… jeg har bare vært veldig opptatt siden fredag. Siden sist har jeg..

Vært på hyttetur med klassen til Oppdal. Der..

.. hadde vi mimelek.

.. gikk vi tur i det fantastiske fine vinterværet.

.. ble vi ganske sjokkerte da vi fant hytta til Røkke.

Med andre ord: hyttetur er og blir en huge success, særlig når man drar sammen med et så fantastisk kull! Etter å ha sovet en natt i sin egen seng bar ferden videre mot Nordmøre og pilotprosjekt i regi av Kreftforeningen og Pustepilotene (medisinstudentenes organisasjon som driver med antirøykearbeid blant unge). Vi har brukt de to siste dagene på undervisning, svele-spising på ferge, mye latter, beskuing av fantastisk norsk natur og en heidundranes bra roadtrip.

Nå er jeg sliten, sliten, sliten. Heldigvis er det 1. desember! Endelig har jeg lov til å spise pepperkaker, drikke julebrus, begynne med julegavene og høre på julemusikk.

By Paul J. Balles

17 November 2009

NTNU Norway – Proposes Academic Boycott of Israel

Paul J. Balles views the twisted logic and demeaning tone of American Zionists who casually falsify history and dismiss the rights of the Palestinian people in defence of Israel.

Several days ago (9 November 2009), David Harris, Executive Director of the American Jewish Committee, wrote an article for the Huffington Post complaining that later this month the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), will consider a proposed boycott of Israel.

His complaint is typical of the kind of twisted logic used by American Zionists to advance Israel’s causes. He asks:

Why the call for the boycott? The appeal’s first sentence says it all: “Since 1948, the state of Israel has occupied Palestinian land and denied the Palestinians basic human rights.” The boycott should continue until there “is an end to the occupation.”

The caustic attitude and demeaning tone appears to deny the truth in the statement. Both Israelis and American Zionists have been dismissive of any Palestinian rights since the terrorist Irgun and Stern Gang’s insurrection against British rule and terrorist slaughter of Palestinians.

Harris continues: “It (NTNU) goes on to accuse Israeli academics, among other alleged misdeeds, of developing “Zionist ideology and renouncing Palestinian history and identity.”

“There you have it,” he groans. “Israel is deemed illegal. It has no right to exist. Until it disappears from the face of the earth, it must be treated as a pariah nation, so radioactive as to be untouchable.”

Harris admits that “at least the petitioners are being honest”, complaining that “More often, we’re treated to deliberately vague slogans such as ‘end the occupation’, without any specificity.” Israel has no right to occupy Palestine. It is a pariah nation; and it is radioactive!

The sarcasm persists: “Do these calls refer to 1948, the year of Israel’s establishment, or 1967, the year Israel fought a war of self-defence and, in winning, acquired territory it then expected to trade for a peace agreement? It can be hard, if not impossible, to tell.”

The audacity of his reference to 1948 as “the year of Israel’s establishment” purposely ignores 9 April 1948, when the Jewish Irgun terrorist group attacked Deir Yassin, Palestine, murdering 254 women and children captured in the village. Israel’s terrorist founders caused thousands of Palestinians to flee for their lives as refugees.

Harris indulges himself in self-righteousness by referring to “1967 [as] the year Israel fought a war of self-defence and, in winning, acquired territory”. He distorts history by pretending the 1967 war was not meticulously planned by Israel many years before.

“Of all the nations in the world, according to these Norwegian luminaries, only Israel has no legitimacy and must be ostracized,” says Harris, attempting to legitimize Israel with several ludicrous historical twists:

Obviously, the ancient Hebrew presence, the continuous link between the Jewish people and the land, the Balfour Declaration, the League of Nations mandate, and the votes of the UN Special Committee on Palestine and the UN General Assembly have no bearing, though they provide a legal and historical foundation for statehood far exceeding that of many countries.

One need only consider the deceptive claim about the “ancient Hebrew presence, the continuous link between the Jewish people and the land…” The reader of Harris’s diatribe is supposed to ignore the ancient Palestinian presence and their continuous link to the same land.

However, in the most irrational bluff, Harris argues:

@@In reality, if the petitioners were truly concerned about sovereign legitimacy, they might begin by asking how many countries in the world today were established by violent conquest. And how many were created by politicians in distant capitals dispassionately drawing and redrawing boundaries in far-off lands?@@

In the twisted logic of Zionist deceit, other’s wrongs justify Israel’s. Others cheated! Why pick on us? Because you’re guilty.

