Kilde: Bortført.no

I et høringsforslag av 30.10.09 tar Nav avstand til forslaget om at foreldre som bortfører sine barn fra Norge skal miste all trygd, bidrag og sosialhjelp. “En sak som kategoriseres som barnebortføring, behøver nødvendigvis ikke innebære alvorlige følger for barnet”, står det i uttalelsen signert av Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Smak litt på formuleringen; ”behøver nødvendigvis ikke innebære alvorlige følger”. Hva om man bruker samme logikk i andre sammenhenger, for eksempel; blind vold behøver ikke å innebære alvorlige følger for offeret…?! Bør vi ikke forlange større grad av refleksjon og kløkt fra Navs øverste leder?

Kjenner Tor Saglie til konsekvensene av Navs bidragsregime? Les vårt debattinnlegg i Dagsavisen 02.12.09.

Fedre uten rettsvern

Dagsavisen 2. desember 2009

Av Kjell Schevig

Nav mener internasjonal barnebortføring nødvendigvis ikke innebærer alvorlige følger for barnet, og vil fortsette bidragsutbetaling (Dagsavisen 26.11.09).

Nav vet ingen ting om bortførte barns levekår, likevel har de løsningen på hva som er best for barna. Å belønne selvtekt med pengebidrag er i seg selv uklokt. Imidlertid skjer dette bare når kidnapperen er kvinne. For hvem har vel hørt om utenlandske fedre som får bidrag etter å ha bortført norske barn?

Bidragsloven er kjønnsnøytral, så denne kjønnsdiskrimineringen er pinlig for Nav. I statlig lojalitet nekter LDO å granske Navs praksis. Og regjeringsadvokaten engasjerer seg for å hindre innsyn i arkivene som avslører forholdet.

Som om dette ikke var nok, tillater Nav at satsene oppjusteres i utlandet. Luganokonvensjonen har en presumpsjon om at bidragsmottaker alltid er den svakeste part. Nav tolker dette bokstavlig og henter derfor ikke inn inntektsopplysninger fra mødre i utlandet. Det finnes således resurssterke europeiske kvinner som mottar doblet bidrag, på tross av at de selv har høyere inntekt enn sine norske eksmenn.

Norsk bidragslovgivning har mange fradragsordninger. Derfor krever disse kvinnene høyere satser i sitt hjemland, noe utenlandske domstoler innvilger og Nav villig innkrever. Dette betyr i praksis at fedre står helt uten norsk rettsvern. De har mistet sine barn, og de ruineres med den norske stats velsignelse.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Verden er et forunderlig sted å være. Tilværelsen er full av utfordringer og det krever en sterk psyke når vi skal håndtere avslag og motgang eller markere oss på ulike områder. Vår evne til å takle disse situasjonene er med på å definere oss som mennesker og det er denne evnen som bidrar til å bestemme om vi opplever oss selv som vinnere eller tapere.

I denne artikkelen vil jeg reflektere over min egen opplevelse av suksess og nederlag, og jeg vil beskrive den til deg så ærlig og oppriktig som jeg kan. Konteksten henter jeg fra et utsnitt av min egen iherdige innsats for å lykkes i karrieren og med det livet her på jorden jeg har fått i oppgave og forvalte.

En kvinne med suksess

Jeg liker å betrakte meg selv som en vinner, en kvinne og leder med suksess. Jeg setter pris på at andre oppfatter meg som dyktig, intelligent, effektiv, sterk og målbevisst. Noen ganger går jeg så langt at jeg fremhever meg selv som litt av en primadonna. En som kan, vil og får det til – men som også kan fremstå som vel krevende, annerledes og ukonvensjonell.

Det er ikke alltid karrieren min reflekterer synet på meg selv. I stedet hender det at karrieren svinger fra de dypeste avgrunner til svimlende høyder. Selv om jeg står støtt i motgang, foretrekker jeg definitivt å lykkes. Men hva er egentlig suksess for meg og handler det å lykkes først og fremst om å vinne anerkjennelse, popularitet, penger og status? For er det ikke nettopp slik at vi definerer ordet suksess ulikt, ut fra vår egen individuelle kontekst og egne livsverdier?

Suksess og mental styrke

Jeg tror at følelsen av suksess i aller høyeste grad handler om mental styrke, selvtillit og livsglede – og jeg tror at uansett hvilke muligheter som dukker opp her i livet, så velger man riktigst dersom de spinner ut fra vår egen sannhet. Jeg tror at målet med livene våre her på jorden handler om å finne vårt eget ståsted og denne sannheten – og at følelsen av suksess smaker best dersom den er tuftet på vår helt spesielle livsoppgave.

IKEA

Det var en stillingsannonse på Finn.no som fikk meg til å reflektere over denne forståelsen. IKEA skal åpne Norges største varehus her på Sørlandet og søkte i den anledning etter 9 toppleder. Totalt vil varehuset ansette 330-350 mennesker og rekrutteringene av topplederne var første runde i denne sammenhengen.

HR-sjef stillingen var som designet for meg, og jeg skrev søknaden med stor entusiasme og overbevisning. Dette ville jeg, disse oppgavene kunne jeg mestre til det fullkomne og jeg var svært sikker i min sak. Til og med interessetesten ble gjennomført så ærlig og oppriktig som mulig, selvfølgelig etter å ha studert IKEAS etiske prinsippet og verdier grundig. Mentalt skåret jeg og vant allerede i innledningsrunden, og det var svært enkelt å visualisere meg selv ikledd IKEA fra topp til tå, med et human resources ansvar for hele dette praktfulle varehuset. Vi elsker IKEA her i Norge. IKEA er chic, cool, mangfoldig, virkelighetsnært og svært enkelt å identifisere seg med.

Glemt var norsk byråkrati, lunsjen med Tor Saglie som i etterkant luktet av svidde pølser og de mange mer eller mindre interessante oppgavene jeg møter i løpet av min fargerike NAV – hverdag. Jeg var klar for IKEA!

Noen dager etter at søknadsfristen gikk ut fikk jeg en telefon med forespørsel om intervju. Samtidig ble jeg fortalt at de hadde mottatt mer enn 500 søknader totalt og 110 av disse var på HR- stillingen.Det var med andre ord flere enn meg som ønsket seg duften av hjemmehygge og en smakfull karriere på IKEA.

Jeg var en av ni som de gjerne ville ha til intervju. Jeg svarte nøkternt og greit i telefonen, noterte ned tidspunktet for intervju, la på røret og jublet. Selvfølgelig jublet jeg og tok i samme farten lette piruetter over parketten.

Samtlige av mine NAV – kollegaer som var i umiddelbar nærhet ble innviet i den store lille hendelsen som nettopp hadde inntruffet og farget livet mitt med håp, tro og sprudlende nye muligheter.

Om natten drømte jeg meg igjennom hele det kommende intervjuet. Jeg så meg selv briljere og fortelle om planer og egenskaper og fortreffelige talenter. Jeg tok dem med storm og vant. Selvfølgelig vant jeg. Det fantes ikke et annet alternativ.

Intervjuet

Da jeg våknet dagen for intervjuet kom, var jeg fremdeles sikker i min sak. Jeg var der for å innhente gevinsten. Jobben var min… Alt annet var utenkelig i min optimistiske virkelighet.

Og så begynte verden å svinge fortere og foreter. Unger, matpakker, en mann som ikke ville stå opp med en gang, en datter som gikk ned på rommet sitt i raseri når det var på tide å gå fordi jeg mente vi ikke hadde tid til å kjøre henne til skolen akkurat denne morgenen.

Ingenting stemte helt. Klærne ble feil. Sminken ville ikke sitte riktig. Jeg var svett allerede før jeg gikk ut av ytterdøra.

På databenken min på jobb var det ryet inn en masse viktige oppgaver som allerede var på overtid før de ble oversendt til meg -  og jeg slet med å begynne. Tenkte IKEA – og var allerede i gang med mine nye utfordringer mellom hyllereolene.

Utpå dagen, akkurat når jeg måtte gå for å rekke intervjuet, var ikke engang himmelen på min side. Det regnet ikke. Det bøttet ned strie elver av vann. Skoene ble søkkvåte da jeg sprang som et lyn over parkeringsplassen. På toppen av det hele vrengte paraplyen seg slik at håret ble røsket til alle kanter.

