Her for en fjorten dages tid siden modtog jeg via mail den glædelige nyhed om, at Jensens Bøfhus følger mig på Twitter. Ikke Noma, ikke Madeleines Madteater, ikke Kongs Hans eller Kiin Kiin – men Jensens Bøfhus. Med sloganet Store bøffer til små priser.

Hvordan mon man gør sig fortjent til sådan en follower? Har de luret, at jeg er glad for bøffer? At jeg er født og opvokset med dansk mad? At min kæreste engang er blevet kaldt “friturepigen” (ikke pga. størrelsen)? Eller har de opdaget, at jeg nu arbejder for OPUS, der har som erklæret formål at undersøge om nordiske fødevarer kan sikre en “Optimal trivsel, udvikling og sundhed for danske børn”?

Det er nok ingen af delene. Det er nok mest af alt endnu et markedsføringsstunt fra endnu en virksomhed på Twitter. Men altså – det virker ikke rigtigt.

Hvor glad jeg end er for mad, så skal der mere til, end nyheder om en “byg-selv”-burger til 69 kr til at abonnere på bøf-nyheder.

Det som så egentlig også undrer mig er, at de faktisk har 130 followers. Men så tjekkede jeg dem. Det er sexolog, VisitNordjylland og Dataministeret, der følger bøfhuset. Ja, og så så Trine Maria fra Social Square, der enten er helt tosset med billige bøffer eller interesseret i markedsføring via Twitter.

Men altså udover Trine Maria er det primært andre virksomheder og organisationer etc., som åbenbart ukritisk går efter det største antal followers. Det er altså lidt mærkeligt. Og Twitter er et lidt mærkeligt fænomen og medie. På mange måder har det ikke helt fundet sine ben at stå på.

På trods af Tweetdeck og alle mulige andre hjælpemidler, så risikerer man at blive overvældet af mængden af information via Twitter – og derved bliver kommunikationen temmelig mudret. Jeg er ikke ukritisk tilhænger. Og slet ikke ukritisk follower.

Så om igen, Jensen.

Ja, altså – det i sig selv er jo ikke så epokegørende. Er det ikke noget med 500 om dagen? Eller 500.000? Jeg kan ikke huske det. Men det er meget.

Men den blog jeg mener, er skrevet af min gamle kollega Jesper Andersen. Den hedder Ask About Social Media og dens formål er at give en introduktion til nye medier.

Nu er Jesper Andersen på samme tid et af de mest persistent (ordet smager bedre end ‘vedholdende’) og velmenende mennesker,  som jeg kender – så derfor er der nok en chance for, at bloggen bliver en succes. Men egentlig kunne man jo spørge sig selv om, om der ikke var nok af den slags blogs? Man kunne vel nok finde de første 100 danske? Og dernæst den første milliard amerikanske?

Desuden har jeg ikke set nogen spørgsmål på hans blog endnu. Og den er ELLERS flot sat op, og man kan selv ændre farverne.

Hmmmmm… Jesper – Du har jo også den der blog Start Snakken - og på den havde du engang en intention om at oprette en Ordbog over sociale medier. Er det her ikke bare en lækrere udgave af det samme?

Men altså – for lige at få det på det rene: Jeg ønsker dig alt det bedste med bloggen (og alt andet i øvrigt jo).

og akkurat dette skrev jeg mer om på Twigly i går: 

Gi privatbloggen en sjanse før bedriftsbloggen

dermed syntes jeg det var grunn til å sette fokus på det sosiale mediet på opptur i Norge, YAMMER! Kilder fortalte meg mye, men det er ikke alt som skal “på PC-trykk”. Men en god del skrev jeg om Yammer og ikke minst hvordan enkelte opplever at de gamle hierarkiske strukturer oppheves når alle i en og samme bedrift joiner samme community for å snakke godt norsk. 

Yammer i vinden blant norske bedrifter

For meg seklv kalte jeg disse innleggene for steg en og steg to på Twitter, basert på mine egne erfaringer og egne skritt inn i twittersfæren med andre ord, any thing of interest?

Første steg på Twitter

Er du privatperson eller representerer du en bedrift? Uansett kan det være nyttig for deg å gi mikrobloggtjenesten Twitter en sjanse. Og det er enklere enn du aner å komme i gang.

