Att slippa växla pengar (för att påminna om ett ja-argument) väger i jämförelse ganska lätt.

Till sist en kommentar om den svensk-norska ansökan om att få arrangera fotbolls-EM 2016. Jag är för ansökan, inte bara för att jag gillar fotboll. Till skillnad från kungabröllop innebär det säkra turistströmmar och att man bygger nya arenor, vilket i sin tur ger välbehövliga arbetstillfällen i byggsektorn. Även om jag inte riktigt förstår hur Malmös nybyggda arena med 20 000 sittplatser ska klara av UEFA:s krav om 30 000 sittplatser? Och så Bajare man är kanske man ska vara glad att byggandet av såväl ”Nya Söderstadion” och ”Nya Råttsunda” dragit ut på tiden. Det är nu dessa projekt behövs, inte för fem år sedan.

Som nevnt; ridehuset skulle stått ferdig 18. desember
Bildene i de forrige innleggene viser med all mulig tydelighet at det ikke står noe ridehus der. Ikke som er synlig for det menneskelige øye i hvert fall.

Etter at det ridehuset som visst nok skulle komme fra USA åpenbart ikke kom likevel, ble det visst nok bestemt at det skulle bestilles et norskprodusert ridehus. Og at de som produserte det skulle komme og sette det opp. Akkurat det finner jeg veldig betryggende. Sette opp et ridehus er liksom ikke noe man gjør selv med Ikea-tegningen som veiviser, eller overlater til hvem som helst.

Ryktene sier at alle delene til ridehuset er kommet nå. Og at de som har produsert det og skal sette det opp har flyttet inn på Elveli, slik at de kan jobbe med ridehuset dag og natt. Det høres lovende ut. Men har det relevans utenfor stalleierens private virkelighetssfære? 

Er dette delene til ridehuset?
Kanskje. Men dersom det jobbes dag og natt; hvorfor er delene begravd under snøen?

Hvorfor er snøen så dyp at en mellomstor hund nesten drukner?

Og får skjermen full av snø?

Bruker de denne gravemaskinen når de jobber dag og natt?

Tja…

Og hvor bor de egentlig?

Her?

Er vi i uendelig fremtid prisgitt ridebanens sårbarhet for værgudenes luner?

Positiv alternativ tenking
Er det mulig at bygningsarbeiderne jobber dag og natt uten at verken de eller arbeidets fremgang er synlig for den ordinære hverdagssliter? Jo da, det er mulig. Dersom man henvender seg til en folkegruppe som gjennom tidene har vært kjent under mange navn, f.eks. alvefolket, huldrefolket, småfolket – det eneste politisk korrekte i vårt samfunn er sikkert å kalle dem” innfødte nordmenn”, men inntil det er blitt eksplisitt forbudt velger jeg å kalle dem alver.

Før i tiden var folk mer bevisste på at alvene levde i deres umiddelbare nærhet. Noen mente de levde under jorden, mens andre mente husene deres lå oppå jorden og var akkurat som våre, bare større, flottere og usynligere. De som hevdet at alvefolket bodde under jorden hevdet også at de flyttet fra Oslo da trikken kom, fordi denne forårsaket så mye bråk. Dersom dette er sant er det ikke utenkelig at alvefolket flyttet nettopp til Sørkedalen. Her går det verken trikk eller t-bane. Det er bare så vidt det går buss.

