The Consorts of Death
Gunnar Staalesen
Arcadia Books (Eurocrime)
ISBN 978-1-906413-38-5
May 2010
$12.95 in Canada

‘I got a telephone call from the past.’

Thus begins the thirteenth (other sources list it as the fifteenth) novel in the series about Bergen detective Varg Veum.

It is September 1995, and Veum is in his office when a telephone conversation takes him back twenty-five years, to a case he was involved in while working as a child protection officer, during the summer of 1970. A small boy was separated from his mother under tragic circumstances. But that had not been the end of it. In 1974 the same boy had surfaced in connection with a sudden death in his new home. And then again ten years later, in connection with yet another case: a dramatic double-murder in Sunnfjord. The small boy is now an adult, and on the run in Oslo, determined to take revenge on those responsible for destroying his life, among them the former child protection officer, now detective Veum.

This weekend is the big design fair here in Oslo, and I am nowhere near as prepared as I should be… swine flu hit our house in a bad way, and I have either been ill myself or nursing sick children all month (the last one heads back to school on Monday). Such is life and family comes first. Having the children home, and their watching me make and make and make etc.. They have been asking for something for themselves of course!  So we took a little time off and made santa hats for each of them.  (post continues after the photo)

handfelted merino wool felt with rabbit fur "nisselue" 50cm tall

Once the show is over on Sunday, I am looking forward to taking some time and making purely for giving. It is such a great feeling. I am really hoping the children will enjoy it.

Well.. back to work..
Cyn

Det er 30. november i dag, og dermed vil logikken tilsi at det er 1. desember i morgen. Den Høye Fotograf skal opprettholde det som nå er blitt en av de nyeste nasjonale juletradisjonene, nemlig julekalenderen der de beste kinofilmene fra året telles ned. 24 filmer på listen, og årets beste film avsløres på selveste julaften!

Men, som i tidligere år, før vi kan begynne på de gode filmene, tar vi et tilbakeblikk på det som etter min mening er de verste filmene 2009 har å komme med.

10. Død Snø

Heil Hitler und Eva Braaaaiins!

Her er det nok mange som er ganske uenige. Død Snø fikk mye skryt og ble til og med vist en del rundt i USA. Og grunnlaget til historien syntes jeg også hørtes bra ut. Nazi-Zombier i fjellheimen? Bjørn Sundquist? Kjempegode tegn på en artig splatterkomedie. Men så så jeg hvem som stod bak, nemlig de samme som lagde Kill Buljo. Og Kill Buljo er lett en av de dårligste komediene jeg har sett.

Du merker det helt fra begynnelsen at ting ikke er som det skal. Håpløst skuespill, dårlige vitser. Den første delen av filmen er skikkelig smertefull å sitte gjennom. Heldigvis redder den seg litt mot slutten, med en zombieslakting som er nettopp så over-the-top som den bør være.

Men vi har sett det før, og bedre også. Så bare fordi det er en norsk film, så betyr ikke det at det er nødvendig å hoppe i taket når det dukker opp zombier. Den lever ikke opp til Sam Raimi og Peter Jackson sine splatterkomedier verken når det gjelder splatt eller komedie, og derfor blir dette mer dårlig enn bra.

4/10

9. Bedtime Stories

Adam Sandler prøver å dekke til filmen, men for sent.

Nok en gang syntes jeg konseptet hørtes rimelig gøy ut. Barna til Adam Sandler finner på historier sammen med han, og neste dag blir det de fant på sant. Dessverre er det altfor åpenbart at det er lagd for unger. Jeg mener at det bør kunne gå an å lage en film som er like god både for barn og voksne (noe Pixar pleier å være gode på, f. eks.). Dette her blir altfor lettvint og dermed litt kjedelig å se på. Et lite høydepunkt med komikeren Russell Brand, som hjelper filmen det lille steget opp fra den verste sumpen.

4/10

8. The Taking of Pelham 123

“Ingen går før jeg er ferdig med fortellingen om Xenu!”

Her kunne det egentlig gå begge veier. Den er regissert av Tony Scott, broren til Ridley, som har hatt sin kvote av både hits and misses. Rollelisten er fylt av stjerner. Denzel Washington, John Travolta og James “Soprano” Gandolfini.

Dessverre fungerer det dårlig. Tony Scott får for frie tøyler med stilen. Det er fargekorrigering på høyt nivå, raske kjøringer som går 360 grader rundt folk når de snakker sammen. Litt for frenetisk. John Travolta har fått en heller dårlig skurkerolle å spille, og ingen gjør det egentlig bra nok til at du klarer å leve deg skikkelig inn i filmen. Når det er på sitt mest dramatiske, og ting går galt, så reagerer du mest med litt irritasjon over at slutten blir utsatt litt lenger. Inneholder også en fantastisk latterlig lydeffekt som dukker opp hver gang vi blir fortalt hvor lenge det er igjen til deadline.