 

En nyere undersøkelse viser at kun 10% av norske bedrifter er på Twitter, så har du ikke prøvd det, er du i båt med det absolutte flertallet. Og det er fortsatt det store mindretallet av privatpersoner som allerede “tvitrer”.

 

Å starte fra scratch

Det kan synes ugreit for enkelte å komme i gang på Twitter. Det første du gjør er å opprette din profil. Du velger “Sign up now” og fyller ut din profil, som privatperson eller bedrift. Er du privatperson, oppgir du fullt navn i feltet for fullt navn og velger et brukernavn som gjerne kan være identisk med fullt navn.

 

Det synes likevel å være mest vanlig å skape et brukernavn som ikke er identisk med ditt fulle navn. For min egen del har jeg valgt brukernavnet HeiSchjetne, mens mitt fulle navn er Heidi Schjetne (det er bare å følge meg på Twitter når du har kommet i gang; kan garantere at det skal mye til for at jeg ikke følger deg tilbake).

 

Aberet med å ikke bruke sitt fulle navn som brukernavn er at folk ikke like lett finner deg på Twitter når de søker etter deg. Mange som har prøvd seg på Twitter har nok søkt etter eksempelvis utenriksminister Jonas Gahr Støre, og har ikke funnet ham, da han på Twitter går under brukernavnet Jonas_AP.

 

Er det imidlertid din bedrift som skal på Twitter, er det sterkt å anbefale å bruke fullt og helt navn også som brukernavn. Da er det ingen som helst tvil for andre Twitter-brukere hvem det er snakk om og heller ikke vanskelig å finne din bedrift ved søk på Twitter.

 

Hvilket Twitter-navn skal jeg velge?

Da nettavisen Uriks skulle opprette sin profil på Twitter, falt valget på Uriks, både som fullt navn og som brukernavn.

 

Du kan oppleve (selv om din bedrift er unik navnemessig i forretningsverden) at noen har rappet Twitter-navnet før deg.

 

Twigly, altså basen for innlegget du nå leser, opplevde dette.  En eneste enkeltperson der ute på Twitter hadde valgt navnet Twigly som sitt brukernavn.

 

Haugevis av Twitter-brukere har det samme fulle navnet på Twitter, det er brukernavnet som må være helt unikt.

 

Selv om Twigly var opptatt som brukernavn, kunne vi altså velge Twigly som fullt navn. Men det kan være like greit å velge å la fullt navn og brukernavn være identiske også i bedriftssammenheng på Twitter. For vår del falt navnet på TwiglyNews.  Som er Twigly sitt fulle navn og brukernavn på Twitter.

 

Mer om fullt navn versus brukernavn

 

Når brukes fullt navn og når brukes brukernavnet i Twitter-sammenheng?

Når du velger å følge andre, får de en e-post i sin e-postkasse. Da er det ditt fulle navn som vises. Når twitter-brukere besøker din side, er det ditt brukernavn som profileres. Og sist, men ikke minst, når folk skal kontakte deg, er det brukernavnet ditt som definerer kontaktpunktet mot deg.

 

Twitter bruker alfakrøllen @ foran brukernavnet ditt for å definere hver enkelt bruker på Twitter.

 

Kontaktpunktet mot TwiglyNews på Twitter ble dermed @TwiglyNews 

 

Før du går i gang med steg 2 på Twitter; som består i å kommunisere noe, og skaffe seg noen å kommunisere med, kan det være lurt å plassere seg litt i tenkeboksen. Er du helt sikker på at det brukernavnet du nå etablerer på Twitter er det du ønsker i det lange løp?

 

Når du har skaffet deg følgere og selv følger andre på Twitter, kan du ikke endre brukernavnet uten at du også mister dine følgesvenner. Det er nok gode grunner til dette fra Twitters side.

Nå beveger vi oss videre til Steg 2 på Twitter. I et nytt innlegg på Twigly.

 

 og

HER ER ANDRE STEG:

 

 Andre steg på Twitter

Hiver du deg rundt på Twitter, er det trolig at Jens Stoltenberg vil følge akkurat deg som privatperson. Gjør vel ingenting å nå gjennom til statsministeren hver eneste dag?

