Tahukah Anda bahwa surat lamaran kerja jika dibuat dengan baik dapat mengarahkan petugas rekruitmen untuk membaca resume sang pelamar. Karena itu dalam membuat surat lamaran kerja fokuskan surat Anda pada kelebihan yang Anda miliki. Diantaranya adalah: kemampuan khusus, pengalaman, prestasi dan kepribadian pelamar yang akan menguntungkan perusahaan yang dituju.

Secara garis besar berikut ini beberapa hal yang harus diperhatikan dalam membuat Surat lamaran kerja:

Penampilan fisik.

Perhatikan gaya penulisan surat, tampilan, kop, cetakan dan kualitas kertas harus sama dengan resume. Jangan sampai penampilannya berbeda, ini akan menurunkan kualitas kerja Anda.

Isi

Kepala surat. Perhatikan kop surat. Pastikan nama, alamat, nomor telepon atau email anda dapat dibaca dengan jelas

1. Tanggal. Tanggal penulisan surat merupakan indikasi tanggal informasi dan hal-hal lain yang berkaitan
2. Nama dan jabatan yang dituju. Sedapat mungkin dapatkan nama orang yang dituju, diikuti jabatan, nama perusahaan, alamat dan kode pos
3. Kode jabatan atau nomor referensi untuk posisi yang diiklankan. Apabila Anda melamar untuk pekerjaan yang tidak diiklankan, tuliskan nama jabatan yang anda inginkan pada bagian perihal.
4. Salam pembuka. Gunakan nama yang dituju. Misalnya kepada Yth. Bapak/Ibu……, atau kepada Yth. Direktur HRD PT………

Alinea pembuka. Hindari kalimat pembuka yang teralalu panjang dan berlebihan. Kalimat pembuka sebaiknya langsung pada pokok permasalahan dan jelas.

Alinea kedua.  Pada alinea kedua tonjolkan kualifikasi yang tertulis pada resume Anda, juga ketrampilan dan karakteristik yang Anda miliki yang dapat menambah nilai tambah bagi perusahaan.

Alinea penutup. Pada bagian ini berikan indikasi bahwa Anda mengharapkan balasan dari surat lamaran Anda baik melalui telepon, surat atau pun email. Tunjukkan juga bahwa Anda tertarik dan bersedia dihubungi sewaktu-waktu.

Tanda tangan dan nama jelas.

Pada akhir surat jangan lupa untuk membubuhkan tanda tangan dan nama lengkap Anda.

Jangan lupa berdoa.

Selamat mencoba dan semoga berhasil.

Sudah mencoba 3 paragraf pertama. Nah ternyata banyak ide yang muncul setelah 3 paragraf itu kan. Sekarang kita akan mulai pengembangan. Seringkali kita merasa kurang puas dengan 3 paragraf yang telah kita tuliskan. Ada beberapa informasi yang terlewatkan. Ide pengembangan ini dapat kita sisipkan diantara 3 paragraf itu, atau kita membuat sub bab baru, dibawah 3 paragraf yang telah kita tuliskan. Karena pada dasarnya tiga paragraf itu hanyalah pemancing dari ide yang ingin kita keluarkan.

Dan tanpa sadari kita akan membentuk sebuah kebiasaan menulis pendahuluan pada paragraf pertama, penjelasan pada paragraf kedua dan terakhir kesimpulan pada paragraf ketiga. Tiga paragraf ini cukup sederhana tetapi cukup mewakili. Untuk pengembangan kita bisa menggunakan rumus 4 W 1 H, atau rumusan-rumusan yang lainnya. Yang terpenting kita merasa nyaman dengan teknik yang kita gunakan. Ingat jangan terlalu terpaku pada teknik ya….

Setelah pengembangan selesai, kita tinggal melakukan langkah terakhir yaitu editing. Pada saat pengediatan kita bisa melakukan perbaikan sana-sini, penambahan dan pergeseran. Ada beberapa orang yang menikmati editing langsung. Yaitu setelah menulis langsung diedit. Teapi ada juga yang menyukai pengeditan setelah pengendapan. Biarkan dulu semalam biar terfermentasi. He…he…., esoknya saat kita melakukan pengeditan akan muncul ide-ide segar yang dapat meningkatkan kualitas tulisan kita. Selamat mencoba.

Un paragraf dintr-o carte mi-a adus aminte de un act moral al nostru, al tuturor.

Mi-a adus aminte de toti oamenii ce mi-au trecut sufletul, dar si de cei ce mi-au trecut calea.

Mi-a adus aminte de bucuriile ce le-am adus lor, dar si de dezamagirile ce le-am provocat.

Mi-a adus aminte de lucrurile pe care n-am apucat sa le fac, de omagiile pe care n-am apucat sa le aduc, de cadourile spirituale pe care n-am apucat sa le daruiesc.

Impartasind acest paragraf, voi compensa. Sper. Si luati aminte ca…

„In loc sa-i condamnam pe ceilalti, haideti sa-i intelegem. Sa gasim motivele pentru care fac ei ceea ce fac. Este mult mai profitabil si mai innobilant decat critica; ne atragem astfel simpatie, toleranta si bunatate. A stii totul inseamna a ierta totul. Nici macar Dumnezeu nu are de gand sa judece oamenii pana nu si-au dat ultima suflare. De ce am cere mai mult decat Dumnezeu ?”

Igår gick hela familjen till vårdcentralen för att ta vaccination för grymtsjukan.. det var vaccination för högriskgrupperna igår… och jag såg många äldre.. men också många yngre..

Bland annat såg jag en familj som kryssade för att de allihop hade en sjukdom som gjorde den infektionskänsliga.. och att de alla tre åt medicin för detta.. Jag ifråga sätter detta lite.. att en mamma eller pappa kan ha en sjukdom eller barnet.. eller någon av föräldrarna och barnet.. men inte alla tre.. Dessutom var det inte snack om att inte sitta bland alla dessa människor.. vilket jag faktisk kritiserade.. jag är fruktansvärt infektionskänslig… och jag kan inte förstå att det sätter mig tillsammans med alla dessa andra människor.. vem vet vad de har.. de kan ha blivit smittade av någon.. typ en förkylning som inte brutit ut på dem.. men de smittar..
Där skulle alltså jag.. när det var en vecka sedan jag fick min sista cytostatika kur.. sitta och acceptera läget.. jag hoppas innerligt att jag inte blir sjuk.. för då kommer jag att anmäla vårdcentralen enligt Lex Maria..

Lex Maria är det vardagliga namnet på 6 kap. 4 § i lagen (1998:531) om yrkesverksamhet på hälso- och sjukvårdens område, som innebär att vårdgivare har skyldighet att till Socialstyrelsen anmäla om en patient i samband med hälso- och sjukvård drabbats av eller utsatts för risk att drabbas av en allvarlig skada eller sjukdom. Bakgrunden till namnet är den incident 1936 då fyra patienter på Maria sjukhus i Stockholm avled till följd av felbehandling då de injicerades med desinfektionsmedel istället för med bedövningsmedel.