Svak 4/10

7. Transporter 3

Hvem trenger våpen? Spark en hjelm!

Her hadde jeg vel lite håp om at det skulle bli noe særlig kvalitet, men gikk inn og håpet på de gode actionscenene. Det klarte den til en viss grad å levere, selv om det var et par steg ned i kvalitet fra de to første i serien. Nei, det som skaffer denne en plass på listen over årets 10 dårligste er passasjeren transportøren må ha med seg i bilen. Et forferdelig kvinnemenneske som jeg har sterke mistanker om at har ligget seg til denne rollen. For det er rett og slett en av de verste skuespillerprestasjonene jeg har sett. Og siden hun er med på hele turen, er det nok av forferdelige samtaler å måtte høre på.

Heldigvis reddes altså litt av opplevelsen av underholdningen vi får servert i form av slåssing og biljakt og diverse, men like stor som entusiasmen over action er lettelsen over å slippe verdens mest irriterende dame for et øyeblikk eller to.

Uhyyyre svak 4/10

6. Revanche

“What’s the hardest part about being you?” “The mustache.”

Revanche er vel den filmen på denne listen som regnes som den beste, sånn generelt sett. Veldig smal, østerrisk film som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i år, og den har 7.6/10 på IMDb. Jeg forstår hva de hadde lyst å lage når de lagde denne filmen, og jeg tror nok de er ganske fornøyde.

Det er bare det at jeg ikke liker den noe særlig. Den er veldig langdradd. Jeg satt gjennom hele filmen og ventet på at det skulle skje noe, at det skulle “ta av”. Men nei, den holder seg på bakkenivå, og altfor mye av tiden bruker vi på å se hovedpersonen hogge ved. I tillegg er slutten et stort antiklimaks, og dermed blir dette en øvelse i kjedsomhet som jeg aller helst vil slippe å gå gjennom en gang til.

3/10

5. Seven Pounds

“I’ll do my crying in the rain… And in a car, as well.”

Nok en film som “folk flest” liker. Øve 50 000 stemmer gir denne et gjennomsnitt på 7.6/10 på IMDb. Men, folk tar feil. Seven Pounds er kjedelig, forutsigbar og har en tåpelig slutt. Jeg føler ikke jeg ødelegger for deg når jeg avslører at Will Smith sin karakter donerer bort øynene sine. Og så møter mottakeren på en dame til slutt, og hun sier at hun kjenner igjen øynene til Will Smith(!?). Hele filmen er rett og slett litt teit. Eneste som hjelper litt er en del bra skuespill, men det er uansett en av de dårligste filmene i 2009.

3/10

The Spirit

Logiske reiseruter har aldri vært the Spirits styrke.

Frank Miller er ganske kjent i tegneserie-verdenen, og tok for alvor turen over i filmverdenen med Sin City, som han regisserte sammen med Robert Rodriguez. Etter det hadde 300 stor suksess, basert på Millers grafiske roman. Og så skulle han altså få lov å regissere sin egen film, The Spirit. Selvfølgelig også basert på en tegneserie.

Det beste her er jo definitivt det visuelle. Selv om det føles ganske likt Sin City, så syns jeg det ser ganske bra ut med den nesten-svart-hvitt-stilen. Alt det andre i filmen, derimot, er ganske dårlig. Dårlig humor, dårlig skuespill og aller mest et dårlig manus.

3/10

3. Couples Retreat

Folk har merket seg at det svarte paret er fjernet fra den engelske (og norske) plakaten.

Et godt cast fikk meg ti å se denne, noe jeg angrer bittert på. Det var kanskje et par ganger jeg lo i løpet av to lange timer, og Kristen Bell og Jason Bateman er skuespillere jeg liker, men denne filmen feiler stort som komedie. Vitsene er dårlige, det virker som om de har brukt altfor lite tid på å skrive manuset. I tillegg så er klippingen gjort sånn at den ved noen tilfeller ødelegger mye av den komiske timingen.

Men det som er verst er hvordan de prøver å tvinge gjennom konflikter og løsninger med manuset. Det blir utrolig lite troverdig, og jeg blir sittende og irritere meg over hvor lite gjennomført det er. Couples Retreat fortjener godt plassen blant de tre dårligste filmene jeg så på kino i 09.

2/10

2. Absolute Evil

Hadde ringen hennes vært ekte, ville den nok kostet mer enn det gjorde å lage filmen.

