Min dag i korte trekk (så langt)

• Våknet tidlig – før vekkerklokka idag og… Hva skjer’a?!?!
• Jobb – kjedelig…
• Tidlig hjem fra jobb for å rekke kiropraktor
• Kiropraktortime for meg selv
• Kiropraktortime for eldstemann – her begynner moroa…
• Eldstemann spyr hos kiropraktoren
• Eldstemann vil fort hjem – jeg og sånn at han ikke spyr mer i bilen
• Eldstemann sover på sofaen med 39.9 i feber
• Mannen kommer hjem fra sin kiropraktor med bekkenet ute av ledd (eller noe sånt..)
• Kjører frøkna på ensembleøvelse på musikkskolen
• Handler litt mat
• Slapper av på en pinnestol på musikkskolen
• Får noter til eldstemann som selvfølgelig ikke orker å stille på sin ensembleøvelse idag
• Kjører hjem og forbanner alle som ikke gidder å bruke blinklys i rundkjøringene
• Mannen drar på foreldremøte på fotballen
• Baker sukkerbrød til søndagens bursdagsfeiring
• Sørger for at de to friske barna får i seg litt mat
• Sjekker opp en syk eldstemann – bare 38.9 nå
• Ringer mamma/mormor for medisinråd
• Slapper av i sofaen mens sukkerbrødet steker
• Og der kastet eldstemann opp igjen…

Og enda er det flere timer igjen av denne dagen…

Vi har alle hørt tittelen “Katt på hett blikktak”, men de færreste av oss har sett stykket.

Tittelen “Katt i full spybøtte” er mindre kjent, men der kan jeg i hvert fall skryte av å ha sett det!

Besøker mi venninne Villheksa og hennes to barn; Slauren og Lillelika. Lillelika er hjemme fra skolen, fordi hun har magesjau, og den ferierende Jegfyren er satt til barne- og kattevakt for dagen. Ikke akkurat en lystelig situasjon, men slik går no dagan …

Det er midt på dagen, når spybøtta nettopp er påfyllt med en ekstra dose oppkast fra Lillelika, at kattungen får ei ny ri. Den farer rundt, jakter på alt, inkludert bevegelige tær og innbilte mus. Den spretter opp på stuebordet, freser bortover og tar en overhaling ned i spybøtta! I neste øyeblikk er den oppe i gjen, spyblaut og spyttende, og skvettende klisset rundt seg på gulvet.

Etter ei kort jakt blir katteskinnet tatt i nakken, båret raskt inn på badet og kasta i dusjen. Dne spretter ut igjen, men blir tatt på ny, og på ny, og dukka i fossen der inne. Til slutt er den halvparten så stor, og ynkelig tynn på steingulvet, og blir tulla inn i et stort badehåndkle.

Og så sitter jeg der da, Jegfyren, og tørket det lille kattekreket, og syns egentlig at det er ganske så koselig. Katta får igjen den litt fluffige formen sin, og blir snart sluppet ut på stuegulvet igjen.

Og jeg håper den har lært, at spybøtta er en kilde til pissblautt ubehag …

14 uker har gått siden det hele begynte, og min lille i magen er 12 uker gammel. Nå er den faktisk 10 cm lang og veier 50 gram og det lille hjertet pumper 28 liter blod rundt i den lille kroppen, hver dag! Helt sykt.

Svangerskapet så langt har vel vært greit.. Ikke i god form og dårlig form, brekker meg en del men har bare kastet opp tre gang på 14 uker. Har litt vondt neders i ryggen til tider, bekkenløsning? Eller? Håper i alle fall ikke det. Matlysta har vært laber, men nå har den kommet seg Springer på do ganske ofte, men det er vel normalt.. Puppene er ikke øm mer, ikke hele tiden i alle fall men de  har jo forandret seg.. Uten at vi går mer i detalj Er ikke trøtt mer og så har jeg oppdaget det at jeg er mer dårlig om jeg våkner tidlig enn om jeg sover lenge. Tror foresten at jeg kjente liv i natt! Begynte førs rundt navlen en plass, det var ganske kraftig men gikk raskt over. Så etter en liten stund kjente jeg noe på vestre siden av magen og kanskje kan sammenlignes med bobler som sprekker.. Kjempe, kjempe svakt. Kan jo være luft eller noe annet, men jeg har aldri kjent noe slikt før og det kjentes ikke ut som luft Herlig :*

Så må jeg vel legge ut noen fler magebilder:) Har ikke så mange da, men jeg legger ut de jeg har