Du er steget unna å kommunisere dine budskap med mange, mange der ute som er lutter øre for ditt meningsinnhold. Profilen din er etablert,  hvis ikke, kan du lese om det første steget på Twitter her. Hvordan trekker du folk mot deg på Twitter?

 

Kjør på

Noe av det viktigste du gjør i denne startfasen er å skape innhold på din profil. Du lager en twitter-melding eller en “tweet” som det heter i twitter-sammenheng. Ikke ulikt slik det fungerer på Facebook, skaper du innhold til siden din ved å gå til feltet “What are you doing”  som ligger under kategorien “home” på Twitter. Her har du 140 tegn til rådighet. Kommuniser, og velg “Update”. Nå har du laget en tweet.

Men ennå er denne tilgjengelig for svært få mennesker, med mindre noen i samme øyeblikk søker etter deg eller din bedrift på Twitter, og finner deg.  Mitt råd er å legge inn flere tweets, gjerne nesten med det samme. Nå er du kommet et kjempeviktig steg videre, du har etablert deg som en seriøs twitrer fra dag 1. Du har en profil. Med budskap. Men en del av profilen din ser gjerne sånn ut (hvis du ikke har valgt å følge noen fremmede da du laget profilen din).

Uansett; det skal du fort gjøre noe med.

Hvem sine budskap er du interessert i å følge? Er det politikere, er det mannen i gaten som interesser seg for friluftsliv, eller er det dem som skriver og mener mangt om sosiale medier. Hva med medier generelt, er det interessant å følge nyhetsstrømmen til Dagbladet eller kjendisredaktører som Martine Aurdal eller Tv2s utenriksreporter Fredrik Græsvik?

Twitterliste

Et godt tips er å benytte seg av tjenesten Tvitre, som finnes på www.tvitre.no. De skisserer hvem som er på Twitter, inndelt i kategorier, og derfra kan du finne mange innenfor dine interessefelt. Tvitre finner du også på Twitter her. Hvorfor ikke begynne å følge dem?

I løpet av kort tid vil jeg tro at Tvitre på Twitter følger deg tilbake, de er særs interessert i alt og alle som beveger seg i Twitter-sfæren.

Slik følger du: Når du har klikket deg inn på en annens profil, f.eks. Tvitre på Twitter, kan du velge å følge dem.

Eller hva med Stormberg?

Helt alternativt kan man velge å følge en eneste en på Twitter, som en start. La oss bruke turtøyprodusenten Stormberg som vårt eksempel. Gå til feltet “Find People” og søk etter Stormberg. To treff på Stormberg kommer opp. Stormberg og StormbergProfil. Velg Stormberg. Til høyre for navnet Stormberg er en rubrikk hvor det står “follow”. I dette bildet kan du velge å følge Stormberg. Alternativt kan du trykke deg inn på linken til Stormberg i dette bildet, for å lese mer om dem på Twitter. Også i neste bilde vil du få valget “Follow”.

Nå er du “following” din første på Twitter.

Vedkommende får en epost om at du nå følger denne på Twitter. Tro meg, sjansene er veldig store for at Stormberg følger deg tilbake. På samme måte som vedkommende fikk en epost i sin epostkasse vil du i så fall motta en epost om at Stomrberg følger deg tilbake. Det er en gøy begynnelse! Jeg sa at å følge en som en start kan være nok, og mener det i den forstand at du kan bruke den første du følger til å velge å følge flere.

Du har nå valgt å følge Stormberg. Til høyre inne på Stormbergs profil ser du dette bildet. “Following” er de som Stormberg følger. “Followers” er de som følger Stormberg.

Klikk på begge linkene og følg andre  i vei.

En kan hele veien lese andres profiler og velge “follow” av de man treffer på. Videre kan du trykke deg inn på de som følger Stormberg, for å se hvem de igjen følger. Følg i vei.

Som ny på Twitter gjør det ingenting å følge en 50 personer/bedrifter fra starten av. Men hundrevis er ikke å anbefale. Det kan være lurt å velge å følge en god del mennesker, bedrifter, ganske snart.

Ombestemt deg? Et lite ps. har du valgt å følge noen og ombestemmer deg er det et tastetrykk unna. Høyreklikk inne på den andres profil, ogg du får valget “unfollow”. Velg det, og vipps mottar du ikke lenger noen meldinger fra vedkommende i tweetstrømmen din. Tweetstrømmen, altså de du har valgt å følge, sine meldinger, kommer kontinuerlig inn under kategorien “Home”.  Man trenger ikke å lese alt, men man kan følge disse oppdateringene 24 timer i døgnet.

