Eg er lei av å sjå idioter som setter andre folk i risiko fordi paranoiaen fortel dei at det er det sikraste.

Internett har gitt oss fleire fantastiske ting. Det har gitt oss mogligheiten til å vera heilt anonyme, om du berre veit korleis. Det gir deg mogligheiten til å sei kva du vil, og ingen kan ta deg for det. Ytringsfriheita er ein nydeleg ting, i dei land det gjeld.

Nettopp det er grunnen til at alle bør ta det dei les på internett med ei klype salt. Kven som helst kan skriva kva som helst. Ja, internett gav oss ytringsfrihet, anonymitet, kommunikasjon på et nytt nivå, men internett gav oss også utallige konspirasjonsteorier. I tillegg er det blitt ei lekegrind for fetishister. Om du tenner på bananar som blir most av steiner eller menn som koser ballongdyr til daude, det eksisterar. Dei litt verre greiene skal eg spara dykk for.

Ja, alle har rett til å kritisera myndigheitene, eg seier ikkje noko mot det, men det finnes jo grenser. Å sei rett ut at myndigheitene lyger til deg for å tena penger er jo galskap. Man går ikkje i fakkeltog fordi ein ikkje skal ta ei vaksine, det er som å gå i fakkeltog fordi ein gjekk på do. Folk, foren eder i fakkeltog for oss do-gåare!
På ein meir seriøs side av saken, kva vil det? Kvifor tykkjer dei at denne saken er korrupt? Kvifor meiner dei at myndigheitene lyg til dei? Åh, dei har fleire grunner til å kritisera vaksina. Og derfor kritiserar dei myndigheitene. Eg gidd ikkje ramsa dei opp, det blir for tåpelig. Du kan lesa meir om det her.

Det absolutt tåpeligste med denne sida er utan tvil der dei kritiserar media for å skapa paranoia og hysteri. Jau, eg er einig, men det er så hyklersk. Er det ikkje NØYAKTIG det dei sjølve gjer? “Nei, me informerar folket”. Vel, unnskyld meg, men det gjer strengt tatt nyheten og. Myndigheitene og.

Skjerpings. Ikkje stol på alt du les på internett eller i bøker. Myndigheitene vil det beste for deg. Det er derfor dei er her. Ikkje ta vaksina for di eiga skyld, men ta den for dei rundt deg. Hvis du får influensa, kan alle rundt deg få det frå deg. Då er det DIN feil om nokon av dei dør, berre fordi du heller stoler på internetthyklere enn myndigheitene. Nei, den er ikkje så farlig om du ikkje er i risikogruppa, men vaksiner deg sjølve om du får tilbudet, så du ikkje setter andre i risiko.

Denne boka ventet jeg lenge på. Da den endelig kom var forventningene skrudd langt over taket. Grunnen var enkel: jeg som så mange andre har sett The Ring, The Grudge og blitt så skremt at jeg begynte stille spørsmål med min egen fornuft. Japansk skrekk er det noe eget med. Og derfor forventet jeg noe helt utenom det vanlige da jeg skulle til å lese boka. Stakkars forfatter…

Boka handler om tre jenter i begynnelsen av tenårene som en dag får en tilbud i mailen fra den mystiske Yykari: Lyst å bli med inn i en fiktiv verden? Felles for alle disse jentene er at det har de. De kjeder seg eller føler seg usynlige i en stresset hverdag og griper sjansen til å være en del av en spennende historie, selv om den bare er oppdiktet og på nettet.

Historien trenger fire spillere. Et offer, en forfølger, kjæresten til ofret og den kvinnelige detektiven.

Problemet oppstår når historien begynner å ta form i det virkelige liv og en av jentene blir borte.

Når jeg nevnte The Ring i begynnelsen så er det ikke bare fordi jeg forventer  at alt fra Japan skal skremme livet av meg – men fordi boka selv også gjør det. Den legger tidlig stemningen og man skrur opp forventningene for det som skal skje. Problemet med boka, er at det aldri virkelig helt tar av! Når noe bygger seg opp, så er forfatteren snar med å forklare det hele slik at man aldri må holde pusten i spenning. Dette er selvsagt skuffende, men om man legger tilsides forventningene om at man skal lese en grøsser så er boka langt bedre.

Dette er en historie om jenter som på hver sin måte er ensomme og søker til nett for å skape seg et virtuelt liv og virtuelle venner. De gjør det uten en forventning om nye venner IRL – det er helt greit å holde det på nett og det fyller et rom i livet deres for nå. Og det kan vel de fleste forholde seg til, om man er ensom eller ei. De aller fleste har vel Facebook eller Nettby hvor vennelista inneholder mer eller mindre virtuelle venner. Det vil si, man vet hvem personen er men man vet at man aldri kommer til å be dem over på te eller dra en tur på kino med dem. Det er som om de kun eksisterer der, på Facebook.