Alvefolket er usynelige for de fleste mennesker, men det spekuleres i om dyr kan se dem. Det er sannsynligvis grunnen til at Romeo stanser opp og nekter å gå når jeg leier ham inn fra paddocken:  

Alvefolket er kjent som eksepsjonelt kompetente bygningsarbeidere. Før i tiden var det svært vanlig at de ble kontrahert i tilfeller hvor de mer tradisjonelle bygningsarbeiderne ikke strakk til, eller hvor byggherren ikke var i stand til å betale det de forlangte: Alvene krever nemlig aldri penger for jobben - penger har de mer enn nok av selv. Det vanlige er at de krever at du holder opp med noe som plager dem, eller flytter en haug e.l. som forstyrrer internettilkoblingen deres. En sånn haug på Elveli kan være møkkahaugen, som ligger rett utenfor døra til ponnistallen (hvor det ikke står så mange ponnier lengre). Da vi flyttet til Elveli i 2007 ble vi fortalt at denne haugen ville ble fjernet med det første. Og om ikke annet; da vi kom til stallen for 2 uker siden var den faktiske flyttet;

Herifra, hvor den lå tidligere…

…og hit, 4-5 meter lengre vekk fra ponnistallen.
Det er ikke langt, men det er fullt mulig at det er langt nok for alvefolket.
La oss håpe det.

Det å kjøpe hest tar lang tid
4 1/2 måned for å være nøyaktig. Kanskje jeg skal skrive litt mer om temaet kjøp av hest senere, hvis jeg får tid (hvilket er lite sannsynlig), men akkurat nå har jeg tenkt å skrive om Romeo, og om byggingen av ridehuset på Elveli. Å bygge ridehus tar nemlig enda lengre tid enn å kjøpe en hest.

Alfas Romeo

heter hesten som til slutt slapp gjennom nåløyet (vi stiller meget høye krav til en hest, nemlig). Han er bare 3,5 år og kan ikke så veldig mye. Men den grunnutdannelsen han har fått er meget god (og det kan man ikke si om en del hester som tilsynelatende har kommet lengre i utdanningen).
Romeo har vært hos oss siden 4. februar, og det virker som han trives godt med sitt nye hjem. Ikke en eneste gang har vi hørt ham klage over mangelen på ridehus. Det kan skyldes høflighet, men min antagelse er at ridehus ligger et stykke nede på prioriteringslista hans.

Det som står øverst på lista hans er selvsagt mat

Han er tross alt en hest…
Her tar han en pause fra høyspisinga for å forsyne seg med litt kraftfôr fra krybba. I motsetning til de fleste andre hester liker han faktisk høy bedre enn kraftfôr. At hodet hans ikke er med på bildet skyldes at jeg ikke har vidvinkelobjektiv, og at boksen han er nokså liten. (Han står jo i ”ponnistallen”, hvor det ikke står så mange ponnier lengre.)
Men størrelsen på boksen synes heller ikke å plage ham, han har da ingen planer om å stå inne hele dagen!

Han skal stå ute i paddocken, så klart!

Her står Romeo i paddocken sin, sammen med to venner. Hester digger sånne nasjonalromantiske ting som snø og grantrær og sånn. Faktisk så godt at de spiser opp juletrærne som noen har satt ut til dem. 

I paddocken med Hedvig.

 På vei tilbake til stallen etter en fin dag i paddocken.

‘

Lucky må ha skjerm på hodet pga av en infeksjon i halen.

Romeo gir Lucky en trøstende klem: “Jeg synes nesten ikke du ser teit ut i det hele tatt.”

En trygg og romslig paddock er imidlertid ingen selvfølge
Et sted hvor vi var på stevne ble jeg imponert over at de hadde flere sykepaddocker, det flester staller har nemlig ikke det, dermed må halte hester som ikke skal bevege seg stå inne hele dagen. Disse sykepaddockene hadde dessuten god utsikt til stallområdet og ridebanen, slik at hestene fikk noe å se på. Men så viste deg seg at det ikke var sykepaddocker, men de eneste paddockene de hadde, og der måtte hestene stå ute på skift. På det stedet hadde de 2 utendørs ridebaner og ridehus med oppvarmet kafé på den ene siden, slik at de som ser på slipper å fryse. Men hvis jeg hadde vært hest ville jeg absolutt ikke bodd der; tenk å stå inne nesten hele dagen bortsett fra et par timer i en paddock du knapt kan snu deg i!