Denne så jeg på filmfestivalen i Berlin, og den har nok ikke kommet ut på kino noe som helst annet sted ennå. Absolute Evil er en av de mest latterlig dårlige filmene jeg har sett. Det er rett nok en B-film og stolt av det, men det får være grenser. Alt er tåpelig. Historien er idiotisk, replikkene forferdelige og måten de blir levert på enda verre. Det eneste som holder denne filmen fra bunnkarakter er at det noen ganger blir så sinnsykt dårlig at det fungerer bra som en komedie, eller hvertfall bedre enn Couples Retreat…

Hvis du får tak på denne, så må jeg nesten bare anbefale at du ser den, for det er umulig å beskrive for fantastisk dårlig den er. Etter filmen fikk vi også se på verdens pinligste spørrerunde med de som var med i filmen. Det var ingen som hadde spørsmål.

2/10

1. Rage

Ja, dette er altså Jude Law i filmen. Jude Law er en mann.

Førsteplassen kapres også av en film jeg så i Berlin, og dessverre er den nok lite kjent for folk som ikke var der. Men denne filmen er virkelig spektakulært dårlig. Konseptet er at en ung filmskaper filmer intervjuer med mennesker som jobber i og rundt et moteshow som går fryktelig galt. Hele filmen er kun intervjubilder (som bildet av Jude Law over) med varierende grelle farger i bakgrunnen.

Det er et bra cast som er med, både Judi Dench, Steve Buscemi, John Leguizamo og Eddie Izzard er med, i tillegg til nevnte Law. Men for meg hjelper det ingenting når dette ikke fortjener å være en film i det hele tatt. Denne fortellerteknikken er uhyre kjedelig, og de dramatiske tingene som skjer får vi jo kun gjenfortalt av en person som snakker til oss, alltid i samme type bilde. Dette her er en bok, eller i beste fall et teaterstykke. Skal du lage film, syns jeg du skal bruke kameraet til noe annet enn bare å ta opp.

Filmen er bygd opp i deler, hver del begynner med “My first day”, “My second day”, osv. Som et tegn på hvor kjedelig filmen var, kan jeg fortelle at når teksten “My last day” kom opp på skjermen, var det spredt applaus i salen. Så glade ble folk av å vite at det snart ville være slutt.

Rage er den verste filmen jeg så på kino i år, med mindre den med tittelen sin faktisk prøvde å få meg rasende. I såfall har den nesten nådd målet sitt.

1/10

Følg med videre på bloggen for årets julekalender, der det altså skal handle om de beste filmene fra 2009. Begynner i morgen!

I vår lanserte VG Nett en egen animert serie om Jan Thomas og hans alterego Fanthomas. Det er nemlig ikke bare bare å være Jan Thomas utenfor kongeriket Hollywood og da må Fanthomas rydde opp. Anne Kath og Eyvind Helstrøm var blant dem som fikk passet sitt påskrevet i forrige sesong.

Nå er Fanthomas endelig tilbake for å sette flere plagsomme kjendiser på plass og redde Obama fra en uforsiktig stylist. I episodene under går Fanthomas til filmen etter ønske fra en Facebook-gruppe. Facebook= makt! Dessverre får ikke Fanthomas spille hovedrollen som seg selv. Denne rollen går til “Norges beste skuespiller”, Aksel Hennie.

Portretteringen av Aksel Hennie og saftdronninga er så spot on at det er rart å tenke på at dette faktisk er en parodi. Jeg ler så jeg rister! Når Christoffer trør hjelpende til med “Den lille plastikkirurg” og støvsuger som fettsuging av ektemannen, er jeg i latterhimmelen.

Kjempemorsomt!

Nike genser til Nike joggebuksen!

Etter jobb i går kryperte jeg, seriøst. Gikk rundt i hodet mitt og sengen min var så varm..den ropte på meg. Uansett, i dag er en ny dag, og det er en fridag! Sto opp halv 8 i dag for å hjelpe min eldste søster med hennes jobb, hun er varelevrandør for Leaf, Malaco osv. og vi måtte på to butikker på fridagen til både meg og henne for å sette på plass varer fordi vikarbyrået hadde failet, typisk. Etter der stakk vi på Ikea fordi hun har større bil enn Line og det var plass til tingene jeg måtte ha, så jippi!

Nå sitter jeg her med kaffe og røyk, som er alt jeg trenger. Dagen er fremdeles ung, og jeg tenker jeg må sitte meg ned å skrive den historie oppgaven jeg skulle ha gjort for lenge siden Har også noen viktige papierer jeg må sortere, bleh.

En liten side-note:

Noe som irriterer meg til de grader er når folk skriver ting på engelsk og ikke har peiling på grammartikk eller hvordan ord skrives. Cry’d? Mener du CRIED? oh my god lizzom. Du er norsk og suger i engelsk, hold deg til norsk, thank you very much.

