Årets andre juletre med lys. Dette er utenfor Oslo S.

Jevnaker er egentlig en øde, søt, liten bygd – langt utti gokk, minner meg nesten litt om en større versjon enn der jeg kommer fra. Haha!

Her bor vi, selv om hotellet ligger halvveis inni skogen er det veldig fint her.

Det er bikkjekaldt her, med nordavind, og mot alle odds er ett av banda som skal spille i kveld fra Bodø. Møtte de på butikken, og jeg bare “EN NORDLENDING!!!” Det er like stort for meg å høre nordlendinger hver gang, siden jeg er fra Nord-Norge selv.

Vi var på butikken for å kjøpe drikke i sta forresten, 6 stykker, masse masse øl + mat og cider + cola osv. Siden det er superlangt til butikken endte vi opp med å stjele med oss en handlevogn. Vi skal jo levere den tilbake i morgen da – næææt!

Nå er kjæresten min og resten av bandet oppe på lydsjekk. Når de kommer tilbake skal vi begynne å drikke og slikt, det skal bli ganske kjekt i kveld tror jeg, tross kulden! Gleder meg til å sove i disse herlige sengene da, er trøtt etter å ha reist i natt, og sovet dårlig på toget!

Hva gjør du i kveld?

-Jeg har respekt for mannen, men hadde det ikke vært for han,altså….

Han sitter der som en slask og sier dette mens han slurper i seg en øl. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til en sånn uttalelse. Jeg vet ikke om jeg VIL si noe til en sånn uttalelse.

-Ja, jeg syns du er en nydelig jente. Råflott!

Javel,ja. Joda, det er jo hyggelig det. Så hva gjør man da? Jo, man smiler pent og later som ingenting.

-Jaja, har sånn respekt for mannen….

JAVEL! Jeg hører du sier det! Men jeg hadde ikke rørt deg med tang engang. Slutt å snakk!

Herregud, takk gud for mannen, ellers vet jeg jaggu ikke hva denne mannen hadde lyst å gjøre. Åh nei, jeg akter IKKE å finne ut av det!

Gutt: -Hvor skal du a?

Jeg: Æ ska heim!

Gutt: Hvor bor du a? Jeg kan følge deg,jeg!

Jeg: Nei takk, d går bra. Æ blir henta!

Gutt: Men jeg kan følge deg!

Gutt 2:  Bli med til festen a!

Jeg: Nei, æ har ikke billett..

Gutt2: Jeg fikser deg inn,jeg!

Jeg:  Det e fullt.

Gutt 2: Jammen herregud,  du kan jo bare kjøpe.. Du er jo same og har MASSE penger!

Jeg har aldri sett

et så lite pol som i Kauto

men de har det man trenger

til og med snørrpapir

for det trenger Kruspersille

som sikkert har fått svinefluen

hun snørrer og hoster

og hører på samtaler hun ikke forstår

men et og annet ord er kjent

jeg hedrer ‘”Dagens samiske ord”

og på Rema ser jeg tre koftekledte

de handler

og snakker

kanskje om vær og vind eller damer

jeg vet ikke

tenker jeg

mens den rare mannen som sitter i stolen

sier at jeg må lage mat

han er ikke min mann,iallefall.

men han kjøpte brennvin

jeg liker den mannen,jeg.

Tenk det – jeg har vunnet en Internet-premie!  Også jeg, som ikke engang vinner i vinlotteriet på jobben, enda jeg trofast kjøper lodder hver eneste uke.  Men da jeg i går kom hjem, reisesliten og lei etter to dagers møtemaraton på Gardermoen, så fant jeg en ganske oppmuntrende og velfylt postkasse:

Blant avis og regninger lå det en stor pakke.  Fra utlandet – merket Royal Mail.  Det var  ullhedina.blogspot.com som delte ut rause gaver i anledning av at hun rundet 20000 besøkende på bloggen sin.  Ikke overraskende at hun har mange besøk, for hun har en blogg som jeg alltid blir i godt humør av å besøke.  Hun er forøvrig også den eneste jeg vet om som strikker selv om hun har hekseskudd og ligger flat på ryggen! 