Paul Balles

* Paul J. Balles is a retired American university professor and freelance writer who has lived in the Middle East for many years. For more information, see http://www.pballes.com.

Verdens største selskap, General Electric, vurderer å legge sin offshore vindsatsing til Trøndelag. Verdal er aktuell for vindturbinproduksjon og Trondheim er aktuell for forskning og utvikling. Flere hundre høykompetente og arbeidsplasser med store vekstmuligheter kan bli resultatet. Som seg hør og bør har næringsminister Trond Giske engasjert seg i saken. Skal vi tro media står han nærmest på reisefot til USA for å overbevise ledelsen i GE om Norges fortrinn.

GE’s investeringsbeslutning vil avhenge av rammebetingelsene. Vil norske myndigheter støtte et demonstrasjonsanlegg? Trond Giske kan klokelig nok ikke love noe på vegne av Enova, SIVA, Innovasjon Norge og andre som kan bidra med penger. Det er styrene i disse virksomhetene som skal treffe slike beslutninger. Men de synes å være positive. I tillegg kan Giske skryte av det sterke kunnskapsmiljøet i Norge. NTNU, Sintef og andre i Trondheim har mye kunnskap og kan levere kompetenrt arbeidskraft. Offshoremiljøet i Verdal med Aker i spissen er også viktig. Og så er tross alt den første brikken i GE’s norske vindkraftsatsing, i form av selskapet Scanwind AS, allerede på plass på Moholt i Trondheim. Det meste skulle derfor ligge til rette for et vindkrafteventyr.

Men når et internasjonalt storselskap skal bestemme seg for en etter norsk målestokk gigantisk industriell satsing er de også avhengige av forutsigbarhet. De må vite at rammebetingelsene ikke bare er der i dag, men også i overskuelig fremtid: Støtteordninger, skatter og avgifter, grønne sertifikater, satsing på energiforskning osv. er viktige elementer. Kan GE rett og slett stole på at det ikke skjer dramatiske endringer som river vekk grunnlaget under den virksomheten de satser langsiktig på?

Det er da de kanskje vil se seg rundt og sjekke hva norske myndigheter gjør på andre områder. Kanskje lurer de på om det som skjer med avgiften på biodiesel også kan skje med rammebetingelsene for vindkraftsatsing?

Så sent som i sommer var miljøvernminister Erik Solheim tilstede ved åpningen av en biodieselfabrikk som han skrøt uhemmet av. Nå innfører hans egen regjering etter forslag fra hans egen partileder Kristin Halvorsen en avgift på biodiesel. Den nyåpnede biodieselfabrikken permitterer sine ansatten og Norske Skog legger sine planer om en stor ny biodieselfabrikk basert på trevirke på is. Den nye avgiften kan svekke lønnsomheten ved slike fabrikker så mye at de vil gå med underskudd. Da vil ingen satse. Se bare på hva som skjedde i Tyskland da tyske myndigheter innførte en tilsvarende avgift i 2006.

Dermed blir spørsmålet General Electric vil stille seg: Kan vi stole på Trond Giske?

Tro det eller ei, men nå har jeg brukt hele dagen på å lese og gjøre oppgave. Jeg er flink!

Det viser seg at det er et helt kapittel om hvordan takle eksamen i Studying Literature, så nå føler jeg meg oppdatert og slightly mer forberedt på hva som venter meg. Selv om tanken allikevel gir meg lyst på en kasse tequila og en bil med kurs for svenskegrensa.

Det var en ganske morsom del der de ga tåd om hva man skal gjøre hvis man pådrar seg skrivesperre (noe man gjør some time or other i løpet av en eksamensperiode):

Stop trying to write and do something completely different – preferably something non-intellectual, involving physical exercise or at least movement – for an hour or two.

Hahaha. Beste rådet jeg har fått på lenge. Det ga i meg en god latter (“non-intellectual”? “at least movement”? I love it), i tillegg til en god idé om hva som passer som atspredelse. Hahaha. You gotta love Paul & Domhnall. In my heart!

