Selskapet EuroPark og andre private parkeringsselskaper mener det strider mot Grunnloven å vedta lovregler som fritar enkelte grupper for parkeringsavgift på deres arealer.

Norpark — Norges Parkeringsforening — hevder i et brev til Justisdepartementet at et slikt offentlig inngrep i selskapenes råderett utløser erstatningsplikt etter Grunnlovens paragraf 105.

Denne paragrafen fastslår at den som av hensyn til «Statens Tarv» må avgi sin eiendom til offentlig bruk, har rett på full erstatning fra statskassen. Les mer her

Det er et ord vi driver å avlærer vår 5 åring om dagen. Og det er ordet hater. Slike ord bruker vi ikke. Ikke fordi han ikke nødvendigvis hater noen, men fordi det er hardt. Allikevel skal jeg innrømme at det ordet har jeg mange ganger smakt på når det gjelder parkeringsselskaper. Selvfølgelig fordi jeg er et rotehue når det gjelder å hente bilen til riktig tid i forhold til betalt parkeringsavgift.

Jeg har møtt mange parkeringsvakter. De er hyggelig normale mennesker på lik linje med de fleste av oss. De har bare en ikke-akseptert funksjon å utøve. Og jeg kan ikke begripe hvordan de kan gjøre den jobben, og trives med det ?. Hyggelig kan det ikke være. Sinte, sure og stressede mennesker som får – ja hør nå : 600-700 kroner i bot for å stå over tiden. Det spiller ingen rolle hvor lenge det er. “Min” parkeringsvakt sammenlignet det med å stjele. Om du stjeler mye eller lite, er det likevel stjeling. Juridisk sett er det bare tull. Det er forskjell på stjeling og nasking. Det er iallefall forskjell på stjeling og parkering !

Stakkars parkeringsvakt. Og helsikens parkeringsselskap. Noen ganger har jeg strukket strikken. Klaget og stått på mitt. En grunn er eksempelvis: ” Betalt parkeringsavgift ikke synlig”. Javel, tenker jeg. Men jeg har parkeringslappen jeg. Og den viser betalt på det tidspunktet boten ble ilagt. Hva da ? Svaret jeg får muntlig på telefon er : ” Du får sende inn en kopi av parkeringslappe, en klage må skrives, boten betales først, så vil pengene refunderes om vi finner klagen rettmessig.”. I brevet står det at saken skal behandles og jeg vil høre fra dem. Jeg betaler selvfølgelig ikke regningen. Og da kan du tenke deg hvordan det går. Jada, trusler og varsel om rettslig inndrivelse, gjør at jeg tar turen nedom parkeringsselskapet. For å ta en prat. Svaret jeg får kan kanskje tolkes. Jeg sliter litt der.                ” Mange betaler bare og får saken ut av verden. Derfor har vi bestemt at vi opplyser om at regning må betales, mens saken behandles” ?? Jaha – så det betyr at man ikke trenger å betale regningen ? Hvorfor i all verden sender dere ut purring da ? Svaret er klart som søle: ” Så lenge du ikke har blitt kjent “uskyldig”(hun gjør til og med tegn i luften for å sikre at jeg skjønner ordet “uskyldig”), er du skyldig til det motsatte er bevist”.

Jeg blir helt matt. Og sjekker saken. Dette er bloggestoff. Og lovligheten er helt tydelig. Det er ikke lov. For det første behandles disse sakene umiddelbart(skal iallefall). Det er klare regler for følgende: Selv om parkeringsavgift ikke er synlig, men at det kan dokumenteres at avgift er betalt på det tidspunkt boten er gitt – frafaller tilleggsavgift. Å be kunden betale mens saken behandles, er ikke lovlig. Så hvorfor slipper de unna med slikt ? Og hva med de som ikke klager.

Vel, så viktig er det vel ikke. Men ordet hat er beskrivende nok. Jeg står altså 8 minutter over tiden. Får bot på kr. 700,-. Timesprisen for en time er 24 kroner. Saken behandles – når den først behandles – og det tar ca. 24 minutter(ifl. parkeringsoverbetjentoberststürmfuhrer-kvinne).