Sjekk om boka er inne!

I fredags var jeg på shopping med en veninde jeg ikke har set længe, og det var bare SÅ herligt. En ting var at vi fik købt jeg masse lækkert dametøj, men vi fik også snakket alt det igennem, vi hver især har været igennem siden sidst vi mødtes.. Og shopping er altså den bedste måde at være sammen med en man ikke har set længe, for hvis samtalen går lidt i stå er der jo massere af dametøj man kan kigge på, så stilheden ikke bliver så akavet. Derudover var det bare dejligt at mærke friheden ved at shoppe, der er bare ikke det samme som at købe dametøj over nettet, som man kan blive nødt til, hvis man har travlt.

Da jeg salv arbejder i IT branchen har jeg rimeligt godt styr på, hvilke slags hjemmesider der ligge på nettet. Derfor undrer det mig gang på gang, at der ikke er flere der køber dametøj og herretøj på nettet, for siderne er nemlig proppet med netop dametøj og herretøj! Der er som om det kun er de unge der benytter sig af muligheden for at købe dametøj og herretøj over nettet. Jeg tror dog, andre også ville have glæde af at prøve det, da det for det meste både er hurtigere og billigere at købe tøjet over nettet!

Liberaleren er en side jeg ofte er uenig med. At de nå skriver noen av de beste og mest prinsippielle artiklene mot datalagringsdirektivet kommer derimot ikke som en overraskelse. Sida har vært blant de beste på temaet lenge.

En gang i foråret ledte jeg efter Haruki Murakamis bog “Hvad jeg taler om, når jeg taler om at løbe” og faldt over et billede af en navnebrors kreative frembringelser, Takashi Murakami. Først troede jeg, at han lavede alle disse glade blomsteransigter på mange forskellige måder, ligefra porcelæn til læderfodbolde. Da jeg kiggede lidt mere rundt, så jeg meget forskelligt, lige fra Manga tegninger med et erotisk tvist til japansk surrealisme. Men jeg bliver på de glade blomster…..

Billedet har ligget på min computer, fordi jeg synes, at det var herligt at se på. Det er nogle farver og  et udtryk i en navistisk streg, som jeg godt kan lide. Jeg kender ikke sammenhængen eller historien til dette billede, men det kan bl.a. ses på thehamish.wordpress.com/2009/02/26/hello-world/ hvor jeg fandt det. Men det hører sikkert til et helt andet sted. Måske på kunsterens egen side?

Jeg ved ikke rigtig, hvad jeg gør i forhold til ophavsrettigheden, som er knyttet til dette billede. Jeg kan ikke finde et navn på fotografen, så det er ikke muligt at opgive navnet. Men jeg vover…

Asker og Bærum tingrett har gjort en viktig avgjørelse i dag. De har konkludert med at Telenor ikke skal pålegges å stenge tilgangen til The Pirate Bay.

Jeg mener dette er en fornuftig dom. Ikke fordi jeg deler synet på fildeling 100% med folka bak TPB, men fordi uansett hva man mener om (ulovlig) fildeling er det nødvendig å diskutere hvilke metoder som er greit å bruke for å bekjempe/utkonkurrere det.

Jeg mener at sensur ikke kan forsvares i dette tilfellet. Det er to grunner til dette. Jeg skjønner ikke hvordan det kan være en effektiv strategi og jeg mener det er et tiltak som ikke på noen måte står i forhold til problemet.

Det virker ikke fordi det bare dytter brukerne over til andre sider og på sikt over på andre tekniske platformer. hvordan skal man for eksempel kunne satse på sensur når fildelerne i enda større grad går over til teknologi som f.eks Gnutella? I verste fall vil bare sensurlinja føre enda flere over på teknologiplattformer som er enda vanskeligere å kombinere med betalingsløsninger.

Det andre er prinsippet om sensur. Det skal ekstremt mye til for at sensur kan forsvares. I Norge stenger vi tilgangen til barneporno. Det synes jeg er greit. Det finnes ingen måte å produsere barneporno på uten å begå overgrep. All barneporno er derfor bevis på overgrep.