Today at 14.00 CET the Board of NTNU started their consideration of the boycott proposal.
And the Boards vote was unanimous, there will be no academic boycott of Israel instigated by NTNU. In the wake of the proposal there have been waves, and many outspoken supporters of the proposal have written op-ed’s as well as many who is opposed to an academic proposal. And the media turned up as well, not only Norwegian news outlets like TV2, NRK, Adressa, Dagbladet and so on and so forth. But also international news services like Al Jazeera and Jerusalem Post made an appearance.

Some would say it was a foregone conclusion. Several members of the board had in advance flagged that they would not support the boycott-proposal. Was it still wise to consider the boycott? I believe it is, for one thing this should put a lid on the critics who have blown a fuse lately, and live in the belief that all Norwegian is Quislings and that NTNU is a hate campus. Secondly, when a number of board members asks that a motion is put on the agenda, it would be arrogant to not consider it, even though it had no chance of being carried.

Now the attacks on NTNU and Norway have been fierce, unreasonable and quite frankly ridiculous lately. Many Israeli and friends of Israel have complained that it is unfair that Israel is singled out, and that other parts of the in-going conflict is as much to blame. But seriously, it is actually a compliment, that we think Israel, unlike most of it’s neighbours, can be talked to sensibly. That it is a democracy that can still be reasoned with. I don’t believe a boycott is a good way to express our disappointment with Israel, and its policies towards the Palestinians, but maybe this whole debaucle may be for good, as it has put a spotlight on the conflicts academic side.

And let’s not forget, now NTNU is the only western University who has voted clearly NOT to install an academic boycott on Israel, technically, the rest of the world is still on the fence!

// Kom akkurat hjem fra matshopping med Morten. Så fint at noen har bil, sånn at jeg slipper å drasse ræva mi opp bakken med all maten.

De siste dagene har jeg stresset litt med oppgave i Euro, men fikk levert til slutt. Håper bare jeg får godkjent. Akademisk skriving er en helt annen verden enn stilene på videregående.

Nå tenkte jeg å se litt på Disney Channel før jeg skal spise pizza. Skal på Torsdagspils med Eureka etterpå. Jeg har slitt med å sove de siste dagene, men det burde ikke være noe problem etter øl og quiz på Three Lions. Får vi håpe.

På lørdag skal jeg på kino med min Gløsvenn, også på Tequila-party med de fra klassen. Jeg lover å prøve å ta det pent. Søndag skal jeg jo kanskje på middag hos tante Brynhild. Må jo være fit for fight.

Resten av bildene fra immatrikuleringen. Dere kan se Studenter I Tights, mer Pirum og rektor ved NTNU.

Når NTNUs styre den 12. november avgjør om institusjonen skal gå til en ensidig akademisk boikott av Israel eller ei, er det mange øyne som følger spent med. Man skulle nesten tro at NTNU var et nøkkeluniversitet for Israels akademiske miljø, slik oppmerksomhet som dette forslaget har fått. At en israelsk nettavis tok opp saken er kanskje ikke like overraskende.

Universitetsavisa har presentert en drøss leserinnlegg fra begge sider. Også på VGs debattforum har innleggene strømmet på. VGs kommentator Hanne Skartveit kalte forslaget for en “akademisk skandale” i sin kommentar i VGs papirutgave 7. november.

Det er det som mener Israel har blod på hendene og NTNU bør holde seg for god til å samarbeide med dem.

Ådne Cappelen, en av de eksterne medlemmene av Styret til NTNU sendte følgende mail til en kollega, tidligere viserektor ved Leeds Metropolitan University professor Wagner:

Dear Prof. Wagner

Adne Cappelen
Director of Research
Statistics Norway

Jeg antar at den godeste Wagner er en av deltagerene i oppropet mot boikott-forslaget. Tidligere har Karin Röding, universitetsdirektør ved Karolinska Institutet, og også ekstern styrerepresentant ved NTNU, sagt at hun er i mot boikottforslaget, men hun har og varslet forfall til møtet, så spørsm ålet er jo om hun har instruert sin vara. Også styreleder Marit Arnstad har gått ut i mot forslaget om boikott. I hvor stor grad det er grunn til å tro at det er press fra lobbyorganisasjoner eller, slik Cappelen anfører, en frykt for å bli tilbakekalt av Undervisningsdepartementet skal jeg ikke spekulere i.