Mye pent kan sies om den forrige stallen vi stod på, men ikke om paddockene. Alt for mange hester stod i nedoverbakke på et alt for lite område. Det hevdes instendig at hester er flokkdyr, men det er et faktum at ikke alle hester liker å bli “flokket” sammen som fjortiser på en rockekonsert. Bakføtter er til for å brukes…

2007:
Mette-Marit og Mischa; etter at de flyttet til Elveli og fikk bedre plass, ble det slutt på slossinga.

Mette-Marit og Relief.

Akilles og Blue Boy.

Grunnen til at vi flyttet Mette-Marit til Elveli var nettopp paddockene, og det er ingen tvil om at hun trivdes godt der. Nå står hun på en skikkelig fancy stall hvor de er orden på det meste. Og hvor det er ridehus.

Vi besøkte henne der for et par uker siden, og alt tyder på at hun har det veldig bra, men jeg tror ikke hun får gå så mye ute der. 

Hedvig rir Mette-Marit på Østern.

2008:
Hedvig henter Mette-Marit fra paddocken på Elveli.

 
Leo i paddocken sin.
Før han ble TV-stjerne i “Hotel Cæsar”.

Hedvig og Mette-Marit på vei fra paddockene mot det gamle ridehuset, som altså ikke står der lengre.

Nå ser det slik ut:

Her ligger det nye ridehuset på Elveli
Under snøen?  

Det gamle ridehuset

så slik ut inni. Ganske støvete og mørkt. Det var umulig å ta gode bilder der inne. Her fra premieutdelingen da Hedvig og Mette-Marit tok 2. plass i klubbmesterskapet i dressur (senior) i 2007 (til venstre, Ina og Akilles på 3. plass til høyre).

Det var et eller annet med at plasthaller var blitt forbudt, derfor ble det gamle ridehuset tatt ned i midten av september – noen dager etter at vi solgte Mette-Marit. Atlså ikke det verste tidspunktet å være uten hest på. Det nye ridehuset skulle stå ferdig 18. desember (2008), og tiden i mellom skulle vi bruke til å finne Hedvigs fremtidige konkurransehest. Alt var med andre ord tima & tilrettelagt.  

18. desember kom og gikk
men ridehuset så vi ikke noe til.
Ryktene sa noe om et ridehus som skulle kommet fra USA, tollproblemer, etc. etc. 
Ikke hadde vi noen hest heller. Til tross for at vi hadde lett både i Norge, Sverige og Danmark.

Men vi hadde sett mange fine ridehus

Her prøver Hedvig Diva Ek på Eklunda Stuteri i Örebro (Sverige). Fin hest, men for stor for Hedvig. Ridehuset derimot, var akkurat passe – det skulle vi gjerne tatt med oss hjem. Se så lyst og rent det er!

Et stort, lyst & trivelig ridehus med GeoPad-bunn synes å være en selvfølge på en hver dansk stall.

Dette flotte ridehuset med tilsvarende hindermateriell lå virkelig midt ute i ingenting. Denne påfallende danske ridehustettheten er direkte urettferdig, med tanke på at vinteren i Danmark ser slik ut:

Mens vinteren i Norge ser slik ut:


Lucky i snøstormen foran ponnistallen, hvor det riktig nok ikke står så mange ponnier lengre. Men der står Romeo. Som jeg kanskje skal fortelle om i morgen – denne historien er langt fra slutt - men nå er det natt, og så får vi se om det blir overtidsjobbing eller blogging i morgen…

Jessica y Cash

En este caso príncipe. Cash Warren que no es otro que el maridísimo de Jessica Alba. Era un abogadito de Yale recién salidito del horno universitario de pijoles de etiqueta de EEUU. Pero le gustaba el cine. Valió que el aficionado se pusiera a trabajar de ayudante de director en varias películas para que un día coincidiera con Tim Story, el flamante director de la flamante saga de los Cuatro Fantásticos de la que es protagonista la flamante Jessica Alba!!¿Cómo te ligas a la tía más buena del reparto sin que se note que eres un pijito de Yale que no tiene dónde caerse muerto?Muy sencillo: pidiéndole su teléfono en un notita firmada con un billete de dólar en vez de su apellido (cash); a ella le pareció gracioso y guapetón y…Gualá. Así fue como se conocieron, empezaron a salir y en 2008 presentaron a su hijita Honor.

