For dere som er glade i litt musikkhistorie, her kommer et langt, egenskrevet  innlegg om Heavy Metal-historien, subsjangrene og de forskjellige bølgene.

1965-1968: Forhistorie og proto-metal

Heavy Metal er originalt en subsjanger av Rock, der tidlige bands var av den psykedeliske bluesrock-arten.  De tidligste røttene til Heavy Metal kan spores tilbake til midten av 60-tallet, der Jimi Hendrix‘ gitarspill og de seige tonene til Blue Cheer og Cream. Musikalsk er Heavy Metal en hybrid mellom tung, seig bluesrock og den psykedeliske rocken fra “hippietiden”. Mange bands ga ut seige, tyngre og mer eksperimenterende album, som Iron Butterfly med debutalbumet “Heavy” og Blue Cheers første utgivelser. Men formelt tror man at begrepet ble født på musikalsk plan med Steppenwolf sin motorsykkelhymne “Born to be Wild” i 1968, som et soundtrackspor til kultklassikeren “Easy Rider”. Det finnes også mange flere teorier, for eksempel hippienes bruk av ordene “heavy metal experience” fra LSD-rus og datidens liberale bruk av narkotiske stoffer blandt ungdommen. Dette er et omstridt tema vi velger å ikke sette fasit på.

“Proto metal”-bands: Blue Cheer, Jimi Hendrix, Blue Öyster Cult, Steppenwolf, Iron Butterfly, Cream.

1968-1973: Heavy Metal blir født.

Storbritannia: På slutten av sekstitallet oppstod en ny bølge med musikk. Hardrocken kom i store porsjoner, og nye band som prøvde ut hardere og mer utfordrende grener i rocken tok steget videre fra den psykedeliske rocken fra midt-sekstiårene. I 1968-69 ble de mest kjente bandene innen hardrocken dannet: Led Zeppelin, Uriah Heep, Deep Purple, UFO og ikke minst Black Sabbath. Led Zeppelin skremte verden med sine to første plater, Led Zeppelin (1969) og Led Zeppelin II (1970), der skivene hadde en mye råere og uren sound enn tidligere band hadde hatt. Deep Purple bidro med Shades of Deep Purple (1968), The Book of Taliesyn (1969) og Deep Purple (1970), men fikk sitt store kommersielle gjennombrudd med Machine Head (1972) som markerte en langt mer bombastisk bruk av instrumenter, og hadde en unik, rå kraft. Uriah Heep debuterte i 1970 med Very Easy….Very ‘Umble, og fikk også en sterk periode første halvdel av syttiårene. Thin Lizzy ga ut sitt første album i 1970 med samme tittel. Alice Cooper fikk også suksess med “Schools Out” i 71, som også regnes som en metallklassiker. Queen’s Sheer Heart Attack regnes også som en av de første store Heavy Metal-utgivelser, og Queen brukte også mange elementer fra Heavy Metal på sine senere utgivelser, blandt annet Innuendo og A Night at the Opera.

Men det var i 1970, da Birminghambaserte Black Sabbath steg fram fra  røyken av blyfabrikkene og bakgatene, at Heavy Metal fikk sin første sjangerbemerkning. Debutskiva “Black Sabbath” regnes som den første virkelige Heavy Metal-plata i verden blandt headbangere verden rundt. Bandet overgikk alle hardrockbandene når det gjaldt sound, kraft, mørke og ekstremisme innenfor musikken. Med drop-d tunede gitarer som spilte dommedagsriff og en djevelsk, kald vokal fra Ozzy Osbourne, ble de kalt “The first Heavy Metal band“. Rob Halford, vokalist i Judas Priest siterte: “Toni Iommi invented the Heavy Metal riff. His tunes were filled with anger, aggression and evil passion. The music was the soundtrack of doom and was headcrushing, and the local youth loved it.” Musikken åpnet en av de største dørene i musikkhistorien, og musikken tiltrakk seg ungdom mens den skremte foreldregenerasjonen. Sabbath ble ofte beskyldt for å være djeveldyrkere og “satanister” på grunn av sin okkulte musikk og de mørke, melankolske og avskrekkende sangtekstene. Sabbath avkreftet dette ryktet, og kom med meldingen om at de var langt ifra noen djeveldyrkere, men skrev sanger med metaforer som henviste til den harde, virkelige siden av livet.

Tidlige Heavy Metal-bands: Led Zeppelin, Deep Purple, Thin Lizzy, Uriah Heep, Black Sabbath, UFO, Alice Cooper, Queen.

1973-1977: Storhetstid, Punken kommer og oppstigningen til Metalgudene.

I 1970 så også et band fra Birmingham dagens lys. Judas Priest ble født.  To skolekamerater, Ian Hill og Kenneth Downing dannet bandet “Freight” i psykedelisk hardrockstil. De fikk med seg vokalist Al Atkins på vokal, og valgte å bytte navn til Al’s tidligere, men oppløste band Judas Priest. Al Atkins forlot det nye Judas Priest i 1973, til fordel for tidligere Kinomanager i Birmingham’s vestlige del, Rob Halford. Halford tok med seg trommis John Hinch fra deres tidligere band “Hiroshima”. I 1974 gav Judas Priest ut sitt første album , Rocka Rolla,  som ble en relativt stor suksess i Storbritannia, og gjorde Priest til et kjent navn blandt datidens hardrockmiljø. Men det var i 1976 at ting virkelig begynte å skje. Priest gav ut plata “Sad Wings of Destiny”, og i den plata var alle rester av bluesrock fjernet, og Heavy Metal ble perfeksjonert.  Lite visste Judas Priest der og da at de skulle bli kanskje det mest innflytelsesrike Heavy Metal-bandet som noensinne har eksistert.