12 uker

Syns dette er et morsomt bilde, ble helt forvrengt i bilvinduet

13+ 4 uker

Så! Siste oppdatering fra Down Under, er at jeg og Siri dro på Whine & Whale trip til Hunter Valley, rundt 2,5 timer nord for Sydney. Gårsdagen startet tidlig, hvor vi møtte gruppa vi reiste med halv 9 utenfor University of Sydney. Derfra dro vi direkte til Australian Reptile Park – der vi fikk se krokodiller, små klumper av noen bjørner, koalaer, og sist, men IKKE minst – fikk vi klappe kenguruer! *stolt* De var veldig myke, og skikkelig søte. En av slappfiskene lignet faktisk på meg på en lat dag – bare potetgullet, TV-en og computeren som manglet. En ganske så søt Dingo latet seg i solen og. Var en smule kaldt der – tross alt 12 grader på vinteren….

Så: Første stopp: Reptile Park

Søte kenguruer og krokodiller, moro å se:)

Andre stopp: Vinsmaking på 3 ulike gårder, deriblandt Rosemount

Hele gjengen!

Mye deilig vinsmaking på de 3 ulike gårdene – kjøpte en fra den første gården – hvitvin, veldig god: Sauvignon Blanc i Hunter Valley! Nederst ser dere hele reisegruppa, en herlig gjeng!!

Neste stopp: Party at the Accommodation

Foto: MeMe and Me!

Ikke særlig heldig siden vi skulle på båttur dagen etter…

Neste stopp: Kjempesjuk på hvalsafari – brukte opp 5 spyposer

Bølgestatus: 3-5 m høye med kjempeuvær

Foto: me!

Bilde tatt rett før vi kastet oss utfor rekkverket.

Neste stopp: SANDSURFING!

Foto: Siri:)

Foto: Siri!

Turen tok seg raskt opp etter en liten spykule – da vi rushet nedover sanddynene på et lite sandbrett – kan minne om et enkelt snowboard, BØR prøves, var fantastisk kult!!! Så alt i alt var turen verdt de 1300 kronene, et minne for livet:)

Og om vi så noe hval? Så at de sprutet vann langt vekk, og så ryggen på en delfin, ellers var det absolutt en opplevelse jeg raskt vil glemme og fortrenge. Anbefales IKKE.

Faktisk veldig kul skoledag! Vi startet med å rydde litt i klasserommet, men det varte ikke så lenge før vi skulle ha Quiz.
Vi kunne velge hvor vi ville sitte, og jeg kom på gruppe med: Andreas, Henrik, Simen og Sondre. Vi skulle ha fire grupper, og Kristin skulle spørre et spørsmål til hver av gruppene etter tur. Hver riktig ga en seigmann. Vi vant til slutt med 8 seigmenn (?). Når vi kom inn, skulle vi spise litt. Og den gangen da vi hadde elevkveld hadde vi ikke fått drukket opp all brusen, så det skulle vi da i dag! Pluss brusen fra sommeravslutningen. Jauda, det viste seg at brusen fra elevkvelden var gått ut på dato for en måned siden(!). Pytsan, kan da ikke være så ille, tenkte vi. Jeg luktet litt på fantaen min, den luktet en rar blanding av saft og oppkast. Det var det det smakte og. Og uansett fikk alle vondt i magen, og rapet som bare det.

Vi skulle ha en quiz til, denne gangen mer klassisk, som vi alltid har hatt. Det var 36 spørsmål. Vi svarte det vi visste/trodde var riktig. På slutten rettet vi. Vi rettet gruppe en sine svar. De fikk 21 av 36. (Vi er gruppe 4) Gruppe to fikk 19 av 36. Men så ble det veldig merkelig. Vi fikk 25! Og Gruppe 3 fikk 24! Vi trodde vi vant, men så sier gruppe to (som rettet gruppe 3):
- Nei, vent. De har 26!
Vi forsto ingenting, og vi hadde plutselig tapt. Men så teller Henri våre poeng omigjen. Det viste seg at vi hadde 27, og de 26! xD

Etter det dro vi til Nordbytjernet og spilte fotball. Sippe-Sturla er veldig teit btw.

Jeg er bare her for å brekke meg.
Det er greit å se en annen vei.

Livet er morsommere for den som ikke er amøbe. Ingen reell fitte innen rekkevidde, men ser meg fornøyd med posisjonen jeg har oppnådd. Ekspektansen er overveiende diffus og desorientert, men testosteronet leker i luften og pirrer samspillet mellom de ansvarlige kjønnsorganane til nye høyder. Fittetfatet serveres med norske damer med digre fitter. Fittene er våte, vakre, gode, lange, runde, gamle og grå. Variasjonen kjenner ingen grenser.

