FrPs forslag om å kjemisk kastere pedofile overgripere er helt etter mitt hjerte, og forhåpentligvis blir dette også praksis, ikke bare ved overgrep mot barn, men også ved den vanlige nachspielvoldtekten begått av jevnaldrene.

Er det slik at straff ikke er et mål i seg selv, men kun noe man bruker for å skjerme samfunnet fra flere lovbrudd, da er dette definitivt en god løsning for å bekjempe seksulle overgrep, og skulle man ønske å øke selve straffeaspektet, så er det en knakende god løsning da også.

Klarer en ikke holde bukseinnholdet for seg selv når alkoholen, eller eventuelt bare hormoner, bruser i blodet, da blir en nødt til å ta i bruk alle tilgjengelige hjelpemidler.

Kritikere av forslaget vil komme med den sedvanlige ”hvordan skal vi gjøre dette i praksis”-kritikken. Om man krever DNA-bevis, vitner, eller minst to dommer, det er meg fullstendig irrelevant når prinsippene bak diskuteres. Et spørmsål om hvordan dette skal gjøres i praksis, er ikke kritikk av kastrering som straff.

Kan kastreringen være med på å ta fra en overgriper menneskeverdet, og vil det i verste fall føre med seg traumer fordi en opplever å bli fratatt bestemmelsesretten over egen kropp? Vel, det skulle du virkelig tenkt på litt før, skulle du ikke det? Disse virkningene er ganske så nøyaktig en speiling av hva offeret etter en overgrepssak vil sitte igjen med av følelser, så hvis gjerningsmannen opplever dette, er det for meg en gullbonus med dobbel jackpot.

Og for ordens skyld: dette gjelder for mitt vedkommende begge kjønn.

Hvorfor i alleste dager er media nødt til å sette inn ordet “angivelig” foran overgrep og voldtekter? Det siste året har det vært brukt i flere saker. Er det sånn at en overgriper skal beskyttes uansett? Eller tror virkelig media at de som er utsatt for overgrep og voldtekt bare innbiller seg det? Greit, jeg skal medgi at det kan være tilfeller hvor det faktisk ikke har skjedd noe straffbart. Men jeg nekter å tro at en som er utsatt for overgrep og/eller voldtekt synes det er helt ok å bli møtt med førstesider i avisene hvor det såes tvil om de faktiske forhold. Er det ikke da bedre at media venter med å blåse opp saken til de har holdbare ting å gå ut med? Istedetfor å traumatisere offrene ytterligere.

En liten liste sakset etter en rask googling på dette:

• Ber om hjelp etter angivelig voldtekt
• Mann pågrepet etter en angivelig voldtekt
• Ingen pågrepet etter angivelig voldtekt
• En 19 år gammel kvinne ble brakt til voldtektsmottaket ved Sørlandet sykehus i Arendal etter en angivelig voldtekt natt til søndag
•  Jeg kan bekrefte at vi har fått en melding om en angivelig voldtekt på Lund i Kristiansand i natt, opplyser politiadvokat Ingrid Thorsen
• Politiet har sperret av et område sørøst på Rådhusplassen etter en angivelig voldtekt på stedet tirsdag kveld
• Tre menn filmet den angivelige voldtekten av to danske jenter på 17 og 19 år

Jeg kunne tatt med mange eksemplet på dette, men søk heller sjøl. Bruk ordene angivelig og overgrep/voldtekt så får du opp ganske så mye. I de eksemplene jeg her har tatt med aner ikke jeg om det faktisk har skjedd eller ikke overgrep/voldtekter, det tar jeg ikke stilling til. Det som irriterer meg er den ekle følelsen ordet angivelig gir meg når det settes inn i slike sammenhenger.

Mange, inkludert meg sjøl, mener at amerikansk politi var ansvarlige for brudd på menneskerettighetene til både demonstranter og tilskuere, under G20-møtet i Pittsburgh, USA, som ble avholdt nylig.

Sjekk ut lenkene og videoene: 

http://frontlinjer.no/?p=4506

http://www.youtube.com/watch?v=kACUzxtDsVE

http://www.youtube.com/watch?v=yeYg0qCn11U

http://www.youtube.com/watch?v=etv8YEqaWgA 

http://www.youtube.com/watch?v=G8CNa_viKg0 

http://www.youtube.com/watch?v=z_acjSiJRbo&feature=related 

http://www.youtube.com/watch?v=QSMyY3_dmrM 

http://www.democracynow.org/blog/2009/9/25/steve 

http://www.youtube.com/watch?v=vZT3O5m0EIs&NR=1 

http://www.youtube.com/watch?v=y24GnVAsXrA 

Det er med triste øyne man følger situasjonen i Guinea og leser om kvinner som åpenlyst voldtas i gatene. Dette får meg til å tenke hvordan mennesker kan få seg til å begå slike brutale overgrep mot andre mennesker? Er det individets iboende gruppementalitet som spiller inn? En massesuggesjon hvor all forståelse for og respekt for andre individer blir tilsidesatt i en euforisk rus med selvforsterkende effekt? Kan det være slik at mennesker i grupper automatisk tar til seg en gruppetanke om at de er bedre enn andre grupper og dermed at andre regler og annen etikk gjelder for dem og gir dem rett til å behandle det de oppfatter som andre grupper som mindreverdige?

Det er mange spørsmål som dukker opp i hodet når man hører om slike tilfeller av overgrep mot medmennesker. På den andre siden er det langt vanskeligere å komme opp med noen svar på hvorfor mennesker kan få seg til å begå slike brutale overgrep mot andre. Kanskje kan det være frykten for å være annerledes som hindrer individer i å bryte ut av rekkene og nekte være med på voldsorgiene, kanskje kan det være trusler om at de eller deres familiemedlemmer kommer til å lide om de ikke gjør som de får beskjed om. Men i mine øyne er ingen av disse grunnene gode nok til å forsvare de handlinger som nå blir utført på uskyldige kvinner i Guinea. Alle individer har en plikt og et ansvar i menneskehetens navn til å ikke påføre andre mennesker lidelser. Når slikt foregår i organiserte former så er det noe av det verste man kan bli utsatt for. Din egen statsmakt utøver ikke bare grov vold og terror mot deg, men også de verste overgrep noe menneske kan bli utsatt for, voldtekt. Hvilken tillit kan man noensinne forvente at kvinnene som blir utsatt for dette noensinne kan føle mot menn igjen, eller sin egen stat?

En klok person sa en gang at vi lærer historie så vi skal lære av feil og urett som har blitt begått for på den måten å unngå gjøre det igjen, men det virker som historieforståelsen svikter mennesker verden over, igjen og igjen. Hvor er de norske myndigheten oppe i alt dette her? Jeg ser at statssekretær Gry Larsen fordømmer handlingene som utøves mot demonstrantene i Guinea, men er det virkelig alt vi kan gjøre?

«Nei, nei, vær så snill!» ropte jenta over telefonen til moren, mens tre voksne menn voldtok den 15-år gamle jenten.

Dagbladet skriver i dag om tre 18-19 år gamle menn som er dømt for gruppevoldtekt av en mindreårig jente. Retten skriver at det festes stor lit til fornærmedes forklaring om at hun ble tvunget til å ha oralsex med de tiltalte. Videre beskriver Dagbladet et hendelsesforløp der jenten blir slått, lugget og truet med juling dersom hun ikke ”gjør jobben sin.”

Beskrivelsen av overgrepet er groteskt, og overgrepet grenser etter mitt syn på ondskap satt i verk.
Hvilken straff tror dere voldtektsmennene fikk?

Hovedtiltalte ble dømt til fengsel i et år og tre måneder, de andre til henholdsvis ett år i fengsel, ti månder i fengsel og seks måneder i fengsel. Etter mitt syn er det urovekkende lav straff for slike grove overgrep. Voldtektsforbrytere ødelegger liv og det bør synliggjøres i straffeutmålingen. Straff skal ikke være noe mål i seg selv, men et middel for å bekjempe kriminalitet, og alle former for straff må ha som hovedmål å hindre nye kriminelle handlinger. Med så lave strafferammer som vi har i det norske lovverket, og med den dårlige utnyttelsen av strafferammenes potensial det norske rettsvesen, er det ingen tvil om at straff, i dagens Norge, ikke har noen allmennpreventiv virkning. Og en politikk som tillater at seksualforbrytere kommer ut etter noen måneder, for igjen å begå nye forbrytelser, beskytter ikke samfunnet fra forbryteren. Når straffen heller ikke står i forhold til rettferdighetssansen mennesker har er det også lett for at man mister tillit til straffesystemet.

Det finnes mengder av eksempler på at det straffesystemet vi har i Norge verken ikke fungerer godt nok. Voldtekstforbrytere slipper ut etter alt for kort tid, grove forbrytelser henlegges og drapsmenn slipper ut på permisjon uten omtanke for ofrene.

Jeg har skrevet om dette temaet før og vist til en rekke eksempler på hvor ille det står til i norsk rettsvesen. En ville et tro at så mange groteske saker ville utløse handling hos de styrende politikerne. Dessverre gjør de ikke det. De forblir stadig like handlingslammet. Er det på tide med et oppgjør med norsk straffepolitikk?

Da det srilankiske militæret starta en massiv kampanje mot tamilske områder var responsen fra Norges regjering at tamiltigrene like så godt kunne legge ned all væpna motstand “for å unngå blodbad”. Og hva har vi sett? Jo, den srilankesiske staten har massakrert tamilske sivile, og har nå oppretta såkalte “flyktningleire” for tamiler hvor det stadig foregår voldsomme overgrep, som blant annet tortur og voldtekt av kvinner.

Det er ingen engler i konflikten på Sri Lanka, men det er ingen tvil om at det er regimet i Sri Lanka som er den største overgriperen. De har langt større militærmakt, og de har år etter år stått for en rasistisk diskriminering av tamilene.

Nå må Norge anerkjenne tamilenes sjølbestemmelsesrett på Sri Lanka! Norge må støtte kravet om en umiddelbar våpenvhile, også fra den srilankesiske regjeringas side. Norge må kreve at FN eller internasjonale humanitære organisasjoner for ta kontroll over det som i realiteten er interneringsleire på Sri Lanka, slik at sivilbefolkningen sjøl får bestemme hvor de skal være. Norge må dessuten stille helsepersonell, medisinsk utstyr og annen nødhjelp til rådgihet. Norge må kreve at helsepersonell får komme inn i de områdene hvor nødhjelp trengst mest. I tillegg må Norge kreve at media får slippe inn i de tamilske områdene.

Lenker: http://roedt.no/nyheter/2009/04/norge-m%C3%A5-reagere-n%C3%A5-f%C3%B8r-det-er-for-seint/ 

 http://www.sosialisme.no/nyheter/2009/06/uttalelse_tamilsituasjon/ 

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/ber-norske-tamiler-boikotte-sv-2890296.html 

http://rodt-telemark-pa-tinget.origo.no/-/bulletin/show/385615_hjelp-tamilene

Aftenposten og Åmås oppfordrer varslere til å stå frem, men knebler deretter de individer som (allerede hardt rammet)- helt alene, fortvilte, og uten støtte fra et helt batteri av kolleger, rådgivere og advokater, våger å fortelle sine historier. Dette, ved hjelp av sin eksklusive forvaltning av retten til plutselig å velge å stanse avsløringene hvis disse ikke passer inn i det medieskapte ”virkelighetsbildet” og når avisen finner det for godt etter egen målestokk. Begrunnelsene vil ikke være så alt for nøye utarbeidet.

For en ”fremragende rettssikkerhet” media i så fall garanterer oss!

Blir vi således rett og slett manipulert og brukt som offerlam for den viktige debatt som mediene ikke tør å ta? Blir vi med den største list lokket til å utlevere oss for deretter å bli kastet til ulvene uten sikkerhetsnett hvis media ikke skulle komme til å bifalle det vi varsler om – gjerne med enda en stigmatiserende merkelapp urettmessig festet til oss, men denne gangen synlig for all offentlighet?

Mennesker uten et stort kontaktnettverk og forbindelser, uten muligheter til å innhente adekvat hjelp fra rettsapparatet skal altså bare benyttes i den store samfunnsveven som ”Sitting Ducks”? ”Shark Bait”?

Er dette en strategi som vi ønsker oss og bifaller i en samfunnsstruktur som er i en bevisst rivende oppløsning der de ansvarlige bak forfallet ønsker kapitalens ukontrollerte krefter velkommen på bekostning av både moral, etikk og menneskeverd? I denne forbindelse fremhever jeg artikkelen;

Mot og feighet

[01.06.07] ”Hvem er feig og hvem er modig i den offentlige debatt? Hvem er konform, og hvem gir et verdifullt bidrag til demokrati og ytringsfrihet? Knut Olav Åmås synes å vite svaret”.

”(…) Åmås er opptatt av «varslere». Med medienes hjelp skal de avsløre lovbrudd, feil og uregelmessigheter på sine arbeidsplasser. Til det vil jeg si: Når redaktører oppfordrer folk til å sette sine karrierer på spill må de tilby mer enn rikelig med spalteplass for å virke troverdig. Troverdigheten kommer den dag redaktørene – som Åmås – selv har mot til å kritisere sine mediebedrifter og kollegers holdninger til det som skjer i samfunnet. I full offentlighet. Noblesse oblige. (Adelskap forplikter). Også i medieverdenen (…)”.

http://www.lmd.no/index.php?article=1888

Jeg fikk ikke ”rikelig med spalteplass” engang. Aftenpostens debattledelse stanset i stedet min artikkelserie om Nav, der jeg i flere måneder hadde arbeidet med å sette søkelys på hva som egentlig foregår bak etatens lukkede dører etter bachelor i Kultur- og samfunnsfag, ved og bruke egne opplevelser for å vise frem det skjulte maktmisbruket som der tar plass.

Sperringen skjedde et par tre døgn etter at serien plutselig hadde begynt å oppnå en enorm interesse med flere tusen treff i døgnet, samtidig som avisen utga sin egen ”legitime story” om vanskelighetene i Nav som utløste en voldsom leserstorm; ”Unnlatelse og forsinkelser av utbetalinger”!

Der satt jeg tilbake, totalbombet, og indirekte definert av debattledelsen som en person av tvilsom karakter som ikke hadde vett på å stanse mine avsløringer mens leken var god og som ”de godkjente meningsbærerne” derav så det som nødvendig å gjøre for meg, da de satte hengelås på hele debatten med påstand om at jeg ble mer og mer nærgående i beskrivelser av personer som ”ikke hadde muligheten til å forsvare seg”.

Dette argumentet falt på sin egen urimelighet, for det første siden jeg ikke hadde benyttet meg av andre fiktive initialer om personene involvert i maktmisbruket enn de jeg alltid hadde brukt. For det andre hadde jeg for lengst og skriftlig informert debattledelsen om at jeg satt inne med absolutte bevis for alt jeg skrev, og hadde bedt om møte vedrørende dette – fullstendig uten gehør.

Avisens ”forklaring” på hvorfor de plutselig valgte å stanse meg holdt slett ikke vann, da tilsvarene ikke inneholdt andre ”begrunnelser” rundt forhold i saken som langt tidligere i artikkelserien var passert nåløyet uten fremsatte advarsler overhodet, og uten at tråden ble stengt. Allikevel ble altså debatt/artikkelserien plutselig stanset til slutt uten at jeg noensinne hadde mottatt et eneste varsel fra Aftenposten først, om å begrense mine ytringer. Se ledelsens tilsvar om dette i innlegget;

Artikkelserien om Nav som Aftenposten stoppet.

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/26/artikkelserien-om-nav-som-aftenposten-stoppet-2/

Samt i diskusjonen mellom debattledelsen og meg;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=243384

Hvis spørsmålene jeg reiser i serien/debatten skulle ha blitt kringkastet av ansatte/ansvarlige i media slik at budskapet derav ville ha blitt antatt som ”gyldig” i sin store rekkevidde i det offentlige rom, fremført av ”godkjente meningsbærere”, ville disse i så fall ha stått i fare for å miste jobbene sine?

-Ville de ha blitt svartelistet?

-Degradert?

-Hvem holder pisken?

-Åmås?

-Hvor er det skoen trykker?

-Hvem står ansvarlig for å misligholde ”Vær varsom- plakaten”?

-Ville avsløringene kunne avstedkommet en debatt som aldri før har fått lov til å se dagens lys, og eventuelt ha utløst et opprør der rettsløse mennesker kunne komme til å gå sammen om å stille krav om verdighet, rettssikkerhet og kvalitetssikring som myndighetene så ingenlunde har ønsker om å etterkomme allikevel da økonomisk prioritering ligger helt andre steder enn hos vanskeligstilte grupper?

Ville dette igjen ha stilt uvillige politikere til veggs og fremhevet såpass ubehagelige sannheter at enkelte maktposisjoner kunne oppleves som truet?

-Har de ansvarlige for ihjeltielse av alvorlig maktmisbruk som i det skjulte rammer titusenvis av rettsløs allmue i møter med offentlig ansatte noensinne blitt konfrontert med denne ettertrykkelige og bevisste kneblingen av fakta offentlig, i debatter, i media?

Jeg har ikke sett det!

En vassen avisartikkel, og et minutts (høyst overraskende) omtale på TV-nyhetene av NAV-gruppen som ble startet av Michelle Buffy Tornholm sommeren 2008 var med på å sette i gang en voldsom interesse for denne, og flere tusen mennesker meldte seg inn i løpet av kort tid. Der er vi nå – for oss selv, og nyhetsbildet har forlatt oss;

http://www.facebook.com/group.php?gid=24884305086&ref=mf

Debatten og nyhetssendingene om Nav, inneholdt primært belysning av penger som ikke ble utbetalt / i tide. Det er selvfølgelig en katastrofe i seg selv, noe som også medførte enorme negative konsekvenser for alle de som ble rammet.

Men – maktmisbruket, udugeligheten, vilkårligheten, og de rent ut kriminelle forholdene i etaten som stille og effektivt rammer uskyldige mennesker, har aldri blitt fremhevet. Den enorme ukulturen i etaten under inkompetent ledelse ble så vidt nevnt og holdt seg vel i live et par uker til ende, i form av Lone Hansens avsløringer om misfornøyde ansatte i Nav;

http://nrk.no/nyheter/1.6491072

- og der ble fremhevet ansatte som satt og gråt på kontorene sine i beste nyhetssendetid for at ”de hadde dårlig samvittighet for alt det de ikke rakk å gjøre, for alle søknader de ikke rakk å behandle”.

Allikevel– de Nav- rammedes historier (vitnesbyrdene om maktmisbruk som gjaldt alt annet enn forsinkede utbetalinger) ble aldri førstesideoppslag eller omtalt på nyhetene. Disse ble kun forvist til uttallige fortvilte svar i blogger og avisartikler, mens de gråtende Nav- ansatte tross alt hadde en jobb og gå til der de kunne heve sin lønn, betale sine regninger og ha status som arbeidstakere, samt opparbeide seg rettigheter og pensjon.

Med min viten om hvilke uhyrligheter denne etaten var i stand til å begå mot sine kunder/brukere under ”medierådgivernes” åpenbare parodiske uttalelser i pressen som fremstod som lysår fra noe som i det hele tatt kunne tolkes som tilnærmet fornuftig argumentasjon, hadde jeg ikke empati nok igjen til en gang å heve et øyebryn!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/nav-ingen-%C3%B8nsker-a-sta-fram-med-navn-grunnet-frykt-for-represalier-fra-ledelsen/

Utdrag fra Alexander Carnera

Forfatter og skribent for norske Le Monde diplomatique;

“(…) Dumheden er en eksistensmåde og den findes overalt. Vi møder den i denne tanke-for-markedet-logik der efterhånden gennemsyrer uddannelse de fleste steder i verden. I Danmark af forskningsministeren kaldet «fra tanke til faktura», kravet om genkendelige løsningsmodeller for forskning, publicering i mainstream-tidsskrift der i sidste ende kvæler forskningsmotivationen og den virkelige nysgerrighed.
Vi møder selvsagt dumheden også i den daglige vulgarisering og banalisering af demokratiet forvandlet til talkshows, konsumprogrammer og ligegyldige events.

“Dumheden er ikke værdiernes grundlag selv eller individerne der taler, men den relation i hvilken en bestemt eksistensmåde kommer op til overfladen. Den tale vi hører har intet selvstændigt udtryk. I den er vi adskilt fra livet. Den gennemsyrer alt hvad der bliver sagt og som Deleuze påpeger: «Alt bliver en vold på den passive grund. Alt fremstår som et angreb på den fordøjelige grund.» Alt hvad der ikke passer ind må ud, alt hvad der ikke kan konkurrere på samme tåbelige præmisser tilsidesættes, alt hvad der ser underligt ud, som er flosset, som taler med en ikke-genkendelig stemme blive ikke hørt (…)”.

http://www.lmd.no/?article=11927

Her følger en opplysende artikkel rundt det store “hvorfor” som jeg, og sikkert mange med meg blir sittende og undre seg over når aldeles horrible erfaringer fra “det skjulte Norge” som blir servert pressen på et sølvfat aldri blir brakt videre, men fullstendig tiet ihjel.

Det ser ut til at skremmende mange aktører – og her tenker jeg slett ikke bare kun på journalister – ikke evner å ta inn over seg de store positive ringvirkningene åpenhet rundt slike forhold vil kunne ha bidratt med i samfunnet på sikt.

Med ihjeltielsen følger kun en taus aksept av rått parti, og den gir indirekte et uttalt samtykke til at vilkårlige overgrep bare kan fortsette å eskalere blant de ledere og ansatte som derfor provideres en gylden anledning til riktig å boltre seg i sine personlige avvik som ligger lysår fra en klok, (faglig) forsvarlig og etterprøvbar yrkesutøvelse. Hvorfor vil ”noen” ha det slik? Hvorfor knebler de ansvarlige uttallige innsigelser mot denne galskapen og derav bidrar til å opprettholde det vrengebilde som speiles i det offentlige rom ved hjelp av nettopp mediehusenes ignoranse rundt dette?;

“(…) Dårlig journalistikk kan gå fri i PFU fordi den ikke har brutt mot Vær Varsom-plakaten. Mens glimrende journalistikk kan bli felt fordi den har brutt ett punkt.

– De feige og forsikte journalistene blir aldri felt, mens de pågående og dristige risikerer nettopp dette, sier Brurås (…)”.

“Mens mange aviser for 20-30 år siden følte seg forpliktet til å dekke visse saker, er samfunnsoppdraget nå tonet ned mens pressens rettigheter blir fremhevet sterkere enn før. Uttalelser som ”VG var i sin fulle rett til å…” går igjen i rundt halvparten av uttalelsene fra PFU, forteller Brurås.

Han tror vi i fremtiden vil få veldig differensierte medier, hvor det er de spesialiserte og smale som legger vekt på pressens samfunnsoppdrag. Med andre ord blir det stadig trange kår for dydsetikken i pressen (…)”.

http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/219029

Så kritikken skal skjules til etter valget, og selv da – etter alt jeg har erfart med selvopplevd totalknebling i det offentlige rom – selv da, vil vi mest sannsynlig kun fortsette å bli overkjørt og hjernevasket av en medieskapt ”sannhet” som blir mer og mer påfallende, og som brautende vil overskygge alle de kritiske spørsmål som aldri får lov til å bli stilt.

En reform som ville ha krevd uttalt kløkt og kompetanse både på det menneskelige og økonomiske plan, bygges og gjennomføres nå på en grunnmur av utbredt ukultur som splitter og hersker og som ties fullstendig i hjel da denne skal gjennomføres for en hver pris, og det vil – for makttoppene, være totalt og revnende likegyldig hvor mange menneskeliv som skal raseres på veien mot målet.

Roten til ondet skal med alle midler tilsløres, pressen vil som vanlig meske seg med å utgi stadig nye forskerrapporter, arbeidstilsynet vil fortsette å granske ”enkelte utilbørlige forhold”, det vil fremdeles være ”stor uklarhet” rundt hvorfor så mange ikke mottar den hjelp de spør etter og behøver for å kunne komme seg ut i arbeid, det vil stadig bli flere fattige, og enorme summer på tåkelegging av de faktiske årsaker til elendigheten vil bli ødslet ut i et stort og endeløst hav på sponsing av tom retorikk fra talspersoner som tjener til livets opphold ved å spille med i noe som vil være en eneste stor farse som de rammede, kneblede og rettsløse for lengst har gjennomskuet, men som media panisk velger å hegne om.

Tittelen på dette evigvarende skuespillet vil mest sannsynlig være ”Utfordringer”, og en evig strøm av penger som kunne ha blitt anvendt på en forsvarlig og bærekraftig utvikling bygget på et solid fundament, vil fortsatt provideres de ”ansvarlige” for at Nav har enorme problemer med å komme seg på fote, og for å rette opp alle de mange ”glipp” som har tatt plass under etatens ledelse.

Ingen konsekvenser vil ramme de ansvarlige for absurditetene der de sitter trygt og mottar lønn i millionklassen for et stykke ”arbeid” som allerede har sendt, og vil sende titusener av mennesker ut i den ytterste elendighet. Politikere vil fortsette å hevde at de har tiltro til etatens villmannskjøring som de så politisk korrekt omtaler på et ganske annet vis;

“(…) Fra Stortingets side skal vi uansett være meget forsiktig med å gå inn med sterke føringer om hvordan NAV organiserer seg. Ledelse av NAV som organisasjon gjennomføres helt sikkert mer effektivt fra arbeids – og velferdsetatens sentrale ledelse enn fra Stortinget (…)”.

http://www.dagsavisen.no/meninger/article399960.ece

Etaten har altså full støtte blant politikerne i sine stadig eskalerende spinnville påfunn uten feste i vett og forstand, som i sin jublende vilkårlighet tvinger igjennom hårreisende og utenkelige krenkelser for deres kunder;

http://www.facebook.com/group.php?gid=137450381367&ref=nf

Vi må huske at forskere frarådet Nav- reformen på det sterkeste før marerittet startet, og de ansvarlige for å ikke ta dette til etterretning var så feige å sende ut sine talerør som indirekte fremsatte påstander om at forskerne løy, da skandalen var et faktum;

“Ble advart mot NAV-reformen”

http://www.nrk.no/nyheter/1.6472753

” Nav-reformen er fordømt umulig”

http://www.nrk.no/nyheter/1.6483476

- Men så lenge man tier om de virkelige årsakene bak Nav-floppen og politikere og andre meningsbærere velger å bruke positivt ladede uttrykk som de har gått på kurs for å lære seg med oljeglatte smil som komplimenterer en falsk optimisme mot ”løsninger” de aldri vil finne fordi fundamentet aldri ble lagt – så går det hele kanskje over av seg selv?

- Hva tror du?

- Ringen er sluttet…..

- Godt Valg!

Bedre kan det vanskelig sies;

Illusjonen av valg;

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3265150.ece

Varslerne knebles;

“(…) Pasientene hennes fikk ikke dusje, ble ikke stelt som de skulle og fikk ikke i seg nok mat. Demente pasienter kan ikke nødvendigvis si ifra når de er sultne. De pårørende tør heller ikke si ifra, de frykter at det vil straffe seg.

For sykepleieren som slo alarm internt, gikk det ikke bra.

På “Karis” ende av bordet sitter fem andre kvinner. De har fem individuelle historier. Versene er forskjellige, men refrenget er det samme.De sa ifra om uheldige, usunne eller ulovlige forhold ved institusjoner i Oslo kommune.

- Og det straffet seg (…)”!

http://www.aftenposten.no/jobb/article1520824.ece

Ytringer som er brysomme, men nødvendige;

“(…) I helseforetakene og helsevesenet heter det at ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for reelt demokrati – at det moderne Helse-Norge tillater meningsbrytning, at man gjennom meningsbrytning legger grunnlaget for veloverveide beslutninger.

Dette er festtaler. Leger, sykepleiere og andre helsearbeidere vet at virkeligheten ofte er en annen når selv ulovlige, irregulære eller kritikkverdige forhold blir forsøkt avdekket. Hvor vanskelig har det ikke vist seg å være å varsle om forhold som korrupsjon, kameraderi og annen ukultur?

Ytringsfriheten, og dermed adgangen til å avdekke kritikkverdige forhold, er egnet til å motvirke at slike forhold i det hele tatt forekommer, og til å begrense omfanget. Ikke desto mindre råder det mange steder i helsevesenet en ukultur som hindrer utøvelsen av ytringsfriheten

– varslerne knebles.

http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1400393

– Tønne-saken kneblet mediene

Varsleren i Tore Tønne-saken, tidligere BA-HR-direktør Kari Breirem, mener at medienes ytringsfrihet har blitt kneblet etter hans død.

http://www.kampanje.com/medier/article110119.ece

Mistet jobben grunnet varsling om forhold i psykiatrien – og ble dømt i retten i tillegg;

“(…) Ikke useriøs bråkmaker. Romsdals budstikke skriver 3. juni 2009: Karl Yngvar Dale er ingen useriøs bråkmaker, slik Sunnmøre tingrett urettmessig har framstilt ham som, mener Dales advokat. Dale var mest opptatt av at hensynet til pasientene og sikkerheten til de ansatte da han 29. oktober 2007 erklærte unntakstilstand ved sikkerhetsenheten. Dale så at bemanningssituasjonen var så prekær at han ikke kunne garantere for de ansattes og pasientenes liv og helse (…)”.

http://janolaf.wordpress.com/2009/07/10/mistet-jobben-grunnet-varsling-om-forhold-i-psykiatrien-og-ble-doemt-i-retten-i-tillegg/

Vi må også huske;

MARIANNE BERGVALL, lærer i videregående, tapt sak mot Hordaland fylkeskommune.

SIGRUN TOPPE OLSEN, psykiatrisk sykepleier, tapt sak mot Helse Bergen.

JULIJA LANDE, leder av Varslerunionen, tidligere verneombud i skolen, tapt sak mot Oslo kommune.

“Konsekvensene av å varsle i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku”;

Varslere er i fare;

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3222539.ece

Ingrid ble sparket og stemplet som paranoid

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article370118.ece

“Ingrid Eng Lilleng varslet om vanskjøtsel av eldre på et sykehjem i Oslo. Hjelpepleieren ble sykmeldt, feilaktig stemplet som paranoid og oppsagt. Nå roper hun et varsku om behandlingen av varslere”

“(…) Lilleng opplevde at svake, eldre ble behandlet dårlig, og hennes utsagn ble støttet av Fylkeslegen i Oslo etter at han hadde et tilsyn ved sykehjemmet i 1993 og viste til sine undersøkelser.

Allikevel tapte hun alle runder i rettssystemet, og sitter igjen med en kjempegjeld.

Lilleng håper at hennes historie kan mobilisere krefter i samfunnet som sikrer bedre vern av dem som tør å si fra, og skriver at hun er skremt og undres over hvor rettferdigheten finnes;

“Farligst er imidlertid likegyldigheten. Hvis den vinner fram er vi alle hardt ute å kjøre (…)”.

Det er noe fullstendig ondt og søplete over at de som sier fra om vanskjøtsel av eldre som ikke våger eller klarer og stå frem og tale sin egen sak, skal knekkes med alle midler – først av “hjelpeapparatet” og senere av rettssystemet.  Hva slags land er det vi lever i?

Enkelte ganger får maktmennesker med særdeles slette egenskaper som fortjent. Det er denne saken om en skandale av dimensjoner et strålende eksempel på. Personen som klarte og avstedkomme dette var dog ingen “hvemsomhelst”. Hun var Jurist med en lang og imponerende merittliste. Allikevel opplevde hun lenge å bli tiet ihjel i sine avsløringer, lik som den jevne allmue gjerne blir;

“Cheferne overhørte hendes advarsler”

http://stiften.dk/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090125/AAS/998753574/0/STIFTEN

“Jurist Bente Adolphsen var advaret, men tog chancen med en ansættelse hos Århus Kommunes socialforvaltning. Hun fik dog nok af chefernes vilkårlige afgørelser og ulovlige handlinger. Mød juristen, der fældede en socialchef, og som har rystet Århus Kommune (…)”.

“Nogle nætter vågnede hun badet i sved og bekymringer. Da tingene spidsede til, og cheferne i socialforvaltningen i Århus konsekvent undgik hende og overhørte hendes advarsler om, at de var i gang med at træffe usaglige og ulovlige beslutninger om børns anbringelser, var jurist Bente Adolphsen dybt rystet (…)”.

Bente Adolphsen bed sig fast i den saglige linie, men føler sig mobbet ud af blandt andet socialchef Leif Gjørtz Christensen, der er uddannet psykolog.

Hun endte med at få ret i sin kritik af ulovligheder, da borgmesterens afdeling med juridisk bistand udefra undersøgte socialforvaltningen. Det kostede socialchefen jobbet og udløste skarp kritik af forvaltningen for at have handlet i strid med serviceloven. Men sagen er ikke slut. Forude venter en undersøgelse om det tjenestelige ansvar i sagen og mulige sanktioner over for de ansvarlige (…)”.

“Bente Adolphsen, 58 år, er ikke hvem som helst. Hun har som jurist gennem 20 år specialiseret sig dybt i juraen i forhold til børn og familier som ansat hos bl.a. Århus Amt, statsamtet og som underviser på Den Sociale Højskole. Hun underviser og holder foredrag for politikere, kommunalt ansatte, politi, psykologer og læger over hele landet og er en af landets førende eksperter på sit felt. Derfor var det tilsyneladende også et scoop for Århus Kommunes socialforvaltning, da man ansatte Bente Adolphsen i sommeren 2006 som juridisk rådgiver (…)”.

Hun stillede en betingelse om, (da hun tiltrådte stillingen) at hun som en ufravigelig nødvendighed kunne udtale sig om lov og lovfortolkning både internt og eksternt. Og hun kritiserede til samtalen kommunen for at være lidt for selvkritisk og håbede, at hun som jurist i afdelingen kunne åbne for en bredere horisont.

“Så havde de hørt mig, og vidste, hvad de fik”

“De ville have hende”.

“Halvandet år efter – 1. november 2007 – indgav hun sin opsigelse og fratrådte en måned senere. Tom indeni, dybt rystet og desillusioneret over mødet med en ledelse i socialforvaltningen, der i så udpræget grad ikke alene overhørte og afviste hendes juridiske vurderinger og i stigende grad helt undgik hende. Men som også traf vilkårlige og ulovlige beslutninger og forskelsbehandlede borgere, selv om de blev advaret (…)”.

“Ingen dialog”

“Hun fik bare ingen svar på sine mails”.

“Der var ingen dialog. Jeg anede ikke, om cheferne havde modtaget mine mails eller taget stilling til dem (…)”.

Når hun konfronterede cheferne ansigt til ansigt med, at de var ved at træffe usaglige og ulovlige beslutninger, fik hun ikke noget svar (…)”.

“Da hun sagde op for at vende tilbage som lærer på socialrådgiveruddannelsen, kunne hun nemt opfange lettelsen hos ledelsen. Og da jurist-jobbet blev genopslået var det under en overskrift, der signalerede, at det var andet end faglighed, man især eftersøgte i stillingen. Der stod: “Tålmodig jurist søges” (…)”.

Bente Adolphsen aner ikke, om socialchefen fik ordrer ovenfra til at gennemføre de ulovlige beslutninger – fra en direktør eller det politiske system.

“Jeg har sagt flere gange både til Leif Gjørtz og souschefen, at hvis de fik ulovlige ordrer ovenfra, havde de pligt til at sige fra og lade være med at adlyde dem. Men jeg fik aldrig et svar”.

“Hendes vurdering er, at Leif Gjørtz var så skråsikker på sine egne beslutninger, at han gennemførte dem mod bedre vidende og så stort på lovgivningen (…)”.

»Det var ikke særligt sjovt at have knoklet så meget, og så føle sig tvunget til at gå. Det virker uretfærdigt, at jeg selv måtte sige op, mens Leif Gjørtz Christensen får et gyldent håndtryk. Og det undrer mig dybt, at en mand, der dokumenteret har begået lovovertrædelser, kan få et års aftrædelsesløn og derefter pension på over 200.000 kroner resten af livet. Hvorfor har kommunen ikke meldt ham til politiet for at få en undersøgelse? Var det for at undgå en skandale? Den kan vel næppe blive større.«

“Ingen tak”
“Bente Adolphsen blev mobbet ud af jobbet, men har ikke modtaget nogen form for erstatning endsige anerkendelse af Århus Kommune efter at have bragt den dybt problematiske og ulovlige sagsbehandling frem i lyset.

Alligevel er historien om hendes personlige mod og faglige integritet nået langt omkring. Hun har modtaget mange mails og breve fra medarbejdere, kolleger og andre som støtter og opmuntrer. Senest er hun blevet optaget i en »Who’s Who«-bog og et forlag i Cambridge, der udgiver bibliografier vil op­tage Bente Adolphsen i en bog om det 21. århundredes »outstanding ­intellectuals (…)”.

Knut Olav Åmås

“Å elske kritikk”;

“(…) I stedet for å hylle dissenterne og de modige varslerne, valgte Bondevik-regjeringen og moderniseringsminister Morten A. Meyer å kjøre hardt på lojalitetsbegrepet – varsling er bare legitimt hvis varsleren sier fra «på en lojal måte».

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nå det nye forslaget til varslerparagraf ute på høring, fristen går ut 23. mars. Stoltenberg-regjeringens paragraf om varsling er mer omfattende enn den forrige, med innholdet er stort sett identisk:

En arbeidstaker har rett til å ytre seg om politiske og faglige spørsmål, men ytringen skal ikke skape unødig risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og tungtveiende interesser, heter det i forslaget, alt ifølge Norsk Telegrambyrå.

Fortsatt er regjeringens holdning til varsling altfor defensiv. Varsling behandles fremdeles som en sak det først og fremst gjelder å sette grenser for.

Dette er en betenkelig innstilling til hva lojalitet er. For det eneste «lojale» når en borger oppdager kritikkverdige forhold, er å varsle. Dessverre viser all erfaring at det koster å si fra – arbeidstakere mister ofte både karriere og helse.

Jeg tror det vil komme for dagen flere sterke varslersaker både i vår og i høst, i bøker og aviser.

På et like alvorlig, men mindre dramatisk, nivå, handler hele varslerdiskusjonen om å legge til rette for at ansatte og fagfolk innen helse- og sosialsektoren spesielt, offentlig forvaltning generelt og dessuten i det private næringsliv, får bruke sine kunnskaper i det offentlige rom, og ikke knebles av misforståtte og feige hensyn til strukturene og systemene de inngår i og får sin lønn fra.

Men borgeres ytringsfrihet problematiseres og hindres hver eneste dag på en bedrøvelig lang rekke arbeidsplasser og i de mest avanserte miljøer. Universitetene er ikke noe positivt unntak i så måte.

Nye, profesjonaliserte styringsstrukturer og delprivatisering av offentlige virksomheter medvirker faktisk i tiltakende grad til å begrense enkeltmenneskers frihet (…)”.

Les også;

“Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet”?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/er-det-pa-tide-a-skifte-ut-enkelte-ansatte-i-arbeidstilsynet/

Og;

Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/26/direkt%C3%B8rene-i-nav-var-de-siste-som-%C3%B8nsket-a-hjelpe-da-det-var-de-som-frontet-maktmisbruket/

I 1994 lå sosialhjelpssatsene på kr. 3493, – og i dag – nær hele 16 år etter ligger disse på ca. kr 5300,- for enslig mottaker;

1994; ”(…) Sammenligner en dette med f. eks. Lambertseter sosialkontor i Oslo som gir en stønad på kr 3493 og full bostøtte, skjønner man at ikke alt er som det skal være i sosialdemokratiet vårt (…)”.

http://www.underdusken.no/dusker/html/9409/studsos.html

På snart 16 år, har altså minste sosialhjelps norm kun økt med ca. kr 1800,-!

Er det noen som i det hele tatt kan klare å forestille seg de store lidelsene som ligger bak en slik utarming? Klarer noen som aldri har følt denne regelrette terroren på kroppen i det hele tatt å sette seg inn i hva dette ufattelige overgrepet innebærer?

Kunne noen av våre velforsørgede politikere (friske og raske til alt overmål må vite) – en gang tenke seg tanken på å delta i et ”eksperiment” om så en måneds tid med såpass lite penger for å selv å erfare lidelsene?

Karin Andersen (AP) var den politiker som i 2007 sa seg villig til å være med på et slikt forsøk i en måned.

Hun så seg nødt til å avbryte!

“Regjeringen mener at sosialhjelpen kan være 2540 kroner mindre enn det økonomene i Sifo anbefaler”.

“Fattige får 2540 kr for lite”

”SV-er måtte gi opp sosialstøtte-forsøk”.

Publisert 14.07.06 06:22

I et intervju med TV 2 Nettavisen torsdag fortalte stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) at hun selv hadde prøvd å leve på sosialstøtte, og at det ikke var mulig å leve for 4270 kroner etter at husleie og strøm er betalt.

Mørkved er skuffet over at den rødgrønne regjeringen ved tre anledninger har latt være å øke sosialsatsene.

- De sviktet først i statsbudsjettet, så i revidert og så i trygdeoppgjøret. Det som er gjort så langt er veldig beskjedent, sier Mørkved (…)”.

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article684760.ece

“Topp-politiker sultet på sosialhjelp”;
13.07.06 06:15

“(…) Veldig usunn mat
Andersen erfarte også at det er så å si umulig for personer med dårlig råd å leve sunt.

- Jeg måtte knipe inn på sunn mat, som ofte er dyrere enn usunn mat. Det er jo ikke anbefalelsesverdig å leve på grøt og medisterkaker. Fem frukt eller grønnsaker om dagen, som helsemyndighetene anbefaler, fikk jeg heller ikke råd til, sier hun (…)”.

Nå maner Andersen dessuten SV-ere landet over til å holde kommunene i ørene når det gjelder kampen mot fattigdom. Hun mener nemlig at kommunene sitter med mye av nøkkelen for å bekjempe fattigdommen.

Kommunene har ansvaret for mange av de virkemidlene vi har. Det er de som bestemmer størrelsen på sosialhjelpen, og det er de som skal skaffe bolig til folk i en vanskelig situasjon, sier hun. (…)”.

http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article683448.ece

Stortinget – Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10
Taler; Karin Andersen (SV) [11:46:47]:

”(…) Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.

Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.

At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis (…)”.

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2007-2008/080404/2/#a8

Her er det altså noe som er fundamentalt galt. En åpenbar sosialkriminalitet har i alt for mange år fått lov til å florere, vi skriver 2009, og dette må ta en slutt nå!

Sosialhjelpssatsene må heves til SIFO-nivå umiddelbart! De mindre bemidlede av oss har alt for lenge blitt holdt nede med umulige forutsetninger for å kunne klare seg, og mange bukker under, syke som flere er fra før.

Politikerne snur sin kappe etter vinden, alt ettersom hvilken scene de til en hver tid befinner seg på. Her ytres store ord og vyer innbakt i et skinn av medmenneskelighet der de taler godt betalt svada rundt fattigdomsspørsmål som ikke avstedkommer annet enn et hav av tiltaksløshet etter at skuespillerne har forlatt scenen. Dette er det store sviket som primært følger i kjølevannet til disse godt betalte statister som er med på å vedlikeholde en syk og deprivert samfunnsstruktur. Deres gjerninger taler tusen ganger mer enn ord, da de konsekvent velger å legge seg på en linje der de kun kaster smuler til massene.

I Frankrike var det en gang en dronning som til og med mistet hodet på grunn av samme ignoranse. Våre politikere trenger aldri å frykte slik endelikt.

Lovparagrafen som i alle fall ga et skinn av å skulle beskytte allmuen fra politikernes mange løftebrudd (hvilende eller ei), ble til alt overmål fjernet i fjor.

I ytterste konsekvens medfører denne konstante depriveringen, dette åpenlyse bruddet på både menneskerettighetserklæringen og Grunnloven døden så alt for tidlig, for mange av oss.

Fra ”Privilegier gir politikerforakt”;

”(…) Når sjefgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder, gjør han det etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv (…)”. Eksemplet fra “Animal Farm” er hverken nytt eller oppsiktsvekkende. Herskende klasser, enten de har makt gjennom embeter, politiske valg eller penger, tar seg gjerne privilegier som de ikke unner, eller endog forbyr, andre (…)”.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1391980.ece

”Klageadgangene” man har når saksbehandlere ikke gjør jobben sin, trenerer saksbehandlingen, legger til grunnlag feil beregning for stønader osv. er bare en eneste stor farse.

Et typisk eksempel på hvordan en slik ”kommunikasjon” kan se ut;

Oslo byrådets hevn

http://www.abcnyheter.no/node/49113

Her er andre innlegg som tar opp denne problematikken;

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://sommer17.wordpress.com/2009/07/30/hvordan-star-det-til-pa-vare-sosialkontor/

Regjeringen krenker Grunnlovens § 110c, og overser den sosialkriminalitet kommunene begår.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/regjeringen-krenker-grunnlovens-%C2%A7-110c-og-overser-den-sosialkriminalitet-kommunene-begar/

Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold.

Muligheten til å løfte flere mennesker ut av fattigdom, som den sittende regjering har gitt blanke blaffen i!

Usynliggjøring av et stort svik.

“Et moralsk svik” blir for tamt – “Sosialkriminalitet” vil være dekkende!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/19/et-moralsk-svik-blir-for-tamt-sosialkriminalitet-blir-dekkende/

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/02/mottar-vi-den-hjelp-som-de-frivillige-organisasjonene-lover-oss/

Materialisten er et tverrfaglig tidsskrift for forskningsformidling, teoretisk debatt, fagkritikk og samfunnskritikk, og retter seg til alle som er intellektuelt nysgjerrige. Til de som ønsker å lære og forstå mer, som er opptatt av fag- og samfunnskritikk, av forskningens grunnlag og vilkår og  hvordan forskning kan bidra i kampen mot undertrykking og urettferdige samfunnsforhold.

http://www.materialisten.no/leder/leder-08-1.html

Kristin Hobson; Leder 1-08

Fra vugge til NAV

“Den 1. juli 2006 ble Arbeids- og velferdsetaten etablert. Arbeidskontorene blir slått sammen med trygdekontorene, og i samarbeid med sosialtjenesten i kommunene utgjør disse Arbeids- og velferdsforvaltningen, eller det som vi kjenner til som NAV.

Innen 2010 skal alle innbyggere i Norge ha tilgang til et NAV-kontor. Dette er en av de største forvaltningsreformene i nyere tid der tanken bak reformen er at «brukerne» skal slippe å vandre mellom de ulike etatene i ulike bygg med forskjellige saksbehandlere, og målet er å få flest mulig ut i det man kaller for «meningsfylt arbeid».

Det er faktisk en god idé, men en gedigen skute å snu, og underveis er det noen mennesker som bukker under og drukner. Det er de av brukerne som ikke er svømmedyktige og som man glemmer å kaste en redningsbøye til under snuoperasjonen (…)”.

Dersom en bruker ikke er «rehabilitert» og «attført» innen den tiden NAV mener bør være innenfor rimelighetens grenser, risikerer hun å bli omplassert til et annet yrke totalt utenfor interesse- og/eller kompetanseområde. Det er NAV som avgjør hva som er kompetanseområde og hva brukeren kan utføre av arbeid ut fra utdannelse og tidligere arbeidserfaring, selv om saksbehandleren ikke helt vet hva det innebærer.