Endelig framme i Kristiansand og under tak innså jeg at hårbørsten og leppestiften var gjenglemt på kontoret– og enda verre… Jeg var 2 timer for tidlig ute.  Tidspunktet som møysommelig var nednotert under samtalen for noen dager siden, ble skrevet feil!! Så der satt jeg da, ganske fortumlet og ventet på tur. Jeg hadde allerede innsett for lenge siden at jeg hadde begynt dagen i oppstrøm. Svingningene gikk feil vei, jeg var i utakt og følte seg som om jeg var i ferd med å svømme mot strømmen i den elven som er det evige bevegelige livet mitt.

• Mitt første råd til deg er at du ikke bør komme til intervju 2 timer før du er innkalt… Det er uproffesjonelt, flaut og gir et dårlig første inntrykk.

Men så ble det min tur da – og jeg kastet negative følelser overbord, håndhilste, smilte blidt, rettet ryggen, sørget for å få blikk kontakt og var klar.

Jeg hadde sett for meg intervju scenarioet uttallige ganger på forhånd og ventet bare på innleden spørsmål. Gledet meg egentlig litt til å fortelle mer utfyllende om det som sto skrevet på CV-en min for den var jeg ufattelig stolt av. 8 praktfulle sider, skreddersydd til formålet der ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

”Vi vil gjerne bli litt bedre kjent med deg”, sier Solrun Hitland – varehussjefen, og betraktet meg inngående. ”Kan du fortelle oss noe som ikke står på cv-en”…

Jeg ble stum. Fortumlet. Noe som ikke står på cv-en? Er dere fullstendig rare – hadde jeg mest av alt lyst til å rope ut til de to kvinnene som ettertrykkelig hadde som formål å finne ut hvem jeg var.

Omtrent like gamle var vi også – og spør du meg fantes ingen vesentlige store forskjeller mellom dem og meg – sånn rent bortsett fra det over – og underordende prinsipp i denne situasjonen…

Men noe måtte jeg jo si – og det som ramlet ut var ganske enkelt: Jeg har forferdelig distré, det er derfor jeg kom så mye for tidlig og så har jeg fire barn, men det burde jeg kanskje ikke fortelle dere i denne sammenhengen… Hæææ… Men de to eldste er store og er flyttet ut… Herregud!

Her skal jeg innhente årtidenes toppstilling og så sitter jeg der og skvaldrer om ungene mine? Svetten silte under skjorten valgt for anledningen og halsen kjentes ut som pappmasje.

I hodet mitt danset de nøye vurdert setningene om hva IKEA ville bety for Lillesand kommune og Sørlandet, om samfunnsansvar, etiske prinsipper og om å gi mennesker muligheter. Ordene rettferdighet og tillit og ledelse og forankring og deltakende prosesser, organisering og bygging av en resultatorientert kultur og ”you name it” var tydelige stikkord som kunne fanges ned for å beskrive hva akkurat jeg kunne bidra med for IKEA. Jeg visste jo det. I stedet så skvaldret jeg om ungene?

Og det ble verre før ordene omsiders falt på plass og jeg ble i stand til å underbygge mine strålende kommunikative ferdigheter – som jeg definitivt skrøt av på cv-en min. Jeg – en karismatisk leder som kan begeistre og fortrylle – som kan gjøre gull av gråstein, brukte sikkert en time før jeg omsiders kom igang.

Jeg klarte å gjennomføre den neste timen greit og kjente til og med at jeg fikk vist litt entusiasme og kunnskaper, men lysten til å danse ned trappene da alt var overstått utble. Så framt varehussjefen ikke var tankelesere med en sterk intuitiv følelse om at jeg var den riktige for dem, så glapp den gylne sjansen mellom fingrene mine. Det visste jeg nok.

Drømmenes påtrengende tilstedeværelse

Etter intervjuet var drømmene forvirrende. I det ene skundet så jeg meg selv som Hr – sjef – i neste øyeblikk satt jeg hjemme foran pc-en og skrev desperat på boken min – bufferen min – den som skal redde meg dersom karrieren stagnerer og suksessene uteblir. Du skjønner det – at selv om skrivingen min er den største gleden i livet mitt fungerer den også som en overlevelsesstrategi, som trøst og smertelindrer og motivater for ethvert initiativ. Jeg simpelten elsker å skrive!

3 skulle gå videre til andregangs intervju. Personlighetstesting og utdypende spørsmål etter referansesjekk og vurdering. Jeg var forvirret. Usikker. Hvorfor i allverden var jeg fremdeles med? Eller var jeg det? Kanskje det kun var håpet som spilte meg et puss? Følelsene forunderlige kraft ledet meg snart i den ene retning så til den andre.

Ønsket om å jobbe for IKEA var tungt tellende, men jeg klarte ikke å se meg selv som vinneren. De andre kandidatene hadde sikkert mer kompetanse, bedre referanser, mer erfaring og flere suksesser å vise til enn meg. Testingene ville sikkert avsløre hvor lite jeg egentlig kunne, at jeg var lettvekteren, outsideren som tilfeldigvis var valgt ut fordi jeg er flink til å skrive cv. Tidligere nederlag flimret gjennom hodet og jeg så meg selv som en leder som trynet gang på gang. De 16 A-ene mine fra universitetet, og som jeg gjerne skryter av i ulike sammenhenger, var sikkert også gitt fordi jeg hadde klart å lure dem alle sammen…..

Følelsenes forunderlige kraft

De fleste er ikke klar over registeret av negative, distraherende og irrelevante tanker som flimrer gjennom hodet dagen lang. De fleste tror heller ikke de har kontroll over dem.

Det som er så forbaska er at jeg vet at tankevirksomheten er en av de få tingene som det er mulig å kontrollere. Og dersom man ikke gjør det, vil omstendighetene styre oss og handlingene våre og sørge for at vi vakler i våre egne mentale mønstre.

Jeg er ingen vakler – men i denne prosessen har jeg vaklet. Det er vanskelig å forklare hvorfor. Kanskje fordi jeg fremdeles har et sterkt engasjement for NAV og fordi jeg tross alt trives veldig godt i den jobben jeg har. Jeg er blitt oppriktig glad i mine arbeidskollegaer og jeg kjenner at jeg mestrer arbeidsoppgavene greit.

Kanskje jeg vaklet fordi jeg innerst inne lengter hjem igjen til Nord – Norge og egentlig er ganske lei meg fordi jeg brente alle bruer og valgte å satse under en annen himmel i en landsdel jeg elsker men som egentlig ikke er min lengre.

Eller kanskje forklaringen handler om at jeg er redd for å lykkes. At jeg ubevisst spolerer sjansene mine fordi jeg jeg ikke selv mener at jeg fortjener dem. Jeg aner rett og slett ikke hvorfor jeg fylte hodet med tidligere fiaskoer og mistet selvtilliten og gnisten og overbevisningen om at jeg var riktig person. Er man ikke selv overbevist, kan man heller ikke overbevise andre om at man er det…

• Min neste anbefaling til deg er at du må glemme å liste opp egne fiaskoer for deg selv når du står ovenfor en stor utfordring. Størst selvtillit får du når du i stedet tenker igjennom alt du har lyktes med og hvordan du håndterte oppgavene da du lyktes.

Så hva er suksess?

Var denne hendelsen i livet mitt en bekreftelse på at jeg er en kvinne med suksess? Min CV ble valgt ut av 500 søknader. Av 110 relevante mennesker, ble jeg en av 9 som gikk videre til intervju. Av disse ni kandidatene ble jeg plukket ut som en av tre til andre gangs intervju – og resultatet ble:

At jeg er den nye HR sjefen på IKEA – Sørlandet! Å skrive ordene kjennes helt fantastisk ut, men….

Ordene er kun livsløgner. Dette kunne ha blitt en suksess –  I stedet ble denne prosessen mitt livs største nederlag. Jeg fikk ikke jobben, og jeg reagerte med vantro og forferdelse i noen lammende minutter.

Men så skjedde det noe igjen som aldri vil slutte å forbause meg. Jeg står jo der – like støtt med ryggen like rak. Nok en gang ristet jeg av meg nederlaget som om det var flass og jeg kjenner at motet, mulighetene og troen på meg selv er like urokkelig.

Følelsens forunderlige kraft får meg gang på gang til å reise meg i stolthet og glede over det livet jeg skal leve her på jorden. Bak neste sving vil det dukke opp nye sjanser og når tiden er moden vil jeg seire.