Y como no acordarse de Mette Marit; la princesa noruega más rebelde de los último tiempos. La pobre era hija de padres divorciados y se fue a vivir con su madre. Su infancia no fue del todo traumática: pasó seis meses de intercambio en Australia y se mudo a Oslo para trabajar en una cafetería. Se echó un novio cocainómano que la dejó embarazada y no se le ocurrió otra cosa que salvar sus deudas acudiendo a un programa de la televisión noruega a buscar novio. Un día, Mette Marit fue con unos amigos al festival Rock de Noruega y allí empezó a coquetear con un apuesto joven. Al final de su conversación, él le confesó que era el príncipe Haakon Magnus de Noruega. Tras unos meses quedando en secreto, el compromiso se anunció para 2001. Tuvo que pedir perdón en la televisión pública por su pasado y retomó sus estudios en la universidad de estudios orientales en Oslo. Otra entrañable historia de amor, con final feliz.

Aftenposten kunne i kveld meddele at kronprinsesse Mette Marit ikke deltok på første del av Nobel-konserten fordi hun har “hatt et lite uhell”. Hun dukket imdlertid opp til den andre delen, noe både Aftenposten og Dagbladet har fått med seg.

Videre skriver Aftenposten den viktige og grundige iakttagelsen at “Det har vært mye fokus på Mette-Marits hyppige sykdomsforfall. I januar måtte kronprinsen reise alene til Chile mens Mette-Marit lå syk med omgangssyke. Under utdelingen av Nobels fredspris for fire år siden, ble kronprinsessen også hindret av omgangssyke.
I februar 2002 måtte en Mosambik-reise utsettes fordi hun ahdde pådratt seg en lungebetennelse, og bare en måned senere måtte Mette-Marit sykmeldes etter at hun brakk ankelen under påskeferien på Prinsehytta i Sikkilsdalen.”

Hyppige sykdomsforfall? La meg se: i januar 2008 hadde kronprinsessen omgangssyke, under utdelingen av Nobels fredspris i 2004 hadde kronprinsessen omgangssyke, i februar 2002 hadde kronprinsessen lungebetennelse og i mars 2002 brakk hun ankelen. Altså den ufattelige mengden av hele 4 sykdomstilfeller på 6 år.

Har ikke Aftenposten annet å spekulere i så bør de la være. Det er som om de ønsker at kronprinsessen skal ha problemer slik at de får noe sladder å skrive om. Det er for tynt, det vet også Aftenposten. God bedring. Til sistnevnte.

Requested, Øvrevoll 20. november 2008.

Altså: det er Tordenblogg-tid, og det er liksom noe en sjenert mann som meg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til, så jeg har bestemt meg for ikke å skrive noe om det i bloggen. Spill Levende får være som den alltid er: litt skråstilt til det som skjer ellers i verda.