Heavy Metal gikk på en liten smell påmidten av syttitallet. Bandene hadde hatt en stor oppgang den første halvdelen, men pga de rebellske rockerne i “Sex Pistols” fikk punkrocken gjennombrudd kommersielt og dempet den store Metal-bølgen betraktelig.

Til tross for punkens fremtog fortsatte bandene i Heavy Metal og Hardrock-gata å gi ut skiver jevnt og trutt utover syttiårene. Nye band oppstod i den tradisjonelle metal-gaten, og nevneverdige bands som fortsatte den klassiske metalen på syttitallet er Rainbow, Judas Priest, Black Sabbath, UFO og Samson.

Nevneverdige band fra perioden: Judas Priest og Rainbow

Den første tyske Heavy Metal-bølgen (1972-1982)

Tyskland hadde på slutten av sekstitallet vært preget av såkalt “Krautrock” i form av band som Neu og Faust. Noen band ville bryte med denne bølgen, og den første tyske Heavy Metal-bølgen tok form. Det hele begynte med Hannoverbandet Scorpions som tok sterk inspirasjon fra britiske hardrockbands i tillegg til tradisjonell rock’n roll fra sekstitallet. I 1972 debuterte de med skiva “Lonesome Crow”, men det var først i 74 at den første “virkelige” Heavy Metal-skiva fra tyskland kom ut, nemlig “Fly to the Rainbow”.  Scorpions ble egentlig stiftet i 1965 som et rock’n rollband, og derfor er det mange som vil gi de æren for å være først ute i verden, men de ga ut skiver flere år etter Sabbath, og ble ikke kreditert som første Metalband. Andre band som så dagens lys var Accept som debuterte med plate med samme navn i 1979, Warlock med Burning the Witches og Sinner med Wild and Evil i 1982. Den tyske bølgen fortsatte videre utover 80 og 90-tallet, og la grunnlaget for subsjangeren “Power Metal” som nevnes senere i historien.

Tyske first wave Heavy Metal bands: Scorpions, Accept, Warlock, Sinner, Michael Schenker Group, Cacumen

1978-1983: New Wave of British Heavy Metal.

Den nye bølgen med britisk metal fikk en “kickstart” på siste halvdel av syttitallet, der bandene tok de tunge og distortede riffene fra de klassiske metalbanda og kombinerte dette med farten til punken. Judas Priest, som i prinsippet var et klassisk metalband, er bandet som har fått den første æren av å kickstarte bølgen, med at de fjernet alle rester fra blues i metalen. Og selv om Judas Priest var klassisk metalband, var de også en del av den nye bølgen, da de fyrte til med de mer råe, kjappe og tyngre metalskivene Stained Class (1978), Killing Machine (1978-79) og British Steel (1980). British Steel blir gitt æren for å være albumet som gav Heavy Metal den siste finpoleringen på riff og image, og regnes som verdenshistoriens mest innflytelsesrike album. Men der Judas Priest heller formet med sin egen type metall, tok andre band mer innflytelse fra punken, og laget en enda kjappere og mer rølpete sound. Det mest kjente bandet i den ligaen er Motörhead som benyttet doble basstrommer for en enda større fart og som sang med langt grovere og rølpete vokal enn andre metalbands fra den tiden, som heller benyttet vokalister i operatisk og høyfrekvent stil. Motörhead debuterte i 77 med tittelskiva, og gav i 1979 ut “Overkill” som ble deres store NWOBHM-start. Frontmann i Motörhead. Ian “Lemmy” Kilminster regnes som et av de største rockeikonene på planeten pga sin “Rock’n roll attitude”. Han velger selv å kalle Motörhead Rock’n Roll, siden han misliker såkalte “labels”. Men det bandet som skulle vise seg å ha mest suksess, og sette preg på Heavy Metal for godt var vest-London baserte Iron Maiden. Iron Maiden hadde, ledet av bassist og bandsjef Steve Harris, på slutten av syttitallet levd på spillejobber på småplasser og salg av t-skjorter, uten å ha spilt inn noe materiale, men fikk i 1979 spilt inn sin første demo, The Soundhouse Tapes. Året etter debuterte de med plata Iron Maiden, året etter med Killers, men i 1981 byttet de ut daværende vokalist Paul Dianno med Samsons Bruce Dickinson. Med en mer operatisk og høyfrekvent vokal, fikk de sitt kommersielle gjennombrudd i utlandet med “The Number of the Beast” i 1982, som i dag regnes som en av tidenes beste metal-skiver. Iron Maiden ble raskt et av de største bandene i verden, og er fortsatt til dags dato det nest mestselgende metalbandet i historien (slått av Black Sabbath), og de er like, om ikke mer populære i dag som i 1982. Andre band som kom med markante skiver var Saxon med Wheels of Steel i 1980, Diamond Head med White Album i 1980 og Def Leppard med High’n Dry i 1981. Denne bølgen av britisk metal mistet fort den kommersielle suksessen, men åpnet også døren for en rekke metalsjangre, og var kanskje den viktigste omrokkeringen for Heavy Metalens overlevelse i historien. Band som Venom og Pagan Altar regnes som NWOBHM-band, men var mer ekstreme og åpnet for blandt annet Black Metal, Thrash Metal og Ekstrem metal.

New Wave of British Heavy Metal-bands: Judas Priest, Iron Maiden, Motörhead, Saxon, Samson, Venom, Diamond Head, Def Leppard, Pagan Altar, Tygers of Pan-tang, Girlschool.