På Twigly vil følge mer, blant anet hvordan du kan bruke (din) Twitterkarma til å finne de gruppene av “twitrere” som er interessante med hensyn til dine intensjoner ved bruk av Twitter. Les også hele innlegget som kommer om Twitterliste, en utenlandsk side som gir deg mulighet til å søke etter personer på Twitter som er interessert i de samme temaene som du selv.

Etter selv å ha gått meg noe vill i jungelen av sosiale medier bestemte jeg meg for å lette på det trykket for meg selv og andre ved å lansere Twigly om nye medier på www.twigly.no.

Så er den første digitale lørdagsavis fra Børsen kommet online. Og på Børsen har de ikke taget nogen chancer, men lavet en 16 siders e-paper med vægt på, at den skal tage sig lækkert ud. Det er lykkedes, og når de første par barnesko er udtrådt, kan Børsen lørdag blive rigtig god.

Navigation

Børsen lørdag er bygget på en platform fra zmags, som er intuitiv at finde rundt i. Blandt andet er der et oversigtskort, hvor man kan se alle siderne og rent faktisk ganske let visuelt afkode, hvad de enkelte sider handler om. Samtidig er loadtiden ret kort, så man har fornemmelsen af at bladre rundt i avisen.

Kommunikationsværktøjer

På forsiden bliver man mødt af korte trailere, der præsenterer artiklerne i avisen. Det fungerer, og det samme gør de tv-indslag, der er en del af hver “artikel”. Artiklerne består af fire elementer: 1) korte tekster, 2) tv-indslag, 3) ekstra billedmateriale (foto) samt 4) fakta og information. Sidstnævnte kan indholdsmæssigt blive meget stærkere, men det kommer nok hen ad vejen.

Redaktionelt

Vin, bil, bolig og Mærsk (erhverv). Det er redaktionens fire udvalgte. Et meget konservativt valg, som ikke skræmmer abonnenterne, men bestemt heller ikke udfordrer dem. Her skal man på sigt være mere ambitiøs, hvis man vil skille sig ud fra mængden. Og det skal man ville.

Fra på lørdag modtager Børsens abonnenter en lørdagsavis via mail, altså en e-paper. Det fortæller chefredaktøren i dag.

Som vi også tidligere har berettet her på bloggen, er Børsen et af de meget få dagblade, der rent faktisk oplever en lille fremgang i oplagstal og antal læsere. Derfor må det nye initiativ ses som en offensiv for at tiltrække endnu flere til.

En lørdagsudgave er efter min ubeskedne mening logisk. Hidtil har Børsen ikke kunnet konkurrere med de almene dagblade i weekenden. Godt nok har man forsøgt med at kalde fredagsudgaven for “weekend”, men hos mig er det i hvert fald ikke slået igennem. Jeg håber, at de nu går over til at behandle fredagsudgaven som enhver anden hverdag.

Endvidere slynger Børsen en stikpille afsted til især Berlingske Media, men også JP/Politiken: “Det er både et opgør med mikrobetaling og et opgør med gratis-princippet. Jeg tror ikke på forretningsmodellen i nogen af delene”.

Berlingske har gjort sig til fortaler dels for forsøg med mikrobetaling og dels for, at medierne skulle gå sammen og finde en fælles betalingsplatform. Det bliver i så fald uden Børsen. Stærkt, længe leve den fri konkurrence.

Jeg er begejstret, og mine forventninger er store. Nu skal jeg bare finde ud af, hvilken mailadresse vi har registreret hos Børsen…