En viss frøken Singer i den noe pompøst døpte organsisasjonen “World Union of Jewish Students”, har sendt studentrepresentantene i Styret, med varaene, en oppfordring:
Dear Fellow Students

World Union of Jewish Students

Det er selvsagt litt festlig at NTNU nå har blitt “The university of Science and Technology”, og at styrerepresentantene nå er alle studentene ved NTNU. (Forskjellen på å være valgt av noen, og å representere dem, er visst litt uklar.) Men det beste er selvsagt setningen “Ha!” Mulig hun kunne spart seg i hvertfall to mailer, all den tid 1. vara Kåsim har signert oppropet mot boikott, mens 2. vara jo er en Sandaas. Og vi har som kjent lite til overs for boikotter, være seg av Israel eller andre. (For de som ikke kjenner sin studentpolitiske historie, Studentsamskipnaden i Tronheim opphevet en boikott av Israel i 2006, etter oppfordring fra Velferdstinget der undertegnede var leder…)

Men dagens blomst for mest actionfylte element i hele suppa går til førsteamanuensis Andresen ved IDI på NTNU. Han er en ivrig debattant og tilhenger av boikotten. Før helgen kunne han avsløre at han hadde mottatt engelskspråklige anonyme telefonsamtaler, og også fått tatt opp en av oppringningene. Nå er det selvsagt tåpelig av motstandere å drive på slikt, men det er jo litt artig hvor store konspirasjonsteorier man kan tråkle i hop av så lite materiale. For det første er det ikke akkurat noen overraskelse at engelskspråklige kan få med seg hva som skjer i dden lokale debatten, all den tid bloggen “Norway, Israel and the Jews” fortløpende legger ut oversettelser av innlegg og omtaler. At bloggen driftes av nordmenn med et noe cyclopisk syn på konflikten er nå så, men ut i fra hva jeg kan lese er selve oversettelsene korrekte nok, og omtalen er ikke mer tendensiøs enn man må forvente. Noe helt annet Andersen later til å glemme er at det er fint mulig å kunne lese og forstå ett språk, mens man taler ett annet.

Men hva så med boikotten? Tre fjerdedeler av de som stemte i en uhøytidlig meningsmåling på VG var for. Personlig mener jeg det blir feil av et universitet å pålegge sine forskere å bryte all kontakt med et annet land av politiske grunner, all den tid norsk utenrikspolitikk ikke legger slike føringer. Det er noe med å spenne vogna før hesten her. Rett nok er Israel en militaristisk stat med lomma full av pålegg fra FN de glatt overser, men det er i seg selv ikke grunn nok til å leke avant garde i et boikottløp. Vi samarbeider med mange land som har store demokratiske mangler, uten større omsvøp. personlig mener jeg det må være opp til den enkelte forsker. Men det motsatte gjelder også, jeg mener NTNu ikke kan pålegge sine ansatte å samarbeide med personer eller institusjoner de av personlige grunner ikke ønsker å samarbeide med.

Men det blir sikkert morsomt å lese referatet fra styremøtet, jeg har en snikende mistanke om at hele har vært en syklonstorm i det proverbiale eggeglasset.

I dag påstår MIFF (Med Israel For Fred, ironisk nok) at de har dissikert forslaget om akademisk boikott av Israel ved NTNU Trondheim. Men MIFF lever i en helt annen virkelighet enn oss andre mennesker, og ihvertfall en helt annen virkelighet enn palestinerne. Når man skal dissektere noe, er det en fordel å forstå hva man dissekterer. Det hjelper heller ikke på, at man bruker spade.

Så til punktene MIFF tar for seg, med utgangspunkt i et opprop fra mai:

Avklarende innledning

MIFF starter med å påstå at Israel ikke har okkupert Palestina fra 1948 fordi Egypt okkuperte Gaza, og Jordan okkuperte Vestbredden. Vel, først og fremst, området som skulle bli til den palestinske staten (iht. FNs delingsplan) besto av mer enn bare Gaza og Vestbredden. Det var også områder i sør som grenset til Egypt, områder i Nord som grenset til Libanon (Galilei), og et større område rundt Vestbredden som omfattet flere byer som i dag har blitt israelske. Grunnen til at Egypt “okkuperte” Gaza, og Jordan “okkuperte” Vestbredden var ikke fordi de drev på med erobringskrig slik som Israel. Egypt tok over Gaza i 1949 for å beskytte de palestinske landsbyene fra å bli utryddet, slik hundrevis av landsbyer og byer hadde blitt jevnet med jorda i 1947-48 av Haganah (med hjelp fra Irgun og Stern).