Riset bak speilet er at hun kan miste rettigheter til økonomisk støtte eller bli uføretrygdet dersom hun sier nei til foreslåtte tiltak. Det kan synes som om det er NAV som har definisjonsmakten av hva «meningsfylt arbeid» er”.

Jeg tilføyer;

Det er toppledelsen som fremmer en slik ukultur i etaten, og som en rekke medarbeidere i Nav med vitende og vilje og med militær presisjon så villig utøver. Flere Nav- rammede har kontinuerlig blitt tvunget ut i ørkes- og meningsløse “tiltak” som både er fornedrende og motivasjonsdrepende, og det for knappenåler og glansbilder.

Dette er fullstendig uforenlig med “Aktørmodellen” som i sin tid ble utviklet ved Arbeidsrådgivningskontoret i Oslo ( del av Aetat );

“(…) Det sentrale i aktørmodellen er at en ved utarbeidelse av handlingsplan for attføring alltid skal ta utgangspunkt i vedkommendes egne ønsker og ideer.

Ideen er å gi personer informasjon som rettigheter, regelverk, rettigheter og plikter, slik at de kjenner til muligheter og begrensninger. Vedkommende skal på dette grunnlag selv lage et forslag til handlingsplan. Dersom forslaget må justeres for å bli godkjent, skal det allikevel alltid bygge på søkers egne forslag (…)”.

Aetat lokalt forsøker å dytte arbeidssøkere inn til utprøving på (Arbeidsmarkedsbedrifter – ABM) uten at de ønsker det selv. Dette er stikk i strid med det som skal være det faglige grunnlaget for attføringsarbeidet, nemlig aktørmodellen. I aktørmodellen skal ethvert tiltak bygge på søkers egne ønsker.

Det er kun når søker ikke vet hva han/hun ønsker eller klarer at det er aktuelt med slike avklaringstiltak. Imidlertid vet jeg at det finnes saksbehandlerer som for å slippe å begrunne et avslag, vil tvinge ressurssterke mennesker i det som for dem ofte vil føles som en fornedrelse, inn i en slik bedrift. De regner med at søker da vil si fra seg hele attføringen, fremfor å nedverdiges og ydmykes, og dermed har de oppnådd det de ønsker (…)”.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151613

Svært mange har blitt oppmerksomme på hva det i realiteten er som foregår selv om Nav har maskert flere absurde forhold godt under sine bedragerske “Overordnede føringer og prinsipper” som deres kunder i TEORIEN på papiret har blitt lovet, ved i kullissene å kneble sine kunder og / eller kvitte seg med de mest brysomme som våger å stille spørsmål ved Navs uetiske metoder eller som fremmer sine rettmessige krav i henhold til etatens egne forskrifter, på uttallige kreative og ulovlige måter.

Dette er hva kunder av Nav EGENTLIG har hatt krav på å kunne forvente seg av service i etatens totale omstillingsperiode frem til år 2010;

”Kompetanse i NAV-kontoret”

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00023/Kompetanse_i_NAV-kon_23659a.pdf

Datert 20.12.2007
revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner (…)”.

”Kompetanse i NAV-kontoret” er et rammeverk med overordnede prinsipper og føringer som dekker både den statlige og kommunale delen av NAV-kontor. Dokumentet er utarbeidet som et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), KS (Kommunenes Sentralforbund), og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AID) og er drøftet med medbestemmelsesapparatet (…)”
Dokumentet har status som et styringsdokument/rammeverk og er forpliktende for samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Shdir og KS (…)”.

”Dokumentet avgrenser seg til å gjelde kompetanse på NAV-kontor FREM TIL 2010 og gir overordnede prinsipper og føringer for utvikling av kompetanse i forvaltningen (…)”.

Og;

”Strategi for oppfølging av brukere i NAV, utformet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet”;

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00029/Strategi_for_oppf_lg_29649a.doc

”(…) All samhandling mellom bruker og NAV som har til formål å understøtte framdriften i den enkeltes prosess mot et mål.

Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Gjennom en dialog som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse skal bestillingen utformes (…)”!

I realiteten og ”bak lukkede dører”, bedrives det et samkjørt og utstrakt maktmisbruk overfor flere av Navs kunder som bryter med Navs alle prinsipper, retningslinjer og overordnede føringer.

Det bør i dag være på sin plass å ytre at disse føringene kun har blitt stående som falske forsikringer overfor kunder av etaten, og det vil ikke være en dag for tidlig å kreve at styresmaktene nå bør slå hardt ned på det store sviket som i stedet for, og i realiteten har tatt – og tar plass i en rivende utvikling – og til det fullstendig utenkelige, for kunder av Nav.

Navs kunder er rettsløse, og ingen kvalitessikringer er utformet som sørger for at brukerens rettigheter blir ivaretatt overfor denne farlige parodien av en “Arbeidsforvaltning”!

Man kan vel bare spekulere i akkurat HVOR mange det er som til sammen har blitt umyndiggjort gjennom Navs krav til å underkaste seg meningsløse påbud som etter lovverket uomtvistelig vil kunne defineres som tvang, men som udugelighetene i forvaltningen uanfektet velger og presenterer for sine “kunder” som “tilbud” der de ved styresmaktenes fravær av inngripen har blitt providert ubegrenset tilgang på utøvelse av total vilkårlighet i det ene spinngale amatørmessige innfall og påfunn etter hverandre, og som – utført av omtrent hvilket som helst annet personell enn hos Nav – ville ha medført både bøter, alvorlig påtale og fengselsstraffer i svært mange tilfeller.

I tilknytning til dette, fremhever jeg FNs Menneskerettighetserklæring av 1948 art. 12;

”Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie. hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Art. 29; 1) Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.

2) Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter, skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.

3) Disse rettigheter og friheter, må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.

Art. 30; Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen”.

Men NAV står selvsagt langt hevet over slike trivialiteter.

“Justice1” kom med oppsiktsvekkende avsløringer så langt tilbake som den tiden da han var ansatt i AETAT, og her vises det med all tydelighet at etaten i “ny drakt” – Nav – slett ikke har kvittet seg med sin inngrodde ukultur og menneskefiendtlige aktører. Det ser heller ut til at de har rendyrket “essene” som i sin tid svingte piskene på toppen, tatt dem med på lasset og fremmet et nytt og mer “virkningsfullt” totalitærvelde. Denne gang med ubegrenset tilgang på kapital, og et påtrengende synlig fravær av adekvat kritisk presseomtale og granskning av grove misligheter som tar plass overfor flere av Navs kunder;

”Møte med A-etat”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151613

Og

”AVVIKLINGEN AV AETAT”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151620

Her følger kronikken som støtter opp om ”Justice1”s sjokkerende informasjon;

“En helvetes jobb”

http://www.dn.no/arkiv/article33978.ece

Leder;

“I forbindelse med disse vurderingene har det hendt at NAV har insistert overfor medisinsk personell at de skal utlevere en fullstendig og uredigert journal, med andre ord hele pasientens journal med sensitive opplysninger og utredninger som er gitt legen i fortrolighet og som ikke har noe som helst med situasjonen i forhold til arbeidsliv og arbeidsevne. Enkelte leger har opplevd at NAV-ansatte har troppet opp på legekontoret for å hente den uredigerte journalen. Dette er for at NAV skal vurdere uførhetsgrad og eventuelt sjekke diagnoser, om pasienten jobber aktivt for å bli frisk eller er villig til å prøve ut om de er i stand til å arbeide. Legens medisinske kompetanse i forhold til å vurdere hvorvidt brukeren er i stand til å arbeide eller hvor lang tid en rehabiliteringsprosess muligens vil foregå, er kun rådgivende.

Det er NAV-ansatte som bestemmer uførhetsgrad og om man er midlertidig eller varig ufør, uten å inneha denne medisinske kompetansen og uten å vite noe om rehabiliteringstid når det gjelder ulike sykdommer eller skader. Det er vel egentlig unødvendig å nevne at både legeforeningen og den enkelte lege reagerer sterkt på dette av hensyn til taushetsplikten og personvern for den enkelte pasient.

Hensikten med reformen er som nevnt at brukeren skal slippe å forholde seg til flere saksbehandlere og etater. Likevel skilles det mellom NAV Arbeid og NAV Trygd. Brukerne opplever fortsatt å være kasteball innenfor én og samme etat.

NAV Arbeid har ansvar for å følge opp under sykemeldingsperioden, under rehabilitering og attføring. Dersom denne prosessen overskrider en viss tid, uavhengig av sykdom/skade og utsiktene til å bli bedre på sikt, er det fait accompli. Enten ut-i-arbeid selv om jobben ikke er «meningsfylt» for brukeren eller står i forhold til arbeidsevne eller kompetanse, eller over til midlertidig eller varig uførhet, som NAV Trygd og ny saksbehandler har ansvar for (…)”.

Jeg tilføyer;

Vedrørende taushetsplikten og Navs stadig eskalerende tilrettetaking – stadig med fravær av etikk, fornuftig skjønn og Styremakters inngripen, opprettet jeg en gruppe på Facebook for å samle underskrifter mot etatens nye overgrep;

”Ufaglærte NAV-ansatte skal IKKE lese våre pasientjournaler”!

http://www.facebook.com/profile.php?id=561176215#/group.php?gid=137450381367&ref=mf

”I all hemmelighet kan NAV lese din fortrolige pasientjournal”.

http://www.abcnyheter.no/node/93258

”NAV- ledelsen har på dette tidspunkt uomtvistelig overtrådt alle etiske og forsvarlige grenser, og tatt seg til rette langt mer enn det som kan tolereres. Dette er fullstendig uakseptabelt!

Nå må vi kreve at ansvarlige makttopper og politikere reverserer en uvettig og vilkårlig inngripen som ikke hører noen steder hjemme.

Konsekvensene av denne hodeløse overstyringen, vil blant annet være at pasienter ikke våger å gi legen alle opplysninger, og det kan bli opprettet skyggejournaler. Det er langt mer skummelt enn et litt svekket kontrollapparat, som Helse- og sosialombud i Oslo, Petter Holm så treffende understreker.

Dette må vi protestere mot (…)”.

DIN UNDERSKRIFT FOR Å PROTESTERE PÅ DETTE, KAN SETTES HER;

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2240

Tusen takk! :O)

Totalt sett, bryter Nav med flere av lovnadene i Soria Moria – erklæringen. Jeg har merket meg spesielt Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor;

“Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet.

Innbyggerne har (MERK);  krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Fornyelse og utvikling av offentlig sektor berører mange politikkområder, og mange enkelttiltak og reformer vil derfor være omtalt i andre deler av dette dokumentet.

Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)”.

http://no.wikisource….

- Dette ville vel ha forutsatt at mennesker som ikke mottar det de har behov for og krav på sier fra, slik at de ansvarlige ble gjort oppmerksom på avviket og hadde muligheten til å handle på en konstruktiv måte. Men Nav avviser all kritikk så langt det lar seg gjøre. Flere rådgivere i etaten profilerer en uttalt stupiditet i hjerterå retorikk og graverende svada overfor mediene de få gangene de blir konfrontert med brukernes fortvilelse, og systemet er helt og holdent ugjennomtrengelig. Her frontes ikke bare illvilje, men regelrett dumskap ligger også som en tett tåke over store deler av forvaltningens ”utredning”.

Eksempel; ”Nektes uføretrygd”

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/674552608/1059

Navs ledelse har, med alle sine brudd på alt som kan minne om forsvarlighet, etikk, moral, rederlighet, samhandling, og med sine målrettede bevisste overtramp/overstyring av flere menneskerettigheter – til fulle bevist sin uegnethet i det å håndtere menneskelige relasjoner. En totalitær koloss troner over oss, og bekjemper et hvert tilløp til protester overfor sitt fullstendig utilnærmelige skrekkvelde, med fullstendig taushet og komplett arroganse som ingen intelligens kreves for å slippe unna med, og får således innholdet i Soria Moria – erklæringen til å fremstå som det ultimale hån overfor allmennheten (som kan leses her);

http://sommer17.wordpress.com/2009/06/28/det-st%C3%B8rste-eventyr-jeg-har-lest/

Ingen griper inn.

Leder;

“Dersom du er så heldig at du holder deg frisk, ikke blir langtidssykemeldt enten ved sykdom eller skade, ikke har jobbet deltid og har full opptjeningstid i forhold til pensjonspoeng, og i tillegg tilhører riktig årskull som vil kunne nyte godt av AFP-ordningen, da får du følge med NAV til graven uten noensinne å bære det stigmaet som følger med det å bli en bruker”.

Jeg påpeker;

Hvem står ansvarlig for denne raskt voksende fremmedgjøringen av menneskelige trygge og forutsigbare relasjoner, ivaretakelse og menneskeverd, kvalitet og omtanke, forsvarlighet og profesjonalitet?

Og;

Hvilke makttopper er det som til syvende og sist vil vise seg handlekraftige og intelligente nok til å reversere dette terrorveldet som er med på å skape særdeles usunne samfunnsstrukturer med menneskers økende behov for bistand fra ulike arenaer innenfor hjelpeapparatet?

Er det noen som evner å se sammenhenger?

Blir allmennheten noensinne innrømmet en omfattende kvalitetssikring på offentlige tjenester som så ofte blir forvaltet på vilkårlig vis?

- Eller er vi fortapt?

The End.

Følg min blogg med bloglovin

Bildet; “The Inquisition” av Francisco Goya.

Argumentene overfor slike ignorante skriblerier som avsløres i denne artikkelen, er så mange ganger tidligere grundig fremhevet i uttallige meningsbærende kronikker.

Allikevel er intellektet til en god rekke makttopper med definisjonsmakt ikke bare stagnert men også kraftig reversert (hvis det i det hele tatt fantes der til å begynne med) – og det eneste som kommer ut av en fruktbar og godt underbygget debatt som har pågått i lang tid, med forslag til gode endringer som vil ivareta menneskeverdet og løfte de vanskeligstilte, er dette!;

“Uførepensjon i fare”

“(…) Uførestønadens legitimitet vil bli svekket i befolkningen. Uføre blir nå stønadsmottakere og ikke lenger pensjonister. Dette er ikke bare en språklig endring; det handler også om verdighet. En ordning med pålagte revurderinger av arbeidsevnen uavhengig av den enkeltes ønsker vil institusjonalisere mistillit til om uføretrygdede faktisk er verdige trengende. Kanskje burde de egentlig ha jobbet?

Kombinert med framstillingen av uføretrygdede som en alvorlig trussel mot norsk økonomi, kan mistillit fra hjelpeapparatet bidra til å svekke uføretrygdens/stønadens legitimitet i befolkningen og bidra til stigmatisering. I stedet hadde det vært mulig å satse på at folk sjøl ønsker å jobbe – og lage ubyråkratiske ordninger for å kunne gå helt eller delvis tilbake til jobb når dette er aktuelt, det vil si når folk ønsker det og det finnes arbeidsgivere som tar imot dem.

Omleggingen vil også gi økt makt til Nav og en svekking av uføretrygd som sosial rettighet. Økt vekt på arbeidsevnevurderinger vil gjøre søkere mer avhengig av saksbehandler. Allerede i dag føler mange seg mistenkeliggjort i møtet med Nav; en systemomlegging med innebygd mistillit vil bare forsterke dette. Dette står i motstrid til et likeverdig samarbeid med hjelpeapparatet og prinsippet om folks rett til å ha innflytelse over eget liv (…)”.

http://web.retriever-…

- Jeg minner om alle lovnadene i Soria-Moria erklæringen – en eventyrfortelling, og jeg viser her et utdrag fra kapittel 11 (kap. 8 er og verd å merke seg);

“(…) Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor

Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Fornyelse og utvikling av offentlig sektor berører mange politikkområder, og mange enkelttiltak og reformer vil derfor være omtalt i andre deler av dette dokumentet.

Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)”.

http://no.wikisource….

Ikke minst, er det viktig å legge seg disse ord på minnet;

“(…) Det menneskelige samfunn kan fremby hverken orden eller trivsel, dersom det ikke er styrt av lovlig innsatte myndigheter, som kan bevare dets institusjoner og i den nødvendige utstrekning sørge for det almene vel (…)”.

Thomas Aquinas sier: «Den menneskelige lovgivning får bare karakter av lov i den grad den er i samsvar med fornuften; hvorav følger at den har sin autoritet fra den evige lov. Men i den monn den avviker fra fornuften kalles den ond, mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold (…)”.

Videre ligger det i selve almenvellets natur at alle borgere skal ha del i det, på forskjellige måter, avhengige av hver enkelts stilling, fortjeneste og livsvilkår. Dette betyr at de offentlige myndigheter må bestrebe seg på å tilgodese alles interesser uten å begunstige noen enkeltperson eller noen enkelt samfunnsgruppe (…)”.

Det felles beste krever da at myndighetene fører en politikk i overensstemmelse med dette faktum, slik at de respekterer verdienes rangordning og sørger for å fremme borgernes timelige velferd og åndelige vel i det rette forhold (…)”.

For «enhver offentlig myndighets vesentligste oppgave er å beskytte den menneskelige persons egne ukrenkelige rettigheter, og gjøre det lettere for hver enkelt å oppfylle sine plikter.»

Det vil da igjen si at dersom de offentlige myndigheter i skulle underkjenne eller krenke menneskerettighetene, ikke bare misligholder de sine plikter, men deres forordninger mangler enhver rettskraft (…)”.

Så er det da en av myndighetenes grunnleggende plikter å organisere de juridiske forhold mellom borgerne innbyrdes på en slik måte at en manns utøvelse av hans rettigheter ikke betyr noen trusel mot andres, eller hindrer andre i å utføre sine plikter. I det hele tatt, det dreier seg om å opprettholde alles rettigheter fullt og helt, og gjenopprette dem der hvor de er blitt krenket (…)”.

Pacem in Terris

Annen del: “Forholdet mellom borgerne og statens myndigheter”

http://www.katolsk.no…

Arbeid eller brød – historien bak NAV-reformen

“(…) Den nye sosialpolitikkens talemåter er ikke tilfeldig valgt.

Hvis du spør mannen om når han slo kona sist, tar du for gitt at han driver med den slags. Hvis du sier at vi skal gjøre arbeid til folks førstevalg, tar du det for gitt at trygdesøkere vanligvis ikke har arbeid som førstevalg. Da er det rimelig at trygdekutt må til for at de skal «velge» arbeid framfor trygd.

Når vi får høre at trygdene må reduseres fordi «det skal lønne seg å arbeide», må vi jo tro at det til nå har lønt seg bedre å gå på trygd enn å arbeide. Igjen får vi forståelse for at trygdene må kuttes. Hver gang noen gjentar slike fraser, følger det underliggende budskapet med om at de fleste trygdesøkere er arbeidssky. Til slutt blir det en del av det vi tar for gitt.

Ordbruken er et ledd i kampen om virkelighetsoppfatningen. I land med demokratisk styresett er kapitalen avhengig av å framstille sine interesser som flertallets interesser. Når alle tror at trygdeordningene våre misbrukes og at sykefraværet er et samfunnsproblem, er de i neste omgang klare til å stemme for nedskjæringer og kutt. Kapitalen er alltid tjent med å få samfunnet til å tro at kapitalens problemer er samfunnets problemer (…)”.

http://marxisme.no/index.php/2009/nr-1-2009/32-nr-1-2009/426-ebba-wergeland.html

Det er klart at denne “retten til og definere språket” beleilig anvendes når “legitime” grunner for å underslå nesten halvparten av pengene som skulle ha vært utbetalt til folket etter det pålagte SIFO-nivået, presenteres.

Men de tilforlatelige formuleringene er ikke annet enn et bedragersk skalkeskjul for urederlige aktører som rett og slett har annet fore på agendaen enn å gi “massene” de penger som de har krav på for å kunne opprettholde et akseptabelt livsgrunnlag. Dette må nå tas tak i og gjøres noe med! Vi må gjennomskue de bedragerske talemåtene og være bevisste på hvor vi er på vei;

“Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold”!

Pressens oppgaver i samfunnet, er å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter.

Innlegget;  Om meg; Bakgrunn og historie.

- bør leses først, da denne posten er fortsettelsen på ”begynnelsen” i min sak mot NAV og som jeg hopper rett inn i med utvidelser her. Flere mail mellom meg og ledelse, saksbehandlere og mellomledere i NAV og OPT vises frem i denne posten og den vil bli oppdatert etterhvert.

Jeg belyser dette som en siste utvei, for å understreke den totale ugjennomtrengeligheten som i alle disse årene har hersket i min sak, og hvordan store unnlatelser, vilkårlighet og lovbrudd fra flere samkjørte aktører i den offentlige tjeneste har blitt tiet i hjel og lagt fullstendig lokk på. Jeg har fått nok etter å ha tatt saken hele runden ad riktige klageveier, og til og med til politi Sivilombudsmann og Statsadvokat – uten gehør.

Jeg siterer avslutningen på dette lange innlegget først;

“Når samtlige “ansvarlige” jeg har bønnfalt om hjelp ad riktige klageadganger i etaten rotter seg sammen og utøver et bevisst, langsiktig og massivt maktmisbruk mot et enslig individ som er syk og har funksjonshemminger, samt dekker hverandre, tvinger, manipulerer og underslår både informasjon og adekvat hjelp, og til slutt fremsetter falsk forklaring på meg for å kvitte seg med “brysom bruker” når alle deres “strategier” ikke får meg til frivillig å forlate “tiltaket”, da er det faktisk ingen annen vei tilbake enn å offentliggjøre hele skrekkveldet”!

Jeg minner om at hele denne Kafka- prosessen startet, da jeg spurte Fylkesdirektør for NAV Oslo, Torild Lien Utvik om hun kunne være så snill å skjære gjennom saksbehandlers avslag som jeg dokumenterte at ikke var blitt fattet på forsvarlig grunnlag,  om jeg kunne være så snill å bli innvilget et par datakurs i InDesign og Photoshop i tillegg til min utdannelse slik at jeg ville ha en synlig og funksjonell sammensatt jobbkompetanse og tilby fremtidige arbeidsgivere fordi jeg hadde funksjonshemminger, og hadde vært ute av arbeidslivet på grunn av mange års sykdom. Således kunne jeg arbeide hjemmefra de dagene jeg ikke klarte å stille på arbeid, slik at jeg kunne føle meg kompetent, og unngå å påføre arbeidsgiver ekstra belastninger ved sykefravær.

Hun kunne ikke det.

Det vil si – hun svarte meg aldri selv, men fikk saksbehandlere til å avslå alle mine søknader om bistand.

Her vises et lite utdrag fra korrespondanse som aldri tidligere er vist i sak, samt tapet møtereferat med NAV Nordstrand Arbeid av 29.04.2008;

Til Fylkesdirektør for Oslo, Torild Lien Utvik Oslo 10.08.2007

” (…) Avslaget fra (saksbehandler Hans Per Hem), vil få omfattende og ødeleggende konsekvenser for meg. Jeg ber Dem derfor om å skjære igjennom, og være så snill å lese min omtalte søknad/klage når De er tilbake fra ferie mandag 13.08.2007, for jeg kan ikke tro at ledelsen i NAV velger å håndtere en slik forferdelig sak på en så slett måte. Jeg må bare undre hvordan andre mennesker som er under utdanning eller i jobbsøk hos NAV blir møtt, og de konsekvensene som rammer både disse og derav samfunnet, i møtet med eventuelle uegnede saksbehandlere uten innsikt i eller forståelse for den enkleste form for kommunikasjon.

Jeg er fullstendig overbevist om, at når jeg orker å arbeide så hardt med å nå frem med velbegrunnede og dokumenterte forslag til videre tiltak og hjelp fra NAV – og resultatet av dette kun er videre overgrep og avslag, så aner man ikke engang rekkevidden av konsekvensene dette må få for alle de andre som ikke orker å ha den tilleggsbelastningen det er å føre en klage! Det som har tatt plass her, vet jeg at ikke er et enkeltstående tilfelle.

Jeg ber altså om Deres hjelp til å kunne skjære igjennom og ta tak i det som har skjedd så langt i min sak, og gjøre det som trengs for at jeg ikke skal lide mer i dette hittil svært tungrodde systemet.  Jeg vil altså ha Advokat til å bistå meg videre i denne saken, noe jeg finner helt absurd at jeg skulle trenge, i min fra før av svært vanskelige livssituasjon kjent til fulle av NAV!

Jeg limer videre inn e- mailen jeg sendte Hem i går, og ber Dem være så snill å lese denne også, og ta med i Deres vurdering av saken som helhet;

Til saksbehandler Hans- Per Hem                                          Oslo 09.08.2007

De ga meg altså ingen respons på mitt brev til Dere av 12.07.2007 før nå, og da først etter påtrykk fra ledelsen i NAV som jeg hadde skrevet til og klaget på vedrørende dette. De sa da De ringte meg i går, at møtet tidligst kunne foregå på min eksamensdag 17.08.2007, som De også tilkjennega at De visste om, (skjønt møtet skulle foregå tidligere på dagen samme dag som eksamen)” (Dette var til alt overmål avsluttende eksamen til bachelorgrad i Kultur- og samfunnsfag som jeg tok ved Universitetet)!

Jeg fremhevet videre sterkt i telefonsamtalen med Dem, NAVS Parole om Arbeidsmarkedstiltak. Her opplyses det:

”Man har rett på kurs som tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering. Kombinasjoner av forskjellige tiltak og helhetstenkning, gir yrkeshemmede det de trenger for å komme ut i jobb”.

Anita Endahl som for øvrig har vært en svært ryddig, effektiv og imøtekommende saksbehandler så langt, svarte meg i telefonsamtale med henne 27.02.2006 på mitt spørsmål om det kunne være mulig for meg å t.o.m få støtte til å ta en Mastergrad etter fullført bachelor som var satt i den opprinnelige handlingsplanen, dette:

”Ja, det er muligheter for at du kan få dette innvilget på grunn av gyldig grunn som sykdom over flere år, som har fratatt deg arbeidsmuligheter og jobberfaring”.

Videre ønsker jeg å fremheve Sosialleder Wivi- Ann Bamrud sine uttalelser til LO- Magasinet Aktuell i november 2006 under overskriften ”Fokus på kasteballer”: ”

For å ha brukeren i fokus, har vi satt ned fire tverrfaglige team som går igjennom sakene. Det er ikke lov å avslå ytelser til bruker før det er diskutert i teamet, understreker hun”.

Mitt spørsmål til Dem vil da være:

- Hvilke andre tverrfaglige team hadde De rukket å diskutere min søknad med, og komme frem til et altomfattende og enstemmig avslag vedrørende min søkte ytelse/støtte til videre (…) datakurs på de ca. 1 – 3  timene det tok fra De mottok gjenpart av min søknad over e- mail fra ledelsen i NAV 08.08.2007 og til De ringte meg samme dag?

-  Jeg ber Dem om å navngi disse personene, begrunnelsen deres for de enstemmige avslagene og hvilke team disse personene sitter i, fordi gangen i dette virker meget søkt og underlig på meg. Jeg må få lov til å tilkjennegi min sterke mistro til at hele denne saksgangen har tatt plass, og til at min søknad har gjennomgått en slik omfattende profesjonell vurdering – og det på så kort tid.

Jeg forsøkte i telefonsamtalen og kommunisere med Dem rundt avslagene De ga meg, og fremholdt at De måtte forklare meg ”logikken” i at jeg, som har kjempet så hardt, selv med (kjent for Dem og NAV) alvorlig sykdom og omfattende operasjoner i tillegg til bachelor- studiet mitt, skal få avslag på mitt høyeste og veldokumenterte, velbegrunnede og skriftlige ønske om å få lov til å ta de datakursene som jeg dokumenterer at vil kunne forbedre mine muligheter på arbeidsmarkedet betraktelig, og som jeg har jobbet hardt for å finne frem til at vil være det absolutt riktige for meg med min utdannelse.

Dette begrunner også Universitetet at de vil være, når man som jeg har en bachelor i Kultur og samfunnsfag for å kunne tilegne seg økt relevant jobbkompetanse! Dette viser jeg til i søknaden og presenterte der i tillegg for Dem, linken til denne uttalelsen fra Universitetet. Jeg forklarte Dem også, at ”kun” en bachelor etter så mange års fravær i arbeidslivet uten ytterligere kurs, ikke ville gi meg gode muligheter på arbeidsmarkedet. Det måtte en helhetstenkning til her. Kommunikasjonen fra Deres side over alt dette var fraværende, og svaret De ga meg var fullstendig meningsløst og uakseptabelt!

De svarte konsekvent, og ut fra en hver vinkel jeg forsøkte å belyse dette på: ”Jeg ser det slik at du ikke trenger disse kursene”! ”Du skal i stedet få hjelp til å komme deg innenfor en IA- bedrift uten lønn! Du vil eventuelt motta lønn på sikt”! Dette blir for dumt! Jeg føler dette som et monumentalt overgrep og tilleggsbelastning, grunnet Deres omfattende viten om min totale livssituasjon! Jeg er ikke interessert i å bli overkjørt ytterligere av subjektiviteten til saksbehandlere, hvis vurderinger ikke holder mål!

Jeg mener dette er en ubegavet, hårreisende og uprofesjonell måte å møte arbeidstakere på. Jeg er i tillegg den type menneske som jobber hardt for å nå mine mål, hvilket De også ser at er bevist i opplysninger i min søknad. Derfor synes jeg at avslaget som i tillegg innbefatter Deres viten om de omfattende følgene og konsekvensene dette vedtaket får, som er (…) avskjæringen av mine videre ønsker om kurs som vil heve min jobb- kompetanse betraktelig og derav resultere i større valg- muligheter på arbeidsmarkedet, er hinsides min fatteevne. Jeg føler Deres totale avslag som et enormt overgrep (…)”.

Med hilsen

Jeanine

På denne fortvilte klagen og alle spørsmålene jeg hadde stilt Hem i henhold til hva som ifølge NAVs paroler ville være forsvarlig saksbehandling og utredning av videre oppfølging som jeg hadde tilkjennegitt at var svært viktig for meg å motta i også tidligere innsendte mail, presterer han å sende meg følgende korte tilsvar;

Oslo 10.08.2007

Hei.

”Endahl har permisjon.

Jeg ble satt på denne saken av fungerende DA-sjef Azmat Butt, da det hastet å gi deg et svar. Avslaget på ønsket ditt ble tatt etter diskusjon mellom Butt og meg”!

Jeg ble fullstendig satt ut, og sendte Utvik følgende mail;

11.08.2007

Til Fylkesdirektør Torild Lien Utvik 

Klage på Saksbehandler Hans- Per Hem fortsetter

Herunder har jeg kopiert svaret fra Hem til meg i tilsvaret han sendte over e- mail til meg på min klage. Den såkalte ”redegjørelsen” i dette tilsvaret over måten han har håndtert min sak på før sitt avslag, finner jeg fullstendig uakseptabel. Jeg ber Dem om å være så snill å ta tak i dette omgående, og delegere ansvaret for min videre handlingsplan til en annen saksbehandler øyeblikkelig, på det grunnlag av at Hem ikke har fulgt de riktige prosedyrene i NAVs forvaltning (beskrevet i tidligere mail) forut for sitt avslag  (…)”.

Jeg finner Hems avslag helt absurd, også grunnet hans unnlatelse av å engang gå inn i og se helhetstenkningen rundt dette! I telefonsamtalen vi hadde, ga Hem meg en begrunnelse for sitt avslag som jeg glemte å ta med i foregående klager. Han svarte også dette, på mitt spørsmål om hvorfor han ga meg avslag;

”DET ER FORDI AT DET DU SØKER OM, IKKE STÅR I DIN OPPRINNELIGE HANDLINGSPLAN! VI MÅ FØLGE DEN”!

Jeg trenger sikkert ikke kommentere denne inkompetansen overfor Dem, men føler at jeg ønsker å gjøre det med dette fra NAVs egne sider om ”Arbeidsmarkedstiltak”:

”Navs tilbud om arbeidsmarkedstiltak er fleksibelt og kan tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering og arbeidstrening. Vi baserer tilbudet om arbeidsmarkedstiltak på individuell vurdering og kombinasjoner av forskjellige tiltak og helhetstenkning. Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til å

1. Styrke kompetanse og evne til arbeid

2. Øke mulighet for vanlig arbeid

3. Skaffe til veie kvalifisert arbeidskraft (…)!

Jeg minner om både NAVs og Hems viten om mine (…) mange års sykdom. Min (bachelor i Kultur- og samfunnsfag) er hittil det eneste jeg har å presentere for potensielle arbeidsgivere, og under denne kun, ligger heller ikke umiddelbar synlig jobbrelevans! NAV og Hem har også bred kjennskap til min nedsatte funksjonsevne, og data- kursene Hem også avslo, ville ha vært med på å heve min livskvalitet og følelse av at jeg endelig kunne klare å fungere i et relevant yrke til fulle, ved at jeg med disse datakunnskapene sammen med min bachelor kunne ha fått oppleve mestring og et velfungerende liv. Jeg kunne da i stor utstrekning ha valgt min arbeidstid selv, og jobbet med saker til forskjellige tider på døgnet selv om jeg følte meg så dårlig at jeg ikke klarte å gå ut av døra.

Jeg kunne altså hatt nettkontakt med arbeidsgiver(e), og gjort arbeidet hjemmefra og innenfor gitte frister i informasjons / konsulent og / eller research- arbeide / journalistikk, i stedet for å stille på jobb kl. 08.00 hver dag resten av livet. Dette vil Dere forstå av mitt sykdomsbilde at er fullstendig ugjennomførbart, noe som igjen ville føre til at jeg ville oppleve meg selv som utilstrekkelig og inkompetent, og etter hvert gi opp helt. Jeg har også, som kommer fram i CV Manpower, utdanning innenfor estetikk, form og farge (…).

Med Datakursene kunne jeg derfor også tilegnet meg kompetanse til å visualisere mine ideer og kunnskap, og gjøre de synlige for potensielle arbeidsgivere. Vær så snill å endelig gi meg en saksbehandler som er i stand til å gjennomføre en helhetstenkning her. Hems avslag om videreutdanning og kurs må derfor oppheves på grunn av alt nevnt i denne og tidligere klager, og omgjøres.

Vennlig hilsen

Jeanine

Ingen respons ble gitt, men jeg fikk ny saksbehandler Ingrid Raab som – på Utviks vegne – igjen avslo min bønn til Utvik da jeg gikk inn med advokat. Hun sendte meg rett til OPT (bedrift for psykisk utviklingshemmede) der jeg opplevde grov trakassering fra NB – resten er inngående beskrevet i andre poster på bloggen.

Her følger (tapet) møtereferat, fra 20.12.2007, der Ingrid Raab og fungerende Distriktsarbeidssjef June M. Fjeld innkaller meg til møte med dem i et brev med truende ordlyd, og fremsetter grove represalier over min klage på NBs trakassering av meg i OPT etter at jeg hadde gjort dette kjent for direktørene i NAV og bedt dem om å få bytte tilrettelegger og komme over i et tiltak som var kvalitetssikret;

Jeg kom til Nav- møtet i god tro om at vi skulle diskutere det som hadde tatt plass, og kommunisere rundt veien videre. Opplysningene i innkallingsbrevet var blant annet; ”På samtalen vil vi ta opp status i din attføringssak”.

- Det hersket en total isfront mot meg fra første stund, da J.M.F tok imot meg da jeg kom ET minutt for sent. Hun var svært irritert, sa at de hadde trodd jeg ikke kom, og at I.R ”var borte i gangen for å ringe etter meg”! (Jeg hadde bekreftet 3 dager tidligere over e-mail til I.R at jeg kom). Det ble ”gjort klart” for meg at ingen overgrep hadde skjedd fra OPTs side!

J.M.F og I.R gikk til frontalangrep, la alt over på meg, og sa at jeg burde inneha selverkjennelse, og ta på meg mye av skylden for hendelsesforløpet i saken. Da jeg overrasket sa at jeg ikke forstod hvor de ville hen med denne linjen å legge seg på, skyndte I.R seg i denne sammenheng å trekke inn en ting jeg helt tilforlatelig hadde sagt tidligere (da jeg var i møte med Advokat Nordhus der i sommer, og klaget på avslag på sårt tiltrengte datakurs).

Da nevnte jeg, i forbindelse med kartleggingen av min nedsatte funksjonsevne på møtet, at jeg hadde alvorlig grad av søvnapnè, og i lengre tid i tillegg hadde hatt ekstrabelastning med store søvnproblemer på grunn av naboer som festet fram til kl. 03.00 – 08.00 syv dager i uken, hvor både politi, vektere og boligbygg hadde fått klager over dette fra flere naboer, (til og med i nabooppgangen), og blant annet fra meg).

Vi kunne le godt av det da, men når I.R så ynkelig og urettferdig kastet dette i ansiktet på meg denne møtedagen, valgte hun å snedig benytte seg av denne tidligere opplysningen ved å forvrenge den til å bli en del av en særdeles stygg hersketeknikk. Hun sa:

”Vi ser jo at det er flere personer som du har vært i konflikt med over lengre tid Jeanine. Du dro jo inn en Advokat her tidligere i år og klaget da som nå, og DU ER JO TIL OG MED I KONFLIKT MED NABOENE DINE”!!!

”Hvordan vil du forklare oss det faktum at du stadig befinner deg i konfliktsituasjoner med mennesker rundt deg”?

Jeg sier at det hun kommer med her, er det ytterste lavmål. Det går ikke an å forsøke å manipulere fakta slik. Dette er et grovt overtramp!

J.M.F kommer etter hvert inn ”fra venstre” og sier svært irritert at: ”Du er den av de som Nav har hjulpet ekstraordinært lenge med yrkesrettet attføring! I hele 9 – NI ÅR har du mottatt denne støtten – og enda har du ikke klart å komme deg ut i arbeid! Det synes jeg er svært merkelig. Hva begrunner du dette med?”

Jeg spurte J.M.F om hun hadde lest min omfattende sykdomshistorie med flere operasjoner (siste var fjerning av stor svulst i halsen gjennom 4 år som til slutt vokste inn i luftrøret og ga meg store pusteproblemer, og forut for det, vant jeg en pasientskadeerstatning (over annen sykdom som medførte store smerter grunnet den gang, hele 9- års forsinket diagnose). Jo da, J.M.F svarer bekreftende og spør;

”Hva så”?

I.R trer ”støttende til”, og legger fram at de ser alt dette som såpass underlig at de ønsker at min fastlege og jeg skal komme i et snarlig møte med dem! Jeg forteller dem hvor sjokkert jeg er over måten jeg blir møtt på, over at de velter alt det jeg har belyst i min klage over på meg, og at de forsøker å sverte meg etter alle kunstens regler. ”Dere går ikke en gang inn i de faktiske forhold, det at jeg har opplevd trakasseringen/mobbingen fra NB som så ubehagelig at jeg har sendt inn en klage på dette”.

Da kaller J.M.F  meg for ”en svært vanskelig person å ha med å gjøre”, og sier at; ”Jeg opplever at du utviser en forferdelig lav toleranseterskel når vi sitter her og spør deg om ting”!

Jeg har da åndsnærværelse nok til å svare J.M.F med tommelen opp; ”Dette er jo utøvelse av ”glitrende” hersketeknikk på sitt ”beste”!

Jeg vil understreke at dette kun er et lite utdrag av hva som tok plass i møtet og som kommer frem på lydbåndet!

Klage på dette overtrampet gikk til direktør Utvik 31.12.2007 med kopi til Tor Saglie, og et tillegg til klagen ble sendt dem 11.01.2008.

Ingen reaksjon.

Deretter mottar jeg på selveste julaften 2007 innkallelse fra innklaget aktør “NB” i OPT, at jeg skal komme tilbake til henne! Jeg nekter, og sender Utvik og Saglie flere mail om at de må gripe inn. De overser dette.

Jeg sender en mail til NB og ber henne utlevere meg alt som OPT har skrevet om meg så lenge jeg har vært i “tiltaket”.

Her er svaret jeg mottar;

Vedrørende mailer sendt 31/12/07 og 2/1/08

“Det vises til mailer du har sendt de siste dagene (…)”.

Når det gjelder retten til innsyn i interne dokumenter henvises det til Personopplysningsloven § 18 og 23. Disse dokumenter anses som til bruk for intern saksforberedelse og er kun til internt bruk i OPT”.

Med hilsen

Oslo Produksjon & Tjenester AS

”NB”. Avdelingssjef Attføring.

02.01.2008

skriver jeg til NB;

“1. nyttårsdag mottok jeg e-post fra Deres sjef, Direktør Trond Stenberg, som forklarte at han var på ferie, og at jeg skulle rette alt det jeg etterlyste hos ham til Dem. Det gjør jeg her (…)”.

Det høres urimelig ut for meg at ingen dokumentasjon, ingen notater eller noe som helst er skrevet ned om meg, spesielt fordi jeg følte meg såpass trakassert av Dem at jeg opplyste om at klage ville bli sendt. Er ikke De og OPT pålagt i loven å opplyse og rapportere om avvik når store avvik skjer, slik som opplevde og fremsatte utsagn fra meg om overgrep? Slik jeg husker det fra vernepleien står det i loven at dette er pålagt.

Er det riktig å forstå Dem slik De forteller meg at absolutt ingen grep er foretatt fra Deres side, nedtegnet fra Dem eller fra Deres sjefer over dette og sendt noen som helst steder, ikke en gang opplyst skriftlig fra til NAV om? Er ingen avviksrapport sendt?

Konkret svar ønskes på dette (…)”.

Intet fornuftig svar ble gitt.

- Heller ikke på dette spørsmålet jeg måtte stille flere ganger til flere aktører i OPT og purre på. Når tilsvaret endelig kom, trodde jeg ikke mine egne øyne. Det angår et fiktivt jobbintervju som jeg skulle i treningssituasjon med i OPT med to av lederne der som var hyggelige, ga meg masse ros, og hvor en av dem (Wasshaug) sa til meg etter at det halvannen times lange “intervjuet” var over, at hadde dette vært på “riktig”, så hadde han ansatt meg på dagen! Dette var like før jeg innklaget deres kollega NB for trakassering;

Jeg skriver til NB i OPT og etterlyser referatet fra “intervjuet” som jeg spurte Wasshaug etter like før jeg dro den dagen, og som NB forsikret meg om at han ville skrive ned og gi meg litt senere;

“(…) I tilknytning til det fiktive intervjuet jeg hadde med Wasshaug og Schulstock 01.11.2007, vil jeg for det første tro at disse følger de vanlige prosedyrene denne bedriften må inneha som er vanlig for alle andre bedrifter å rette seg etter, ved å lage et journalnotat (eller kalt noe annet) på meg i etterkant av det lange intervjuet. Ellers ville jo det hele være meningsløst.

Dermed finnes det dokumenter allerede her, og jeg husker også at De fortalte meg at et sådan ville bli skrevet i etterkant. Dokumentet / notatet skal blant annet inneholde redegjørelse for hvordan jeg ble oppfattet i det halvannen times lange intervjuet jeg var der, og si noe om for eksempel min styrke og eventuelle svakheter slik at jeg skal kunne benytte meg av denne kompetansen og kommentarene som der kommer frem underveis i mine jobbsøk.

De muntlige tilbakemeldingene til meg var mange, omfattende og utelukkende positive som De selv hørte (…)”.

Wasshaug svarer meg etterhvert;

“Viser til e-post fra deg den 13.10.08 sendt meg via Tor Schulstock.  Den eneste kommentaren jeg har til dette er at vi var med på et fiktivt intervju for at du skulle trene deg i en intervjusituasjon. Det er ikke skrevet noe referat fra ”intervjuet” og vi har derfor ikke noe å tilføye i denne saken. Ha en god dag”!

Med vennlig hilsen
Oslo Produksjon & Tjenester AS
Kjell Prytz Wasshaug
Personalsjef

Her følger videre korrespondanse som fulgte litt inn i 2008 mellom meg og innklagede aktører i NAV og OPT;

Til

Distriktsarbeidsssjef J.M.F                                        Oslo 19.03.2008

Første person jeg i klagesak har varslet både OPT og NAV om at har begått overgrep mot meg, NB ved OPT, har våget å sende meg (enda en) innkallelse til møte 27.03.2008.

Her sier hun at det er De som står bak denne innkallelsen.

Hva er det som foregår?

Jeg krever at De omgående gir meg svar på følgende enkle spørsmål siden både De og I.R også er innklaget i varsel om ytterligere grov trakassering av meg, samt utførte represalier på min varsling om overgrep, til NAVs toppledelse;

Hvem er det som har gitt Dem tillatelse til å (fortsette å) utføre denne ufattelige trakasseringen?

Da håper jeg at det står klart for Dem at jeg forlanger et navn på denne personen, og det umiddelbart over min e-post; (…)”.

På bakgrunn av opplysninger gitt (som for lengst burde ha vært kjent for Dem), gjentar jeg enda en gang at jeg skal ikke tilbake til overgriperen (…)”.

27.03.2008 blir kopi av dette brevet sendt fylkesdirektør for NAV Oslo, Torild Lien Utvik og Tor Johan Saglie, med krav om en omgående orientering rundt hvordan de ville gripe denne saken an, og enda en bønn om å få bli overflyttet til kvalitetssikret foretak med egnet personell – Uten respons.

08.04.2008 mottar jeg tvert i mot og helt uanfektet enda et brev, denne gangen fra to av de innklagede aktørene I.R og J.M.F i NAV med informasjon om at et møte om meg, deriblant med min fastlege, vil bli avholdt 29.04.2009 MED eller UTEN min tilstedeværelse!

17.04.2008 informerer jeg om dette til fylkesdirektør Torild Lien Utvik, og ber henne være snill å videresende denne klagen i mail til direktør Saglie;

Til direktør Tor Johan Saglie                                   Oslo 17 .04.2008

Vedrørende overgrepssak NAV og OPT opprinnelig sendt Dem, direktør Torild Lien Utvik for NAV Oslo sør, flere ministere, journalister og statsråder 31.12.2007 med flere tillegg til denne klagen sendt dere utover i 2008.

Klage på I.R og J.M.Fs pågående trakassering av meg, med grove overtramp, som urettmessig innkalling av min fastlege på det tidspunkt jeg varsler om overgrep fra person i OPT (videre belysning av dette står å lese i artikkelserien jeg lagde på Aftenposten debatt ”Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”);

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=3

- I tilknytning til varslingen, opplevde jeg omfattende represalier fra J.M.F og I.R, hvilket legeinnkallingen og omstendighetene rundt er en del av disse.

Jeg ber Direktøren omgående om å stanse denne grove trakasseringen, samt stanse møtet som I.R og J.M.F har innkalt blant annet min fastlege til 29.04.2008. Eventuell gjennomføring av møtet med min fastlege til stede, vil avstedkomme rettssak.

J.M.F og I.R har ved flere anledninger blitt krevd fjernet fra overgrepssaken. Det er ufattelig at de enda får lov til å herje på slik de gjør. Jeg ber Direktøren om å stanse disse personene umiddelbart.

Dette er også en klage på fylkesdirektør Torild Lien Utvik for Nav Oslo og saksbehandlerene satt på overgrepssaken; Jan Greger Olsen og Ole Steen Larsen i NDU, som overhodet ikke har fulgt opp eller svart meg noensinne på de spørsmålene jeg har stilt dem, eller kravene jeg har fremmet og opplysningene jeg har gitt. Således har disse latt overgriperne omtalt få lov til å utfolde seg fritt.