I forrige innlegg skrev jeg om læreboken i norsk som påstod det fantes 200 ord for snø på samisk. Jeg tror ikke på denne norskboken, og sendte ut utfordringen om det kanskje var noen som kunne liste opp disse 200 ordene det skulle være. I kommentarfeltet er det allerede èn som har varlset at han tar i mot utfordringen, men ikke et eneste samisk ord  for snø er ennå kommet opp.

Som et lite artig apropos var det i “Ring inn en klassiker” på P2 i dag en dame som ønsket seg “Det er ingenting i verden så stille som sne” i en gammel versjon fra 50-tallet. Dessverre klarer jeg ikke ta igjen navnet på artisten, men denne innringeren sa i forbifarten som en sikker opplysning at det er forskjell på “snø” og “sne”. Det er ingenting stille som sne, men vi har snøslaps og snøføyk. Sne var for henne det positive, hvite og fredelige, mens snø var det negative, sølete og kalde.

Der har vi to norske ord for snø. Jeg tenkte å prøve å liste opp resten. Kanskje kan vi endatil klare å slå samene?

Direkte betydning

Snø, sne (2 stk)

I forskjellige former

Bre, Fonn, Is, Skare, Skavl, Slaps (5 stk)

Som nedbør

Fnugg, Føyk, Kav, Sludd (4 stk)

I beskrivelse av føre

Pudder,  (1 stk)

12 stk.

Som man ser er ethvert tvilstilfelle tatt med, sånn som for eksempel “fnugg” og “is”. Strengt tatt ville jeg vel ikke gå med på at dette er ord for snø, og i alle fall ville jeg ikke gjøre det for et beskrivende ord som “Pudder”.  Selv med alle disse tillatelsene er jeg ikke kommet opp i mer enn 12 norske ord for snø. Det er jo ingenting, og flere finnes utvilsomt. Jeg vil selv fylle ut listen når jeg kommer på flere ord, eller når jeg får eventuelle tips fra leserne. Kanskje skulle også dialektord telles med?

Mitt lille uhøytidelige forsøk på å liste opp norske ord for snø har gjort meg bare sikrere på at 200 ord  for snø finnes ikke på noe språk, uansett hvor snilt man setter grensen for hvilke ord som skal få lov til å være med. Det vil være vanskelig nok å komme opp med 200 ord for vann i dets forskjellige former.

Det kan være en artig selskapslek, mer enn en faglig relevant oppgave i skolen. I skolen kan det jo brukes i uhøytidelige julekonkurranser, nå som det nærmer seg juleavslutninger i skolenorge, hvor mange ord for vann (eller snø) klarer elevene å finne? Litt faglig kan ligge i leken, med at man sannsynligvis vil få en liten diskusjon om hva som kan gjøres med vannet før det slutter å være vann, eller hvor langt definisjonen for vann rekker? Vil for eksempel saltvann telle med? Og hva med brakkvann? Kan man da telle med såpevann og skyllevann?

Nei, språk er ikke så enkelt. Hovedhensikten med denne lille lørdagsposten var å finne ut hvor mange ord for snø vi har på norsk. Jeg vil utvide listen ettersom nye ord kommer til.

Han reiser seg frå bordet ved vindauga og tar på seg frakken. Han rotar rundt i lomma, tar opp eit par myntar og legg dei på bordet. Klirringa frå dei kalde myntane, gjer gjenlyd i den tomme kafeen. Det står ein kopp der, på bordet, med ein enkel utvatna tepose i botn. Han fomlar i det han knappe igjen frakken, bevegelsane er usikre og klønete. Det kjem ein beskjeden lyd frå døra i det den blir opna. Dama i kassen sleng eit lite ”hade” ut i lufta, han ignorer det. Frakken flagre bak han i et han skynder seg ut, tydeleg stressa.

Jeg nevnte Zen i jomfruinnlegget mitt, vel, her er et lite stykke poesi som får meg til å gå automatisk i zen-modus. Alfred Lord Tennysons “In Memoriam” ble skrevet som en slags sorgreaksjon etter at Lord Als beste venn døde plutselig i ung alder. Selve diktet er nærmere hundre sider langt, men det er en liten passasje som jeg bemerket meg spesielt etter at det ble sitert i åpningen av Devin Townsend’s Ocean Machine. Det er noe av det vakreste jeg har lest på engelsk, og hvis jeg kommer i tvil over at jeg har valgt rett utdannelse, er det bare å lese disse to versene. Vår godeste Lord har beveget seg for lengst fra å sette ord på livets flyktighet (det har tross alt blitt gjort før), han har kommet et par hakk videre:

“There rolls the deep where grew the tree.
O earth, what changes hast thou seen!
There where the long street roars, hath been
The stillness of the central sea.