Så de ska faktiskt ha den kritik jag riktar mot dem.. speciellt då jag ringt och pratat med vårdcentralen att jag är mycket infektionskänslig.. och så ska jag sitta i x antal timmar (100 personer förre oss) i ett väntrum… när jag hade gräddfil till provtagningen.. för jag fick absolut inte sitta i väntrummet då och det var bara att gå rakt in.. men nu.. här var inte sagt att jag inte fick någon gräddfil.. nä.. nummerlapp och varsågod och sitt ner.. mellan han som hostade konstant.. eller hon med feberblanka ögon.. det var bara att välja…

Detta mina vänner är under all kritik.. speciellt eftersom jag ringt två gånger och påtalat min situation.. och att jag absolut inte vill sätta min hälsa på spel… för jag vet hur det gick när sonen fick halsfluss.. det var ingen rolig erfarenhet… Har jag gräddfil till lab.. då ska jag ta mig fan ha det när det gäller vaccinationer… också… inse att jag är allvarligt sjuk.. och då inte i grymtsjukan.. utan i “bröstcancer med spridd skelettmetastasering”.. som det så fint heter i journalen..

Nä.. nu ska jag trotsa vädergudarna och ta och masa min kropp till apopoteket..

Läs även andra bloggares åsikter om pysan, vaccination, svininfluensan, grymtsjukan, högriksgrupp, infektionskänslig, kritiserade, kritik, vårdcentralen, fruktansvärt, förkylnig, Lex Maria, paragraf, §, hälso- och sjukvård, socialstyrelsen, ringt, pratat, gräddfil, väntrum, min hälsa, på spel, allvarligt sjuk, bröstcancer med spridd skelettmetastasering, journalen, vädergudarna, masa, kropp, apoteket

Sering timbul pertanyaan yang dikaitkan dengan keberadaan ragam jenis bentuk huruf digital yang hampir atau bahkan tidak memiliki korelasi dengan konvensi klasifikasi huruf yang telah ada. Hal ini sebaiknya diabaikan, mengingat klasifikasi huruf terakhir ditandai dengan tonggak sejarah kelahiran huruf Helvetica pada tahun 1957. Untuk lebih singkatnya, klasifikasi huruf dibuat berdasarkan atas latar belakang sejarah perkembangan tipografi yang diambil dari momentum-momentum penting dalam perjalanan sejarah penciptan dan pengembangan bentuk huruf. Walaupun saat ini lahir beragam jenis bentuk huruf, dunia tipografi sekarang masih banyak mengangkat jenis huruf-huruf lama, seperti Bodoni, Century, ataupun Garamond yang direproduksi serta dimodifikasi dengan teknologi digital. Huruf-huruf lama yang direproduksi kembali (revival type) oleh type foundry biasanya dimodifikasi dengan desain yang berbeda.

Selain perbedaan desain, kadang ditemui juga perbedaan ukuran x-height. Untuk mengenali perusahaan mana yang mereproduksi dapat dilihat dari kode yang tertulis di muka nama jenis huruf, seperti A Garamond (‘A’ berarti Adobe) atau ITC Century (‘ITC’ berarti International Type Corporation). Seperti halnya perbedaan desain, juga ditemukan perbedaan nama, seperti huruf Helvetica dinamakan juga Switzerland, Claro, Vega ataupun Newton. Penamaan ini tergantung kepada perusahaan mana yang mereproduksi huruf-huruf tersebut. Perbedaan standardisasi ini dapat menimbulkan masalah dalam produksi desain cetak. Untuk menghindari hal tersebut, sebaiknya pada saat data di-serahkan kepada biro separasi film, jangan lupa untuk menyertakan jenis-jenis huruf yang digunakan.

Berikut adalah pengelompokan yang dibuat sesuai dengan urutan waktu pembuatan beserta salah satu contoh hurufnya:
1. Old style (Garamond, 1617)
2. Transitional (Baskerville, 1757)
3. Modern (Bodoni, 1788)
4. Egyptian/Slab Serif (Century Expanded, 1895)
5. Sans Serif (Helvetica, 1957)
6. Display/Script (Copperplate)

Paragraph ( ¶ )
Paragraf adalah kumpulan dari kalimat yang membentuk sebuah bentuk kotak yang unik yang disebut kolom. Tanpa pemecahan atau pembagian paragraf, Teks akan sangat sulit untuk dibaca, maka dari itu kita harus memberi perhatian khusus pada bagaimana paragraf itu dibentuk. Desainer harus memperhatikan dan membuat keputusan mengenai fitur-fitur paragraf berikut ini sebelum membangun sebuah paragraf.
1. Lebar kolom
2. Font
3. Ukuran Font
4. Berat/bobot
5. Gaya (roman, italic)
6. Case (uppercase, large, and small caps or upper and lowercase)
7. Line spacing (leading)
8. Character spacing (tracking)
9. Paragraph spacing
10. Alignment (rata kiri, rata kanan, rata tengah atau justified)
11. First-line indents atau hanging indents
12. Hanging punctuation
13. Raised atau dropped initial capitals
14. Tanda penghubung atau hypenation

Sumber:
1. http://id.wikipedia.org/wiki/Huruf_Digital_(Font)

Und – was wird’s denn?

Ok, ….bei DIESEM Nachwuchs, der da so wunderschön fluffig und locker aufgegangen ist, wird die Frage nicht so oft gestellt. Liegt aber vielleicht daran, dass

dieses “Baby” und seine Geschwister auch eher allein mit mir  in der Hexenküche sind. Andererseits brauche ich dafür auch keinen Ultraschall, um die Antwort herauszufinden

Aber ein paar Parallelen gibt es schon, bei diesem Teig wie beim Backen generell. Zum Leben, Job und anderem. Es geht immer nur step by step. Von der Rezeptidee über die Zutaten, ihre Harmonie,  ihre Bemessung, ihre Verarbeitung,Backen, Raffinieren, Garnieren bis zum Finis.

Wie im Leben braucht es die richtige Würze und manchmal der richtigen Zutaten, um es uns zu versüssen.