Men så skjer det, som det har skjedd før, at figurene ikke er enige med meg. Dere skjønner at det bor noen figurer i denne bloggen, og de driver med sitt, og jeg har ikke alltid kontroll på hva de gjør. Og denne gangen gikk det over alle støvleskaft! Hør bare:

Figurene begynte å snakke om denne Tordenbloggen og konkurransen der, og så øste de seg voldsomt opp over den, og kom opp med alle slags ville ideer. Og da mener jeg VIRKELIG VILLE IDEER!!! De skulle sprenge alle andre blogger! De skulle tisse i dem! De skulle finne ut hvordan man fikset avstemningen i Tordenbloggen, og jukse seg til seier. “Vi må danse nakne”, sa Peoten, “for da kommer alle kikkerne og stemmer på oss!” Det var ikke måte på hvilke ideer de hadde …

Og de snakket om hvor fint det skulle bli når de vant konkurransen, at de sikkert kom i alle landets aviser, og på TV (Sonden ville gjerne på Tabloid og “snakke til folket”, ikke vet jeg hvorfor). Ja, de fablet endog om at det skulle bli film av dem. De diskuterte om Hollywood eller Bollywood var best, men diskusjonen døde når Pokalpiggen viste til de fargerike kostymene i mange Bollywood-filmer. Det fikk alle til å dagdrømme om en fargerik figurfilm med masse sang og dans …

- “og nakenscener”, sa Peoten.

Uansett: jeg prøvde å snakke dem fra det, og fikk dem i hvert fall til å gå med på å ikke jukse. Problemet var at jeg ordla meg litt dumt. Jeg sa: Oppfør dere heller litt som kongelige: smil og vink til de som kommer innom bloggen, så går det sikkert bra!

Da bestemte de seg for å gå til Kongen! Ja, du hørte rett: selveste Kongen av Norge! “Fordi vi må lære å vinke”, sa de, men jeg mistenker at det bare var et påskudd for å besøke Slottet, og å se Mette-Marit med egne øyne. “Folkets prinsesse”, kalte Sonden henne, og ble fjern i blikket.

Jeg prøvde å si at Kongen sikkert ikke ville holde med noen i en slik konkurranse, eller stille opp i bloggen her, men de hørte ikke på det øret. Figurene lagde seg plakater og dro til Slottet i samlet flokk! “Hurra-hurra-hurra!” – ropte de og forlot bloggen. Jeg ble sittende igjen her, og det var veldig stille uten dem. Figurene er rare, ja, og de har flyttet inn i denne bloggen uten å spørre først, men jeg er veldig, veldig glad i dem. Som vanlig savnet jeg dem litt, men det ble overskygget av min uro for hvordan dette skulle gå …

Herunder ser du bildet de tok utenfor Slottet, før de gikk inn for å treffe Kongen av Norge.

.

Det er den blekgule Sonden som holder stemmeplakaten. De skapte litt av et oppstyr foran Slottet. Noen skreik, noen tisset på stolpene, noen flakset rundt (du kan se Hårplutten på rekkverket i bakgrunnen), og Peoten spradet naken rundt med en plakat som heiet på Kongen.

De marsjerte opp til Slottet, og ville ha omvisning og “Aud-Jens” (mulig at de trodde det var Kongens fornavn). De var typisk nok ikke veldig høflige, men trodde at Aud-Jens straks ville komme ned og hjelpe dem. Den som kom var en høflig, men bestemt, hoffsjef Rolf Trolle Andersen som avviste dem med å si at Slottet var stengt for besøkende.

Noen av dem mumlet om at det var ganske håpløst å stenge huset sitt for besøkende. “Da får man ikke mange venner”, sa Hårplutten litt veslevoksent. Men når hoffsjefen fortalte at Kongen dessuten var bortreist skjønte figurene godt at de ikke kunne komme på besøk til ham.

Hoffsjefen, som er en vennlig og tålmodig mann, fikk dem etterhvert til å forlate slottet smilende, kanskje fordi han gjorde et stort nummer utav å “forære” dem (ja, det var ordet han brukte, sikkert for å få dem til å føle seg viktige) et fint fargebilde av kongefamilien.

De kom gledesstrålende tilbake til bloggen og erklærte at jeg måtte skrive: “Kongen er på vår side! Stem på oss i Tordenbloggen!” Jeg kremtet og sa at det ikke var helt sant, så jeg ville heller skrive om turen deres, og bruke de fine bildene av Slottet og kongefamilien.