Jordans kong Husseini var lenge opptatt av å få til en avtale med Israel, også før krigen brøt ut – for å sikre Jordansk kontroll over Vestbanken og Øst-Jerusalem. Jordan var aldri særlig opptatt av palestinerne, men hadde planer om å ekspandere sitt territorie. Det endte da også med at Jordan annekterte området, og ga palestinere Jordanske pass. Men at de arabiske nabostatene ikke alltid var like solidariske ovenfor palestinerne er ingen unnskyldning for Israels ekspansjonskrig i 1948.  Palestinerne, og de arabiske statene, var aldri enig i delingsplanen, deres innvendinger ble overkjørte. Dermed kan man si at hele Palestina ble okkupert. Man kan også moderere seg, og gi Israel skylden bare for Galilei, Sør-Palestina, og endel andre områder som ble okkupert av Israel i 1948, – men hvor også hundrevis av landsbyer ble jevnet med jorda (kastet på havet…), og over 700.000 palestinere ble flyktninger.

Et annet moment er at Jordan og Egypts okkupasjoner, høyst sannsynlig stoppet videre utkastelser av palestinere og utryddinger av deres landsbyer. Hundretusener av palestinere reddet dermed sine hjem pga. Jordanske og Egyptiske okkupasjoner.

MIFF skriver selvsagt ingenting om hva som skjedde med palestinerne i 1948. Videre mener MIFF at palestinerne ikke har noen rett til å vende tilbake til sitt hjemland, selv om det var FN selv som ga de denne retten. Hvorfor? Jo, MIFF kjører sitt gamle argument: “En realisering av en slik “rett” ville i tillegg gjort slutt på Israel som en stat med jødisk flertall“. Cluet her er altså at MIFF mener dagens Israelske territorie må ha et jødisk etnisk/religiøst flertall. Dette vitner om et særdeles tvilsom orientalistisk tankegang, og hvor demografien tar helt overhånd, hvor multikulturalisme kun eksisterer på premisset at den ene gruppen har etnisk majoritet. Etnokrati, mer eller mindre.

Diskriminering av Israel?

MIFF hevder så at Israels invasjon av Gaza i Januar var rettferdig, på grunn av palestinske raketter, infiltrasjonsforsøk, angrep mot grenseposter, krigersk retorikk, og kraftig opprustning. Er det nå jeg skal peke på hvordan Israel har rustet opp? Hvorfor er det ingen som stiller spørsmålstegn ved at Israel får bygge opp sitt militære arsenal som de vil? At de får importert våpen og utstyr fra Vesten? At de har atomvåpen? Hvorfor skal palestinerne nektes våpen samtidig som Israel nærmest får våpen kastet etter seg? Tyder ikke det faktisk på at det er palestinerne som blir diskriminert, ikke omvendt?

Tidligere har jeg også vist at det var Israel som brøt våpenhvilen mellom Hamas og Israel.

Halve sannheter

Her påstår MIFF at siden palestinerne har blitt flere, blir de ikke fordrevet. Det er en heller tvilsom analyse, da den ikke tar høyde for høye fødselstall blant palestinerne (på tross av tusener av drepte). Den etniske renskingen av Palestina skjedde hovedsaklig i 1947-1948, i løpet av noen få måneder, men vi har sett en moderat fortsettelse av denne politikken siden. Siden 1967, har Israel anholdt 670.000 palestinere. Tusener av barn har blitt arrestert bare de siste par årene. Det er en fortsettelse av IDF sine linjer i 1948 som var å “take captive any suspicious Arab of military age, between the ages of 10 and 50″ (IDFs arkiver, ordre for behandling av krigsfanger). Dette er samme linja som serberne brukte ovenfor albanerne, bare at da var det fra 14 til 59 år.

MIFF kaller også muren et gjerde. Det er riktig at store deler er gjerde, men da strømgjerde. Er det så mye bedre da?