Schmalz schadet nicht, wenn man sich an Hefeteig macht. “Schmalz” im Arm, ein wenig Muskelkraft ist nicht schlecht, wenn man ihn mit der Hand aufschlägt, entweder vollständig oder zumindest nach den beiden  Arbeitsschritten für  Vorteig und Teig, um noch mehr und genug Luft in den teig zu schlagen,bis er – wie man sagt – Blasen schlägt. Als Kind war ich mir nicht so sicher, ob damit die Blasen am Teig oder an meinen Händen gemeint sein sollten, wenn ich mit dem Kochlöffel diese Aufgabe übernehmen musste.  Hefeteig gehörte auch deswegen nicht so wirklich zu den ersten späteren Teigen, die ich dann selbst herstellte und dann doch bereits in der Studienzeit lieben lernte.  Was aber auch daran lag, dass ich dort dann erst mit dem Handrührgerät und den Hefequirleinsätzen vorarbeitete und dann erst noch mit dem Löffel zusätzlich noch aufschlug, bis er noch luftiger als mt dem Handquirl allein wurde.

Ein bisserl beschwipst sein gehört nicht nur Regel. Rahmen, Maß und Genuss sollten stimmen. Den Rosinen tut’s manches Mal auch gut, ebenso wie Cranberries. Beide vertragen hie und da Rum, Likör oder Weinbrand.

Geduld aber braucht er. Aber auch wenn manches auch im Schneckentempo viel Geduld fordert, sind’s nicht selten die besseren, die wichtigeren Dinge, die erst durch die Zeit reifen, um zum Erfolg zu kommen? So gesehen, ist das heutige Gebäck nicht ganz ohne Symbolik ist….Für den 30. September 1989/2009 z.B. – und nicht nur für diesen. Mit Ungeduld kann man Dinge und Prozesse vorantreiben, jene wie diese, aber nur mit Geduld werden sie auch reifen. Vorantreiben ist gut gegen Stillstand und Rückschritt. Aber allein Ungeduld nicht immer gut für die Richtung und die Qualität. Reifungsprozesse brauchen Zeit und manchmal Auszeit. Für die Orientierung zur richtigen Richtung, für das Wirkenlassen der Zutaten.

Was der Hefeteig beim Backen und Vorbereiten gibt, ist die Gelegenheit, in Ruhe, mit Zeit, die man sich nehmen muss und kann, die Gedanken spazieren gehen zu lassen. Er ist Slow Food par excellence. Eine Möglichkeit, ein  Mittel der Entschleunigung, wenn man so will. Wer Kochen und Backen (und auch die Arbeiten davor vom Einkauf und Vorbereiten bis zu den Arbeiten danach beim Spülen der Küchenutensilien) als Arbeit oder Pflicht empfindet, mag das anders sehen. Für mich ist es immer Entspannung, Auszeit, Erholung. Und wie bei den Hausarbeiten, die vielen verhasst sind, machen sich diese bei mir nebenbei. Während die Gedanken kreativ spazierengehen, während mechanise Aufgaben durch die Hand laufen. Das funktioniert auch beim Backen und besonders beim Hefeteig. Wenn man das Abmessen von Zutaten beim Backen sorgsam erledigt hat, laufen allen anderen Arbeitsschritte wie von selbst auch bei erstmaligen neuen Formen beim Flechten eines Zopfes etc.  Die Zeit beim Hefeteig ist daher weniger Geduldsspanne, die überstanden werden muss, als vielmehr  Zeitspanne, die man gewinnt. Zugegeben, er ist daher kein Huschusch-Rezept so mal eben zwischendrin. Aber frühmorgens oder am Vorabend angesetzt und dann morgens weiterverarbeitet, bevor es an andere Arbeiten des Tages geht, ist er beispielsweise bei mir  ideal.

Der Hefeteig ist – nebenbei – damit kein schlechtes Beispiel für anderes, bei dem man im Alltag, bei der Arbeit, bei Projekten und im Zusammespiel mit Menschen und Aufgaben glaubt, nicht wirklich voranzukommen. Denn: Auch wenn manchmal Dinge wie im Schneckentempo und nach langer Erprobung der Geduld vorangegangen zu sein scheinen.So wird im Grossen und im Kleinen im Leben und der kleinen und grossen Welt aus Unrecht manchmal doch noch Recht,wenn sich der Kreis, den man geflochten hat, schliesst. Manchmal gelingt das.Nicht immer kommt es – wirklich – auf Perfektion des Kreises an. Wenn man es genau nimmt. Oder ? Gilt das nicht im Grunde auch für den 30. September 1989/2009? Nein, perfekt mag nicht sein, was bisher erreicht wurde. Aber bedenkt man die Zeit vor 1989 – so wenig ist es wieder nicht, was sich mit dem Schliessen des Kreises (wieder)gewonnen wurde.

Kein Rechtsstaat ist je perfekt. Keine Demokratie kommt je perfekt an einem Ziel an. Sie bleibt täglich neue Arbeit. Frauen oder Männern, denen keiner recht ist, wenn sie nach Partnern  Ausschau halten, wird gern gesagt: “Du wirst Dir auch noch mal eine(n) backen müssen.” Dabei wird gern übersehen, dass die wenigsten auch dabei perfekt bei der Wahl der Zutaten, bei deren Maß und Verarbeitung, bei der Harmonisierung der Aromen, Gewürze, der Basics sind. Dass nicht alle Zutaten immer in ausreichendem Maß und Qualität zur Verfügung stehen, auch nicht bei jedem das Talent bei allem, was er dann anrührt. In jedem Sinne. Das gilt beim Backen wie in der Demokratie. Es kann bestenfalls immer die Annäherung an ein Ideal gelingen, mehr oder minder nah.Und sie brauchen Zeit, denn die Aufgabe endet nicht.

Nur: Die Dinge, die mit Zeit, Muße und Geduld und gelegentlich “gefühltem Schneckentempo” reifen,sind nicht selten gerade diejenigen, die am dauerhaftesten beim Blick in jede Richtung der Zeit – in der Vorfreude, im Moment des Genusses und auch rückblickend -den grössten Genuss und untrübbare Freude schenken.Passt gut – nicht nur zum heutigen Tag 30. September 1989/2009 – denke ich. Manchem schmeckt’s nicht, was bei diesen und jenen Rezepten auf den Tisch kommt. Auch aktuell und in den kommenden Wochen sicher nicht.  Nein, satt werden allein reicht nicht. Die Zutaten und die Rezeptur sind nicht unwichtig.

Ohne Geduld aber geht es auch nicht. Auch wenn es subjektiv manchmal schneckentempoähnlich gefühlte Geduldsspannen und Zeit sein mag.

In der Küche hat man schon länger entdeckt: Slow Food – Longtime Wellness.

Dann ist’s auch recht, was auf den Tisch kommt und uns schmecken darf.

*

© Copyright Rezepte, Bilder und Texte by Liz Collet
Bildquellen für Nutzungsrechte RM/RFL hier oder dort für mehr Infos bitte klicken.
und für Print/Postkarten/Poster/Druck/Leinwand: bitte hier für mehr Infos clicken.
Fragen? Gern, auch per Mail.