(Her setter jeg inn noen av e-postene jeg skrev, og hvor sistnevnte viser en enestående uegnethet i det å utøve kvalitetssikret  saksbehandling);

09.01.2008 sender jeg informasjon i e-post om alle mine klager på NAV og OPT i mail til NAVs ledelse til ny saksbehandler jeg har fått vite at jeg har i NDU; Ole Steen Larsen der saken da befant seg.

Samme dag ringer jeg ham, og det han opplyser meg om i telefonsamtalen er svært sjokkerende, og jeg setter bare rett og slett inn min respons til denne samtalen som jeg fem minutter etterpå sendte Larsen i e-post;

Oslo 09.01.2008.

”Jeg har nettopp fått vite at De er min saksbehandler, og vi har nettopp snakket sammen over telefon. Her må De korrigere meg om jeg har misforstått Dem;

De forteller meg at Fylkesdirektør Torild Lien Utvik hittil ikke har sendt Dem et eneste dokument i min overgrepssak som De er satt til å behandle. De har derimot mottatt en kort og grei redegjørelse for hva saken gjelder av min saksbehandler der: I.R – som De sier at De har å forholde Dem til for å kunne fatte et vedtak i denne overgrepssaken”. -

(I.R var altså en av de aktører jeg hadde innklaget sammen med J.M.F til direktørene i Nav; Utvik og Saglie, for grove gjengjeldelser og represalier utført overfor meg i møtet de innkalte meg til med dem 20.12.2007).

- ”Stemmer dette? Har jeg forstått Dem riktig? Hvis ikke ber jeg om at De korrigerer meg omgående, da jeg sa til Dem i telefonsamtalen nettopp at jeg ville sende Dem siste redegjørelse til Utvik (som følger her): (…)”.

14.01.2008 sender jeg Larsen purring på min forespørsel av 09.01.2008, der jeg spør om han behandler min sak på bakgrunn av alle klager spesifisert på datoer som jeg tidligere hadde sendt Utvik per e-post, og bedt henne legge ved til NDU og Larsen. Jeg spør altså om han behandler min klagesak på bakgrunn av samtlige av mine opplysninger gitt i sak.

19.01.2008, sender jeg Larsen for sikkerhets skyld hele min klagesak på NAV og OPT i detalj – ”på nytt”, i tilfelle han ikke hadde mottatt relevante mail i sak fra Utvik. Jeg hørte jo aldri fra ham, og når jeg ringte var han på ”seminar”.

- Men jeg hørte aldri mer fra Ole Steen- Larsen!

Jan Greger Olsen overtok så plutselig min sak etter Larsen – (hvilket jeg måtte finne ut av selv) – som tilsynelatende ikke hadde bidratt med noen verdens ting underveis, og jeg sendte Olsen også det hele og fullstendige sammendrag av min sak 23.01.2008.

Denne personen hørte jeg aldri noe fra, det foregikk ingen kommunikasjon mellom oss.

Klagen til Saglie fortsetter;

“Jeg har nå altså mottatt innkallelse fra NAV, atter en gang undertegnet I.R og J.M.F.

Dette viser at ledelsen i NAV overhodet ikke enda har tatt noen av mine klager på alvor eller valgt å iverksette tiltak overfor overgriperne som utrolig nok fremdeles får lov til å herje på som de lyster overfor meg (…)”.

Dette ble også fullstendig ignorert av de to direktørene i NAV.

Her følger innkallingen til meg fra NAVs innklagede aktører I.R og J.M.F;

”Vedrørende videre oppfølging av din attføringssak”.

”Vi har mottatt tilbakemelding fra Arbeids-velferdsdirektoratet om at de vurderer at NAV Oslo har gitt deg den bistand som er mulig innenfor etatens mandat og muligheter. Videre oppfølging av din attføringssak vil skje hos NAV Oslo Sør Arbeid som før.

Vi er av NAV Oslo sentralt blitt anbefalt videre fremdrift i saken din gjennom et basismøte som vi herved vil innkalle deg til. Deltagere på møtet vil være du, din fastlege, representanter for NAV Nordstrand Trygdekontor og fra NAV Oslo Sør Arbeid. På møtet vil det bli tatt opp hvordan en best kan gi deg bistand fra NAV i tiden fremover.

Møtet er berammet til, og vil bli avholdt tirsdag 29.04.08 kl. 12.30 i NAV Nordstrand Trygd sine lokaler i Ekebergveien 233. Vi gjør oppmerksom på at møtet vil bli avholdt uavhengig av din tilstedeværelse (…).

Med vennlig hilsen fungerende distriktsarbeidssjef J.M.F og fagansvarlig I.R!

Tapet Møtereferat av 29.04.2008:

Møte NAV Nordstrand Trygd 29.04.2008 REFERAT fra Jeanine (bruker av NAVs tjenester).

Til stede i møtet var min nye saksbehandler ved Nav Oslo Sør arbeid, B.B, og P.P – Tom Pettersen – fast representant for NAV i basismøter, som senere underslo min klage til Trygderetten i hele 8 måneder hvilket kan leses om her;

• NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det

Fra Nav Nordstrand Trygd, møtte U.U, S.S og rådgivende lege H.P.

Jeg hadde skrevet til min fastlege og forklart at jeg ikke ga tillatelse til at hun skulle uttale seg i møtet og derav bryte taushetsplikten mellom lege og pasient. Legen møtte ikke. Det hadde jeg heller ikke forventet av henne. Jeg la blant annet ved til legen hele kronikken ”Ministerens stille overgrep”.

I.R deltok heller ikke i møtet, etter mine krav om å fjerne både I.R og J.M.F fra min sak. I.R er allikevel ikke fjernet fra min sak, fordi J.M.F skrev til meg 08.04.2008 at ”I.R vil være med på oppfølgingen av deg i tiden fremover for å sikre kontinuitet i saken din” (Selv om B.B er innstilt som ny saksbehandler). Jeg ser liten vits i å sende J.M.F spørsmål om redegjørelse for dette som ikke inngir noen mening for meg, da J.M.F tidligere har unnlatt å svare meg på viktige konkrete spørsmål stilt henne.

U.U og S.S var hvilende representanter.

U.U tok meg i mot oppe på Nav Nordstrands lokaler som faktisk lå øde og jeg trodde at jeg hadde gått feil. Hun kom ut da jeg banket på døren til bakrommet og forklarte meg at møtet skulle holdes i bomberommet i kjelleren, og der var det veldig kaldt! ”De hadde ikke stor nok plass til 6 mennesker i noen av rommene oppe”.

Det ble forklart for meg at panelet ikke hadde noen beslutningsmyndighet over hva som kunne gjøres i min sak, så de kunne bare komme med anbefalinger. Dette var et ”basismøte”. B.B ”forklarer” meg at de hadde fått tilbakemelding fra OPT om at de ikke kunne se at de hadde gjort noe galt. Det de kunne tilby meg nå, var at jeg skulle gå tilbake til NB (overgriper) i OPT, men at det samtidig utover i tiltaket ville være en annen person til stede sammen med NB!

Jeg: ”Så nå skal jeg altså være nødt til å møte overgriper OG en person til, i fortsettelsen”?

B.B: ”Vi har som sagt fått tilbakemelding på at vi ikke har gjort noe galt i denne saken”.

Jeg svarer at man ikke skulle tro at noe slikt som dette i det hele tatt skulle kunne gå an å prestere å komme med. ”Dette er nesten helt uvirkelig”!

B.B svarer at hun skjønner det, og at de ser det at jeg er i tiltak som nødvendig og hensiktsmessig.

Da spør jeg om hvorfor i all verden jeg ikke hadde fått byttet tilrettelegger.

B.B svarer enda en gang at de hadde fått tilbakemelding om at OPT ikke hadde gjort noe galt, og at jeg skulle få svar angående klagesaken min i eget brev. Noe jeg ikke hadde. Da sa B.B at hun kunne skaffe et referat fra det, og gjentok at de ikke kunne se at de hadde gjort noen feil.

Jeg: ”Men det har dere! Det kan da en hver som leser saken min sikkert oppfatte. Folk er i stand til å klare å tenke selv og se hvilke feil som er begått!

P.P ber dette om å ligge et øyeblikk, og kommer med en lang tirade om hvilke målsettinger og krav NAV har til brukere, og at jeg har gått en lengre periode nå uten å være i aktivitet.

Jeg sier at dette er feil, jeg har spurt tre andre personer om de kan være mine tilretteleggere uten å en gang motta svar. Jeg har også jevnlig sendt inn mine jobbsøk til saksbehandler.
P.P svarer at hva basismøtet bryr seg om, er veien videre. Han ber meg om å ”forsøke å la mine frustrasjoner ligge som frustrasjoner og historie, og å se fremover”!

Jeg spør etter hvert om hvorfor jeg da ikke kan ha denne andre personen som tilrettelegger i stedet for overgriper siden de nå allikevel skal være to personer ”på meg”!? (Er ikke dette å kaste bort skattebetalernes penger? Slik saken har utviklet seg har jeg heller ingen grunn til å tro at det kan være noen edle motiver som ligger bak denne vinklingen, siden NAV nå velger denne vanskelige og dyre veien å gå i stedet for å providere EN annen tilrettelegger).

Ingen har noe svar å gi meg på det tidspunkt. Legen sier etter hvert at han forstår at jeg er sterkt uenig i beslutningen, men at panelet verken har meningsberettigelse eller beslutningsgrunnlag for å blande seg bort i dette. Det må det være den institusjonen som har kommet med den beslutningen som har. Legen sier at det må være noen overordnede over dem, og panelet er ikke disse personene.

Da sier jeg at jeg ønsker navnet på personen som har besluttet dette, og at jeg har en oppfatning om at dette kan være (innklaget) J.M.F.

B.B svarer at det er NAV Arbeid, og ikke en enkeltperson som står bak denne beslutningen.

P.P innskyter at vi må stoppe situasjonen med det som har vært, og spør meg om jeg er villig til å gå inn i tiltaket med de premissene som i dag ligger til grunn!

Jeg svarer at det jo ikke bare er ”å stoppe det som har vært” når jeg blir bedt om å gå tilbake til overgriper som eneste alternativ!

P.P svarer at neida, ”DET FINNES ET ALTERNATIV TO, OG DET ER AT DU SIER DEG VILLIG TIL Å BLI MED PÅ EN UTREDNINGSSITUASJON AV DIN PSYKISKE HELSE”!

Min spontane reaksjon var å begynne å le, for skal man ta dette med humor, så måtte jo en del lik som meg ha begynt å lure på om de var med på skjult kamera! Kjetil & Kjartan show eller lignende. Jeg spør om dette virkelig er mulig, og at jeg bare ikke kan tro dette jeg hører!

P.P sier at han ønsker å forklare seg: ”Det henger sammen med rehabiliteringspenger som du da vil kunne søke om i den prosessen, OG DE AVHENGER AV AT DU ER UNDER BEHANDLING! Enten er det sykdom som gjør at du ikke kan jobbe og da må vi se på det OG BEHANDLE det, eller så er Arbeid med bistand (OPT) veien å gå, SÅ DET ER MER ENN ET ALTERNATIV HER”!

Legen innskyter at han forstår at valgene høres BIZARRE ut for meg! ”Du sier jo at du vil gå inn i et tiltak, men der ligger også konfliktsituasjonen”. Legen forklarer igjen at de ikke har

myndighet til å få gjort noe med dette, og at det eneste de kan gjøre, er å lete etter alternative måter å gi meg ytelser på når jeg setter betingelser som de ikke har noen myndighet til å etterkomme. ”Det som er til hinder for tiltaket, er hvem som skal bistå deg. Dette kan ikke vi gjøre noe med, det må øvre instanser svare på”.

Jeg spør igjen hvem jeg da skal henvende meg til, hvorpå legen svarer at en hver institusjon har sine overordnede.

P.P fortsetter å si at hvis jeg takker nei til dette de mener at er et tilbud som er nødvendig og hensiktsmessig i forhold til min tilbakeføring til arbeid, – stanser litt, og jeg innskyter: Men det er jo ingen logikk i det dere ”tilbyr”!?

P.P ber om å få fullføre, og sier at hvis jeg takker nei til tilbudene, har jeg en ”opsjon”, som ligger i det at jeg gjerne må kontakte HVEM JEG VIL AV ØVRE MYNDIGHETER!
”Vi har også fått klarert saken inn i Direktoratet som B.B sa, og fått GODTGJORT at DET DU HAR VÆRT IGJENNOM på OPT ikke har… – de har ikke gjort noen feil slik som det uttrykkes. Så er det en HELT ANNEN situasjon at DU kan oppleve det annerledes, og at DU ikke får det til å fungere med tilretteleggeren”! (Freudiansk glipp)?

Jeg svarer at jeg har beskrevet nøyaktig hva overgrepene dreier seg om, hvordan jeg har opplevd de.

P.P svarer at han ikke ville gå inn i den type karakteristikker jeg brukte om deres samarbeidspartnere, men at han registrerte at jeg mente det, ”og så får vi igjen ta og stoppe det der”! ”Hvis DU ikke ønsker Å TA I MOT det ene eller det andre av disse TO TILBUDENE som gis deg, MULIGHETENE som gis deg, ENTEN TIL KVALIFISERING ELLER BEHANDLING!!! – så må vi rett og slett avslutte”!

Jeg spør om P.P kan gjenta hva disse tilbudene bestod i?

P.P gjentar tilbakeføring til OPT som pkt. 1.

Jeg: ”Hos overgriper med faktisk ytterligere en person til stede”?

P.P: ”Av hensyn til DEG! Av hensyn til BREDDEN og KVALITETEN i tilbudet, i og med at du åpenbart ikke har den nødvendige tilliten til den personen du velger å kalle for overgriper, SÅ SETTER VI INN EKSTRA RESSURSER”!

Jeg: ”Men dette er jo helt høl i hue, hvorfor kan jeg da ikke få bytte til denne ene tilretteleggeren”???

B.B: ”Det er fordi vi mener at det tilbudet du har hos OPT er det beste tilbudet du kan få”!

Jeg sier at dette er helt vilt det de kommer med, at jeg vil ta overgrepene til retten og at de svar jeg har mottatt ikke holder mål. ”Jeg kan ikke tro noe annet enn at dette er noe du forstår selv”!

B.B: ”Dette er NAV Arbeids vurdering, og ikke en enkeltperson. Dette er et veldig godt tilbud, og du vil få god oppfølging”.

Jeg: ”Hos overgriper i OPT”?!

B.B: ”Du bruker ordet ”overgriper”, saken er den at jeg og NAV Arbeid må ha en avklaring på om du er villig til å gå tilbake til OPT, og det innen 15. mai fordi du nå står i et tiltak du ikke bruker”.

Da kommer legen inn og spør om det er PRINSIPIELLE årsaker eller PRAKTISKE årsaker som gjør at de er nødt til å servere meg den samme saksbehandleren jeg til de grader gir uttrykk for at jeg ønsker å slippe!

B.B: ”Det er jo blant annet det at vi har fått tilbakemelding om at hun ikke har gjort noe galt, og det å fjerne henne fra den tiltaksbedriften, det vil ikke være noen……….”

Jeg spør HVEM som har tatt avgjørelsen om at OPT ikke har gjort noe galt.

B:B svarer at det er det NAV Arbeid som har gjort, og at de har fått tilbakemelding fra ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET – (der Tor Saglie sitter som direktør og har mottatt flere klager fra meg vedrørende overgrepene og trakasseringen), – om at de ikke kan se at det har skjedd noe galt i saken”!

P.P sier at de må ha en dokumentasjon, en utredning på sykdom, for alle ytelser fra NAV krever en slik dokumentasjon.

Jeg svarer at det har de jo fått! Jeg sier at jeg har bevisene med meg her på det, og slår opp permen jeg har med meg.

B.B: ”Det er noen legeerklæringer her, men det er ikke……..”

Jeg svarer at nettopp, det var de I.R krevde i møtet 20.12.2007 med min Advokat tilstede!

B.B: ”Riktig. For du har jo vært i mot det at legen din skal involveres, men det ser vi jo både i attføring og når det gjelder andre ytelser at vi er helt avhengig av et godt forhold ved det at legen er involvert”.

Jeg svarer at samtlige dokumenter (innklaget) I.R sa at hun trengte ble levert henne, og at jeg ikke hørte noe om at dette ikke var godt nok, FØR JEG VARSLER OM OVERGREP!

B.B: ”Det vi prøver å se på nå, det er muligheter nå fremover…………..Dette er tilbudet vi kan gi deg”.

Legen sier at han forstår at det mildt sagt er en dårlig kjemi mellom de som jeg tilbys av saksbehandlere, og at dette er såpass provoserende at jeg ser dette som betenkelig. Han sier at alternativet for et slikt aktiviseringstiltak er å unnta meg fra arbeidsrettet aktivisering på grunn av sykdom, og at han forstod det slik at det ikke var det jeg ønsket. ”Nei”.

Jeg spør om hvorfor dette skal være så vanskelig, og sier til panelet (som hadde fått tilsendt utdrag fra Aftenposten debatt og klage til Saglie før møtet), at hvis de hadde vært inne og sett hele denne debatten og hvilken respons jeg har mottatt i min sak fra mennesker her, så ville de sett at de fleste svarene gikk ut på at slikt som dette bare ikke gikk an! Jeg sier at dette er helt vilt, og at situasjonen ikke inngir noen mening for meg.

Legen svarer at det skjønner han!

Jeg takket for det, men legen fortsetter da med å si at han har ingen mening om hva som har skjedd forut for dette, og ingen juridisk kompetanse som ville vært en forutsetning for å kunne mene noe, så det hadde han ikke myndighet til å mene noe om.

Jeg svarer at jeg vil tro at ledelsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet heller ikke har kompetanse nok til å håndtere min sak på en etisk forsvarlig og rederlig måte, fordi dette er en stor skandale.

P.P forteller meg da at jeg bruker store ord, men at dette møtet verken er en plass for skandaler, eller noe annet!

Jeg svarer P.P at jeg må ha lov til å uttrykke det jeg mener. ”Det skal være lov til å bruke sterke ord når man føler seg direkte voldtatt”!

P.P sier at dette var voldsomt! ”Jeg registrerer bare hva du sier, og jeg er uvant at vi som voksne mennesker skal sitte og kommunisere på denne måten”.

Jeg svarer P.P at nå synes jeg at han legger seg på et veldig lavt nivå.

P.P sier at det må jeg gjerne synes, men han syntes ikke at vi skulle kommunisere på den måten hvis målet var å få til en dialog om hva jeg skulle – og ikke skulle gjøre med de tilbudene jeg hadde fått presentert. Han måtte ta til etterretning at dette var måten å kommunisere på. Han ”forklarte” for meg at jeg før eller senere ville komme i den situasjonen at jeg ville måtte stå på egne ben i et arbeid noe som var både deres og mitt mål!

Jeg har da lenge vært himmelfallen over den tragiske, parodiske, tafatte og klønete måten ”kommunikasjonen” hadde holdt frem på i møtet med unntak av noen gode argumenter fra legen, og svarte kort og svært brydd på P.Ps vegne at jeg hadde levd i snart et halvt hundre år, slik at jeg evnet å forstå såpass

P.P stevnet frem på samme linje, med å ”forklare” meg at vi da måtte kunne samhandle om hvordan få meg best rustet ut i arbeide, hvor målet ikke bare var å skaffe meg jobben – men også å beholde den! Jeg følte blodtrykket stige enormt, på grunn av at et voksent menneske i en slik stilling som P.P som attpåtil var ”fast representant i basismøter” vitterlig skulle kunne få lov til å behandle folk på en så ukyndig måte, ved å prate til meg som om jeg skulle ha vært et barn. P.P presterte å holde frem på den samme linjen, ved å fortelle meg at jeg nå hadde kommet dit hen at jeg ble stilt krav til å gjøre ting selv, og skulle ”gå ut og søke tjeneste sammen med tilrettelegger”!

Man skal da ikke måtte være nødt til å delta i et ”møte” for å ta i mot slikt meningsløst PJATT!, og jeg tviler på at jeg er den første som har måttet sitte og oppleve en slik opptreden. Hva er dette for noe å servere godt voksne oppegående mennesker? ”Den gode dialogen” hvor man blant annet har respekt for motpartens meninger og standpunkter uten å forsøke å underminere dem for å hevde seg selv eller for å dekke over sin egen utilstrekkelighet, hadde åpenbart P.P ikke den fjerneste ringeste kjennskap til.

B.B forklarte en gang til at det ville være en person til med i møtene med NB på OPT ”rett og slett fordi DU ønsker det”!!!

Jeg svarer at nei, det gjør jeg da slett ikke! Jeg ønsker IKKE en annen person skal være der tilstede SAMMEN MED overgriper, jeg ønsker ikke at overgriper skal være til stede i det hele tatt!

B.B svarer at det er det tilbudet de har å gi!

Jeg sier at det er for dårlig, det er overhodet ikke akseptabelt. ”Jeg kan da ikke bli bedt om å gå tilbake til overgriper, og det sa jeg også fra om til min kontaktperson i NTL, at det ser jeg faktisk på som en sidestilling med prostitusjon – det at jeg er nødt til å gå tilbake til denne i ly av ubehandlet varsling om trakassering hvorav jeg også møter represalier, – for å kunne ha penger til å klare å overleve og ha til forsvarlig livsopphold”!

På dette tidspunktet hadde jeg ikke forventet annet fra P.P enn noe slikt som han da kom med: ”Men det er litt uforståelig for meg, denne saftige språkbruken” (Han dro en historie om at en i familien var fra Nord-Norge og at han var vant til en del saftige uttrykk)…og ba meg legge meg på et nivå ”hvor vi forstår hva du sier”!

Jeg svarte at de nok allikevel forsto hva det var jeg mente nå, siden jeg hadde fremlagt det i rimelig klartekst! ”Jeg har ikke lyst til å bli møtt her av nye hersketeknikker, jeg må få lov til å si fra hva jeg mener uten at du skal forsøke å dysse dette ned hele tiden”!

P.P: ”DET STØYER SÅ FÆLT NÅR DU BRUKER SLIKE ORD”! ”Det vi forsøker på, er å hjelpe deg tilbake til arbeid!

Jeg svarer at DET FINNES JO INGEN HJELP! ”Dere har jo ingen hjelp å gi som er akseptabel”.

P.P: ”JO VI HAR DET”! – ”Det er de tilbudene vi har gitt deg”.

Jeg: ”Det har jeg svart på hva jeg mener om”!

B.B innskyter at hun trenger et svar fra meg innen 15. mai.

Legen sier til meg at de ikke har myndighet til å overprøve vedtaket som kommer fra NAV Arbeid, for det ligger ikke i deres mandat.

(Ingen forteller meg altså HVEM som har fattet en slik beslutning om ytterligere overgrep som ligger i de to ”valgene” presentert for meg. Ingen forteller HVEM den øverste myndighet for dette er).

Legen gjentar to ganger at han godt kan forstå at jeg ønsker meg en annen tilrettelegger ut fra min opplevelse av det hele! Det eneste andre alternativet de har sier han, for å opprettholde yrkesliv, er en annen variant og den er ikke svelgelig for deg i det hele tatt.
”DET ER EN VEI OM Å SYKELIGGJØRE DEG”!

Jeg svarer at ja, og at det vil da være et utenkelig overgrep!

Legen sier at DET TE ER BEKLAGELIGVIS DE ENESTE TO TEORETISKE ALTERNATIVENE DE SITTER MED!

Jeg: ”Har de i det hele tatt begrunnet sitt avslag med at overgripere og OPT ikke har gjort noe galt? ”Er det dette de mener at ligger til grunn”?

B.B svarer at jeg har levert inn EN klage som har blitt behandlet!

Jeg: ”12 – TOLV klager”!

B.B: ”Ja, og vi har fått tilbakemelding fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det ikke har skjedd noe galt i denne saken. De har ikke gjort noe galt, og dermed så er det ingen grunn til at du skal bytte tiltakssted”!

Jeg sier at jeg studerer Jus, og at jeg vet at det er lovfestet at en person som har opplevd trakassering skal bli hørt på og tatt på alvor (De som rett og slett mener at de har opplevd det! Ingen annen ”begrunnelse” behøves)! – ”Og det blir da opp til motparten å BEVISE at sådant aldri har funnet sted”. ”Så går jeg i retten med dette her, tror jeg at jeg har en god sak”! Det blir stille i påtakelig lang tid.

P.P sier så at han ønsker å klargjøre basismøtets funksjon, og at de kun er et RÅDGIVENDE organ….At de har lagt frem en tilbudsvariant til meg og at det selvsagt er opp til meg å vurdere om jeg tar i mot…..

Jeg svarer at dette setter meg i en UMULIG situasjon, jeg opplever dette som et nytt overgrep, og at jeg med dette blir satt i en situasjon som for meg blir helt UMULIG å takle!
”Jeg ville gjerne hatt en tilrettelegger og kommet meg ut i jobb og tjent penger, men dette har jeg måttet legge på is nå fordi at saken er slik som den er! Jeg har blitt trakassert og umyndiggjort i forferdelig lang tid og ikke fått svar på en eneste en av mine klager. Bare her, i dette, har det blitt begått uttallige brudd på forvaltningsloven”!

Da sier legen følgende:
- ” Hvis denne personen som du belyser at provoserer deg så sterkt at du nærmest får en mental sperre, så kunne man jo i og for seg søke støtte innenfor FAGKOMPETANSEN for evt. å kunne ASSISTERE deg i argumentasjonen for hvilken skadevirkning dette ville kunne få for deg ved å bli påtvunget denne personen. DA ER VI INNOM evt. PSYKOLOGI ELLER PSYKIATRI, FORDI JEG ANTAR AT DET MEST PROVOSERENDE FOR DEG, EFFEKTEN AV Å BLI PÅTVUNGET DENNE PERSONEN, MÅ DA VÆRE FOR DEG – PSYKISKE KOMPLIKASJONER”!

Jeg svarer at jeg har skrevet i klager til NAV at det vil være traumatisk for meg å komme tilbake igjen til OPT og bli behandlet på den måten jeg har blitt.

P.P sier at ”Vi får slippe det der nå”!

Jeg spør hva som vil skje hvis jeg takker nei til begge ”tilbudene” som er gitt.

B.B svarer meg at da vil NAV Arbeid avslutte attføringen min med ØYEBLIKKELIG VIRKNING!

Jeg: ”Så jeg blir TVUNGET TIL å gå tilbake til overgriper med andre ord”?

Legen: ”Det høres sånn ut”! ”For det eneste alternativet vi har er det andre alternativet, og det er ikke aktuelt”.

Vi snakker om klagesak, og jeg spør om det ikke er litt dumt av meg å klage når jeg tidligere har sendt inn i hvert fall 5-6 av klagene direkte til direktør Tor Saglie – siden han aldri har giddet å svare meg med et pennestrøk – OG faktisk ser ut til å få lov til å fortsette med denne fremferden?

P.P gjør oppmerksom på at klagesaken har en helt annen prosedyre osv.

Legen sier at HVIS JEG FÅR HEFTIG PSYKOLOGISK MEDHOLD med det at å bli konfrontert med din tidligere saksbehandler vil forvolde deg STOR SKADE, vil dette evt. STYRKE saken din! ”Du må DOKUMENTERE skadevirkningen du har blitt påført, og ALLIERE DEG MED EN ELLER ANNEN INNENFOR DET PSYKISKE HJELPEAPPARATET”!

Jeg: ”MEN JEG ER JO IKKE PSYKISK SYK”!

Legen: ”Men du hevder jo i og for seg at du har opplevd et traume”?

Jeg svarer at jeg har opplevd det som svært ubehagelig å erfare trakassering på det groveste, og det at jeg skal være nødt til å komme tilbake og måtte forholde meg til samme personen. Men det at jeg skal måtte inn i noen ”HEAVY PSYKOLOGISK UTREDNING PÅ GRUNN AV DET”, finner jeg helt utrolig”!

P.P sier: ”Det er to ting du ikke velger her i livet, (og jeg satt da og ventet på at han skulle si ”skatten og døden”), – ”og den ene av dem er hvilke arbeidskolleger du får. Og det er litt med det jeg sier innledningsvis her, at VI MÅ VITE OM DU ER GODT NOK RUSTET TIL …”

Jeg avbryter rasende: ”Ja men har du da ikke LEST godt nok saken jeg sendte til deg? Har du ikke FORSTÅTT den”? (I.R og J.M.Fs enestående trakassering som reaksjon på min varsling om overgrep når de hevdet at jeg var en konfliktskapende person som kom i konflikter med alt og alle på bakgrunn av at jeg hadde fått avslag på søknad om datakurs og klaget på at jeg ikke fikk disse siden jeg hadde FYSISKE funksjonshemminger, og at jeg derfor ville kunne jobbe hjemmefra og føle meg kompetent selv de dagene jeg var syk. Jeg hadde altså vært såpass ressurssterk og målrettet på det å også RASKERE få meg en jobb med disse kursene, at jeg møtte med Advokat for å klage på avslaget). -
”Det du sier nå er jo fullstendig USAKLIG”!

Da skynder P.P seg å si at ”Nei, nå begynner tiden å gå fra oss”, og flere svarer ja!

Legen: ”Hvis du mener at det du har vært utsatt for er så traumatiserende at du definerer det som et overgrep, så har du selvfølgelig muligheten til å melde dette som en psykisk påført skade”.

Jeg: ”Jeg kan melde det til politiet”.

Legen: ”Du kan gjøre hva du vil, men du kan melde det som SKADE og få det behandlet som det, for det du hevder, er at du har blitt påført en nærmest traumatiserende behandling som kan….”

Jeg: ”Ja, jeg synes den er fullstendig uakseptabel”!

Jeg spør panelet om hva i all verden jeg skal gjøre uten penger lenger i påvente av at jeg får meg jobb. ”Sosialkontoret” blir foreslått! Jeg spør om sosialkontoret da kan si til meg med loven i hånd at neida, du får ingen hjelp fordi du valgte selv å si nei takk til et tilbud hvor du hadde penger, så vi kan derfor ikke hjelpe deg.

Se det var det ingen som hadde noe forstand på.

U.U sier: ”Du vet hvor sosialkontoret på (…) er? Ja? ”Da får du gå dit og be om en time der, fordi jeg vet ikke hvordan de vurderer dette”!

Det hersker en total stillhet da alle bare reiser seg og går ut, unntatt P.P (Tom Pettersen) og legen som forblir sittende ved bordet!

Jeg skrev igjen bønn til direktørene om å stanse dette maktmisbruket, og da ga Saglie meg sitt første og eneste tilsvar i e-post;

Han anbefalte meg sterkt å godta “tilbudene”!

Denne posten vil bli oppdatert etter hvert.

Mer bakgrunn fra sak med flere tapede møtereferater med grove represalier som tok plass, finnes i disse postene;

• NAVs ledelse ba om inspill, men knuser brukere som påpeker misligheter. Tapet referat fra grove represalier.

• Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).

• Her vises blant annet at da jeg ble ført tilbake til innklaget aktør NB, så var det direktøren i OPT som hadde avvist min klage, som var satt inn som “den andre personen” panelet i møtet ikke “ante” hvem var – sammen med sin ansatte.  Først fikk jeg unngjelde stort for mine klager på dem, (møtereferat står å lese her;

• http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

• og her;

• http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

• - deretter skrev de meg ut av “tiltaket” i falsk rapport som jeg øyeblikkelig sendte inn og varslet om til Saglie og Utvik.

• - Ingen reaksjon!

Konklusjon;

Når samtlige “ansvarlige” jeg har bønnfalt om hjelp ad riktige klageadganger i etaten rotter seg sammen og utøver et bevisst, langsiktig og massivt maktmisbruk mot et enslig individ som er syk og har funksjonshemminger, samt dekker hverandre, tvinger, manipulerer og underslår både informasjon og adekvat hjelp, og til slutt fremsetter falsk forklaring på meg for å kvitte seg med “brysom bruker” når alle deres “strategier” ikke får meg til frivillig å forlate “tiltaket”, da er det faktisk ingen annen vei tilbake enn å offentliggjøre hele skrekkveldet!

Informasjon om svineinfluensa og vaksinering vil stadig bli oppdatert i min bloggpost;

“Vaksinen mot svineinfluensa, kan smitte deg med Guillian-Barre syndromet”.

Der kan også leses om livreddende medisin for de som ligger for døden av influensaen, men som Norge ikke får tak i;

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/03/vaksinen-mot-svineinfluensa-kan-smitte-deg-med-guillian-barre-syndromet/

Her blant annet,  står et sammendrag fra begynnelsen av min sak som er lønt og lese først for å sette seg inn i sammenhengen;

Om meg; Bakgrunn og historie.

• Viktig informasjon i blogger blir fortsatt kneblet; Om offentlig ansattes udugelighet.

• Varslere i fare. Bruker pressen oss som offerlam på vilkårlige premisser?

Les også min kronikk “De tause, feige, unnvikende og kalkulerende”, som ble utgitt på forsiden av “Borger” på ABC Nyhetene 24.09.2009;

http://www.abcnyheter.no/node/96347

- samt anmeldelsen i Dagfinn Nordbøs kronikk “Det siste store tabu”. av min blogg;

“(…) Slike ting skjer hver dag, uten den minste konsekvens for de udugelige.”Grelle eksempler på hvordan systemene forsvarer seg selv, finnes bl.a. på Jeanines Horntvedts meget velformulerte blogg (…)”.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3277957.ece

Denne saken er oppdatert i dag, og tar blant annet for seg OPT – “Oslo Kommunale Produksjon og Tjenester AS”,  foretaket for psykisk utviklingshemmede som er NAVs samarbeidspartner der jeg – mot min vilje, ble utplassert fra NAV og erfarte grovt maktmisbruk. OPT nekter å bli kikket i kortene, selv om Oslo eier alle aksjer og mesteparten av inntektene er tilskudd fra staten.

Jeg ønsker å fremheve sterkt at media overhodet ikke har grepet fatt i og belyst den ukultur som florerer i NAV, det grove maktmisbruket, forbrytelsene begått i den Offentlige Tjeneste,  ihjeltielsene og den vilkårlige behandlingen som – i alle fall i mitt tilfelle overfor min varsling om misligheter i foretakene, ble begått av en hel rekke samkjørte aktører i etaten helt fra toppledelse til mellomledere og saksbehandlere – samt fra direktør og ansatt hos NAVs eksterne samarbeidspartner OPT som mest sannsynlig satt inne med fullmakter til å kvitte seg med “tilfellet brysom bruker” (meg) via falsk forlaring som en siste “løsning” hvis de ikke klarte å knekke meg med represaliene de utsatte meg for, da jeg med hilsen fra NAVs ledelse ble tvunget til å gå tilbake til disse aktørene som jeg hadde varslet NAV om at bedrev grov trakassering -  for i det hele tatt å få lov til å beholde min Yrkesrettede attføring.

(Tre av de tapede møtereferatene står å lese her);

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

Gå tilbake til NB som du har innklaget for “overgrep”/maktmisbruk, eller si deg villig til å underkaste deg en omfattende psykologisk utredning!

Arbeidstilsynets rapport om NAV i år 2009 er ikke verd papiret den er skrevet på, og de mottok også hele min sak med NAV uten å løfte en finger. (Kommentert i blogginnlegget);

Er det på tide å skifte ut enkelte ansatte i Arbeidstilsynet?

NTL der jeg var medlem ga meg heller ikke noen assistanse, min “konsulent” der “opplyste” meg tvert i mot dette (Utdrag);

“Man var forventet å være ”ydmyk” overfor en slik mektig Statsetat som det NAV er, og at min omfattende men berettigede varsling om overgrep ville kunne komme til å bli sett på som noe i retning ”parodisk”. ”NAV kunne – i bunn og grunn gjøre akkurat som de ville overfor meg. Jeg hadde i realiteten ”ingenting å kreve eller å fare med”. NAV kunne – med retten på sin side som Statsforvaltning, innkalle min lege for å forsøke å sette spørsmål ved min mentale tilstand“!

Noe de også forsøkte seg på.

Denne utrolige historien kan leses her;

“NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV”!

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936

Litt senere i denne posten, vises det tapede møtereferatet hvor noen av de groveste gjengjeldelsene og represaliene tok plass, utført mot meg av to aktører i OPT som jeg allerede hadde innklaget til NAVs ledelse, Torild Lien Utvik og Tor Saglie, men som jeg av disse ble tvunget å gå tilbake til for ikke å miste hele min yrkesrettede attføring som var tilstått meg på papiret ut år 2010.

Min innstendige og gjentatte bønn langt tidligere i forkant om å være så snill å få bytte tilretteleggere og komme over i et kvalitetssikret tiltak på grunn av trakasseringen jeg erfarte i OPT, ble aldri besvart med et pennestrøk.

(OPT = Oslo Kommunale Produksjon og Tjenester AS, en bedrift primært tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede, og NAVs samarbeidpartner).

Det som skjedde, var at innklagede aktører i OPT skrev meg ut av tiltaket på bakgrunn av falsk forklaring sommeren 2008 etter at jeg hadde deltatt i enda en “tilretteleggingstime” hvor innklagede NB fortsatte å utøve grove represalier over min varsling om trakassering fra henne;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

Hele tre aktører i NAV som jeg tidligere hadde innklaget til ledelsen og som av direktørene ble møtt med total ignorering, fikk fremdeles lov til å drive på som de lystet overfor meg. Disse var det som skrev under sin godkjenning av den falske forklaringen som – tre dager før avslaget i det hele tatt var meg i viten og hende, fratok meg all økonomisk bistand i Yrkesrettet attføring midt inne i fellesferien.

Der satt jeg……

Helt på slutten av dette innlegget vises mitt personlige brev til NB hvor jeg oppfordrer henne innstendig om å trekke sin falske forklaring til NAV og hvor detaljert beskrivelse av det hun har anført som falsk forklaring belyses, med det resultat at hun ber meg om å ikke kontakte henne mer. All videre korrespondanse skal skje gjennom NAV!

Ca fire måneder etter at jeg klaget NB og sjefen hennes inn for dette, får jeg ad omveier høre at hun har sluttet i OPT, men jeg hørte aldri mer fra NAV etter at de på bakgrunn av den falske forklaringen stanset min Yrkesrettede attføring tre dager før jeg i det hele tatt mottok avslaget.

Min klage på dette gikk til NAV Arbeid, deretter til Klagenemnda i Kristiansand. Klagenemnda avslo denne, og jeg ba da om at saken skulle gå til Trygderetten. En av de innklagede aktørene i NAV Tom Pettersen underslår denne klagen som han hadde bedt meg om å sende først til ham for gjennomgang -  i hele 8 måneder, og hans overordnede Ann-Mette Bakke lyver til meg når hun påstår at saken ved en feiltagelse var blitt arkivert hos Klagenemnda i Kristiansand. Les eget innlegg om dette på bloggen her;

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

Før møtereferatet, viser jeg et sterkt forkortet utdrag fra min opprinnelige klage til Utvik (som trakk seg fra sin direktørstilling i sommer, hvilket jeg har kommentert i bloggen her);

“NAV-direktør trekker seg”;

Til

Fylkesdirektør

Torild Lien Utvik for NAV Oslo

Oslo 31.12.2007

Ved utskrift av denne saken, er den totalt med alle brev vedlagt, på 31. sider.

Med kopi til følgende personer jeg mener at bør kjenne til denne saken;

Arbeids- og inkluderingsminister- Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås, Forfatter, Debatt- og kronikkredaktør Hilde Sandvik som blant annet har skrevet boka ”Hersketeknikk”, Byrådsleder Erling Lae, Byråd Sylvi Listhaug, og Direktør Tor Johan Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Jeg velger å ikke sende saken til Arbeidstilsynet denne gangen, da representant derfra skriftlig har uttalt at hun ikke forstår hva saken dreier seg om. Jeg ber ellers alle jeg har sendt denne saken til, om å være så snille å informere meg snarest når Dere har mottatt denne. Tusen takk.

Hvis det ikke er De som primært skal ha denne overgrepssaken til behandling, ber jeg Dem om å være så snill å delegere denne til riktig instans omgående. Jeg lever i en fullstendig uholdbar og maksimalt stressbelastende livssituasjon nå på grunn av det som har skjedd, i tillegg til jobbsøk og det at jeg tar to bacheloremner i jus ved Domus Nova. Overgrepssaken har gått sterkt ut over min livskvalitet. Jeg finner denne særdeles belastende, og ber om øyeblikkelig hjelp, og vern mot videre overgrep!

SAK

Klage på omfattende og grove maktovergrep og trakassering, utført av en hel kjede med aktører innenfor Nav og OPT- Oslo kommunale Produksjon og Tjenester AS overfor meg.

Disse er;

Avdelingssjef  NB i OPT

Direktør T.S i OPT

Fungerende distriktsarbeidssjef J.M.F i NAV

Fagansvarlig i NAV Oslo Sør Arbeid og Nordstrand bydel – min saksbehandler I.R.

De to sistnevnte har gjort det klart for meg i møtet de påla meg å delta i 20.12.2007, at jeg er ”rettsløs”, det vil si; De tar ikke overgrepssaken som er presentert for dem på alvor, legger hele bevisbyrden over på meg og gir meg kun to ”alternativ” – Gå tilbake til NB (personen jeg innklaget for trakassering) eller du vil miste din yrkesrettede attføring omgående!

Jeg følte meg syk, kvalm, presset og tvunget til å svare der og da at jeg skulle gå tilbake til NB. Min sønn og jeg, skal ikke bli satt på gaten. Det har jeg heller ikke helse til, og jeg har arbeidet så forferdelig hardt gjennom mange år med å ta utdannelser ved siden av sykdom smerter og operasjoner for å nå mitt mål, som er å komme meg ut i arbeide. Jeg forklarte attpåtil I.R og J.M.F da jeg kom til møtet, at jeg var svært syk. Jeg klarte nesten ikke å verken puste eller snakke, og de så hvor dårlig jeg var. (Senere, etter å ha vært på to legevakter, ble det konstatert av tredje person, at jeg hadde alvorlig luftveisinfeksjon som krevde antibiotika (…)”.

Dersom overgrepene ikke blir tatt på alvor denne gangen og riktige tiltak iverksatt omgående, vil jeg ta denne saken til domstolene. Saken er allerede fra før sendt til en rekke aviser og TV- kanaler. Den skal ikke bli tiet ihjel. Dette som har tatt plass, er så graverende at det krever offentlighetens søkelys.

Saken gjelder i første rekke store verbale overgrep fra den første aktøren omtalt; NB.

Deretter – ved min opplysning om og klage på dette, følger grovt maktmisbruk, uttalelser som eventuelt bryter med flere punkter i norsk lov, sammen med utøvd hersketeknikk og mobbing utført av de andre overnevnte aktørene overfor bruker av Navs tjenester (meg). Dette kan jeg bevise, både ved hjelp av det utrolige tilsvaret ØØ valgte å sende meg vedrørende min klage på hans ansatte (NB), samt hans gjentatte ignoranse av å gi meg svar på og forevise meg relevante opplysninger jeg både tidligere hadde spurt ham høflig om å motta i min opprinnelige klage, og senere da jeg ba ham en gang til om å sende meg redegjørelsene – uten respons (…)”.

(Direktørens utrolige tilsvar satt inn 24.08.2009);  “Vi har mottatt deres klage av 16/11 hvor De har ønske om å bytte tilrettelegger omgående. (Så orienteres det at OPT kun har en tilrettelegger til som snart skal slutte, og derfor ses det ikke som hensiktsmessig at jeg skal bytte)!

“Når det gjelder noe av klagens innhold oppfatter jeg at du i flere sammenhenger berører forhold som tangerer NBs integritet på en negativ måte. De forholdene vil jeg avvise. Ellers kan jeg ikke se at NB har opptrådt på en annen måte enn den man til daglig opplever i arbeidslivet. (!!!) Jeg beklager at du har opplevd tiltaket slik du beskriver, men kan dessverre ikke imøtekomme ditt krav“!

Videre dreier bevisene seg om lydbåndopptak (diktafon) i møtet jeg deretter ble beordret til å delta i av NAV med J.M.F og I.R 20.12.2007, og som de var klar over at jeg brukte.  ØØ  (i sitt tilsvar på min klage som han ignorerte) gjorde det klart at jeg må gå tilbake til NB, og I.R og J.M.F pålegger meg det samme i møtet med dem.

Saken er krystallklar, grepene er tatt, og fordrer således ingen bevisføring i seg selv. I møtet på NAV begynner jeg med å fortelle dem at jeg har sendt overgrepssaken og klage på ØØs avvisning av denne, til Direktør Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet, og til Arbeidstilsynet. Begge smiler bredt, og forteller meg: ”Det vet vi” (…)”!

Krav om å bli overflyttet fra overgrepstiltak til egnet sted omgående

Jeg ber Dem om beskyttelse, og om å være så snill å umiddelbart bli overflyttet til et annet sted, hvor jeg kan ha tillit til at riktige og kvalitetssikrede tjenester fra profesjonelt personell blir gitt meg, som skal hjelpe meg ut i arbeid uten å benytte seg av mobbing og trakassering. OPT leverer ikke kvalitetssikrede tjenester, slik jeg har opplevd det. OPT er også primært et tilbud til psykisk utviklingshemmede. Har det vært riktig av I.R å plassere meg her? Har i det hele tatt mine interesser, med dette – blitt ivaretatt på ”best mulig måte” i min attføring?

Jeg viser til;

- Kommunal håndbok 01 for Oslo

OPT får tilskudd fra Arbeidsmarkedsetaten etter gjeldende regler for produksjonsrettede verksteder. Målgruppen er primært psykisk utviklingshemmede men søknad fra andre yrkeshemmede kan også vurderes (…)”.

Jeg har allerede stilt en del spørsmål, og vil komme med flere i løpet av saksfremstillingen her. Jeg ber om at De må være så snill å svare meg;

Jeg viser til likestillingsloven 5;

Det er et forbud om å instruere om å forskjellsbehandle.

Hvis min klage til Dem mot formodning ikke skulle bli tatt alvorlig og gjort noe med umiddelbart, vil jeg forstå det slik ut fra min sak – (fordi jeg tar det som en selvfølge at alle ansatte inkludert ledelsen i Nav forholder seg til norsk lov), at;

Navs generelle praksis overfor alle brukere som kontakter dem og melder fra om verbale / fysiske overgrep / trakassering innenfor deres linjer, er at disse normalt vil bli instruert om å gå direkte tilbake til overgriperen de har klaget på uten å lage mer ”tull”, eller bli forelagt følgende ”valgmulighet” hvis de nekter; Brukeren vil bli fratatt sin månedlige stønad (yrkesrettet attføring som i mitt tilfelle) eller annet med umiddelbar virkning.

Dette vil igjen medføre tap av bosted, store inkassoutgifter på andre ubetalte regninger, og andre kritiske konsekvenser for brukeren / jobbsøkeren og eventuelt dennes familie, som barna deres. Slik har jeg altså blitt behandlet.

Dette jeg her legger frem, faller selvfølgelig ikke under Navs bestemmelser og intensjoner. Dette faller på sin egen urimelighet, og er så uhyrlig at jeg ikke vil sette fram påstand om dette.