I min stille kontemplasjon betraktes flyvende fjærkre med rosa, muslimske hodeplagg i senteret av blomsterkransen. Håret kan ikke skjule det hun prøver å skjule, langt der inne, bak alt håret, bak fasaden hun lager rundt seg selv med håret, fordi håret er langt og blondt og det er fint, men det kan ikke skjule noe som helst, for håret er ikke laget for å skjule. Målet er i sikte, radaren er stilt inn. Men – hva skjer?

Dårlige vibber, død energi. Ekte liksom-mannfolk i caps som omgir meg, og jeg blir frustrert, for de er bare dårlige etterligninger av noe. Likevel trekker de fitte. Sleske, stygge, klissete, falske. De har valgt den ekle veien ved Y. Mitt eneste ønske er å samle mitt oppkast til randen av en tilgjort, firkantet boks, og deretter style det tilbakestrøkne håret med det, hånle og be han føle seg attraktiv mens jeg later som oppkastet mitt er brunkrem og glidemiddel samtidig. Foran det imaginære speilet beføler jeg han på steder han ikke visste han hadde.

Homohatt, jeg verbalvoldtar deg og ler av din arrogante påtatte hodeplagg, liksom det skulle vært en hijab, og ser deg som en vegg av noe usynlig som ikke er, fordi det er usynlig, og jeg ser deg ikke. Dette er kvelden over alle kvelden. Ydmykelsen er komplett. Gamle mann, du skal ikke kaste snøball! Min bukse er revet, men mitt sinn er intakt. Intellektet har seiret, rosa tråder blir sydd i natten, en hånlig latter ligger i luften – det hele fordi skreddersken spiser pizza og har en fremtoning et ekte menneske verdt.

X har vist meg veien, og jeg følger den hjem. God natt.

Mamma er nettopp kommet hjem fra utenlandsreise, og får anledning til å spise middag med bare Poden. De spiser ei oppattvarma spagettigryte fra dagen før, og Poden er full av ting han må fortelle.

- Hei du! Vet du hva eller?

Poden ser forventningsfullt opp på Mamma. Han er begynt å innlede alle sine utrop med “Hei du” nå. Mamma hører, men er litt fjern. Hun sitter med en snikende følelse av at spagettien kunne vært kokt litt bedre. Hun ser på Poden, og gjør et forsøk på å telle tomatflekkene skjorta hans har fått. Hun må gi opp. Flekkene er utallige. Han har nettopp moret seg med å suge spagettien inn i munnen så fort som mulig. Det vil si: med mest mulig søl. Ansiktet hans er merket av sugesporten også. Tomatsausen brer seg utover fra munnen på en måte enhver airbrush-maler ville vært stolt av.

Men Mamma bryr seg ikke. Hun er hjemme igjen og elsker den lille gutten sin. Han kan like gjerne bade når de er ferdige med middagen. De kan bade sammen. Hun er sliten og trenger å bløte seg skikkelig.

- Hei du, Mamma! Vet du hva eller?

Mamma skvetter til, og forstår at hun har glemt at Poden faktisk spurte henne om noe.

- Hva da vennen min?

Hun tar en ny munnfull lunken spagetti i munnen.

- At når jeg var hos Jentevennen spydde jeg to ganger!

- Åh?

- Ja, og jeg spydde på veggen også! Jeg spydde på veggen så det spruta!

Mamma svelger, mens hun ser for seg den ubehagelige hendelsen Poden forteller om med slik entusiasme. Det blir faktisk litt vanskelig å svelge når hun tenker på slikt. Men Poden har mer på hjertet.

- Det var masse å tørke opp! Fordi det rant ned fra veggen og på gulvet! Og det var kjempemye!

- Åh, ja, men du…

- Men andre gangen var det ikke så mye, og da spydde jeg i doen! Og så kom Pappa og henta meg! og så dro vi hjem og da var jeg helt frisk! Jeg hadde ikke mer spy!

- Åh, nei. Det var jo fint.

Mamma har mista matlysten nå. Hun skyver tallerkenen fra seg og foreslår at de skal gå og bade.

- Ja, jeg vil bade! Men jeg vil spise opp maten min først!

Poden ser strengt opp på Mamma, som ikke har spist opp maten sin. Mamma sier takk for maten, og heldigvis følger ikke Poden opp det strenge blikket. Han begynner å slurpe spagetti igjen, med like stor entusiasme som før. Mamma tørker seg rundt munnen, og går fra bordet.