Saat ini saya lagi mati angin ga tahu mau menulis apa tapi karena masih punya semangat ya akhirnya saya tetap menulis, menulis apa saja yang penting bagaimana caranya supaya ga mati angin….

Sebenarnya kalau sudah mati angin seperti ini biasanya saya blogwalking mencari inspirasi agar muncul ide yang bisa saya jadikan tulisan tapi kok masih juga mati angin…

Ya sudah daripada terus mati angin, mati angin nya saya jadikan topik tulisan aja, ga salah toh…

Beberapa waktu yang lalu saya sempat membuat artikel dengan judul “Tips motivasi menulis” dan “Kemampuan menulis seorang blogger” yang isinya memberi tips tentang bagaimana memulai menulis dan bagaimana seharusnya kemampuan menulis blogger. Tapi sekarang justru saya yang harus belajar lagi bagaimana agar produktif menulis.

Apa yang saya lakukan sekarang ini sebenarnya adalah salah satu cara memancing ide dengan cara menulis, menulis dan menulis. Awalnya saya tidak mempunyai ide sedikitpun tapi setelah jari jemari mengetikkan kata demi kata ya akhirnya dengan tanpa beban kalimat demi kalimat mengalir begitu saja membentuk artikel seperti yang sedang anda baca ini.

Mati angin akhirnya menjadi topik artikel ini.

Mati angin sering dialami oleh orang-orang yang biasa kreatif, seperti desainer atau penulis. Saat-saat mati angin membuat kepala puyeng dan pikiran jadi tidak karuan. Menjadi siksaan tersendiri bila kita tidak biasa tidak melakukan apa-apa sementara semangat tetap setinggi langit.

Apa sebenarnya penyebab mati angin? Kurang tidur, kurang sehat atau lagi banyak pikiran yang mengganggu seperti masalah keluarga. Mungkin saja penyebabnya salah satu dari tiga hal tersebut. Yang pasti perasaan tidak nyaman, pikiran tidak fokus dan agak kurang bergairah menjadi penyebabnya.

Yang terbaik dilakukan pada saat mati angin adalah dengan melakukan sesuatu yang dapat memancing ide atau inspirasi. Kalau desainer grafis (kebetulan profesi saya adalah desainer grafis) dengan membuka buku-buku desain, melihat karya orang lain atau nonton film favorit. Kalau penulis dengan membaca tulisan orang lain dengan begitu akan terpancing inspirasi baru atau dengan melakuan apa yang saya lakukan saat ini yaitu dengan menulis dan menulis sebebasnya jari jemari mengetikkan kata demi kata pada keyboard.

Ga terasa 314 kata sudah tertuang meski rasanya masih ingin menulis terus tapi cukup lumayanlah untuk menjadi obat agar tetap menulis minimal hasilnya seperti ini.

Scot inca o pilda din cutia pildelor care mi-au fost servite in aceste luni la Berlin. Mi s-a spus ca s-a terminat cu alintul, cu rasfatul, cu mama si cu tata, mi s-a spus ca am trait o viata cocolosita si ca abia acum incepe realitatea. In subtext se afla ideea ca o voi duce rau. Tot in subtext, asa cum s-a intamplat de nenumarate ori in viata mea, sta ideea stupida cu care nu sunt de acord ca realitatea trebuie neaparat sa insemne chin, palme, compromisuri, lectii servite cu polonicul si nu cu lingura, mizerie de toate felurile, umilinta. O spun cu tandrete reala: pe mintea oamenilor s-au asternut atatea si atatea straturi de idei preconcepute, de clisee, de imbecilitati neprobate, negandite incat nici nu stii de unde sa incepi cu o explicatie, ar dura mult prea mult un antrenament care sa incalzeasca mintea oamenilor pentru a putea face apoi o miscare mentala fara repercusiuni grave.  Romanii sunt, din pacate, campioni la aceste straturi. Cu siguranta ca mai sunt si alte popoare care ar putea participa la olimpiada asta a imbacselii dar trebuie sa fiu sincera si sa spun ca eu nu le-am intalnit inca. Si am intalnit ceva popoare la viata mea. Si le-am cautat de potentiali paduchi, macar pentru a face complicatiile romanesti mai usor de explicat prin comparatie.

Asteptarea momentului in care o sa mi se infunde m-a insotit mai toata viata. Cred ca atunci cand dai un semn cat de mic ca nu se poate caca oricine in capul tau, esti trecut intr-un catastif si lumea te observa foarte atent. Unii oameni cu incantare, altii in asteptarea momentului descris la inceputul acestui paragraf. Asa e foarte simplu sa faci distinctia intre imbecili si oameni ca lumea. Nicidecum pentru ca iti plac oamenii care-ti cauta in coarne si care te incurajeaza, asa cum au mai incercat unii sa imi taie entuziasmul fata de categoria celor incantati, ci pentru ca lucrurile frumoase ale lumii asteia s-au cladit in primul rand datorita oamenilor care nu au inghitit mizerii. Iar cei care privesc cu incantare catre cei care nu inghit mizerii privesc cu incantare frumusetea lumii, implicit. Nu am inteles insa niciodata de ce lumea a presupus ca eu vreau sa fiu vesnic alintata, vesnic iubita, vesnic mangaiata, la propriu si la figurat. Nu am inteles de ce au fost proiectate pe viata mea aceste dorinte. Pentru ca eu nu le-am avut. Nu am simtit prea multa nevoie de iubire, de rasfat. Ele m-au responsabilizat teribil devenind o povara pana la urma. E foarte, foarte greu sa fii iubit, rasfatat, alintat. Nu stiu cata lume stie asta. Pentru ca nu stiu cata lume isi pune problema de a se revansa pentru aceste lucruri si nu stiu cata lume isi pune problema daca va putea sa mentina puritatea iubirii primite. Eu imi pun aceste probleme, mi le-am pus intotdeauna asa incat iubirea puternica din partea oricui m-a tinut mai degraba prizoniera decat sa imi dea libertatea pe care se presupune ca ti-o da iubirea.