The hills are shadows, and they flow
From form to form, and nothing stands;
They melt like mist, the solid lands,
Like clouds they shape themselves and go.”

Hvis noen skulle lure, er dette fra del CXXIII. Hele sulamitten fins online her. Anbefales for regnfulle søndager.

Kjære Nissen!

Jeg har vært veldig snill i år. Du kan spørre hvem som helst på Twitter, Facebook eller i virkeligheten!

Her kommer julegaveønskelisten jeg har lovet å skrive. Som Etiskforbruk.no skriver; hvis jeg får en masse rart til jul som jeg ikke egentlig vil ha er det en stor og unødvendig miljøbelastning. Dessuten vil jeg jo gjerne ha det jeg ønsker meg!

Jeg har ikke tenkt til å velge julegavene helt bort, men vil gjerne både gi og få miljøvennlige gaver. Likevel er ikke alt på ønskelista mi kjøpefritt.

Jeg ønsker meg:

1. Selvlagde ting, selv om de skulle vise seg å ikke bli perfekte, og kanskje spesielt da.
2. Stikker (eller hva det heter). En sånn nål til å sprette opp sømmer med.
3. Pensler! Men ikke med mårhår eller annen pelsdyrpels.
4. Peter Pan – originalen! Boka, altså.
5. Vindsekk/fjellduk. Gjerne en som har kamuflasje-farge på én side og nød-farge når man vrenger den – hvis det finnes.
6. Sånn fin, gammel, hesteskoformet magnet med rødt på polene.
7. Invitasjon til noe koselig. Middag, for eksempel!
8. Gave til Anjera. Den vil gå til utdannelse til Anjera og søstrene hennes i Tanzania.
9. Karer. Altså sånne til å kare ull med.
10. Håndteine. Det er et redskap til å spinne ull med. En ca 30 cm lang trestang med en krok i toppen og en rund treplate i bunnen. Lett å lage.
11. Kurs i mammas strikkemaskin.
12. Litt hjelp til regnskogen via Regnskogfondet.
13. Syskrin. Et i tre, og det må være gammelt, fint, brukt, og med mange små rom.
14. Lilla bukse fra Design-Forum. Str. S, og den knærsjeste fargen; ikke den matte. Fins blant annet i Tønsberg og Bergen.
15. En plexiglassplate (jeg har en plan for denne). Ca A2 eller større.
16. En etymologisk ordbok.
17. En boomerang. Ja, en sånn leke som kommer tilbake når man kaster den. Det har jeg aldri hatt.
18. Ragnar Aalbu sine barnebøker om dyr.
19. Norsk Vinterfuglatlas. Også en bok.
20. Ski.
21. Vindusmaling.
22. Alfabet til skolebarn i Zambia via Hei Verden.
23. Gavekort på The Body Shop.
24. Musikk og bøker på mp3-format.
25. Gavekort på NSB.
26. Gavekort på Studia (hvis det finnes?).
27. Gode høretelefoner.
28. Medlemskap i eller julegaver til WWF, Foreningen Våre Rovdyr, Framtiden i Våre Hender, NOAH for dyrs rettigheter, Foreningen for human narkotikapolitikk, Oikos og Unicef.
29. Abonnement på Morgenbladet. Regningen kom til feil adresse, så jeg glemte å betale, og mistet abonemennet mitt. Savner det.
30. Hjemmelaget vin, øl, saft, syltetøy, julegodteri og sånt – hvis noen har det. Mmmm!
31. Ensfargede skjerf, tights, sokker etc. i sterke farger og økologisk bomull.

Stor juleklem fra Eva

PS: Kan du si til mamma at jeg ikke ønsker meg alt på denne lista? Bare én ting fra hver! Grunnen til at jeg skriver opp så mange ting er at det blir litt mer spennende for meg hvis det er flere ønsker enn antall personer som leser ønskelista.

PPS: Trykk på bildene for referanser!

Jeg er litt ambivalent til dette med julegaver. Jeg elsker å gi gaver; jeg lager lister og idemyldrer om hva hver person skal få flere måneder før jul, og gleder meg alltid enormt til å se hva de jeg gir til synes.

Samtidig har jeg lyst til å ta fullstendig avstand fra kjøpegalskapen. Jeg får en kvalmende følelse av de store haugene med gaver på julaften, og av de stressa menneskene jeg ser i gatene.

Storkonsumet har negative miljøkonsekvenser. Etter jul må vi kvitte oss med plastdingser i massevis, klær og elektronikk. Noen ganger dukker bilder opp på netthinnen, som de to små guttene på et nattmarked i Dar es Salaam som spurte om de kunne få potetchips-restene mine. Det var 4-5 svartsvidde potetbiter igjen. Det føles veldig ekkelt å se at vi har alt for mye når ressursfordelingen i verden er så gal.