Den faktiske situasjonen er allikevel at enkelte aktører innenfor Navs systemer, som fungerende distriktsarbeidssjef J.M.F har valgt, sammen med min saksbehandler I.R – og møte meg på denne avskyelige måten. Jeg ber derfor om at bakgrunnen for J.M.F og I.R trakassering og store maktovergrep mot meg må granskes nøye sammen med ØØs ufattelige skriftlige tilsvar til meg, og ber om en redegjørelse fra Dem over hvorfor disse personene har valgt å behandle meg og min overgrepssak på denne måten.

Jeg ønsker også å få vite om J.M.F og I.Rs uttalelser til meg i møtet de innkalte meg til 20.12.2007 var basert på egne subjektive ”skjønn” og forgodtbefinnende, eller om disse hadde fått instrukser om å agere på en slik motbydelig måte som de gjorde fra annet hold. Hvis det siste er tilfelle, ber jeg om å få vite hvem det er som har instruert disse om å utføre såpass monumentale maktovergrep, sett ut fra lovverket og det ansvaret Nav har om å ivareta sine brukere på best mulig måte. Jeg ber i så fall om et navn.

Hvis disse utførte maktovergrepene ”innbyrdes” og basert på eget ”skjønn”, ber jeg om at adekvate straffereaksjoner blir iverksatt (Gjelder overfor begge problemstillingene).

I forbindelse med disse ”nye” overgrepene fra menneskene jeg faktisk har klaget til om overgrep, viser jeg også til Diskrimineringsloven (utdrag);

1.1 – ”Loven fastsetter også forbud mot trakassering (…) samt forbud mot medvirkning til diskriminering. For å sikre at den som klager over brudd på lovens forbud ikke blir utsatt for negative reaksjoner, innføres det også forbud mot gjengjeldelse i loven (…). Reaksjonene ved brudd på lovens forbud, er i hovedsaksivilrettslige (…)”.

Med bakgrunn i overnevnte opplysninger, vil jeg fremheve noen av I.R og J.M.Fs uttalelser tatt opp på bånd i møtet 20.12.2007 ; J.M.F uttalte svært surt at jeg hadde mottatt ekstraordinær lang støtte fra Nav i særdeles lang tid, så hvordan ville jeg forklare det faktum at jeg enda ikke hadde kommet meg ut i jobb?

Jeg spurte da J.M.F om hun hadde lest min sykdomshistorie, og fikk til svar; ”Ja, hva så”? I.R kom da med innspill, og erklærte at de så på dette som såpass merkelig at de snarlig ville innkalle min fastlege til møte sammen med meg, slik at legen bredere kunne redegjøre for denne lange sykdomsperioden min som de så på som meget mistenkelig!

Min fastlege og jeg har fulgt Navs regler til punkt og prikke gjennom alle år, og legen har fortløpende sendt inn til Nav relevant informasjon om min sykdom, operasjoner og sykehusopphold. Journalutskrifter fra sykehusene direkte er også gjennom tidene sendt Nav, og min lege har skrevet til saksbehandlerne underveis, og gitt omfattende opplysninger over hvorfor jeg har trengt utvidet attføringsløp.

Dette har i sin tur blitt innvilget umiddelbart av samtlige saksbehandlere jeg har hatt i alle år. Alt har gått på skinner inntil overgrepene tok plass, (dette inkluderer ikke måten jeg ble møtt på ved min søknad om datakurs og saksbehandlerne som ”behandlet” denne i sommer) og jeg er Nav dypt og uendelig takknemlig for tidligere ”smertefritt” forløp, med saklighet, forståelse og støtte. I.R og J.M.F velger til alt overmål og komme med sin uttalte mistenkeliggjøring av min fastlege og meg nå, når hele min utdannelse er ferdig, (den som Nav har godtatt, jus – emnene tar jeg på egen hånd). Høringsinstansen fremhever jo at brukerne skal slippe å gi de samme opplysningene flere ganger.

Hvorfor blir da min fastlege og jeg satt under tvil på det tidspunkt jeg leverer inn en klage på overgrep? Hvorfor tas dette opp på møtet? Hvor er det sammenhengen og logikken i dette, kommer frem her?

(Utdyping av det jeg skriver her, står og lese i artikkelserien på Aftenposten debatt);

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=3

- Derfor ønsker jeg å få vite skriftlig, hva I.R og J.M.Fs intensjoner har vært for å komme med noe slikt i møtet som jeg naivt trodde at skulle omhandle overgrepssaken. Hva er den bakenforliggende hensikten og målet deres med å insistere på noe slikt, – og på et slikt tidspunkt (…)”?.

På møtet 20.12.2007 ble det forelagt meg at jeg overhodet ikke hadde noen rettigheter. I.R ba meg om å gå tilbake til NB, ellers ville hun stanse attføringen min umiddelbart. Hvilken ”utredning” er det som er foretatt her?! Kan dette maktovergrepet bli omtalt som; ”veiledning”? Har I.R og J.M.F her orientert meg om mine ”rettigheter”?

I tilknytning til overgrepene jeg har møtt i OPT, ønsker jeg å sette ”sak Oslo kommune” under her, (pkt 3 og 4) som jeg lurer på om kan relateres til følgende spørsmål; Hvorfor det er såpass viktig for de to aktørene i Nav at jeg går tilbake til overgriper i Oslo Produksjon og Tjenester AS at de velger å møte meg med videre maktovergrep, trakassering og umyndiggjøring?

http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr/2002/BR1/2002201 1064-1.htm

Pkt. 3.

(…) Siden bedriftenes inntekter i stor grad hviler på salg av tiltaksplasser til Aetat eller tilskudd fra staten til godkjente plasser, vil innhenting av slike opplysninger (kvartalsregnskap) være viktig. Svikt i tilstrømmingen av tiltaksdeltakere, vil for mange av bedriftene slå negativt ut på driftsregnskapene. Dersom dette skulle skje, er det viktig å få signaler om dette tidlig, slik at forholdet kan rettes på, ved at Oslo kommune som eier tar dette opp med Aetat, for eksempel ved STA- samarbeidet.

4. Oslo kommune som kjøper av tjenester

Oslo kommune har en rolle som kunde hos bedriftene (… ). For det andre, kjøper Oslo kommune tiltaksplasser og attføringstjenester. Dette skjer ved at plasser kjøpes direkte av bedriftene med bydelene som kunder, ved at kommunen gjennom deler av regelverket er pålagt å delfinansiere den enkelte tiltaksdeltaker / – plass og ved at kommunen yter ordinære tilskudd til en del av bedriftene. Grunnlaget for det siste, kan ses på som et grunntilskudd for å sikre bedriftene en tilfredsstillende økonomi og dermed at deres tilbud til byens innbyggere i det hele tatt finnes.

Det er viktig for Oslo kommune at det finnes tilbud til personer som av ulike grunner faller utenfor det ordinære arbeidsmarked. Dette er personer som trenger kvalifisering og særskilt oppfølging for å kunne gjeninntre på arbeidsmarkedet (…)

Mitt spørsmål;

Har jeg blitt sett på som ”en svikt i tilstrømningen”? Ville enkelte aktører i Nav ”miste ansikt”, miste sitt kvalitetsstempel, økonomiske tilskudd eller sin posisjon hvis overgrepssaken ble kjent? Dette er kun et spørsmål for jeg vet ikke om det er slik, men ut fra dette jeg fant håper jeg at jeg ikke kan bli klandret for å i alle fall spørre (…)”.

ØØ, NBs sjef, har til alt overmål (slik De vil se når De mottar fra ham tilsvaret han sendte meg på mine opplysninger om overgrep) erklært skriftlig, at ”Slike ting er ikke annet enn det man til vanlig skal kunne forvente seg i arbeidslivet”!

Da er mitt spørsmål; Hvordan kan ØØ være direktør for noe som helst – og attpåtil motta tilskudd til å drive sin bedrift når han velger å legge seg på dette nivået? Både han og NB og de andre aktørene involvert omtalt i min sak bryter antageligvis loven på det groveste her slik jeg ser det, og hvis dette er tilfelle, ønsker jeg å påklage dette på det sterkeste og ber om at relevante straffereaksjoner skal tre i kraft umiddelbart.

Jeg er altså sterkt preget av disse hendelsene, og ber om beskyttelse og hjelp (…).

Jeg minner igjen om at denne klagen til Utvik er sterkt forkortet.

24.08.2009 – Jeg legger til; Anita Busch – min konsulent i NTL som ikke hjalp meg videre i saken, skrev i alle fall i et dokument som hun sa at skulle være til bruk “for meg selv” blant annet dette;

“Jeanine har fått beskjed av NAV om å fortsette hos OPT etter møte med NAV 20.12.2007 (…)”. Dersom OPT får betalt pr deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått. Det er også underlig at OPT kun har en person som ivaretar “Arbeid med bistand” slik at det er umulig å bytte kontaktperson dersom det oppstår konflikter (…)”. Det er NAVs ansvar at tjenester som kjøpes har nødvendig kvalitet for å oppfylle formålet med tjenesten (…)”.

Jeanine har varslet om at hun er utsatt for det hun opplever som utilbørlig oppførsel fra NB. Disse varslene oppleves ikke å bli tatt alvorlig av OPT – som avviser forholdene, og NAV Arbeid som ikke ønsker å gå inn og endre tiltaket som det varsles om. At Jeanine blir sendt tilbake til OPT og tilbake til den som står bak det som kan oppleves som utilbørlig oppførsel, kan anses som en negativ reaksjon på varslingen. Viser her til arbeidsmiljølovens § 2-5 (…)”.

NAVs ledelse og saksbehandlere samt Arbeidstilsynet og Politiet mottok disse opplysningene – uten reaksjon.

Vedrørende det Busch anfører;

“Dersom OPT får betalt pr deltaker som kommer ut i arbeid, vil dette kunne være opplysende for den situasjonen som nå er oppstått”, vil det være viktig å se på dette.

Artikkel; “Høyre-styrte Oslo stadig mer hemmelig”:

http://www.nj.no/OsloJournalisten+nr.+3+-+1998.b7C_wlbIYS.ips

“Oslo blir en mer og mer lukket kommune. Hva som skjer med 8 milliarder kroner – en fjerdedel av det kommunen driver med – holdes hemmelig for presse, politikere og skattebetalere. Det viser undersøkelser som Oslo journalistklubb har gjort i 29 kommunale bedrifter og selskaper i Oslo.

Årsaken til hemmeligholdet er at byrådet i Oslo har privatisert og omgjort kommunale bedrifter til aksjeselskaper. Da er det mye vanskeligere for publikum å kreve innsyn i virksomheten med hjemmel i offentlighetsloven (…)”.

Undersøkelsen som OJ har gjennomført viser altså at nesten alle kommunale selskaper i Oslo er lukke for innsyn etter offentlighetsloven. Bare 5 av 29 selskaper har svart positivt på våre henvendelser, mens resten nekter innsyn eller svarer at de ikke har postlister. Dårligst ut kommer de vernede bedriftene som driver sysselsetting og arbeidstrening for personer med en eller annen form for funksjonshemming:

Bare 2 av 10 slike Oslo-bedrifter lar presse og publikum kikke dem i kortene. En av dem som nekter innsyn er Oslo kommunale Produksjon & Tjenester AS, (OPT) selv om Oslo eier alle aksjer og mesteparten av inntektene er tilskudd fra staten. Men regelen er – uansett hva Oslo måtte mene – at slike vernede bedrifter omfattes av offentlighetsloven (…)”!

Etter dette brevet bønnfalt jeg igjen NAVs ledelse gjentatte ganger om å bli løst fra en langvarig, ytterst uholdbar og sterkt belastende overgrepssituasjon, og flyttet over i et kvalitetssikret tiltak der jeg kunne ha tillit til at jeg ville bli møtt på anstendig vis. Alt ble oversett, og ingen respons ble gitt. Min tråd som fulgte denne utviklingen, ble startet som artikkelserie på Aftenposten debatt i mars 2008; “Toppledelsen i NAV tier ihjel overgrepssak”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713

I denne debatten er det vist møtereferat fra samtlige møter med NAV på side 6, 13 0g 16, hvor (tapet) møte med NAV Nordstrand Arbeid på side 6 vil være essensielt å lese;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

Ytterligere bakgrunn for det som står i  møtereferatet under, er belyst i tre andre innlegg i denne bloggen; Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1 og 2), og Artikkelserien om NAV som Aftenposten stoppet;

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1);

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).

Artikkelserien om Nav som Aftenposten stoppet.

Her følger min opplevelse av møtene, samt det grove maktmisbruket som ble utøvd overfor meg 29.04.2008 da jeg av NAVs ledelse via hele 5 utsendte medarbeidere (som egentlig skulle ha vært 7) i møtet som står referat fra på side 6 i artikkelserien, ble tvunget til å gå tilbake til begge de to aktørene i OPT som jeg hadde innklaget til NAV langt tidligere. Det andre “tilbudet” de kalte denne forbrytelsen i den offentlige tjeneste, var å underkaste meg en omfattende psykologisk utredning, som NAVs lege innrømmet at var “en vei om å sykeliggjøre meg”. “Alternativet” jeg hadde hvis jeg ikke rettet meg etter disse to “tilbudene”, var å miste hele min Yrkesrettede attføring som opprinnelig på papiret var tilstått meg til senhøstes 2010, etter 14 dager!

MØTEREFERAT av 12.06.2008;

De første møtene i OPT ble gjennomført i en svært anspent og kunstig atmosfære naturlig nok, og jeg forventet at den egentlige agendaen bak det at jeg var tvunget inn i en såpass ufattelig maktovergrepssituasjon ved å være nødt til å forholde meg til to av de personene jeg hadde innklaget, før eller senere ville komme til syne.

I første møtet, ble jeg møtt på en svært uventet og merkelig måte. Ø.Ø understreket blant annet sterkt – etter at han av en eller annen grunn hadde holdt ca. 15 minutters langt foredrag om seg selv og alle de suksessene han selv hadde avstedkommet i sitt liv, at ALLE som ble utplassert i Arbeidsmarkedstiltak som dette SELVFØLGELIG hadde KRAV PÅ en INDIVIDUELL behandling! “En som jeg, skulle selvfølgelig ikke settes til å for eksempel arbeide i en kantine”! Jeg fikk vite at jeg kunne velge akkurat det yrket og stedet jeg hadde ønske om og forutsetninger for å kunne arbeide, og at de samlet ville bistå meg som best de kunne for å oppnå dette. Ø.Ø sa at han rent ut var til stede for å tilby meg sin omfattende kompetanse, og for å bidra med sin erfaring og sine kunnskaper for å kunne assistere meg på best mulig måte mot min vei mot et arbeide. Det var ingen grenser for utvist velvillighet og samlet ”støtte”!

Det ser altså ut til at jeg, av alle brukere, rent ut skal motta ”spesialbehandling”, heretter. Ø.Ø roser meg i tillegg opp i skyene, og forteller meg blant annet at jeg skriver og formulerer meg som han selv ”bare kan drømme om”!

Jeg forstår at dette kun er spill for galleriet. Det som tar plass nå er naturstridig, og det vil kun være et tidsspørsmål før den tilsynelatende ”skreddersydde kompetansen” – vanvittig nok bestående av innklagede aktører som må være alt annet enn uhildede parter i scenarioet, avslører sin egentlige agenda.

Jeg vet at hvert ord jeg sier, en hver ytring jeg kommer med, vil studeres nøye for å utløse et påskudd til å rapportere samstemte negative personkarakteristikker av meg. Det er ingen tilfeldighet at NAV har vært urokkelige i sin beslutning om å ikke la meg få lov til å bytte tilrettelegger. Derfor svarer jeg for det meste til alt som blir ”forklart” meg; ”Javel, neivel, åja, nei og ja”.

Etter kun to møter med denne tilnærmingen, så det ut til at Ø.Ø og NB hadde fått nok. Nå skulle jeg ”røykes ut”;

11.06: NB sender meg e-post på min vanlige email adresse i MSN slik hun alltid har gjort, og kommenterer noen søknader jeg hadde sendt inn tidligere. Etter disse kommentarene, skriver hun at hun savner svar på spørsmålene hun hadde sendte meg i ”TO MAILER den 9/6”, samt kopi av endringene hun der hadde skrevet at jeg burde gjøre der. ”Ellers har det ingen hensikt at jeg kommer med endringsforslag”.

Jeg trodde derfor at det var en feilkobling i hjernen min, da jeg nøye og flere ganger gikk igjennom disse TO mailene jeg fant, mottatt i MSN, ord for ord i de få setningene som sto der uten å finne andre relevante spørsmål enn at NB spør om jeg har sendt inn søknaden (den siste) enda og ber meg vente med det, da hun skal lese den i løpet av dagen. Der svarer jeg ”OK”.

Dette skrev jeg tilbake til NB samme dag og sa fra om, og tilføyde: ”Hvis det allikevel er noe jeg fremdeles har oversett, ber jeg deg opplyse utførlig om dette i dag”.

NB responderer deretter helt uanfektet at hun har spurt meg om flere ting, blant annet hvordan det går med referanse, og ber meg rett og slett ikke om annet enn å lese mailene EN GANG TIL, ”så du ser hva jeg ønsker belyst”.

Jeg blir enda mer forvirret, leser de to korte mailene om og om igjen, men må enda en gang gi tilsvar kl. 13.09 om at jeg ikke kan se at hun har spurt meg om noen verdens ting i den første mailen, og i den andre ber hun meg å vente med å sende søknad. Jeg opplyser også om at hun ikke har spurt meg i noen av disse mailene hvordan det går med referanse, og at jeg ikke forstår hvorfor hun påstår dette. (Jeg minner om at all denne kommunikasjonen foregår på e- posten som jeg til vanlig bruker i MSN).

Jeg mottar slett ikke svar denne gangen.

Sent på kvelden finner JEG ved en ren tilfeldighet en TREDJE mail av 9/6 sendt fra NB til meg i – nettopp Outlook (som jeg tidligere på møte har forklart at jeg sjelden bruker på grunn av at programmet av en eller annen grunn får datasystemet i ubalanse hvis jeg bruker det til annet enn å sende vedlegg i søknader) – med flere spørsmål og forslag til endringer fra NB. Hun oppgav heller ikke til meg at hun hadde sendt meg TRE email 9/6.

NB avslutter denne mailen med: ”Ser at du har 2 mailadresser. Hvilken adresse vil du at jeg skal sende mail til i fremtiden? Jeg ønsker å forholde meg til en adresse SÅ JEG VET AT DET JEG SENDER BLIR LEST”!………..

På møtet neste dag 12.06, forteller NB at hun har printet ut masse arbeidsgivere til meg.

Ø.Ø fremhever mange potensielle arbeidsgivere som de har funnet, og sier at de således ”har gjort en liten hjemmelekse for meg, begge to”… hva han nå enn mente med det, men jeg takket så mye.

Så spør NB meg om jeg har gjort de endringer hun ba meg om i e-mailene hun sendte til meg 9/6.

Jeg svarer nei, og spør om hvorfor hun valgte å legge inn akkurat det spørsmålet om hvilken e-post hun heretter skulle bruke – i nettopp ”Outlook” som jeg tidligere hadde sagt at jeg sjelden brukte.

(I alle jobbsøknadene NB har mottatt fra meg, står altså KUN oppført min MSN- mailadresse, det samme i den kontaktinfo jeg skriftlig har oppgitt til både NAV og OPT. Jeg har aldri oppgitt Outlook- adressen noen steder).

Derfor sa jeg at jeg fant det noe merkelig at hun ikke hadde stilt meg akkurat dette spørsmålet på min gjeldende MSN- mail. NB hadde jo tross alt samme dag sendt meg de to andre mailene hun hadde opplyst meg om på MSN, forut for den TREDJE mailen som hun ikke tilkjennega noen steder at var sendt meg på den datoen – og det til en annen e-post adresse, selv etter at jeg ba NB om å gi meg utførlige opplysninger rundt hva jeg hadde oversett siden jeg ikke klarte å finne de angivelige spørsmålene og endringene hun skulle ha bedt meg om å gjøre.

NB svarer meg slett ikke på dette jeg fremlegger, men svarer hun at hun NÅ ”plutselig” hadde ”oppdaget” at jeg hadde TO mail, og ble plutselig usikker på hvem av dem hun skulle bruke…..- noe som ble helt uforståelig for meg.

Jeg svarer at jeg finner det noe merkelig, for dette har aldri hadde vært et tema tidligere da vi til sammen – i alle fall ca.12 ganger, KUN hadde kommunisert over min vanlige e-post i MSN.
NB velger å møte dette spørsmålet med liten variasjon; Hun svarer at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget det at ”OJ”, du har jo TO mailadresser”! Videre svarer hun at hun synes at det er en ”filleting”, det at hun spør meg; – ”hvilken mailadresse”!

Ø.Ø spør meg: ”Hva er bakgrunnen for din reaksjon på dette, det skulle jeg gjerne likt å vite”!

Jeg svarte at jeg fant en slik håndtering som her hadde tatt plass, både merkelig og ubehagelig.

Ø.Ø svarer; ”Ubehagelig?” – ”At du har to mailadresser”?……..

Jeg sier nei, men det at NB gjorde nettopp det hun gjorde, fordi dette ville lede til at disse ubehagelige spørsmålene ville komme opp her i dag.

Ø.Ø svarer at det fatter han ikke.

NB sier da at hun ikke hadde svart meg på det jeg spurte henne om i mailen jeg sendte i går fordi hun ville vente til i dag, siden ”det var mye lettere å ta dette muntlig”.

(Jeg vil påpeke i forbindelse med dette, at det var flere ”lignende” hendelser – på den måten at de kan være vanskelig å konkretisere i kort forklaring men som opplevdes som merkelige og ubehagelige, som tok plass flere ganger og over tid, forut for den gangen jeg valgte å varsle Direktøren om trakassering fra hans ansatte (NB) over hele 9-11. sider.

Majoriteten av denne opptredenen som jeg på det sterkeste opplevde som manipulering og trakassering, ønsket jeg ikke å publisere (bortsett fra en hendelse beskrevet tidligere i denne tråden med hele to vitner til stede) – på grunn av at jeg ikke hadde ønske om å utlevere alt av NBs opptreden offentlig og i detalj for en eventuell fremtidig identifisering, men kun håpet på å få i stand et bytte av tilrettelegger).

Nå stiller saken seg helt annerledes;

- Vi går over til en av mine søknader på et arbeid som blant annet dreier seg om webpublisering, hvor NB riktig nok påpeker at jeg tar med at jeg har publisert kronikker på nettet.
I tilknytning til dette, foreslår hun at jeg jo kan legge ved en link til dette i jobbsøknaden, fordi da underbygger jeg det jeg sier.

Ø.Ø innskyter akkurat da: ”Unnskyld meg, men er dette kronikker du har fått penger for å skrive fra et eller annet medium eller”?

Jeg svarer benektende og sier at jeg ikke vet om jeg skal kalle det innlegg eller kronikker, hva er forskjellen? Ø.Ø svarer at ”når man skriver sånn, så er det jo stort sett noe som man blir spurt om å skrive”. Han fortsetter med å si at de få gangene han selv har skrevet, så har han fått penger for det.

NB spør meg tilforlatelig om ikke kronikker ofte er noe som er i avisene på lørdager spesielt? Hun forklarer meg videre at hvis jeg har noen gode kronikker eller innlegg eller hva man kaller det som er blitt publisert, da ville hun kanskje lagt ved en link til disse til arbeidsgivere på grunn av at jeg ikke hadde så stor arbeidserfaring. ”SÅ DETTE ER NOE DU KAN VISE TIL; ”SÅ GOD ER JEG”!!! ”En som har hatt lang arbeidserfaring, hadde IKKE behøvd å gjøre det”!

- NB fortsetter med å si at i denne jobbsøknaden (en av de tre jeg hadde sendt henne), ”ville hun ha tatt med et eksempel over hva det er jeg gjør på nettet”, men at alt dette er kun forslag og anbefalinger, og at jeg må gjøre som jeg vil.

Vi snakker videre om flere ting vedrørende vedlegg og mine vanskeligheter med å få sendt flere av disse samtidig. Jeg spør om hun kan vise meg hvordan dette gjøres, nå når jeg er her. Det svarte hun at det kunne hun ikke, fordi dette ikke gikk an på grunn av (et eller annet jeg ikke forstod).

Ø.Ø foreslår at jeg heller kan gå bort på NAV- kontoret, så kan sikkert en av de som jobber der, hjelpe meg med dette.

Jeg påpeker at de andre to søknadene jeg hadde sendt denne uken hadde sett greie ut etter det jeg forstod? NB svarer bekreftende, men legger til at det skal holde hardt at jeg vil komme med i betraktning til den ene stillingen i Frelsesarmeen da hun mente at jeg ikke hadde nok kompetanse for denne. Jeg svarer at jeg er uenig, siden arbeidsgiver hadde skrevet følgende; ”Oppfyller du ikke alt men synes du passer, så søk likevel”, og nettopp derfor mente jeg at dette kunne være en gyllen sjanse for meg.

Vi diskuterer forventet antall søknader jeg skal sende i uken, og de kommer opp med mellom 10 og 15 stk.

Ø.Ø innskyter at han var så heldig å ha et stort nettverk da han i sin tid holdt på med dette, hvor hans antall søknader var oppe i 6- 10 HVER DAG, noe som ble kronet med suksess. Han fortsatte deretter å si, at man nok ikke kunne sammenligne mellom han og meg, siden han hadde større nettverk enn meg!

Så fulgte et foredrag til meg om å ”stå på”, og at jeg måtte vite at han og NB hadde støttet meg ved å gi meg databaseopplysninger osv.osv. Ø.Ø forklarte at jeg måtte kunne klare å sette meg tøffe målsettinger ”etter å ha tenkt meg litt om”, og at jeg da ville gjøre meg selv en stor tjeneste. Jeg bare svarte ja til alt han sa, og lot ham holde på.

NB spør deretter om jeg kanskje t.o.m kan klare å ØKE antall jobbsøknader i uka? Kunne jeg sette et tall selv? Jeg svarer at dette vil avhenge av hvor mange jobber som er relevante og som til en hver tid er der. Hun fremhever da av en eller annen grunn alt Ø.Ø har sagt, og spør meg igjen om jeg kan klare å sende enda flere enn 10 – 15 søknader i uken. Jeg svarer bekreftende, ”hvis det finnes så mange relevante stillinger”.

Ø.Ø sier at han har lest mine søknader og at jeg nærmer meg noe som han synes at er bra, men at jeg må tilpasse mine søknader til hver enkelt som skal motta disse. Jeg svarer at jeg forstår det og at jeg trodde at jeg hadde gjort det, men han svarer bare at jeg driver og henviser til min studietid og at jeg kommer inn på dette med ”estetikk” og sånt”.

Ø.Ø mente at dette var unødvendig å opplyse om hver gang, og anbefalte meg sterkt om å omformulere denne frasen som han sa at han mente at ”jeg sikkert hadde funnet i et manuskript på nettet”! (Her underminerer og latterliggjør han mine reelle og sterkeste sider som jeg berettiget har opplyst om i mine søknader. Dette er også selvmotsigende, for i forrige møte forklarte Ø.Ø meg at jeg var for forsiktig med det å fremheve meg selv i søknadene, jeg skulle derimot trå til, og fortelle om hva jeg virkelig sto for).

Nå sa han at jeg også skulle omformulere andre ting som jeg jo ”hadde formulert helt greitt hittil”, men ”det var for min egen utviklings skyld, det at jeg på den måten ville kunne tilegne meg ”skrivetrening” i det å omformulere presentasjonen av meg selv for ulike arbeidsgivere”. – Hvorfor sier han det når han tidligere har fortalt meg at jeg skriver ”slik han bare kan drømme om”?

NB supplerte ham med å vise til det jeg konkret har skrevet i søknadene om at jeg har en utpreget estetisk og visuell sans med et blikk for detaljer, forklarte meg en gang til at jeg ikke trengte å ta med dette i alle søknadene, og henviste spesielt til den ene. Dette var jeg uenig i, og påpekte at en del av stillingsinnholdet i alle søknadene jeg hadde sendt inn, var å publisere på web. Derfor anså jeg det for relevant å ha med disse opplysningene også her, på grunn av at arbeidsgiver ville ha nytte av denne ferdigheten i tilknytning til at den som skulle ansettes også skulle være webansvarlig, og burde inneha kunnskap om hvordan man på best mulig måte formidler et visuelt tiltalende produkt som selger og som firmaet følgelig er tjent med.

NB fremhevet enda en gang viktigheten av å tilpasse søknadene til hver enkelt arbeidsgiver, og jeg svarte at jeg syntes at mitt utsagn var viktig å opplyse en hver bedrift om, som søker etter ansatte som skal drive med webpublisering. Det sa NB seg enig i, men uttalte enda en gang at jeg skulle omformulere for hver søknad jeg sendte inn, for å gi meg selv en ”egentjening” i det å formulere meg. Hun viste deretter enda en gang til akkurat det som Ø.Ø nettopp hadde forklart meg, at jeg skulle fortelle om meg selv på mange ulike måter etter hvem som var mottakeren slik at jeg ikke brukte den samme setningen om igjen, selv om setningen var god. Jeg sa at det ville bli vanskelig å omformulere store deler av søknaden hver gang, når det var snakk om at jeg skulle forsøke å sende ut langt over 15 søknader i uken.

NB fortsetter med å si at jeg hele tiden måtte tenke på hvem mottakeren av søknaden er. Jeg svarte at dette visste jeg godt, og mente at jeg hadde tilpasset dette i disse søknadene som jeg så på som gjennomtenkte og spurte om hun kunne gi et konkret eksempel på et sted der dette ikke var gjort. Nei, det kunne hun ikke. NB fortsatte deretter gjentatte ganger, med å terpe på at omformulering var viktig.

Jeg fortalte at jeg hadde begrenset jobberfaring (på grunn av mange års sykdom og operasjoner tidligere), og derfor ikke hadde den helt store kreative scenen å boltre meg på, hva flere svært ulike historier til forskjellige arbeidsgivere angikk. (Elementære ting som at jeg ikke behøver å fremheve min dans- og dramaerfaring hvis jeg søker jobb i en fiskebutikk, forstår jo til og med jeg).

NB kom da med et utsagn som jeg fant helt absurd;
”Jeanine, du skal da ikke behøve å FORSVARE DEG nå”!
Jeg svarer at jeg overhodet ikke hadde ”forsvart” meg, jeg hadde kommet med en konkret opplysning.

NB svarer at ja, men dette var bare et forslag fra henne og det var et forslag fra Ø.Ø, og at jeg jo måtte gjøre det jeg selv ville, men hadde ”hun vært meg” så ”hadde jeg hørt på ham, ”for han har erfaring”!

Ø.Ø sier at han håper at jeg kan komme meg inn i en jobb som jeg kan BEHOLDE, og forklarer en god del rundt motgang, maktstrukturer og hierarkier i jobbsammenheng hvor man ALLTID må rette seg etter det lederne sier, hvorpå NB støtter ham i dette og forklarer meg i omstendelige vendinger at selv er hun ikke alltid enig med Ø.Ø, men hun må mange ganger rette seg etter ham likevel fordi han er hennes sjef, osv. osv. De bearbeider meg grundig, og gjør et stort nummer ut av denne sørgelige og uverdige forestillingen før den egentlige agendaen bak denne tilnærmingsmåten avslører seg;

Ø.Ø spør meg rett ut; ”Hvordan håndterer DU motgang egentlig”?
Jeg vet hva som vil komme, men svarer bare at jeg har klart meg utrolig bra til tross for mye motgang, dødsfall og tragedier opplevd gjennom et langt liv.

Ø.Ø utviser ingen empati eller forsøker å kommunisere litt rundt dette jeg forteller. Han overser dette fullstendig, og responderer; ”Men nå som vi sitter her, så er du ganske så på tå hev overfor små og ubetydelige kommentarer”!

Jeg sier ja vel, og at jeg opplever at jeg bare har uttrykket mine meninger på en saklig måte.

Ø.Ø; ”Men det kan komme til en situasjon der du ikke blir hørt, og der du egentlig vil TAPE, fordi det finnes mange forskjellige maktkonsentrasjoner på forskjellige jobber – og for å si det rett ut, – så virker det på meg som om du reagerer VELDIG”!

Jeg; ”På hva da”?

Ø.Ø; ”På blant annet disse småtingene vi har snakket om”.

Jeg: ”Kan du gi meg et konkret eksempel, for nå forstår jeg ikke hva du mener”?

Ø.Ø; ”Ja, men dette er jo noe med punkt 1: Du bruker mye den samme teksten”. ”Punkt 2, er…”

Jeg; ”Nå forstod jeg ikke hva du mente i punkt 1, knyttet til det du sa”.

Ø.Ø; ”Jo fordi du skreddersyr den ikke til den du søker hos, mener JEG, og DU mener noe annet”.

Jeg; ”Hvorfor mener du således at jeg reagerer ”for sterkt” på ting”?

Ø.Ø; ”Jo, for i et samspill hos en arbeidsgiver, så er samspillet å lytte, og komme med nye forslag. Det er en viktig egenskap.

Jeg; ”Jeg tok jo ikke og avbrøt deg”.

Ø.Ø; ”Det virker som du har et REAKSJONSMØNSTER som du må ha litt vakt på”!

Jeg; ”ReaksjonsMØNSTER”????????????????????????????? ???????????????????????

Ø.Ø; ”Ja, du kan komme i bedrifter hvor dette er VANSKELIG, altså. At du kommer inn i maktstrukturer hvor du tenker at søren heller, dette har jeg ikke lyst til å gjøre, men så må du gjøre det likevel”! ”I den samtalen vi har hatt, så ba jeg deg tilpasse teksten til den du søker hos”.

Jeg; ”Ja, og det lyttet jeg jo til”.

Ø.Ø; ”Ja, MEN VI FANT JO UT AT DU JO IKKE GJORDE DET LIKEVEL, dette med ”estetikk” du pratet om og sånt”!!!

- ”Så mitt råd til deg; Det kommer ganske mange sånne situasjoner i en arbeidssituasjon, og da må man LYTTE, og ikke være AGGRESSIV, for det oppfattet jeg jo at du var overfor NB vedrørende disse to mailene som du ikke skjønte spørsmålsstillingen rundt og så videre. Så jeg tror at du skal svelge en del inn i deg selv, jeg og tenke at: Å, var det SÅNN!!! Fordi dette var jo småtteri, det var jo PEANUTS det AT DU HADDE TO MAILADRESSER”!

Jeg; ”Det var ikke det som var problemstillingen her”.

Ø.Ø; ”NÅ BEGYNNER DU MED DENNE DISKUSJONEN IGJEN, men DU er nødt for å svelge littegrann av diskusjon, og ikke ta ALT, for da blir det vanskelig for deg i en konkret arbeidssituasjon”.

Jeg; (ler) og sier – ”Ja da tror jeg at jeg skal holde munn, jeg, for dette kan bli skikkelig stygt”

Ø.Ø; ”Ja, men da ER du jo ”sånn”, da”!!!

Jeg; ”Jeg er jo ”sånn” HVA”?

Dette spørsmålet velger Ø.Ø å respondere på slik;

Ø.Ø; ”Jeg vil jo spørre deg om disse ”kronikkene” som du snakker om” – ”Er det disse bloggene hvor du henger ut meg, OPT og NB???”

Jeg; ”Jeg har skrevet om dere der, hvorfor spør du om det? Har dere lest det”?

Ø.Ø; ”Ja, vi har lest ALT om deg, og dette underbygger jo det jeg sier – at ”hvis du får motbør i disse bloggene, så ønsker ikke du å snakke mer med vedkommende, for vi har jo sett at du har fått motbør”!

Jeg; ”Jeg har fått noen usaklige kommentarer som grenser til rasende personangrep”

ØØ; ”Som DU kaller usaklige”

Jeg; ”Ja”

- (og her dreier han samtalen inn på sin egen bedrift);

Ø.Ø: ”Hvor saklig har DU vært i omtalen av OPT for eksempel”? – ”Av NB”?

Jeg; ”Jeg har kun beskrevet fakta”!

Ø.Ø; ”Nei, det har du ikke gjort”!

Jeg; ”Hva er det jeg skriver som er usant?”

Ø.Ø; ”Du kaller NB for en overgriper”.

Jeg; ”Det har jeg svart på når folk for eksempel spør om det er seksuelt motivert, noe det absolutt ikke er. ”Overgrep” er en sekkebetegnelse på trakassering, mobbing, hersketeknikker, maktovergrep, alt man kan oppleve, men kanskje ”overgriper” allikevel er et helt feil ord å bruke, det skal jeg ta. Men en som trakasserer og manipulerer, ja det vil jeg si, men jeg har ikke nevnt navn”. ”Men nå er det vel full ytringsfrihet her i landet, og hvis Aftenposten hadde ment at jeg hadde skrevet ting her som ikke passet seg, så hadde vel de tatt og slettet dette”.

Begge svarer meg at de har opplevd det jeg skriver som en stor belastning. De følte seg uthengt, men sa at de likevel ville la meg ”få lov til” å ”holde på”!

”Jeg; ”Møtene har jo gått greitt for seg frem til nå hvor dere velger å tilkjennegi hva det er dere faktisk vil frem til. Dere forsøker å konstruere meg til å være en person som skal ”passe inn i et spesielt konfliktmønster”! – ”Jeg har jo forstått at det til slutt ville komme til dette her, og jeg er satt i en forferdelig ubehagelig situasjon. Jeg har ikke lyst til å være her i det hele tatt, men jeg MÅ, for å ikke miste livsopphold og tak over hodet.

Ø.Ø; ”Det har jeg FULL respekt for Jeanine, og derfor hadde det vært fint om DU hadde hatt litt respekt for at vi prøver å hjelpe deg SELV OM VI HAR OPPDAGET DETTE HER, OG VI VET SÅ MYE OM DEG”! – ”Og når du kommer i en arbeidssituasjon, så er det MYE VERRE ting enn det vi har sittet og snakket om her i 5 minutter SOM VIL SKJE på den jobben du kommer. Det må du bare REGNE MED!!!” – ”HVORDAN OPPLEVER DU DA DET, DET ER MITT SPØRSMÅL”! ”Arbeidsgiver eier jo uttrykket uansett, og DU blir bare en ansatt”. – ”De vanskeligheter DU KOMMER OPP I i arbeidssituasjonen, der MÅ du prøve å tenke litt, altså”.

Jeg; ”Men jeg vet da ikke hva du TAR meg for??? Selvfølgelig skal jeg da oppføre meg korrekt i en arbeidssituasjon og ta i mot instrukser og svare greit til mennesker som behandler meg på en vanlig høflig måte med respekt”.

Ø.Ø; ”Men når du begynte denne samtalen med NB, så skjønte jo DU ingenting av hva HUN sa”! – ”DU FØLTE at HUN prøvde å ANGRIPE DEG, og det var ikke sånn! HUN prøvde bare å avklare ting”!!!

Jeg; ”Jeg har aldri sagt at jeg har følt at NB har forsøkt å angripe meg her i dag”!

Ø.Ø; ”JO”! ”Du har i hvert fall hatt et KROPPSSPRÅK som forteller det”!

Jeg; ”Så et ”kroppsspråk” har jeg hatt” – (Jeg satt hele tiden rolig rett opp og ned med armene ned langs sidene). – ”Hva slags kroppsspråk er det DERE mener at dere har, der dere begge sitter med armene godt foldet på brystet”?

Ø.Ø; ”Jeg sitter alltid sånn, jeg”!

Jeg; ”Javel, så hva er det som er ”verre” med mitt kroppsspråk enn det dere utviser?

Ø.Ø; ”DER har vi diskusjonen”!!!

Jeg; ”Jammen dette er jo noe DERE fremprovoserer for å få meg til å fremstå i et mest mulig dårlig lys”!

Ø.Ø; ”Ja, jeg TRIGGER deg nå, jeg – MED VILJE”!

Jeg; ”Hvorfor”?

Ø.Ø; ”Jo, altså, fordi VI vil hjelpe deg, hvis DU vil ha hjelp av oss. Men du har VISSE SIDER VED DEG, som du må tenke litt igjennom”!

Jeg; ”Hva er det”?

Ø.Ø; ”Det er det som har skjedd her de siste 7 minuttene”!

Jeg; ”De siste 7. minuttene, OK. Kan du ramse opp dette punktvis slik at jeg skjønner hva det er jeg skal forholde meg til?”

Ø.Ø; ”Du skal være litt mindre ”på tå hev”, du skal ikke tro at folk vil ANGRIPE deg for en hver pris”!

Jeg; ”Det tror jeg heller ikke, jeg vet ikke hvor du tar dette fra”.

Ø.Ø; ”Jeg FØLER at du har litt den holdningen”!

Jeg: ” Ja vel, og på grunn av”?…

Ø.Ø; ”På grunn av hvordan denne samtalen begynte i dag”.

Jeg; ” Jaaa….hvordan begynte den?”

Ø.Ø; ”Den begynte med at du ikke skjønte hva NB gjorde med at du hadde to mailadresser”.

Jeg svarer at det var ikke det som var problemstillingen, men når NB hele to ganger den dagen får opplysninger fra meg om at jeg ikke har mottatt spørsmålene fra henne og som hun krever svar fra meg på, så ville det synes naturlig for meg om hun på det tidspunkt hadde tenkt over at hun faktisk hadde sendt meg email på TO mailadresser, så det mener jeg at hun kunne ha sendt svar tilbake og opplyst meg om. Dette synes jeg at hadde vært en rederlig redegjøring.

Ø.Ø spør NB om HUN synes det, men NB svarer bare at hun datt litt ut og om jeg kunne forklare dette for henne en gang til – hvilket jeg gjorde, og sa at hun burde ha husket at hun hadde sendt email til TO adresser siden jeg tilkjennega at jeg ikke hadde funnet de mailene hun etterlyste, og tenkt at ”dette vet jo tydeligvis ikke Jeanine. ”Det var rett og slett bare det jeg ville si, ikke noe mer”.

NB; ”Men det tok også meg LITT TID å se at du hadde 2 email adresser, og da tenkte jeg sånn i går da jeg så det, at da GIDDER jeg ikke å svare på den, fordi du skulle til samtale her i dag. Da ville jeg heller forklare deg her i dag muntlig, hvordan dette her var. Men jeg KUNNE ha skrevet tilbake til deg at ”dette her tar vi i morgen”, og DET tar jeg selvkritikk på”.

- Hvorfor startet da NB møtet med å spørre meg om jeg hadde gjort de oppgavene hun hadde pålagt meg “til i dag”?

Deretter kaster NB seg ut i en ”barnehageforklaring” rundt hvordan forhold hun yrkesmessig hadde til sin sjef Ø.Ø. Hun kom med flere metaforer, og ”forklarte” igjen for meg at de to ikke alltid var enige med hverandre, men at hun faktisk måtte innrette seg etter det Ø.Ø sa, osv. osv….. og at det kun var en liten del av det hele, det å lære seg å skrive CV i OPT, og at størsteparten av opplegget ”var å prate om ”sånne” ting”!

Jeg; ”Da skulle vel jeg ha fått en annen tilrettelegger hvor vi ikke hadde disse store bakenforliggende konfliktene, fordi dette er en situasjon som er helt grotesk, og den burde ikke vært lov. Her sitter jeg, og alle føler seg utilpass. Jeg skal jo egentlig se lyst på livet, få skrevet en masse søknader og ha en åpen og flott kommunikasjon med de som skal hjelpe meg, og så får jeg sånn prat fra dere som…NB avbryter; ”Jeanine, Jeanine, la meg få fullføre, fordi jeg var ikke ferdig”. De har kontinuerlig ropt navnet mitt i møtet og overdøvet meg, mens de hadde klare føringer på at de selv måtte få snakke ferdig.

NB; ”Da er det sånn, at vi skal snakke om hva slags hindringer som kan komme i veien. Hva er det som kan oppstå? Hvordan kan ”disse problemene” løses, og det var litt av det Ø.Ø var inne på nå”.

Jeg; ”I forhold til hva da”?

NB; ”Du skal jo ikke bare FÅ jobben, du skal jo kunne klare å beholde den også, det er en viktig del av det. Og for å klare å BEHOLDE en jobb, så er det ting som man må VITE om, for DU kommer i ”sånne FELLER!! – Det var det som Ø.Ø tok opp nå!

”I kartleggingsskjemaet du fikk med deg sist gang, så skal du skrive hva som kan komme i veien. UTEN AT VI HAR LEST det du har skrevet, så TOLKER Ø.Ø det sånn – som arbeidsgiver, at du har muligheter til å kanskje komme opp i ”sånne problemer”! Hva skal da gjøres, for å løse det.”?

Jeg; ”Dette her synes jeg at er helt, helt absurd! De føringene som blir lagt her nå, opplever jeg som skikkelig ubehagelige, og faktisk rent ut BEDRITNE!

Ø.Ø: ”Men det skjønner jeg, men VERDEN er jo da sånn, at det noen ganger er noen ting som ikke er så veldig hyggelige som dukker opp, og da må du kunne klare å håndtere det!

Jeg; ”Men hvorfor sitter dere her og konstruerer en ubehagelig situasjon… (jeg blir avbrutt igjen)

Ø.Ø; ”Men Jeanine! Det du har skrevet om OPT, Ø.Ø og NB, det er ikke direkte behagelig det heller, men DET er skrevet til ”et par hundre tusen mennesker”. Her sånn snakker vi tre stykker innenfor et rom, OG DET KOMMER JO IKKE UT NOEN STEDER” – ”Og jeg ble litt PROVOSERT, for jeg FØLTE at du har en litt sånn AGGRESSIV holdning når du får MOTBØR, og JEG VILLE GI DEG LITT MOTBØR, og så tok jeg fram dette her, og jeg hadde vel kanskje ikke tenkt å nevne det en gang, for for oss, så kan vi leve med det som står der. Det er ikke DET som er problemet, men ”sånne situasjoner” oppstår ”i et hvert arbeidsforhold”!

Jeg; ” Ikke så ekstreme situasjoner som dette her”.

Ø.Ø; ”Nei.

Jeg; ”Og jeg skulle aldri ha vært ”satt tilbake” hit og til dere, fordi jeg har klaget på NB.

Ø.Ø; ”Hør her Jeanine, nå er du i et reaksjonsMØNSTER, som er det at du ikke vil komme deg videre”!

Jeg: ”Jeg ønsker da å komme meg videre, hva ER det du sitter og legger opp til, jeg synes at dette her er helt SINNSVAKT! (Ø.Ø avbryter igjen): ”Ja, og SÅNN må du IKKE reagere i et arbeidsliv, asså”!

Jeg: ”Jeg reagerer da ikke sånn i et arbeidsliv i en NORMAL- situasjon, men nå er jeg i en EKSTREM- situasjon, og jeg har vært i arbeidslivet tidligere (før jeg ble syk) – og innehar UTMERKEDE attester fra hver eneste arbeidsgiver. Jeg har ALDRI vært i klammeri med noen på mine arbeidsplasser!

Ø.Ø; ”Men se på hva du gjør på NETTET! Der vil du jo ikke diskutere med ”VEDKOMMENDE”, og ”DET SIER NOE OM DEG”!!!