Onsdag 14.10.09 hadde vi et foredrag om medieuttrykk og diverse annet. Grethe Melby gikk gjennom flere forskjellige faguttrykk, noen helt ukjente, og noen vi hadde hatt om tidligere. Ord jeg har brukt spesielt mye i sammenheng med rapporter og analyser av egne plakater og bilder for eksempel, er denotasjon, konnotasjon og assosiasjon. Førstnevnte er en helt enkel beskrivelse av noe. Det kan for eksempel være “en dame med rød kåpe står og vanner blomstene sine”. Hvis du skal gjøre en konnotativ analyse av det samme bildet tolker du det du ser. “Damens røde kåpe kan symbolisere varme, kjærlighet og sinne. Damen ser trist ut. Er det derfor hun vanner blomstene?” osv. Assosiasjon er en annen type tolkning. Denotativ- og konnotativanalyse beskriver noe som er felles for personene som ser bildet. De ser det samme. Assosiasjon er hva du personlig forbinder med bildet. Kanskje bestemoren din hadde en lik kåpe? Det minner deg kanskje om da hun stod på samme måte og vannet blomstene? På den tiden da hun var ung var det kanskje vanlig å være husmor, å være hjemme hele dagen og stelle huset og hagen. Dine assosiasjoner kan du trekke inn i en analyse, men du trenger ikke nødvendigvis å ramse opp alt for personlige assosiasjoner. Bare det har en betydning.

Min kjære klassekamerat, Daniel, ser jeg har laget en veldig grei beskrivelse av ordene vi gikk gjennom på tavlen i timen til Grethe. Ta en titt der: http://laxdanask.wordpress.com/ 

Ellers gikk vi gjennom “det utvidede tekstbegrep”. Mange ord vi medieelever bør forbinde med noe faglig. De forskjellige begrepene skal vi for eksempel bruke i tekstanalyse. I tillegg kan vi få bruk for det ellers senere i livet. Ikke nødvendigvis for å høres smartere ut enn vi faktisk er. Uansett tror jeg at på eksamen vil det være veldig nyttig hvis jeg kan analysere mitt eget produkt ved å trekke frem slike begreper. Men først og fremst må jeg lære meg begrepene, og HUSKE dem. Det hjelper ikke bare å ha en liste med smarte ord hvis du ikke forstår dem og kan bruke dem i riktig sammenheng.

Her er en kort video fra CBS med et intervju med en av grunnleggerne av Twitter, Jack Dorsey. Han sier blant annet at Twitter “… makes everything I interact with more human.”

Der er netop blevet lavet en undersøgelse af, hvem der benytter Twitter i Danmark.

Det er den tidligere FDIM-direktør Jon Lund, som har lavet den, og du kan downloade den gratis her

Twitter har omkring 150.000 brugere i Danmark, hovedsageligt i Københavnsområdet og Århus og især blandt folk med en videregående uddannelse.

Twitter har engasjert mennesker, og mange virksomheter kaster seg på dette nye “nettsamfunnet”. Da jeg holdt et foredrag om utnyttelser av nye medier forleden- var det fenomenet Twitter som publikum i utgangspunktet var aller mest nysgjerrig på.  -Men hvor viktig er det egentlig?

Lior Arussy har skrevet en morsom og lettlest tekst om hvorvidt Twitter fortjener den oppmerksomheten den har fått. Hans innlegg: Think berfore you Tweet, are you ready for Social Media er reflektert og setter, etter min mening, virksomheters bruk av nye medier inn i en riktig konteks.

Min ‘take’ er at man først må fokusere på hva det er man egentlig ønsker å oppnå i relasjonen med sine ‘kunder’ og deretter se på hvilke virkemidler og kanaler som kan benyttes for å understøtte dette. Arussy understreker i tillegg: hvis konklusjonen blir at en satsing på nye medier kan åpne nye muligheter for å nå de egentlige mål,  bør virksomheten agere som man gjør når man skal inn i nye internasjonale markeder. Da er det nemlig viktig å forstå reglene, skikkene og kulturen for å sikre at du er en velkommen gjest.

Børsen skriver i dagens Mediemarked, at magasin-branchen er under hårdt pres i 2009. Således er oplaget faldet med 14 procent og annoncesalget med 30 procent i første halvår 2009.

Det er især Egmont (-20 procent) og Benjamin (-28 procent), der holder for i nedgangen i oplagstallet.

Det skyldes “selvfølgelig” den igangværende økonomiske krise. Men for mig at se er det helt store spørgsmål, om magasinerne kan genvinde det tabte oplag, når økonomien bliver bedre. Det kan de kun delvist, tror jeg. I stedet vil diverse online medier vinde terræn. De fleste af dem er gratis, og de er langt hurtigere på aftrækkeren end magasinerne, der allerede nu lider under deres lange deadlines (ofte over en måned) samt manglende fleksibilitet og reaktionsevne.