Så kommer MIFF med statistikk over “antall beskytninger” fra palestinske grupper de siste årene. Har MIFF noen tall for antall bomber, raketter og skudd IDF har skutt mot palestinerne? Nei ikke ett eneste tall. Hvor mange har dødd siden September 2000 på begge sider? Det sier MIFF heller ikke noe om. Mon tro hvorfor? Mens 123 israelske barn har blitt drept siden 2000, har over 1435 palestinske barn blitt drept. Og mens like over 1000 israelere totalt har blitt drept siden 2000, har over 6300 palestinere blitt drept i samme periode. Dette er konservative tall.

Hykleri

Etter å ha gjentatt den demografiske dommedagsprofetien, går MIFF inn for å påstå følgende:

Israelere som studerer i Trondheim og israelske akademikere som har faglig samarbeid med NTNU, frykter nå å få sine studier og prosjekter avbrutt.

For å gjøre dette klart én gang for alle: Akademisk boikott av Israel, er ikke en boikott av samtlige israelske akademikere som individer, det er en boikott av representanter for israelske akademiske institusjoner og representanter for staten Israel. Individuelle israelske akademikere som står uavhengig av disse, og dermed ikke fungerer som okkupasjonsregimets propagandamaskineri i utlandet – vil ikke rammes. Israelere som studerer i Trondheim vil vel dermed neppe rammes.

Kortslutning

Så kommer argumentet om at FN er så opptatt av å kritisere Israel, og at de ikke gjør det samme med andre stater. Men da burde isåfall fokuset være på å utvide kritikken til å gjelde flere, ikke å innskrenke den. Da er det ironisk at MIFF bruker overskriften “Kortslutning”, i og med at de her selv gjør en logisk kortslutning.

Sannhet med modifikasjoner

Så protesterer MIFF på det som står i oppropet om at “Israel har gått fri for internasjonale reaksjoner og sanksjoner”. MIFF skriver at Israel har blitt utsatt for diplomatisk press og boikott fra arabiske stater. Vel:

- Diplomatisk press en ingen sanksjon.

- Boikott fra et fåtall stater er ingen internasjonal sanksjon.

Så hvor er det MIFF ser internasjonale sanksjoner mot Israel? Hver gang FNs Generalforsamling nærmest enstemmig har gått inn for sanksjoner ovenfor Israel, har det blitt stoppet i Sikkerhetsrådet, av USAs veto. Dette har skjedd gang på gang på gang.

Norge som forhandlingspartner

MIFF skriver ironisk at Israel sikkert får mer tillit til det internasjonale samfunnet som forhandlingspartner dersom NTNU vedtar boikott. Dette handler derimot ikke om tillit. Det handler om å sette politisk press på en okkupant. Akkurat som vi boikottet Sør-Afrikas apartheidregime, må nå Israelske institusjoner boikottes for å legge politisk press på Israel, og presse de til å inngå kompromisser og innrømmelser. Det har nemlig vært absolutt mangelvare tidligere. Og nå er det høyst nødvendig, palestinerne har stadig mindre land, og bor under stadig dårligere kår. Flere har stilt spørsmålstegn om hvorvidt det lenger er mulig å få til en palestinsk stat i de gjenværende territoriene. Det haster.

Måle og veie israelere

Først går MIFF til frontalangrep på Abbas, fordi han ikke på vegne av palestinerne godtok å skulle opprette en palestinsk stat på Vestbredden. Hvorfor skulle han det? Palestinerne har krav på langt mer enn bare Vestbredden ifølge FN. Så hvorfor skulle palestinerne bli tvunget til å godta Israels krav? Palestinerne ble lovet litt under halvparten av sitt hjemland fra FN, hvorfor skal de ta til takke med noen skarve prosenter, mens Israel får beholde over 80%?

Avslutningen er en kritikk om at oppropet er noe tvetydig på hvilken okkupasjon man skal kreve avsluttet, 1948 eller 1967-grensene. Det er vel mindre viktig i denne sammenhengen, det er jo ikke som om NTNU vil være noen myndighet på dette området uansett – det viktige er å få til et politisk press mot Israel, så får den politiske prosessen vise hvilke grenser man ender opp med.

Totalt sett var dette en særdeles lite slagkraftig disseksjon.