Og jeg var altså en av de to heldige vinnerne.  For bare se hva pakken inneholdt:

Luksus til både innvortes og utvortes bruk, ledsaget av en hyggelig hilsen.  Så nå skal jeg kose meg og prøve ut en hel hudpleieserie, jeg skal lage meg hvit te “with a hint of pomegranate”, og jeg skal spise deilig mørk sjokolade, mens jeg kroer meg i godstolen og beundrer mørketidsfargene på sørhimmelen.    Og på mørke og hustrige Tromsøkvelder  skal  jeg skal lage meg herlige, varme  sjokoladedrikker:  choca-mocha, belgian choc og mint madness.  Og posen med lavendel – den har jeg ennå ikke bestemt meg for om den skal legges under hodeputa, eller om den skal i skapet hvor jeg oppbevarer dynetrekk og putvar.  Uansett, så har jeg stor tro på at den skal bidra til at jeg skal sove godt nå i adventa.  Du verden, for en flott førjulspresang!   Hører DU til de som aldri vinner noe, eller hanker du stadig inn gevinster av ymse slag?

Sist helg helg opplevde Tromsøfolk et særsyn:  Ishavskatedralen, et kjent seilingsmerke i Tromsø, lyste i en klar blåfarge.  Det er andre året på rad at Diabetesdagen markeres på denne måten.  Og den blå kirka gir på denne måten Diabetesforbundet mye oppmerksomhet gjennom en novemberhelg hver høst. 

Flere ivrige forfattere av I-historier finner dere hos  iderike petuniablogg.blogspot.com hvor ABC-leken iler videre.

Jeg ransaker hjernen

for å finne noe å skrive om

Noe viktig og interessant

Det kunne vært svineinfluensaen

og at jeg nøs i går

og at de var fri for vaksinen i kommunen

og at jeg ikke er trygg

eller så kunne det vært om Jensemann

som Karita er så sint på

fordi han ikke er noen bra fyr

sånn i politikken

Men jeg bryr meg ikke

for jeg har dilla på Sofia Jannok

og hennes vakre toner

Sofia Jannok Sofia Jannok Sofia Jannok

og mens jeg drar på jobb tenker jeg

på hva jeg skal spise til kvelds

og på broderiet

det fine broderiet

som jeg forresten også har dilla på

…og man skulle ikke tro at det er noen vits å blogge om at man er tørst. Men når man ikke kan gå i vannkranen og drikke vannet som kommer ut der, så blir man fort veldig vanntørst!   Hjemme har vi hvertfall verdens beste drikkevann.

Deilig rennende vann....

Grunnen til at det ikke er drikkende vann i Kauto er visstnok fordi det smaker klor og er noe riktig galt med vannverket… Jeg må ha VANN!

forrige søndag var finere. det var ikke noe ryddeprosjekt på gang da, bare kos. og fjortislættis foran webcam-en

men noen ting må man bare bite i seg og få unna. etterpå er det jo allerede gjort, og da kan man slappe av. noen ganger tenker jeg at alt allerede er gjort, alt har skjedd, alt er allerede over

som Trinity sier i hver episode av Dexter, sesong 4.

jeg hører på Scandinavian Music Group og drømmer om en blanding av barndomshøstene på Bjarkøy, landskapet på vei til Abisko, med Torneträsk og nakne fjell, og Finland.

jeg vil reise til Finland. jeg vil roadtrippe rundt i Skandinavia, Norden. det er noe med Norden. Skandinavia. nord møter øst møter kontinentet. kontinentet. jeg liker at vi kaller Europa for det, kontinentet. eurosentrisk kanskje, men Europa er min målestokk, det er mitt utgangspunkt. det er der alt startet for meg. Europa er en del av meg, jeg er europeer, men det er likevel noe annet. fra Nord-Norge til kontinentet er veien lang, på så mange måter. og jeg tar det litt tilbake, mitt utganspunkt er nord. Skandinavia, Norden. Europa er målestokken for det andre som likevel er oss. det er hjemme, men likevel ukjent og fremmed.