Saken ble løst den. Jeg vant. Eller tapte masse tid og fikk ei rynke ekstra over øynene. Men det var det verdt. Allikevel ønsker jeg å gi et råd til parkeringsselskapene. Det kan hende at dere en vakker dag faktisk må bli et serviceinnstilt foretak. Og ikke en sur pengeinnkrever som idag. Prøv å gjør drittjobben deres med glede. Det kan hende dere får noen litt mindre misfornøyde betalere da. Men forsøk ikke å lure oss. Det er nesten som jeg kunne foretrukket at Staten tok pengene. Og her min bønn til regjeringen(særlig det får gjennomslag): Forby alle parkeringsselskaper. Ansatt alle ansatte i staten. Alle pengene som kreves inn går til frelserarmeen i sin helhet. Eller kanskje til dekning av en annen irriterende avgift: TV-lisensen. Kommunisèr hva pengene går til. Og jeg skal betale med glede. Ustyr alle parkeringsvakter med kaffe, betalingskort-automat(slik at vi får betalt den j…. regningen umiddelbart) og et vennlig smil. Og betal bonus til de som har de mest fornøyde “betalere” den dagen.

Hvordan dere skal få det til, gidder jeg ikke tenke på en gang. Det blir ikke noe av allikevel.

Her er en ivrig interiørshopper på Nordstrand i gang med å fylle sin Golf cabriolet med nye ting til hjemmet. Det er gratis parkeringsplasser 10 meter unna, bak hushjørnet på høyre side av bildet. Dit er det tydeligvis alt for langt å gå, også er det jo så lettvint å bare parkere i sykkelfeltet.

Som syklist i Oslo er det mye man kan ønske seg. I tillegg til bra vær og sommer hele året, er det mange som godt kunne tenkt seg et sykkelveinett. Det arbeidet tar sin tid, så i mens vi venter er det kanskje ikke helt utimelig at de få sykkelfeltene som finnes ikke blir brukt som parkeringsplass?

Her er noen som ikke er helt enige:

Rådhusgata:

Kongsveien:

Kongsveien:

Hvis man vil komme i kontakt med chaffeuren kan man sende en SMS til 2282 med “regnr <registreringsnummer>”. Sammen med Google, Telefonkatalogen og andre nettjenester er det ganske greit å finne eieren av farkosten.

Litt usikker på reglene? Ta en titt på §17 i Trafikkreglene: “Det er forbudt å stanse på gangfelt eller sykkelfelt eller nærmere enn 5 meter foran slike steder.”

Flere bilder på Flickr i gruppen “Sykkelproblemer i Oslo”: http://www.flickr.com/groups/sykkelproblem/pool/

Mer om å (prøve å) være syklist i Oslo

• Google-kart over problemer i Oslo: http://is.gd/3fX8c.
• Facebook-gruppen Sykkelproblemer i Oslo
• Facebook-gruppen Sykkel i Sentrum
• Olav Torvunds blogg: http://blogg.torvund.net/category/sykkel/

Ett stycke tomte med krockskador på BÅDA sidorna stod parkad bredvid mig idag. Då blir man lite orolig. Antingen har vederbörande en sjukt risig bilförsäkring med galen självrisk, eller så krockar hon(?) för ofta för att orka laga mellan varven. Oavsett så är det en tydlig riskfaktor med skador på många ställen, och den bästa försäkringen MOT sånt är naturligtvis att inte köra jämte bilar av den kalibern.

Trafikketaten hevdet for Oslo Tingrett i 2008 at delvis oppmerking av en skiltstrekning ikke var unormal. Retten mente at slik skilting/oppmerking ikke var til å misforstå men har ikke kommet med noe forslag til hvordan det faktisk er å forstå! Det som de er enige om er at det ikke er lov å parkere slik uten å betale avgift. Men om det i det hele tatt er lov å stå slik finnes det ikke noe sikkert svar på per idag.

Alternativene til mulige svar er:
1 – Ja, mot å betale avgift hverdager mellom 9 og 17.
2 – Nei, det er forbudt å parkere utenfor oppmerket felt jfr. parkeringsforskriftens §9 (1).
3 – Bare dersom man ikke hindrer adkomst til det oppmerkede feltet (skjønn).
4 – Dersom man parkerer “arealeffetivt” (Trafikketaten vet muligens hva dette innebærer)
5 – Trafikketaten i Oslo mener at det er lov å parkere slik dersom 1,2 OG 4 av de ovenstående punktene er oppfylt.
(6 – Dette er klart en friplass. Dette påstår boka Parkeringsrett men er tilbakevist av retten)

Jeg har sett flere tilsvarende situasjoner i Oslo i sommer men Trafikketaten vil eller kan ikke fortelle meg om det er lov å parkere slik. Selv er jeg forsåvidt ikke i tvil at dersom plassen ikke er en friplass (slik jeg fortsatt mener det er dersom man anvender tradisjonell juridisk metode) så er det alternativ 2 som er rett svar. Jeg er også rimelig sikker på at Trafikketaten egentlig mener det samme. Men de vil nødig si det offentlig siden de da motsier seg selv og i praksis innrømmer at både de og alle dommerne misforsto skiltinga!