Af Christiane Vejlø www.but-why.dk

Nu er det jo selvfølgelig mit område, så jeg er muligvis lidt partisk, men Jeffrey Cole er en utrolig interessant fortæller i sal 1. Han fortæller levende om teenagegenerationens forhold til medier. Han rammer direkte ned i de udfordringer tvbranchen står overfor i en tid, hvor teenagere falder fra og nye medier indtil videre mere er konkurrenter end værktøjer som supplerer et programbrand. Hvorfor skulle man dog se programmer på et tidspunkt andre har bestemt, når man istedet kan se on demand indhold på mobilen eller flytte indhold til den platform man nu helst vil bruge?

Alligevel fortæller Cole at med mobilen som medie har tv en mulighed for at få skabt en helt ny og spændende fremtid. Vi “mediesnacker” når vi har tiden til det og det passer ind.

Vi står med en generation som hellere vil have 15 megabytes of fame end 15 minutes of fame. Det varer nemlig længere.

Globalt studie af medieadfærd over tid viser hvilke vaner de unge beholder og hvilke de vokser fra. Highlights sofar
Teenageren  vil aldrig læse en trykt avis
De vil aldrig se programsat tv
At stjæle gælder kun fysiske ting og ikke virtuelle!

Af Christiane Vejlø

Managing director fra K7 media Keri Lewes Brown fortæller om det nye. Hun lægger ud med at sætte fokus på nye medier som en værdifuld metode til at få brugerne i tale. Vi ser et eksempel, hvor en hjertepatient svarer på tweets direkte under en operation. Seerne skriver tweets med # tegnet som man også kan gøre til #tvfestivaldk og på den måde kan man kommentere, hvad man oplever eller ser live. Om det så er et tvprogram eller en faglig konference.

Et andet eksempel hvor brugerne blev aktiveret var et program der arbejdede med billeddelings tjenesten Flickr.

Så er det i morgen at tvfestivalen starter. Jeg har hjulpet med at oprette twitter.com/tvfestivaldk og denne blog, og synes det er enormt fedt, at tvfestivalen tager de nye medier seriøst, som værktøjer og supplement til den “old school” tvskærm. Lige i denne sammenhæng som dialog og nyhedsværktøjer for konferencedeltagerne. Men twitter, facebook, blogs, mobiltelefonen og brugergenereret indhold ect. er nogle af de ting  tvbranchen med fordel kan tænke ind, når der produceres indhold.  Indholdet kan få længere levetid og komme videre end tvskærmen. Og så ønsker brugerne (the audience formerly know as the viewers) i mange tilfælde ikke længere sidde tilbagelænet i sofaen. De vil også have en finger med i spillet. Om det er på en sms tast eller med brugergenereret indhold, en konkurrence på facebook eller en iPhone applikation afhænger af konceptet. Men seeren (specielt den yngre) er bestemt blevet en mulig medspiller/skaber.

I morgen torsdag kl. 13.15 ser jeg derfor også frem til at høre Jeffrey Cole tale om, hvad vi kan lære af teenagerne. Men det skal ikke være nogen hemmelighed, at jeg glæder mig allermest til at se Louis Theroux, som jeg har haft et fagligt crush på, siden jeg første gang så hans totalt abvæbnende tilgang til de mest bizarre situationer og mennesker.

Der er allerede 20 af jer som følger twitter.com/tvfestivaldk på twitter, og vi håber selvfølgelig flere hopper på under festivalen. Det er en rigtig god lejlighed til at kommentere konferencen undervejs og høre hvad andre får ud af sessions og talere. Husk at skrive #tvfestivaldk hver gang du skriver noget om konferencen.

Christiane

Så åbner vi for bloggen. Fire spændende profiler vil løbende kommentere dette års Tvfestival. Glæd dig til spændende indlæg fra:

Jarl Cordua Nielsen
(40 år – idag)

Jeg er sikker på at dagens fødselar bliver potrætteret i aviserne. Men det er ikke her at Jarl Cordua hører hjemme. Han har nemlig på flere måder formået at gøre ting som dagbladende ikke kan eller vil via sin blog. -Derfor fortjener han også et portræt af en blogger, på en blog.