og jeg mener man bør kjenne sitt eget fundament før man begynner å pirke i andres. man får mer ut av å reise om man kjenner sitt eget område, sitt eget land og sin egen kultur før man møter andre. jeg har reist mye i Norge og Sverige. jeg føler meg veldig kjent med og trygg på skandinavisk kultur. Finland er litt annerledes igjen, men Finland er Norden, og jeg husker barne-tv der vi bedrev samproduksjon; Norge, Sverige, Danmark og Finland. Island og Færøyene holdt seg litt i bakgrunnen, men likefullt en del av fellesskapet. og jeg elsker dette fellesskapet, denne delen av verden.jeg har et intenst kjærlighetsforhold til den. den er min.

jeg eier den ikke. men den er min likefullt.

Lørdag for snart to uker siden smalt skrånaboen og jeg på årets impulskjøp til borettslaget.  Det var sluttsalg på busker på hagesenteret – flotte karplanter til 10 og 20 kroner stykket.  Vi plukket like godt 17 busker med oss, og betalte 260 kroner for alt.  So far so good.  Nå var det bare å få de ned i jorda, på en meget våt og blåsende lørdag ettermiddag.

I shoppingrusen tenkte vi ikke så mye på alle 17 plantehullene som måtte graves.  Og at vi var bedt på lørdagslunsj  hos en av naboene, det glemte vi nå bare i farta.   Men stilla selvfølgelig til en overdådig lunsj, med rosevin.  Mette og signe, så rekrutterte vi  lederen for borettslaget til en spontandugnad, og fikk på oss oljehyrene og fant fram spett og spader og plantejord.

Her er borettsalgslederen og skrånaboen  i full planlegging.  I tillegg til de 17 buskene, så fant vi også ut at vi skulle dele opp noen gamle, forvokste rabarbrarøtter, og flytte de denne skråningen.  De ble delt opp i 9 planter = ytterligere 9 plantehull i bakken.  Det som står ute på asfalten, er en samling sommerblomster som frister en mistrøstig tilværelse i regnet.  De er båret ut fra verandaer og svalganger pga. malingsarbeidet.

Lørdagen fikk vi plantet alle 9 rabarbraene og omtrent halvparten av buskene. 

Søndagen fikk plantet resten, mellom regnbygene, dvs. da hadde  vi tilsammen spadd opp og plantet i 26 plantehull.  Underveis hadde vi rekruttert en til, så nå var vi fire “gravere”.

Her er gjengen invitert til kaffepause  hos en av naboene.  Hun er Den Dama.  80 år, og den som alltid stiller med spade og kost når noe skal gjøres.  Akkurat denne søndagen hadde hun besøk, men siden hun ikke kunne være med på plantinga, så laget hun “utekafe” med deilig servering til jord- og steinarbeiderne.

Et par dager etter at buskene var kommet i jorda, slo været om til knallkulde og snevær.  Så gjett om vi var fornøyde med at vi ikke utsatte plantinga.  Nå venter vi i stor spenning på våren.  Jeg er faktisk mest spent på rabarbraen.

Akkurat denne minidugnaden er ikke representativ for oppslutningen rundt de mer planlagte dugnadene i borettsalget vårt.  Til tross for høy alder og skrantende helse hos mange av beboerne, så er alle flinke til å bidra.  De som ikke kan være med på så alt for mye utejobbing, stiller gjerne som vaffelstekere eller rømmegrøtkokere.  For mest av alt så er dugnadene felleskap og god mat og viktige bidrag til et trivelig bomiljø.

Flere C-historier finner dere hos den drivanes dyktige Petunia, dersom du klikker her:   http://petuniablogg.blogspot.com/

Nå har det regnet omtrent hver dag i hele september måned, og nysneen ligger halvveis ned i lia.  De siste dagene har nedbøren lignet mer og mer på sludd.  Da er det godt at man kan kose seg inne, og det er kjempbra at vi har Biblioteket.