Zilele trecute am ajuns intr-o situatie fara precedent. Nu intind pelteaua ci spun ca nu am mai avut unde sa stau, unde sa dorm. Eram rupta de orice confort si cel mai la indemana ar fi fost sa ma intorc la tata, in Bucuresti. Numai la gandul ca ma vor vedea vecinii intorcandu-ma cu coada intre picioare si mi-am zis ca dorm si pe strada. Stiu ca e o tampenie sa gandesti asa dar nu pot sa va spun decat ca ar trebui sa locuiti la mine pe scara cateva saptamani ca sa intelegeti dimensiunile meschinariei si bestialitatii mocnite. Initial am intrat in panica, nu recunosteam registrul situatiei, nu avusesem foarte des in viata mea disconfort “locativ”, sa-i spunem. Statusem la hoteluri mediocre  – cam la asta se rezumase disconfortul. Acum insa nu aveam unde sa stau. Punct. Nu aveam nici macar un loc mediocru. Nu stiu daca vi s-a intamplat asta vreodata, se resimte la fel de umilitor ca momentul in care te ratacesti intr-un oras sau intr-o padure.  Nu glumesc, nu e o metafora. Asa te simti. Mi-am zis, usor in gluma: “Asta e, hai ca incepe. Incepe maturizarea.” Nu puteam nici macar sa ma las doborata de situatie, eu trebuia sa ma gandesc ce e de invatat din ea. Nici nu incepuse bine treaba si eu ii asteptam insemnatatea. Nu mi-am pus nici o clipa problema ca merit sa fiu putin mai ingaduitoare decat in rest cu mine, eu imi spuneam ca merit ce mi se intampla si ca, neinvatand anumite lucruri (nu stiam care) inca, trebuie sa le invat acum, incepand de-acum, de fapt. Am ajuns, pana la urma, noaptea, intr-un apartament din Kreuzberg, cartierul a carui valoare este cosmetizata foarte dibaci dar care este, simplu si romaneste spus, cartierul turcesc din Berlin. Ceea ce pentru unii poate avea farmec, pentru mine nu este decat un reviriment al nesimtirii romanesti dar cu glas turcesc. Femei tarandu-se pe strada in papuci, barbati mergand cu nervi inaintea femeilor, pariuri sportive, cazinouri, döner, oameni frecand menta pe strada si uitandu-se a paguba la toata lumea care trece. Enclave de nemti care joaca rolul nepasarii sau convietuirii armonioase cu turcii. De fapt, dezgust fata de turci si strecurarea anevoioasa printre ei. Dar chiriile sunt ieftine si, asa cum se spune despre orice cartier jegos din Berlin, “aici se creeaza arta puternica”. Apartamentul in care am stat doua nopti era la parter, auzeam tot ce se discuta pe strada. Auzeam dar nu intelegeam, ca se vorbea in turca. Pe strada erau niste copaci atat de inalti si de stufosi incat in casa nu ajungea pic de soare. Nici macar zece minute pe zi. Pic de soare. Se auzea orice usa deschisa sau inchisa. Nu stiam inca unde voi pleca de-acolo si casa avea o igiena discutabila. Stiam, realist, ca e un fleac totul, ca nu inseamna nimic pe termen lung si ca e doar o pauza din felul meu obisnuit de a trai. Nu ma refer aici la conditii propriu-zise de trai ci la siguranta faptului ca ai unde sa dormi in viitorul apropiat si la un mediu familiar. Imi tot venea in minte altceva din ce mi s-a indrugat de cand sunt aici. Un domn mi-a spus despre un scriitor bulgar: “calatoriile lui incep acolo unde ale noastre se incheie”. Genul asta de fraza ma scoate din minti. E genul de fraza la care toti prostii spun un “aaaa” admirativ, fara sa inteleaga, de fapt, despre ce e vorba. Sunt fraze pe care un fost prieten al meu le nota intr-un carnetel de citate demne de folosit. Si am intrebat: “Adica?”. Cu tafna, domnul mi-a facut placerea de a explica: “Adica dumneavoastra va duceti intr-un oras renumit pentru cateva atractii, va cazati la hotel, va plimbati pe strazile importante si, gata, s-a terminat calatoria, nu?” Eu am raspuns: “Nu”. Insa nu mai conta ce ziceam eu. “Ei bine, el se duce pe campuri, pe dealuri, vorbeste cu oamenii simpli, mananca prin casele oamenilor.” Cliseu, cliseu, cliseu, cliseu mai gras decat mersul la hotel, dupa mine. “Un fel de Anthony Bourdain” am spus eu, cu rea intentie si mi-a mers figura, ca domnul s-a enervat. “Nu, nici vorba… aici discutam despre un pelerin adevarat, nu despre un turist. Un pelerin. Fara confort, intelegeti?” Nu. Sincer, nu inteleg. Dar nu i-am spus si am schimbat subiectul, ca ma dureau deja tamplele, simteam straturile alea de idei preconcepute si va jur ca in cazul asta mi se intampla unul dintre urmatoarele lucruri sau amandoua deodata: ma dor tamplele sau mi se infunda nasul.

Asa ca iata-ma intr-o oarece nesiguranta, intr-o oarece deruta, intr-o oarece mizerie. Asteptand sa imi iasa un demon din mine pe masura ce avansam in aceasta situatie. Demonul increderii in faptul ca suferinta nu are legatura cu micile greutati, demonul increderii ca suferinta adevarata, cea care atinge niste varfuri remarcabile, este cea care are baza existentei asigurata. Cand te preocupa faptul ca nu ai unde sa stai, nu prea mai ai timp de alte suferinte. Nu ai timp de suferinta cristalizata, inalta, grava. Nu stiam ce sa fac asa ca nu am facut mai nimic. Nu puteam nici sa sufar cu adevarat, nici sa ma bucur cu adevarat. Eram doar preocupata. Marunt, enervant, continuu. Asta e realitatea? Ce cacat slabut, pricajit, imbecil, fara rost. Stai si fierbi la foc mic. Se duce dracului tot ce esti, de fapt. Nu inveti nimic si poate, daca persisti in situatia de fata, uiti si ce ai invatat. Da, te arunci pe un taram nou dar nu toate aruncarile au rost, unele sunt doar stupide. Cliseul ca orice aruncare te desfunda si te invata este periculos. Si ma gandesc aici la felul in care am fost eu invatata sa inot, in Bucuresti. Profesoara de inot ne impingea in apa si pe urma ne intindea un bat catre care noi ne repezeam dar pe care ea il ridica mult prea sus ca sa-l putem atinge. In felul asta noi ne zbateam, inghiteam apa, eram terifiati, ne scufundam, dadeam iar ridicol din maini si din picioare. Nu ni se explicase nici o tehnica de inot, nu ni se aratase nici o miscare. Nu am invatat sa inot. Am invatat doar ca exista unii oameni care nu pot intelege ca mintea umana nu este un animal idiot care trebuie dresat.