Det samme kan man ikke si om musikk. Alle er for lovlig fildeling. Alle er for at man skal kunne spre musikk lovlig. Problemet er at det er den samme teknologien. Lovlig og ulovlig materiale vil eksistere side ved side (jeg vet at TPB var overveiende ulovlig). I tillegg er det et annet viktig prinsipp. Hvis vi først begynner å sensurere nettet mister nettet både den frie informasjonsflyten som gjør det så unikt og vi vil få et kjempeproblem med å sette grenser. For å sette problemstillingen på spissen: Skal vi sensurere sider hvor man deler musikk, men ikke sider hvor man deler nervegassoppskrifter? Hva med å dirke låser? Nazisme? etc…

Jeg tror ikke sensur er verken effektivt, riktig eller mulig å gjennomføre på sikt. Hvis dommen fra Asker og Bærum tingrett vil det tvinge platebransjen og andre til å lete andre steder. Det tror jeg er mer fornuftig.

Det er skrevet mye bra om datalagringsdirektivet i det siste. Derfor har jeg ikke tenkt å gå inn på selve konsekvensene, men bare henvise til det Vampus, Audun Lysbakken og nyvalgt leder for Stopp Datalagringsdirektivet, Lars-Henrik Michelsen, har skrevet om dette.

Jeg har lyst til å kommentere selve datalagringsdirektivdebatten (et ord som er 1/5 av en twittermelding) og argumentene som brukes for.

Angrepene på personvernet i et land som Norge vil alltid springe ut fra gode intensjoner. Det vil alltid eksistere en potensiell motsetning mellom å forhindre kriminalitet og retten til å leve uten overvåking. De som er for datalagringsdirektivet har begrunnelser vi kan dele. Problemet er ikke her.  Problemet er mangelen på prinsipper de legger til grunn for debatten.

Kort oppsummert er det to argumenter som utgjør kjernen.

1. Det er ikke i prinsippet nytt i forhold til dagens situasjon. Det lagres allerede informasjon om datatrafikk til fakturaformål. (Storberget med flere)

2. Hvis det kan hindre alvorlig kriminalitet er det nødvendig. Helga Pedersen går så langt som å si at “hvis det kan hindre ett eneste overgrep er det verdt det“.

Problemet med begge disse standpunktene er at de kan brukes i alle personvernsdebatter. Hvis ikke datalagringsdirektivet innebærerer noe nytt, hva innebærer da noe nytt? Hvis mer overvåking kan forhindre annen type kriminalitet hvorfor skal vi da ikke gjøre det? Hvor og hvorfor skal vi stoppe?

“There was of course no way of knowing whether you were being watched at any given moment. How often, or on what system, the Thought Police plugged in on any individual wire was guesswork. It was even conceivable that they watched everybody all the time. But at any rate they could plug in your wire whenever they wanted to. You had to live—did live, from habit that became instinct—in the assumption that every sound you made was overheard, and, except in darkness, every movement scrutinized.”

- Orwell 1984

24 måneder og 30 dager siden sist jeg blogga er jeg på’n igjen. Hvorfor? Først og fremst fordi jeg synes utviklinga i nettdebatten er såpass spennende at jeg ikke lenger greier å sitte å se på. For mye å si, for mange jeg vil snakke med, for mange spennende debattanter jeg vil trekke fram. 140 tegn just doesn’t do it for me. Alene…

Så hva har skjedd siden sist som gjør at jeg ikke lengre vil sitte å se på? Mye teknisk, med Twitter og Twingly som de to viktigste nyvinningene. Gjennom disse har vi fått de nødvendige koblingene mellom nyhetssaker, rask debatt og mer utfyllende innlegg som har løfta nettdebatten til å bli en reell debattarena.

I tillegg til det tekniske er vi forhåpentligvis ferdig med mye av metadebatten. Vi er på vei dit at det faktum at vi har ministre som blogger blir mindre interessant enn hva de faktisk skriver om. Dette har fram til nå skadet nettdebatten ganske mye gjennom en konstant avsporing. (Tenk om resten av de politiske debatten hadde vært sånn at halvparten av oppslagene på Dagsrevyen hadde vært at politikerne faktisk var på TV! Med imponerte eller skeptiske journalister som kommentatoriat.)

Sien sist har vi fått mange flere deltagere i nettdebatten. Aktører som også deltar andre steder. Og viktigst av alt: Nettdebatten henger naturlig sammen med debattene på andre arenaer. Bloggene kommenterer ikke lengre nyheter alene. De blir kommentert av nyhetssendinger, de kommenterer nyheter og de er nyheter.

Så til tross for paradokset at mitt første innlegg etter en toårspause er nok et innlegg i en metadebatt hvis bortfall er en av grunnene til at jeg blogger igjen gleder jeg meg. Og som sist blir det politikk, musikk, fotball, internett, ting som irriterer, ting som gleder som blir mest brukte tags framover.