Jeg; ”Hvorfor skal jeg følge opp og begynne å forsvare meg mot innlegg som ikke er saken vedkommende? De skriver seg jo langt ut på siden! (Jeg vil minne om at jeg forsøkte å svare så godt jeg kunne på kritikk i begynnelsen, men opplevde at jeg ikke nådde frem med mine forklaringer da disse personene tilkjennega gang på gang at de ville tro på det DE hadde lyst til, og gjentok tema som var saken uvedkommende uansett hva jeg prøvde å forklare). Derfor valgte jeg å ikke forfølge dette videre, fordi jeg mente at det tok fokus bort fra den gjeldende informasjonen i tråden.

Ø.Ø; ” Tror du at DE opplever at de skriver seg ut på siden?” (Jeg viser til det jeg skrev i innlegget mitt her av 12.06, hvor jeg fortalte Ø.Ø om ”Diclotican” og hans sterke opplevelser med etaten, i tilknytning til at en av debattantene som har kommet med noe som jeg mener at er usakligheter i denne tråden, viste seg å faktisk være en tidligere ansatt i A-etat).

Denne personen har i en annen tråd hetset Diclotican som tilkjennega i sine innlegg at han nær tok sitt eget liv etter negative møter med etaten! Dette har jo direktøren lest hva jeg mener om, men allikevel velger han å generalisere inn negative egenskaper hos meg i tilknytning til blant annet dette, og påstår at ”jeg er en person som ”bakker ut ved minste motgang og lar være å svare debattanter” – og tilkjennegir på denne måten indirekte, at slike innlegg fortjener oppfølgende respons.

Ø.Ø kommenterer faktisk ikke det jeg forteller ham her med et ord, men fremsetter tvert i mot deretter følgende ufattelige utsagn. Ufattelig i seg selv, men enda mer utrolig fordi dette faller rett etter at jeg har fortalt om en person som nesten holdt på å ta livet sitt etter møtet med A- etat;

”JEG VIL NESTEN BEKLAGE AT DU PROVOSERTE MEG SÅ MYE AT JEG MÅTTE TA IGJEN MED DEG, men mitt budskap til deg var ikke ”det” (!?), – mitt budskap til deg var at du må forsøke å MESTRE littegranne bedre din REAKSJON dersom du får litt motbør, det er mitt budskap til deg”!

Jeg; ”Jeg kan ikke tro at du sitter her og sier det du sier, for denne ”vurderingen” din, den er veldig uprofesjonell!

Ø.Ø; ”Nei, det er egentlig for å hjelpe deg…

Jeg; ”Nei takk, jeg klarer meg flott, jeg tar ikke og går inn i konflikter på arbeidplasser. Skal dere i fremtiden fortsette med å sitte her og trigge og fremprovosere…”.

Ø.Ø avbryter; ”Nei, nei, nei. Det er det jo NAV som bestemmer, da for så vidt”!……………….. – ”Uansett hva DU finner på og sånn – VI er like positive vi, som vi var i FORRIGE møte -

- HVIS DET ER SÅNN AT DU KOMMER TILBAKE HIT”!!!

(Hvorfor hadde han plutselig grunn til å tro at jeg evt. IKKE skulle komme tilbake dit? Visste han selv at de hadde overtrådt alle rimelige grenser overfor meg i dette møtet? Jeg er jo innrømmet yrkesrettet attføring frem til år 2010 hvis jeg ikke får arbeid i mellomtiden, og inntil da, er jeg pålagt å møte på Arbeid med bistand)!

Ø.Ø; ”Du begynte jo på en så ”rar” måte med NB i dag, og DET fikk meg til å si det jeg har sagt til deg i dag. Det var ikke for å gjøre deg noe vondt, snarere for å gi deg er RÅD”.

Jeg sier at jeg nesten må gå hjem og samle sammen det som her hadde tatt plass, skrive det ned, og presentere hva jeg syntes om dette jeg har opplevd i neste møte. Ø.Ø svarer at det er flott! Det er nettopp slik ”informasjon” og ”kommunikasjon” skal foregå!

Ø.Ø og NB er kjent med at jeg i bachelorgraden har fokusert på maktstrukturene i ulike samfunn, og at min styrke og opptrente evne ligger i nettopp informasjon og kommunikasjon. Dette gjør ”kommunikasjonen” fra Ø.Ø og NB overfor meg enda mer grotesk, da de store deler av tiden driver og ”belærer” meg om noe de må ha kjennskap til at vil være selvfølgeligheter for meg, og ulidelig å måtte sitte høflig og høre på stadige gjentakelser over. Men i dette befinner seg også et enormt maktovergrep som ligger i det faktum at metaforene som anvendes og stadige repetisjoner over samme tema, kulminerer i samkjørte konstruerte ”konklusjoner” som ”foreligger” etter en rask ”kartlegging” og ”identifisering” av svært negative trekk ved min personlighet, og som NB og Ø.Ø tilkjennegir overfor meg at jeg åpenbart er i besittelse av.

Ø.Ø fortsetter deretter med å forklare meg litt om ”kamelene” sine, og ”kamelene” mine, og må deretter gå i møte.

-”Direktøren kom altså til den konklusjon at jeg følte meg angrepet av alt og alle! Han forteller at han også har opplevd meg som aggressiv. Han har i tillegg klart å ”kartlegge” et adferdsMØNSTER hos meg i løpet av 7!! minutter. Direktøren og hans ansatte ”forklarer” at de derfor ønsker å hjelpe meg som best de kan, ved å være overbærende overfor mine avsløringer av dem på Aftenposten debatt, og tilbyr meg generøst sin ”profesjonelle assistanse” i det å hjelpe meg med og mestre min ”paranoide aggresjon” og mitt forvirrede sinn. Skulle disse personene til alt overmål ha tillatelse til å ringe til potensielle arbeidsgivere med denne sinnssvake konstruerte fremstillingen av meg”?

Hva kommer det av at to andre sjefer på OPT høsten 2007 som hadde et fiktivt jobbintervju med meg, utelukkende gav meg svært gode tilbakemeldinger på hvordan de opplevde meg og min personlighet? Den eldste av sjefene fortalte meg til og med etterpå at hvis dette hadde vært et ”virkelig” jobbintervju, så hadde han ansatt meg på dagen! Man må huske på at dette intervjuet tok plass FØR varslingen. Den gangen, observert av to erfarne sjefer (med mange ansettelsesprosesser bak seg) – i halvannen time. Jeg ble i tillegg testet på et uttall forskjellige måter under intervjuet – og jeg besto, hvilket de opplyste meg om i etterkant.

Ø.Ø og NB fikk opplysning fra meg i forrige møte om at jeg var sterkt redusert på grunn av annen svært langvarig og stor belastning. De er fra før av kjent med at jeg bruker medisiner for blant annet høyt blodtrykk. De forstår at denne saken også har vært kolossalt vanskelig for meg å måtte forholde meg til.

Allikevel velger Direktøren bevisst å ”TRIGGE” meg som han tilkjennegir, men etterpå legger han all skyld for dette over på meg ved å beskylde meg for å ha provosert ham så mye at han var NØDT TIL å ta igjen med meg.

Hvorfor gir to erfarne toppsjefer i OPT meg såpass gode tilbakemeldinger (i en av tilretteleggingstimene i et fiktivt intervju av meg på OPT) FØR min varsling om maktovergrep, og så opplever jeg maktovergrep og personsjikane uten sidestykke fra flere aktører, blant annet fra direktøren og hans ansatte i OPT ETTER varslingen?

NB anbefalte meg rent ut i dette møtet å vedlegge linker til dette jeg har publisert på nettet til mine fremtidige arbeidsgivere!

Jeg skal ikke spekulere i hva slags intensjoner som kan ligge bak denne anbefalingen, men jeg tror faktisk rent ut at ideen er god. For en arbeidsgiver som evt. bifaller og omfavner de monumentale maktovergrepene som har tatt plass overfor meg i denne saken, vil ikke være en arbeidsgiver jeg har ønske om å arbeide for.

For ytterligere å fremheve uhyrligheten i maktmisbruket som her har tatt plass, viser jeg her to omfattende skriv rundt NAVs retningslinjer og overordnede føringer, som tydelig viser hva brukere av NAV EGENTLIG har skulle kunnet forvente seg av denne etaten i dennes omstillingsperiode. I henhold til det som har tatt plass i min sak, blir denne sammenligningen noe bortimot ufattelig;

”Kompetanse i NAV-kontoret”

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00023/Kompetanse_i_NAV-kon_23659a.pdf

”Overordnede prinsipper og føringer”

Datert 20.12.2007
revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner (…)”.

”Kompetanse i NAV-kontoret” er et rammeverk med overordnede prinsipper og føringer som dekker både den statlige og kommunale delen av NAV-kontor. Dokumentet er utarbeidet som et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), KS (Kommunenes Sentralforbund), og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AID) og er drøftet med medbestemmelsesapparatet (…)”
Dokumentet har status som et styringsdokument/rammeverk

Her følger også viktig informasjon for hvordan Navs brukere egentlig er forventet å bli møtt, hvis ikke lovløse og vilkårlige tilstander hadde rådet. Kontrasten mellom det grove maktmisbruket som tar plass i realiteten og det som her informeres om, er direkte grotesk;

”Strategi for oppfølging av brukere i NAV, utformet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet”;

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00029/Strategi_for_oppf_lg_29649a.doc

”(…) All samhandling mellom bruker og NAV som har til formål å understøtte framdriften i den enkeltes prosess mot et mål.

Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Gjennom en dialog som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse skal bestillingen utformes (…)”.

5.1 Mål for oppfølgingen generelt

Bruker skal kunne forvente:
Å bli møtt med respekt fra tilgjengelige og løsningsorienterte veiledere som kan gi informasjon og kompetent rådgivnings- og veiledningsbistand.

Å ha hovedansvaret for egen prosess i størst mulig grad (…)”.

Ferdigheter
Veileder i NAV må være tilstede i møte med bruker, bygge en gjensidig tillitsfull relasjon og fremme motivasjon.

Veilederne i NAV skal være tilgjengelige, tydelige, løsningsdyktige og vise fleksibilitet og handlekraft (…)”.

Holdninger
Samhandlingen skal bygge på respekt og empati.
NAV skal sikre brukerens rett til innflytelse og medvirkning (…)”.

6 Bestilling

Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at NAV skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Bestillingen skal utformes gjennom en samhandling som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse.

6.1 Mål for bestilling

Bruker skal kunne forvente:
Å få presentere sine ønsker og behov og sine forventninger, enten det skjer gjennom samtale mellom bruker og veileder eller gjennom ulike kommunikasjonskanaler.

At bestillingen skal utformes gjennom en dialog eller samhandling som fremmer respekt, medvirkning og innflytelse.

At bruker og veileder skal ha som mål å utforme en bestilling som begge er enige om (…)”.

6.2 Krav til bestilling
Veileder skal møte bruker med respekt.
Veileder skal gi informasjon og orientere om muligheter.
Veileder skal gjøre en god og riktig avklaring av bestillingen i samhandling med bruker (…)”.

9.1 Mål for plan

Bruker skal kunne forvente:
At planen utformes i samarbeid med veileder, tar utgangspunkt i brukers bestilling, og bygger på den informasjon som er fremkommet gjennom kartlegging og evt. arbeidsevnevurdering (…)”.

10.1 Mål for gjennomføring

Bruker skal kunne forvente:
At avtalte aktiviteter gjennomføres i tråd med brukerens utviklingsløp, gjennomføringsevne, planer og mål.

Brukerne skal følges opp individuelt i henhold til plan og etter behov.

God kvalitet på de tjenester og tiltak som tilbys i regi av NAV .

10.1 Krav til gjennomføring

”(…) NAV kontoret skal ivareta den nødvendige samhandling med samarbeidspartnere gjennom gode rutiner og kommunikasjonskanaler.

Det skal sikres en tydelig ansvarsdeling mellom bruker, veileder og tiltaksarrangør/ekstern tilbyder når gjennomføring innebærer eksterne virkemidler (…)”.

11.1 Mål for evaluering

Bruker skal kunne forvente:
Å få delta i evalueringen av egen prosess, og evalueringen kan ha fokus på:
– Hvor i prosessen er man i forhold til målet?
– Hva i aktiviteten har ført til endring?
– Har man fått til de riktige tiltakene?
– Har tiltakene vært av god kvalitet for meg?
– Andre mål/delmål som er nådd?
– Hva gjenstår eventuelt for å nå målet?
– Hvordan har samarbeidet mellom NAV og bruker fungert?

11.2 Krav til evaluering
Veileder skal ta initiativ til at evaluering gjennomføres i samarbeid med bruker, evt fullmektig. Det skal evalueres om målet i oppsatt plan er nådd og om samhandlingsprosessen mellom bruker og NAV har vært tilfredsstillende.

Ved avslutning av et tiltak/virkemiddel skal bruker følges opp umiddelbart. Rapport/tilbakemelding fra eventuell tiltaksarrangør skal innhentes. Følgende skal vurderes:
– Er målene i oppsatt plan nådd?
– Har det vært samsvar mellom plan, tiltak/aktivitet og resultat?
– Er brukers forventninger til samarbeid og gjennomføringsløp
ivaretatt?
– Har samarbeidet underveis vært av god kvalitet og vært rettet
mot måloppnåelse?

Evalueringer skal systematiseres og brukes til å heve kvaliteten på tjenestene i NAV kontoret.

- Og dette er den største eventyrfortellingen jeg noensinne i mitt lange liv har lest!

Her følger brevet i sin helhet, til aktøren i OPT som fremsatte den falske forklaringen som bidro til å stanse min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning (først utdrag fra rapporten, tilknyttet kort belysning);

”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket. Dette kommer blant annet frem i mail fra søker som er vedlagt klage. Søkers fokus i dette tiltaket synes ikke å være å få hjelp til jobbsøk, og hun nyttiggjorde seg ikke veiledningen. Selv om søker fysisk møtte opp til flere av samtalene ved OPT førte manglende samarbeid og aktivitet fra søker til at ble AB avsluttet. Søker motsatte seg også arbeidspraksis som kunne gi verdifull jobberfaring”!

”Vedtaksberettigede” i Nav Arbeid (også tidligere innklagede aktører – noe som på dette tidspunkt ikke skulle komme som noen bombe), skyndte seg å legge ”tilretteleggers” falske forklaring til grunn, samtidig som alle klager fra meg med informasjon om forholdene ble underslått. De valgte i sin ”redegjøring” ikke å kommentere disse overhodet, men istemte automatisk det denne uriktig hadde påstått.

Til NB, med kopi til direktør Trond Stenberg i OPT, direktør Saglie, (daværende saksbehandler Eirin Bjerke) og Azmat Butt. Oslo 21.07.2008

“De har oppgitt falsk forklaring til NAV, samt utelatt store og avgjørende deler av sammenhengen i det De rapporterer, i henhold til det som fremkommer i ”Melding om vedtak – Yrkesrettet attføring – avslag” datert 17.07.2008 som jeg mottar fra NAV 19.07.2008. Her stanses alle pengene mine siden fra tre dager tilbake; 16.07.2008 (…) ”.

07.07.08 mottok NAV Oslo Sør arbeid en sluttrapport fra OPT der de anbefaler at du skrives ut fra tiltaket da det ikke lenger anses som hensiktsmessig at du fortsetter i AB (Arbeid med Bistand).  Begrunnelsen er at du ikke pr d.d kan nyttiggjøre deg den veiledningen du får ved OPT. Du har blant annet ikke fulgt opp avtale om innsendt jobblogg til tilrettelegger hver fredag, og har heller ikke ønsket at tilrettelegger skal bistå med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne gitt deg hensiktsmessig arbeidserfaring” (…).

Jeg ønsker å underbygge mine påstander med dette;

Etter at ”tilretteleggingstimen” var over i vårt 3. møte torsdag 12.06.2008 hvor De og direktør (…) hadde utøvet grov sjikane overfor meg samt gjengjeldelser over ”mine skriverier i bloggen på Aftenposten debatt”, spør De meg om jeg fortsatt mottar reisepenger like før jeg går. Jeg trodde ikke at jeg skulle ha det for juni og juli, men vi kommer frem til at jeg allikevel skal ha det siden jeg er i OPT i sommermånedene. De ber meg se på hvor lenge det vedtaket varer. De sier at hvis det har gått ut på dato så må jeg si fra, da kan saksbehandler utvide vedtaket, fordi jeg jo har krav på det så lenge jeg er i Arbeid med Bistand.  Mitt spørsmål til Dem vil da være; Hvorfor anbefaler De meg å få utvidet søknaden om reisepenger hvis De allerede på dette tidspunkt har vurdert å skrive meg ut av tiltaket?

De må huske at det overhodet ikke tok plass noen flere ”tilretteleggingstimer” etter denne dagen før de siste 20. minuttene vi snakket sammen i kort møte på OPT 02.07.2008 hvor De fremholdt å sjikanere og manipulere meg på det groveste. Denne gangen på bakgrunn av Deres kjennskap til mine funksjonshemminger; høyt blodtrykk, som De valgte å sette i forbindelse med Deres påstand om at ”jeg ikke tålte diskusjoner” i en referering til forrige møte, og at jeg derfor sterkt måtte vurdere om jeg på grunnlag av dette mente at jeg var i stand til å arbeide i det hele tatt.

Timen i mellom var avlyst, med legeerklæring på at mitt blodtrykk var forhøyet etter siste møte med dere i OPT. Således hadde jeg vært utsatt for en sterk belastning, og hadde for første gang ikke fått søkt på jobber eller sendt jobblogg til denne timen noe som under normale forhold ville tilsagt en forståelse for dette.

Hvordan mener De på bakgrunn av disse fakta at De har kunnet sette frem noe som ellers må være en faglig og etisk korrekt begrunnelse for å utskrive meg fra tiltaket? Mener De at Deres mened inneholder overnevnte? Har De gitt meg et varsel på forhånd? I hvor lang tid har dere gått og samlet opp deres vurdering av at jeg ”ikke nyttiggjør meg tiltaket”? Ble Deres beslutning basert på kun den ene ”samtalen” vi deretter hadde av 20 minutters varighet? Var det i løpet av disse 20 minuttene De ”fant ut” at ”jeg ikke nyttiggjorde meg veiledningen jeg fikk i OPT”?

Hvorfor fortalte De meg ikke dette gangen før, samtidig som De anbefalte meg å søke om utvidede reisepenger? Dere har aldri forberedt meg på at dere kom til å avslutte tiltaket. Hvorfor velger dere å foreta et slikt grep rett inne i fellesferien i det hele tatt, når dere må ha kjennskap til at nå vil være et verst mulig tidspunkt med svært begrensede muligheter for meg å få tak i nødvendig assistanse for hjelp i den særdeles traumatiske opplevelsen dette er, å plutselig få beskjed om at jeg har mistet hele livsoppholdet?

De våger faktisk å oppgi som en av grunnene til at jeg skrives ut av tiltaket, nettopp det at jeg ikke har skrevet jobblogg. Hvorfor? Tidligere grunner til at jeg ikke fikk sendt inn jobblogg var at de selv sa at De satt og sendte meg den da jeg var i 1. møte med dere, men når jeg kom hjem hadde jeg ikke mottatt denne allikevel, kun en annen e-post som De også sa i møtet at De sendte over informasjon om når neste time skulle være. DEN kom frem. Jeg sendte allikevel inn 2 søknader på ”vanlig” måte til 2.møte, og sa at jeg ikke hadde fått til flere søknader da jeg nettopp hadde vært igjennom en voldsom belastning i et møte i Konfliktrådet. Jeg gjorde også oppmerksom på at jobblogg ikke var mottatt. Da ”sendte” De meg den en gang til mens jeg satt der. Denne mottok jeg heller ikke.

Før møtet 12.06.08, sendte jeg Dem opplysning om at De enda ikke hadde klart å sende meg jobbloggen. Jeg sendte derfor inn 3 søknader igjen på ”vanlig” måte, men De sendte meg også til slutt jobbloggen.Jeg ble så forvirret over at De i mellomtiden gjentatte ganger forklarte meg over e-post at De hadde sendt meg flere spørsmål og oppgaver jeg skulle gjennomføre til møtet 12.06.08. De er kjent med den omfattende informasjonen jeg sendte tilbake til Dem om at dette De påla meg absolutt ikke var mottatt.

Siden De og direktøren tilkjennega til fulle overfor meg i møtet at dere hadde lest alt om meg i bloggen min på AD, viser jeg til møtereferatet som er gjengitt der fra 12.06.08. Der kommer hele problemstillingen frem, over ”skjult” informasjon fra Dem i en tredje e-post De aldri hadde oppgitt til meg at De hadde sendt.

I Deres opplysninger til meg kom kun frem at De hadde sendt to e-post som jeg riktig nok hadde mottatt og ga tilbakemelding om, men der sto ingenting om oppgaver. Således orket jeg ikke å føre jobblogg i mine bestrebelser på å i det hele tatt fatte hva det var jeg var pålagt å gjøre (det kan være at jeg glemte det og), men slikt kan forekomme når man blir satt fullstendig ut.

Det første De spurte om i neste møte, var om jeg hadde gjort oppgavene jeg skulle gjøre ”til i dag”. Så følger omfattende trakassering som tilkjennegjøring av fraværet av informasjonen jeg ikke har mottatt gir innpass til. På slutten av Deres ”forklaring” på at denne var sendt til feil e-post adresse”ved en ren tilfeldighet”, innrømmer De at De underveis hadde oppfattet at jeg faktisk ikke hadde mottatt informasjonen, men at De tenkte at De ikke ”gad” å sende meg forklaring, fordi De mente at dette kunne vi heller ta muntlig i møtet i stedet for.

De uttalte dog at De tok selvkritikk på at De ikke hadde skrevet tilbake og opplyst meg om det. Hvorfor startet De da møtet med å spørre meg om jeg hadde utført oppgavene jeg hadde blitt pålagt?

På slutten av det samme møtet 12.06.08 opplyser ØØ overfor meg før han går, at ”Det er NAV som bestemmer om du skal være her i dette tiltaket eller ikke”. Faktum viser seg å være tvert i mot. Det er nettopp dere i OPT som har hatt myndighet til å få stanset min deltakelse i tiltaket. Kan De forklare meg hvilke av disse opplysningene som vil inneholde sannheten?

Deretter har De informert NAV som en grunn for utskriving av tiltaket, at jeg ikke skal ha ønsket at tilrettelegger (Dem) skal bistå meg med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne ha gitt meg hensiktsmessig arbeidserfaring. Dette medfører ikke riktighet.

I hvilket av møtene skal denne angivelige kommunikasjonen ha tatt plass?  På hvilken måte og i hvilken sammenheng fremsatte De denne påståtte informasjonen overfor meg? Hva mener De at jeg konkret svarte på dette spørsmålet? Var ØØ til stede som ”vitne”? Dette spør jeg om, fordi at De med denne falske påstanden har klart å ødelegge svært mye for meg. Konsekvensen av deres påstand, er at jeg har blitt fratatt hele mitt livsoppholdsgrunnlag med øyeblikkelig virkning. Jeg håper at De forstår hvor alvorlig situasjonen er, og det kommer til å bli rettssak. Dette til ren orientering.

Det som har blitt sagt på møtene vedrørende arbeidstrening, er at metodene dere bruker for å få arbeidssøkere ut i arbeid, er lagt opp individuelt for den enkelte person. ”Man” kan finne en arbeidstreningplass hvis dette skulle være aktuelt, eller så kunne ”man” fortsette å søke på jobber. Dette forklarte De for meg, etter at jeg tilkjennega for dere at RR hadde forklart meg i møtet på Nordstrand trygdekontor 29.04.2008 at jeg heretter ikke skulle behøve å sitte inne på et kontor med Dem og den andre personen som ville være til stede, men at vi nå ”skulle ut i felten og søke arbeid”!De sa at dere ikke kjente til utsagnet, og at det uansett ikke var slik det var. Møtene skulle fortsatt foregå inne hos OPT.

De kom med et eksempel i forbindelse med dette, at hvis det var slik at jeg hadde sagt til Dem at jeg ønsket å for eksempel jobbe i kantina til Statens Vegvesen, da kunne vi dratt bort dit for å se på lokalitetene. De forklarte meg at DA hadde vi bedrevet oppsøkende virksomhet. Men for meg som ønsket en kontorjobb sa De, så ble det ikke aktuelt å reise rundt, fordi ”et kontor var et kontor”, og at det ikke var så veldig mye mer å si om det. Det eneste å se på i et slikt tilfelle, ville være området, altså om det ville være enkelt å nå arbeidsstedet med trikk buss eller lignende.

Dette var dette som ble diskutert i forbindelse med ”arbeidstreningsplass”.

Som De ser, så kan ikke noe av det som her ble sagt og som jeg refererer, knyttes til deres påstand som har bidratt til å stanse pengene mine med øyeblikkelig virkning rett inne i fellesferien. Jeg hadde akkurat søkt på kjøp av bolig med bakgrunn i at jeg har et vedtak som tilstår meg yrkesrettet attføring ut år 2010, samt at jeg er arbeidssøker. Det var avgjørende viktig for meg å få tilslag på dette, og min lege har også forklart Boligkontoret at jeg må ha permanent bolig fordi helsen min ikke tillater meg å flytte rundt mer. Min leiekontrakt her jeg bor, går ut ca. 15 november d.å. noe som både OPT og NAV kjenner til fra langt tidligere i oppgitte helseopplysninger, samt uttalelser rundt dette i møter.

Jeg forklarte dere også at jeg var sterkt redusert etter møte i Konfliktrådet. Utfallet av søknaden var selvfølgelig ikke kjent på dette tidspunkt, men øyeblikkelig stans i Attføringen har medført at søknaden blir stanset allerede før den er behandlet da jeg nå ikke lenger har inntekt i noen form. Jeg vil således ikke ha noen muligheter i det hele tatt for å få lån til bolig i dag. Deres mened avstedkommer derfor dramatiske konsekvenser for min totale livs- bo- jobb og helsesituasjon, og jeg oppfordrer Dem sterkt til å revurdere de uttalelsene De har kommet med til NAV som har klart å stanse min attføring med øyeblikkelig virkning.

Dette har De klart å avstedkomme selv om De er på ferie, og jeg forventer således at De vil gi meg et øyeblikkelig tilsvar på denne klagen på alle punkter, og over min e-post. Takk”.

Med hilsen Jeanine.

Kopi av dette brevet ble samtidig sendt til direktør Saglie, direktør for OPT, min daværende saksbehandler E.B og en person til. Orienteringen ble deretter sendt til samtlige klageinstanser, også til Klagenemnda i Kristiansand. Overalt, har denne essensielle informasjonen (med omfattende tilleggsforklaringer) blitt underslått og tiet fullstendig i hjel!

Allmuen ser altså ikke ut til å være beskyttet av et snev av rettssikkerhet, og et hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp begått i det offentlige knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene!

Utmattelsesteknikker florerer.

All makt er gitt etatene, men en slik agering som jeg viste i artikkelserien kan ikke gå upåaktet hen. Det er krystallklart at jeg ikke er den eneste som har blitt rammet av et slikt utstrakt og vilkårlig maktmisbruk. Her må en omfattende kvalitetssikring settes inn, og det er meg helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.

Handlingsunnlatelsen – selv når de langt over 100 makttoppene som har mottatt informasjon om maktmisbruket og derav sitter inne med bred kjennskap til at forhold som beskrevet tar plass i utstrakt omfang og har gjort det lenge – viser mer enn alle store og godt betalte svadatunge “politisk korrekte” ord og løfter, at allmuen når alt kommer til alt, bare blir sett på som “røkla” og kan seile sin egen sjø i kaoset som oppstår og handlingslammelsen som inntreffer når man erfarer at det slett ingen hjelp er å få.

Vi er altså ikke en gang verd en solid og betryggende kvalitetssikring, og informasjon rundt uakseptable og mange ganger kriminelle forhold som vist, ties bare resolutt i hjel. Ingen anstrengelser kreves fra Makten.

Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan uvesenet holdes i hevd, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å gå gjennom en slik totalt ugjennomtrengelig kanossagang men som får livene sine ødelagt i stillhet. Omfanget av overtrampene er kolossale, og må nå endelig frem i lyset og bli gjort noe med.

Les mer om saken her;  “Om meg – Bakgrunn og historie”;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/17/om-meg-bakgrunn-og-historie/

l

Utfyllende og kort sammendrag av min sak mot NAV bør leses først til orientering rundt det følgende jeg her setter inn, og inneholder nesten fullstendige samt tapede møtereferat.

Således kan sannhetsgehalten i dette utrolige maktmisbruket bekreftes.

Tittel; ”Forbrytelser i den offentlige tjeneste Del 1”.

Tillegg til møtereferatet av 29.04.2008 Nav Nordstrand Arbeid;
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

NAV hadde sin agenda, når jeg, fullstendig avskåret fra valg som inneholdt rederlige og akseptable alternativer, på død og liv måtte føres tilbake til nettopp innklagede aktører hos NAVs samarbeidspartner OPT uten mulighet til å bli hørt i mine gjentatte oppfordringer til etatens ledelse om å bli flyttet over til et forsvarlig og kvalitetssikret tiltak;

Hele hendelsesforløpet var selvfølgelig lagt opp til og kalkulert med hvordan skulle komme til å arte seg en god stund før den falske forsikringen ble formidlet for meg på møtet, og aktørene i NAV satt allerede før de la frem ”forsikringen” inne med vissheten om at denne ikke holdt vann. Aktørene i OPT på sin side, satt allerede klare med fullmakt fra NAVs ledelse til å utøve trakassering og gjengjeldelser overfor meg i den utstrekning som ”skulle til” (for permanent å fjerne meg fra tiltaket hvis intet annet førte frem).

Personen som panelet i møtet påstod at de ”ikke ante hvem var” men som rett etterpå viste seg å være allerede innklaget direktør for OPT, var ikke satt inn i tiltaket som en ”ressurs” for andre enn Nav, som et ”førstehånds vitne” til at denne vanskelige klienten som hadde våget og varsle om utilbørligheter i foretakene (jeg), selv var en ”paranoid og aggressiv person med et negativt reaksjonsmønster”. (Se møtereferatet av 12.06.2008 hvordan direktøren og hans ansatte forsøker å manipulere settingen dit hen);

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

Jeg (brukeren/kunden) var altså allerede dømt til å elimineres ”via tjenestevei”, og etaten ønsket å projisere alle misligheter de selv hadde begått over på meg. Nå skulle jeg sannelig få unngjelde for min varsling og skriverier om utilbørlige forhold i artikkelserien om NAV som jeg hadde utgitt på Aftenposten Debatt. Og hvem ville vel kunne ”ta dem” på det?

Men jeg var dessverre ikke ”samarbeidsvillig” i de innklagedes nedrige forsett. Min informasjon rundt forholdene gikk igjen til ledelsen i NAV, og ble videre beskrevet i artikkelserien på Aftenposten Debatt; ”Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak” som debattledelsen senere stengte. Flere ansatte i NAV samt direktør Saglie ble politianmeldt. Dette skulle jeg få betale dyrt for.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713

(På side 6 her, står første møtereferatet hvor de to overgrepene ble påtvunget meg).

Jeg gikk tilbake til OPT fordi jeg ikke hadde noe annet valg når det andre ”valget” som ble gitt meg i møtet var ”en vei om å sykeliggjøre meg” som Navs egen lege bekreftet at var tilfelle, i det andre ”valget” de ga meg; ”Si deg villig til å underkaste deg en omfattende psykologisk utredning”! Nav satt selvfølgelig med bukten og begge ender, der de visste at jeg ikke ønsket å miste attføringen som på papiret allerede for lengst var understått meg helt frem til senhøstes 2010.

De ansvarlige aktørene bak ”Saksfremstillingen” i Nav Arbeid der min Yrkesrettede Attføring stanses, er til alt overmål godt kjent med både møtereferatet av 12.06.2008;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

De var også kjent med referatet fra den påfølgende og siste ”tilretteleggingstimen” jeg hadde i OPT

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

- hvor ”tilretteleggeren” forsøker å få meg inn på tanken at jeg egentlig slett ikke vil kunne klare å arbeide siden jeg ”ikke tålte ”diskusjoner”, med henvisning til mine funksjonshemminger – her høyt blodtrykk, som lege bekreftet at ble forhøyet etter møtet (og nettopp på grunn av det som tok plass av trakassering og gjengjeldelser i møtet av 12.06.2008).

Enda våger aktørene i Nav Arbeid å legge det hele over på meg slik ”vedtaket” deres ble forfattet. Jeg har det samme og si vedrørende ”tilretteleggerens” ”sluttrapport” fra OPT der vedkommende har fremsatt falsk forklaring som ledet til at min Yrkesrettede Attføring ble stanset med øyeblikkelig virkning.

Direktøren for Nav har således fått det som han vil gjennom alle sine samkjørte utsendte fotfolk og samarbeidspartnere, og hans gjerninger som inneholder et fullstendig fravær av menneskelige hensyn og av hans parole at ”et hvert menneske skal møtes med respekt” er således ”tilfredsstillende fullført”. Forvaltningsloven er brutt gjentatte ganger ved unnlatelse av å svare meg på samtlige av mine uttallige fortvilte henvendelser til ham, unntatt i en eneste e-post til meg der han kort og sterkt anbefaler meg å godta ”tilbudene” hans panel fremsatte overfor meg i møtet av 29.04.2008.

Det har ikke kostet Direktøren(e) noen verdens ting å sette i gang alt dette for å eliminere et individ – flere av deres ansatte har fått beskjed om dette, og gjort det for dem.

Her følger et utdrag fra ”tilretteleggers” falske forklaring sendt meg i brev fra NAV som stanset min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning i juli 2008. Merk dere godt hva som egentlig sies her;

”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket. Dette kommer blant annet frem i mail fra søker som er vedlagt klage. Søkers fokus i dette tiltaket synes ikke å være å få hjelp til jobbsøk, og hun nyttiggjorde seg ikke veiledningen. Selv om søker fysisk møtte opp til flere av samtalene ved OPT førte manglende samarbeid og aktivitet fra søker til at ble AB avsluttet. Søker motsatte seg også arbeidspraksis som kunne gi verdifull jobberfaring”!

”Vedtaksberettigede” i Nav Arbeid (også tidligere innklagede aktører – noe som på dette tidspunkt ikke skulle komme som noen bombe), skyndte seg å legge ”tilretteleggers” falske forklaring til grunn, samtidig som alle klager fra meg med informasjon om forholdene ble underslått. De valgte i sin ”redegjøring” ikke å kommentere disse overhodet, men istemte automatisk det denne uriktig hadde påstått.

Min klage på dette med flere tillegg gikk til Klagenemnda i Kristiansand, og belyste det følgende (kort utdrag);

(Navn på 2 aktører) burde ha vært sparket på hodet ut av sine stillinger øyeblikkelig, for å velge å fremsette slike bevisste løgner, i kraft av deres stillingsposisjoner! Dette er i aller høyeste grad straffbart, og jeg henviser med dette til Straffeloven; 11te Kapitel. Forbrydelser i den offentlige Tjeneste;

§ 120. Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

Både (her følger navnene på en rekke aktører) – har både anført usannhet i protokoll og lagt skjul på store deler av sannheten. Hensikten med dette, har mest sannsynlig dreiet seg om å skade ”nogen”. De faktiske forhold er uansett, at i dette tilfellet ble ”nogen” sterkt rammet, og det var meg.

Samtidig vil jeg understreke andre lovparagrafer som kan komme til anvendelse overfor ledelsen i etatene jeg har innklaget for å med vitende og vilje fremme yterligere maktmisbruk, enda de lenge hadde vært kjent med den sterkt belastende situasjonen jeg levde under i uttallige henvendelser fra meg til dem som jeg til stadighet tilkjennegjorde utviklingen i, men som ble fullstendig ignorert. Det følgende retter seg spesielt mot møtereferatene jeg har vist til.

§ 124. En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.
Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

(Med disse lovparagrafer siktet jeg til Nav ledelsens fotfolk som var sendt ut fra blant annet direktør Saglie, for å overbringe meg to fullstendig uakseptable ”tilbud” som jeg var tvunget til å godta for ikke å miste min Yrkesrettede attføring i møtet av 29.04.2008.
Navs egen lege innrømmer overfor meg i møtet, at han kan forstå at ”tilbudene” må høres fullstendig uakseptable ut for meg, men at de kun er der for å overbringe disse!

”Nå skal det ikke projiseres over på meg at de innklagede aktører overhodet ikke evner eller ønsker å utvise vilje til å utføre sin jobb på en kvalitetssikret og forsvarlig måte, og at de i stedet for velger å fare med grov løgn der de tror at de sitter godt beskyttet i sine stillinger og derfor kan slippe unna med hva som helst de lirer av seg – og med ledelsens velsignelse. Dette bryter med alt som kan handle om rettssikkerhet, og jeg godtar det ikke. Jeg må derfor be om at deres vedtak underkjennes”.

Jeg ber videre Klagenemnda i Kristiansand om å lese hele min sak og ta tak i all bevisføring som der fremkommer, siden Nav Arbeid ikke har utført sin oppgave på forsvarlig vis”.

Klagenemnda utviser slett ikke en bedre holdning enn førstnevnte institusjon. De underslår også samtlige av mine argumenter, og kommer med en lettvint økseskaftkonklusjon hvor ingenting av den bevisføringen jeg har lagt frem er behandlet. Jeg får blankt avslag, og orientering om at jeg kan klage avslaget inn for Trygderetten, hvilket jeg har gjort.

Det har vært mildt sagt surrealistisk, denne vandringen gjennom offentlige etaters underminering og ustraffede pulverisering av individer som de besørger med største selvfølgelighet, og erfaringen av de totalt fraværende rettighetene allmuen innehar i møtet med makten. Drivkraften har blant annet vært min store interesse for maktstrukturene i samfunnet som jeg konsentrerte meg om i Bachelorgraden jeg tok i Kultur- og Samfunnsfag.

Min sak er kjent. Jeg har valgt å tilkjennegi den ”med teskje” i omstendelige vendinger i den opprinnelige artikkelserien ”Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713

- og håpet at den ville kunne få lov til å forstsette og gå frem til et omfattende fokus ble satt på maktmisbruket i det offentlige. Det kunne den altså dessverre ikke;

Flere samfunnstopper, media, m.fl. er allikevel kjent med hvordan saken har utviklet seg, da jeg har informert om denne til godt over 100 aktører. Lederne for Statens Arbeidsmiljøinstitutt har dog orientert meg om at elementer i min sak kan være av betydning for forskningen på det psykososiale arbeidsmiljøet. De individer som ikke besitter en anselig samfunnsposisjon blir slett ikke hørt. Jeg håper derfor at riktig mange ønsker å sende inn egenopplevde bidrag til opplysning av ukulturen som råder blant flere ansatte i det offentlige, slik at dette vil kunne bli satt et kraftig fokus på.

En omfattende klage som plukket i biter den falske forklaringen som ledet til at attføringen ble fratatt meg, ble sendt fra meg til ansvarlig aktør for denne forbrytelsen begått i offentlig tjeneste, med en innstendig oppfordring om at vedkommende måtte ta til fornuft og trekke denne. Jeg ga altså vedkommende en rimelig ufortjent sjanse, men denne ble ikke tatt godt i mot. Jeg mottok kun et kort svar om at denne ikke ønsket å høre fra meg igjen, og at jeg i fremtiden kun skulle forholde meg til Nav med mine innsigelser (Satt inn mot slutten av denne posten i sin helhet).

I sluttrapporten “tilretteleggerne” ved OPT sendte NAV, kommer blant annet frem svart på hvitt det følgende under “Interesser/ressurser/motivasjon” utformet av den ene ”tilretteleggeren”;

“Det antas at Jeanine i utgangspunktet har et sterkt ønske om å jobbe”!

Sett så dette i hop med det siste møtet hos vedkommende

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

- der hun så utspekulert bak lukkede dører manipulerer meg til sterkt å tenke over om jeg i det hele tatt vil være i stand til å arbeide, sett i kontekst av møtet 12.06.2008 hvor deres grove represalier og gjengjeldelser sendte meg til lege med forhøyet blodtrykk).

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

”Tilretteleggerens” valgte vinkling på dette, var altså å få tankene mine over på om jeg på grunn av min sykdom egentlig var rustet for arbeidslivet i det hele tatt, selv om hun i sin rapport overraskende nok anfører at jeg har et sterkt ønske om å jobbe!

Slik snedig og grov manipulasjon skulle jo aldri nå offentlighetens lys. Offentlige tjenestemenn er i besittelse av en absolutt troverdighet, og derav makten til å eliminere akkurat de brukerne de føler for å gjøre dette mot. Denne makten er så selvfølgelig, og brukerne så uviktige og rettsløse, at hvis man virkelig ønsker å begå maktmisbruk blir dette ren plankekjøring.

Her kommer altså frem at “tilretteleggerne” uten snev av tvil hadde oppfattet meg riktig, at jeg er særdeles motivert for å arbeide. Derfor blir manipuleringen som var forventet at kun skulle ramme meg men aldri bli offentliggjort for andre, så enestående grov i sitt uttrykk (…)”.

“Tilrettelegger” (utdrag);

”(…) I en arbeidssituasjon vil det ALLTID, UANSETT oppstå situasjoner. Man er uenig, man diskuterer, og det kan bli høylytt. Det må ”man” TÅLE, mener jeg. Og hvis ”man” IKKE tåler det og har HØYT BLODTRYKK (som jeg har) – hvis ”man” IKKE TÅLER en diskusjon på en arbeidsplass, da må ”man” jo selv vurdere om ”man” i det hele tatt KLARER å stå i en jobb. Hvis ”man” ikke tolererer, ikke KLARER en ”diskusjon”, KLARER ”MAN” DA Å JOBBE? Dette er et spørsmål, og jeg kan ikke gi deg svar, men dette må DU tenke over” (…)”.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

Jeg minner om at dette ble ytret med henblikk på den forrige “tilretteleggingstimen” jeg hadde med dem av 12.06.2008, der hun og hennes sjef utsatte meg for grove represalier og gjengjeldelser. Derfor blir denne “bearbeidelsen” så enestående heslig.

Ingen av klageinstansene har grepet fatt i dette grove overtrampet med bakgrunnsviten om mine funksjonshemminger med et pennestrøk!

OPT har konsekvent nektet å utlevere min journal fra tiden jeg har vært der. NB skriver at jeg ikke har krav på det, og viser her til påstått rettighet for å kunne nekte meg dette;

”Når det gjelder retten til innsyn i interne dokumenter henvises det til Personopplysningsloven § 18 og 23. Disse dokumenter anses som til bruk for intern saksforberedelse og er kun til internt bruk i OPT”.

Jeg vet ikke om dette medfører riktighet, men håper at noen som ser dette vil kunne svare.

Så følger antagelser og spekulasjoner;

- Våget denne aktøren å stille seg i en slik voldsom utsatt posisjon fordi hun satt inne med en absolutt visshet om at Systemet på alle mulige måter ville kunne klare å verne om forbrytelsene begått? Slik flere av klageinstansene bevisst har oversett og underminert samtlige bevis jeg har providert dem med i ettertid, er det mye som kan tyde på dette.

- Ad omveier har jeg i ettertid fått høre at omtalte aktør ikke lenger arbeider i OPT som er Navs samarbeidspartner, og tidsrommet rundt oppsigelsestiden stemmer bemerkelsesverdig med tiden fra da jeg klaget inn personen for falsk forklaring, til denne sluttet.

Etter “tilretteleggingstimen” 12.06.2008 der aktørene spesielt lot meg unngjelde for mine avsløringer på AD (Aftenposten Debatt), spør den ene aktøren som i ettertid fremsatte den falske forklaringen som tok fra meg attføringen meg blidt like før jeg går, om jeg har søkt NAV om reisepenger for sommermånedene juni og juli. Dette spørsmålet var essensielt i min bevisførsel overfor Klageinstansene sett i sammenheng med de grove represaliene som ble fremsatt overfor meg i begynnelsen av denne timen, og tidspunktet dette ble opplyst om versus “grunnene” de oppga like etter for å klare å stanse min Yrkesrettede attføring. (Jeg minner igjen om at alt er tatt opp på bånd).

Jeg svarte benektende, og aktøren anbefalte meg derfor at jeg burde søke om dette tilskuddet siden jeg skulle delta fast i “tilretteleggingstimer” gjennom hele sommeren som hun sa! Her blir jeg altså slett ikke opplyst om, eller gitt et forvarsel om at hun og hennes sjef (begge tidligere innklaget) allerede på dette tidspunkt angivelig lenge skulle ha vurdert å skrive meg ut av tiltaket. Tvert imot.

I det første og påfølgende (siste) møtet etter dette, våget jeg å være kritisk og stilte saklige spørsmål som denne tilretteleggeren ble svar skyldig på, og hvor jeg ba om en garanti for at jeg ikke skulle bli trakassert av dem i fremtiden, noe som står og lese her like før Aftenposten sperret tråden min;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

Få dager etter mine høyst berettigede kritiske ytringer, legger denne aktøren i OPT frem den falske forklaringen som får NAV til å stanse min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning. Klageinstansene har ikke en gang nevnt de bevis jeg legger frem i tilknytning til dette med en setning, enda de også sitter med gjengivelse av samtlige møtereferat.

Til Klageinstansene gjorde jeg også oppmerksom på den ene av de to innklagede aktørenes sexixtiske utsagn i en av “tilretteleggingstimene” som jeg var nødt til å sitte og høre på, om “franskfrøkna” vedkommende hadde hatt på ungdomsskolen; “Hu var jo ei sånn lita snelle, vettu – med korte skjørter, og vi gutta vi glante jo det vi kunne da” – og holdt på å le seg spent i hjel. “Kvaliteten” på “veiledningen” ble aldri stort “bedre” enn dette.

Sådant er langt, langt under et hvert lavmål som det går an å komme! Her ble jeg altså tvunget til å gå tilbake til innklagede aktør med en forsikring fra hele FEM av NAVs fotfolk i møtet av 29.04.2008 om at ytterligere en person som skulle settes inn sammen med denne i fortsettelsen, ble providert meg som en ”kvalitetssikring” videre i tiltaket for å kunne gi meg en samlet førsteklasses kompetanse, assistanse og veiledning. Det var tilsynelatende ingen måte på velvilje.

Da jeg i møtet spurte hvem denne personen var, ante de angivelig ikke det. Senere viste som sagt dette seg å være innklagedes sjef, som jeg også hadde klaget inn tidligere for å ha ignorert min klage på førstnevnte.

En såpass beregnende, samkjørt og løgnaktig agering fra et helt kobbel av aktører i NAV og OPT overfor et enkelt menneske skal ikke få ties i hjel. Ageringen er rett og slett straffbar, og bryter med alle overordnede føringer og retningslinjer som tenkes kan innenfor etaten. Påkjenningen over å være nødt til å erfare såpass grov manipulering og trakassering gjennom dette fullstendig utenkelige, utstrakte og ugjennomtrengelige maktmisbruket fra en hel kjede av samkjørte aktører fra øverste ledelse til saksbehandlere som sitter godt vernet i sine stillinger og backer hverandre opp der de skjuler den ytterste vilkårlighet og maktmisbruk som de har satt i verk i kulissene, har vært enorm.