Byens stolthet (med rette), og et av mine jordbærsteder i byen.    Fire etasjeer med underholdning, lesing og læring.  Nydelige lokaler, gjenoppstått i skallet etter gamle Fokus kino.  Tidligere hadde biblioteket kummerlige kår i gamle, mørke lokaler.  Tenk, hvilken forandring til det bedre.  Det er jo ganske fantastisk å ha et slikt tilbud, uten at det koster oss ei krone.  Heldige oss!

Like innfor inngangsdøra finner vi aviser fra hele landet.  Her kan du stå og henge, eller sette deg ned ved stoler og bord på baksiden av reolen.

Her beveger vi oss oppover i etasjene.  Det er alltid god hjelp å få fra de som jobber her.Her, fra toppetasjen er det en nydelig utsikt mot Tromsdalen.  I dag var det gråvær ute, og oppleser og publikum inne, så det var dårlige forhold for å ta bilder.  Tida med hysj og stille er forbi i biblioteket, her er det liv og aktiviteter i alle etasjer.

Store forandringer har skjedd siden jeg lånte min første bok på Folkeboksamlinga.  Utlån og innlevering er elektronisk og selvbetjent ved hjelp av lånekort og strekkoder.  Her er boksene hvor vi registrer lån av bøker.  Jeg står som regel på venteliste på nyere bøker, og da får jeg melding på e-post når det er “min tur”.  Jeg kan også gå inn på bibliotekets hjemmeside og sjekke ut hvilke bøker som er inne og utlånt til enhver tid.  Er det ikke namnkundig?

Her var jeg og fant meg nye bøker i dag.

Som var disse.  Ikke helt sant – den som heter “Brukt på nytt” har jeg kjøpt. 

Her leverer man inn bøkene.  Vet dere, det er som å levere tomflasker i flaskeautomater.

Og disse tre ble levert inn, ferdig utlest, i dag.  Anna Gavalda er en av mine favoritter.  Det er bare en nytelse å lese bøkene og novellene hennes.  Små sitroner gule syntes jeg var på grensen til kiosklitteratur, men underholdende nok.  Egypteren Sinhue har jeg egentlig ikke fordøyd helt ennå.  Svær bok, full av forellinger fra faraoenes tid, både grotesk og besnærende.

 Berømtheter kan man også komme borti på biblioteket.  Her sitter det ei og signerer boka si.  Jeg våget ikke gå nærmere, for da måttet jeg spørre henne om å få ta bildet.  Og jeg skulle ikke kjøpe boka hennes, for den har jeg tenkt – ja, nettopp – å låne på biblioteket!

Flere B-historier kan du finne på Bergensdama Petunias blog – bare klikk på linken http://petuniablogg.blogspot.com/

Da jeg sto opp på fredag morgen, var det til et dunkelt, grønt lys i stua.  Alle vinduene var blendet, og utenfor kunne jeg skimte fremmede menn som beveget seg rundt på spøkelsesaktig vis,  3 etasjer over bakken.

Heldigvis var jeg ikke havnet inne i et romskip, sammen med små, grønne mainna.  Forklaringen ser dere her:  Det er malerne som har emballert huset mitt.  Først har de tapet plast over alle vinduer, og så har de strukket et digert seil.  Og så jobber de under seilet.   Da jeg krøp til køys på fredag kveld, blåste det ganske mye.  Da begynte jeg å se for meg forskjellige  saker – f.eks. at hele huset kom til å sveve for fulle seil, og lande nede i Telegrafbukta.

Men heldigvis, huset står fortsatt, og nå har malerne rulla opp seilet, slik at jeg ser dagens lys over søndagen.  Nå nærmer vi oss virkelig slutten på malerarbeidet, som har preget borettslaget det meste av sommeren.  Dette bildet viser de siste restene av gammel farge, og de to nye gråfargene som skal få pryde husene våre i mange år framover.