Allehelgensaften er for pingler. Samhain, det er det menn feirer.

Men først, ostekake. Eg elsker det. Eg trur kanskje eg har fire gafler igjen, så er det tomt. Eg tykkjer sjølv at eg har vert flink med rasjoneringen. Eg hadde tross alt bursdag på torsdag, og då var det UNDER ein halv kake igjen. Denne setningen starter ikkje med eg. Digresjon, digresjon, digresjon.

I dag var/er halloween. Hallo, vin. Hallo, ven. Allehelgensaften. Eg trur dette blir eit utrulig dårlig blogginnlegg.

Så, kvifor blei det halloween? Heilt ærlig? Du veit at det er så lite norsk man kjem? Javisst, det er ein katolsk tradisjon (til ein viss grad), men katolsk er jo ikkje norsk? Dessuten blir halloween sett på som noko forskjellig alt etter kva gruppering av folk du sjår på. For nokon er det feiring av dei daude. For andre er det ei natt der dei daude kjem til live igjen. For andre igjen er det ein dag der du tener penger. PENGERRRR. Nei, om du vil ha noko som er norskere, litt meir i samsvar med vår eldre kultur, kan du sjå til Samhain.

Nei, keltisk kultur er ikkje norsk kultur. Men det er eldre, kulere, og spredte seg får sentrale deler av Europa. Dessutan er det ikkje NOK EIN KOMMERSIALISTISK FEIRING ARHWRHRAAAAh. Framstår eg som ein troverdig sosialist no?
Kva var Samhain? HEKSENES NYTTÅR. Det i seg sjølve er nok til å få meg over på Samhain. Når det står mellom å feire dei daude (dei kjem aldri til å finne ut kva du gjer uansett), kan me feira heksenes nyttår. Sjølv om hekser ikkje finnes, men det gjer jo ikkje gud heller. Og hekser veit eg ihvertfall korleis sjår ut.

Natten mellom den 31. oktober of 1. november er kaotisk, fordi porten, skillet mellom den åndelige og materielle (whoa, dypt) verden er borte. Dagen er en del av Wicca, heksenes religion. Eller no sånt. Samma det. Den er ihvertfall SÅ mye kulere en Hallo Vin.

Jeg greier ikke konsentere meg, gah. Klokken er fire og dritkule ting foregår i DC. Do like.

*gjesp*

Har jeg efter, at jeg ikke arbejder mere lidt vært ved at følge med i, da jeg heller ikke lige har en kalender, hvor det står på. Tænkte, at det måtte der være om på nettet, og selvfølgelig var der det. Nu kan jeg holde styr i ugerne. Det var da dejligt, at der er nogen der gider. Hvorfor jeg skal bruge de uger nu – tjah det får du måske at høre senere Linket kommer over i sidebaren under Diverse.

Det har ikkje eg, men eg tipper framtida blir sånn cirka sånn.

At internett tar over livet vårt er ikkje noko nytt. Det utvikler seg i takt med aktivitetsnivået i eit vanlig hjem. Aktiviteten synker, og internettet utvides. Med andre ord, du er direkte ansvarlig for at naturen blir overgrodd, og at menneskeheten etter kvart kjem til å bli utrydda av ein hærskare av bjørner.

Jau.

Bjørner.

STORE bjørner.

Huansett, det har vert tydeleg at internett tek over hverdagen siden eg oppdaga at alle satt på bookfacen i skuletimene. Notater? Pft, kraftpunktet blei jo lasta opp på Det Lerar etter kvart uansett. Eg hugsar at eg kunne spionere på kva Hannah gjorde i ein heil time. Ikkje det at eg gjorde det. Kva tar dykk meg for? Eg skreiv notater, sjølvsagt! Notater om STORE bjørner, akkompagnert av ein lasersymfoni. Gode tider.

Herregud, digresjonar. INTERNETT TEK OVER VERDA. Enten det, eller så vil nokon at me skal tru det. Dei vil at me skal tru at folk bruker meir tid på facebook en å lese VG i papirformat.

…

NÆÆÆÆÆH. Med tanke på at dette har vært utruleg tydelig i fleire år no, må eg påstå at det ikkje er særlig vanskelig å forstå. Dykk heng to-tre år på etterskudd. Bravo. Dessutan får me den samme informasjonen i Facebook Ads som me får på vg.no, eller i avisa.