De fleste julegavene er masseproduserte ting kjøpt på handlesenterene og de store kjedene. Sånne ting skulle jeg ønske jeg slapp å få. Noen kjøper til og med inn en haug med saker og setter på navnelapper etterpå! Jeg skulle ønske alle hadde tid til å legge sjel i presangene. For selvfølgelig setter jeg kjempestor pris på og selvlagde presanger, og ting der jeg ser at personen virkelig har tenkt på meg. Men det er mye enklere å kjøpe noe. Dessverre får jeg også selv sjeldent gjennomført alle mine store planer for selvstrikkede gensere og selvlagde minnebøker.

På en måte har jeg lyst til å melde seg ut av gave-kjøret, men jeg tror de fleste ville synes jeg var utrolig kjip hvis jeg ikke tok i mot eller ga julegaver til barna i familien. Og som sagt liker jeg å gi gaver til de jeg er glad i. Derfor skal jeg ikke det. Problemet for de fleste er kanskje at de har så mange å gi gaver til. Hvis bare de nærmeste hadde gitt julegaver til hverandre hadde det vært lettere å gjøre hver gave mer spesiell.

Noen ting kan jeg likevel gjøre for å redusere mine julegave-miljøbelastninger. Etiskforbruk.no har gitt en del tips, blant annet i Maria Solheims juleblogg. Dette er det jeg har kommet frem til at jeg skal gjøre:

1. Alle gavene jeg gir skal være selvlagde, abstrakte eller støtte en god sak.
2. Jeg skal ikke kjøpe innpakningspapir. Jeg har en masse stoff, garn og pyntesnorer, papp og aviser liggende, og skal nok klare å pakke inn gavene på en akseptabel måte med det jeg har her. Jeg elsker å pynte gavene utenpå, så kanskje det blir noen ordentlig fine gaver!
3. Jeg skal skrive en ønskeliste. Hvis jeg først skal få TING, er det bedre at jeg får ting jeg trenger, og kanskje ville kjøpt uansett, enn at jeg får unødvendige ting som jeg ikke vil ha, ikke kommer til å bruke, og som går rett til brukten etterpå.
4. På den nevnte ønskelista skal det være mest abstrakte ting og støtte til gode formål. Jeg er medlem i mange organisasjoner, men det er fortsatt noen jeg ikke har fått somla meg til eller har hatt råd til å melde meg inn i. Det blir likevel noen ting på ønskelista, men det skal bare være ting jeg har tenkt til å kjøpe uansett.
5. De som synes det er greit å ikke gi meg gave trenger ikke å gi.

Jeg skal også hjelpe til på juleverksted med Miljøagentene. Da kan vi lage julegaver som er personlige og ikke storkonsumlige, og pakke dem inn. Kanskje jeg skal arrangere mitt eget juleverksted her hjemme også?

For å gjøre jula mindre stressende og mer hyggelig har jeg også tenkt til å invitere til marsipanlaging. Hvis jeg får låne mammas mandelkvern. Vi lagde av og til marsipan før jul da jeg var liten, og det likte jeg godt. Hyggelige sammenkomster er kanskje enda hyggeligere enn fine gaver. Og – hysj, hysj! – kanskje noen får marsipankuler med sjokoladetrekk til jul.

God jul!

I question! Coment!!!
Shoud i write this blog in English or Norwegean? after i sterted write in norwegean i lost about 60 watchers a week should i write in? Norsk eller Engelsk?

Madame la Présidente
Anne Holt
Plon, « Policier »
ISBN 978-2-259-20738-6
9 novembre 2009
41,95 $ au Canada

La Présidente des États-Unis, en voyage officiel en Norvège, a disparu. En pleine fête nationale, la panique s’empare des autorités. En un éclair, la police est sur les dents, le FBI débarque à Oslo et, avec lui, Scifford, profiler chevronné.

Scifford est aussi l’homme de l’ombre du passé de Vik. Et c’est Stubø, son fidèle coéquipier et mari, qui est désigné par Scifford pour l’aider dans ses recherches. L’affaire sème le trouble au sein de notre couple d’enquêteurs. Mais elle a surtout semé le chaos dans le monde : la bourse s’écroule, les relations avec l’Iran et l’Arabie Saoudite se dégradent, le cours du pétrole s’envole, la nation américaine cède à la psychose.

Derrière le scénario catastrophe, Anne Holt tisse la toile d’une intrigue diabolique et inattendue, entre terroristes potentiels, secrets personnels, trahisons au coeur du pouvoir et manipulations obscures.