1980-1985: Amerika og klassisk Heavy Metal.

USA hadde aldri noen kommersiell kjempesuksess med klassiske metalbands på syttitallet. Men på begynnelsen av åttitallet begynte en liten bølge, som svar til den britiske, å komme seg på bena. Det var mest på grunn av mannen Ronnie James Dio at USA begynte å få en større stim med tradisjonelle metalbands. Ronnie hadde sunget i Black Sabbath i tre år, og i 1982 etablerte han sitt eget band, DIO, som debuterte med mesterverket Holy Diver i 1983. Et annet band som fort kom til i USA var New York-baserte Manowar som ga ut debuten Battle Hyms i 1980. Der den britiske metallen var røff, ufin og upolert, ble amerikansk klassisk metall mer massiv, pompøs og tyngre. Unntakene er debutskivene til de fleste bandene som hadde et mer britisk preg. Bandenee W.A.S.P., Twisted Sister og Van Halen regnes og som en del av Hair-Metal scenen i LA, men bandene spilte noe som var mye nærmere klassisk og tradisjonell Heavy Metal enn den kommersielle hairmetallen. Unntakene er midt på åttitallet da de fikk noen kommersielle hits.

Amerikanske Heavy Metal-bands: Manowar, Dio, Crimson Glory, Jag Panzer, Metal Church, WASP, Twisted Sister, Van Halen.

1981-1991: Glam Metal, verdensomspenning og kommersialisering

På vestkysten av USA, nærmere sagt Sunset Strip i LA, California, ble en stor metalscene dannet på begynnelsen av åttitallet. Denne typen metal tok inspirasjon fra hardrockscenen på syttitallet, den britiske metalscenen og kombinerte det hele med catchy riff og refreng i catchy glamrock-stil. Dette var opprinnelsen til Glam Metal, eller Hair Metal som det oftest kalles. De første Glam Metal-bandene varvisuelt kraftig inspirerte av glam, hard og shock-rockbandene fra syttitallet. Kiss,  Van Halen, T-rex, Alice Cooper, Slade, New York Dolls og Sweet.Høyt hår, sminke, trange klær og femininitet ble sett på som metal-moten kommersielt sett, noe som forvirret klassiske metalfans, som heller satset på macho utseende og vill, mandig råskap.  Musikalsk sett tok de hovedsakelig inspirasjon fra syttitallets hardrock og de nye bølgene tradisjonell metal. Mötley Crüe ble kanskje det mest kjente bandet av alle glambandene, og debuterte med Too Fast for Love i 1981, mens Quiet Riot kom med Metal Health i 1983. Etter det eksploderte det i bandvirksomhet, og navn som Dokken,  Stryper, Ratt og Winger kom fort på banen. LA-baserte WASP kom ut med sin debut i 1984, men regnes mer for tradisjonelt/Shock Metal band å være  enn Glam. Twisted Sister, som egentlig var  et tradisjonelt metalband, slapp også ut noe materiale på åttitallet  som regnes som Glam Metal. Det samme gjelder Kiss, Whitesnake  og Van Halen, som begge var av den eldre syttitalls garde sammen med Twisted Sister. Midt på åttitallet kom den store MTV-bølgen, der metal ble kommersielt. Bands som Poison, Warrant, Danger Danger, Faster Pussycat, Cinderella og litt senere Skid Row, Firehouse og Steelheart solgte skiver som varmt hvetebrød på siste halvdel av åttitallet. Dette ble ikke bare et amerikansk fenomen, men også i Skandinavia og i deler av Vest-Europa kom kommersielle metal og hardrockband innen synsvidde for MTV. Eksempler er bands som Europe, TNT, Hanoi Rocks og Return. Etterhvert ble også den kommersielle metallen det store fallet for metal. Produsentene begynte å få en finger med i spillet, og etterhvert begynte Hair Metal-bandene å lage Power-ballader, som i tillegg ble spilt i akustiske og nedstrippede versjoner. Til slutt ble flestparten av bandene oppløst eller skiftet stil da nittitallet kom. Unntakene er der, men de opplevde stor nedgang på nittitallet pga Grunge og Alternative Rock. Ved årtusemet ble svært mange 80’s Metalbands gjenforent, og noen lagde og lager fortsatt ny musikk i gammel stil.

First Wave Hair Metal:  Mötley Crüe, Ratt, Quiet Riot, Twisted Sister, Van Halen, W.A.S.P, Dokken, Stryper, Winger.

Second Wave Hair Metal:  Poison, Cinderella, Warrant, Danger Danger, Firehouse,  Faster Pussycat, Skid Row, Steelheart, Europe, Hanoi Rocks, TNT, Return.

 Subsjangre utviklet på åttitallet:

Thrash Metal (1981-):

NWOBHM-bandene var kanskje den største innflytelsen av alle i forhold til utviklingen av Thrash Metal. De britiske Speed Metal-banda på den tiden (Venom, Diamond Head, Raven, Jaguar og Motörhead) var de som virkelig la det første grunnlaget for thrash metal-sjangeren. Like innflytelsesrike var tyske Accept med sin kjappe, aggressive sound.