Jarl Cordua er født i 1969 i Rønne og uddannet som cand.polit, men de senere år har det været det journalistiske virke der har været centrum i Jarl Corduas professionelle karriere. Ikke mindst hans blog, der en overgang blev bragt i Nyhedsavisen, har været et udstillingsvindue for hans journalistiske og analytiske evner. Han har været brugt som kommentator og analytiker af snart sagt et hvert medie i dette kongerige, men det er stadig på bloggen at hans knivskarpe analyse og veloplagte retorik kommer bedst til sin ret.

Ikke mindst fordi dagens bornholmske fødselar rent faktisk tør mene noget. Som han selv skriver: “Ambitionen er ud fra et uafhængigt liberalt grundsyn at kommentere og analysere især aktuelle emner om dansk politik.” Det er her den store forskel er fra de politiske kommentatorer og analytikere i dagbladene findes. Jarl Cordua vedkender sig sit liberale arvegods og uanset hvad man mener om liberalisme, så er det forfriskende at læse analyser der vedkender sig en bestemt skole.
Sådan er det desværre alt for sjældent i dagbladene. Den såkaldt tilstræbte objektivitet er alt for ofte dække for enten en meget kedelig analyse eller et skalkeskjul for at journalisten kan undgå kritik for at alligevel at have farvet sin historie. At aviserne “holder deres mening for sig selv, undtagen i lederne” som  jeg vidst nok engang hørte en JP redaktør sige det, skulle jo være for at tækkes flest mulige læsere. At beskrive tingene nøgternt og objektivt er i princippet en sikring for at alle er tilfredse. Problemet er at denne form for beskrivelse er næsten utopisk, og når det drejer sig om eksempelvis analyse er det ganske enkelt ikke muligt.
Hvad dagbladene ikke har villet indse er blevet en grundsten i Jarl Corduas succes. Jarls blog, som den hedder, læses og citeres nemlig ikke kun af hans ligesindede. Den bruges i lige så høj grad af folk der langt fra deler hans liberale tankegods. Blandt deltagerne på bloggen finder man bl.a. folk fra LO, Dansk Metal og Ugebrevet Mandag Morgen.
Jarl Corduas liberalistiske vinkel og analyse er med andre ord ikke med til at skræmme nogen væk, og hans mangel på tilstræbt objektivitet er tilsyneladende ikke en hindring, for at kunne opbygge en stor og trofast læserskare, fra begge ender af det politiske spektrum.

Dagbladendes styrtblødende oplagstal vidner om en forretningsmodel i forfald. At disse i stigende grad anvender kommentatorer og analytikere netop som Jarl Cordua, vidner om nye medier, og de der står bags, store styrke: Nemlig at de tør mene noget.

Jarl Cordua har på fornemmeste vis formået at opbygge en forretning omkring at turde “slå et slag” (når nu han er bornholmer) for bestemte holdninger. Et stort cadeau for at turde mene noget og samtidig kunne tjene penge på det.

Tillykke med fødselsdagen Jarl. – Jeg håber vejret er bedre hos dig end her.

I det siste har jeg tenkt litt på hvordan norske reiselivsbedrifter kan ta i bruk sosiale medier. Jeg tror det ligger mange muligheter for bl.a. flyselskaper og hotellkjeder til å ta i bruk de nye kommunikasjonskanalene, og at de som gjør det på rett måte har mye å tjene – også økonomisk.

Når man skal ta i bruk nye sosiale medier tror jeg det er viktig å se på disse som tillegg til eksisterende kanaler for å kommunisere med målgruppene. Samtidig kan bruk av sosiale medier gjøre at man også når nye målgrupper, spesielt unge som ikke så ofte leser aviser eller ser på nyheter på tv.

Reiselivsbedrifter er avhengige av et godt rykte, og mange valg gjøres basert på word-of-mouth og hva andre reisende mener om bedriften. Derfor er det viktig å følge med på diskusjonsfora som for eksempel Tripadvisor og Fodor’s; enhver hotell-leder bør etter min mening sveipe innom disse ukentlig og sjekke om noen har skrevet om ens eget hotell. Da kan man forhåpentligvis unngå å havne på lister á lá denne:

Jeg mener det vil være fornuftig for enkelte hoteller å opprette egne sider på Facebook. Dette for å skape tilhørighet og engasjement rundt enkelthoteller, men også for å kunne promotere special events og tilbud.