New Edition:

The Devil’s Star
Jo Nesbø
Vintage
ISBN 978-0-09-954676-4
2 November 2009
$19.95 in Canada

See also: previous edition
En français : L’étoile du diable

It seems the city of Oslo has a serial killer on its hands, and Detective Harry Hole is assigned to the case. Only he is not happy with his colleague Tom Waaler, whom he suspects of arms smuggling and murder. A previous Jo Nesbø title was voted best Norwegian crime novel of all time.

New Edition:

The Redbreast
Jo Nesbø
Vintage
ISBN 978-0-09-954677-1
2 November 2009
$19.95 in Canada

En français : Rouge-Gorge (2004)

1944: Daniel, a soldier, legendary among the Norwegians fighting the advance of Bolshevism on the Russian front, is killed. Two years later, a wounded soldier wakes up in a Vienna hospital. He becomes involved with a young nurse, the consequences of which will ripple forward to the turn of the next century.

1999: Harry Hole, alone again after having caused an embarrassment in the line of duty, has been promoted to inspector and is lumbered with surveillance duties. He is assigned the task of monitoring neo-Nazi activities; fairly mundane until a report of a rare and unusual gun being fired sparks his interest. Ellen Gjelten, his partner, makes a startling discovery. Then a former soldier is found with his throat cut. In a quest that takes him to South Africa and Vienna, Harry finds himself perpetually one step behind the killer. He will be both winner and loser by the novel’s nail-biting conclusion.

The Redbreast won the Glass Key prize for the best Nordic crime novel when it was first published [note: Random House Canada are mistaken, this is not true; he won the Glass Key for Flaggermusmannen, which has never been translated into English], and was subsequently voted Norway’s best crime novel. The Devil’s Star, Nesbø’s first novel featuring Harry Hole to be translated into English, marked Nesbø as a writer to watch in the ever more fashionable world of Nordic crime.

New Edition:

The Redeemer
Jo Nesbø
Vintage Canada
ISBN 978-0-307-35573-7
9 March 2010
$19.95 in Canada

See also: previous edition
En français : Le sauveur

The Redeemer is the fourth in the Harry Hole series to be translated into English.

A mixture of religion, urban misery, modern European history and grisly horror story, The Redeemer takes the crime writing of Jo Nesbø to yet another level, establishing him firmly as one of the international top names in crime fiction. Through snow-swept, Christmas-illuminated Oslo town, Inspector Harry Hole chases a faceless contract killer from the former Yugoslavia among the homeless junkies, perverts and Salvationists, eagerly waiting for a new saviour to deliver them from misery – whether he brings new life or immediate death.

I Curse the River of Time
Per Petterson
Harvill Secker

UK ‘C’ format hardback:
ISBN 978-1-84655-300-4
27 July 2010
$42.50 in Canada

UK ‘C’ format trade paperback:
ISBN 978-1-84655-301-1
27 July 2010
$32.95 in Canada

Winner of the 2009 Nordic Council Literature Prize

It is 1989 and all over Europe Communism is crumbling. Arvid Jansen, 37, is in the throes of a divorce. At the same time, his mother is diagnosed with cancer. Over a few intense autumn days, we follow Arvid as he struggles to find a new footing in his life, while all the established patterns around him are changing at staggering speed. As he attempts to negotiate the present, he casts his mind back to holidays on the beach with his brothers, to courtship, and to his early working life, when as a young Communist he abandoned his studies to work on a production line. I Curse the River of Time is an honest, heartbreaking yet humorous portrayal of a complicated mother-son relationship told in Petterson’s precise and beautiful prose.

Her er et innlegg jeg nettopp sendte til Dagens Næringsliv. Tviler på at det blir publisert, men jeg syns det er verdt et forsøk. Debatten dette refererer til, om utbygging av kraftkabler til utlandet, virker helt surrealistisk. Den er en illustrasjon av hva som skjer når interessegrupper misforstår sin rolle ved å sette sine egne, kortsiktige interesser foran samfunnets.

I DN 23. november gjentar Industri Energis leder, Leif Sande, at utbygging av strømkabler til utlandet vil føre til høyere strømpriser her i landet.

Av frykt for effekten på Industri Energis medlemmer, er han derfor negativt innstilt til slik utbygging.

Dette virker som en egoistisk og sneversynt tankegang

Med slike kabler vil det norske samfunnet i sitt hele tjene mer penger på kraft. Problemet er derfor ikke kablene, men hvordan utbyttet skal omfordeles / beskattes. Med dagens energiforbruk vil utbyttet som sagt overstige kostnaden av å subsidere den innenlandske kraften til dagens nivå. I tillegg kommer en betydelig miljøgenvinst.