De første Thrash Metal-bandene så dagens lys i Bay Area, California tidlig på åttitallet. Kraftig inspirerte av NWOBHM-bølgen, Speed Metal og Hardcore hadde bandene en mer aggressiv, mørkere og kjappere sound enn sine forbilder. Metallica, tidligere kjent som Phantom Lord og Leather Charm, debuterte med Kill’em All i 1983. Samme år gav byfrendene Slayer ut Show no Mercy. Anthrax debuterte i 1984 med Fistful of Metal og Megadeth kom i 1985 med Killing is my Buisness…And Buisness is good. ¨De fire nevnte banda blir ofte referert til som “De fire Store” av de fleste Thrash Metal-fans, ettersom de regnes som de fire største Thrash Metal-bandene fra den amerikanske scenen.  Andre band fra den amerikanske Thrash-scenen er bands som Overkill, Testament, Exodus, Nuclear Assault og Whiplash.

I tillegg til den amerikanske bølgen utviklet det seg både en tysk og en søramerikansk bølge av Thrash Metal. I Tyskland dukket det opp en teutonisk thrash-scene der bands som Tankard, Sodom, Destruction, Kreator og Holy Moses var de mest kjente. Fra Søramerika kom Sepultura, Violator, Korzus og Sarcofago. Også Australia, England og Canada fikk noen mindre thrash-scener, med band som Deströyer 666, Onslaught, Sabbath og Voivod.

Men også Thrash Metal-bandene fikk sin nedgangstid på nittitallet, og en stor del av thrashveteranene gikk over til en mer kommersiell hardrockpreget sound på nittitallet. Deriblandt Metallica, Anthrax, Megadeth og Testament.

De kanskje viktigste utgivelsene innen Thrash i historien er Metallicas Master of Puppets (1986), Slayers Reign in Blood (1986), Megadeth’s Peace Sells (1986),  Kreators Pleasure to Kill (1986) og Sepulturas Beneath the Remains (1989).

Ved tusenårsskiftet kom en “Thrash Revival”-bølge med mange nye band som tok opp arven etter thrashlegendene på åttitallet. Municipal Waste, Toxic Holocaust, Bonded by Blood, Gama Bomb, Enforcer, Warbringer og Evile er eksempler på “New Wave of Thrash Metal”. 

Thrash Metal bands: Megadeth, Metallica, Testament, Kreator, Sodom, Anthrax, Destruction, Tankard, Annihilator, Voivod, Overkill, Sepultura, Exodus.

Groove Metal (1990-)

På slutten av åttitallet merket flere og flere metalbands et større press og en viss nedgang i popularitet, og mange fryktet at metal ville “gå av moten”. Det hadde de helt rett i. På begynnelsen av nittitallet ble Grunge og alternativ rock det store kommersielle fenomenet i musikksammenheng. De aller fleste glam metal-bandene ble oppløst eller fikk nedsatt popularitet og de fleste undergrunns metalbandene fikk en mer kommersiell hardrock-sound. Men noen band ville holde på den rå kraften og energien som bandene på åttitallet hadde. Det tidligere Hair Metal-bandet Pantera tok inspirasjon fra både thrashen og den tradisjonelle metallen for å lage noe helt unikt. I 1990 slapp de skiva Cowboys from Hell, som ikke lignet noe de hadde laget tidligere. Med en ny, kjapp, tung, aggressiv og energisk sound var de kanskje det viktigste bandet når det gjaldt å holde liv i Heavy Metal-sjangeren på nittitallet. Andre bands som bidro til utviklingen av sjangeren var Exhorder med The Law (1992), Sepultura med Chaos A.D. (1993) og Overkills I Hear Black (1993). Senere ble Groove Metal et større fenomen, og på midten av nittitallet ble Machine Head introdusert til verden. Senere har også bands som DevilDriver, Lamb of God og Damageplan popularisert genren. Men Pantera kommer alltid til å være bandet som ble synonymt med Groove Metal, og regnes som et av de største metalbandene gjennom tidene, plassert ved siden av Black Sabbath, Judas Priest, Iron Maiden, Metallica og Motörhead.

Groove Metal Bands: Pantera, Overkill (senere), Sepultura (senere), Machine Head, White Zombie, Lamb of God, DevilDriver, Damageplan, Rebel meets Rebel, Fight.

Black Metal (1982-85, 89-)

Utviklingen av Black Metal-genren skjedde på begynnelsen av åttitallet da NWOBHM-bandet Venom tok et steg videre inn i det ekstreme og lagde en langt mer ekstrem spillestil og et satanisk preget image. Musikkmessig var de nærmere Thrash og Speed Metal, men deres legendariske album Black Metal fra 1982 gav navnet til den mest ekstreme og uortodokse metalsjangeren i verdenshistorien. Svenske Bathory gav ut sin debutskive i 1984, og var det første bandet til å bruke growlede vokaler istedenfor den røffe halvcleanvokalen Venom brukte. Hellhammer og Celtic Frost regnes også som pionerer innen denne sjangeren.

Men det var på slutten av åttitallet at Black Metal virkelig ble en egendefinert sjanger. En norsk bølge med Black Metal så dagens lys.  Mayhem gav ut Ep’en Deathcrush i 1987, som ble regnet som den første utgivelsen innen “Norwegian Wave of Black Metal”. Darkthrone gav ut A Blaze in the Northern Sky i 1992, et album som sees på som det store vendepunktet. En rekke andre band fulgte, som Immortal, Gorgoroth, Carpathian Forest, Enslaved, Emperor, Ulver, Burzum, Thorns, og Dimmu Borgir.

SUBSJANGRE, FORTSETTELSE OG MODERNE METAL KOMMER!

Mitt navn er da Izzy Stone, og jeg er en meget farlig mann med stor appetitt.

Som folk sikkert har skjønt, er jeg lidenskapelig Heavy Metal-fanatiker og en meget stor Metal-elitist. Favorittbandene mine er det mange av, og jeg tenkte jeg skulle ta og nevne de aller viktigste i dette innlegget, og skrive litt fakta om hvert band! 