I sommer skrev Rune Olsø (AP) en interpellasjon til bystyret i Trondheim under overskriften “Den Grønne Industriaksen – som konkurransefortrinn og vekstskaper.” Kort sagt beskriver interpellasjonen at “Midt-Norge har klare konkurransefortrinn innenfor grønn teknologi og produksjon. Blant annet gjelder dette:

- Silisiumrodukter til solcelleindurstrien i Orkdal
- En rekke spin-offs på miljøteknologi (energi, avfall, med mer) og drivere for grønne bygg i Trondheim
- Bioenergi (teknologi) på Skogn
- Offshore vindmøller i Verdal

Trondheim og Midt-Norge har en unik drivkraft i forskningen og utviklingen som skjer i NTNU- og Sintef-systemene med høy internasjonal standard.” Dette er synspunkter jeg støtter fullt og helt. Med litt andre ord formulerte også Høyre lignende tanker når partiet listet opp “De 10 viktigste trønder-sakene for Høyre”:

“4. Vi vil ha slutt på at familier og industri i Trøndelag betaler mer for strømmen enn andre. Trøndelag har forutsetninger for å bli verdens laboratorium for miljøvennlig energi ved hjelp av kunnskapsmiljøene i Trondheim, grønne sertifikater, naturlige ressurser i landsdelen og økt vannkraftutbygging.”

Dette er altså et politisk område hvor alt skulle kunne ligge til rette for at trønderske politikere kan stå sammen om å skape et bærekraftig og fremtidsrettet næringsliv.

Men så er det dessverre slik at det norske folk har gjenvalgt en regjering som til tross for rekord i oljepengebruk fortsetter hvileskjæret i forskningen. For en ukes tid siden sto representanter for kunnskapsbyen Trondheim frem på rekke og rad for å klage over at deres byggeprosjekter alle var “glemt” i statsbudsjettet:

* Felles HIST campus på Kalvskinnet
* Nytt Vitensenter på Kalvskinnet
* Nytt bygg for samlokalisering av natur- og miljøforskningen ved bl.a. NINA og NTNU
* 5 CO2 laboratorier på NTNU

Ikke minst det siste er en skandale. Regjeringen har tidligere forpliktet seg til å delta i det europeiske forskningssamarbeidet innen CO2 – ESFRI. NTNU skal bygge 5 av 15 europeiske laboratorier og hele laboratoriesatsingen skal koordineres fra Trondheim. De første bevilgningene kom i forbindelse med tiltakspakken i vår. Men i 2010 er det slutt. Ingen bevilgninger over statsbudsjettet innebærer at byggene ikke står klare til å installere utstyret fra 2013 slik Norge har lovt våre europeiske partnere.

Det er nettopp kunnskapsmiljøene i Trondheim som danner fundamentet for en satsing på en grønn industriakse fra orkanger via Trondheim til Verdal. Når disse blir sulteforet og nødvendig forskningsinfrastruktur ikke blir bygget blir det langt vanskeligere å oppfylle denne flotte visjonen.

Interpellasjonen fra Rune Olsø skulle behandles i bystyret torsdag 29.oktober. Jeg så det som en mulighet for å stille et tverrpolitisk krav fra bystyret i Trondheim overfor regjeringen om igjen å satse på forskningen etter 4 års hvileskjær, og sendte derfor inn et slikt forslag.
Men så kom beskjeden: Interpellasjonen er trukket.

Jeg tror at Rune Olsø har et genuint ønske om at forskningsmiljøene i Trondheim skal styrkes slik at hans visjon om en grønn industriakse kan realiseres, og ikke minst vil han ha støtte fra partikollega og fylkesordfører Tore Sandvik. Men så ser han at han ikke får den nødvendige støtten fra partifellene i regjeringen. Fremfor å ta kampen mot de feilaktige prioriteringene i statsbudsjettet, velger han å ligge lavt. Jeg håper han ombestemmer seg.

You can watch the ITovation event by following this link.

Here are the presentations:

An innovative culture with multidisciplinary scientists
Per Jørgen Weisethaunet, Director, Norbit AS

Sensorlink – Real time monitoring for oil production and drilling
Tor Inge Waag, Technical Director Sensorlink

Musical Instrumentation
Jan Tro, Associate Professor, Acoustics Research Centre, Department of Electronics and Telecommunications, NTNU

Artificial intelligence – Learning through imitation
Axel Tidemann, PhD Department of Computer and Information Science, NTNU

Main Speach: Developing a successful worldwide company – the story of Q-Free
Øyvind Isaksen, CEO and Hans Christian Bolstad, Vice President R&D, Q-Free

When: 27 october 2009, 3 – 6 pm
Where: Realfagbygget, R2, Gloshaugen campus, NTNU.