Blogger er noe jeg også har stor tro på, hovedsakelig av følgende grunner:

• Blogger er enkelt – tar kort tid å lære seg programmer som for eksempel WordPress (som jeg bruker)
• Blogger er gratis – det koster ikke noe å opprette en blogg på WordPress
• Blogger er kontrollerbart – man kan sette opp bloggen slik at alle innlegg forhåndsgodkjennes før de legges ut

Blogger bør helst være litt personlige, slik som bloggen til Bill Marriott.

Twitter er også et egnet verktøy for reiselivet. Men tar man i bruk Twitter bør man i første rekke ha fokus på konversasjon og lytting, og ikke for mye “push” av informasjon og reklame. Det kan også være fint å kombinere Twitter med andre kanaler, som for eksempel Facebook, blogger og tradisjonelle web-sider.

Twitter kan også med fordel brukes i kundeservice, noe det finnes mange eksempler på fra firmaer i USA. Ved hjelp av Twitter kan man ofte tidlig fange opp misnøye og klager, og på den måten tidlig gå inn og rette opp feil.

Hvis man skal satse på “hotell-twitring” bør man antagelig velge én ansvarlig person, og la han eller hun få mulighet til å være litt personlig i kommunikasjonen. Litt humor bør også være tillat, og det bør legges opp til at det som spres på Twitter noen ganger kun er å finne på Twitter.

Andre måter å bruke Twitter på:

• Kampanjer (eks. tilbud kun spredt på Twitter)
• Konkurranser
• For å nå journalister

På bloggen til Marketing Mystic fant jeg en interessant video om hvordan kunder i dag forventer dialog og ikke bare enveis informasjon.

Noe å tenke over: Your customers are talking, are YOU listening?

Kilde: http://marketingmystic.wordpress.com/

The Social Media Bible - mer enn 800 sider om sosiale medier

For kort tid siden fikk jeg en stor pakke i posten, en bok bestilt fra Amazon med tittelen “The Social Media Bible.” Boken er skrevet av Lon Safko og David K. Brake og er på mer enn 800 sider. Jeg har bare rukket å kikke litt i den, men foreløpig ser innholdet veldig bra ut. Boken ble gitt ut i mai i år, så den er antagelig blant de mest oppdaterte bøkene om dette emnet.

En stor del av “The Social Media Bible” handler om de mange verktøyene som er tilgjengelig for dem som ønsker å jobbe med sosiale medier. Disse verktøyene beskrives i kapitler som “Livecasting”, “Photo” og “Microblogging”, og i enden av hvert kapittel kan leseren lage sitt eget “scorecard” som viser hvor bra eller dårlig det enkelte verktøy passer inn i hverdagen.

Boken har også gode innledningskapitler som blant annet “The Social Media Ecosystem” og “Everyone’s a Publisher”.

 Et eget kapittel handler om de fire pillarene innen strategier for sosiale medier, som boken beskriver som:

1. Communication
2. Collaboration
3. Education
4. Entertainment

Alle som kjøper boken får tilgang til en “lukket” side på Internett hvor man kan finne alle lenker som nevnes i boken, i tillegg til nedlastbart materiale som sjekk-lister og andre artikler.

Mer informasjon: http://www.thesocialmediabible.com/

I begynnelsen av mai i år, gikk igjen Nordiske Mediedager av stabelen i Grieghallen. Der møttes bransjefolk, og medieinteresserte for å overvære rundt 50 foredrag, med foredragsholdere både fra innland og utland som tok for seg alt fra den økonomiske situasjonen til norske medier og situasjonen i Burma til reality-fenomenet og twitters påvirkningskraft.

Som frivillig fikk jeg overvære en rekke foredrag både mens jeg var på vakt og uten om dette. Og det var tydelig at nettets påvirkning på journalistikken og medier generelt var et stort tema, noe som blant annet gledet en nye medier-student som meg.

Det var som sagt veldig mange foredrag, og det ble dermed umulig å få med seg alt, men heldigvis ble alle seansene filmet. Kan anbefale alle å ta turen innom Nordiske Mediedagers hjemeside hvor foredragene er lagt ut.

Det hele ble avsluttet med godbiten og  ti års jubilanten Nytt på Nytt, representert ved Knut Nærum og Jon Almaas.