Hun setter seg i sofaen, og blir plutselig klar over at hun nettopp har deltatt i en ganske så unik middagskonversasjon. Takk og lov for at slike konversasjoner er unike, tenker hun.

PAPPA!

Skriket er totalt, fullt av barnets desperasjon i en umulig situasjon. Pappa og Mamma spretter opp fra sine respektive sofaer og stormer opp trappa til andre etasje. Pappa har lange bein og bryter lydmuren først. Han kaster seg inn som en reddende engel på barnerommet.

JEG ER KVALM!

Lesehesten sitter i overkøya og klager sin nød. Gutten er ikke lykkelig over å skulle kaste opp i si eiga seng. Pappa stopper ikke, selv om han hadde sett for seg verre ting, men skrider resolutt bort til senga, tar gutten, løfter ham ned og bærer ham mot badet. Mamma, like resolutt, finner ei skål og holder under, og på gangen kommer det!

Buwæææ! Klæsj!

Phu! Heldigvis for skåla! Mamma og Pappa puster lettet ut. Oppkast på gulvet og i senga en sein kveld, når de aller helst vil dovne hen foran TV’en, det er langt fra drømmescenariet. Men nå slipper de det; oppkastet er møtt med faglig styrke og handlekraft fra erfarne småbarnsforeldre. Alt er i skåla, ingenting på gulvet.

Neste morgen: yoghurt til Poden, og risbrød med forsiktig pålegg til Lesehesten. Han surner: “Jeg vil også ha yoghurt”! Pappa forklarer at yoghurt er som å mate oppkastet, og holder på sitt. Lesehesten er småsjuk, skal være hjemme, og liker ikke Pappa sin fornuftsbaserte forbudspolitikk. Han marsjerer ut på stua og vil ikke snakke med tyrannen. Gremme-gremme-gremme!

Ettermiddag: Mamma kommer hjem og endelig får Lesehesten spise yoghurt igjen. Ah, yoghurt! Himmelske føde! Kaukasiske mesterstykke! Lesehesten spiser fornøyd og intetanende om hva som skal komme.

Kveld: Pappa! Ropet er ikke fullt så desperat, men Pappa vet umiddelbart hva det dreier seg om. Han løper, men stikker innom kjøkkenet og tar med ei bøtte, og kommer frem i tide til å stikke bøtta under haka på Lesehesten.

Buwæææ! Klæsj!

Pappa hjelper Lesehesten ned på gulvet, og lar ham sitte over bøtta til magen er tom. Hnng! Hnng! Hnng! Det kommer mistenkelig hvitt oppkast i bøtta …

Oppkast er vondt, men det går over, og etterpå føler man seg bedre igjen. Pappa sier at nå må Lesehesten unngå yoghurt i fire dager! Han sier det mest på spøk, men Lesehesten er så klok av nylig erfart skade at han nikker megetsigende; dette er han enig i! Ikke mer yoghurt i dag eller de neste dagene! Pappa ser fortørnet på gutten: er det virkelig hans sønn som sier seg enig i å IKKE innta yoghurt, den hellige yoghurt, på FIRE HELE DAGER???

Joda, det var det, men neste morgen er alt glemt! Lesehesten vil ha yoghurt til frokost. Pappa minner ham på enigheten om å ligge unna yoghurt i fire dager. Lesehesten lager ei grimase, som om akkurat DET er det dummeste han noensinne har hørt, og sier: Nå er jeg frisk! Jeg vil ha yoghurt! Det er nesten som om gutten på ett eller annet plan har oppfattet Pappas utfall som en spøk likevel. Doh!

Så det blir yoghurt til frokost. Heldigvis viser det seg at Lesehesten ER frisk. Yoghurten går ned og intet oppkast kommer opp. Tilbake til normalen. Den hellige morgenstunda med yoghurt er trygg og uendret!

To dager seinere: alt vel, trodde alle. Alle gjør seg klar til den store feiringen. Lesehesten dresses opp i finklær og flagg, og skippes tidlig ut av huset. Flaggheising på skolen, og buss til byen for å gå i tog forbi slottet. Vinking til kongen på balkongen, hilsing på ordførereren i Rådhuset og familiesamling på ettermiddagen. Lesehesten har et heseblesende program, og kommer til tante ganske blek om nebbet.

Er det bra med deg, spør Pappa. Nei, sier Lesehesten, jeg er kvalm. Han får legge seg ned i et rom for seg selv, med ei bøtte på gulvet for sikkerhets skyld. Feiringen fortsetter, men litt seinere skjer det fatale tilbakefallet.

Buwæææ! Klæsj!

Yoghurtguden krever stadige ofre av sine tilbedere.