Colored Solar Panels Don’t Need Direct Sunlight

With normal solar cells, you need direct sunlight for them to generate power, and if the panels are at all shaded the efficiency drops significantly. A new type of solar cell, being developed in Jerusalem, is making huge waves because it can generate power from diffuse light using a specialized colored panel. They look a bit like colored plexi-glass but are actually panes made with fluorescent dyes and nanoparticle metals, and could possibly eclipse traditional solar panels in terms of price.

The smarter panel is being developed by GreenSun Energy, a Tel Aviv-based energy start-up. The new solar panels also use 80% less silicon than traditional solar cells. As the direct or indirect sunlight hits the panels, it diffuses across and the nanoparticles of metal direct and concentrate the sunlight to the edges where the silicon is.

So far, GreenSun has achieved a 12% efficiency rate with their panels and can produce them for $2.10/W compared to around $4.54/W for a conventional panel. They can achieve such lower costs because they use so much less silicon. Also in normal cells, there is some efficiency loss due to heat, which cannot be converted into energy. With GreenSun’s panels, the sunlight is diffused over the whole panel and the nanoparticles deliver light at the right energy to the edges where it can be converted, which means less efficiency loss due to heat.

GreenSun is still working hard on making their panels more efficient – 12% is good, but it’s not great compared to the world’s most efficient solar cell at 43%. They hope to achieve an efficiency of 20% and reduce the cost even further to $0.94/W. For those with aesthetic interests in the look of solar cells, these might be right up your alley. Imagine all the amazing designs that could be created from colored panels on the sides and tops of buildings.

Link til Artikel på Inhabitat.com

Google har lagt ut en rekke små filmer på YouTube der utviklerne forteller om nye applikasjoner eller funksjonaliteter. Jeg ble helt fascinert av denne om stjernekart:

Hva kan man si. Du må prøve det selv. Nå kan du bli brun via computeren. Helt sant. En helt ny teknologi gjør det mulig. Gå til computertan.com så får du se. Utrolig bra at noen kan ta ut en kampanje for hudkreft på en så annerledes og engasjerende måte. For det er naturligvis bare juks. Så er spørsmålet om det funker å gjøre de med litt humor, eller om alvorlig budskap krever en mer alvorlig form. Spennende er det i hvert fall. Og god bruk av nye medier. Legg gjerne igjen en kommentar om hva du synes.

Det har vært en spennende uke i jobbsammenheng. På tirsdag var jeg på minisymposium om web 2.0 brukt i læringssammenheng arrangert av Nordiskt Nätverk för Vuxnas Lärande. Det var spesielt et av foredragene som fenget: Anne Fox er en britisk lærer som underviser i engelsk på en dansk skolen. Hun har bl.a. tatt i bruk blogger, poscasts og rollespill på nettet for å få elevene interessert i å snakke og skrive engelsk. Hvis hun er like inspirerende i timene som hun var under foredraget må hun være en drøm av en lærer.

Det var flere interssante foredrag denne dagen, men hovedpoenget for meg var at jeg fikk ryddet opp i mitt eget hode med tanke på hvordan vi bør legge opp e-læring ved Lillegården kompetansesenter.

I dag har jeg vært på møte på Utdanningsdirektoratet. Det var raskere unnagjort enn jeg hadde trodd, men resultatet ble som forventet: Jeg fikk to nye temaer som skal inn på nettstedet LOM: leksehjelp og utvidet skoledag. Jeg holder allerede på med en større jobb som handler om hva skoler bør gjøre ved individuelle kriser (død, ulykker, dødsfall mm). Derfor er jeg glad at de nye områdene ikke behøver å være klare før til skolestart i august.

Resten av uka har gått med til å publisere noen nettnyheter og til å lage min første skikkelige brosjyre i Indesign. Jeg er ikke verdens raskeste i den sammenheng ennå, men resultatet ble ganske bra om jeg skal si det selv. Stadig noe nytt å lære med andre ord.

Litt tidlig å tenke på nå muligens, men neste juls gaveidé er kanskje en digital bilderamme? Rett før jul så jeg en for første gang: Via USB-porten kan man laste inn et eller flere digitale bilder, som enten kan vises som et vanlig bilde i ramme eller som et lysbildeshow. Hvis man er av den typen som tar masse bilder med digitalt kamera, men aldri får rotet seg til å fremkalle dem, er dette en smart løsning. Et godt gavetips til analoge besteforeldre kan det vel også være. Foreløpig er de ganske dyre, men prisen raser nok raskt. I New York Times finner du en gjennomgang av de forskjellige typene på markedet. Amobil har gjort en test av rammer på det norske markedet.

Østlands-Posten hadde en omtale av bibliotekenes inntreden i Second Life.

På Mariko Mori udstillingen i Århus havde de lavet en sjov form for formidling som de kaldte informationsbrusere. Man stillede sig i en rød cirkel på gulvet og blev “bruset” med informationer udsendt fra en direktional højttaler over en.

Men her er en teknologi jeg lige faldt over der tager det skridtet videre.

Jeg tænker på at denne her er særlig anvendelig hos en af mine kunder, Billund Musuem (tidl. Grindsted-Vorbasse Mus.). De har nemlig et bondegårdsmuseum der jo helst skal virke så autentisk som muligt, uden dog at blive kedeligt. Man kunne forestille sig at en besøgende bevægede sig rundt på gården, og kunne “træde på” eller røre ved et billede som så udvidede sig og fortalte om objektet foran. Eller man kunne kombinere det med at folk sendte en sms til et bestemt nummer med ud for hvilket objekt man stod, og en database så registrerede hvad man havde set, og tilpassede videoerne alt efter det.
Jeg syntes teknologien er lovende.

Rett før jul kom det en spennende melding fra Vestfold fylkesbibliotek:

Vestfoldbiblioteket i Second Life

I disse dager kan du møte Vestfoldbiblioteket i en helt ny verden. I eget hus og som nærmeste nabo til Info Island DK har Vestfold fylkesbibliotek, sammen med Larvik bibliotek og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek etablert seg.

Dette er et ledd i utprøvingen av bibliotektjenester og aktiviteter i Second Life er. Larvik bibliotek og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek er med som samarbeidspartnere. Sammen skal vi prøve ut og utvikle tjenester for en virtuell verden med virkelige brukere.

Jeg er fortsatt temmelig fersk i dette nettsamfunnet og har ikke sjekket ut satsingen fra Vestfoldbiblioteket. Hører gjerne fra noen som har vært innom der. I mellomtiden kan du lese litt mer om dette og andre bibliotekrelevante steder i Second Life i Biblioteklabratoriets wiki.