En av “hoved” argumentene fra “tilretteleggerne” som avstedkom øyeblikkelig stans i min attføring, var at jeg skulle ha motsatt meg det å hospitere for å skaffe meg arbeidserfaring. Det står skrevet rett ut i sluttrapporten, men er ren løgn! Dette var aldri et tema. Det som derimot ble presisert for meg fra aktørenes side, var at jeg selvfølgelig ikke skulle ut i et tiltak for å holde på med arbeidstrening, for siden jeg skulle virke i en kontorjobb, så var et kontor et kontor, og ikke noe vi trengte å dra ned og se på. Hvis jeg sa de, for eksempel skulle ha ønske om å arbeide i en kantine, så kunne vi ha reist ned dit for å ha sett på lokalitetene. Det trengte vi ikke nå. Deres jobb skulle kun være å blant annet sitte inne på kontoret der med meg, for at de blant annet skulle hjelpe meg med å søke arbeid og ferdigstille en CV! Enda en gang påminner jeg om at dette er tatt opp på bånd.

Aktørene påstår i samme sluttrapport at jeg bruker all min tid og klage på og kritisere tiltaket og tilretteleggerne (husk jeg har tidligere innklaget begge to for henholdsvis trakassering, og deretter ignorering av dette fra hennes sjef og deretter NAVs saksbehandlere og ledelse som også ignorerte dette), slik at jeg ikke har tid til å være aktiv arbeidssøker slik som tiltaket forventer seg at en arbeidssøker skal være! Derfor blant annet, anbefaler de at jeg skrives ut av tiltaket med bakgrunn i at (de påstår) at jeg ikke kan nyttiggjøre meg ”veiledningen” som de på papiret kaller den grove trakasseringen, gjengjeldelsene og represaliene de i samarbeid utførte overfor meg i ”tilretteleggingstimene”. De tilbakeholder all informasjon om egen avskyelig agering, og setter i stedet for meg bevisst i et negativt lys ved hjelp av løgner. Jeg vil tro at jeg ikke er den eneste av Navs kunder som ”på bakrommet” har erfart slike forbrytelser i den Offentlige Tjeneste.

I forbindelse med dette, anbefaler jeg å lese gjennom det tapede opptaket av spesielt den ene ”tilretteleggingstimen” der begge innklagede aktører riktig boltrer seg i gjengjeldelser og represalier overfor meg etter at Nav-ledelsen har tvunget meg å gå tilbake til dem fordi jeg har innklaget dem til NAV, og deretter skrevet om det totale maktmisbruket på Aftenposten Debatt;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

Jeg minner om at alle møtereferat, også dette, er sendt samtlige klageinstanser innenfor Nav (Ja, det er Nav- konglomeratet som sitter og behandler alle klager på dem selv). Samtlige klager og bevis er da også følgelig underslått og ignorert.

Det blir naturlig å knytte denne falske forklaringen til deres tilkjennegivelse overfor meg i ”tilretteleggingstimen” av 16.06.2008 om at de kjenner til alt jeg har skrevet om dem på Aftenposten Debatt, og at de med sine ”anbefalinger” om at jeg skrives ut av tiltaket har tatt utgangspunkt i dette. Begge de innklagede aktører opplyser meg i denne timen om at de vet alt om hva det er jeg har “bedrevet og skrevet på AD, men selv om de var klare over dette og tilkjennega at de ”følte seg uthengt”,  så ville de bare la meg “få lov til å holde på”!

Hvilket storsinn! Her blir heller ikke opplyst meg og drøftet det som “tilrettelegger” rett etterpå anfører i sin “argumentasjon” for å skrive meg ut av tiltaket, det at jeg “trolig bruker all min tid til å klage på tiltaket” og at jeg derfor ikke klarer å “nyttiggjøre meg veiledningen”.

Snakk om å beskytte seg selv og sine ugjerninger på bekostning av en forsvarsløs kunde / bruker som ikke innehar anledningen til å forsvare seg mot spinnvill og samkjørt vilkårlighet satt i scene av uegnede aktører velsignet med ”offentlig ansatt, derav urørlig” – stempelet, der de anfører usannhet i protokoll.

“Veiledningen” som ble satt i scene ved hjelp av falske garantier, var jo i realiteten aldri annet enn en tillatelse til fritt å kunne utøve represalier i det monn som skulle til for samvittighetsløst å kunne kvitte seg med brysom bruker.

NAVs ledelse var mest sannsynlig inneforstått med at dette spillet for galleriet skulle bidra til å eliminere en ”brysom kunde” på enten den ene – eller den andre måten.  Når jeg ikke ga innklagede aktører gyldige grunner til å kunne ”ta meg” på noe enda så hardt de forsøkte å provosere og påføre stort ubehag,  var det bare for dem å ty til en ”backup løsning”; – Konstruere en falsk rapport som fjernet hele ”ubehaget”.

Et av de “vektige” argumentene for å eliminere meg, var at jeg både skriftlig og muntlig tidligere hadde tilkjennegitt at jeg ikke ønsket å være i tiltaket.

Tatt fullstendig ut av sin kontekst, så stemmer dette.

Det kan leses allerede tidlig i artikkelserien “Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”.

Det som blant annet kommer frem der, var at jeg tilkjennega dette muntlig allerede på møtet av 29.04.2008 og senere skriftlig, da aktørene beordret meg en kort frist å svare på om jeg “valgte å takke ja til et av deres tilbud”.

Da tilkjennega jeg skriftlig det samme som jeg ytret den gang – at jeg sidestilte “tilbudene” deres på lik linje med prostitusjon, siden det ene tilbudet jeg var tvunget til å godta for ikke å miste attføringen, var å gå tilbake til nettopp den aktøren jeg hadde innklaget for maktmisbruk.

Det skriftlige tilsvaret jeg mottok fra NAV rundt denne krystallklare orienteringen, var en total ignoranse og et fullstendig fravær av logisk kommunikasjon over min fortvilelse bak det jeg faktisk ytret. I en kort skriftlig tilbakemelding i et ubetalelig eksempel på når det unormale gjøres ”normalt”, TAKKER Nav – av alle ting – for bekreftelse på at jeg “valgte å ta imot det ene tilbudet”! Således ble jeg ført tilbake til de aktører jeg hadde innklaget.

I fortsettelsen informerte jeg kontinuerlig NAVs ledelse om at maktmisbruket bare fortsatte, og at represaliene haglet fra – ikke bare den aktøren jeg tidligere hadde innklaget, men også den personen jeg hadde innklaget denne til – vedkommendes sjef som ignorerte varslingen, og som NAV i fortsettelsen hadde innsatt sammen med vedkommende på videre “tilretteleggingstimer”. Jeg ba derfor ledelsen i NAV igjen og gang på gang innstendig om å få lov til å bytte til et annet og kvalitetssikret tiltak.

Ledelsen på sin side, fortsatte bare sin konsekvente ignorering av mine forsøk på kommunikasjon. Det som deretter tok plass, var at samtlige innklagede aktører både i NAV og OPT på intrikat og samkjørt vis klarte å få denne min ytterligere varsling til å slå tilbake som en boomerang på meg.

De valgte – avskyelig nok, å ta de fortvilte argumentene som jeg så ettertrykkelig hadde fremlagt både på møtet og i e-post fullstendig ut av sin opprinnelige kontekst, og ”oppgradere” disse til senere å regnes som ”gyldige påstander” i ”tilretteleggers falske “forklaring” som hun innleverte NAV og som NAV umiddelbart godkjente og la til grunn for å skrive meg ut av tiltaket; ”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket”!

Alt er særdeles omstendelig forklart for Klagenemndene, men behørlig oversett og underslått

Jeg ble til alt overmål fratatt hele min Yrkesrettede attføring på bakgrunn av denne farsen hele 3 dager før denne orienteringen i det hele tatt var meg i hende! Går det an å bli mer ivrig i å eliminere en kunde av NAV?! I tillegg har samtlige av de innklagede aktørene i NAV både behandlet, og skrevet under på avlag av tidligere klager jeg har sendt inn på dem. Min siste saksbehandler der fortalte meg til og med (i tapet telefonsamtale) at hun behandlet alle mine klager fra meg på etaten direkte ut fra min ”blogg” på Aftenposten Debatt! ”Hvis jeg hadde noe mer å tilføye i mine klager utover det jeg hadde skrevet i ”bloggen”, kunne jeg sende dette inn!! Direktør Saglie ga fullstendig blanke blaffen i å ta tak i denne særdeles grove tjenesteovertredelsen også, men det var på dette tidspunkt forventet.

Ufattelig, usannsynlig og utenkelig – ja, men bevis for dette har jeg også selvfølgelig på papiret, samt på båndopptaker og på CD. De jeg kjenner som har hørt på dette, har alle gitt seg ende over, men jeg kan dessverre ikke legge opptakene ut på nettet. Da vil antakeligvis denne bloggen bli fjernet.

Inkompetanse, vilkårlighet og maktmisbruk, er de ondene i samfunnet som er best beskyttet innad av et kollegialt og formidabelt antall aktører i sitt uvesen. Allmuen som ikke innehar ”monopol på” å uttrykke seg i det offentlige rom, er ufrivillig tvunget til å leve under en mange ganger kriminell og ondsinnet agering fra høyt betrodde offentlige tjenestemenn. Kundene/brukerne er til sammenligning levnet null prosent hva gjelder både troverdighet og rettssikkerhet. Dette strider ettertrykkelig mot loven, som sier at et hvert menneske – uansett samfunnsposisjon har like mye rett til å bli hørt.

Her følger til sammenligning et lite utdrag fra hvordan NAVs kunder er forventet å bli møtt;

http://kommune.nav.no/binary/805381180/file

“(…) Rolle som veileder oppfølging

Rollen vil være knyttet til nødvendig dialog med brukeren for å forstå og avklare brukerens situasjon. Veiledning vil bestå i å stille gode og relevante spørsmål, og å vurdere hva slags bistand brukerne kan få i NAV.
Veileder skal ivareta systematisk oppfølging av brukere, virksomheter og eksterne og interne samarbeidspartner som har behov for det (…)”.

Brukerens muligheter og ressurser settes i sentrum.
Brukere skal oppleve respekt og bli sett og hørt, tatt på alvor, og oppleve tillit til at her kan de få effektiv bistand til å løse enkle og kompliserte problemstillinger.
NAVs visjon og verdier skal komme til uttrykk gjennom handling (…)”.

Slike ”overordnede føringer og retningslinjer” viser seg dessverre ikke å være annet enn den største svada og retorikk på papiret. Disse flotte og nøye utarbeidede teoretiske forsikringene som aldri følges opp i praksis med forsvarlig etterprøving i form av kvalitetssikringer, kroner kun bøtter med kull.

Her følger min klage i sin helhet til aktøren i OPT som fremsatte den falske forklaringen som stanset min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning;

Til (…) med kopi til direktør ØØ, direktør Saglie, BB og LL.
Oslo 21.07.2008

“De har oppgitt falsk forklaring til NAV, samt utelatt store og avgjørende deler av sammenhengen i det De rapporterer, i henhold til det som fremkommer i ”Melding om vedtak – Yrkesrettet attføring – avslag” datert 17.07.2008 som jeg mottar fra NAV 19.07.2008.

Her stanses alle pengene mine siden fra tre dager tilbake; 16.07.2008.

(…) ”07.07.08 mottok NAV Oslo Sør arbeid en sluttrapport fra OPT der de anbefaler at du skrives ut fra tiltaket da det ikke lenger anses som hensiktsmessig at du fortsetter i AB (Arbeid med Bistand). Begrunnelsen er at du ikke pr d.d kan nyttiggjøre deg den veiledningen du får ved OPT.

Du har blant annet ikke fulgt opp avtale om innsendt jobblogg til tilrettelegger hver fredag, og har heller ikke ønsket at tilrettelegger skal bistå med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne gitt deg hensiktsmessig arbeidserfaring” (…).

Jeg ønsker å underbygge mine påstander med dette;

Etter at ”tilretteleggingstimen” var over i vårt 3. møte torsdag 12.06.2008 hvor De og direktør (…) hadde utøvet grov sjikane overfor meg samt gjengjeldelser over ”mine skriverier i bloggen på Aftenposten debatt”, spør De meg om jeg fortsatt mottar reisepenger like før jeg går.

Jeg trodde ikke at jeg skulle ha det for juni og juli, men vi kommer frem til at jeg allikevel skal ha det siden jeg er i OPT i sommermånedene. De ber meg se på hvor lenge det vedtaket varer. De sier at hvis det har gått ut på dato så må jeg si fra, da kan saksbehandler utvide vedtaket, fordi jeg jo har krav på det så lenge jeg er i Arbeid med Bistand.

Mitt spørsmål til Dem vil da være;

Hvorfor anbefaler De meg å få utvidet søknaden om reisepenger hvis De allerede på dette tidspunkt har vurdert å skrive meg ut av tiltaket?

De må huske at det overhodet ikke tok plass noen flere ”tilretteleggingstimer” etter denne dagen før de siste 20. minuttene vi snakket sammen i kort møte på OPT 02.07.2008 hvor De fremholdt å sjikanere og manipulere meg på det groveste.

Denne gangen på bakgrunn av Deres kjennskap til mine funksjonshemminger; høyt blodtrykk, som De valgte å sette i forbindelse med Deres påstand om at ”jeg ikke tålte diskusjoner” i en referering til forrige møte, og at jeg derfor sterkt måtte vurdere om jeg på grunnlag av dette mente at jeg var i stand til å arbeide i det hele tatt.

Timen i mellom var avlyst, med legeerklæring på at mitt blodtrykk var forhøyet etter siste møte med dere i OPT. Således hadde jeg vært utsatt for en sterk belastning, og hadde for første gang ikke fått søkt på jobber eller sendt jobblogg til denne timen noe som under normale forhold ville tilsagt en forståelse for dette.

Hvordan mener De på bakgrunn av disse fakta at De har kunnet sette frem noe som ellers må være en faglig og etisk korrekt begrunnelse for å utskrive meg fra tiltaket? Mener De at Deres mened inneholder overnevnte? Har De gitt meg et varsel på forhånd?

I hvor lang tid har dere gått og samlet opp deres vurdering av at jeg ”ikke nyttiggjør meg tiltaket”?

Ble Deres beslutning basert på kun den ene ”samtalen” vi deretter hadde av 20 minutters varighet? Var det i løpet av disse 20 minuttene De ”fant ut” at ”jeg ikke nyttiggjorde meg veiledningen jeg fikk i OPT”?

Hvorfor fortalte De meg ikke dette gangen før, samtidig som De anbefalte meg å søke om utvidede reisepenger?

Dere har aldri forberedt meg på at dere kom til å avslutte tiltaket. Hvorfor velger dere å foreta et slikt grep rett inne i fellesferien i det hele tatt, når dere må ha kjennskap til at nå vil være et verst mulig tidspunkt med svært begrensede muligheter for meg å få tak i nødvendig assistanse for hjelp i den særdeles traumatiske opplevelsen dette er, å plutselig få beskjed om at jeg har mistet hele livsoppholdet?

De våger faktisk å oppgi som en av grunnene til at jeg skrives ut av tiltaket, nettopp det at jeg ikke har skrevet jobblogg. Hvorfor?

Tidligere grunner til at jeg ikke fikk sendt inn jobblogg var at de selv sa at De satt og sendte meg den da jeg var i 1. møte med dere, men når jeg kom hjem hadde jeg ikke mottatt denne allikevel, kun en annen e-post som De også sa i møtet at De sendte over informasjon om når neste time skulle være. DEN kom frem.

Jeg sendte allikevel inn 2 søknader på ”vanlig” måte til 2.møte, og sa at jeg ikke hadde fått til flere søknader da jeg nettopp hadde vært igjennom en voldsom belastning i et møte i Konfliktrådet. Jeg gjorde også oppmerksom på at jobblogg ikke var mottatt. Da ”sendte” De meg den en gang til mens jeg satt der. Denne mottok jeg heller ikke.

Før møtet 12.06.08, sendte jeg Dem opplysning om at De enda ikke hadde klart å sende meg jobbloggen. Jeg sendte derfor inn 3 søknader igjen på ”vanlig” måte, men De sendte meg også til slutt jobbloggen.

Jeg ble så forvirret over at De i mellomtiden gjentatte ganger forklarte meg over e-post at De hadde sendt meg flere spørsmål og oppgaver jeg skulle gjennomføre til møtet 12.06.08. De er kjent med den omfattende informasjonen jeg sendte tilbake til Dem om at dette De påla meg absolutt ikke var mottatt.

Siden De og direktøren tilkjennega til fulle overfor meg i møtet at dere hadde lest alt om meg i bloggen min på AD, viser jeg til møtereferatet som er gjengitt der fra 12.06.08. Der kommer hele problemstillingen frem, over ”skjult” informasjon fra Dem i en tredje e-post De aldri hadde oppgitt til meg at De hadde sendt.

I Deres opplysninger til meg, kom kun frem at De hadde sendt to e-post som jeg riktig nok hadde mottatt og ga tilbakemelding om, men der sto ingenting om oppgaver. Således orket jeg ikke å føre jobblogg i mine bestrebelser på å i det hele tatt fatte hva det var jeg var pålagt å gjøre (det kan være at jeg glemte det og), men slikt kan forekomme når man blir satt fullstendig ut.

Det første De spurte om i neste møte, var om jeg hadde gjort oppgavene jeg skulle gjøre ”til i dag”.

Så følger omfattende trakassering som tilkjennegjøring av fraværet av informasjonen jeg ikke har mottatt gir innpass til.

På slutten av Deres ”forklaring” på at denne var sendt til feil e-post adresse”ved en ren tilfeldighet”, innrømmer De at De underveis hadde oppfattet at jeg faktisk ikke hadde mottatt informasjonen, men at De tenkte at De ikke ”gad” å sende meg forklaring, fordi De mente at dette kunne vi heller ta muntlig i møtet i stedet for. De uttalte dog at De tok selvkritikk på at De ikke hadde skrevet tilbake og opplyst meg om det.

Hvorfor startet De da møtet med å spørre meg om jeg hadde utført oppgavene jeg hadde blitt pålagt?

På slutten av det samme møtet 12.06.08 opplyser ØØ overfor meg før han går, at ”Det er NAV som bestemmer om du skal være her i dette tiltaket eller ikke”.

Faktum viser seg å være tvert i mot. Det er nettopp dere i OPT som har hatt myndighet til å få stanset min deltakelse i tiltaket.

Kan De forklare meg hvilke av disse opplysningene som vil inneholde sannheten?

Deretter har De informert NAV som en grunn for utskriving av tiltaket, at jeg ikke skal ha ønsket at tilrettelegger (Dem) skal bistå meg med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne ha gitt meg hensiktsmessig arbeidserfaring.

Dette medfører ikke riktighet.

I hvilket av møtene skal denne angivelige kommunikasjonen ha tatt plass?

På hvilken måte og i hvilken sammenheng fremsatte De denne påståtte informasjonen overfor meg?

Hva mener De at jeg konkret svarte på dette spørsmålet?

Var ØØ til stede som ”vitne”?

Dette spør jeg om, fordi at De med denne falske påstanden har klart å ødelegge svært mye for meg. Konsekvensen av deres påstand, er at jeg har blitt fratatt hele mitt livsoppholdsgrunnlag med øyeblikkelig virkning. Jeg håper at De forstår hvor alvorlig situasjonen er, og det kommer til å bli rettssak. Dette til ren orientering.

Det som har blitt sagt på møtene vedrørende arbeidstrening, er at metodene dere bruker for å få arbeidssøkere ut i arbeid, er lagt opp individuelt for den enkelte person. ”Man” kan finne en arbeidstreningplass hvis dette skulle være aktuelt, eller så kunne ”man” fortsette å søke på jobber. Dette forklarte De for meg, etter at jeg tilkjennega for dere at RR hadde forklart meg i møtet på Nordstrand trygdekontor 29.04.2008 at jeg heretter ikke skulle behøve å sitte inne på et kontor med Dem og den andre personen som ville være til stede, men at vi nå ”skulle ut i felten og søke arbeid”!

De sa at dere ikke kjente til utsagnet, og at det uansett ikke var slik det var. Møtene skulle fortsatt foregå inne hos OPT. De kom med et eksempel i forbindelse med dette, at hvis det var slik at jeg hadde sagt til Dem at jeg ønsket å for eksempel jobbe i kantina til Statens Vegvesen, da kunne vi dratt bort dit for å se på lokalitetene.

De forklarte meg at DA hadde vi bedrevet oppsøkende virksomhet. Men for meg som ønsket en kontorjobb sa De, så ble det ikke aktuelt å reise rundt, fordi ”et kontor var et kontor”, og at det ikke var så veldig mye mer å si om det. Det eneste å se på i et slikt tilfelle, ville være området, altså om det ville være enkelt å nå arbeidsstedet med trikk buss eller lignende.

Dette var dette som ble diskutert i forbindelse med ”arbeidstreningsplass”.

Som De ser, så kan ikke noe av det som her ble sagt og som jeg refererer, knyttes til deres påstand som har bidratt til å stanse pengene mine med øyeblikkelig virkning rett inne i fellesferien.

Jeg hadde akkurat søkt på kjøp av bolig med bakgrunn i at jeg har et vedtak som tilstår meg yrkesrettet attføring ut år 2010, samt at jeg er arbeidssøker. Det var avgjørende viktig for meg å få tilslag på dette, og min lege har også forklart Boligkontoret at jeg må ha permanent bolig fordi helsen min ikke tillater meg å flytte rundt mer.

Min leiekontrakt her jeg bor, går ut ca. 15 november d.å. noe som både OPT og NAV kjenner til fra langt tidligere i oppgitte helseopplysninger, samt uttalelser rundt dette i møter.

Jeg forklarte dere også at jeg var sterkt redusert etter møte i Konfliktrådet. Utfallet av søknaden var selvfølgelig ikke kjent på dette tidspunkt, men øyeblikkelig stans i Attføringen har medført at søknaden blir stanset allerede før den er behandlet da jeg nå ikke lenger har inntekt i noen form. Jeg vil således ikke ha noen muligheter i det hele tatt for å få lån til bolig i dag.

Deres mened avstedkommer derfor dramatiske konsekvenser for min totale livs- bo- jobb og helsesituasjon, og jeg oppfordrer Dem sterkt til å revurdere de uttalelsene De har kommet med til NAV som har klart å stanse min attføring med øyeblikkelig virkning.

Dette har De klart å avstedkomme selv om De er på ferie, og jeg forventer således at De vil gi meg et øyeblikkelig tilsvar på denne klagen på alle punkter, og over min e-post. Takk”.

Med hilsen
Jeanine

(Alt jeg her refererer til, er utfyllende forklart i flere tråder, blant annet på Nav-gruppa på Facebook hvor jeg er en av administratorene);
NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned
http://www.facebook.com/group.php?gid=24884305086&ref=mf#/group.php?gid=24884305086

Kopi av dette brevet ble samtidig sendt til direktør Saglie, direktør for OPT, min daværende saksbehandler BB og en person til. Orienteringen ble deretter sendt til samtlige klageinstanser, også til Klagenemnda i Kristiansand.

Overalt, har denne essensielle informasjonen (med omfattende tilleggsforklaringer) blitt underslått og tiet fullstendig i hjel!

Allmuen ser altså ikke ut til å være beskyttet av et snev av rettssikkerhet, og et hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp begått i det offentlige knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene! Utmattelsesteknikker florerer.

All makt er gitt etatene, men en slik agering som jeg viste i artikkelserien kan ikke gå upåaktet hen. Det er krystallklart at jeg ikke er den eneste som har blitt rammet av et slikt utstrakt og vilkårlig maktmisbruk.

Her må en omfattende kvalitetssikring settes inn, og det er meg helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.

Handlingsunnlatelsen – selv når de langt over 100 makttoppene som har mottatt informasjon om maktmisbruket og derav sitter inne med bred kjennskap til at forhold som beskrevet tar plass i utstrakt omfang og har gjort det lenge – viser mer enn alle store og godt betalte svadatunge “politisk korrekte” ord og løfter, at allmuen når alt kommer til alt, bare blir sett på som “røkla” og kan seile sin egen sjø i kaoset som oppstår og handlingslammelsen som inntreffer når man erfarer at slett ingen hjelp er å få.

Vi er altså ikke en gang verd en solid og betryggende kvalitetssikring, og informasjon rundt uakseptable og mange ganger kriminelle forhold som vist, ties bare resolutt i hjel. Ingen anstrengelser kreves fra Makten.

Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan uvesenet holdes i hevd, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å gå gjennom en slik totalt ugjennomtrengelig kanossagang men som får livene sine ødelagt i stillhet. Omfanget av overtrampene er kolossale, og må nå endelig frem i lyset og bli gjort noe med.

Sponheim om de rødgrønnes fattigdomsbekjempelse:

- Et moralsk svik

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=576586

- Sponheims uttalelse er en strategisk synliggjøring av regjeringens svik overfor de vanskeligstilte fra en mann som driver valgkamp, men den er ingen bombe.  Den sittende regjering har for lengst brutt med artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og de samme garantier som er nedfelt i grunnlovens paragraf 110c, ved konsekvent å ignorere kommunenes sosialkriminalitet som disse har fått tillatelse til å bedrive åpenlyst i flere år, der de systematisk har underslått den økonomiske hjelp som folk både har rett og krav på;

“Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon”.

For lavt inntektsnivå gjør at all energi går med til å overleve, og det gjør det vanskelig å mobilisere overskudd til å komme seg videre i livet.

http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20050928/behandle_de_fattige_med_verdighet/

“(…) I dag er det ingen norske kommuner som utbetaler de fattige sitt rettsmessige livsopphold, de fleste kommunene beholder rundt halvparten av de fattiges penger for seg selv.

Det er innlysende at dette fører med seg en unødvendig stor fattigdom i Norge skapt av politikerne i Regjeringen og i Kommunene. Det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer dette SIFO-nivået (…)”.

http://www.velferdsalliansen.no/index.php?mod=plink&id=14255

Les mer om dette i innlegget mitt her på bloggen;

Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

Utdrag fra Soria- Moria erklæringen i tråd jeg startet på Aftenposten Debatt;

”Jeg har merket meg spesielt Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor”;

“Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Fornyelse og utvikling av offentlig sektor berører mange politikkområder, og mange enkelttiltak og reformer vil derfor være omtalt i andre deler av dette dokumentet.

Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)”.

Når, hvor og i hvilken virkelighet har det overnevnte blitt gjennomført og tatt plass? (…)”.

Kan innholdet beskrevet her i Soria- Moria erklæringen oppfattes som vellykket og gjennomført, eller nedtegnes det bare floskler som gjør seg bra på papiret men som i realiteten bare er et spill for galleriet”?

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=243384&s=1&page=2

-At de en gang våger å dra alt dette hykleriet utformet av skruppelløse rådgivere på nytt, de som ingen av løftene hittil har holdt. At de våger å vise seg såpass ryggløse at de ikke en gang tar seg bryet med og estimere den dype forakten slikt som dette åpenbart vil mane til – men freidig repeterer den samme innholdsløse retorikken om igjen etter sitt totale handlingsfravær i inneværende regjeringsperiode overfor vanskeligstilte grupper i samfunnet, gjenspeiler ikke annet enn den absolutte likegyldigheten, uansvarligheten og forakten de må inneha overfor allmuen.

Men så er det nå en gang slik at den av partene som hyser forakt for den andre og som eneveldig sitter med makten og alle de sterke kortene på hånden, som regel velger å ikke bry seg katten om at han blir foraktet av den andre part.

- Det behøver han rett og slett ikke – Aldri!

Nærmere bestemt; Er arbeidsløse og trygdesøkere arbeidssky, eller er passer denne beregnende stigmatiseringen bra som et nøye kalkulert påskudd for å rane disse menneskene for penger og frata dem grunnlovsfestede rettigheter av de som sitter med makten?

I så tilfelle – Hvorfor?

Svaret gir seg selv, fordi vanskeligstilte grupper verken har stemmerett eller rekkevidde i det offentlige rom, og overkjøres med største vilkårlighet i mange av sine henvendelser. Det er LETT å overkjøre disse. Dette koster ikke makttoppene en flik av anstrengelse i det hele tatt. Forakten som følger, kan de glatt heve seg over, da de ikke behøver å føle denne nært inn på kroppen. De har det de behøver for å opprettholde en komfortabel tilværelse, og de vil aldri være nødt til og frykte for sin fremtid.

Jeg mener at “svakere stilte”, “svake grupper” blir like gale og “ufarlig / umyndiggjørende” benevninger når disse ofte  fremsettes av de av oss som innehar “retten til å definere språket”.

Hvis noen politikere og makttopper hadde hatt det minste snev av skamfølelse over alle lover de bryter og den sosialkriminalitet de er med på å fremme når de daglig og indirekte ved unnlatelse av inngripen, er med på å la kommunene rane det rettmessige livsopphold fra de som ingenting har å stille opp mot dette med, så var det ikke mer enn rettferdig at de burde ha omtalt de rammede som “rettsløse” slik at dette de bedriver ble synlig og kunne ha blitt tatt tak i!

Det er svært underlig at de talerør som får lov til å slippe til i det brede lag av media uttrykker seg på denne måten. Kunnskapsløst og nedlatende. Personlig tror jeg at dette er et virkemiddel som fremsettes bevisst, for både å stigmatisere, og frata de sterkeste blant oss muligheter for å hevde seg.

Dette ville kunne ha blitt et stort problem for eliten, da markante meninger om urettene i samfunnet som holdes i hevd for å frata mennesker de økonomiske rettighetene de har krav på for å klare å reise seg og skape grunnlag for en trygg og sikker fremtid, ville ha måttet blitt krevd og bli tatt på alvor og endelig hørt!

Nei, “svak” i den ene eller andre meningen er ikke med på annet enn å stakkarsliggjøre mennesker og sette disse tålmodig kjempende på det nederste trinnet på samfunnsstigen – det være seg individer eller grupper, og levner dem ingen annen kreditt enn akkurat det denne stigmatiserende benevningen er ment å fungere som;

En ufarliggjøring av egne unnlatelser, og projisering av dette over på “allmuen” – hvilket ser ut til å være ment å fungere som en “tilforlatelig” usynliggjøring av de brudd på vår Grunnlov og FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene, som egentlig tar plass.

“Fravær av påkrevd og lovfestet handling fra Nav, kommunene og den sittende regjering overfor vanskeligstilte grupper”;

http://www.facebook.com/topic.php?topic=21635&post=600538&uid=24884305086#/topic.php?uid=24884305086&topic=21630

2005; “Vi krever ikke annet enn at den norske regjeringen skal følge FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene” -

”På fremsiden av Henrik Wergelands bok om Grunnloven finner vi bildet og teksten under. Det viser hvor fundamental Norges Grunnlov ersom Lov og som ”vaktbikkje” når nye lover skal prøves mot Grunnloven”.

- Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon.

Dette er løst fra artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Vi finner samme garantier i grunnlovens paragraff 110c. Hvis regjeringen skriver under på betingelsene i denne artikkelen og følger vår egen grunnlov – og gjør noe med situasjonen, da er vi godt på vei, sier Bjønnulv Evenrud (…)”.

3. I det nye statsbudsjettet skal det tas høyde for at alle sikres et verdig liv. SIFO-normen for livsopphold må innføres senest 1. desember, og utbetalingene til de trengende skal ikke gjøres avhengig av kommuneøkonomien i den enkelte kommunen. Dette vil for eksempel bety en økning i satsene for enslige med over 2000 kroner pr måned – fra kr. 4300 til kr. 6500 (…)”.

(Jeg vil minne om at dagens satser for enslige i 2009 kun er på kr 5300! Denne artikkelen er skrevet i 2005)! Jeg understreker også at sosialhjelpssatsene kun er steget med kr. 18oo på hele 16 ÅR!

“(…) Den norske Tilskuer” holdt en saklig akademisk tone, og nedlot seg aldri til personlige angrep eller sladder. Derfor ble den også regnet som sin samtids betydeligste norske presseorgan. Men den vant liten utbredelse og i 1821 tok den avskjed med sine lesere. Med verdige ord ønsker den at Norge aldri må savne menn som har evner og mot til i rette tid tolke publikums tarv med alvor og sindighet”.

http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit99/tilskuer.htm

– “Kravene våre betyr at den kommende rødgrønne regjeringen er villig til å bruke de nødvendige midlene for å gjenreise Kommune-Norge, og for å rette på de skjevhetene som systemet har i dag. Dessuten trengs det midler og ikke minst en vilje til å møte de fattige med verdighet og respekt i alle situasjoner. Velferdssystemet trenger en ny og sunn holdning til alle svake grupper.

Alt for mange opplever hver eneste dag at statens representanter på sosialkontorer og andre offentlige kontorer gjør hva som helst for å hindre at folk får det de har rett og krav på (…)”.

http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20050928/behandle_de_fattige_med_verdighet/

Fra Velferdsalliansens årsmøte 29. Mars 2008:”Velferdsalliansen krever en dobling av rettighetsbasert livsopphold til fattig i Norge”.”Velferdsalliansen har nå i ti år arbeidet med løsninger for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Forskning og erfaring viser at det er blant sosialhjelpsmottakere og trygdede vi finner hovedandelen av fattige i dette landet. Nivået på sosialhjelpen og nivået på kvalifiseringsstønaden er derfor flaskehalsen i kampen mot fattigdom. For lavt inntektsnivå gjør at all energi går med til å overleve, og det gjør det vanskelig å mobilisere overskudd til å komme seg videre i livet.

Den rødgrønne regjeringens prisjustering av de veiledende sosialhjelpssatsene inneværende år med 2,5 % betyr at forskjellene mellom de som står innenfor og de som står utenfor arbeidslivet økes ytterligere. Økningen i 2007 på 5% over prisstigningen blir spist opp i løpet av regjeringsperioden og kompenserer ikke for mange års stillestående satser. Dette fører til at store forskjeller har utviklet seg mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakerne.

Vi støtter Regjeringens vurdering av at sosialhjelp skal være en kortvarig ytelse, og at det er et riktig mål at alle arbeidsløse arbeidsføre hjelpes til lønnet arbeid. De som ikke er arbeidsføre må innvilges trygd som gir et trygt og godt liv. Problemet er alle de som faller mellom disse to stolene. Mennesker som er arbeidsuføre uten å ha fått sin arbeidsuførhet diagnostisert eller sin diagnose godkjent av NAV. Det er disse som er de fattigste i Norge.

Staten forlater dem i en tilstand av hjelpesløshet. Dette fører med seg lidelser og skader som det koster myndigheten enormt mye mer å reparere enn det de kunne ha forebygget med å gi et adekvat livsopphold (…)”.

Kvalifiseringsstønaden i dag er så lav at den ikke løfter deltakerne ut av fattigdommen. Bare dersom inntekten økes fra 2G til 3G (folketrygdens grunnbeløp) vil de langsiktige skadevirkningene av kvalifiseringsprogrammet kunne unngås for de som klarer å stå opp om morran og gjennomføre de vilkår som deltakelse i arbeidslivet krever.

Velferdsalliansen mener at regjeringen i den inneværende perioden har en unik mulighet til å hjelpe alle sine borgere ut av den politikerskapte fattigdommen. Den fattigdommen som politikerne selv har skapt ved sine restriktive holdninger overfor de fattige og den penge- og viljemangel som preger dagens stats- og kommunebudsjetter.

NAV-reformen kunne ha betydd en vesentlig reduksjon av fattigdommen i Norge. Vi ønsker at regjeringen styrker kvalifiseringsprogrammet og fastsetter rettighetsfestede minstesatser for sosialhjelp på minimum SIFOs nivå i neste års budsjett. La hele befolkningen få kjenne at vi lever i et rikt land, de fattige har krav på sin del av velstandsøkningen.

Problemet i dag er ikke de ulike satsene fra kommunen til kommune, men at ingen norske kommuner er i nærheten av å yte det som alle mennesker i Norge har krav på. Det er innlysende at både Sosialloven, Grunnloven og Menneskerettighetene gir alle som ikke kan skaffe seg utkomme av eget arbeid rett til offentlig pengestøtte for å leve et anstendig liv som fullverdige deltakere i samfunnet.

I Norge har staten gjennom Statens Institutt for Forbruksforskning i mange år gjennom sine standardbudsjettutredninger vist hva minimumsnivået for å leve et enkelt, men anstendig liv koster. Ingen partier eller politikere i Norge bør være i tvil om at dette nivået ligger på nærmere 8 000 kroner i måneden når husleie og strøm er betalt.

 

Siden det harde tredvetallet har det i Norge oppstått en ukultur innen de kommunale og statlige myndigheter som skal gjennomføre livsoppholdsretten i Norge.

I dag er det ingen norske kommuner som utbetaler de fattige sitt rettsmessige livsopphold, de fleste kommunene beholder rundt halvparten av de fattiges penger for seg selv.

Det er innlysende at dette fører med seg en unødvendig stor fattigdom i Norge skapt av politikerne i Regjeringen og i Kommunene. Det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer dette SIFO-nivået (…)”.

http://www.velferdsalliansen.no/index.php?mod=plink&id=14255

Jeg setter det som her fremkommer, i direkte forbindelse med de rigide tolkningene av OCEDs rapporter som utvises overfor mennesker som av ulike grunner står uten arbeid;

“(…) OECD har ingen overnasjonal myndighet som EU og har heller ingen midler til utlån som Det internsjonale pengefond eller Verdensbanken. Organisasjonens styrke ligger i dens analytiske arbeid og dens “overtalelsesevne” (peer pressure) i forhold til å bevege medlemslandene mot felles tilnærminger til og retningslinjer for sin nasjonale politikk i en gjensidig avhengig verden. OECD bidrar også til arbeidet som blir gjort på områder i andre og mer spesialiserte organisasjoner (…)”.

Under “Offentlig administrasjon og godt styresett”
kommer blant annet dette frem;

“Good, effective public governance helps to strengthen democracy and human rights, promote economic prosperity and social cohesion, reduce poverty, enhance environmental protection and the sustainable use of natural resources, and deepen confidence in government and public administration (…)”.

- Det stikk motsatte har tatt plass hva Nav angår, vedrørende de katastrofale konsekvensene de følgende “gode råd” utløste (Ebba Wergeland);

“(…) Slik snakker arbeidslinjas tilhengere når de skal drøfte hvilke tiltak som virker best for å få arbeidsløse i arbeid:

«Konklusjonen fra OECD er at effekten av aktivitetskrav som beslaglegger fritid gjennom blant annet krav til søkeadferd, innkalling til konsultasjon med arbeidsmarkedsmyndighetene

og krav om tiltaksdeltakelse (gjerne av typen jobbklubb) synes å være mer effektive for overgang til arbeid enn effekter av ulike kvalifiseringstiltak.» (St.meld. nr. 9. Arbeid, velferd og inkludering, s.128).Hvordan opplever den NAV-ansatte å skulle administrere et aktiviseringsprogram som er laget etter denne malen?

 

Jeg tror det finnes en yrkesetikk som forteller de fleste NAV-ansatte at dette er en nedverdigende behandling av folk som ikke har gjort annet galt enn å bli arbeidsløse. Men tenkemåten slår igjennom i planer, dokumenter og offentlige uttalelser (…)”.

http://marxisme.no/index.php/2009/nr-1-2009/32-nr-1-2009/426-ebba-wergeland.html

“(…) Den nye sosialpolitikkens talemåter er ikke tilfeldig valgt. Hvis du spør mannen om når han slo kona sist, tar du for gitt at han driver med den slags. Hvis du sier at vi skal gjøre arbeid til folks førstevalg, tar du det for gitt at trygdesøkere vanligvis ikke har arbeid som førstevalg. Da er det rimelig at trygdekutt må til for at de skal «velge» arbeid framfor trygd.

Når vi får høre at trygdene må reduseres fordi «det skal lønne seg å arbeide», må vi jo tro at det til nå har lønt seg bedre å gå på trygd enn å arbeide. Igjen får vi forståelse for at trygdene må kuttes. Hver gang noen gjentar slike fraser, følger det underliggende budskapet med om at de fleste trygdesøkere er arbeidssky. Til slutt blir det en del av det vi tar for gitt.

Ordbruken er et ledd i kampen om virkelighetsoppfatningen. I land med demokratisk styresett er kapitalen avhengig av å framstille sine interesser som flertallets interesser. Når alle tror at trygdeordningene våre misbrukes og at sykefraværet er et samfunnsproblem, er de i neste omgang klare til å stemme for nedskjæringer og kutt. Kapitalen er alltid tjent med å få samfunnet til å tro at kapitalens problemer er samfunnets problemer (…)”.

http://www.facebook.com/topic.php?topic=21508&post=599823&uid=24884305086#/topic.php?uid=24884305086&topic=21098

Det er klart at denne “retten til og definere språket” beleilig anvendes når “legitime” grunner for å underslå nesten halvparten av pengene som burde ha vært utbetalt til folket etter det pålagte SIFO-nivået, presenteres.

Men de “flotte ordene” er ikke annet enn et bedragersk skalkeskjul for urederlige aktører som rett og slett har annet fore på agendaen enn å gi “massene” de penger som de har krav på for å kunne opprettholde et akseptabelt livsgrunnlag. Dette må nå tas tak i og gjøres noe med, og jeg slutter meg til Velferdsalliansen i deres betegnelse av unnlatelsene, som “Sosialkriminalitet”!;

“For lavt inntektsnivå gjør at all energi går med til å overleve, og det gjør det vanskelig å mobilisere overskudd til å komme seg videre i livet”.

Dette vet de ansvarlige aktører, og den sosialkriminalitet som pågår, er planlagt og villet.

Her kan leses om andre regler som kommunene bryter bevisst, i forhold til andre mennesker som er kommet i en vanskelig situasjon. Barnevernet svikter, og unge mennesker dør.

“(…) Da vi bevilget penger til kommunene, forutsatte vi at de ville prioritere barnevern. Men det har ikke skjedd, sier Gunn Karin Gjul i dagens Adresseavisen (…)”;

http://www.facebook.com/home.php#/note.php?note_id=72338260792&ref=mf

“Fattige får 2540 kr for lite”"Regjeringen mener at sosialhjelpen kan være 2540 kroner mindre enn det økonomene i Sifo anbefaler”.
Publisert 14.07.06 06:22

“(…) SV-er måtte gi opp sosialstøtte-forsøk

I et intervju med TV 2 Nettavisen torsdag fortalte stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) at hun selv hadde prøvd å leve på sosialstøtte, og at det ikke var mulig å leve for 4270 kroner etter at husleie og strøm er betalt.

Mørkved er skuffet over at den rødgrønne regjeringen ved tre anledninger har latt være å øke sosialsatsene.

- De sviktet først i statsbudsjettet, så i revidert og så i trygdeoppgjøret. Det som er gjort så langt er veldig beskjedent, sier Mørkved (…)”.

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article684760.ece

“Topp-politiker sultet på sosialhjelp”;
13.07.06 06:15

“(…) Veldig usunn mat
Andersen erfarte også at det er så å si umulig for personer med dårlig råd å leve sunt.

- Jeg måtte knipe inn på sunn mat, som ofte er dyrere enn usunn mat. Det er jo ikke anbefalelsesverdig å leve på grøt og medisterkaker. Fem frukt eller grønnsaker om dagen, som helsemyndighetene anbefaler, fikk jeg heller ikke råd til, sier hun (…)”.

Nå maner Andersen dessuten SV-ere landet over til å holde kommunene i ørene når det gjelder kampen mot fattigdom. Hun mener nemlig at kommunene sitter med mye av nøkkelen for å bekjempe fattigdommen.

- Kommunene har ansvaret for mange av de virkemidlene vi har. Det er de som bestemmer størrelsen på sosialhjelpen, og det er de som skal skaffe bolig til folk i en vanskelig situasjon, sier hun.

- Kommunene fikk 7,2 milliarder kroner mer i å rutte med da nasjonalbudsjettet ble justert i mai. Burde ikke dette allerede fått fart i sosialhjelpen i kommunene?

- Jo, jeg vet at mange kommuner er i stand til det, samtidig som noen kommuner har dårlig råd. Men vi må velge det som er viktigst. Sosialhjelpen kommer sjeldent på dagsorden fordi de folkevalgte ikke møter noe folkekrav om økt sosialhjelp.

- Høyresiden vil si at du nå syr puter under armene på folk. Vil ikke økte satser for sosialhjelp føre til at færre sosialhjelpbrukere satser på å komme ut i jobb?

- Nei, Konsekvensene av fattigdom er det motsatte av det vi ønsker, det at folk skal gjøre noe med sin egen situasjon. Du klarer ikke å være parat for arbeidslivet hvis du blir sosialt isolert. Folk må få lov til å bli tatt på alvor”.

http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article683448.ece

Stortinget – Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10

Taler; Karin Andersen (SV) [11:46:47]:”(…) Men det er dessverre for store forskjeller både på kvaliteten på bistanden en får, og det en får til å leve av hvis en er avhengig av sosialhjelp, avhengig av hvor en bor. Det er ikke fordi mat og klær, aviser og TV-lisens varierer i pris landet over.

Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.

 

Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.

At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis.

Så jeg er veldig glad for det som skjer nå med dette spørsmålet, og også for at vi skal vurdere om det er behov for en normering. Sosialhjelpen skal ikke være en langtidsytelse, men den er det for mange.

Kvalifiseringsprogrammet vil forhåpentligvis rette på noe av dette, men det tar tid. Og kvalifiseringsprogrammet har standardiserte ytelser. I mellomtida må altså mange leve på en sosialhjelp som ikke strekker til, der ulikhetene er veldig store mellom kommunene, og der man ikke kan se at de er basert på en vurdering av hva det faktisk koster å leve et verdig liv.

Den rapporten som det er tatt utgangspunkt i i dag, fra Foreningen Fattignorge, Fagforbundet og Jussbuss, bekrefter jo bare hva tidligere rapporter f.eks. fra Helse- og sosialdirektoratet, Telemarksforskning, SIFO og SSB har vist før.

Flere kommuner enn før følger den veiledende satsen, men hva de inkluderer i satsen, varierer mye, og det er stort avvik fra de anbefalinger staten har gitt om hvilke utgifter som skal inngå i normen, og hvilke som kan utløse tillegg. Om de gjør det, vet vi lite om, for det kommer jo av den individuelle vurderingen, som mange har sagt.

Slike systematiske forskjeller kan imidlertid ikke begrunnes. Så de forskjellene vi ser nå, kan ikke begrunnes i den individuelle vurderingen som sosialtjenesteloven krever. Det er geografiske forskjeller. Det er forskjeller mellom kommunene og ikke mellom enkeltmenneskers behov”.

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2007-2008/080404/2/#a8

“NAV-direktør trekker seg”

Fylkesdirektør Torild Lien Utvik i NAV Oslo trakk seg fra sin stilling mandag denne uka.

http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/tjenestemannsbladet/article4345481.ece

Uten videre sammenligning;

Nav-direktør for Oslo Torild Lien Utvik var en av aktørene isom jeg politianmeldte sammen med direktør Saglie for ignorering av varsling om misligheter innenfor NAV og deres samarbeidspartner OPT.

Videre klage på dette gikk til Kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson.

Innlegget står på NAV-gruppen;
“NAV- Når du trodde at du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned” med tittel;

“Kriminell agering kontra NAVs overordnede prinsipper (Del 2 av 2)”.

http://www.facebook.com/group.php?gid=24884305086&ref=mf#/topic.php?uid=24884305086&topic=20547

24.01.2008 sendte jeg kopi av hele den lange klagen på forholdene i NAV og OPT som jeg allerede hadde sendt fylkesdirektør for Oslo, Torild Lien Utvik, til kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson, som jeg trodde at ville være den personen som først og fremst ønsket å rydde opp i dette.