Judas Priest  (Heavy Metal) : The Metal Gods. Britisk Heavy Metal Band som ble stiftet i 1968 av Al Atkins, Ian Hill og Kenneth Downing. Er mest sannsynlig det mest innflytelsesrike Heavy Metal bandet i historien, og har fått legendestatus i rockehistorien. Rob Halford, vokalisten, kalles den dag i dag for “The Metal God”. Han er kjent for den karakteristiske høyfrekvente stemmen som er blitt et kjennetegn for klassisk Heavy Metal og Speed Metal. Judas Priest baserer musikken på hard, energisk og heftig twin-axe attack (to sologitarer) og drivende rytmer og riff. Judas Priest er et band som alle kommer til å huske, og dette bandet er selve grunnen til at metal lever den dag i dag. Bandet definerte både sound, stil og image til Heavy Metal, og satte også preg på flere motorsykkelmiljøer i verden!

Anbefalte skiver: Defenders of the Faith (1984), Screaming for Vengeance (1982), Painkiller (1991), Sad Wings of Destiny (1976), British Steel (1980), Angel of Retribution (2005), Nostradamus (2008)

Iron Maiden  (Heavy Metal): Grunnlagt i Leyton, London i 1975 av den unge, men ambisiøse bassisten Steven Harris, som en vakker juledag forlot barndomshjemmet for å slå igjennom som musiker. Iron Maiden ble prosjektet hans, og inspirert av UFO, Black Sabbath, Wishbone Ash, Led Zeppelin og Deep Purple var ambisjonen hans å redde Heavy Metal-musikken fra å gå under i den verste punk-perioden. Derav var de med å starte bølgen “New wave of British Heavy Metal”. Iron Maiden har hatt en rekke skiftninger, men den klassiske lineupen siden tidlig åttitall har bestått, og Maiden er kjent for twinaxe og trippelaxe-attacks, operatisk vokal og gallopperende rytmer.

Anbefalte skiver : Killers (1981), Number of the Beast (1983), Somewhere in Time (1986), Seventh Son of a Seventh Son (1988), Brave New World (2000), Dance of Death (2003).

Symphony X (Progressive Metal/Neoklassisk Metal): Symphony X er et powerprogband fra USA med karakteristiske neoklassiske trekk og veldig teknisk utførte låter. Bandet ble stiftet i 1994 i New Jerseyav gitarist Michael Romeo. Bandet har veldig karakteristisk vokal og veldig tight og godt gjennomført spill, samt en fantastisk diskografi!

Anbefalte skiver: The Divine Wings of Tragedy (1997), Twilight in Olympus (1998), The Odyssey (2002), Paradise Lost (2007)

Dream Theater (Progressive Metal):  Dream Theater skal få den vakre æren av å være det første metalbandet mine ører falt for. Som seksåring hørte jeg powerballaden Another Day, og ble straks forelsket. Dream Theater er et imponerende band med vannvittig skolerte musikere og veldig progressiv struktur. De er nok verdens mest kjente progmetalband, og det med god grunn!

Anbefalte skiver: Images and Words (1992), Awake (1994), Scenes from a Memory (1999), Octavarium (2005), Black Clouds and Silver Linings (2009)

Dire Straits  (Melodisk/Progressive Rock) : Dire Straits er en av mine store barndomsfavoritter som jeg begynte å høre på allerede som fireåring. Mark Knopflers gitarspill forhekset meg, og jeg ble stor tilhenger allerede da. Dire Straits spilte melodisk og til dels progressiv, men ganske nedstrippa pubrock. Veldig mange gode tekster og vakre ballader!

Anbefalte skiver: Dire Straits (1978), Communique (1979), Brothers in Arms (1985), On Every Street(1991)

Ensiferum (Heroic Folk Metal):Det største Folk Metal-bandet i mitt register, og uten tvil en av de største favorittene. Fantastisk band tvers igjennom!  Karakteriseres av fart, folk-inspirerte melodier, mystikk, episke tekster og veksel mellom clean og growlet vokal. Etter at frontmann Jari Mäenpää forlot bandet i 2004 så det ikke lyst ut, men nyvokalist Petri Liindos gjør en utmerket jobb  for tiden!

Anbefalte Skiver: Iron (2004), From Afar (2009)

Wintersun (Melodic/Speed/Folk/Progressive Metal): Wintersun er “barnet” til tidligere Ensiferum-vokalist og gitarist Jari Mäenpää, og er en krysning av flere metalsjangre, med fokus på Folk, Melodic og Speed Metal. Har dessverre bare gitt ut et album ennå, mens neste er “rett rundt hjørnet”. Fantastisk musikk som tar deg med til andre verdener og alt er komponert av Finlands største genuine mesterhjerne!

Anbefalt skive: Wintersun (2004)

 
Kamelot (Symphonic Power Metal): Fra Tampa i Florida og med norsk vokalist er Kamelot fanebærere innenfor power-scenen. Bandet tar elementer fra progressiv, symfonisk og gotisk metal og lagelange konsepthistorier basert på noveller og romaner av deres frontfigur, Roy Khan. Utrolig band og fantastisk liveband!

Anbefalte skiver: Karma (2001), Epica (2003), The Black Halo (2005), Ghost Opera (2007)

Scorpions (Heavy Metal/Hard Rock) Scorpions regnes som et av de første, om ikke aller første tyske Heavy Metal-bandene. Startet opp allerede i 1965 som et rockabilly-band, men gikk etterhvert til en hardere sound . Scorpions er både kjent for deres harde, intense og fengende metallklassikere og de rolige, melodiske, semisymfoniske og klisjefylte balladene. Kanskje det mest undervurderte bandet i historien ?