Siden dette er det føreste innlegget mitt, tenkte jeg at jeg kunne forklare hva jeg vil med denne bloggen. Her kommer jeg stort sett til å skrive om EU og hvordan vi blir påvirket av EØS-avtalen lokalt. Jeg kommer også til å skrive om hva som skjer i Ungdom Mot EU lokalt, og om de større nasjonale arrangemangene deres, i håp om at flere fra Nordland vil delta. Noen av inleggene kommer jeg også til å sende til Avisa Nordland som leserinlegg. Dette gjør jeg fordi AN ikke legger ut inleggene på nettet. Jeg vet at jeg har en del skrivefeil, jeg håper og tror fremdeles at det ikke er alt for irriterende å lese. Det jeg skal ta for meg i dag er hva noen av våre kjøre lokale politikere sier om EU. Nemlig “Vil ikke svare” Kos dere med bloggen min.

10 August offentliggjorde Nei til EU en grundig undersøkelse, hvor de forsøkte å kartlegge hvor det neste Stortinget kommer til å stå i EU-spørsmålet. 360 stortingskandidater har blitt bedt om å svare på sju spørsmål om deres syn på EU og om de vil bruke vetoretten mot noen av EUs direktiver i neste stortingsperiode.

I Norland har 19 toppkandidater svart på undersøkelsen. 3 fra FrP, 2 fra Høyre, 2 fra KrF, 1 fra Venstre, 2 fra SP, 5 fra AP, 2 fra SV, 1 fra Rødt og 1 fra Kystpartiet.

I fylket vårt er det ett parti som skiller seg ut fra de andre. Arbeiderpartiet. Deres representanter er de eneste som ikke vil svare på spørsmålene de bir stilt og er veldig uklare når de først svarer. Av de 5 spurte er det kun Aps fjerdekandidat, Lillian Hansen som svarer på alle spørsmålene. Hun er også den eneste EU-kritiske.

For noen dager siden gikk APs nestleder og finnmarking Helga Pedersen ut og sa at Arbeiderpartiet ikke ville ta et standpunkt om EUs 3. Postdirektiv før de har gjennomført en konsekvensutredning. Postdirektivet går ut på at all post som veier under 50g skal kunne distribueres av alle. Altså skal Postens monopol på frakt av disse brevene oppheves. Alle tyngre forsendelser er allerede konkurranseutsatt, dette er skrevet i de to foregående postdirektivene. Dette direktivet advarer postvesenets fagforening, Postcom, mot. Dette begrunner de med at tross økt konkurranse har portoen gått opp i flere av EU-landene hvor dette allerede er innført. På grunn av måten den norske befolkningen bor er nok prisøkning bare og forvente.

En annen grunn til at Postcom er kritisk til direktivet, er at det er en trussel mot enhetsportoen i Norge. Det er på grunn av den at det koster like mye å sende brev fra Løpsmarka til Tverlandet, som det koster å sende brev fra Narvik til Kautokeino. Dette vil ikke lengre være mulig hvis posttjenester blir konkurranseutsatt, uten at det blir en ubetalelig utgiftsbyrde for staten. Posten tjener pengene de de trenger til å finansiere dette i de store byene. Byer som Oslo, Trondheim og Bergen er store pengemaskiner for Posten, og det er i disse byene de private bedriftene vil etablere seg. Her er det størst marked, og mest å tjene. I disse byene blir Posten nødt til å redusere sine priser, mens de blir nødt til å øke prisene i distriktene. Dette betyr at vi som bor i Nord-Norge mest sannsynlig får langt dyrere posttjenester, mens søringene kanskje får det en smule billigere. Det kan til og med hende at Posten ikke klarer å finansiere 6-dagers postgang i deler av Nord-Norge!

Posten har vært flinke til å la alle postbud ha fulltidsjobber i hele landet. Dette vil ikke fortsette hvis de blir nødt til å spare. Det er ikke lønnsomt å ha et postbud i Finnmark i en hundreprosents-stilling. Dette vil føre til flere deltidsjobber og enda flere kontraktører. Arbeidsmiljøet i posten vil rett og slett bli dårligere. Lønningene vil også gå ned. Tyskland er et skrekkeksempel på dette, hvor flere av de ansatte i posten tjener fattige 5 euro i timen, under 39 kroner! Dette er selfølgelig ikke mulig i Norge, men vi må regne med at lønningene til postansatte vil bli betydelig redusert.