Følger vi Sandes tankegang, burde vi vel heller ikke eksportere olje?

Da er julebordsesongen i den norske kolonien godt igang her i Singapore. Har ikke vært på julebord på 9 år, så for meg er det nesten som å komme hjem.

Fredag var det nemlig klart for herrenes lutefisklag og damenes julebord – separat. Herrenes lutefisklag har allerede lang tradisjon, mens damevarianten er et nytt tiltak som startet i fjor. Her skal det ikke gjøres forskjell på folk! Ca. 200 damer og minst like mange menn stilte opp i coctailantrekk på 2 ulike adresser fredag kveld.

Menyen var lutefisk på begge steder, men resten av kveldens innhold var ganske forskjellig. For mens damene hadde ambassadeusen som kvelden taler, ble herrene servert selveste Ingrid Espelid som hvilerett. Dette er forøvrig en tradisjon, hun stiller opp hvert år i Singapore. Kveldens gjestetaler var heller ikke mindre velkommen, Hans-Wilhelm Steinfeld holdt en dundrende tale og skapte stemming i salen.

Det var en herlig opplevelse å gå på julebord UTEN stillongs og ulljakke, med finskoa på føttene og ikke i veska og med naturlig brunfarge og ikke solariumsrøde liggesårsflekker på kroppen.

Dagen etter var det duket for Sinterklaas i den nederlandske kolonien. Denne tradisjonen står selvsagt sterk både på skolen og i klubben. Sinterklaas ankom havna med båt fra Spania, og ble møtt av 500 elleville barn. Deretter fortsatte feiringen på klubben med sanger, show, gaver og mat. Og nå blir det Sinterklaas-temaer i 2 uker framover… 6 desember er det gaveutrekkelse og stor fest på skolen, og i ventetida før dette må alle barna sette fram mat til Sinterklaas og gulerøtter til hesten hver kveld. Hvis de er snille og har satt fra en sko 5 desember, får de gaver i skoen når de våkner.

Førstkommende fredag er det juleball for de norske. Da er det felles opplegg, og det er GALLA på selveste Raffles Hotel! Jo har investert i smoking og jeg har kjøpt lang kjole i flaskeggrønn silke og sølvsko. Det blir heeerrrrlig!

Dagen etter (zzz) er det julemarket på sjømannskirken og det må vi selvsagt få med oss!

Og slik går det slag-i-slag fram til jul, regner jeg med. Vi gleder oss masse til besøket som kommer fra Norge. Pinnekjøttet, julebrusen og julemarsipanen får vi fra kirken, pepperkaker fra Ikea, juletre selger de allerede overalt her, og så får vi se hva vi orker å bake i denne varmen. Det er ikke samme nytelse å spise risboller når de må inntas innenfor kjøleskapsdøra for å unngå smelting.

Eneste skår i gleden er at regntiden har kommet for å bli – i 6 uker. Det betyr stort sett at vi våkner til strålende sol som skinner fra skyfri himmer fra til lunsj. Da blir det overskyet og regner høljer ned et par timer mellom 3 og 5. Ikke hver dag, men ganske ofte. Temperaturene er like høye, så det er egentlig bare deilig med regn, men de lokale klager livet av seg og nyser og hoster og sitter inne med pledd.

Ha en herlig uke!

Her er noen bilder fra barnebursdag, kafébesøk og jule-Singapore.

Jeg skriver et motivasjonsbrev for opptaket til praktisk pedagogikk, som jeg må ta for å bli skolelærer. Jeg likte det ene avsnittet og fikk lyst til å legge det ut her:

Mitt ønske om å undervise for ungdom er resultatet av en flerårig refleksjon om hvordan jeg kan bidra til et bedre samfunn og, ikke minst, hva som vil ha størst effekt. Det er i grunn et av temaene Victor Norman nylig var inne på: samfunnets største ressurser ligger i ungdommen. Jeg tenker at vår beste sjanse til å håndtere problemene knyttet til miljø, fred og fattigdom, er å utdanne flinke, reflekterte og kritiske ungdommer. Og uansett hvor mye våre generasjoner klarer å løse av disse problemene, hjelper det lite hvis våre etterfølgere ikke er rustet til å følge opp arbeidet.

Se også mitt innlegg om håp som jeg skrev i dag:

Kanskje det nettopp er i ungdommen vi kan finne det sårt tiltrengte håpet?

Fakta om Finland av Erlend Loe, 2001, s. 28.

Det gjelder å lese mellom linjene. Det har jeg alltid vært god til, på skolen var jeg en av de beste. Jeg analyserte romaner så læreren fikk tårer i øynene og kjøpte seg blokkfløyte da han gikk i pensjon.

Apropå ingenting.