På ein litt meir seriøs sidenote, så er det ganske varslande. Facebook er opent for alle. Folk vil ha ein “dislike”-button. Og med all den kritikken mot facebook, du veit, den kritikken frå folk som tykkjer at facebook er eit verktøy for mobbere, trur eg det er ganske klart at det aldri kjem til å skje. Nokon får hetta når dei trur at bookface skal bli ein betalingsside. Eg hadde ikkje hatt noko mot det. Om det var 20 kroner måneden eller ei betaling a 100 kroner, eg hadde stemt for det. Så hadde me kanskje blitt kvitt dei små j- knottene som inviterer meg til “I HATE THE NEW LAYOUT GIVE ME DISLIKEBUTTON VIS EG FÅR 1000 MEDLEMER FØR I MÅRÅ SKA EG RUNKA FOR AN SØLV BERGE =P”-grupper.

Seriøst, slutt.

Internett er stort og flott, og har etter kvart blitt ein del av min kultur. Den yngre generasjonen lev praktiskt talt på nettet. Det er der me henter informasjon, det er der me samles. Mykje bra kjem frå nettet. Mykje drit kjem frå nettet. Wow. Det er jo nesten som verden, berre at det er på internett, og eg kan vera David Hasselhoff om eg berre vil. Noko eg vil.

Mitt namn er Hasselhoff. Og dette er min svarte speedo.

Åh, og forresten, så havna min forrige artikkel på forsida på kudos.no.

NOW MAKE IT HAPPEN AGAIN.

NEI.

Eg er virkelig ikkje det. Eg har berre ikkje så mykje å gjera. Jau, eg skriv nynorsk, sjølv om eg ikkje har så utruleg god kjennskap til språket. Det er vel strengt tatt derfor eg skriv nynorsk. Og alle veit jo at ein ikkje kan skriva nynorsk og vera ein kommersialistisk drittsekk på ein gong. Det er som å vera the game og seire.

Du tapte.

Uansett, eg er sjuk. Til ein viss grad. Har vist arbeida for mykje for hardt. Ikkje det at dykk bryr deg, og ikkje det at eg kjem til å skrive noko om det. Eg tenkte berre det var greit å få litt av mitt liv posta på internett.

Eg hugser ikkje om eg lovte meg sjølv å ikkje skrive noko om paranoia-unnskyld-svineinfluensa, men eg er ikkje kjent for å bry meg om kva eg sjølv ytrer, så here goes.

KAN DYKK HALDE KJEFT?!? TV, radio, internett, skule, byen, OVER ALT, SVINEINFLUENSA. Åh NEI. Ein influensa med eit dyrenamn foran. Kva skal me gjere? Har eg ikkje høyrd dette før? Åh, det var sant. Fugleinfluensa. Kva skjedde med den igjen?

Okay, så treng du ikkje ha sex med eit svin (du veit kven du er) for å få svineinfluensa, men det er framleis ingen grunn til å få hetta. Om du får det må du berre hugse å ta det med ro, få i deg væske, og halde deg heime. H1N1 er simpelthen ein meir aggresiv versjon av influensa, meir smittsom. Og så kan du dø, så klart. Men det skal ein del til. Eg er ikkje ein informasjonsbrosjyre! GOOGLE.

Åh, ja, den delen med kommersialistisk drittsekk. Eg har ein sånn liten dings sånn her. Kvifor? Fordi eg ikkje har så mykje anna å ta meg til. Så kvifor ikkje? Alle andre kan, og eg er jo kjent for å alltid gjera det alle andre gjer. Ikkje sant? Og så har eg ein ny banner. Takket være raggizz. TAKK. Det var gratis og han er kul, så det går fint.

Og til slutt, eit moro bilde.

Tudelu til neste gong.
Beklager dei intelligente vitsene som dei fleste ikkje kjem til å forstå.

Jeg fandt den ovre hos Lone, og det er da en meget sjov lille ting og det passer også meget godt synes jeg faktisk. Der står om “min” stil:

You love collecting and displaying pieces and displaying them in abstract ways in you home.
Not concerned with what your neighbours homes are like you are true to your own style.
Well rounded, you enjoy spending time at home as much as going out.
You’re confident and authentic.
You’re home is rich with many details and textures.

Du kan også teste din stil her. Jeg har nu altid sagt, jeg ingen stil har, men det ser det så ud til at jeg har alligevel

FN har gitt ut sin evaluering av alle verdens land på HDI-skalaen. Norge endte opp på første plass, foran Australia og Island. Vi har i alle år vært bak Island.