Nu am avut si nu am nevoie de dresajul unor conditii precare de trai. Am stiut ce este suferinta de la cinci ani si jumatate, cand l-am vazut pe tata incercand sa convinga o vrabie sa nu se mai izbeasca de gardul casei noastre si sa iasa pe poarta. Tristetea tatei, grija tatei, ambele combinate cu zbaterea pasarii au fost premise excelente. Chiar daca eram rasfatata si iubita, am perceput toata durerea din jur. Intotdeauna. Putina lume poate banui care este realitatea, de fapt, daca este sa fim corecti. Lumea se amageste cu faptul ca greutatile vietii sunt cele care tin de acoperisul de deasupra capului, de mancare, de bani, in general. Lumea nu intelege ca aceste greutati sunt o binecuvantare, ele tinandu-te departe de confruntarea cu durerea adevarata. Nu trebuie sa nu stai la hotel si sa nu vizitezi orase ca sa descoperi lucruri. Nu trebuie sa crezi ca oamenii simpli sunt cei autentici. Nu trebuie sa crezi ca realitatea este cea in care esti fortat sa te privezi de confort fizic. Ca sa percepi cat mai mult din realitate, trebuie sa poti sa fii prezent, vigilent, fara uzuri marunte. Iar confortul fizic nu te protejeaza de perceperea suferintei sau de trairea ei, confortul fizic iti accentueaza chiar atentia acordata suferintei. Nu va ganditi la bogatii romani, ei nu sunt niste oameni cu adevarat bogati, ganditi-va la nobilime, la regi, ganditi-va la oamenii cu adevarat bogati ai lumii asteia. Ei sunt cei care isi indreapta cel mai des atentia asupra suferintei altora.

Ce m-a invatat ciocnirea asta cu asa-zisa realitate? Absolut nimic. Imi amintesc de ea ca de diminetile in care imi bazaia o musca in camera. Regretam ca nu am fost mai atenta inainte sa ma culc si ca nu mi-am golit camera de insecte. Ma ofticam, asta e cuvantul. Si mi se strica somnul. Si buna-dizpozitie pe o scurta perioada de timp. Dar era un fleac, asa cum un fleac este si ziua in care nu ai unde sa dormi. Este o lovitura sub centura din care nu inveti nimic, din loviturile sub centura nu se invata decat un singur lucru: sa le eviti pe cat posibil. Nu trebuie sa iti fortezi limitele cand esti un om destept. Ca doar nu esti un angajat aflat la team-building. Limitele unui om destept sunt fortate clipa de clipa, in cele mai cumplite moduri cu putinta, realitatea pe care o vede el ar dobori orice om care crede ca s-a ciocnit cu realitatea mancand putin si prost sau chiar deloc cateva zile.

Stau acum pe noua mea canapea alba, imi intra soarele prin toate geamurile, sub geam, in gradina cladirii, este o familie de nemti care mananca. E liniste aproape perfecta. Se aude doar clinchetul tacamurilor din cand in cand. Stau comod, foarte comod si incetul cu incetul imi vin in minte toate durerile si toate suferintele adevarate ale acestei lumi.

<html>
<body>

<p>This is a paragraph.</p>                                                               

<p>This is a paragraph.</p>
<p>This is a paragraph.</p>

</body>
</html>

sonucları:

This is a paragraph.

This is a paragraph.

This is a paragraph.

Essay yazarken dikkat etmeniz gereken 3 önemli nokta

Essay yazarken dikkat etmeniz gereken 3 önemli nokta Yurtdışında eğitim almaya karar verdikten ve ilgili kişilerle temasa geçtikten sonra dikkat edilmesi gereken hususlardan birisi de ‘essay’ yazmaktır. Bir çok çeşit ‘Essay’ yazılabilir fakat önemli olan sizden istenen şekilde bir ‘essay’ yazılmasıdır. Kimi başvurular sadece bir kaç cümlelik cevaplar vermeyi gerektirirken kimi başvurularda kendinizi uzun uzun anlatmanız istenebilir. Başvurunuzu hazırlarken dikkat etmeniz gereken ilk şey budur; sizden kısa cevaplar mı isteniyor yoksa uzun anlatımlar mı? Soruları dikkatlice okuduktan sonra aklınızda bir tasarlama yapın ve aynı anlama gelen soru tiplerini belirleyin ki cevaplarınız arasında bir farklılık oluşmasın. “Bize kendinizi tanıtınız” ya da “Kişisel bilgilerinizi içeren bir yazı yazınız” gibi sorular her başvuruda bulunur, bu tip sorulara açıklayıcı bir yanıt verdiğinize ve eğer her iki soru da mevcut ise her ikisine benzer yanıtlar verdiğinize emin olun. Ama bu benzerlik asla aynı cümlelerden kaynaklanmamalı, mutlaka farklı yapıda cümleler kullanın. Başvurunuzda yer alan bazı sorular tek cümlelik sorular gerektirebilir, elinizden geldiğince uygun ve açıklayıcı bir cümle yapısı kurmaya gayret edin. Okulun size belirttiği kelime veya sayfa sayısını sonuna kadar kullanmaktan kaçınmayın; kendinizi ne kadar iyi ifade ederseniz karşı tarafa o kadar dürüst ve başarılı görüneceksiniz. Bazı sorular hobileriniz, en son okuduğunuz kitap veya en son izlediğiniz film ve bu konulardaki düşünceleriniz olabilir. Bu sorular üzerinde çok fazla vakit harcamanıza gerek yoktur. Önemli olan belirsiz cevaplardan kaçınmak ve kendinizi doğrubir şekilde ifade etmenizdir. Bu sorular size odaklanmış kolay sorulardır. Biraz daha zorlanacağınız soru tipleri okulun sizi sınaması şeklinde olacaktır. “Neden bizi seçtiniz?” ya da “neden diğer okullar değil” gibi sorulara cevap verirken o güne kadar yapmış olduğunuz araştırmadan mutlaka bahsediniz, o okulu seçmeye neden karar verdiyseniz bunu açık bir dille ifade edin. Okulla ilgili daha fazla bilgi sahibi olmak ve bunu belli etmek için başvurudan önce mutlaka okul ile ilgili web sitelerini ve katalogları iyice inceleyin. Karşınıza çıkabilecek olan son soru tipi yaratıcılığınızı ölçmek için sorulan sorulardır. Bu sorular sizin genel kültür bilginizle ve zevkinizle alakalı olacaktır. Cevap verirken çekincemede kalmamanız ve kendinizden emin davranmanız sizin yararınıza olacaktır, en azından sizi kendine güveni olan bir kişilik’ olarak gösterecektir. Ulusal ve uluslarası sorularla karşılaşırsanız yine düşündüğünüzü söyleyin, asla ‘onların duymak isteyeceği’ türden cevaplar vermek için kendinizi zorlamayın. Kendinizi olduğunuz gibi tanıtın!