Anbefalte skiver: Taken by Force (1977), Lovedrive (1979), Blackout (1982), Love at first Sting (1984), Crazy World (1990), Unbreakable (2004)

Adrenaline Kings (Heavy Metal/Melodic Hardrock) Relativt nytt, men fantastisk band fra Østerrike. Spiller klassisk metal og hardrock i stil med Scorpions, Judas Priest og Guns’n Roses, og fører videre arven fra 70 og 80-tallet. Et lovende band som jeg håper får den statusen de fortjener!

Anbefalte skiver: Adrenaline Kings (2002), Last Days of Ancient Rome (2007)

Black Sabbath (Heavy Metal): Det første Heavy Metal-bandet i verdenshistorien. Med Toni Iommi sine mørke og dystre riff og den skingrende og demonbesatte stemmen til Ozzy Osbourne sjokkerte de musikkverdenen  i 1970. De har inspirert tusenvis av andre band og er kreditert æren å være grunnleggere av Heavy Metal!

Anbefalte skiver: Black Sabbath (1970),  Paranoid (1970), Master of Reality (1971), Vol 4 (1972), Heaven and Hell (1980), Mob Rules (1982)
Pantera (Groove Metal)

Sabaton (Power Metal)

Helloween (Power Metal)

Dio ( Heavy Metal)

Motörhead (Heavy Metal)

Tankard (Thrash Metal)

Blind Guardian (Power Metal)

Toto (Melodic Rock)

Kansas (Progressive Rock)

Sonata Arctica (Melodic Power Metal)

Manowar (Heavy Metal)

Gamma Ray ( Power Metal)

Pagan’s Mind (Progressive Metal)

Opeth (Progressive Death Metal)

Megadeth (Thrash Metal)

Queensrÿche (Progressive Metal)

Eluveitie (Celtic Folk Metal)

Highland Glory (Melodic Power Metal)

Adagio (Neoclassic Progressive Metal)

Saxon (Heavy Metal)

Bathory (Black/Folk/Viking Metal)

Europe (Hardrock/Heavy Metal)

Jorn (Heavy Metal)

Enslaved (Progressive Black Metal)

Windir (Folk/Black/Melodic Viking Metal)

Alice  Cooper (Hardrock/Heavy Metal/Garage Rock/Shockrock)

Edguy/Avantasia (Power Metal, Symphonic Power Metal)

Communic (Progressive Metal)

Keep of Kalessin (Melodic Black Metal)

Susperia (Melodic Thrash Metal)

TNT (Hardrock, Heavy Metal)

Mötley Crüe (Hardrock/Hair Metal)

Twisted Sister (Heavy  Metal)

Vanishing Point (Progressive Metal)

Turisas (Folk Metal)

Turbonegro (Death Punk/Hard Rock)

Prodigy (Rave/Electronic/Funk-punk-rave)

Skid Row (Heavy Metal)

Rainbow (Hardrock, Heavy Metal)

Axxis (Heavy/Power Metal)

Deep Purple (Hardrock)

Michael Schenker Group (Melodic Hardrock/Heavy Metal)

Masterplan (Power Metal)

Queen (Symphonic Rock, Hard Rock, Rock)

Black Label Society (Heavy Metal)

Halford (Heavy Metal)

Nightwish (Symphonic Power Metal)

W.A.S.P. (Heavy Metal)

Accept (Heavy Metal)

Mark Knopfler solo (Folk, Rock, Country)

Øystein Sunde (Folk, Bluegrass, visesang, comedy-rock)

Bruce Dickinson (Heavy Metal)

Yngwie Malmsteen (Neoclassical Metal)

Metallica (Thrash Metal, Hard Rock)

Izzy over og ut for denne gang!

I’m back with a review of the 2008 Jeff Loomis album Zero Order Phase.

With the gift of guitar shredding and the orientation of classical music, it’s not hard to guess the genre of Jeff Loomis’ solo album.

That’s right. Neo-classical metal.

For those who are not that familiar with this genre, Neo-classical metal is a subgenre of heavy metal music that is heavily influenced by classical music. It refers to a very technical performance consisting of elements borrowed from both classical and heavy metal music. Neo-classical metal takes its name from a broad conception of classical music. In this it is a concept distinct from how neoclassicism is understood within the classical music tradition. Neoclassical music usually refers to the movement in musical modernism in which composers gained influence from the Classical period. This period roughly spans the years from 1750 to 1810 with the best known composers of strictly classical music including Mozart and Haydn and also Beethoven during the early part of his career before he laid the musical foundations of the romantic movement in music (lifted from Wikipedia).

Okey, enough with the lecture.

Jeff Loomis’ Zero Order Phase album featured music that are…well…fast and heavy (the type anyone would expect from a progressive metal artist). The songs used lots of distortions which sometimes makes the notes undistinguishable. Unlike the albums of other solo guitar players like Paul Gilbert (Silence Followed by a Deafening Roar almost instantly comes to mind) or Michael Angelo Batio, the guitar component of the songs seemed to blend with the other instruments which sometimes makes it hard to hear. Let’s keep in mind that this is an instrumental (guitar) album therefore, the guitar component should be prominent in every song.

But to appreciate this album, one must see how Loomis played it. I’ve seen one video in YouTube (Miles of Machine) that made me want to listen to the whole album. Obviously, the songs are very technical. He even used a Schecter seven string guitar! (does the songs need more notes that the six string cannot give?) But the problem with the album is just that. We need to see Loomis play to fully appreciate the album.