Og da var de fornøyde. Takk og lov!

Ja, du leste riktig! Tegnene er tydelige: kronprinsesse Mette Marit er i ferd med å gå fullstendig i oppløsning!

De små tegnene er klare: hun snubler, tråkker feil, har hodepine og kvalme, og hun figurerer stadig oftere i pressen for bagateller alle vet er uten betydning. De gjentatte ulykkene tyder på at Mette Marit er i ferd med å miste kontakten med virkeligheten, og de gjentatte reportasjene er helt tydelig en mediestrategi fra Slottets side for å motvirke effekten.

Men det går uunngåelig mot en total oppløsning av kronprinsessen! Vi har ikke sett noen tegn til avtagende oppløsningstendenser, så konklusjonen er klar: selv om kronprinsessen figurerer i pressen for den minste ting, er ikke det i stand til å gjøre henne mer håndfast eller virkelig! Hun går litt mer i oppløsning for hver dag!

De av oss som har erfaring med å forsvinne fra virkeligheten, vet at dette ikke trenger være en dårlig ting. Også oppløste mennesker trenger moralsk ledelse. Vi har all mulig grunn til å tro at kronprinsesse Mette Marit vil kunne være et fint forbilde for oppløste mennesker. Det kan tilogmed tenkes at hennes totale oppløsning vil gjøre det enklere å snakke om de generelle oppløsningstendensene i samfunnet.

Vi hilser med andre ord denne oppløsningen av kronprinsessen velkommen! Og vi mener de som tror hele kongefamilien vil oppløse seg, at dette altså er smittsomt, tar fullstendig feil. Kong Harald og dronning Sonja går aldri i oppløsing! Aldri!

Dagbladet skriver i dag, 21.10.08, på førstesiden at Mette Marit har kink, ankelbrudd, hjernerystelse og magasjau. Hun er en offentlig person, hun mottar i tillegg appanasje,  derfor er det viktig for det norske folk å få vite at hun har kink, ankelbrudd, hjernerystelse og magasjau. Dagbladet tok heldigvis på seg oppgaven å opplyse oss, skattebetlaerene, eller arbeidsgiverene hennes, om den svært uheldige kombinasjonen av skader og sykdom som hun pådro seg i Ukraina.

Jeg liker Mette Marit, jeg kjenner sympati med henne som pasient, og jeg tror hun synes det er kjipt å være sykemeldt når hun har gledet seg til statsbesøket.   Ankelbrudd og hjernerystelse er verken alvorlig, kronisk eller livstruende, men det er allikevel noe å skrive hjem om.

Men jeg driter fullstendig i kinken! Dagbladet, hva er dette? Kink? Kink i nakken? På forsiden? Hva skal jeg med slik filleinformasjon? Og hva er kink? Slik man får når man har sovet litt merkelig og våkner med litt stiv nakke?

Opplysningen om magasjau var værst. Jeg kjenner jeg hisser meg kraftig opp over å måtte tenke, om enn bare bittelittegrann, over at kronprinsessa driver og flyr på do. Når ble diare av allmenn interesse? Med unntak av de få tilfellene det gjelder smitteopplysning, trenger jeg ikke å vite om offentlige personers toalettfrekvens. NRK tror også dette er interessant. Når Marit Bjørgen ikke vinner skirenn fordi hun har diare, blir hun like fullt intervjuet. Hva med å la henne være i fred, eventuelt i karantene for resten av troppen? Nei da, hun får prate dråpesmitten inn i den blå NRK mikrofonen: ”Nei, æ har diare no, har hatt de´ i fleir dagga no, hjælp ittj å fokkuser på arbeidsoppgavan når´n har diare, santja?” .

Medienorge, vær snill å drit i å spe ut nyhetene med bæsjehistorier. 