Jeg vil få den riktige lederstillingen, tuftet på nettopp disse egenskapene. For det er dette som er min sannhet. Jeg er en sterk person som har evnet og egenskapen til å støtte og lede andre mennesker til å finne sin vei og sin egen sannhet, se sine egne muligheter og leve sine egne liv i glede, fellesskap og begeistring. Det er på denne måten jeg vil oppnå resultater gjennom andre og ikke bare skape suksess for meg selv men også for mine medarbeidere og organisasjonen vi er en del av. Dette tror jeg på med oppriktighet og entusiasme.

Suksess er ikke bestandig å vinne status, penger og popularitet. I stedet er suksess å gjøre noe som får hjertet til å synge. Suksess er å kunne fortape seg i noe i timevis som man elsker å holde på med. Suksess er alt det man gjør som får solstreifet fram i øynene, der man ikke streber etter anerkjennelse og seirer, men etter å skape seg et liv der man står støtt selv i motgang. Livet er også en skole i erfaring og kunnskaper. Jeg lærte noe av denne prosessen. Jeg søkte ikke stilingen for å oppnå status eller penger eller anerkjennelse, men rett og slett fordi IKEA er en insittusjon som  jeg oppriktig ønsket å jobbe for.

Og innerst inne vet jeg at selv om de ikke valgte meg, så var også jeg veldig riktig for dem. De hadde flere svært dyktige kandidater å velge mellom, og jeg var faktisk en av dem. Jeg søkte, deltok og vant på et vis likevel.

Og hvem vet – kanskje ender jeg opp på IKEA likevel, som direktør for sørlandsskipet eller som leder av NAV nok engang. Livets veier er uransakelige, uforutsigbare og vannvittig spennende og det er ingen tvil om at jeg vil delta med hjerte og sjel.

Takk for at dere leste mine refleksjoner denne gangen, og jeg håper at det jeg har skrevet vil gi dere mot og selvtillit og glede til å være å favne noen av de mulighetene som dukker opp – Ikke vær redd for nederlag. De takler vi med et smil mens vi ivrig forsøker å se hva som viser seg rundt neste sving.

One of our increasingly popular deployments of Microsoft Dynamics NAV, the ERP software formerly known as Navision, is as a business package that contains stock control software or inventory management software.

At Evo-Soft, we have built up a reputation as stock control software specialists with expertise at deploying Microsoft Dynamics NAV for companies that need robust and flexible stock control systems.

We’re also one of the very few firms that have made E-Type bonded warehousing available to small and medium enterprises (SMEs), and our deployment of Microsoft Dynamics NAV – with its electronic transmissions to the HM Customer CSFP (Chief) System – helps businesses to benefit from bonded status without having to invest in additional manpower or special facilities. Stock management, stock visibility, cash flows and cash savings are all improved by the use of NAV.

But why is Microsoft Dynamics NAV such a good fit for businesses that are looking for a new and efficient way to manage stock control? Our new, six-part blog series will take you through some of the features and advantages of deploying NAV in a way that assists your inventory management.

Microsoft Dynamics NAV: six steps to effective stock control

Over the coming weeks, we’ll be examining six aspects of our stock control deployment of NAV. You’ll learn how NAV can reconcile your accounting figures and operational stock figures, see how purchasing is made much easier, find out how supplier chain tracking is simplified, how stock can be entered straight into the system without having to wait for invoicing to catch up, and how space can be maximised by stock management within warehouses. And, of course, we’ll be looking at E-Type bonded warehousing.

If you’re interested in NAV or stock control software, this series of blog posts will be unmissable. The six topics will be:

1) Accounting figures & operational stock figures
2) Purchasing made easier
3) Supplier chain tracking
4) Goods received
5) Stock management inside the warehouse
6) The audit trail

Make sure you don’t miss a post – subscribe to our RSS feed. You can also visit our site to learn more about how Microsoft Dynamics NAV can revolutionise your approach to stock control – and please get in touch if you need any advice or help.

Se você achava que num futuro próximo todos os navegadores “iriam falar a mesma língua” e a dor de cabeça de construir código compatível com todos eles iria acabar, pode tirar o cavalo da chuva, porque tem coisa revolucionária vindo por aí. Apresentando… o HTML 5!

Principal mudança entre o HTML atual para o 5 já deve ter sido imaginada por alguns desenvolvedores, está na Semântica, no significado da estrutura html do seu site. No momento em que estávamos acostumados a criar um <div id=”rodape”> agora a galera nos ajudou, bastando um <footer> , bem, além disso temos também o seguinte:

• Tags com valore semânticos.  adição de valores semânticos com a criação das geniais tags footer, header, time, nav por exemplo;
• Áudio e Vídeo.  incluir vídeo e áudio era coisa de outro mundo? não mais! Foram criadas as tags <audio> e <video> que fazem com que essas mídias sejam incluídas numa página sem a necessidade de plug-ins extras. Estuda-se até o caso de incluir legenda nesses vídeos, imagina só! Tudo isso totalmente “de grátis”;
• Desenhos dinâmicos. o novíssimo HTML 5 permite que você trabalhe com os arquivos vetoriais baseados em XML e com código aberto, os chamados SVG (Scalable Vetorial Graphics);
• Drag and Drop. sim, agora vai dar para mover objetos e customizar a experiência do usuário na página com apenas algumas poucas linhas de código;
• Geolocation API. você vai poder localizar os dados de um usuário facilmente, sem a necessidade de depender de sites externos para isso;
• Armazene dados no cliente. existirá uma espécie de base dados no computador do cliente, da até pra trabalhar offline! Isso vai dar pra fazer estrago com Javascript.

Essas novidades são o “coração” do novo HTML, mas a página que contém a documentação tem uma rolagem sem fim.

Mas eu já posso usar?

Na minha opinião pessoal eu acho que ainda não é viável cair de cabeça na utilização da liguagem, mas estudá-la já está na hora. A documentação ainda é muito nova, sua aplicação precisaria de uma flexibilidade para mudanças. A documentação final está prevista para 2012, então ainda há tempo.

Pense no seu público-alvo e faça seus testes com prudência. O Internet Explorer 6 e 7 não oferecem suporte ainda, porém existe um Javascript, capaz de fazer estes navegadores interpretarem HTML 5 ,  em todos os artigos que li para elaborar este meu os escritores e blogueiros não aconselham você esperar a empresa do tio Bill Gates para um suporte completo dos IE ao HTML 5, isto duria séculos, mas também não é pra menos né, até hoje não acertaram com o IE8. Já com o Chrome e o Firefox, apartir das versões 3.0,  a história é diferente e você consegue sim ver as mágicas acontecerem. 

E o que mais?

Tá aí…

<article>: Define um artigo.
<aside>: Define algum conteúdo relacionado ao artigo.
<audio>: Define um streaming de áudio em um documento HTML
<canvas>: Define a criação de gráficos em uma página web
<command>: Define um botão de comando, como um radiobutton, uma caixa de seleção ou um botão.
<datagrid>: Define uma lista de dados selecionáveis. O datagrid é exibido como uma árvore.
<datalist>: Define uma lista de dados selecionáveis. Utilize esse elemento juntamente com o elemento input, para fazer uma lista suspensa para um valor de entrada.
<datatemplate>: Define um recipiente para o modelo de dados. Deve conter elementos filho que são <rule> para definir um modelo.
<details>: define os detalhes de um elemento, no qual o usuário pode ver, e clicar para ocultar.
<embed>: Utilizado para incorporar conteúdo no HTML, atuando como um plugin.
<eventsource>: Define um destino para eventos enviados por um servidor.
<figure>: Especifica ilustrações, imagens, fotos, associado juntamente com alguma legenda.
<footer>: Define o rodapé de uma seção ou documento. Normalmente, contém o nome do autor, data em que o documento foi escrito e / ou informações de contato.
<header>: Define o cabeçalho de uma seção ou documento.
<mark>: Define texto marcado. Utilize a tag <mark> se você quiser destacar partes do seu texto
<meter>: Define uma medição. Usado apenas para medições com conhecimento de um valor mínimo e um valor máximo.
<nav>: Define uma seção de links de navegação.
<nest>: Define o ponto de incício para criação de elementos em um <datatemplate>, utilizado em conjunto com o elemento <rule>.
<output>: Define a saída de diferentes tipos de dados, por exemplo, o cálculo efetuado por algum script.
<progress>: Define o progresso de uma tarefa de qualquer tipo.
<rule>: Define as regras para atualização de um datatemplate. Usado em conjunto com os elementos <datatemplate> e <nest>.
<section>: Define as seções em um documento. Tal como capítulos, cabeçalhos, rodapés, ou quaisquer outras seções do documento.
<source>: Define recursos para elementos de mídia, como <audio> e <video>.
<time>: Define tempo ou data, ou ambos.
<video>: Define vídeo, como um clipe de filme ou vídeo de outros fluxos.