Utdrag; “Jeg tillater meg å sende denne saken til Dem for vurdering, og for å opplyse om grove overgrep som har blitt utført av enkelte aktører innenfor NAV / OPT.overfor meg. Jeg vil tro at De er en av de rette aktørene å sende denne informasjonen til, ut fra beskrivelsen over. Det er De som har det overordnede ansvaret for å dele ut økonomisk tilskudd til bydelene ut fra lokale behov, og å påse at tiltakene gjennomføres i tråd med bystyrets- og byrådets overordnede styringssignaler.

- Jeg ønsker nettopp derfor å opplyse Dem om grove misligheter som tar plass i omtalte tiltak.

Saken er allerede sendt en rekke aktører, ministere og statsråder, fylkesdirektør Torild Lien Utvik for NAV Oslo opprinnelig, og en rekke medier.  Erling Lae, Sylvi Listhaug og Bjarne Håkon Hanssen er noen av de ca. 15 personene som har mottatt kopi av denne – uten å foreløpig personlig ha gitt meg et eneste tilsvar på at saken en gang er mottatt på snart en måned nå.

Jeg er svært sliten og har for lenge siden nådd langt over grensen for maksimal stressbelastning. De behøver å kjenne til overgrepene, og jeg tillater meg derfor å lime inn under her de viktigste elementene i utdrag fra saken over 31, sider. Allikevel er denne sterkt forkortet. Samtlige dokumenter vil selvfølgelig utleveres Dem hvis ønskelig (…)”.

Ingen reaksjon.

Allmuen blir slett ikke hørt, og i dette tilfellet -  spesielt ikke når Utvik som var innklaget, hadde et tett og nært samarbeide med Maanum Andersson;

“NAV-mottaket åpnet”

http://akersposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080620/NYHETER/151678167/1052

Publisert fredag 20. juni 2008

- Bak fra venstre står de som har ansvaret for denne opplæringen; Fylkesdirektør i NAV Torild Lien Utvik, og kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson….

Og;

NAV St.Hanshaugen offisielt åpnet

http://www.nav.no/195505.cms

Publisert 21.04.09

“Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson og Fylkesdirektør Torild Lien Utvik hadde den store gleden av å klippe den røde snora å erklære NAV St.Hanshaugen som offisielt åpnet”.

- Se mitt andre innlegg om denne saken;

“Ingen ønsker å stå fram, av frykt for represalier fra ledelsen”;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/nav-ingen-%C3%B8nsker-a-sta-fram-med-navn-grunnet-frykt-for-represalier-fra-ledelsen/

En særdeles stygg sak som har vært håndtert på tåpers vis. Når graverende toskeskap så opp i dagen vises og udugeligheten har fullmakter til bare å kunne fortsette å jævles med folk i form av den ytterste vilkårlighet, så må man kunne kreve at dette narrespillet tas av plakaten og at mennesker som evner å tenke logisk samt forvalte den tillit de er betrodd settes inn i stedet for, slik at her kan begynne å gjøres en reell jobb med den fagkunnskap og det fornuftige skjønn som kreves;

“Nektes uføretrygd”!

Både Nav Arbeid og Nav Forvaltning har konkludert med at Elise Lang ikke har helse til å være i arbeid. Men uføretrygd får hun ikke (…)”

Nav Forvaltning og Nav Arbeid har begge konkludert med at det ikke fins arbeid som er forenlig med hennes helsesituasjon. Attføringspenger eller rehabiliteringspenger er dermed avslått (…)”.

Til tross for at både fastlege og flere spesialister har erklært henne ufør, velger Nav Trygd å ikke legge vekt på dette. De overser viktige legejournaler som taler til hennes fordel, og oppsummerer legejournaler ved omskrivning av innholdet.

- Det blir klippet og limt så mye fra journalene at innholdet mister sammenheng. Faktiske feil i journalene blir aldri rettet opp, uansett hvor mange ganger jeg gjør dem oppmerksom på disse. De fortsetter å bruke gamle og uopprettede journaler (…)”.

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/674552608/1055

Innholdet i overnevnte artikkel støttes opp om her;

“Fikk to versjoner av legejournalen”;

“Lars Kreken reagerer sterkt på at Nav Alna hevder de ikke foretar endringer i orginaldokumenter i forbindelse med Elise Lang-saken. Kreken hevder nemlig å ha bevis på at Nav har gjort nettopp dette i hans tilfelle (…)”.
Det viste seg at journalen fra Nav ikke samsvarte med journalen fra legen. Kreken mener legejournalen ble endret etter at den kom Nav i hende.

Flere setninger som bekrefter Krekens fysiske plager er rett og slett fjernet i det tre sider lange dokumentet(…)”.

Fakta

“Dette er saken”;

Lars Kreken mener Nav unngår å gi ham uføretrygd ved å:

- Endre originale legejournaler

- Referere feilaktig fra legejournaler

- Utelate/se bort fra dokumenter som kan tale til hans fordel.

- Innsigelser fra Kreken er enten blitt borte, eller “mottatt etter fristens utløp”.

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090806/NYHETER/941892968/1055

Artikler som følger de overnevnte;

“Dette skulle han ikke få se”;

http://lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090806/NYHETER/344651749

“Nav bekrefter at journaler sensureres”;

http://lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090806/NYHETER/825760364

“Nav avviser kritikk”

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090226/NYHETER/935504362/1055

“Presset til å jobbe”

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090226/NYHETER/58323377/1055

“Nav viser til taushetsplikten”

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/234170249/1055

“Lyder merkelig”

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/182359629/1055

Jeg ønsker å vise frem noe av det skjulte maktmisbruket som tar plass i samfunnet. Dette slipper makteliten mange ganger unna med, rett og slett fordi de sitter i posisjoner som “tillater” dem å både ignorere klager fra allmuen vedrørende overgrep begått mot disse av ulike etater, og ellers eliminere samtlige momenter i klager som det for allmuen er helt avgjørende for livskvaliteten på ulike områder å få en rederlig og etisk forsvarlig tilbakemelding på, med knivskarpe innlærte og andre ganger egenkomponerte økseskaftteknikker.

Allmuen orker i mange tilfeller ikke å klage på at klagen ikke blir tatt alvorlig. Denne “misforståes”, responsen omhandler helt andre forhold enn fakta i saken, eller den blir oversett. Klager de allikevel, blir det som regel en svært lang prosess å forholde seg til, med flere “eminente” hersketeknikker presentert underveis fra iherdige ansatte med subjektivt skjønn som favner alt fra svært varierende til ikke- eksisterende etiske og moralske begreper.

Almennhetens egen opplevelse av ulike typer overgrep som de varsler om og sender inn klager på, blir ofte totalt og behørlig underminert. Det skal svært mye til for å kunne klare å fjerne en medarbeider med særdeles slette personlige egenskaper fra sin stilling. Et spørsmål som bør reises her, er om det i det hele tatt er ønskelig for denne type ansattes sjef å få sagt opp denne personen. Vedkommende ser jo ut til å “få jobben gjort”. Det vil si, å eliminere problemet effektivt ved helt å unnlate å svare på eller trenere, manipulere og feilbehandle klager til etaten slik at den som klager gir opp underveis i prosessen.

I dette tilfellet skal eksempelet dreie seg om grov trakassering, maktmisbruk og total ignoranse som noen av hovedtemaene, utført mot meg av en kjede med aktører i NAV:

Min sak i ”korte” trekk;

Nav innvilget meg et ekstra år på Universitetet slik at jeg brukte 4 i stedet for tre år på å ta en bachelor. Grunn; Jeg gikk samtidig i alle disse fire årene med stor svulst i halsen som gjorde det svært vanskelig for meg å puste. Jeg ble ikke tatt på alvor av legene, så da de endelig opererte ut denne, hadde den rukket å vokse inn i luftrøret. Nav kjente til sykdomsbakgrunn; 9 år med smerter, operasjon og vunnet pasientskadeerstatning. Til sammen gjorde dette at jeg ikke hadde klart å være ute i arbeidslivet.

I en alder av 46 år, stilte jeg kun med en bachelor på lik linje med nyutdannede 22- åringer. Derfor søkte jeg Nav om et par datakurs med omfattende dokumentasjon og underbyggelser for søknaden. Disse ville bidra til at jeg kunne synliggjøre en sammensatt og faktisk operativ kompetanse overfor arbeidsgivere for større sjanser og lettere komme med i betraktning, og jeg ville således være i stand til og arbeide hjemmefra hvis jeg ble syk.

Saksbehandleren avslo den omfattende søknaden med; ”Du trenger ikke flere kurs. Avslaget ble tatt etter samtale mellom meg og (NN)”!

Jeg gikk inn med advokat fordi jeg mente at kursene var viktige, men ny saksbehandler skiftet ikke mening. Jeg skulle i stedet bli sendt til OPT, en ekstern samarbeidspartner av Nav som primært sysselsatte psykisk utviklingshemmede. Der skulle jeg lære å skrive CV og søke på jobb!

I OPT ble jeg møtt med omfattende trakassering av ”tilrettelegger” ”NB”, og varslet om dette til hennes sjef, direktøren for OPT ”ØØ”. Han avviste min klage fullstendig, hvor jeg hadde beskrevet trakasseringen i detalj. Dette sa jeg fra om til ledelsen i NAV, Torild Lien Utvik og direktør Tor Johan Saglie, og ba pent om å få bytte til en annen tilrettelegger ved et kvalitetssikret tiltak siden OPT ikke var sådant.

Det resulterte i at jeg ble jeg møtt med grove represalier og gjengjeldelser fra to Nav-ansatte, i et møte jeg ble innkalt til via et brev med truende ordlyd. I begynnelsen av møtet tillot de meg å ha på båndopptaker, men ba meg flere ganger svært irritert underveis om å skru av denne.
Direktørene mottok også orientering om dette, men tiet det i hjel.

Deretter ble jeg innkalt til nok et møte, denne gang med hele 5 av Navs fotfolk. (Skulle være 7, men to av dem uteble). Her fikk jeg to ”tilbud” de kalte det;

1. Gå tilbake til den du kaller “overgriper” i OPT!

2. Si deg villig til å gå med på en omfattende psykologisk utredning!

Alternativ; Yrkesrettet attføring ville bli stanset med øyeblikkelig virkning hvis jeg ikke godtok et av ”tilbudene”. En person til skulle settes inn sammen med innklaget aktør ”NB” i OPT, men de ”visste ikke” hvem denne personen ble enda….Denne personen viste seg jo å være selveste direktøren for OPT som hadde ignorert min varsling ”ØØ” når jeg var tvunget å gå tilbake dit!

Saglie ga meg kun et kort tilsvar i e-post over min fortvilte mail til ham om å endelig sette foten ned og stanse dette maktmisbruket, om at han sterkt anbefalte meg å godta ”tilbudene”!

Her vises møtereferatet i sin helhet; http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

På OPT ble jeg av NB og ØØ utsatt for ytterligere grove represalier og gjengjeldelser over min varsling om utilbørlige forhold der, og over artikkelserien rundt maktmisbruket som jeg hadde offentliggjort på Aftenposten debatt, men som debattledelsen valgte å stanse 14.07.08 ; “Toppledelsen i Nav tier ihjel overgrepssak”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713

I ”tilretteleggingstimen” av 12.06.2008, valgte NB og Ø.Ø å fremsette følgende påstander om meg: Møtereferatet i sin helhet står her;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

- Jeg har et “reaksjonsmønster som jeg må vokte meg for”!
- Jeg hører ikke på det de sier”
- Jeg utviser “voldsomme reaksjoner”
- Jeg er “aggressiv”
- Jeg “lytter” ikke
- Jeg er på tå hev over “filleting”.
- Jeg “føler” at jeg blir “angrepet”

Alle disse negative karakteristikkene av meg, ble deretter knyttet opp mot debatten jeg skriver på AD, hvor ØØ sa at jeg ”hengte ut ham, NB og OPT”!

Jeg ble altså ”evaluert” dit hen at jeg var en paranoid og aggressiv person med et særdeles negativt reaksjonsmønster, som hele tiden utviste voldsomme reaksjoner og følte at jeg ble angrepet!

Her skulle jeg lære en lekse om at varsling om maktmisbruk overhodet ikke blir akseptert, og derfor så de seg samlet fritt berettiget til å bake inn en grotesk oppkonstruert ”beskrivelse” av min personlighet på grunn av mine skriverier på AD i deres ”tilrettelegging” overfor meg.

(Videre belysning av disse represaliene og gjengjeldelsene kan leses i følgende debatt);
“Slik kveler NAV kritikken de gjøres kjent med”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=248974

Jeg endte opp hos legen etter dette møtet, med forhøyet blodtrykk. (OPT og NAV kjenner fra før til at jeg bruker medikamenter for både diabetes og høyt blodtrykk). Jeg var derfor for syk til å stille i neste time, noe jeg sendte legeerklæring på til både Nav og OPT, og ba igjen Saglie om beskyttelse mot overgrepene og om å bli forflyttet til kvalitetssikret tiltak. Alt ble ignorert.

Samtidig sendte saksbehandler i NAV, ”B.B” meg trusselbrev om at min attføring ville bli stanset hvis jeg ikke bekreftet at jeg kom til å fortsette i ”tiltaket” i OPT. Jeg bekreftet ja, det måtte jeg inntil de fant et annet sted.

”B.B” har til alt overmål i telefonsamtale fortalt meg at hun behandler klagene mine ut fra det hun har lest fra min ”blogg” på Aftenposten Debatt uten at dette heller har blitt tatt tak i. Fortløpende orienteringer om hele hendelsesforløpet ble kontinuerlig oppdatert og varslet om fra meg til NAV- ledelsen, men jeg møtte verken respons eller bistand for dette.

Neste gang i ”tilretteleggingstime” med NB som jeg har innklaget – uten ØØ til stede, blir jeg utsatt for grov manipulering, der hun forsøker og få meg til og tenke over om jeg i det hele tatt vil klare å jobbe, på grunn av jeg måtte til legen etter deres grove maktmisbruk i forrige møte. Her bruker hun informasjonen hun sitter inne med om min funksjonshemming (høyt blodtrykk) bevisst mot meg, i fortsettelsen av deres gjengjeldelser;

Utdrag; NB; ”I en arbeidssituasjon vil det ALLTID, UANSETT oppstå situasjoner. Man er uenig, man diskuterer, og det kan bli høylytt. Det må man TÅLE, mener jeg. Og hvis ”man” IKKE tåler det og har HØYT BLODTRYKK o.l, hvis ”man” IKKE TÅLER en diskusjon på en arbeidsplass, da må ”man” jo selv vurdere om man i det hele tatt KLARER å stå i en jobb. Hvis ”man” ikke tolererer, ikke KLARER en ”diskusjon”, KLARER ”MAN” DA Å JOBBE? Dette er et spørsmål, og jeg kan ikke gi deg svar, men dette må DU TENKE OVER”!!

Her står hele møtereferatet;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

Deretter blir jeg av NB skrevet ut av tiltaket i OPT, i en gjennomgående falsk rapport som jeg øyeblikkelig varslet om. Dette ble fullstendig ignorert.

Nav tar på dette grunnlaget fra meg hele den yrkesrettede attføringen. De stanser denne to eller tre dager før vedtaket i det hele tatt er meg bekjent og i hende. Vedtakene med avslag er undertegnet av flere tidligere innklagede aktører.

Jeg fikk aldri assistanse verken fra NTL der jeg er betalende medlem, eller fra ATIL.

Omfattende informasjon om alle grove overgrep som gjennomsyrer denne saken – sendt både Nav Nordstrand arbeid og til Klagenemnda i Kristiansand, er underslått av begge forvaltningene. Det dreier seg om tåkelegging og omskriving av faktiske forhold i saken, essensiell tilbakeholdelse av klageanføringer og informasjon, samt omskriving av det som er fremlagt. Dette vil – blant alt det andre – falle under lovparagrafen “Forbrytelser i den offentlige tjeneste”;

Flere aktører i NAV og OPT er politianmeldt.

Her belyses alle sammenhenger i saken ytterligere;

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-2/

Øvrige tråder jeg har startet som debatterer forholdene i Nav;

Kritikk av NAV “skjules”;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=246936

NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936

Ledelsen i NAV forsvarer vilkårlighet med største selvfølgelighet;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=246076

Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=243384

Slik kveler NAV kritikken de gjøres kjent med;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=248974

“Kvinne_07” har for en god stund siden startet en svært bra debatt som blant annet belyser fattigdom, urett og forholdene i Nav. Den har hatt enorm respons – lesertallene er oppe i langt over 400.000!!;

Politikere i Norge, gir blanke søren i de 530.000 mennesker som lever under EU sin fattigdomsgrense.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=233635

(Utfyllende og kort sammendrag av min sak mot NAV i Del 1, bør leses først til orientering rundt det følgende jeg her setter inn)

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/

Tillegg til møtereferatet av 29.04.2008 Nav Nordstrand Arbeid;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

NAV hadde sin agenda, når jeg, fullstendig avskåret fra valg som inneholdt rederlige og akseptable alternativer, på død og liv måtte føres tilbake til nettopp innklagede aktører hos NAVs samarbeidspartner OPT uten mulighet til å bli hørt i mine gjentatte oppfordringer til etatens ledelse om å bli flyttet over til et forsvarlig og kvalitetssikret tiltak.

Hele hendelsesforløpet var selvfølgelig lagt opp til og kalkulert med hvordan skulle komme til å arte seg en god stund før den falske forsikringen ble formidlet for meg på møtet, og aktørene i NAV satt allerede før de la frem ”forsikringen” inne med vissheten om at denne ikke holdt vann. Aktørene i OPT på sin side, satt allerede klare med fullmakt fra NAVs ledelse til å utøve trakassering og gjengjeldelser overfor meg i den utstrekning som ”skulle til” (for permanent å fjerne meg fra tiltaket hvis intet annet førte frem).

Personen som panelet i møtet påsto at de ”ikke ante hvem var” men som rett etterpå viste seg å være allerede innklaget direktør for OPT, var ikke satt inn i tiltaket som en ”ressurs” for andre enn Nav, som et ”førstehånds vitne” til at denne vanskelige klienten som hadde våget og varsle om utilbørligheter i foretakene (jeg), selv var en ”paranoid og aggressiv person med et negativt reaksjonsmønster”. (Se møtereferatet av 12.06.2008 hvordan direktøren og hans ansatte forsøker å manipulere settingen dit hen);

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

Jeg (brukeren/kunden) var altså allerede dømt til å elimineres ”via tjenestevei”, og etaten ønsket å projisere alle misligheter de selv hadde begått over på meg. Nå skulle jeg sannelig få unngjelde for min varsling og skriverier om utilbørlige forhold i artikkelserien om NAV som jeg hadde utgitt på Aftenposten Debatt. Og hvem ville vel kunne ”ta dem” på det?

Men jeg var dessverre ikke ”samarbeidsvillig” i de innklagedes nedrige forsett. Min informasjon rundt forholdene gikk igjen til ledelsen i NAV, og ble videre beskrevet i artikkelserien på Aftenposten Debatt; ”Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak” som debattledelsen senere stengte.

Flere ansatte i NAV samt direktør Saglie ble politianmeldt. Dette skulle jeg få betale dyrt for.

Jeg gikk tilbake til OPT fordi jeg ikke hadde noe annet valg når det andre ”valget” som ble gitt meg i møtet var ”en vei om å sykeliggjøre meg” som Navs egen lege bekreftet at var tilfelle, i det andre ”valget” de ga meg; ”Si deg villig til å underkaste deg en omfattende psykologisk utredning”!

Nav satt selvfølgelig med bukten og begge ender, der de visste at jeg ikke ønsket å miste attføringen som på papiret allerede for lengst var understått meg helt frem til senhøstes 2010. De ansvarlige aktørene bak ”Saksfremstillingen” i Nav Arbeid der min Yrkesrettede Attføring stanses, er til alt overmål godt kjent med både møtereferatet av 12.06.2008;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

De var også kjent med referatet fra den påfølgende og siste ”tilretteleggingstimen” jeg hadde i OPT

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=16

- hvor ”tilretteleggeren” forsøker å få meg inn på tanken at jeg egentlig slett ikke vil kunne klare å arbeide siden jeg ”ikke tålte ”diskusjoner”, med henvisning til mine funksjonshemminger – her høyt blodtrykk, som lege bekreftet at ble forhøyet (på grunn av den voldsomme trakasseringen og gjengjeldelsene som jeg opplevde i møtet av 12.06.2008 med “tilretteleggeren” og sjefen hennes – direktøren for OPT).

Enda våger aktørene i Nav Arbeid å legge det hele over på meg slik ”vedtaket” deres ble forfattet. Jeg har det samme og si vedrørende ”tilretteleggerens” ”sluttrapport” fra OPT der vedkommende har fremsatt falsk forklaring som ledet til at min Yrkesrettede Attføring ble stanset med øyeblikkelig virkning.

Direktøren for Nav har således fått det som han vil gjennom alle sine samkjørte utsendte fotfolk og samarbeidspartnere, og hans gjerninger som inneholder et fullstendig fravær av menneskelige hensyn og av hans parole at ”et hvert menneske skal møtes med respekt” er således ”tilfredsstillende fullført”. Forvaltningsloven er brutt gjentatte ganger ved unnlatelse av å svare meg på samtlige av mine uttallige fortvilte henvendelser til ham, unntatt i en eneste e-post til meg der han kort og sterkt anbefaler meg å godta ”tilbudene” hans panel fremsatte overfor meg i møtet av 29.04.2008.

Det har ikke kostet Direktøren(e) noen verdens ting å sette i gang alt dette for å eliminere et individ – flere av deres ansatte har fått beskjed om dette, og gjort det for dem.

Her følger et utdrag fra ”tilretteleggers” falske forklaring sendt meg i brev fra NAV som stanset min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning i juli 2008. Merk dere godt hva som egentlig sies her;

”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket. Dette kommer blant annet frem i mail fra søker som er vedlagt klage. Søkers fokus i dette tiltaket synes ikke å være å få hjelp til jobbsøk, og hun nyttiggjorde seg ikke veiledningen. Selv om søker fysisk møtte opp til flere av samtalene ved OPT førte manglende samarbeid og aktivitet fra søker til at ble AB avsluttet. Søker motsatte seg også arbeidspraksis som kunne gi verdifull jobberfaring”!

”Vedtaksberettigede” i Nav Arbeid (også tidligere innklagede aktører – noe som på dette tidspunkt ikke skulle komme som noen bombe), skyndte seg å legge ”tilretteleggers” falske forklaring til grunn, samtidig som alle klager fra meg med informasjon om forholdene ble underslått. De valgte i sin ”redegjøring” ikke å kommentere disse overhodet, men istemte automatisk det “tilretteleggeren” uriktig hadde påstått.

Min klage på dette med flere tillegg gikk til Klagenemnda i Kristiansand, og belyste det følgende (kort utdrag);

(Navn på 2 aktører) burde ha vært sparket på hodet ut av sine stillinger øyeblikkelig, for å velge å fremsette slike bevisste løgner, i kraft av deres stillingsposisjoner! Dette er i aller høyeste grad straffbart, og jeg henviser med dette til Straffeloven; 11te Kapitel;

Forbrydelser i den offentlige Tjeneste; § 120.

Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

Både (her følger navnene på en rekke aktører) – har anført usannhet i protokoll og lagt skjul på store deler av sannheten. Hensikten med dette, har mest sannsynlig dreiet seg om å skade ”nogen”. De faktiske forhold er uansett, at i dette tilfellet ble ”nogen” sterkt rammet, og det var meg.

Samtidig vil jeg understreke andre lovparagrafer som kan komme til anvendelse overfor ledelsen i etatene som jeg har innklaget for å med vitende og vilje fremme yterligere maktmisbruk, enda de lenge hadde vært kjent med den sterkt belastende situasjonen jeg levde under i uttallige henvendelser fra meg til dem som jeg til stadighet tilkjennegjorde utviklingen i, men som ble fullstendig ignorert. Det følgende retter seg spesielt mot møtereferatene jeg har vist til;

§ 124. En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

Med disse lovparagrafer siktet jeg til Nav ledelsens fotfolk som var sendt ut fra blant annet direktør Saglie, for å overbringe meg to fullstendig uakseptable ”tilbud” som jeg var tvunget til å godta for ikke å miste min Yrkesrettede attføring i møtet av 29.04.2008.

Navs egen lege innrømmer overfor meg i møtet, at han kan forstå at ”tilbudene” må høres uakseptable ut for meg, men at de kun er der for å overbringe disse! De tilkjennegir overfor meg at de er fullstendig klar over hva det er de utsetter meg for og forstår at jeg reagerer sterkt på deres “tilbud”, men at de bare er satt der for å utføre “ordre”!”

Nå skal det ikke projiseres over på meg at de innklagede aktører overhodet ikke evner eller ønsker å utvise vilje til å utføre sin jobb på en kvalitetssikret og forsvarlig måte, og at de i stedet for velger å fare med grov løgn der de tror at de sitter godt beskyttet i sine stillinger og derfor kan slippe unna med hva som helst de lirer av seg – og med ledelsens velsignelse. Dette bryter med alt som kan handle om rettssikkerhet, og jeg godtar det ikke. Jeg må derfor be om at deres vedtak underkjennes”.

Jeg ber videre Klagenemnda i Kristiansand om å lese hele min sak og ta tak i all bevisføring som der fremkommer, siden Nav Arbeid ikke har utført sin oppgave på forsvarlig vis”. Klagenemnda utviser slett ikke en bedre holdning enn førstnevnte institusjon. De underslår også samtlige av mine argumenter, og kommer med en lettvint økseskaftkonklusjon hvor ingenting av den bevisføringen jeg har lagt frem er behandlet. Jeg får blankt avslag, og orientering om at jeg kan klage avslaget inn for Trygderetten, hvilket jeg har gjort. (Føyer til; TRODDE at jeg hadde gjort, men en av aktørene i møtet av 29.04.2008 som sa at han var den som skulle sende min sak til Trygderetten, underslo saken i hele 8 måneder uten at jeg var klar over det. Han hadde aldri sendt saken fra seg, slik han var pålagt å gjøre i slutten av januar 2009!)

- Etter at jeg fikk disse opplysningene fra Nav-Klage og Anke i Kristiansand som fortalte meg at de aldri hadde mottatt min klagesak for å sende til Trygderetten, ga de meg åpen frist til å komme med ytterligere innspill da flere forbrytelser hadde tatt plass i mellomtiden. De skulle vente med å utforme endelig innspill til Trygderetten til jeg hadde skrevet ferdig. Det gjorde de ikke. Plutselig får jeg svar som viser at de også har overkjørt meg og brutt avtalen vi hadde inngått, da Trygderetten skriver til meg at saken min allerede er sendt dit! (Gudskjelov har jeg avtalen vi inngikk om dette på bånd, men som jeg kjenner “systemet” så vil dette mest sannsynlig ikke bety noen verdens ting). Les om underslaget her;

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/15/nav-nordstrand-arbeid-underslar-min-klage-til-trygderetten-i-hele-8-maneder-%E2%80%93-og-lyver-til-meg-om-det/

Det har vært mildt sagt surrealistisk, denne vandringen gjennom offentlige etaters underminering og ustraffede pulverisering av individer som de besørger med største selvfølgelighet, og erfaringen av de totalt fraværende rettighetene allmuen innehar i møtet med makten.

Drivkraften har blant annet vært min store interesse for maktstrukturene i samfunnet som jeg konsentrerte meg om i Bachelorgraden jeg tok i Kultur- og Samfunnsfag. Min sak er kjent. Jeg har valgt å tilkjennegi den ”med teskje” i omstendelige vendinger i den opprinnelige artikkelserien ”Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=1

- og håpet at den ville kunne få lov til å forstsette og gå frem til et omfattende fokus ble satt på maktmisbruket i det offentlige. Det kunne den altså dessverre ikke. Flere samfunnstopper, media, m.fl. er allikevel kjent med hvordan saken har utviklet seg, da jeg har informert om denne til godt over 100 aktører. Lederne for Statens Arbeidsmiljøinstitutt har dog orientert meg om at elementer i min sak kan være av betydning for forskningen på det psykososiale arbeidsmiljøet.

De individer som ikke besitter en anselig samfunnsposisjon blir slett ikke hørt. Jeg håper derfor at riktig mange ønsker å sende inn egenopplevde bidrag til opplysning av ukulturen som råder blant flere ansatte i det offentlige, slik at dette vil kunne bli satt et kraftig fokus på.

En omfattende klage som plukket i biter den falske forklaringen som ledet til at attføringen ble fratatt meg, ble sendt fra meg til ansvarlig aktør for denne forbrytelsen begått i offentlig tjeneste, med en innstendig oppfordring om at vedkommende måtte ta til fornuft og trekke denne.

Jeg ga altså vedkommende en rimelig ufortjent sjanse, men denne ble ikke tatt godt i mot. Jeg mottok kun et kort svar om at denne ikke ønsket å høre fra meg igjen, og at jeg i fremtiden kun skulle forholde meg til Nav med mine innsigelser (Satt inn mot slutten av denne posten i sin helhet).

I sluttrapporten “tilretteleggerne” ved OPT sendte NAV, kommer blant annet frem svart på hvitt det følgende under “Interesser/ressurser/motivasjon” utformet av den ene ”tilretteleggeren”;

“Det antas at Jeanine i utgangspunktet har et sterkt ønske om å jobbe”!

Sett så dette i hop med det siste møtet hos vedkommende

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=16

- der hun så utspekulert bak lukkede dører manipulerer meg til sterkt å tenke over om jeg i det hele tatt vil være i stand til å arbeide, sett i kontekst av møtet 12.06.2008 hvor deres grove represalier og gjengjeldelser sendte meg til lege med forhøyet blodtrykk).

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

”Tilretteleggerens” valgte vinkling på dette, var altså å få tankene mine over på om jeg på grunn av min sykdom egentlig var rustet for arbeidslivet i det hele tatt, (siden jeg her konfronterte henne med hennes og direktørens grove represalier og maktmisbruk overfor meg i forrige møte) selv om hun i sin rapport overraskende nok anfører at jeg har et sterkt ønske om å jobbe!

Slik snedig og grov manipulasjon skulle jo aldri nå offentlighetens lys. Offentlige tjenestemenn er i besittelse av en absolutt troverdighet, og derav makten til å eliminere akkurat de brukerne de føler for å gjøre dette mot. Denne makten er så selvfølgelig, og brukerne så uviktige og rettsløse, at hvis man virkelig ønsker å begå maktmisbruk blir dette ren plankekjøring.

Her kommer altså frem at “tilretteleggerne” uten snev av tvil hadde oppfattet meg riktig, at jeg er særdeles motivert for å arbeide. Derfor blir manipuleringen som var forventet at kun skulle ramme meg men aldri bli offentliggjort for andre, så enestående grov i sitt uttrykk (…)”.

“Tilrettelegger” (utdrag); ”(…) I en arbeidssituasjon vil det ALLTID, UANSETT oppstå situasjoner. Man er uenig, man diskuterer, og det kan bli høylytt. Det må ”man” TÅLE, mener jeg. Og hvis ”man” IKKE tåler det og har HØYT BLODTRYKK (som jeg har) – hvis ”man” IKKE TÅLER en diskusjon på en arbeidsplass, da må ”man” jo selv vurdere om ”man” i det hele tatt KLARER å stå i en jobb. Hvis ”man” ikke tolererer, ikke KLARER en ”diskusjon”, KLARER ”MAN” DA Å JOBBE? Dette er et spørsmål, og jeg kan ikke gi deg svar, men dette må DU tenke over” (…)”.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=16

Jeg minner om at dette ble ytret med henblikk på den forrige “tilretteleggingstimen” jeg hadde med dem av 12.06.2008, der hun og hennes sjef utsatte meg for grove represalier og gjengjeldelser. Nettopp derfor blir denne “bearbeidelsen” så enestående ufattelig.

Ingen av klageinstansene har grepet fatt i dette grove overtrampet med bakgrunnsviten om mine funksjonshemminger med et pennestrøk!

OPT har konsekvent nektet å utlevere min journal fra tiden jeg har vært der. NB skriver at jeg ikke har krav på det, og viser her til påstått rettighet for å kunne nekte meg dette;”Når det gjelder retten til innsyn i interne dokumenter henvises det til Personopplysningsloven § 18 og 23. Disse dokumenter anses som til bruk for intern saksforberedelse og er kun til internt bruk i OPT”.

Jeg vet ikke om dette medfører riktighet, men håper at noen som ser dette vil kunne svare. Så følger antagelser og spekulasjoner; – Våget denne aktøren å stille seg i en slik voldsom utsatt posisjon fordi hun satt inne med en absolutt visshet om at Systemet på alle mulige måter ville kunne klare å verne om forbrytelsene begått?

Slik flere av klageinstansene bevisst har oversett og underminert samtlige bevis jeg har providert dem med i ettertid, er det mye som kan tyde på dette. – Ad omveier har jeg i ettertid fått høre at omtalte aktør ikke lenger arbeider i OPT som er Navs samarbeidspartner, og tidsrommet rundt oppsigelsestiden stemmer bemerkelsesverdig med tiden fra da jeg klaget inn personen for falsk forklaring, til denne sluttet.

Etter “tilretteleggingstimen” 12.06.2008 der aktørene spesielt lot meg unngjelde for mine avsløringer på AD (Aftenposten Debatt), spør den ene aktøren som i ettertid fremsatte den falske forklaringen som tok fra meg attføringen meg blidt like før jeg går, om jeg har søkt NAV om reisepenger for sommermånedene juni og juli.

Dette spørsmålet var essensielt i min bevisførsel overfor Klageinstansene sett i sammenheng med de grove represaliene som ble fremsatt overfor meg i begynnelsen av denne timen, og tidspunktet dette ble opplyst om versus “grunnene” de oppga like etter for å klare å stanse min Yrkesrettede attføring. (Jeg minner igjen om at alt er tatt opp på bånd).

Jeg svarte benektende, og aktøren anbefalte meg derfor at jeg burde søke om dette tilskuddet siden jeg skulle delta fast i “tilretteleggingstimer” gjennom hele sommeren som hun sa! Her blir jeg altså slett ikke opplyst om, eller gitt et forvarsel om at hun og hennes sjef (begge tidligere innklaget) allerede på dette tidspunkt angivelig lenge skulle ha vurdert å skrive meg ut av tiltaket. Tvert imot.

I det første og påfølgende (siste) møtet etter dette, våget jeg å være kritisk og stilte saklige spørsmål som denne tilretteleggeren ble svar skyldig på, og hvor jeg ba om en garanti for at jeg ikke skulle bli trakassert av dem i fremtiden, noe som står og lese her like før Aftenposten sperret tråden min;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=16

Få dager etter mine høyst berettigede kritiske ytringer, legger denne aktøren i OPT frem den falske forklaringen som får NAV til å stanse min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning. Klageinstansene har ikke en gang nevnt de bevis jeg legger frem i tilknytning til dette med en setning, enda de også sitter med gjengivelse av samtlige møtereferat.

Til Klageinstansene gjorde jeg også oppmerksom på den ene av de to innklagede aktørenes sexixtiske utsagn i en av “tilretteleggingstimene” som jeg var nødt til å sitte og høre på, om “franskfrøkna” vedkommende hadde hatt på ungdomsskolen; “Hu var jo ei sånn lita snelle, vettu – med korte skjørter, og vi gutta vi glante jo det vi kunne da” – og holdt på å le seg spent i hjel.

“Kvaliteten” på “veiledningen” ble aldri stort “bedre” enn dette. Sådant er langt, langt under et hvert lavmål som det går an å komme! Her ble jeg altså tvunget til å gå tilbake til innklagede aktør med en forsikring fra hele FEM av NAVs fotfolk i møtet av 29.04.2008 om at ytterligere en person som skulle settes inn sammen med denne i fortsettelsen, ble providert meg som en ”kvalitetssikring” videre i tiltaket for å kunne gi meg en samlet førsteklasses kompetanse, assistanse og veiledning. Det var tilsynelatende ingen måte på velvilje. Da jeg i møtet spurte hvem denne personen var, ante de angivelig ikke det. Senere viste som sagt dette seg å være innklagedes sjef, som jeg også hadde klaget inn tidligere for å ha ignorert min klage på førstnevnte!

En såpass beregnende, samkjørt og løgnaktig agering fra et helt kobbel av aktører i NAV og OPT overfor et enkelt menneske skal ikke få ties i hjel. Ageringen er rett og slett straffbar, og bryter med alle overordnede føringer og retningslinjer som tenkes kan innenfor etaten.

Påkjenningen over å være nødt til å erfare såpass grov manipulering og trakassering gjennom dette fullstendig utenkelige, utstrakte og ugjennomtrengelige maktmisbruket fra en hel kjede av samkjørte aktører fra øverste ledelse til saksbehandlere som sitter godt vernet i sine stillinger og backer hverandre opp der de skjuler den ytterste vilkårlighet og maktmisbruk som de har satt i verk i kulissene, har vært enorm.

En av “hoved” argumentene fra “tilretteleggerne” som avstedkom øyeblikkelig stans i min attføring, var at jeg skulle ha motsatt meg det å hospitere for å skaffe meg arbeidserfaring. Det står skrevet rett ut i sluttrapporten, men er ren løgn! Dette var aldri et tema. Det som derimot ble presisert for meg fra aktørenes side, var at jeg selvfølgelig ikke skulle ut i et tiltak for å holde på med arbeidstrening, for siden jeg skulle virke i en kontorjobb, så var et kontor et kontor, og ikke noe vi trengte å dra ned og se på.

Hvis jeg sa de, for eksempel skulle ha ønske om å arbeide i en kantine, så kunne vi ha reist ned dit for å ha sett på lokalitetene. Det trengte vi ikke nå. Deres jobb skulle kun være å blant annet sitte inne på kontoret der med meg, for at de blant annet skulle hjelpe meg med å søke arbeid og ferdigstille en CV! Enda en gang påminner jeg om at dette er tatt opp på bånd.

Aktørene påstår i samme sluttrapport at jeg bruker all min tid og klage på og kritisere tiltaket og tilretteleggerne (husk jeg har tidligere innklaget begge to for henholdsvis trakassering, og deretter ignorering av dette fra hennes sjef og deretter NAVs saksbehandlere og ledelse som også ignorerte dette), slik at jeg ikke har tid til å være aktiv arbeidssøker slik som tiltaket forventer seg at en arbeidssøker skal være!

Derfor blant annet, anbefaler de at jeg skrives ut av tiltaket med bakgrunn i at (de påstår) at jeg ikke kan nyttiggjøre meg ”veiledningen” som de på papiret kaller den grove trakasseringen, gjengjeldelsene og represaliene de i samarbeid utførte overfor meg i ”tilretteleggingstimene”. De tilbakeholder all informasjon om egen avskyelig agering, og setter i stedet for meg bevisst i et negativt lys ved hjelp av løgner.

Jeg vil tro at jeg ikke er den eneste av Navs kunder som ”på bakrommet” har erfart slike forbrytelser i den Offentlige Tjeneste. I forbindelse med dette, anbefaler jeg å lese gjennom det tapede opptaket av spesielt den ene ”tilretteleggingstimen” der begge innklagede aktører riktig boltrer seg i gjengjeldelser og represalier overfor meg etter at Nav-ledelsen har tvunget meg å gå tilbake til dem fordi jeg har innklaget dem til NAV, og deretter skrevet om det totale maktmisbruket på Aftenposten Debatt;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

Jeg minner om at alle møtereferat, også dette, er sendt samtlige klageinstanser innenfor Nav (Ja, det er Nav- konglomeratet som sitter og behandler alle klager på dem selv). Samtlige klager og bevis er da også følgelig underslått og ignorert.

Det blir naturlig å knytte denne falske forklaringen til deres tilkjennegivelse overfor meg i ”tilretteleggingstimen” av 16.06.2008 om at de kjenner til alt jeg har skrevet om dem på Aftenposten Debatt, og at de med sine ”anbefalinger” om at jeg skrives ut av tiltaket har tatt utgangspunkt i dette. Begge de innklagede aktører opplyser meg i denne timen om at de vet alt om hva det er jeg har “bedrevet og skrevet på AD, men selv om de var klare over dette og tilkjennega at de ”følte seg uthengt”, så ville de bare la meg “få lov til å holde på”! Hvilket storsinn!

Her blir heller ikke opplyst meg og drøftet det som “tilrettelegger” rett etterpå anfører i sin “argumentasjon” for å skrive meg ut av tiltaket, det at jeg trolig bruker “all min tid til å klage på tiltaket” og at jeg derfor ikke klarer å “nyttiggjøre meg veiledningen”.  Snakk om å beskytte seg selv og sine ugjerninger på bekostning av en forsvarsløs kunde / bruker som ikke innehar anledningen til å forsvare seg mot spinnvill og samkjørt vilkårlighet satt i scene av uegnede aktører velsignet med ”offentlig ansatt, derav urørlig” – stempelet, der de anfører usannhet i protokoll.

“Veiledningen” som ble satt i scene ved hjelp av falske garantier, var jo i realiteten aldri annet enn en tillatelse til fritt å kunne utøve represalier i det monn som skulle til for samvittighetsløst å kunne kvitte seg med brysom bruker.

NAVs ledelse var mest sannsynlig inneforstått med at dette spillet for galleriet skulle bidra til å eliminere en ”brysom kunde” på enten den ene – eller den andre måten. Når jeg ikke ga innklagede aktører gyldige grunner til å kunne ”ta meg” på noe enda så hardt de forsøkte å provosere og påføre stort ubehag, var det bare for dem å ty til en ”backup løsning”; – “Konstruere en falsk rapport som fjernet hele ”ubehaget”.

Et av de “vektige” argumentene for å eliminere meg, var at jeg både skriftlig og muntlig tidligere hadde tilkjennegitt at jeg ikke ønsket å være i tiltaket. Tatt fullstendig ut av sin kontekst, så stemmer dette. Det kan leses allerede tidlig i artikkelserien “Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”. Det som blant annet kommer frem der, var at jeg tilkjennega dette muntlig allerede på møtet av 29.04.2008 og senere skriftlig, da aktørene beordret meg en kort frist å svare på om jeg “valgte å takke ja til et av deres tilbud”.

Da tilkjennega jeg skriftlig det samme som jeg ytret den gang – at jeg sidestilte “tilbudene” deres på lik linje med prostitusjon, siden det ene tilbudet jeg var tvunget til å godta for ikke å miste attføringen, var å gå tilbake til nettopp den aktøren jeg hadde innklaget for maktmisbruk.

Det skriftlige tilsvaret jeg mottok fra NAV rundt denne krystallklare orienteringen, var en total ignoranse og et fullstendig fravær av logisk kommunikasjon over min fortvilelse bak det jeg faktisk ytret. I en kort skriftlig tilbakemelding i et ubetalelig eksempel på når det unormale gjøres ”normalt”, TAKKER Nav – av alle ting – for bekreftelse på at jeg “valgte å ta imot det ene tilbudet”! Således ble jeg ført tilbake til de aktører jeg hadde innklaget.

I fortsettelsen informerte jeg kontinuerlig NAVs ledelse om at maktmisbruket bare fortsatte, og at represaliene haglet fra – ikke bare den aktøren jeg tidligere hadde innklaget, men også den personen jeg hadde innklaget denne til – vedkommendes sjef som ignorerte varslingen, og som NAV i fortsettelsen hadde innsatt sammen med vedkommende på videre “tilretteleggingstimer”. Jeg ba derfor ledelsen i NAV igjen og gang på gang innstendig om å få lov til å bytte til et annet og kvalitetssikret tiltak.

Ledelsen på sin side, fortsatte bare sin konsekvente ignorering av mine forsøk på kommunikasjon. Det som deretter tok plass, var at samtlige innklagede aktører både i NAV og OPT på intrikat og samkjørt vis klarte å få denne min ytterligere varsling til å slå tilbake som en boomerang på meg.

De valgte – avskyelig nok, å ta de fortvilte argumentene som jeg så ettertrykkelig hadde fremlagt både på møtet og i e-post fullstendig ut av sin opprinnelige kontekst, og ”oppgradere” disse til senere å regnes som ”gyldige påstander” i ”tilretteleggers falske “forklaring” som hun innleverte NAV og som NAV umiddelbart godkjente og la til grunn for å skrive meg ut av tiltaket;

”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket”!

Alt er særdeles omstendelig forklart for Klagenemndene, men behørlig oversett og underslått. Jeg ble til alt overmål fratatt hele min Yrkesrettede attføring på bakgrunn av denne farsen hele 3 dager før denne orienteringen i det hele tatt var meg i hende! Går det an å bli mer ivrig i å eliminere en kunde av NAV?!

I tillegg har samtlige av de innklagede aktørene i NAV både behandlet, og skrevet under på avlag av tidligere klager jeg har sendt inn på dem. Min siste saksbehandler der fortalte meg til og med (i tapet telefonsamtale) at hun behandlet alle mine klager fra meg på etaten direkte ut fra min ”blogg” på Aftenposten Debatt! ”Hvis jeg hadde noe mer å tilføye i mine klager utover det jeg hadde skrevet i ”bloggen”, kunne jeg sende dette inn!!

Direktør Saglie ga fullstendig blanke blaffen i å ta tak i denne særdeles grove tjenesteovertredelsen også, men det var på dette tidspunkt forventet. Ufattelig, usannsynlig og utenkelig – ja, men bevis for dette har jeg også selvfølgelig på papiret, samt på båndopptaker og på CD. De jeg kjenner som har hørt på dette, har alle gitt seg ende over, men jeg kan dessverre ikke legge opptakene ut på nettet. Da vil antakeligvis denne bloggen bli fjernet.

Inkompetanse, vilkårlighet og maktmisbruk, er de ondene i samfunnet som er best beskyttet innad av et kollegialt og formidabelt antall aktører i sitt uvesen. Allmuen som ikke innehar ”monopol på” å uttrykke seg i det offentlige rom, er ufrivillig tvunget til å leve under en mange ganger kriminell og ondsinnet agering fra høyt betrodde offentlige tjenestemenn.

Kundene/brukerne er til sammenligning levnet null prosent hva gjelder både troverdighet og rettssikkerhet. Dette strider ettertrykkelig mot loven, som sier at et hvert menneske – uansett samfunnsposisjon har like mye rett til å bli hørt.

Her følger til sammenligning et lite utdrag fra hvordan NAVs kunder er forventet å bli møtt;

http://kommune.nav.no/binary/805381180/file

“(…) Rolle som veileder oppfølging Rollen vil være knyttet til nødvendig dialog med brukeren for å forstå og avklare brukerens situasjon. Veiledning vil bestå i å stille gode og relevante spørsmål, og å vurdere hva slags bistand brukerne kan få i NAV. Veileder skal ivareta systematisk oppfølging av brukere, virksomheter og eksterne og interne samarbeidspartner som har behov for det (…)”.

Brukerens muligheter og ressurser settes i sentrum. Brukere skal oppleve respekt og bli sett og hørt, tatt på alvor, og oppleve tillit til at her kan de få effektiv bistand til å løse enkle og kompliserte problemstillinger. NAVs visjon og verdier skal komme til uttrykk gjennom handling (…)”.