Jeg er glad på Norges vegne. Det trengtes en finanskrise for å få oss opp på førsteplass, men det er absolutt der vi hører hjemme. Norge er verdens beste land å bo i. Og jeg antok jo at de FLESTE mente det samme. Jeg er klar over at mange sutrer, men vi er jo det. Selvsagt er vi det.

Tydeligvis ikke. Aftenbladet har jo sine daglige avstemninger på nettet, og dagens spørsmål er “Er Norge verdens beste land å leve i?”. Avstemningen er plassert ved siden av ett nyhetsinnlegg om Sutre-Siv som sier at det er “verre å være fattig i et rikt land en fattig i et fattig land”. Joda, kanskje det, for om du er fattig i et fattig land, er nesten ALLE like fattige som deg. Uheldigvis har du ingen håp om å komme deg opp rangstigen, med mindre du er utrolig heldig, smart og så videre.

Det å være fattig er et definisjonsspørsmål. Jeg ville definert det som en som ikke har nok penger til primærbehovene som mat, klær, tak over hodet og lignende. Ja, det finnes noen slike. MEn har du helt ærlig sett en naken utsultet mann ligge på gaten i byen din, uten at han simpelthen er full etter DET syke nachspielet? Og dette i Norge? Jeg tror at Nazi-Sivs definisjon går mer i “en som ikke har råd til den feeeete Gucci-veska”, eller “en som ikke har råd til den jævla bra Lamborghinien”.

Jeg leser gjennom nyhetsartikkelen igjen. Og igjen. Og igjen. Seriøst, hva er dette? Er det P1 som er ute for å spørr barnehagebarn om aktuelle nyheter igjen? Jeg blir så irritert, så sint, så lei, når jeg får vite at nordmenn, som bor i verdens beste land, og som VET dette etter at FN, FORENTE NASJONER, har meldt det.

Etter at 2012 stemmer er talt, har 54 % stemt på Nei. Skjerp dere. Dere fortjener ikke å bo i Norge. Ta dere en tur til Amerika, om det er så drit å bo her. Lær å sette pris på det du har, istedenfor å sutre over det du ikke har. Du er en bortskjemt liten drittunge, du.

HVORFOR ER ORDDELING SÅ VANSKELIG FOR ENKELTE?

Jeg er lei av å se at det norske språk blir voldtatt i fem kroppsåpninger flere ganger daglig. Det er helt forferdelig. Jeg trodde blogg.no var hovedkilden for slik dritt, men det er tydelig at bloggnorge.com er den største synderen.

Unnskyld meg mens jeg lager en gravsten for det norske språk. RIP.

Til helvette med Harry Potter for å stjele et slikt ord fra meg.

NEI DETTE HANDLER IKKE OM HARRY POTTER.

Jeg føler meg ganske godt tvungen til å skrive et nytt innlegg nå, og det begynner… nuh!

Paranoia og Valg 09

Hei, jeg heter svineinfluensa og jeg skal skremme livskjiten ut av deg og dine kjente i de kommende månedene. Jeg skal være ganske godt ufarlig for alle i Norge fordi vi har et slikt supert helsevesen som kan redde dere, men jeg skal alikevel skremme dere, fordi jeg dreper folk andre steder i verden.

Ble du redd sist gang noen i familien din fikk influensa? Nei? Så hvorfor blir du redd nå? Her i Norge er svineinfluensa ikke mer enn en sterk influensa, med mindre du ignorerer det og ikke skaffer litt hjelp, som ikke er vanskelig å få tak i.

Jeg hater det faktum at media stort sett eier tankene våre i denne tid. TV og internett, og radio for de som svinger den veien, forteller oss hva som er skummelt, hva som er bra, hva som er farlig, og hva som er sikkert. De forteller oss også at vi skal sørge over MJs død, og kjøpe alle CDene hans nå som han ikke har bruk for pengene lenger, og at folk enda dør fordi vi sitter på bakenden i vårt lune hjem her i Norge (les: Det har egentlig ingenting med oss i Norge å gjøre. Jeg bryr meg IKKE om delphin som har malaria.)

For de som kjenner meg er det kanskje kjent at jeg liker å irritere folk, på alle mulige måter. Om det så er å slå dem, skrive at jeg hater all religion, late som om jeg er en FRPer eller leke dum (Virkelig, jeg leker.), jeg nyter det. Det er min fetish, på lik linje med bjelland sin syke fetish for mannedamer. Noen svinger den veien, og noen er normal. Det er sånn det er.