(fonte: pinceladas da web)

A W3C liberou a documentação oficial no meio do ano de 2009 mas ainda é passível de alterações portanto não é definitiva. Ela é a mais completa e confiável fonte de informações sobre a linguagem e você encontra aqui neste link. (inglês).

Existem exemplos?

 Haram… olha aí:

http://bit.ly/1Hw1ED (resize & drag and drop de fotos)
http://bit.ly/HkYnp (post-its que são arrastados e armazenados offline)
http://www.html5gallery.com (galeria de sites em html5)
http://bit.ly/fPMxn (resize & drag and drop de videos)
http://bit.ly/2F3i1K (desenho escalável de um tigre em SVG)
http://bit.ly/1Hw1ED (resize & drag and drop de fotos)

(fonte: Luiz Tiago)

E afinal?

É uma questão sem solução atualmente adequada. Se por um lado existe um suporte à navegadores desatualizados o que cria a disponibilidade à todos os seus usuários, por que não usar?  Por outro lado, se ainda não existe uma documentação finalizada e consistente, para que começar?

Fica com você!

Vamos discutir sobre o assunto?

Og det er ingen hvilken som helst søker. Han heter Jens Stoltenberg. Det er faktisk mulig han vil melde inn hele partiet sitt. Eller kanskje han bare vil ha et gradert medlemsskap som gjelder SYKEFRAVÆR?

Ap har nemlig lagt fram forslag til reduksjon av sykefraværet som er en blåkopi av Høyres forslag. Med litt hjelp fra svenskene. Bl.a. skal man ha normerte “satser” for diverse tilstander. Dagsavisen har detaljene. De vilogså ha leger til å kontrollere at andre leger har gjort det riktig. Dette har jeg skrevet om før, så jeg gjentar det ikke.

Men … jeg lurer litt på tallene som ligger bak regjeringens panikk.

“En av fem i arbeidsfør alder mottar trygd fra det offentlige”.

Betyr det at én av fem mottar en eller annen stønad fordi de er syke, eller inkluderer dette også f eks svangerskapspermisjon, eller andre midlertidige ordninger? Og de én av fem, mottar de heltids trygd, delvis trygd,  annen støtte? Er pensjonistene med i dette? AFP-erne?

Det er et veldig viktig spørsmål, og et spørsmål som ingen av de ansvarlige stiller. Antagelig fordi de ikke vet at NAV i sine statistikker ikke skiller mellom hel og delvis sykmelding, hel eller delvis uførestønad, aktiv sykmelding eller passiv sykmelding.

Dermed vil mye av IA-arbeidet ikke synes, fordi ingen vet hvor mange som får gradert eller aktiv sykmelding. Tallene fra NAV er faktisk skandaløst dårlige, det kan hvem som helst lese fra rapporten deres om sykefraværet de siste tjue år.

De vedgår også selv at det er litt usikkert om tallene er representative, men ANTAR at de er det …

Det samme med påstander som “i år øker sykefraværet med 10%”. Det er antagelig også en påstand som kommer fra fra NAVs tall, som altså har klasket 100% sykmelding, 20% sykmelding aktiv sykmelding etc etc i samme pott.

Stoltenberg sier at legene bør bruke gradert sykmelding oftere. Det er jeg helt enig i. Men vet han hvor ofte vi gjør det? Niks. Vet han om vi gjør det mer nå enn før? Niks. Det er faktisk ingen som vet det. Eller, NAV vet det kanskje, hvis de vil analysere tallene sine litt grundigere.

At det går bra i Norge er mer en myte enn sannhet, jeg vet at mange blir skeptiske når jeg er så direkte, men sannheten, eller fakta er avgjørende. Det er på tide å så på tallenes klare budskap og dom over landet.  Så må vi sammen  gjøre noe med saken og løse problemene en gang for alle.

Dette er de kalde tallene fra SSB.

• Arbeidsledige: 77.100
• På attføring eller rehabilitering: 105.000
• AFP: 48.500
• Uføre: 341.400
• Total arbeidsstyrke i Norge: 2,62 millioner
• Andel nordmenn i arbeidsfør alder på trygd: 22 % (inkluderer ikke kontantstøtte, barnebidrag o.l.)
• Andel nordmenn som er uføre: 13 %
• Andel nordmenn som er arbeidsledige: 3 %
• Totale utbetalinger til uføre i 2008: 56,53 milliarder

Det er per dags dato rundt 572.000 personer i arbeidsfør alder som dessverre ikke er med å skape de verdiene samfunnet er avhengig av for å utvikle seg.  Offisielt har Norge en arbeidsledighet på tre prosent. I dag mottar nesten en fjerdedel av alle nordmenn i arbeidsfør alder en eller annen form for trygd.

Det vil si at den egentlige ledigheten er på rundt 25%, som betyr at vi rangerer på toppen i Europa på ledighet og sykelighet!

FN rangerer Norge som det beste landet i verden. Det er ikke mange land i verden som har råd til å unne seg en slik luksus, og denne luksusen er ene og rene et resultat av at vi har oljeinntektene.

NAV utgjør en utgift på 300 milliarder kroner over statsbudsjettet. Staten sper på med rundt 280 milliarder  oljekroner  for å komme i balanse i budsjettet. Som alle vet er det en enorm underdekning i statsbudsjettet. Om oljen tar slutt ville det tatt under ti år før pengene var brukt opp for å dekke NAV utbetalingene. Poenget er at Oljepengene skal brukes til så mye mer, så NAV utbetalingen hadde måtte mer eller mindre opphørt raskere enn du fikk sagt statens pensjonsfond utland.

681.000 nordmenn må til for å betale for utbetalingene til de 572.000 som står utenfor arbeidslivet i dag. Vi kan ikke holde dette nivået på utbetalinger i lengden, det er bedre å rive av plasteret raskt, enn å trekke det sakte av. Jeg vet det er svært upopulært å sette fokus på trygdeordningene våre som muligens  er for generøse. Men jeg gjør ikke det for å være slem, jeg gjør det fordi konsekvensene av å la dagens situasjon fortsette vil være så skadelig og ødeleggende for hele samfunnet på sikt at temaet må belyses, og løses. Hadde vi ikke hatt oljepengene ville vi aldri kunne ha unne oss de velferdsordningene vi har i dag. Det er også moralsk uforsvarlig at en generasjon skal bruke opp oljen på seg selv, en resurs som ble skapt over millioner av år, og som tilhører også fremtidens generasjoner. Å bruke disse pengene på NAV utbetalinger er rett og slett veldig egoistisk sett i et lengre perspektiv.

Et ordtak sier at det er ikke noe problem å bli valgt, å bli gjenvalgt er verre. Jeg er dessverre redd for at de fleste rikspolitikere i dag er redde for å plukke borti denne betente verkebyllen på samfunnets kropp. Byllen blir større og farligere jo lenger vi venter, og pasienten vil nærmest avgå ved døden før noen tør å ta tak. Da vil også kuren bli tilsvarende hard og det vil gå utover mange, spesielt de svakeste i samfunnet. Jeg tror at politikere må være tøffe nok til å si ifra, og også innta en oppdragelses holdning. Jeg tror at innerst inne så vet alle at vi ikke kan fortsette slik, og jeg tror alle innerst inne er enige om at vi burde gjøre noe veldig snart. Det er en forutsetning for et rikt velferdssamfunn at mange nok står i jobb og skaper verdier. Det er ikke mulig å bygge et land på trygd. Hvis de som trenger hjelp, skal få hjelp i fremtiden, så burde solide kutt i trygdeordninger som holder folk borte fra jobb, være prioritert i dag.

Men hvor skal vi begynne? Det er en kjempejobb som de fleste kvier seg for å ta.  Det er viktig at alle er med og tar ansvar og gir nødvendig støtte til den, eller de folkevalgte som faktisk vil reformere systemet, til alles beste. Det er ikke snakk om å fjerne syketrygden, eller trygdeordningene. Det er snakk om å endre kriteriene for hvordan vi skal fortsette å ha et trygt og solid system, som tar vare på dem som trenger det mest, og som gjør at de aller fleste som klarer å ta vare på seg selv får gjøre det. Modellen blir omfattende, men sammen klarer vi det også.