Et annet direktiv Arbeiderpartiet ikke vil avsløre sitt standpunkt om er Datalagringsdirektivet. Dette direktivet har blitt heftig debattert og er et overgrep mot rettssikkerheten til alle personer i Europa. EU vil at all datatraffikering skal lagres i minimum 6 måneder. Dette betyr hver eneste sms man sender, hver e-post man motar, alle nettsteder man besøker og alle telefonsamtaler vil lagres. Hvem du ringer, når du ringer og hvor du ringer fra. Politiet kan gjøre slik opplagring nå også, men kun med omfattende bevis på at den overvåkede har gjort noe ulovlig. EU planlegger å behandle alle som kriminelle!

Begge disse direktivene skal være gjennomført innen 2013. Det vil si at de må være vedtatt av Stortinget lenge før den tid. Så Arbeiderpartiet prøver rett og slett og vri seg unna dette til etter Stortingsvalget, akkurat slik de gjør i oljesaken. Jeg personlig mener dette er forkastelig. En Stortingsrepresentant skal representere velgerne. Hvordan skal jeg kunne velge en jeg er enig med, hvis ingen sier hva de virkelig kommer til å stå for?

Jeg tror EU-positive AP tenker litt som meg. Hver gang Norge legger ned veto mot et EU-direktiv, vil dette være et argument mot EU-medlemskap. Disse direktivene må nemlig innføres før Norge får tre inn i EU… Hvis vi begynner å legge ned veto, kommer det til å bli umulig å melde Norge inn i EU.

Dette var spørsmålene politikerene ble spurt:

Spørsmål 1:
Mener du at Norge skal bli medlem av EU?
Spørsmål 2:
Mener du at Norge bør søke om medlemskap i kommende stortingsperiode?
Spørsmål 3:
Støtter du forslaget om at konsekvensene av EØS­avtalen og alternativer til den bør evalueres
og utredes på et forskningsbasert grunnlag, slik at regjeringa etter valget får utarbeidet en
offentlig utredning (NOU) om EØS?
Spørsmål 4:
Det ligger et forslag til behandling i Stortinget om å endre Grunnlovens § 93. Dette skal gjøre
det enklere å melde Norge inn i EU. Forslaget innebærer at Stortinget med 2/3 flertall, etter ei
rådgivende folkeavstemming, kan melde Norge inn i EU. I dag er kravet ¾ flertall. Støtter du
ei slik endring av Grunnloven?
Spørsmål 5a:
Mener du at Norge bør bruke reservasjonsretten i EØS mot datalagringsdirektivet?
Spørsmål 5b:
Mener du at Norge bør legge ned veto mot postdirektivet?
Spørsmål 5c:
Mener du at Norge bør bruke reservasjonsretten i EØS mot helsedirektivet?

For å finne ut hva de forskjellige kandidatene svarte på spørsmålene, kan dere laste ned en PDF herfra: http://www.neitileu.no/kunnskapsbank/valg_2009/resultatene_av_nei_til_eus_kandidatundersoekelse

Norlands kandidater er på side 21 og 22.

- eller settalo, som de sa på 50-tallet, da zalo-flaskene kom i utsalg på coopen.  Jeg kan såvidt huske zalo på store glassflasker som tok en liter.  Samme sort flasker som de solgte Simpsons appelsinsaft på.  (Den safta var forresten veldig god, synes fortsatt jeg kan huske hvordan den smakte).  Så lenge Zalo ble solgt på store glassflasker, så skulle det ei hel kork til i oppvaskvannet.  Og der sto vi ongan og slavet framfor oppvaskebalja og balja med skyllevann.  Varmtvannet kom fra en svær kjele som sto og koke og dampet og suste på vedkomfyren.   Hierarkiet var beinhardt.   Det fikk  jeg godt merke , med to eldre søstre som raskt delegerte videre.  Så snart jeg var stor nok til å stå på en krakk, slik at jeg rakk opp til oppvaskbaljen, så “ motiverte” de meg gjennom å fortelle om hvor stor og flink jeg var. Nesten like flinke og store som de var!   Og hjalp ikke smigeren, så vanket det gjerne litt mer manuell motivasjon også!