Når jeg sier at jeg ikke bryr meg om sultende barn i Afrika, er det delvis fordi jeg troller, og delvis fordi jeg virkelig ikke forstår hvorfor det skal gnis i ansiktet på meg hver gang jeg skrur på TVen. Det er ikke som om det endrer noe for meg om jeg ser ett tynt barn på TV. Herregud, de ser ut som om de har det SUPERT! Noe mer effektivt ville vært gatebarna i Rio de Janeiro, ikke ei jente som får legehjelp og går i søte små klær. Og sugler. Æsj.
Små barn er så små, det skremmer meg.
Paranoia!

Det er valg igjen.
Jeg tenkte jeg burde inkludere det i dette innlegget. Jeg er jo så politisk engasjert.
Nå har jeg nevnt det.

tl;dr
IKKE VÆR REDD. VALG 09!

Det var min artikkel. I hope you enjoy. Og for de som ikke liker tekst, her er en musikkvideo med Joe Driscoll.

For tiden foregår det en hel del dritt i verden. Og jeg tenker ikke nødvendigvis påsultende unger i Afrika eller døde soldater i kriger. Jeg snakker om noe så enkelt som friheten til å si sine meninger. Fri flyt av informasjon er en rettighet vi mennesker har, og noen vil ødelegge dette.

Vi vet alle hvordan Kina blokkerer nettet for de som bor der. Mange sider er blokkert, noe som stanser den frie flyten av informasjon, og meninger. Det samme foregår i Nord-Korea. Og i Burma. Nå vil Australia begynne å filtrere nettsteder. Det vil blokkere mange sider fra alle som bor i Australia.

Vel, si hei til Kina v2. Mellom fredag og søndag, begynte AT&T, selskapet som forsyner rundt 20 % av amerikanere med internett, å sperre deler av 4chan. For å være presis, /b/ og /r9k/. Grunnlaget lå i at det ble spredt barneporno på disse sidene. For noe vås.

Jeg skal ikke nekte for at det finnes barneporno her, men dette er noe alle melder fra om. Ingen vil ha det der, det bare havner der. Ingen ville stengt VG om noen postet barneporno på deres forum? Neida. Webmasteren er ikke skyldig, og det kan derfor ikke reises anklager. Det var slik piratebay slapp unna så lenge. Fordi de ikke styrte det. Grunnen til at de til slutt ble felt var hovedsaklig at dommeren var partisk, gammel, og en idiot.

Husker du menneskerettighetene? De er tydeligvis utdatert. La folk vite, at det AT&T og Australia nå gjør, er en krenkelse av enkle rettigheter vi, som mennesker, har!

Det er et blodbad.

Jeg har sett mange ting, og har opp gjennom tidene blitt ganske desensitivisert. Hvis det er et ord. Jepp, det er det. Jeg har sette sprengte hoder, brennende folk, folk som blir hengt, eksplosjoner, parterte kroppsdeler, åpne hoder. Men enkelte ting er bare… ekkelt. Ikke forferdelig, eller forstyrrende, bare ubehagelig å se på.

Denne videoen er en slik ting. Før du ser den må du være obs på følgende:
En ung dame ble i dag skutt og drept av Basij. En ekstremistisk, fanatisk milits som setter all sin tillit i Supreme Commander, som er den EGENTLIGE lederen i Iran. Diktatoren. Mens politiet på sin side er heller positiv mot opprørene, er basij ikke redde for å drepe hvem som helst. Som vist i videoen. Videoen inneholder sterke scener. Scener av en kvinne som nylig har blitt skutt av en basij. Kulen eksploderer når den treffer målet, og resultatet ser du i videoen. Blodet strømmer ut av nese, munn og øye, og videoen er kun sekunder før hun dør.

Hvis du vil følge med oog få med deg usensurerte nyheter vil jeg foreslå The Huffington Post. Oppdateres hele tiden medlive blogging og nyheter fra byer i Iran, inkludert Teheran. Ellers kan du alltids sjekke norske sider. Følgende lenker leder til artikler om hva som skjer i Iran.

VG:
Demonstrant drept i Iran
Norsk-iraner opplevde Irans blodige lørdag: – Det var kjempeskummelt
Derfor flyter blodet i Iran

Dagbladet:
- Vi har vært overbærende frem til nå
- Politiet har fått tillatelse til å skyte fra hoftene og ned

Uansett er The Huffington Post beste kilden. Husk også at de norsk nettstedene blander politi med Basij hele tiden. De to er to rake motsetninger.