Vi er nødt til å skape flere arbeidsplasser i Norge, og dette er en jobb alle har et ansvar for å bidra til. Kjøp norsk produsert, lag tollmuren inne  dit eget hode, dette vil selvfølgelig ikke redde alt, men det er en god start. Legg ferien til Norge, slik at de som driver med hoteller, campingplasser og gårdsturisme kan leve av jobbene sine. Stem på de partiene som gjør det lettere å være ansvarlig for å skape seg sin egen arbeidsplass. Vi kan ikke alle jobbe i stat eller kommune, vi trenger flest mulig personer i arbeid også utenfor staten.

Syketrygden og sykelønnsordningene  må reformeres.

Det er ikke din skyld at du blir syk, det er ikke staten sin skyld, og det er heller ikke arbeidsgiver sin skyld. Derfor må byrden av sykdom bæres av alle økonomisk sett. I Sverige innførte de karensdager, det vil si at du ikke får lønn de første dagene du er syk. I Norge i dag har vi 4 tre dagers som du kan være syk med lønn. Disse dagene du er hjemme må arbeidsgiver både betale lønn til deg, pluss vikar. Etter dette tar staten over regningen og betaler ut sykelønn. I Norge er det derfor kun arbeidsgiver og staten som må ta regningen for sykdom. Dette er vi nødt til å se på i fremtiden, da det er helt nødvendig å få sykefraværet ned, og samtidig spare staten og bedrifter for de høye utgiftene sykdom medfører. Det burde bli en fordeling der den som er syk betaler av egen lomme de første 12 dagene, ed å ikke få lønn for å være syk hjemme. Deretter betaler bedriften de neste 12 dagene, og så tar staten over etter 24 dager med sykdom. På denne måten vil alle bidra til å senke utgiftene i sykelønnsutbetalingene fra staten.

Blir veldig glad for innlegg og kommentarer, men jeg gidder ikke sutring og negativitet og pekefinger. Kom med løsningsforslag, og konstruktive innlegg og på forhånd takk for alle bidrag.

Mikkel

“Ka du jobbe me førr tia da?”

“Æ e trygda æ”

*stillhet*

Det virker som folk generelt ikke vet helt hvordan de skal forholde seg til en autist som lever på atføringspenger. Ofte får jeg sympati. Skjønner ikke helt det. “Aww stakkar” sa hun, og ga meg en lang klem, som om jeg hadde mista mamman min i en skiheisulykke. Nei, jeg synes hele greia ofte blir litt dumt. Jeg går på atføringspenger fordi jeg sliter med å ta ansvar og ta meg sammen til å få og beholde en jobb, eller gå skole. Jeg får angst og annet tull når jeg prøver, så jeg får NAV til å hjelpe meg. Om alt går som planlagt har jeg en fin deltid eller fulltidsjobb om et år eller to. Det er jo ganske rimelig er det ikke? Jeg trenger jo bare litt tilvenning i arbeidsmiljø og rutiner, så skal alt gå veldig bra skal dere se.

Den fineste reaksjonen var uansett denne: “Får du ikke dårlig samvittighet av å godte deg med skattepengene til ærlige arbeidere!”.

Folk er rare.

PS: Noen ganger er det bare QotSA som funker.

Soundtrack: Queens Of The Stone Age – God Is In The Radio

Jeg har i grunn verken orket å bekymre meg eller ta spesielt innover meg de endringene som har vært foreslått skal gjennomføres innenfor NAV i løpet av 2010. Og enda mindre tenkt over om det har noen konsekvenser for oss brukere. Jeg har tenkt at det er så langt fram i tid og at det trolig ikke blir gjennomført likevel. Men tvert imot viser det seg at dette faktisk skjer. NAV har blant annet lagt ut fyldig info på sidene sine og begynte å spytte ut brev til de mange postkassene rundtom i landet. At denne ordningen har fått gå upåaktet hen uten ett renn av klager fra både brukere og politikere, er for meg underlig. Med andre ord et enstemmig storting synes denne ordningen er topp. Men har de tenkt igjennom hvordan dette vil virke fra brukernes side?

Mitt forhold til NAV har i perioder vært ambivalent etter å ha fått avslag på avslag, eller aldri fått den hjelpen eller oppfølgingen jeg har trengt når jeg har ringt, sendt brev eller besøkt dem. Jeg har dessverre ikke tillit til dem lenger enda jeg møtte dem med åpent sinn. Samtidig bruker jeg ikke tid på verken å være bitter eller sur over behandlingen jeg har fått, eller mangel på den som sådan. Det fører ingensteds hen. Men jeg ser nødvendigheten av at det taes noen viktige grep innenfor denne sektoren. Det har vært fremme ett utall av saker i media siste årene som har tatt opp at NAV som system rett og slett ikke fungerer, og klagestormen fra brukerne er stor. Mange mennesker har måtte leve på sosialen og ikke fått penger inn på flere år, dette i rikeste Norge. Jeg er dog ikke sikker på om det er tiden for en ny reform, fremfor å sterkt forbedre det som allerede finnes. Dette vil sikkert ha en rimelig høy prislapp, og pengene kunne trolig vært utnyttet bedre. Og fallhøyden er stor tenker jeg når dette skal iverksettes ett sted med allerede komplett kaos.

La oss ta en titt på hva dette faktisk er for noe:

Det er absolutt noen positive ting med denne ordningen. Det ene momentet er at man slipper like mange søknadspapirer når man går fra rehabilitering og til tidsbegrenset ufør som fra sykemelding til rehabilitering. Man trenger bare å gå gjennom prosessen en gang sies det. For staten vil det trolig være pengebesparende, og for de sykes del en lettelse å slippe å skrive lange søknader, samt slipper man å stresse til spesialister som skal skrive de rette attestene osv. Med ny ordning vil det trolig blir det mindre byråkrati og litt færre folk hver sak må innom.  Alle slags støtteordninger vil også være på ett og samme stedet.

MEN. Det er en del flere men her dessverre. Ordningen er slik at man i motsetting til i dag som man får innvilget Tidsbegrenset Ufør for 2-3 år av gangen, nå må levere inn meldekort hver fjortende dag. Selv om man har en dokumentert varig og kronisk sykdom må man altså stå til rette for og vurderes om man er frisk nok til å jobbe hver 14 dag. Ikke bare er dette stressende for en som er syk både å holde styr på og huske når dette skal gjøres og leveres, men ordningen fører til at man får halv lønn 2 ganger i måneden. For meg som for eksempel har 7000 kr bare til husleie fordi jeg bor i hovedstaden, så vil jeg ha et stort problem når dette er betalt hvis jeg overhode har nok til å betale alt på en gang. Hva skal jeg leve av da, hvor skal jeg ta pengen fra? Jo, da må man vente fjorten dager på nye kontanter i kassa mens man spiser havregrøt eller låner av foreldre?  Vil ikke si det er de beste forutsetninger for å bli frisk. (Når det er sagt så vil det jo komme like mange penger totalt inn og med litt planlegging vil dette fungere. Det er i overgangsperioden dette vil svi mest. Jeg lurer på hvor behjelpelige sosialkontoret vil være i denne tiden? )

Et annet moment som jeg synes er viktig for den sykes velvære og livskvalitet er dette med at man stadig skal måtte rippe opp i det faktum at man faktisk er ufør og syk. Med TU har jeg endelig klart å slappe av, endelig klart å tenke fremover, tenke på alt annet enn sykdom. Nå skal man da hver 14 dag skrive under på at: ja, jeg er syk enda og trenger penger. Det blir så tydelig at man er nederst på rangstigen i samfunnet og man skal minnes på dette ofte. Det blir så tydelig at man er avhengig av staten. Det blir så tydelig at man er syk.  Med TU så tenkte jeg ikke på det slik, det føltes for tungt og nedverdigende når man er 31 år. Jeg kunne faktisk slippe å bruke tiden på å bekymre meg for hva man skulle leve av (hvertfall til en viss grad), og ikke minst, få RO og TID til å bli frisk, slik det er anbefalt av spesialister for vår sykdom. Det fører til stor livskvalitet på tross av at man har mistet arbeidsevnen og helsen sin og det meste i livet.

I forhold til diagnosen ME hvor ett av symptomene er kognitiv svikt, synes jeg systemet med meldekort er en dårlig løsning. Glemmer man dette, slik man fort glemmer alle slags ting når man er dårlig, vil man ikke få penger og det vil ikke gå rundt. Det er slettes ikke alle som er friske nok til å komme seg til en postkasse eller har hjelpere hos deg. Når det er sagt så skal det kunne gå an å søke om rett til å slippe dette med meldekortene, men kriteriene for hvem som skal få lov til dette er ennå ikke fastsatt fra statlig hold. Jeg venter i spenning.