There are two to three songs that are really worth listening (Miles of Machine and Shouting at Funeral), the others are at par but overall, the album is just average.

DECLARACION LEGAL: Todas las descargas de este blog están expuestas como evaluación, por lo que pasadas las 24 horas de haber bajado el archivo, deberá borrarlo si no tiene el disco original. En caso de que lo tenga podrá quedárselo, ya que tiene derecho a tener una copia de seguridad como dice la ley. En caso de no borrarlos, solo usted es el responsable. Ni el blogmaster ni el servidor del blog se hacen responsables del uso que les de.

Género: Melodic Power / Neo-Classical Metal
Año: 2009
País: Finlandia
Tamaño: 48MB
Tipo de Album: Full Length
Rating: 8.0
Upload Host: Rapidshare
BitRate: 160kbps

Formación:
Janne Warman – Teclados
Antti Warman – Guitarra
Jyri Helko – Bajo
Mirka Rantanen – Batería
Invitados:
Alexi Laiho – Vocal (track 6)
Timo Kotipelto – Vocal (track 2)
Pasi Rantanen – Vocal (tracks 4 & 10)
Jonna Kosonen – Vocal (tracks 3, 5, 8 & 11)
Marko Vaara – Vocal (track 9)

Tracklist:

* ARTIST: Mark Boals
* ALBUM:Ring Of Fire
* YEAR:2000
* GENRE:Neoclassical/Power Metal
* COUNTRY:USA
* SERVER: Rapidshare
* FILESIZE: 115MB
* FORMAT: MP3@320 KBPS

TRACKLIST:

* ARTIST: Yngwie J. Malmsteen
* TITLE: Attack!!
* ALBUM: 2002
* YEAR: Full-Length
* GENRE: Neoclassical Power Metal / Shred
* COUNTRY: Sweden
* SERVER: Rapidshare
* FILESIZE: 103 MB
* FORMAT: MP3 CBR@192 KBPS

TRACKLIST:

1. Razor Eater 03:27
2. Rise Up 04:33
3. Valley Of The Kings 05:43
4. Ship Of Fools 04:16
5. Attack!! 04:25
6. Baroque & Roll (Instrumental) 05:56
7. Stronghold 04:18
8. Mad Dog 03:24
9. In The Name Of God 03:38
10. Freedom Isn’t Free (Vocals: Yngwie) 04:08
11. Majestic Blue (Instrumental) 06:03
12. Valhalla 06:44
13. Touch The Sky 05:02
14. Iron Clad 04:58
15. Air (Instrumental, Theme by J.S.Bach) 02:35
Total playing time 01:09:10

* 16. Nobody’s Fool (Japan Edition Bonus Track)

* BAND: Kelly Simonz’s Blind Faith
* TITLE: The Rule of Right
* ALBUM: Full-Length
* YEAR: 2002
* GENRE: Neo-Classical Metal
* COUNTRY: Japan
* SERVER: Rapidshare
* FILESIZE: 83 MB
* FORMAT: MP3 CBR@192 KBPS

TRACKLIST:

1. Destiny 04:59
2. Till the End of Time 05:24
3. Still (2002 Version) 04:13
4. The Rule of Right 04:19
5. Desperado 03:25
6. King of the Castle (2002 Version) 05:02
7. Time of Revelation 05:55
8. Partita BWV826 02:51
9. Now Your Turn 05:03
10. Sprendid Grief 03:19
11. Dancing on the Edge (Bonus Track) 04:21
12. Blind Faith – Jungle Mix (Bonus Track) 02:22
13. Etude (Bonus Track) 01:33

Total playing time 52:52

* ARTIST: Platitude
* ALBUM: Secrets of Life
* YEAR: 2003
* GENRE: Neo-Classical Power Metal
* COUNTRY: Sweden
* SERVER: Rapidshare
* FILESIZE: 64 MB
* FORMAT: MP3 CBR@192 KBPS

TRACKLIST:

1. Deception 05:40
2. Just One Try 03:23
3. Dance Thru The Fire 04:16
4. Memories 04:36
5. Anima 03:25
6. Last Sunset 03:33
7. Raining Tears 05:23
8. Secrets Of Life 04:07
9. Illusions 04:43
10. Evil Sky 05:44

Total playing time 44:50

Género: Neo-Classical Metal
Año: 2008
País: —————-
Tamaño: 71MB

DESCARGAR / DOWNLOAD

Yngwie Johan Malmsteen, siapa sih yang gak ngeh dengan nama itu, apalagi buat pencinta musik dan permainan gitar yang memukau. Sebenarnya, dia hanya seorang manusia biasa, sama biasanya dengan kita semua, tapi dengan talenta yang sangat hebat, khususnya maenin gitar dan tidak kalah dengan talenta yang dimiliki oleh Jimi Hendrix, yang ampe saat ini tenar sebagai pelopor permainan gitar modern. Oh ya, ada satu quote yang menarik yang di tempelin di website resmi-nya Yngwie Malmsteen, “The day Jimi Hendrix died, the guitar-playing Malmsteen was born“.

Sedikit flashback ke belakang, dulu waktu belum sama sekali ngeh dengan Yngwie, aku udah cukup sering dengerin lagu-lagu klasik di maenin di televisi, di radio, dan juga di tape recorder tua milik Papa, yang suara-nya udah mulai mendayu-dayu bagai musik melayu karena head-nya udah mulai lemah. Apalagi salah satu nomor dari Johann Sebastian Bach ”Air” From Orchestral Suite No.3 yang merupakan salah satu nomor kesukaan-ku, juga Eine Kleine Nachtmusik -nya Wolfgang Amadeus Mozart, dan beberapa lagu lain-nya (kalau mo denger bisa ke link ini), pokok-nya tiada hari tanpa musik klasik, selain rock ‘n roll dan blues, yang juga musik kegemaran Papa. Heran juga sih kok Papa gak jadi pemusik aja yaks?