Slike ”overordnede føringer og retningslinjer” viser seg dessverre ikke å være annet enn den største svada og retorikk på papiret. Disse flotte og nøye utarbeidede teoretiske forsikringene som aldri følges opp i praksis med forsvarlig etterprøving i form av kvalitetssikringer, kroner kun bøtter med kull.

Her følger min klage i sin helhet til aktøren i OPT som fremsatte den falske forklaringen som stanset min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning;

Til (…) med kopi til direktør ØØ, direktør Saglie, BB og LL. Oslo 21.07.2008

“De har oppgitt falsk forklaring til NAV, samt utelatt store og avgjørende deler av sammenhengen i det De rapporterer, i henhold til det som fremkommer i ”Melding om vedtak – Yrkesrettet attføring – avslag” datert 17.07.2008 som jeg mottar fra NAV 19.07.2008.Her stanses alle pengene mine siden fra tre dager tilbake; 16.07.2008 (…) ”.

07.07.08 mottok NAV Oslo Sør arbeid en sluttrapport fra OPT der de anbefaler at du skrives ut fra tiltaket da det ikke lenger anses som hensiktsmessig at du fortsetter i AB (Arbeid med Bistand).  Begrunnelsen er at du ikke pr d.d kan nyttiggjøre deg den veiledningen du får ved OPT. Du har blant annet ikke fulgt opp avtale om innsendt jobblogg til tilrettelegger hver fredag, og har heller ikke ønsket at tilrettelegger skal bistå med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne gitt deg hensiktsmessig arbeidserfaring” (…).

Jeg ønsker å underbygge mine påstander med dette;

Etter at ”tilretteleggingstimen” var over i vårt 3. møte torsdag 12.06.2008 hvor De og direktør (…) hadde utøvet grov sjikane overfor meg samt gjengjeldelser over ”mine skriverier i bloggen på Aftenposten debatt”, spør De meg om jeg fortsatt mottar reisepenger like før jeg går. Jeg trodde ikke at jeg skulle ha det for juni og juli, men vi kommer frem til at jeg allikevel skal ha det siden jeg er i OPT i sommermånedene. De ber meg se på hvor lenge det vedtaket varer. De sier at hvis det har gått ut på dato så må jeg si fra, da kan saksbehandler utvide vedtaket, fordi jeg jo har krav på det så lenge jeg er i Arbeid med Bistand.  Mitt spørsmål til Dem vil da være; Hvorfor anbefaler De meg å få utvidet søknaden om reisepenger hvis De allerede på dette tidspunkt har vurdert å skrive meg ut av tiltaket?

De må huske at det overhodet ikke tok plass noen flere ”tilretteleggingstimer” etter denne dagen før de siste 20. minuttene vi snakket sammen i kort møte på OPT 02.07.2008 hvor De fremholdt å sjikanere og manipulere meg på det groveste. Denne gangen på bakgrunn av Deres kjennskap til mine funksjonshemminger; høyt blodtrykk, som De valgte å sette i forbindelse med Deres påstand om at ”jeg ikke tålte diskusjoner” i en referering til forrige møte, og at jeg derfor sterkt måtte vurdere om jeg på grunnlag av dette mente at jeg var i stand til å arbeide i det hele tatt.

Timen i mellom var avlyst, med legeerklæring på at mitt blodtrykk var forhøyet etter siste møte med dere i OPT. Således hadde jeg vært utsatt for en sterk belastning, og hadde for første gang ikke fått søkt på jobber eller sendt jobblogg til denne timen noe som under normale forhold ville tilsagt en forståelse for dette.

Hvordan mener De på bakgrunn av disse fakta at De har kunnet sette frem noe som ellers må være en faglig og etisk korrekt begrunnelse for å utskrive meg fra tiltaket? Mener De at Deres mened inneholder overnevnte? Har De gitt meg et varsel på forhånd? I hvor lang tid har dere gått og samlet opp deres vurdering av at jeg ”ikke nyttiggjør meg tiltaket”? Ble Deres beslutning basert på kun den ene ”samtalen” vi deretter hadde av 20 minutters varighet? Var det i løpet av disse 20 minuttene De ”fant ut” at ”jeg ikke nyttiggjorde meg veiledningen jeg fikk i OPT”?

Hvorfor fortalte De meg ikke dette gangen før, samtidig som De anbefalte meg å søke om utvidede reisepenger? Dere har aldri forberedt meg på at dere kom til å avslutte tiltaket. Hvorfor velger dere å foreta et slikt grep rett inne i fellesferien i det hele tatt, når dere må ha kjennskap til at nå vil være et verst mulig tidspunkt med svært begrensede muligheter for meg å få tak i nødvendig assistanse for hjelp i den særdeles traumatiske opplevelsen dette er, å plutselig få beskjed om at jeg har mistet hele livsoppholdet?

De våger faktisk å oppgi som en av grunnene til at jeg skrives ut av tiltaket, nettopp det at jeg ikke har skrevet jobblogg. Hvorfor? Tidligere grunner til at jeg ikke fikk sendt inn jobblogg var at de selv sa at De satt og sendte meg den da jeg var i 1. møte med dere, men når jeg kom hjem hadde jeg ikke mottatt denne allikevel, kun en annen e-post som De også sa i møtet at De sendte over informasjon om når neste time skulle være. DEN kom frem. Jeg sendte allikevel inn 2 søknader på ”vanlig” måte til 2.møte, og sa at jeg ikke hadde fått til flere søknader da jeg nettopp hadde vært igjennom en voldsom belastning i et møte i Konfliktrådet. Jeg gjorde også oppmerksom på at jobblogg ikke var mottatt. Da ”sendte” De meg den en gang til mens jeg satt der. Denne mottok jeg heller ikke.

Før møtet 12.06.08, sendte jeg Dem opplysning om at De enda ikke hadde klart å sende meg jobbloggen. Jeg sendte derfor inn 3 søknader igjen på ”vanlig” måte, men De sendte meg også til slutt jobbloggen.Jeg ble så forvirret over at De i mellomtiden gjentatte ganger forklarte meg over e-post at De hadde sendt meg flere spørsmål og oppgaver jeg skulle gjennomføre til møtet 12.06.08. De er kjent med den omfattende informasjonen jeg sendte tilbake til Dem om at dette De påla meg absolutt ikke var mottatt.

Siden De og direktøren tilkjennega til fulle overfor meg i møtet at dere hadde lest alt om meg i bloggen min på AD, viser jeg til møtereferatet som er gjengitt der fra 12.06.08. Der kommer hele problemstillingen frem, over ”skjult” informasjon fra Dem i en tredje e-post De aldri hadde oppgitt til meg at De hadde sendt.

I Deres opplysninger til meg kom kun frem at De hadde sendt to e-post som jeg riktig nok hadde mottatt og ga tilbakemelding om, men der sto ingenting om oppgaver. Således orket jeg ikke å føre jobblogg i mine bestrebelser på å i det hele tatt fatte hva det var jeg var pålagt å gjøre (det kan være at jeg glemte det og), men slikt kan forekomme når man blir satt fullstendig ut.

Det første De spurte om i neste møte, var om jeg hadde gjort oppgavene jeg skulle gjøre ”til i dag”. Så følger omfattende trakassering som tilkjennegjøring av fraværet av informasjonen jeg ikke har mottatt gir innpass til. På slutten av Deres ”forklaring” på at denne var sendt til feil e-post adresse”ved en ren tilfeldighet”, innrømmer De at De underveis hadde oppfattet at jeg faktisk ikke hadde mottatt informasjonen, men at De tenkte at De ikke ”gad” å sende meg forklaring, fordi De mente at dette kunne vi heller ta muntlig i møtet i stedet for.

De uttalte dog at De tok selvkritikk på at De ikke hadde skrevet tilbake og opplyst meg om det. Hvorfor startet De da møtet med å spørre meg om jeg hadde utført oppgavene jeg hadde blitt pålagt?

På slutten av det samme møtet 12.06.08 opplyser ØØ overfor meg før han går, at ”Det er NAV som bestemmer om du skal være her i dette tiltaket eller ikke”. Faktum viser seg å være tvert i mot. Det er nettopp dere i OPT som har hatt myndighet til å få stanset min deltakelse i tiltaket. Kan De forklare meg hvilke av disse opplysningene som vil inneholde sannheten?

Deretter har De informert NAV som en grunn for utskriving av tiltaket, at jeg ikke skal ha ønsket at tilrettelegger (Dem) skal bistå meg med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne ha gitt meg hensiktsmessig arbeidserfaring. Dette medfører ikke riktighet.

I hvilket av møtene skal denne angivelige kommunikasjonen ha tatt plass?  På hvilken måte og i hvilken sammenheng fremsatte De denne påståtte informasjonen overfor meg? Hva mener De at jeg konkret svarte på dette spørsmålet? Var ØØ til stede som ”vitne”? Dette spør jeg om, fordi at De med denne falske påstanden har klart å ødelegge svært mye for meg. Konsekvensen av deres påstand, er at jeg har blitt fratatt hele mitt livsoppholdsgrunnlag med øyeblikkelig virkning. Jeg håper at De forstår hvor alvorlig situasjonen er, og det kommer til å bli rettssak. Dette til ren orientering.

Det som har blitt sagt på møtene vedrørende arbeidstrening, er at metodene dere bruker for å få arbeidssøkere ut i arbeid, er lagt opp individuelt for den enkelte person. ”Man” kan finne en arbeidstreningplass hvis dette skulle være aktuelt, eller så kunne ”man” fortsette å søke på jobber. Dette forklarte De for meg, etter at jeg tilkjennega for dere at RR hadde forklart meg i møtet på Nordstrand trygdekontor 29.04.2008 at jeg heretter ikke skulle behøve å sitte inne på et kontor med Dem og den andre personen som ville være til stede, men at vi nå ”skulle ut i felten og søke arbeid”!De sa at dere ikke kjente til utsagnet, og at det uansett ikke var slik det var. Møtene skulle fortsatt foregå inne hos OPT.

De kom med et eksempel i forbindelse med dette, at hvis det var slik at jeg hadde sagt til Dem at jeg ønsket å for eksempel jobbe i kantina til Statens Vegvesen, da kunne vi dratt bort dit for å se på lokalitetene. De forklarte meg at DA hadde vi bedrevet oppsøkende virksomhet. Men for meg som ønsket en kontorjobb sa De, så ble det ikke aktuelt å reise rundt, fordi ”et kontor var et kontor”, og at det ikke var så veldig mye mer å si om det. Det eneste å se på i et slikt tilfelle, ville være området, altså om det ville være enkelt å nå arbeidsstedet med trikk buss eller lignende.

Dette var dette som ble diskutert i forbindelse med ”arbeidstreningsplass”.

Som De ser, så kan ikke noe av det som her ble sagt og som jeg refererer, knyttes til deres påstand som har bidratt til å stanse pengene mine med øyeblikkelig virkning rett inne i fellesferien. Jeg hadde akkurat søkt på kjøp av bolig med bakgrunn i at jeg har et vedtak som tilstår meg yrkesrettet attføring ut år 2010, samt at jeg er arbeidssøker. Det var avgjørende viktig for meg å få tilslag på dette, og min lege har også forklart Boligkontoret at jeg må ha permanent bolig fordi helsen min ikke tillater meg å flytte rundt mer. Min leiekontrakt her jeg bor, går ut ca. 15 november d.å. noe som både OPT og NAV kjenner til fra langt tidligere i oppgitte helseopplysninger, samt uttalelser rundt dette i møter.

Jeg forklarte dere også at jeg var sterkt redusert etter møte i Konfliktrådet. Utfallet av søknaden var selvfølgelig ikke kjent på dette tidspunkt, men øyeblikkelig stans i Attføringen har medført at søknaden blir stanset allerede før den er behandlet da jeg nå ikke lenger har inntekt i noen form.

Jeg vil således ikke ha noen muligheter i det hele tatt for å få lån til bolig i dag. Deres mened avstedkommer derfor dramatiske konsekvenser for min totale livs- bo- jobb og helsesituasjon, og jeg oppfordrer Dem sterkt til å revurdere de uttalelsene De har kommet med til NAV som har klart å stanse min attføring med øyeblikkelig virkning.

Dette har De klart å avstedkomme selv om De er på ferie, og jeg forventer således at De vil gi meg et øyeblikkelig tilsvar på denne klagen på alle punkter, og over min e-post. Takk”. Med hilsen Jeanine.

(Alt jeg her refererer til, er utfyllende forklart i flere tråder, blant annet på Nav-gruppa på Facebook hvor jeg er en av administratorene);NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned;

http://www.facebook.com/group.php?gid=24884305086&ref=mf#/group.php?gid=24884305086

Kopi av dette brevet ble samtidig sendt til direktør Saglie, direktør for OPT, min daværende saksbehandler BB og en person til. Orienteringen ble deretter sendt til samtlige klageinstanser, også til Klagenemnda i Kristiansand. Overalt, har denne essensielle informasjonen (med omfattende tilleggsforklaringer) blitt underslått og tiet fullstendig i hjel!

Allmuen ser altså ikke ut til å være beskyttet av et snev av rettssikkerhet, og et hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp begått i det offentlige knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene!

Utmattelsesteknikker florerer.

All makt er gitt etatene, men en slik agering som jeg viste i artikkelserien kan ikke gå upåaktet hen. Det er krystallklart at jeg ikke er den eneste som har blitt rammet av et slikt utstrakt og vilkårlig maktmisbruk. Her må en omfattende kvalitetssikring settes inn, og det er meg helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.Handlingsunnlatelsen – selv når de langt over 100 makttoppene som har mottatt informasjon om maktmisbruket og derav sitter inne med bred kjennskap til at forhold som beskrevet tar plass i utstrakt omfang og har gjort det lenge – viser mer enn alle store og godt betalte svadatunge “politisk korrekte” ord og løfter, at allmuen når alt kommer til alt, bare blir sett på som “røkla” og kan seile sin egen sjø i kaoset som oppstår og handlingslammelsen som inntreffer når man erfarer at det slett ingen hjelp er å få.

Vi er altså ikke en gang verd en solid og betryggende kvalitetssikring, og informasjon rundt uakseptable og mange ganger kriminelle forhold som vist, ties bare resolutt i hjel. Ingen anstrengelser kreves fra Makten.

Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan uvesenet holdes i hevd, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å gå gjennom en slik totalt ugjennomtrengelig kanossagang men som får livene sine ødelagt i stillhet. Omfanget av overtrampene er kolossale, og må nå endelig frem i lyset og bli gjort noe med.

Diktet av Bjørneboe ”Ti bud til en ung mann som vil frem i verden” kan ikke gjentas for ofte, nettopp fordi allmennheten i årevis har blitt utsatt for det største svik bak fagre ord og tomme løfter, frontet av innstuderte festtaler som honoreres med gods, gull og de største privilegier til de av oss som har fått makten til og definere språket, men som unnlater å forvalte det krevende og viktige embetet de er betrodd med etikk, moral, normal anstendighet og ansvarlig skjønn;

I
“Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.
II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.
III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.
VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)
IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)
X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid”.

- Etter min mening er dette den beste analysen som noensinne er foretatt vedrørende samfunnets karakterløse sorte får, som bidrar til å opprettholde en syk og deprivert samfunnsstruktur gjennom en kostnads- effektiv offentlig forvaltning som målbevisst sprer sin uhyggelige gift på bekostning av menneskeverdet.

Utdrag fra Del.1;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/

“(…) Det hele blir ganske stygt på telefonen. NAV-lederen i Arendal får anledning til å kommentere de ”feil” han mener det er i stykket, han ringer pressesjefen igjen som vil ha følgene sitat på trykk: ”NAV
kan ikke stå inne for det som står i artikkelen”. “Vi skal trykke saken likevel”. Det vi ikke vet er at vårt vitne i saken nå innkalles i all hast til kommunen, uanende om hva som venter ham, går han alene. Så kommer dødsstøtet.

Klienten sender følgende tekstmelding
til journalistens mobil: ”Dere må stoppe artikkelen“.

Vi ringer klienten tilbake, en psykiatrisk sykepleier tar hans telefon og spør om artikkelen er stoppet, hun vil ikke oppgi navn når journalisten spør, men gir telefonen til klienten. Journalisten sier til klienten at han skal svare kun ja eller nei på følgende spørsmål i telefonen.
– Har du blitt presset til å sende tekstmeldingen?
– Ja, svarer han (…)”.

Ved en ren tilfeldighet fant jeg lagret på min PC store deler av resten av den særdeles stygge overgrepssaken som jeg satte inn i Del.1, som ellers har blitt slettet fra samtlige søkemonitorer på nettet etter det jeg har forstått. Her er den;

“Rådmannen ber om tilsyn”

Vi må kreve full åpenhet

”Freddy de Ruiter, Ap, sier han gjennom en årrekke har fått henvendelser fra mennesker som hevder at de har blitt trua av folk i offentlige lederstillinger i Aust-Agder som indirekte eller direkte misbruker makten sin på en måte som oppleves som truende.

- Det skal være fullstendig åpenhet. Maktmisbruk og trusler bør få konsekvenser. Hvis det er noen som helst mistanke om tvang eller skjulte beviser, bør dette granskes og også politianmeldes, sier de Ruiter.

Ytringsfrihet

Han mener det skal utrolig mye til for å stoppe en artikkel fra pressen.
– Vi må være systematiske og bidra til å bedre systemet.
Et system som skal være til hjelp for personer, det skal ikke være slik at man føler seg motarbeidet, sier han.

De Ruiter mener personer som motarbeider ytringsfriheten bør finne seg noe annet å gjøre.

– Gjennom mange år har jeg fått henvendelser av mennesker som hevder at folk i offentlige lederstillinger i Aust-Agder indirekte eller direkte misbruker makten sin på en måte som oppleves som truende, sier stortingsrepresentanten hardt.

Ukultur

Han mener Aust-Agder preges av en ukultur, men det er ikke det eneste fylket, påpeker de Ruiter. Generelt tror han det offentlige har en lang vei å gå.
– Få kjenner til aktuelt lovverk. Alle skal ha en mulighet til å påpeke feil og mangler ved et system, rett til å si ifra. Hvis man får saken inn i rettsapparatet står menneskets rettssikkerhet meget sterkt hvis de har opplevd en hendelse der de føler de har blitt truet til taushet. Derfor er det viktig at så mange som mulig sier ifra, mener han.

– Jeg har tro på ytringsfriheten. Vi trenger et bedret system. Ledere
må tørre å være åpne, evne og håndtere kritikk og åpne for innsyn, særlig i tilfeller der vedkommende ønsker det selv.

Mange mener politikere ikke skal ha en mening om temaet, men vi må bry oss, tørre å ta standpunkt i saker, også innen forvaltning på statlig, regionalt og lokalt plan. Vi må bry oss, og hvis ledere gjør feil må de være ydmyke, avslutter de Ruiter”.

“Presset til taushet”

Bruker sykdommen til egen fordel.

”Leder for Mental Helse Arendal, Morten Gård, synes håndteringen av saken til vårt vitne er en skam. Han er meget kritisk til både NAV og kommune i saken til klienten.
Det må være lov å sette spørsmålstegn ved en organisasjon som ikke fungerer for brukeren, hva er det de er så redde for, spør han. Gård har førstehåndsinformasjon om at vårt vitne ikke er den eneste som har møtt et skremmende NAV.
– Det går ikke an å ture frem på denne måten.

Hvis vi stiller kritiske spørsmål til NAV, gir det dem rett til å bryte ned et menneske, spør han igjen og legger til at deres arbeid er å bygge opp personer. Han spør også hvor det er blitt av taushetsplikten mellom kommune og NAV.
Kan noen bare ringe seg imellom å snakke om en person, fordi han har tatt kontakt med en journalist? De rotter seg sammen, mener Gård som sier de alt for ofte bruker sykdommen til psykisk syke som et skjold til egen fordel.

Møtet med NAV avvæpner alt mot for å finne veien til mestring,
det skal jo være omvendt, sier hun og legger til, når du trekker
kølapp, står der blottlagt og møter et kaldt menneske, da føler du deg liten, avslutter hun”.

(Jeg anfører): Videre i artikkelen, kommer det frem at en rekke politikere ble stilt spørsmål rundt denne konkrete saken. Tilbakemeldingene som følger er svært varierende, fra de mest oppegående handlingsrettede og imøtekommende, til de som velger å utvise den største unnfallenhet og motvilje; Alt fra de som har vært bortreist på ferie og tilsynelatende ser ut til å ha glemt sine leseferdigheter, til de som skriver rett ut at de overhodet ikke ønsker å kommentere saken.
Her får man i alle fall et godt innblikk i ”hvem som er hvem”, og jeg merker meg navnene i rødt på de sistnevnte;

Senterpartiet (til slutt) ”utmerker” seg særdeles negativt, der de i sitt tilsvar velger å lene seg på ren plankekjøring med avvæpnende retorikk, i sitt forsøk på å manipulere fokus dit hen at det monumentale overgrepet som tok plass, i all hovedsak angivelig måtte skyldes ”underbemanning”!

“Flertall krever granskning”.

http://www.arendals-tidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3494

Tilbakemeldingene fra politikerne;

1: Jeg har 20 år bak meg i psykiatrien. Generelt er det meget lett å ta fra mennesker med psykiske lidelser deres meninger og sannhet, som kan og
ofte er annerledes enn andres. Men etter min mening er hver enkelts mening og sannhet riktig for den det gjelder. Den skal respekteres.

Høflighet og respekt er en selvfølge. Det er også viktig å hjelpe folk i forhold til deres egne behov. Det er ofte en god begynnelse. Det er fint at Arendals Tidende ikke stoppet saken. Åpenhet er en selvfølge. Departementet har også pålagt NAV og hjelpe til slik den enkelte vil og ønsker. Så hvis en person kommer til NAV må de gi ”kunden” et skikklig tilbud.

Det å bli truet av noen i offentlig og privat sektor hører ikke hjemme noen plass.

Husk han som var høyrøstet inne på NAV. Han fikk 5000 i bot. Hvor stor må boten bli for de som truer mennesker som kommer for å få hjelp.

2: Saken er alvorlig, jeg mener likevel at de impliserte parter kan ordne opp selv nå som slike saker er mer offentlige. Jeg mener politikerne i Arendal, fylket og stat må prioritere psykiatri. Nå har vel prioriteringen vært bygg og anlegg. Nå må det bevilges penger til aktiv behandling slik som mennesker med psykiske lidelser ønsker.
Eldrup Hansen, Ap, Arendal Bystyre

1: Hvis det stemmer det som står i artikkelen er dette en meget alvorlig
sak. Avisen må ha rett til å skrive hva den mener er viktig at leserne bør vite. Farer den med direkte løgn må den stå for dette i ettertid. Den må følge god presseskikk.
2: De påstandene som kommer opp i nevnte artikkel må granskes av et nøytralt organ. Folk skal ikke presses til taushet av det offentlige.
4: Hvis det stemmer som avisen påstår er dette ingen sak som bare skal løses mellom avisen og de offentlige organer som er nevnt, da er det en sak hvor alle forhold må lagges på bordet uten at det går ut over taushetsbelagte forhold og personvernet. Kommunens ledelse må kunne komme med sin versjon av saken.
6: Freddy de Ruiter er en politiker som tar folk på alvor, og jeg tror nok han har sendt uro-meldinger lengre opp det politiske systemet.
7: Som folkevalgte er vi også arbeidsgivere for de offentlig ansatte, og det er vår plikt å høre på dem før vi tar stilling til det avisen påstår.
Ole Mikalsen, Ap, Aust-Agder Fylkesting

1: Er sterkt i mot møter i lukkede rom, det er uheldig for kommunens rykte.
2: Svaret er NEI. NAV må gå i seg selv og granske sine rutiner.
3: Løses av de som er involvert i saken og ikke trekke inn eksterne elementer.
4: Siden kommunen allerede har involvert seg i saken må de være med på opprydningen.
6: Freddy de Ruiters utsagn er meget skremmende. Som politiker har jeg også hørt liknede uttalelser så det er på høy tid å få denne saken opp i lyset.
7: NAV- må gjennom en nøye granskning for å få prosessene på plass.
Kåre G. Knudsen, Pp, Arendal bystyre

1: Hvorfor i all verden skal de stoppe denne viktige saken. Det er på tide at den blir “rusket” opp i. Det klages over NAV over det ganske land.
2: NAV må granske sine rutiner bl.a. for å se om de har rett person på rett sted.
3: Blir det offentlig granskning av denne saken må den granskes av en ekstern gruppe. “Ikke bukken til havresekken”. Skjønner ikke hvorfor denne saken er oppstått. Pressen fikk adgang til møtet (hvorfor ikke- NAV burde jo ikke ha noe å skjule eller hva?)
4: Ellers siden det nå er blitt en sak bør den løses av de som er involverte i saken.
5: Siden kommunen allerede har involvert seg i saken må de være med på “ryddeprosessen”. 6: Freddy de Ruiters utsagn er meget skremmende. Jeg kan bare bekrefte at jeg også, som politiker, har fått mange henvendelser i forhold til NAV.
7: Det er tydelig en stor jobb som må gjøres her. Man må komme til bunns i saken og sørge for at denne klienten får en rettferdig oppfølgning og at slike episoder ikke skjer igjen. Håper han får en beklagelse fra NAV.
Ingrid Skårmo, Frp, Arendal bystyre og Aust-Agder Fylkesting

1: Vanskelig spørsmål. Ja, hvis formålet var å løse saken internt.
4: Det beste er at dette løses internt. Hvis det ikke lar seg gjøre, så får man vurdere hva som skal gjøres. Forstår at dette er ikke et enkelt tilfelle, så det er fint det settes fokus på utfordringene. Men det kunne vært ønskelig at det ble gjort på en annen
måte. Det kan jeg ikke uttale meg om. Det viktigste er at det blir en god løsning.
6: – Da regner jeg med at han har fulgt opp dette, og gjort noe med problemene for lenge siden.
7: – Få en god løsning for alle de det gjelder. Men det betyr ikke at alt skal ut i det offentlige rom.
Tone Helene Strat, Krf, Arendal bystyre og Aust-Agder Fylkesting

1: Nei. Det er helt uholdbart å forsøke å stoppe den frie presse på en slik måte. Jeg er skuffet og overrasket over måten de har opptrådt på.
2: Denne saken er så alvorlig at den bør granskes. Maktmisbruk som dette må få konsekvenser.
3: Jeg tror det vil skape mer tillitt til systemet om man slipper inn eksterne granskere.
4: Dette er ikke en intern sak. Dette handler om en ukultur i offentlig forvaltning som må brytes ned. Offentlig forvaltning er til for å hjelpe mennesker. Det vi er vitne her er det stikk motsatte, derfor er saken alvorlig.
5: Jeg forventer at administrativ ledelse i kommunen tar tak i dette.
6: Det er ikke overraskende. Jeg har selv også fått mange hendvendelser knyttet til liknende saker. Denne konkrete saken er nok dessverre bare et tilfelle i en lang rekke av overgrep gjort av autoriteter i offentlig forvaltning.
7: Nå må vi først få en gransking, og få på bordet hvordan saksbehandlerne i NAV håndterer sine klienter. Deretter må vi få oss forelagt en rapport, og da vil vi kunne se hva aktuelle tiltak vil kunne være.
Gjermund B. Røysland, Ap, Arendal bystyre

1: Ytringsfriheten er noe av det viktigste menneske kan ha, og det er helt sykt at offentlig ansatte kjemper mot den.
2-3: Dersom det er riktig, at kommunen har prøvd stoppe saken, kan ikke kommunen ha noe med en slik granskning gjøre. Selvfølgelig må saken granskes.
5: Ja, og den bør inneholde en beklagelse.
6: Da syns jeg han har vært feig som ikke har tatt det opp. Han er stortingsrepresentant, og har således stor tyngde. Hvis jeg hadde fått slike henvendelser, hadde jeg tatt det opp med en gang.
Åshild K. Haugland, Frp, Arendal bystyre

1:Det var feil av Rådmannen og hans medarbeidere å prøve å stoppe innlegget i avisa!

2:Denne saken kan IKKE Arendal kommune granske selv. Dette er bare EN av mange saker! (Flott)!

3:Så lenge personen det er snakk om ønsket å ha pressen tilstede og saken er løftet ut må den behandles deretter. Full åpenhet dersom det gagner brukere av NAV. Ledelsen må ta det som har skjedd i denne saken tungt innover seg fra a – å. Saker må ikke behandles på en slik måte. Det er under enhver kritikk!
5:Ledelsen må legge seg fl at og si at vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe til
i denne saken samt å legge til rette for at andre ikke skal oppleve noe
liknende!
7:Det er viktig at kommunen, fylket og Stortinget ser på NAV på nytt. Denne saken er bare en av mange. Møte med NAV er en påkjenning for mange. Det skal det jo IKKE være. Politikerne må ta affære sammen med ledelsen i kommunen – Stortinget. Slike forhold kan vi ikke være bekjent av å leve med i Norge!
Knut Mørland, KrF, Arendal bystyre

1:Min kjennskap til saken er kun gjennom Arendals Tidendes beskrivelse.
Jeg har derfor ikke tilstrekkelig faktakunnskap til å “dømme” i denne
saken. På generelt grunnlag mener jeg det er viktig å verne om ytringsfriheten. Dersom enkeltmenneskers rett til ytringsfrihet blir krenket av for eksempel offentlige instanser, er dette ikke akseptabelt. Det er i så fall bra at media avdekker slike forhold.

2: Som fylkestingspolitiker kan jeg ikke se at Aust-Agder fylkeskommune skulle være part i denne saken, ei heller som kontroll- eller tilsynsmyndighet. Det må etter mitt syn derfor være opp til de involverte parter å vurdere videre oppfølging av saken.
Tellef Inge Mørland, Ap, Aust-Agder Fylkesting

1-7: Jeg har vært bortreist de siste dagene og har derfor ikke fått lest
noe om denne saken. Har fått vite at gruppelederen i Venstre i Arendal har
bedt om en redegjørelse i førstkommende møte i omsorgskomiteen. Hva vi i Venstre vil gjøre med saken er avhengig av de opplysningene som fremkommer der.
Marianne S. Lyngvi, V, Aust-Agder Fylkesting

1-7: Saken er interessant, men det må bero på en misforståelse at dette sendes til fylkestingets medlemmer. Vi er ikke ansvarlige for NAV Fylke. Jeg synes derfor ikke det er naturlig for meg som fylkespolitiker å uttale meg.
Jon Olav Strand, KrF, Aust-Agder Fylkesting

1-7: – Jeg må tilstå at jeg har ikke fått lest lørdagens avis særlig godt. Jeg har også vært opptatt . Jeg synes derfor ikke jeg har anledning til å svare nå – fristen er for kort og jeg for dårlig forberedt! Selve saken dere reiser er viktig for samfunnet vårt.
Yngvar Langås, Ap, Arendal bystyre

Sanjin Salahovic, uavhengig representant i bystyret, har svart med
en kronikk som kan leses på våre meningssider i neste utgave.
1-7: Som kommune og fylkespolitiker har jeg stor tro på NAV reformen og
håper at vi sammen kan lykkes for å få dette til å fungere. NAV-kontorene er sentere for tjenester levert av stat og kommune og er ikke på noen måte en aktuell sak for oss som fylkespolitikere å gå inn i.

Derimot vil jeg som kommunepolitiker kunne ha synspunkter i egen kommune.
Sakene som behandles der er sammensatte og ofte vanskelige saker, og det ligger mange opplysninger til grunn for behandlingen og det endelige resultat. Sakene skal behandles med stor respekt for personvernet både for brukerne og de ansatte. Det er derfor heller ikke mulig eller riktig å kommentere denne saken. Høyre er klar på at det må settes inn store ressurser på å hjelpe brukerne av trygd og sosiale tjenester vekk fra den situasjonen de er i. Vi vil at alle skal få en reell mulighet.
NAV er således en god mulighet ved at brukerne møter et samlet virkemiddelapparat på ett sted. Det er viktig at alle opplever samtaler her preget av gjensidig respekt og vilje til å finne individuelle og gode løsninger.
Arne Thomassen, H, Aust Agder Fylkesting

1:Jeg har vært bortreist på ferie hele uka og etter en kort gjennomlesning
i dag finner jeg det vanskelig å gi et klart svar på om dette er rett eller galt. Generelt må det være særdeles viktige og spesielle grunner for å stoppe avisen i denne saken.
2: Saken bør absolutt gås grundig gjennom for her må det ligge noe bak som ikke er kommet fram.
3: Dette er en prinsipiell sak, og derfor ikke bare et internt anliggende.
4: Kommunen får selv bestemme hva de vil gå ut med på egenhånd. Ingen i det offentlige må selvfølgelig misbruke sin makt!
5: Alle involverte inkl. avisen må sette seg ned sammen for å bli enige om hva som er sagt og ikke sagt i denne saken, og så få alle opplysninger på bordet.
7: Etter det bør alt som kan off. gjøres uten å skade noen, off. gjøres.
Fylkesvaraordfører i Aust Agder Fylkesting, Oddvar Skaiaa, KrF

1: Det er viktig at pressen setter søkelyset på eventuelle mangler innenfor offentlige systemer. Ytrings- og pressefriheten skal stå sterkt, men den bør ikke bli brukt til å krenke andre. Jeg mener imidlertid ikke det er riktig av meg å uttale meg så veldig spesifikt om denne konkrete saken, uten å ha tilstrekkelig informasjon fra begge parter.
2: Noen generelle refleksjoner: Det er en forutsetning at alle, uavhengig av bakrunn og livssituasjon, skal bli møtt med respekt og likeverd i det offentlige systemet, og spesielt innenfor et apparat som er til for å hjelpe dem. Det er ikke riktig at man skal bli presset til taushet. Hvorvidt dette har skjedd slik det kommer frem i artikkelen lørdag, kan jeg ikke uttale meg om, da jeg hverken har tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon eller har hørt saken fremstilt fra alle involverte parter.
3: Ellers bør det være positivt for både klient, NAV og kommunen at saken belyses videre, og at eventuelle saksbehandlingsfeil blir rettet opp i. Det bør tilstrebes så mye åpenhet som mulig, utenfor det som innbefattes av taushetsplikten.
Line Haugland, Ap, Arendal bystyre

Jeg ønsker ikke å kommentere saken.
Kristoffer Lyngvi, H, Fylkestinget

1:Det som er av prinsipielle deler av saken bør fram i lyset og skal ikke stoppes. Det som er av personlige og spesielle sider av saken skal beskyttes. Dette er et ansvar som spesielt leder av NAV har. Det er riktig å beskytte de som føler seg urettmessig behandlet av NAV og NAV må kunne tåle slik kritikk.
2:Saken bør belyses av to grunner. Den personen det gjelder, bør få rettferdiggjort behandlingen og beskyttes videre. Det er naturlig at en slik ”sak” blir gransket når den har kommet fram i lyset. Det er da fruktbart at dette skjer gjennom en høring hvor flere enn partene som er involvert blir trukket inn. Dette mener vi man kan få ved en høring for å belyse forholdene ved NAV.
3:En gransking må skje av fagfolk utenfor etaten og kommunen. Det er viktig å få en kvalitetssikring av det som skjer og som har skjedd i prosessen ved saken.
4:”Saken” som er framstilt kan mest fruktbart skje gjennom de interne prosesser som NAV følger. Det som er saken er organiseringen og arbeidet innenfor en etat hvor slike saker daglig er en vanskelig utfordring for de ansatte. Og da får den offentlig debatt mulighet for å bedre klimaet i slike ”saker”.

5:Det bør i tilfelle være den politiske ledelsen som tar i temaet slik at vi kan diskutere dette i det åpne rom og ikke belaste sterkere de som er i ”saken”.
6:Kommentaren fra de Ruiter er et forsøk på folkeliggjøring av sin posisjon som politiker og urettmessig anklage offentlig ansatte. Vi vet og erfarer at de som jobber i NAV-systemet har mange vanskelige oppgaver og gjør en god og viktig jobb.
De kommer selvfølgelig i situasjoner hvor mottager eller brukere opplever det som maktmisbruk å bli fortalt hvilke rettigheter som finnes eller budsjetter som må følges. Likevel frigjør dette ikke for å ta menneskelig avgjørelser slik at det blir til å leve med for brukerne. Men det mener vi skjer i vårt NAV. system i dag. Og hvis ikke må en høring avsløre det.

7:Vi mener vi må ta utgangspunkt i to prosesser Omorganisering av NAV-tjenesten må evalueres. Partene har sjelden fordel av offentliggjøring av vanskelig og konfliktfylte saker hvor menneskelig forhold står i fokus. Dette gjør at det må fokuseres på høring. Det er viktig at Arendals Tidende tar opp slike tema og driver en kritisk gjennomgang av ting som skjer. Vi er derfor interessert å følge opp arbeidet og trekke det fram i lyset og den politiske debatt. Men håper at personer som kanskje er i en vanskelig situasjon fra tidligere, blir beskyttet i denne debatten.
Rune Sævre, SV, Arendal bystyre.

Etter deadline, tirsdag morgen ankom dette svaret på spørsmålene stilt i saken fra Sp.-: Senterpartiet har valgt å komme med et felles svar på deres henvendelse. Generelt mener vi media skal være litt forsiktig med saker som er underlagt taushetsplikt, som denne, da ingen i “systemet” kan ta til motmæle og evt.. korrigere noe av det som kommer frem (pga. taushetsplikten de har). Vi kjenner ikke denne saken fullt ut fra begge sider, men dersom saken er slik den er framstilt, kan det virke som om det er grunnlag for at saken granskes i et dertil egnet organ. Det som helt tydelig kommer fram av saken er at det her er underbemanning. Vi mener det er noe av det viktigste å følge opp videre, – rett tidig saksbehandling og oppfølging må være på plass. Manglende ressurser og frister som ikke holdes er ikke holdbart.
Tarald Myrum, Aud Angelstad og Kåre Gunnar Fløystad i Senterpartiet.

Del 1. følger her;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/

Denne saken som har blitt sendt meg, er såpass grotesk at jeg fullstendig mangler ord. Jeg legger den derfor bare rett og slett frem, og håper at så mange som mulig ønsker å lese hva som foregår i Norges “lukkete virkelighet” og at makttopper i vårt samfunn nå endelig kan vise vilje til å gjøre noe konkret for at svakere stilte grupper i samfunnet skal kunne bli omfattet av selvfølgelige rettigheter, som det å bli inkludert i og beskyttet av den rettssikkerhet som andre og “bedre stilte” tar for gitt. Man kan ikke lenger bare sitte og ikke bry seg så lenge uretten ikke rammer en selv! De aktører som velger å misbruke sin makt, sitter trygge, uangripelige og kapitalsterke i et godt sammensveiset kollegiat.
- Den andre part gjør det ikke!

Jeg har dessverre bare lagret noen få utdrag fra artiklene. Disse er nå nemlig slettet fra samtlige søkemonitorer, det går ikke lenger an å klikke seg inn på dem. Sterkt bekymringsverdig!

Det kan mange ganger være vanskelig for uegnede aktører å se seg selv i speilet. Noen evner slett ikke å begripe at det de gjør er galt, mens andre rett og slett har funnet sin “rette hylle” her i livet, hvor mest mulig skadevolding i kraft av sin stillingsposisjon er et mål. Man lever ut sine avvik, og er strålende fornøyd med det.

Når en da opplever at man gang på gang slipper unna med maktmisbruket man utøver, vil dette – som mange andre grenser en overtrer ustraffet – lede til et nærmest euforisk velbefinnende, og en falsk følelse av at man kan utrette akkurat det man ønsker – hva det nå enn måtte være av grove overtredelser av både etikk, moral og lover.

Dette innlegget ble satt inn i min tråd; “Kritikk av NAV skjules“, 26.05.2009.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=246936&s=&page=16

I dag da jeg skal gå inn og trykke på lenkene til artiklene, oppdager jeg altså at disse er uvirksomme. Jeg setter allikevel inn to av lenkene i sin helhet som jeg hadde lagret fra tidligere;

http://www.arendals-tidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3491

http://www.arendalstidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3493

Del 1 av 2;

“Presset til taushet”
Av Camilla Glad Mitic`, 01.11.08

“Etter en konkret sak knyttet til et gjelds offer var Arendals Tidende til stede under et møte i NAV. I ettertid prøvde NAVsjefen, pressesjefen i NAV Aust-Agder og rådmannen i Arendal kommune å stoppe artikkelen, som var planlagt trykket i denne ukens tirsdagsutgave. Vi nektet (…).

Her følger et utdrag av det utrolige dramaet som utspant seg og som står og lese midt i artikkelen;

“(…) Pressesjefen truer og sier: ”Du gjør det ikke, du stopper den artikkelen og du har ikke hatt et intervju med meg”. Hun sier også at hun selv er tidligere journalist og at vi ikke har rett til å trykke det som kom fram under møtet. Redaktøren bestrider dette og sier han vil ta en selvstendig avgjørelse.
Det hele blir ganske stygt på telefonen. NAV-lederen i Arendal får anledning til å kommentere de ”feil” han mener det er i stykket, han ringer pressesjefen igjen som vil ha følgene sitat på trykk: ”NAV kan ikke stå inne for det som står i artikkelen”.
“Vi skal trykke saken likevel”.

Det vi ikke vet er at vårt vitne i saken nå innkalles i all hast til kommunen, uanende om hva som venter ham, går han alene. Så kommer dødsstøtet.

Klienten sender følgende tekstmelding
til journalistens mobil: ”Dere må stoppe artikkelen”.

Vi ringer klienten tilbake, en psykiatrisk sykepleier tar hans telefon og spør om artikkelen er stoppet, hun vil ikke oppgi navn når journalisten spør, men gir telefonen til klienten. Journalisten sier til klienten at han skal svare kun ja eller nei på følgende spørsmål i telefonen.
– Har du blitt presset til å sende tekstmeldingen?
– Ja, svarer han.

Vi stopper artikkelen, trekker den tilbake fra pressa og venter. En halvtime senere ringer vi vår kilde, han gråter i telefonen, er langt nede.
Har de presset deg, spør vi på ny.
– Jeg følte at jeg var presset til å sende tekstmeldingen, det var helt forferdelig, jeg har sitter 1,5 time og grått, sier han.

Klienten ble kalt inn til rådhuset klokken 13.00, der ble han møtt av to psykiatriske sykepleiere fra kommunen. Han beskriver hele seansen som et langt mareritt.
NAV-lederen sa også under møtet i redaksjonen fredag, at både koordinatorens utspill i møtet, samt psykiatrisk sykepleiers uttalelser skulle trekkes, dette hadde ikke NAV-lederen fra dem selv, men fra
deres kommunale enhetsleder som NAV ringte. De hadde også tatt en telefon til klientens fastlege. NAV-lederen sa til oss: I ettertid mente heller ikke hun det var lurt at journalisten var der.

Møtet med de to psykiatriske sykepleierne var grusomt, mener vitnet.
Han hevder de har truet med innleggelse i møtet, og at de mente han var på vei til å bli manisk og at således hans vitnesbyrd til oss ikke kan brukes. De sa i følge vårt vitne: Tenk på kona, tenk på familien, dette kan skade saken din i fremtiden.

“Hele hans samarbeid ble i følge vitnet dratt i tvil, som sier de ville ha akutteamet til å vurdere ham.
– Jeg er så forvirret og nedtrykt, jeg har aldri følt meg så kjørt og langt nede, sa han til oss rett etter møtet. Han mener også det hadde vært et internt oppvaskmøte i kommunen samme dag. Han sier alle var utrykkelig informert om hans situasjon, også NAV-leder i fylket skal ha ringt under møtet vårt vitne hadde med de to psykiatriske sykepleierne.

– De slår jernring rundt hverandre, de beskytter seg selv og ofrer gjerne meg i prosessen. Men jeg skal leve sammen med dem og gå min vei videre, sa vårt vitne som er fullstendig ute av seg etter hendelsen (…)”.
http://www.arendals-t…

Rådmannen ber om tilsyn
Av Bente Harstad, 03.11.08

“I ettermiddag fikk Arendals Tidende en pressemelding fra rådmannen der det informeres om at rådmannen ber Fylkesmannen igangsette et tilsyn etter opplysningene i saken “Presset til taushet”, som sto på trykk i lørdagens utgave av avisen (…)”.

http://www.arendals-t…

“Flertall krever granskning”
Av Camilla Glad Mitic`, 04.11.08

“34 politiske representanter i Arendal bystyre og Aust-Agder fylkesting har gitt sine svar på hva de mener bør gjøres i saken om vitnet som mener han har blitt presset til taushet etter et brukermøte i NAV-Arendal av to psykiatriske sykepleiere i kommunen. Mannen vil nå sende en klage inn til fylkesmannen. via advokat.

Berit Bryn Jensen i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, avdeling Grimstad, var med på å stifte Landsforeningen for pårørende innen psykiatri i 1995 hvor hun var leder i sju år;

“(…) Som styremedlem er hun ofte deltager i møter med NAV som part i en ansvarsgruppe for mennesker som trenger støtte (…)”. Hun mener saken i forrige utgave av avisen viser grunnleggende feil i systemet og i organiseringen til Arendal kommune. –Ytringsfriheten er hjemlet blant annet i grunnloven og menneskerettighetsloven. Det er helt utilbørlig at mennesker skal føle seg utsatt for press. Det er noe fundamentalt galt. Nå er det på tide at de forstår at de er her for å tjene befolkningen, sier hun (…)”. – “For meg vitner denne oppførselen om mangel på vilje til å forstå at folk har rettigheter, det er skandaløst, sier hun (…)”. Ingen politikere vil være ved at de tråkker på de svake, men da fordrer det også at de sørger for at en administrasjon ikke knebler mennesker som ønsker å uttale seg i det offentlige rom (…)”.

Videre i denne artikkelen, kommer det frem at en rekke politikere ble stilt spørsmål rundt saken. Tilbakemeldingene som følger er svært varierende, fra de mest oppegående og imøtekommende, til de som velger å utvise den største unnfallenhet og motvilje. Her får man i alle fall et godt innblikk i ”hvem som er hvem”;

http://www.arendals-t…

“Kommunen utøvde utilbørlig press”
Av Camilla Glad Mitic`, 23.12.08

“Konklusjonen til Fylkeslegen i Aust-Agder etter tilsynssaken som som ble reist på bakgrunn av artikkelen “Presset til taushet” i Arendals Tidende tidligere i år er: – Kommunens hensikt var å skjerme pasienten, mens resultatet ble det motsatte. Dersom kommunen ikke hadde agert i forhold til bruker ville ikke klemma oppstått. Vi mener at kommunen ved å ikke respektere brukers ønske og handling, utøvde et utilbørlig press (…)”.

“DETTE HAR SKJEDD”:

“Etter en konkret sak knyttet til et gjeldsoffer var Arendals Tidende til stede under et møte i NAV. I ettertid prøvde NAV-sjefen, pressesjefen i NAV Aust-Agder og rådmannen i Arendal kommune å stoppe artikkelen, som var planlagt trykket. Vi nektet. Ifølge vårt vitne ble han da innkalt til rådhuset, der han ble møtt av to psykiatriske sykepleiere som han hevder presset ham til å stoppe artikkelen. De skal også, ifølge vitnet, ha vurdert innleggelse og sagt han var manisk  (…)”.

http://www.arendals-tidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3736

Del 2 følger her;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/presset-til-taushet-del-2-av-2/