1) Konu seçimi Başvuru yazısının en önemli kısmı konu bölümüdür. Bu aynı başlığından dolayı ısınamadığınız ya da ismini veya il bir kaç dakikasını beğenmediğiniz için değiştirdiğiniz televizyon filmine benzer. Bir yazının en önemli bölümleri başlık ve konudur. Seslendiğiniz kişinin daha ilk dakikalarda ilgisini çekmek, ona ilk iyi izlenimi kazandırmak anlamına gelir. Bu yüzden konu ve başlık seçerken oldukça dikkatli davranmanız gerekir. Uzun süreli bir düşünme süreci işinizi kolaylaştıracaktır. Kendinize en çok yakıştırdığınız kelimeleri ve sıfatları belirleyin. Bu kelimelerin başvurunuzda yer almasına dikkat edin. En başarılı olduğunuz konular, ilgi alanlarınız, en pratik olduğunuz konular, sizi diğer kişilerden ayırdığını düşündüğünüz herhangi bir özelliğiniz, fanatiği olduğunuz yazar, yönetmen, film veya sanat dalı, hayata bakış açınız, hayatınızda en zor atlattığınızı düşündüğünüz bir olay, hedefleriniz, okul dışı etkinlikleriniz ve gelecek için yaptığınız planlar ve gelecekle ilgili hayalleriniz başvurunuzu oluştumadan önce gözden geçirmeniz gereken konular arasındadır. Tüm bu düşündüklerinizi başvurunuza eklemek isteyebilirsiniz ama yanlış anlaşılma ihtimaliniz de olabilir. Başvuru örneklerini www.collegegate.com/samples_fr.html adresinden inceleyebilirsiniz. Şimdi sıra, üzerinde özellikle durmak istediğiniz konuları belirleyip aralarında bir seçim yapmaya geldi. Seçim yapmanızı kolaylaştırmak için konularınızın heprini bir kağıda yazın ve teker teker önemlilik, canlılık, yaklaşım (farklı yaklaşım artı puan getirecektir), yaratıcılık, ilginçlik, sizi yansıtması, gerçekçilik, anlaşılabilirlik ve farklılık gibi sınıfandırmalara puan verin. Buna göre puan bakımından en zengin konuyu seçmeniz sizin için büyük bir avantaj oluşturacaktır.

2) İçtenlik Essay’inizin konusunu ve başlığını belirledikten sonra yazının devamı büyük ihtimalle kendiliğinden oluşacaktır. Essay’inizi ilk kez yazarken hiçbir şeye dikkat etmeden yazın, böylelikle istediğiniz herşeyi kağıda yansıtmış olacaksınız. Zaten bu aşamada önemli noktalar soruları yeterli bir biçimde cevaplamanız, yaratıcı olmanız, içten ve samimi olmanız, kuvvetli tasvirler yapmanız ve yazınızı canlı tutmanız. Konunuzun altında elbette alt başlık ya da alt konular oluşabilir. Konunuzda olduğu kadar bu alt konularda da açık ve belirleyici olmaya dikkat edin. Basit cümlelerden her zaman kaçının, biraz da olsa edebi bir dil kullanın. Unutmayın, okuyucunuzu daha ilk dakikalarda yazdıklarınızın içine hapsetmeniz gerekiyor. Bilmedğiniz konularda fazla yorum yapmayın, ama tecrübe edindiğiniz konularda da sizi en iyi anlatan sıfatları kullanmaktan kaçınmayın. Yazınızı süslemek düşüncesiyle zor cümleler ve abartılı tasvirler de kullanmayın. Bu yazıyı içinizden nasıl geliyorsa ve nasıl yaşıyorsanız o şekilde tamamlamanız gerekiyor. İkilemler ve çelişkiler sorularla birlikte yazınıza olan ilgiyi arttıracaktır.

3) Dilbilgisi Essay, akademik bir yazı olacağından dilbilgisine ve kurallarına çok dikkat etmek gerekir. Öncelikle yazınız belirli bir yapı içerisinde olmalıdır; giriş, gelişme ve sonuç sırasında olmayan bir yazı baştan kaybetmiş sayılır. Buna göre essay’in giriş bölümünde yazınızın amacını özetlemelisiniz. Gelişme bölümünde olayların açılımını ve gelişimini anlatmalısınız. Sonuç bölümünde de içinde bulunduğunuz durumu ve konunuzun sonucunu bildirmelisiniz. Essay’inizde yazdığınız herşeyin sebep & sonuç ilişkisine dayandığından emin olun. Dilbilgisi ile ilgili olarak ikinci önemli konu bağlaçlardır. Yazınızda, düşünceleri birbirine bağlamanın ve birbirinden ayırmanın yardımcıları olab bu bağlaçlara kesinlikle yer vermelisiniz. Bağlaçlardan bazıları şöyledir:

a) Compare & Similarity (benzerlik)

– Similarly – Likely – Evenly – In parallel – Synonymly – Alike – Likewise – Identically – Comparably – Correspondingly – Equally – Equivalently

b) Contrast (zıtlık) – Despite – In spite of – However – Although – Neverthless – Regardless

c) Addition (ilave & ek) – Moreover – Furthermore – In addition – Additionally – Supplementaly

d) Ranking (derecelendirme ve sıralama) – Firstly, secondly, thirdly…. – Next – After – Later – Before – Finally – As a conclusion – As a final word

e) Reason, Result and purpose (Sebep & sonuç ve amaç) – So that – Because of – Since – So as – As a result – Due to – Therefore – Accordingly – Consequently – In order to

Dilbilgisi kurallarına dahil olan bir diğer önemli unsur ‘ben’, ‘biz’ gibi kalıplar yerine edilgen çatı kullanılmasıdır. Edilge yapı cümlenin önemini artırarak sizi de boyunuzdan büyük bir iddiaya girmekten kurtarır. Etken cümlede (active) In conlusion, I can say that… ( Sonuç olarak diyebilirim ki…) yerine edilgen cümle (passive) In conclusion it can be said that… (Sonuç olarak denebilir ki…) kurmak daha akıllıca olacaktır. Yardımcı linkler Herşeye rağmen essay yazmak kolay bir iş değildir, tüm bu yazılanları örnekler üzerinden incelerseniz sizin için daha yararlı olacaktır.

Some Useful Links

http://www.essayedge.com

http://www.essay.org

http://www.freeessay.com

http://www.essaydepot.com

http://www.netessays.net

http://www.myessay.com

http://www.collegetermpapers.com

http://www.essaypunch.com

http://www.northfork.com/essaywiz/

Te-ai gandit vreodata de ce anumite articole le parcurgi din cap pana in picioare si altele le-ai inchis in doua secunde? Ti se intampla acest lucru zilnic. Intrebarea care se ridica, este cum au anumite articole succes si altele nu? Prin succes in contextul de fata inteleg actiunea de a fi citite. Pana la urma care este destinul unui articol in sinea lui? Acela de a fi citit . Cateva tehnici:

1. Opreste-ti cititorul , agatandu-l

In primul rand trebuie sa tii cont ca activitatea pe Internet se numeste navigare. Deci prin navigare intelegem trecerea dintr-o pagina in alta dintr-un loc in altul. Utilizatorul navigheaza non stop si se opreste doar cand intalneste o oaza.

Cum va sti ca articolul tau este oaza cand il vede de la distanta?