REGISTER HERE (by monday october 26)

Part 1: 3:00 – 4:00 pm

Welcome by Chairman Geir Øien, Dean, Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering, NTNU

An innovative culture with multidisciplinary scientists
Per Jørgen Weisethaunet, Director, Norbit AS

Sensorlink – Real time monitoring for oil production and drilling
Tor Inge Waag, Technical Director Sensorlink

Musical Instrumentation
Jan Tro, Associate Professor, Acoustics Research Centre, Department of Electronics and Telecommunications, NTNU

4:00 – 4:45 pm Creative food and drinks-

(In Norwegian:) Lefserull med gravet ørrett og senepsaus, Morrpølse,
Spekeskinke,Tydalsrøye med agurksalat og rømme, Rørosost med urter,
Rørosost med krydder, Tomatsalat, Pesto,  Tomatpesto, Fruktfat, Multekrem, mineralvann.

– and: ArTe by Letizia Jaccheri (NTNU), Urd Schjetne and others.

Sewing: another way of seeing

Part 2: 4:45 pm – 6:00 pm

Artificial intelligence – Learning through imitation
Axel Tidemann, PhD Department of Computer and Information Science, NTNU

Main Speach: Developing a successful worldwide company – the story of Q-Free
Øyvind Isaksen, CEO and Hans Christian Bolstad, Vice President R&D, Q-Free

Join the discussion after the speach with specially invited guests, successfull innovators from the wave of entrepeneurs in Trondheim in the 1980’s.

The panel: Jon Sletthaug (ASEV AS, Norsk nyetablering AS mm), Roe Strømmen (CorrOcean), Svein Tryggestad (Oceanor) og Hans Olav Torsen (Seatex).

REGISTER HERE

Click here to see the complete programme

ITovation is now on twitter – do you have any questions/ remarks before/ during or after the event? Use twitter – remember to tag your messages with #itovation!

To follow us on twitter search for ITovation.

Roe D. Strømmen, director of ARACO AS, his own company. Entrepeneur and co-founder of the company CorrOcean ASA in Trondheim 1978-80.

1980-2001: Managing Director of CorrOcean ASA. Strømmen initiated and managed the development of the company and of key products. Strømmen developed CorrOcean to become a leading supplier internationally to the petroleum industry of technology for materials and corrosion monitoring, materials condition and risk management. Set up subsidiaries in 11 countries and reached annual sales of 380 mill NOK.

Today he is a director of his own company ARACO and is presently serving on the board of directors at CorrOcean, and other companies like: BTU (Brønnteknologiutvikling AS), Epcon (Energy and Process Control AS), Entro AS, Exprosoft AS, In Lieu AS, Midnor CNI, ODIM ASA, Petrell AS, Røe Kommunikasjon AS. He is presently on the board of 8 companies.

Education and experience: Strømmen has a master of science in mechanical engineering/ materials technology and a PhD at NTNU in materials and corrosion technology. After leaving the management at CorrOcean, director at his own company ARACO AS since 2003.

Roe will be participating in the panel discussion after the Q-Free-speech.

Hans Olav Torsen and other researchers from NTNU and SINTEF founded Seatex in 1984. The challenge back then was that they got little help from venture capital. Seatex covered a great part of the need for capital through “developing contracts” with oil companies like Shell, Elf, Total and Statoil because these companies were eager to get access to important licenses to oil exploration fields in the North Sea.

Towards the end of 1980 Seatex invested in seismology and at the same time the organization had a large growth which demanded large capital investments and resources. This almost led to a crisis but because of a healty and profitable strong company base it all turned out well.

In 1993 they got listed on the Oslo stock exchange and also merged with Normarc – world leading supplier of instrument based landing systems for airports. GPS technology is one of the reasons for the success of Seatex and is used both in navigation and oil activity. The Kongsberg Group Acquired Seatex in 2000.

Today Kongsberg Seatex is situated in Trondheim with 120 emplyees and NOK 400 mill in turnover. Torsen has a new role at the investment company ProVenture as a mentor and investor in new technology based companies.

Torsen has a masters degree in cybernetics  from NTNU (NTH).

Photo: Glen Musk