Giliran aku masa remajaakil balig™, dan aku udah mulai demen yang namanya gitar, dan lagi seneng-senengnya dengan permainan gitar Ritchie Blackmore dan Eddie Van Halen, dimasa inilah aku mendengar untuk pertama kali-nya musik klasik yang aneh, unik, menarik, kenceng, tapi indah waktu lagi nangkringnongkrong dengan temen-temen di studio band, bener-bener bingung waktu itu dan terus terang gak yakin kalau itu emang musik klasik. Sontak, aku langsung tanya ke orang yang muterin, kalau tidak salah judul-nya “Vivace” yang diputer ama bang Yayak, temen-ku, seorang gitaris top di kota-ku, yang waktu gitaris Mr.Big-Paul Gilbert dateng ke kota-ku, dia jadi gitaris pembuka. Usut punya usut, musik ini dimaenin ama orang yang waktu itu menurut-ku namanya aneh, nama kok Yngwie Malmsteen gitchu lho, gak jelas itu orang dari mana. Belon lagi dengan bahasa asing-ku yang belepotan makin susah kan aku ngeja nama yang satu ini. Kalau mo denger prolog lagu-nya bisa klik pada link ini

Dasar emang udah demen sama musik klasik, mulai aku cari tahu keberadaan musik yang dimainkan Yngwie Malmsteen ini, dan akhir-nya nemu kalau genre yang di-usung-nya itu namanya Neo-Classical Metal,

sebuah aliran musik pecahan dari heavy metal yang menggunakan komposisi dan elemen-elemen musik klasik sebagai dasar, kemudian dibumbui dengan tekhnik improvisasi yang menekankan pada kecepatan dan ketepatan tempo.

Satu Kata Hebat !!!. Komposisi musik klasik yang biasanya dimainkan dengan tempo yang berubah-ubah dan njelimet, dimainkan dengan sangat indah-nya lewat permainan jari-jemari-nya di atas fretboard gitar, pantas aja dia dijuluki sebagai si “Jari Setan” di dunita per-gitar-an, karena berdasarkan hasil survey, kecepatan dan ketepatan-nya dalam memainkan nada-nada dengan gitar belum ada yang menyamain ampe sekarang. Katanya sih dia punya formula untuk tekhnik arpeggio-nya yang dikenal dengan tekhnik shred, sayang-nya ampe hari ini, otak-ku masih belum mampu untuk memahami formula tersebut

Dari situlah perburuan-ku dengan lagu-lagu-nya Yngwie tepat dimulai, dan mulai paham dan ngeh bahwa ternyata ohhh yang namanya Neo-Classical Metal itu ternyata seperti ini. Beberapa nomor yang bikin aku gregetan dan bikin darah mendesir tiap kali denger lagu dari Yngwie Malmsteen ini adalah:

• Carry On Wayward Son – Album Inspiration
  
• Overture 1383 – Album Rising Force Marching Out
  
• Faster Than The Speed Of Light – Odyssey
  
• Blitzkrieg – Album Rising Force Alchemy
  
• Like an angel (For april) – Album Facing The Animal

Sangat, sangat pantas kalau aku julukin dia sebagai legenda baru musik klasik yang gak kalah dengan Johan Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart, atau Johann Strauss sekalipun, dengan kemampuan-nya menggabungkan komposisi musik klasik yang secara komposisi sangat kompleks, dengan permainan gitar modern. Dan bukan, bukan hanya permainan gitar-nya saja yang keren, lirik-lirik dari lagu yang diciptakan-nya sendiri juga penuh dengan makna yang dalam

Ini aku kutipkan lirik dari lagu-nya yang berjudul I’m My Own Enemy dari album Fire and Ice:

From now on I’m dancing with myself

To the sound of a blue and broken string
Left behind with a dust upon a shelf
The remains of a long forgotten song

All that we had but now again
I stand alone all love has an end

You cannot see this is my destiny
I’m my own enemy
In my life there wsw no-one like you
You cannot see this is my reality
I’m my own enemy
In my life there was no’one like you

From now on I’m sleeping with my shadow
In the night my thoughts can be my own
All the pain and all this endless sorrow
I miss you more than I will ever know

Holding you never again
It cannot be all love has an end

You cannot see this is my destiny
I’m my own enemy
In my life there was no-one like you
You cannot see this is my reality
I’m my own enemy
In my life there was no’one like you

Now I know there is no-one tha is waiting
At the end of that long and widing road
Memories in the dead of night are calling
All the way I carry on my heavy load

All that we had but now again
I stand alone all love has an end

You cannot see this is my destiny
I’m my own enemy
In my life there was no-one like you
You cannot see this is my reality
I’m my own enemy
In my life there was no’one like you

Yngwie juga tidak segan-segan mengakui bahwa, Jimi Hendrix adalah salah satu inspirator-nya dalam bermain gitar, ini dibuktikan-nya dengan memainkan salah satu nomor dari Jimi, Spanish Castle Magic pada album Inspiration-nya, kebayang-kan gimana seorang maestro Neo-Classical Metal, ngemaenin blues dengan style-nya sendiri.

Edan Abieesss !!!

[gambar diambil di sini, dan di sini]