Viene verso di me, tranquillo, implacabile, come tutte le altre volte. Ma oggi non ho paura. Forse è il dolore a impedirmelo. Il dolore insopportabile che mi artiglia le viscere. So che lui farà cessare quell’agonia, come ha sempre fatto. Non per cattiveria, né per bontà. Semplicemente perché deve. Perché Fallen è la morte. Uno strano tipo di morte. Fallen è la morte dell’amore. (Dylan Dog)

Jeg liker dette og merker at scherenschnittemåten å tenke på appellerer til meg – mulig det har noe med presisjon, presisjon og atter presisjon å gjøre. Jeg øver videre med kniven min: tegner litt opp med blyant, men skjærer for det meste på frihånd. Det jeg merker er at det jeg skjærer direkte blir bedre enn når jeg tegner opp påforhånd. Hele tiden surrer det ulike typer eventyr inne i hodet mitt samtidig som jeg inspireres av arbeidene til Elsa Mora. 

Den jeg har laget over er i et skikkelig seigt tegnepapir som ikke er velegnet, mens den som er avbildet nederst og inspirert av Fuglemannen er laget i et bedre egnet tegnepapir. 

Problemet med det gode papiret er at det ikke er helt hvitt, men når jeg har montert figurene sammen lurer jeg litt på om det ikke kan være en ide å kombinere forskjellige “hvite” papir.

Jeg er besatt av enkle ting som papir, fyllepenner, kniver og sakser. Første gangen jeg så Kara Walkers arbeider var jeg like solgt som da jeg første gang så H. C. Andersens klipperier og nå har jeg begynt å øve selv også. Jeg tegner med kniv og det er fryktlig gøy!

I farta glemte jeg Matisse – trolig fordi han arbeidet med farget papir…

Siden jeg ikke nøyer meg med å lage en tegning, men fryktelig mange av det samme, skjer det noe underveis – det er som om ideer som har surret i hodet faller inn og ned i det pågående prosjektet og det er akkurat det som har skjedd her.

Det konkrete utgangspunktet er at jeg har jobbet videre med blomstertegningene mine og utvidet disse til å inkludere edderkopper, tatoveringer, sykdomsgreier, transparent papir, barnekultur, osv. Jeg har endt opp med å legge flere lag med tegninger oppå hverandre. I bunnen har jeg en tegning på akvarellpapir og i lagene over er det tegninger på transparent papir. Det litt artig som skjedde under monteringen av bildet over var at jeg kom i skade for å rive av en flik av det overste laget med transparent papir og det funker – jeg kan bruke dette også og jeg liker å rive.

Kunsthistorisk henter jeg mine referanser fra blant annet pop surrealismen og lowbrow.

Tegningene er i sort/hvitt og jeg bruker helst blekk, men har også brukt tusj. Har forsøkt med farger, men det blir for forstyrrende. Arbeidene er rammet inn fordi de utgjør små individuelle verdener på 21×30 cm.

Jeg vet ikke hva jeg skal kalle serien – synes i grunnen det er fryktelig vanskelig å navne ting, men for enkelthets skyld kaller jeg den: “Jeg vet hva du tenker…”