Jeg er så slem at jeg tenker at politikerne har ett mål med dette. Det er at man skal bli så drittlei av å sende disse skjemaene at de håper at man etter en stund vil finne ut at man vil jobbe likevel. Hadde bare politikerne og de som styrer landet skjønt at det ikke handler om å ville. For me-syke er jeg heller redd for at vi kommer til å bli sykere av å holde styr på dette, ikke vite om vi klarer oss økonomisk resten av måneden eller om vi blir presset for tidlig ut i arbeid. Jeg mener helt klart at jobben med å få ned antall uføre begynner ett helt annet sted enn å krølle til tjenestene til de syke. Eller ved å gi de mindre penger.

Ordningen heter som kjent “arbeidsavklaringspenger”. Usikkerheten i forhold til hva NAVs neste trekk blir, er stor. Tanken er at flest mulig skal i arbeid, og disse pengene får man mens venter på arbeid. Jeg er redd at NAV slik de har vist før, ikke vil klare å skille mellom de som faktisk er alvorlig syke og de som ikke “vil” jobbe og dermed presse folk ut i arbeid for fort, slik vi har eksempler på har skjedd så mange ganger i me-historien til nå. Jeg er redd det blir nye slåsskamper fordi NAV overprøver selv legens attester og anbefalinger i forhold til funksjonsnivå og diagnose. Jeg er redd den ånden som sier “det er bare å ta seg sammen” skal råde enda litt mer. Som om det ikke var nok straff å bli syk?

En ting er sikkert. Jeg er ikke villig til å presses ut i en jobb som kanskje kommer til å ødelegge 6 ny år eller for alt jeg vet resten av livet. Dette er mitt liv det handler om. Mitt dyrebare liv. Jeg vil beholde muligheten til å kunne se ett par venner i måneden, kunne orke å ha kontakt med familie og klare å lage middag innimellom fremfor å bruke alle kreftene på de prosentene NAV ville måtte presse meg til, som kanskje ville føre til ett nytt tilbakefall eller gjøre meg syk resten av livet. Det er det ikke verdt.

Man tjener ikke fett som ufør, det skal jeg love deg selv om mange synsere der ute glatt påstår det. Man er heldig om man har råd til å spise ute eller gjøre noe utenom de hverdagslige utgiftene. Noen måneder må man låne siden utgiftene er for store. Tannlege og ting som er forbyggende må man bare kutte ut. Ved den nye ordningen vil vi ikke lenger bli skattebelagt som uføre, men som arbeidstakere. Med andre ord får man enda mindre penger å rutte med. Ikke nok med det. Har du barn vil man i året miste 20 000 i året. Det er ganske mye penger!

* Mange stønadsmottakere med barn å forsørge får mindre å rutte med hvis regjeringens forslag går igjennom. I dag kan forsørgere på tidsbegrenset uførestønad få et behovsprøvd barnetillegg på opptil 26 700 kroner i året for hvert barn. Med den nye bjarnetrygden blir dette erstattet av et standardisert barnetillegg på drøyt 7 000 kroner. *

Det er litt utydelig i regelverket hvorvidt vi får beholde honnørkortet som gir oss billigere reise for eksempel. Det samme gjelder med utenlandsturer om vi får lov å bevege oss ut av Norge. Jeg vet nemlig ikke hva som menes med “overgangsreglene”, men det høres ut som dette bare blir en kort periode.

Det står:
**Har du honnørkort, kan du beholde dette så lenge overgangsreglene gjelder.
Du kan oppholde deg i utlandet så lenge overgangsreglene gjelder. Forutsetningen er at dette ikke er til hinder for avtalt aktivitet. **

Ja, jeg vet at det finnes et lite antall folk som er snyltere her i landet, ja jeg vet at det finnes noen som er late, men flertallet av mennesker med uføreytelse har faktisk behov for det og er mennesker som overhode ikke vil lure norsk stat. At uføre faktisk skal få det verre er et paradoks synes jeg når man tenker på den sosialistiske regjeringen, hvor likhetstanken er sterk og fokus på de fattigste skal være gjeldende. Jeg tror ikke denne ordningen er et skritt i riktig retning for å få oss friske, og det er jo det som er målet er det ikke? Heller ikke i retning av å gi syke mennesker ett verdig liv. Men det gjenstår å se. Jeg håper bekymringen var unødvendig.

Serendipitycat skriver også om NAV og arbeidsavklaringspenger

2010 Nissan 370Z Black Cherry with Wine Leather at Victoria Nissan - Left Rear

2010 Nissan 370Z Black Cherry with Wine Leather at Victoria Nissan - Taillamps

2010 Nissan 370Z Touring Roadster in Black Cherry with Wine Leather - 19in Rays Sport Wheel

2010 Nissan 370Z Touring Roadster in Black Cherry with Wine Leather - Dash

2010 Nissan 370Z Touring Roadster in Black Cherry with Wine Leather - Air Conditioned and Heated Wine Leather Seats

2010 Nissan 370Z Touring Roadster in Black Cherry with Wine Leather - Nissan Navigation System with XM Nav Traffic and Nav Weather

Now in stock at Victoria Nissan.

This 2010 Nissan 370Z Touring Roadster in Black Cherry with Wine Leather has EVERY available option including:

• Black Cherry exterior
• 7-speed automatic transmission with manual shift mode, paddle shifters, and downshift rev-matching
• Sport Package including Nissan Sport Brakes, Viscous Limited Slip Differential, 19″ Rays superlight alloy wheels with WR rated tired
• Navigation Package including Nissan’s Hard Drive Navigation System with XM Nav Traffic, XM Nav Weather, and Zagat restaurant reviews, 9.3 GB Music Box hard drive for digital music, and iPod compatible USB connectivity
• Splash Guards
• Floor Mats
• Carpeted Trunk Mat
• Illuminated Kick Plates

Questions or if you want to purchase please call Hutch Pine at Victoria Nissan – 361-533-1205, or email me at hpine@victorianissan.com

En av Høyres kampsaker er å redusere sykefraværet. Og ett av yndlingsvirkemidlene er å foreslå sanskjoner mot leger som “sykmelder for mye”. Tidligere har det vært uklart hvilke sanksjoner de vil bruke, men ifølge NRK i dag vil de gi bøter. Jeg har skrevet mye om dette før, det kan de interesserte lese her, men den gangen visste jeg ikke hva straffen skulle bestå i.

La oss se nærmere på dette: 1. Jeg tror nok det må innføres en ny paragraf i Lov om folketrygd. Men det går vel greit. Ellers kanskje i Straffeloven? Skal jeg endelig få et rulleblad?

2. Hvem skal etterforske dette? Den mest nærliggende instansen er NAV. De har jo så lite å gjøre, så det er på tide å sette dem i arbeid. Deres metode har tidligere vært å ta “stikkprøver” ved å be om full utskrift av pasientjournaler, selvfølgelig uten å varsle eller spørre pasienten. Riktignok har de moderert seg, etter gjentatt og massiv kritikk, så nå ber de oftest bare om deler av journalen når de skal etterforske om vi f eks skriver ut blå resepter etter reglene.

3. Hvordan skal de finne synderne? Stikkprøver er ikke særlig effektivt – da må de gå gjennom mange journaler per lege for å danne seg et bilde. En annen metode er å se på antall sykmeldinger legene skriver ut over en viss periode, og så gå de som sykmelder mye etter i sømmene. Det de muligens vil finne er at vedkommende lege har praksis i nærheten av en stor bedrift hvor det er mye belastningsskader og -sykdommer. Skal bedriften få boten i stedet da? Eller skal legen uansett være syndebukk? Det kan også tenkes  at legen har mange unge kvinner, og dermed mange gravide, i praksisen sin. Og gravide har tendens til å trenge sykmelding i perioder av svangerskapet. Knakje man bør bøtelegge mennene deres, som får dem på tjukken?

4. Hvem skal vurdere om en lege har “brutt vilkårene”? Skal det være en annen lege? En politiker? En NAV-funksjonær uten medisinsk kompetanse? Det ligger i sakens natur at de fleste sykmeldingssaker dreier seg om skjønn. Da må de kanskje kalle inn pasienten òg. Det blir gøy, og ikke ydmykende i det hele tatt!