In primul rand isi va da seama de acest lucru din titlu. Am discutat acum ceva vreme despre cateva tehnici simple care sa te ajute sa scrii un titlu de succes .Cel mai important lucru pe care vreau sa-l retii referitor la titlu este ca acesta daca exprima un beneficiu iti va agata “utilizatorul calator”.

2. Ofera-i o plaja de acostare imbietoare

O data ce l-ai prins cu titlul primul paragraf este crucial. Acesta trebuie sa-l intrige sau sa continue promisiunea facuta din titlu. Chiar in acest articol am folosit o intrebare care sa te puna intr-o dilema. Intr-o dilema care vrei s-o rezolvi si stii ca o vei rezolva citind articolul.

3. Ofera-i un drum batatorit si sigur

Acest drum in primul rand presupune cursivitate in logica articolului. Adresezi o problema si inchei cu solutia problemei. Daca tu derivezi in alte idei si alte dileme care nu au nici o legatura cu titlul atunci poti sa-i faci cu mana cititorului tau. Leaga paragrafele intre ele prin cuvinte de legatura. Foloseste o logica matematica.(Exemplu: ajunsi in acest punct putem spune ca; astfel…; din aceasta idee decurge…; cand lucrul acesta se intampla atunci…; rezulta…; deci…; in concluzie… )

4. Ofera indicatoare de circulatie

Prin acest lucru inteleg sa structurezi vizual informatia. Cand exprimi alta idee foloseste un nou paragraf. Delimiteaza-le clar prin folosirea de subtitluri daca este cazul. Daca nu este cazul lasa un spatiu sau doua intre ele. Foloseste subpuncte si tine minte sa bolduiesti ideile cheie. Utilizatorul dupa ce a acostat (prins de titlu si sprijinit de primul paragraf) va scoate binoclul si-ti va scana oaza. Care sunt primele lucruri care-i vor sari in ochi? Frumoasele fructe suculente: titlurile, subtitlurile, punctele cu subpunctele, paragrafele si cuvintele in bold (subliniate, care ies cumva in evidenta). Dupa ce s-a uitat bine abia atunci se hotaraste sa citeasca.

5. Marcheaza punctele de interes

Prin asta inteleg sa stii sa subliniezi ideile (cuvintele) importante dintr-un paragraf. Un paragraf tot subliniat in nici un caz nu va fi la fel de atragator ca unul care are marcate (insemnate) doar cuvintele de maxim interes . Contrastul este cheia .

6. Relaxeaza-i privirea

Cititul este o activitate obositoare pentru ochi. Tot ce am spus mai sus ajuta foarte mult la relaxarea ochilor si deci a unei experiente placute in citire.
In cazul in care ai un text mai filosofic (o poveste de exemplu) unde utilizarea subtitlurilor si bolduirii nu este de dorit atunci foloseste imagini. Imaginea ofera spatiu si un loc unde ochiul poate fugi sa se odihneasca. Presupun ca-ti doresti sa se odihneasca vizitatorul tau si sa nu-ti plece obosit .

via Tudor Mateescu

Cu siguranta fiecare dintre noi are metodele sale atunci cand vine vorba de procesul de creare a unui articol pe blog . Fie ca idei vin pe banda rulanta , iar noi le dezvoltam usor si facem un articol frumos , fie ca ne straduim sa gasim o idee pe care sa o abordam , avem fiecare metode proprii .

Sunt nenumarate metode de construire a unui subiect:

• Pornesti de la o idee sau un principiu pe care vrei sa-l transmiti mai departe

• Ai in minte un titlu de articol iar tie ti se pare frumos , genial si atunci incepi sa te gandesti la continut incercand sa reflecti cat mai concret ideea din titlu .

• Sau poate ai talent la povestiri . Asa ca incepi un articol sub forma de povestire pentru amuzamentul celorlalti fara a urmari transmiterea unui principiu .

• Ar mai fi si postarea imaginilor , filmuletelor amuzante urmate de scurte comentarii desi acest lucru e indicat sa il folosim mai rar .

• Articolele cu stiri si anunturi trebuiesc formulate cat mai concis si la obiect intr-un paragraf scurt .

Tu ce metode folosesti , cand vine vorba de crearea unui articol?
Care crezi ca e cel mai indicat?

Tracklist:
01. Alexsay – Pamant natal
02. Arkadas – invata sa traiesti
03. BlackSheep – Conspiratii
04. ContraSens – viata buna
05. DaOne – Cat de mult raneste dragostea ft. Ewa
06. Dinte – Mort
07. Fleascu – Ochiul dracului`
08. Leon feat Ghetto & Seba – Le sta in fire
09. Paragraf ft. Doze-Suflete Pustii
10. Partial ft.Dj Soundmeth – Sos salveaza-mi casa
11. Perchezitia – Cu mult Tupeu
12. Satan ft Juice si C4nicula – Am zis
13. Smoke cu demoo – Traieste-ti viata
14. Sunet Toxic – Legat feat. Arssura
15. Ultraj – Adu sticla cu vin
16. YoBack ft. DaFF – Povesti de demult
17. Zellu – Doar …
18. 3Qtrei – Langa tine

Mirror

P.S.: E primul proiect pe care apare si sigla “Hip-Hop Din Romania”, deci trebuie sa ii multumesc lui Black Sheep Sound

Karakteristikkene har vært mange på Regjeringens og SP’s behandling av og på selve forslaget til endringer i lovverket rundt blasfemi og krenkelser.

Feilen de gjorde er etter mitt syn at de uten grundig nok gjennomgang, diskusjon og analayse på bakrommet dro hele saken uferdig frem i offentligheten. Det skal ikke mye fintfølelse til for å skjønne at det i Norge er svært stor motstand mot en slik endring av lovverket. Folket vil ha bort blasfemiparagrafen, der har Regjeringen full støtte og kommer til å gjennomføre. Men innføringen av en ny lov var en feilvurdering. Dette burde SP og Regjeringen skjønt, og dermed sluppet balubaen.

Jeg synes imidlertid at Regjeringen har oppnådd en meget viktig ting i denne saken: vi har fått en grundig og kraftig debatt i alle fora, det er viktig og jeg er ikke i tvil om at det har vært nyttig for ikke bare Regjeringen men også alle andre partier på Stortinget. Lær!

Nå er det slik at demokrati eller ei; man skal ikke alltid lytte til mainstram i media- og bloggverdenen. Enkelte lover og regler kan folk være svært mye i mot, men regelverket må være der.

I denne saken burde Regjeringen fulgt sin egen politikk og ikke la SP få viljen. Det er klart at SP trengte å få vise en sak de har “vunnet” i, at de kunne klare å ”tvinge AP i kne“. Men hvorfor i all verden ble det en sak som selv SP’ere ikke kjenner seg igjen i?

Hva skjedde med bøndene, SP?