Kanske är det jag som är dum? Kanske är det bara jag som tycker att just nu händer det en hel del viktiga saker i världen som att Isländska myndigheter kommer att ta över landets största bank Kauting, Presidentvalet i USA,  och börsen är på väg upp. För att vara rättvis, det är på dagsordningen även hos NRK men vad välger statskanalen att satsa ett 3 minuters direktsänd inslag på – jo Mette Marits & Hakons tredagars färd i Telemark. Idag får Bamle besök av det vinkande paret, de ska äta carpaccio kl 13. Vad säger man? Ska jag betala pengar för det här. Ja det ska jag.

Navigation Path

Top of Form

Display Page URL not Title

Bottom of Form

http://www.google.com/search?hl=en&newwindow=1&client=safari&rls=en-us&q=mette%20marit%20video&start=20&sa=N

Navigation Path

Top of Form

Display Page URL not Title

Bottom of Form

http://www.google.no/search?q=mette%20marit%20video&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

Grønn Finger tar av i Norge, og etter god pressedekning både i Dagbladet og NRK Dagsrevyen står folk nærmest i kø for å kaste seg meg på den nye klimabølgen! Kjente fjes som Aksel Hennie, Odd Børretzen, Erik Solheim, Harald Rosenløw Eeg og Kronprinsfamilien har allerede vist hva de vil beskytte fra klimaendringer, og vi kan love at det er mange andre kjente ansikter også som vil dukke opp i Grønn Finger videoene fremover. Målet er å få igang en global bevegelse av mennesker som krever utslippskutt og bærekraftige avtaler på de internasjonale klimatoppmøtene. Bli med i den internasjonale bevelgesen på www.350.org og besøk www.wwf.no/voyage for å lære mer om Grønn Finger i Norge!

Her er en liten smakebit fra de nyeste opptakene:

Eftersom jag skall bort ikväll tänkte jag platta håret, jag gjorde det inte igår då jag insåg att jag var begränsad i tid. Ja herre gud, hur orkar människor hålla på och platta håret varje morgon????? Jag är fesvågig (som jag skrev igår) och jag tyckte det tog tid för mig, jag kan tänka mig vilken tid det tar för alla de som är lockiga och plattar sig varje dag (typ en på mitt fd arbete).

Visst det blev fint och väldigt rakt, det blev även snyggt när jag satte upp håret eftersom det blev en platt look på håret som jag gillar…ni vet typ Mette-Marit i Norge när hon sätter ihop sitt hår. Jag släppte ut håret och satt i en klämma och det hänger riktigt snyggt.

Såååå man vet aldrig, kanske jag också sällar mig till dem som plattar håret varje morgon…..men jag tror att jag är alldeles för morgontrött för det.

Är det Norges kronprins Haakon och Mette-Marit som är jättar eller Kronprinsessan Victoria och Daniel Westling som är för korta i rocken.

Bilden ser väl en aning overklig ut, eller  är det bara jag som tycker det?

Los reyes de Noruega presidieron ayer el acto de inauguración de la nueva ópera de Oslo. Al evento acudieron, además de los miembros de la casa real noruega, los de otras casas reales y altos dignatarios del norte de Europa, la reina Margarita de Dinamarca; la princesa Victoria de Suecia; la controvertida por su renovada indumentaria y presidenta de Alemania, Angela Merkel; el presidente de Islandia, con la prime Dorrit Moussaieff. Además destaco la presencia de destacadas representantes de la alta sociedad Noruega. De entre las asistentes hemos seleccionado algunas para elaborar la siguiente serie que aquí os dejamos.

Reina Margarita de Dinamarca

Dorrit Moussaieff

Angela Merkel

Reina Sonia de Noruega

Princesa Victoria de Suecia

Lene Tangevald Jensen

Princesa Mette Marit de Noruega

Celina Midelfart

Trine Foon Karlsen

Camilla Astrup

 Mette-Marit, Elveli 22. mars