6. Vil de konsentrere seg om korte sykmeldinger eller langtidssykmeldinger? Sistnevnte utgjør det aller meste av statistikken hvis man regner antall sykedøgn. Men de er også de sykeste, vil man tro. Eller kanskje de er de lateste. Skikkelige trygdemisbrukere. Gi dem en bot!

7. Hva med pasienten hvis noen underkjenner sykmeldingen og sender ham avgårde på jobb, og han blir enda sykere av det, eller gjør en alvorlig feil fordi han ikke klarer å konsentrere seg?

Jeg vet i hvert fall at mange pasienter vil bli både sinte og frustrerte, og ikke akseptere underkjennelsen. Skal vi ha en sykmeldingsnemnd, kanskje, som kan avgjøre hvem som har “rett”? Eller kanskje vi skal overlate saken til rettsvesenet.

8. Hva hvis legen nå får en bot. Hva sier hun til neste pasient som trenger en sykmelding? “Sorry, kamerat, jeg har fått bot for å være for slepphendt. Du må nok bare komme deg på jobben. Evt kan du gå til dr. X, kanskje han vil sykmelde deg. Han har ikke fått bøter så langt, så han har kanskje litt å gå på. “

9. Jeg sier ikke mer.

Just a bit of a whimsicle rant!

What is the law if any with regards sat nav positioning. I do believe that the creation and availability of these nav systems is great, I own two.

It’s pretty easy to spot when one is being used by one of two ways?

No.1
A lot of random lane swapping going on!

No.2
The driver puts the sat nav in the middle of the windscreen approximately halfway between the dashboard and the rearview mirror blocking a huge amount of their visibility!

I use mine rarely as I am blessed with the directional ability of a carrier pigeon, my wife has one but finds the voice puts her off so tries not to use it, her sister on the other hand would whack it right in her field of view for the weekly trip to ASDA and justify it’s use by warning of speed cameras?

When using it I tuck it away to the right of the steering wheel out the way of all, make up your own opinions on the rest

I love Audi even more now!

Det var tverrpolitisk enighet (så vidt jeg husker) om å samle alle trygdeytelser og sosiale tjenester under ett tak, eller bak en felles dør. Brukerne skulle gå inn den døra, uavhengig av hva slags hjelp de trengte. En udiskutabelt god idé.

Men det ble ikke helt sånn, kan du si. For bak den døra rådet det kaos, og ingen så ut til å være i stand til å gjøre noe med det. Isteden sa de til Stortinget at det gikk greit.

Vi på arkivet hadde den tvilsomme gleden av følge etableringen av det lokale NAV-kontoret i kommunen vår. Vi var rystet. Gikk det virkelig an? Å sette i gang et så stort prosjekt uten å ha arkivsystemer på plass? Og det fantes ikke noe sentralt heller? Det skulle ikke komme sånne systemer før i 2011?
Kødder dere?

Dessuten trodde i alle fall jeg at NAV var en ny statlig etat. Men nei. Trygd og aetat er statlig, sosialen er kommunal. Det vil si at NAV ikke er en enhetlig etat. De har to herrer i hver kommune, to pengesekker, to lønnsnivåer (jobb i staten er jevnt over bedre betalt enn i kommunen), to arkiv/saksbehandlingssystemer…

Eller forresten, de har mange arkiv/saksbehandlingssystemer. Veldig mange. For å klargjøre hvor ille det egentlig står til, sakser jeg fra MEMU Mennesker og muligheter 04/09: Internmagasin for NAV.

Summen av NAVs største saksbehandlingssystemer, støttesystemer og administrative systemer kan ta pusten fra de fleste: Infotrygd, Arena, BISYS, ELIN, Oppdragssystemet, Utbetalingsreskontroen (UR), Personkortet, PESYS, GOSYS, ATK, Frikort, AA-registreret, Rettskildene, SIV, Skjemasys, Ebeasys, SOCIO, Acos Sosial, Visma Velferd, Outlook, Office-produktene, Kompetanseverktøy, Ephorte, MinTId, Agresso, Navet, nav@no og andre internettsteder. I tillegg bruker NAV-medarbeidere daglig en mengde andre applikasjoner, komponenter og støttesystemer som bygger opp under de største saksbehandlingssystemene.

Og her ser jeg med en gang at det mangler et par. Trivelig sted bak den felles døra, gitt! Må være en enkel jobb å hjelpe folk i nød med så mange fine systemer – NOT. For som en ansatt sier det til MEMU:

En dag hadde vi tolv systemer oppe samtidig for å betjene én og samme bruker, forteller Lisbeth Haugen ved NAV Stokke.

I tillegg har de saksmapper på papir. To sett. Og noen ganger folk til å arkivere dem. (Ikke alle som syns de trenger arkivarer.) For det var jo aldri noe problem at papirer forsvant eller beveget seg litt for langsomt fra et kontor til et annet? Så hvorfor skanne disse papirene i en elektronisk saksmappe (sånn kommuner og statlige etater gjør med sine vanlige arkiver), sånn at de for brukerne så viktige papirer alltid var samlet på ett sted når saksbehandler trengte dem? Herregud, det blir jo bare et datasystem til.

Men noe skjer:

Vi jobber med å skape en felles overbygning som gjør at verken brukere eller anatte merker systemene som ligger bak, sier IKT-direktør Nina Aulie

Nå jobber de seriøst med IKT-løsninger. Nå. I 2009. Jeg syns det sier noe om fokus ved oppstarten av NAV-reformen. Eller, hadde de noe fokus? Unntatt på den derre døra, da.

Tversover har skrevet innsiktsfullt om dette.

I fjor brukte EU 475 millioner euro på subsider og eksportstøtte, og 1.3 MILLIARDER euro på å restrukturere et subsidieregime som er enormt komplisert men samtidig så generøst at Finland nå har begynt å produsere sukker. Dette inviterer selvsagt svindlere, og det er nå flere store saker under etterforskning i følge New York Times.

Svindel er sagt å være som vann, det renner dit det er lettest.  I Norge finnes det en svær honningkrukke som heter NAV, den er verdt 300 milliarder i året, den administreres fantastisk dårlig, allikevel ser svindelen ut til å være relativt liten i forhold til hvilke verdier som forvaltes.  Det er dessverre neppe riktig, mørketallene er sannsynligvis store.

Kanskje ikke store glimtet, men moro læll. Denne varebilen stod utenfor Farveglede/Rema1000/Posten på Torshov idag, mandag 19.10.09. Dette kunne vært en reklame for butikker som tilbyr diverse ‘varer’ for personlig bruk. Det er det ikke. Skulle likt å se Academic Work, Manpower, eller helst NAV ta i bruk en slik diskutabel markedsføring.

Stillinger...? Hmm...

Publisert: 21:10

Natt til i går sovnet jeg faktisk ganske fort og det samme med natt til i dag. Det er helt utrolig og jeg har prøvd å finne ut hva det er jeg har gjort som har gjort at jeg er sovnet. Og dette er de tingene jeg kan huske at jeg har gjort:

• Drukket camillete noen timer før jeg har lagt meg
• Ligget og fantasert om hva jeg syntes at jeg burde drømme om, for å prøve å ikke tenke på at jeg må sove
• Ligget å holdt rundt bamsen min hele natten
• Ikke sovnet eller “hvilt” liggende rett ut på senga i løpet av dagen

Men selv om jeg har sovnet har jeg lagt meg alt for sent som har gjort at jeg fortsatt har vært trøtt på dagen, men likevel føler jeg at jeg kanskje har knekt en liten søvnkode. Eller så har jeg bare vært veldig heldig, men sitter nå å drikker camillete nå så da er det jo bare å prøve videre Uansett har det vært godt å få sove gjennom hele natta uten medisiner, selv om søvnen har vært litt slitsom med diverse drømmer. Så har egentlig ikke hatt så mye energi, så jeg har tenkt til å prøve å legg meg nå snart, altså en gang mellom 21:00 og 21:30.