 (Bildet er litt juks, det er ikke Zalo i flaska.  Men skal det være Z, så…).   En gang først på 60-tallet (?) kom  Zalo på plastflaske.  Jeg mener å huske noe om reklame med at “en liten sprut er nok.  100 oppvasker på ei flaske”.  Jeg var blitt noen år eldre, men lot meg fortsatt manipulere.  Etter hvert hadde nemlig mora mi funnet ut at jeg vasket kjelene mye mer grundig enn storesøstrene.  De var nå blitt sånn halvvoksne, og alltid på farten til eller fra noe.  Så de slurvet i vei.  Og svak for smiger som jeg var, så skrubba jeg iherdig videre!  I rettferdighetenes navn må jeg nevne at jeg ikke havnet aller nederst i hierarkiet for all fremtid.  Det kom til flere yngre søstre etterhvert.

Til tross for alt barnearbeidet, så har jeg ikke fått veldig stor motvilje mot å vaske opp for hånd.   Jeg synes f.eks. jeg tenker usedvanlig kloke (!) og dypsindige(!)  og kreative (!)  tanker når jeg står over oppvaskkummen.  Og koser meg med synet av at smutsige kopper og kar gjenoppstår som blanke og reine. 

Jeg setter selvfølgelig uhyre pris på å ha en oppvaskmaskin, og jeg setter pris på kjøkkenredskaper som ikke gir altfor store utfordringer mht. reingjøring etter bruk.  Her kan mange kjøkkenmaskiner være et mareritt.

Dette er eksempel på en kjekk liten sak, som er veldig enkel å avvikle etter bruk.  Det er en stavmikser, som har med en liten bolle med kniv som ekstrautstyr.  Den er f.eks. kjempefin til å male mandler med, og etter bruk – zmik-zmak – så er den vaska og rein!

Til slutt et godt råd for å fjerne flekker som inneholder fett fra tøy:  Gni inn flekken med ublandet Zalo, la det ligge litt, og vask på vanlig måte.  Flekken forsvinner som dugg for sol!

Flere Z-historier finner dere hos ved å gå til Petunia sin stilige blogg.  Der organiserer hun ABC-leken, hvor hun også bidrar med nye, ukentlige,  innlegg fra sin by som er Bergen.  Til Petunia  kommer dere ved å klikke på denne lenken:  http://petuniablogg.blogspot.com/

Jeg fant denne fine ordlista på nettet:
Ne-snydd – en person som ikke er oppdatert
Ståkk dom – heller ikke spesielt lur person
Ska æ je dæ en åver auan – skal jeg slå deg ned?
Den reima – veldig pen jente
Mainnebein – attraktivt hankjønn
Djævelskt grei – pulbar, men ikke særlig pen
Like intelligænt som ei bøtta møkk – ikke særlig lur person
Tarzan-loft – treningssenter
Ska æ LUGG hjernerystelse på dæ – en trussel
Ska æ je dæ whiplash i lillehjern – også en trussel
Satan óg – huff
Dæven han steiki – dobbelt huff
Dæven han røkksalte i d svartsvidde hælvette – fytti katta
Fåkk & råkk – dårlig vintervær inklusiv snø
Ta tellfart å håpp t hælvette – dra dit pepper’n gror
Mor di e en mainn, ser ut som en hæst å heite kurt – skal vi slåss?
Sett no hær som ett lass me møkk- slapper av, sliten
Gamlingan – foreldre
Morsan, farsan, brorsan – mamma, pappa og bror