 Det forutsies følgende tre utviklingstrender i samfunnet vårt:

1. Dematerialisering

2. Desentralisering

3. Akselerering

Dematerialisering –  kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

I fremtiden vil ikke land, konserner og personer som eier de fleste naturrikdommer eller som kan bearbeide disse være rikest. Fjernsynsserien »Dallas« ville i dag ikke bli spilt mer i Dallas, men i Silicon Valley. Med oljen som utvinnes ville Erwing-klanen i dag bare tjene »peanøtter« Det ser en hvis en kaster et blikk på listen over de rikeste personlighetene. På toppen troner ikke oljebaroner og tankkonger som Ari Onassis mer, men innhavere av software- og internettfirmaer.

De »virkelige« formuene blir idag tjent med kunnskap, henholdsvis med evnen til å utvikle markedsorienterte produkter og ytelser ut ifra kunnskap. Derfor blir for eksempel gene-, nano- og informasjonsteknologien sett på som nøkkelteknologier for fremtiden. Riktignok trenger man også her f.eks silikon og co, for å fremstille markedsorienterte produkter, men i siste instans er dog kunnskapen om new economy det viktigste råstoffet.

 
Desentralisering –  bindingen til et sted løser seg

Trenden til desentralisering henger nært sammen med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonstekno-logien. I den klassiske fabrikken i industritidsalderen var den samlede verdiskapningen konsentrert på et område. I dens ummidelbare omgivelse bodde arbeidere og ansatte; men likeledes identifikasjonen til firmaet med stedet. Begge sider så på seg selv som en del av en familie.

Like sterk var også medarbeidernes identifisering med sin bedrift, da større computere dominerte informasjonsbearbeidingen. Også her dannet bedriften og stedet en enhet, og bindingen mellom medarbeider og bedrift hadde som oftest et livslangt perspektiv.

Forbindelsen mellom bedrift – sted – medarbeider ble først brutt opp gjennom PCenes seiersrekke, og mulighetene til å forbinde de enkelte PCene med hverandre gjennom nettverk. Vi kan i dag sitte hvor vi vil, da vi hele tiden har tilgang over nettet til sentralt lagrede informasjoner. Arbeidsskrittene kan dermed struktureres på nytt. I dag blir for eksempel såkalte »virtuelle bedrifter« grunnlagt, der hele forretningsdriften avvikles over nettet. Dessuten kan bedriften bli delt inn i en rekke mindre, (tilsynelatende) relativt selvstendige enheter, som er forbundet med hverandre over nettet.
 

Akselerering – nonstop blir til ideal

Tanken »forært tid er forærte penger« preger  arbeidsverdenen vår. I mellomtiden utvikler derfor ikke bare softwarefirmaer, men også klassiske industrifirmaer, som bilprodusenter sine produkter 24 timer i døgnet. Det vil si: Når utviklerne i Tyskland slår av PCene sine, så arbeider utviklerne i US A videre på utkastene. Går IT spesialistene i USA hjem, bøyer deres kollegaer i India seg over planene deres, før solen endelig går opp igjen i Tyskland, og utviklerne der slår på PCene sine. Med rette betoner derfor flere vitenskapsfolk:

Denne non-stop-tenkningen omfatter alle forretningsområder. Ikke uten grunn har det i en årrekke blitt diskutert en fleksibilisering i arbeidslivet. Ikke uten grunn kaster stadig vekk arbeidsgiverorganisasjoner stikkordet »forlengelse av maskinløpetiden« inn i diskusjonen. Også diskusjonen om stengetid er å se i denne konteksten. Parolen lyder: Nonstop.

Tydeligst kan vi føle dette på arbeidsområdet. Her har kravene som blir stilt til oss de siste årene radikalt forandret seg på grunn av fremmarsjen av ny informasjon- og kommunikasjonsteknologi. Når vi i arbeidslivets hverdag ikke kan imøtekomme kravene til hurtighet og vilje til forandring, kan vi langsiktig knapt beholde jobben. Permanent om- og nytenkning har utviklet seg til et grunnlegende basiskrav for alle arbeidstakere.

Fra boken “Balance your life” av Lothar J. Seiwert

Copyright © 2009 SIMPLIFY

Del på bloggen

VG sine overskrifter morer meg.

Imam slår barn.

VG sin overskrift: “- En del barn har jo veldig livlig fantasi”

Jeg flirer og ler litt. Ja, man må vel ha en del fantasi for å være religiøs, eller hva?

/blasfemi

Nu skal jeg igang med, at få lavet lidt motion. Jeg har længe ville dyrke lidt Fitness og nu skal det være. Jeg har fundet en super lækker shop på nettet som hedder Under Armour. Denne forretning har Fitness tøj i alle modeller, så her kan jeg helt sikkert finde det jeg skal bruge. Det bliver da bare super godt, at komme igang med at få rørt sin gamle krop lidt.