I går var jeg på en liten fest noe som var veldig gøy, selv om jeg helst egentlig bare slappe av. Men når jeg først ble med var det bare gøy og jeg har ikke ledd så masse på lenge Klokken 24:00 dro folk til byen og da gikk jeg å la meg. Eneste ubehagelige som skjedde i løpet av festen var at jeg fikk i meg en liten slurk alkohol fordi jeg skulle smake på noe. Jeg ble skikkelig kvalm, ikke fordi jeg ble full, men fordi jeg føler at alkoholen går inn å dreper hjernecellene mine. Med andre ord er det vel ganske lett å skjønne at jeg ikke drikker. Denne tvangstanken heller hva jeg skal kalle det syntes egentlig de på DPS at er kjempe fin etter det jeg har skjønt, ettersom mange med mine symptomer ofte bruker alkohol for å selvmedisinere seg og for å blande dem med medisiner. Selv savner jeg ikke akkurat å drikke så det gjør meg ingen ting, men det hadde vært greit å smake på noe uten å føle at man må kaste opp. Klarte jo å drikke ting før uten å føle meg kvalm, så virker egentlig som dette er noen nye greier. Men det er helt greit, jeg har ikke tenkt til å begynne å drikke uansett.

Ellers har jeg klart å få til veldig mye i dag selv om jeg har gått litt rundt i tåka i dag:

1. Klippe klørne på kaninen
2. Sende epost til dyrlegen
3. Sende inn meldekortet til NAV (som jeg nesten hadde glemt :S)
4. Betale regninger
5. Ryddet i papirene mine
6. Laget papirsortering (her jeg bor er det nesten ikke kildesortering; bare papir container og en annen for alt annet søppel)
7. Jobbet med studier (jeg ble riktignok ikke ferdig, men men)
8. Vaske opp
9. Lage middag

De to siste tingene må jeg gjør jeg jo hver dag, men jeg har jo faktisk gjort det i dag også så da må det med, men det ser jo mye bedre ut med 9 punkter enn med 7 :p

Enda en ting jeg vil nevne er at jeg har fått det over meg at jeg har lyst til å lese de to bøkene; 23-salen av Ingvar Ambjørnsen og I morgen var jeg alltid en løve av Arnhild Lauveng. Jeg har også lyst til å lese De gales hus av Karin Fossum, men jeg har lyst til å lese de to andre først. 23-salen er viktigst føler jeg, føler at det er noen som vil at jeg skal lese den, fordi det er noe viktig som står i den som jeg må vite. Tenkte å kjøpe begge to fra Bokkilden.no i dag, men I morgen var jeg alltid en løve var vist midlertidig utsolgt, men det gjør ingen ting fordi jeg tror de har den i bokhandelen i nærheten her jeg bor. Stemmene sier at jeg ikke må finne på å handle i bokhandelen ettersom folk med en gang vil skjønne at jeg sliter da, men det er bare tull fordi det er jo mange som leser den boka uten å ha noen problemer i det hele tatt. Så nå sitter jeg bare å vurderer å kjøpe 23-salen fra Bokkilden, men føler at det blir litt vanskelig nå som det bare er en bok, jeg egentlig ikke hvorfor, men det er nå en gang slik at ting som er lette for andre nødvendigvis ikke er like lett for meg. Så vi får se hva det blir til…

Jaja, nå er klokka litt over ni så da får jeg vel tenke på å legge meg

Statsbudsjettet for 2010 er ikke akkurat voldsomt lystig lesing.

Rett skal være rett. Det er noen bra deler i statsbudsjettet. Det er for eksempel bra at skattefradraget for betalt fagforeningskontingent øker. Når det er sagt, er det jammen mye som er galt med statsbudsjettet også.

1. januar 2010 trer lovendringa som likestiller tredelt turnus med skiftarbeid i kraft. Det er bra. Det som ikke er er bra, er at dette ikke følges opp i statsbudsjettet. Sykepleierforbundet har påpekt at denne loven vil gi økte lønnskostnader, men at de ikke kan se at loven følges opp av bevilgninger.

Regjeringas statsbudsjett går inn for en reduksjon av antall ansatte i NAV. Dette er alvorlig og galt. Dette grepet blir ekstra kritikkverdig med tanke på at statsminister Jens Stoltenberg har sagt flere ganger at arbeidsledigheten kan øke ytterligere.

Regjeringas statsbudsjett vi gi kommune-Norge et underskudd på 19,1 milliarder kroner . Det er et mindre kommunalt budsjettunderskudd enn 2008-rekorden på 24,7 milliarder kroner, men det er fortsatt totalt uakseptabelt. Det svært nødvendige krafttaket for kommuneøkonomien i Norge uteblir.

Det er skuffende at regjeringa bryter sitt eget løfte om å øke studiestøtten. Det er ille at regjeringa fortsetter å bruke store pengesummer på norsk deltakelse i kriginga i Afghanistan. Det er også galt å svi av ufattelige store summer på kjøp av nye bombefly. Dette er et lillaturkis statsbudsjett.

Lenker:

Rødt om statsbudsjettet: http://roedt.no/nyheter/2009/10/r%c3%b8dt-om-statsbudsjettet/

Rød Ungdom misfornøyd med statsbudsjettet: http://sosialisme.no/nyheter/2009/10/statsbudsjett_2010_voldtekt/ 

Fri Fagbevegelses samleside for statsbudsjettet 2010: http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/statsbudsjettet_2010/

Publisert: 21:32 (kommer til å skrive klokkeslett for publisering her fra nå av ettersom WordPress tydeligvis ikke gjør det selv)

Skrev egentlig et mye lenger innlegg, men valgte å slette det igjen ettersom jeg følte at det ble litt feil å poste det, så nå gir jeg heller en rask oppdatering av hva som skjedde i går.

Fikk heldigvis timen på DPS til slutt; ca to timer etter jeg ringte første gang ringte behandleren meg tilbake og lurte på om jeg ikke kunne komme klokken 14:30 og da ble det bare til at jeg kastet på meg tøyet og nærmest løp til DPS. Når hun ringte sto jeg med en fil og vurderte å raspe opp armen min, men akkurat når jeg skulle til å begynne ringte hun. Så det er kanskje noen der ute som ikke ville at jeg skulle skade meg igjen? Eller leste hun tankene mine og viste at jeg akkurat da skulle til å skade meg? Ikke godt å si.

Det som skjedde hos DPS var at vi pratet om hva som hadde skjedd som kanskje kunne være grunnen til at jeg hadde det sånn nå. Vi pratet også om at en grunn nok er at de antidpressive har gått ut av kroppen min. Hun sa også at jeg burde finne ut om det var verdt å ikke gå på medisiner. Jeg spurte da om langtidsvirkninger av medisiner og hun sa at de var brukt i 20 år og at man ikke viste om noen langtidsbivirkninger enda (bortsett fra et tilfelle hvor en hadde vanskeligheter med å slutte på dem igjen). Følte det som hun prøvde å presse meg til å begynne på antidepressive igjen, selv om hun sa at hun ikke kunne tvinge meg. Vi fant også at hvis ting blir litt verre kan jeg få folk til å komme til meg igjen og ringe meg (husker ikke hva det heter) som jeg har gjort en gang før. Innleggelse er nemlig ikke et alternativ ettersom hun mener at det ikke er bra for meg, og det er jeg enig i, ettersom jeg sist jeg var innlagt hele tiden var bekymret for kaninen min ettersom jeg ikke fikk ta ham med.

Etter DPS dro jeg ut for å skjemme meg litt bort (noe behandleren min har veldig sansen for at jeg gjør når jeg ikke har det så bra). Så jeg møtte en (veldig greit fordi jeg var redd for å være alene) som ble med meg å kjøpte en tegneserie, søppeldynga gotteri og nye, varme, kosete, lilla, strikkevotter med fôr. Det var veldig koselig selv om jeg ikke hadde en bra dag i det hele tatt i går. Jeg kjøpte også et stort duft kubbelys ettersom jeg har brent opp det gamle kubbelyset som jeg hadde til kaninen min. Når jeg tenner et stort kubbelys i vinduskarmen føler jeg nemlig at han her her sammen med oss og løper rundt i leiligheten sammen med meg og min nåværende kanin.

I dag har jeg også prøvd å skjemme meg litt bort og ikke tenke så mye på det som er vondt. Jeg har også fått vært hos Lånekassen og avsluttet lånet mitt ettersom jeg ikke trenger det lenger nå som jeg har attføring. Pappa prøvde å ringe dem først, men møtte på en lang telefonkø, så jeg dro til bygget i stedet ettersom jeg ikker orket tanken på å prate med dem i telefonen selv. Det var veldig deilig egentlig, så en stor takk til NAV for at de har vært så snille å innvilget attføringssøknaden min.

Men nå må jeg nesten legge meg å prøve å sove ettersom jeg har fått alt for lite søvn denne uka. Håper virkelig jeg får sove igjennom hele natta i natt…