Veikje – jente
Koffør – hvorfor
Katti – når tid
Kæm – hvem
Kor – hvor
Ka – hva
Shønne – skjønner
Schnakkes – farvel, hade
Schmukka / Schnuppa – ei snelle
Lamme – sammen med
Lægg inn åran – gi opp
Parkérte tøfflan – døde
Pittelitn – bitteliten

På fetthåre – med liten margin
På et kløyva fetthår – med svært liten margin
Fettnøye – viktig
Sprængt i haue – en ulur person
Peislæst / Hæstpeis – tulling / dust
Gomslorsk – lite flatterende (manns)person
Gorrhysa – også lite flatterende person (dame)
Gidd ikkje – orker ikke
Ka du kuke me? – hva driver du med?
Sæme – bruke lang tid
Bontjuv – en som har flyttet hit
Sveittpeis – mannsperson som går i arbeidsklær 24/7
Jåsspeis – tullebukk
Rullator mafia – pensjonister i byen
Klinkanes klart – helt klart
Kakkel-høns – damer som prater MYE
Kjæft-aus – damer som kjefter mye
Ørt’n – mange
Ørtåførti – svært mange
Bais’n – full
Grøfte kanyle – drit full
Snyblind – dritings
Sjarkhore – kvinne med tvilsom merittliste
Ei tøtta – ei jente
Kjærring-lørva – dama di

Lo godt da jeg leste alt det her, for det værste er at det faktisk er sant. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt disse ordene bli brukt i helt vanlige sammenhenger. Sånn var det mye på VGS og ungdomskolen iallefall! Jeg hadde begynt å glemme alle disse ordene, inntill jeg så det her. Kanskje like så greit? Men det er jo litt morsomme ord da, det må jeg innrømme. Jeg har ikke hørt de bli brukt noe særlig i Tromsø, mest på landet. Lurer på hvordan folk greier å finne på sånne her ting? XD

Jeg var værsjuk, svært værsjuk. Og ja, det er personlig og jeg blogger ikke om så personlige ting. Bare i dag! Her sitter vi da, i den flotte kulturbyen Tromsø og deltar og skaper aktiviteter som andre kan drømme om å oppleve (spesielt i form av festivaler), og mye av årsaken er at vi stort sett har gråvær og mørketid store deler av året. Bortsett fra i midnattssolens måneder når man kan drømme om dager uten vind og skyer. Denne våren var spesielt tung, og dagene ble ekstra lange i vente på deilige solstråler for å fylle på det innebygde solsellepanelet man drasser rundt på. Med base både i nord (Tromsø) og sør (Hvaler), bestilte man seg ”som vanlig” tur sørover i de typiske julimånedene når det ”alltid” er fint vær rundt oslofjorden. Ta-ta sa værgudene og tryllet inn høyere temperaturer, mindre skyer og langt mindre nedbør i nord – og det etter at Sør-Norge hadde hatt hetebølger og moillkoset seg i ukevis helt frem til den dagen tilfeldigvis min ferie startet. (Ok, det var flott temperatur både i luft og vann, men med skyer, vind og nedbør innimellom som resulterte i en del hyttejobbing heller enn holmeturer med Samboer.) Men så kom værgudene meg til unnsetning, og etter hjemkomst har solen jobbet på for å tilfredsstille mitt solsellepanels behov for oppladning. Og jeg har avspasert nesten to dager for å hoppe i det herlige nordnorske vannet, pludre med gode venner på stranden, grille for alle penga og bestige den aldri så lille Tromsdalstinden. Oh, lykke!

Nå skal det jobbes en dag før det bærer av sted til Karlsøyfestivalen med telt og gode venner. Enda mer lykke! Denne perlen av en kommune har nemlig ikke sovet i timen: Karlsøyfestivalen er en kjempedugnad som finner sted i august hvert år, tiende og jubilerende  denne runden, og er det kreative resultatet etter et bygdemøte med formål om å skaffe aktivitet og skape liv i kommunen. Vi dit!

Bilder til venstre er fra 2007-festivalen, da ble også bildene til Widerøes lommemagasin tatt , og under av festivalsjefen sjøl tatt i vår, den fantastiske Svein Egil Haugen.