Så inntil videre får jeg fortsette å purre etaten på et svar (det gjorde jeg senest i dag med et nytt purrebrev). Jeg avsluttet brevet med: “Jeg vil gjerne vite hvor jeg nå lovlig kan parkere!”.

(For de som er interessert i den juridiske problemstillingen kan lese mer om dette på www.snarvei.no)

Ingen nämnd & ingen glömd

Vraag:
Melinda Koen woon in ‘n deeltitelkompleks waar elke eenheid of ‘n motorhuis of ‘n onderdakparkering het. Daar is ook ‘n aantal parkeerplekke vir inwoners en besoekers. Baie eienaars het ‘n tweede voertuig en soms is verkering ‘n probleem. Daar is nou aan elke inwoner met ‘n tweede voertuig ‘n permit uitgereik sodat hy verseker is van ‘n parkeerplek in die kompleks. Net sowat 15 parkeerplekke is nou vir besoekers beskikbaar.

My vraag is of dit so gedoen mag word. Ek het nie ‘n tweede voertuig nie, maar my heffing is elke maand op datum, terwyl baie met ‘n tweede parkeerplek vermoedelik agterstallig is en my besoekers buite langs die straat moet parkeer. Ek voel dit is onregverdig en vra of jy vir my ‘n antwoord het.

Antwoord:
Die modelgedragsreëls tot die Wet op Deeltitels, Wet 95 van 1986 (soos gewysig), maak daarvoor voorsiening dat dat geen eienaar of bewoner sonder die skriftelike toestemming van die trustees ‘n voertuig op die gemeenskaplike eiendom mag parkeer of laat staan of toelaat dat ‘n voertuig op die gemeenskaplike eiendom geparkeer of laat staan word nie.
Hierdie reëls maak ook daarvoor voorsiening dat die trustees by magte is om enige voertuig wat sonder hulle toestemming op die gemeenskaplike eiendom geparkeer is, daarop staan of daar vergeet is, op die koste en risiko van die eienaar verwyder word.

Die reëls bepaal voorts dat eienaars en bewoners van dele moet sorg dat hul voertuie en die van hul besoekers en gaste nie olie- of remvloeistof op die gemeenskaplike eiendom drup of die gemeenskaplike eiendom op enige ander wyse skend nie.

Geen eienaar of bewoner word toegelaat om op enige gedeelte van die gemeenskaplike eiendom ‘n uitsluitelike gebruiksgebied of ‘n deel van ‘n voertuig uitmekaar te haal of te herstel nie.
Uit jou vraag blyk dit dat sekere van die eienaars of bewoners wel die skriftelike toestemming van die trustees het om voertuie op die gemeenskaplike eiendom te parkeer.

Vanweë die probleme wat nou ontstaan het, sal ek jou aanraai om skriftelike vertoë tot die trustees te rig om die probleem onder hulle aandag te bring en die nodige stappe te neem. Die trustees is verplig om toe te sien dat geen enkele eienaar of bewoner se gebruik of genot van die gemeenskaplike eiendom die gebruik of genot van die ander eienaars nadelig beïnvloed nie.

Ferdi Verryn
van Verryn Matlhare prokureursfirma
vir Beeld

Morsan ringde för en liten stund sedan. Hon och farsan stod på Ica Maxi-parkeringen i Umeå och hade troligen problem med bilen. Vit rök från avgasröret lät det som och det bådar inte gott. Sist det inträffade var det turbon som gett upp och det kostar ju några slantar att stoppa dit en ny. De har spenderat helgen nere i Sundsvall där bland anna IKEA varit på dagordningen. Det har mao blivit några mil och kanske har de kört för hårt med turbon? Knappast troligt, men likväl låter det som att det är den som spökar.

Så vad kommer att hända nu då? Ptja, med tanke på hur mycket pengar som spenderats på den där bilen den senaste tiden samt vad som troligen kommer att behövas är det nog lika bra att skrota den. En Saab 9-5 har i dagens läge ett ytterst lågt värde så att försöka sälja torde knappast ge många kronor.

Inte bra detta då det betyder att jag kommer att bli utan bil imorgon. Bara att hålla tummarna för att det inte regnar när man ska på jobbet

Jeg er i alle fall glad for en ting, det at det ikke var jeg som parkerte bilen når vi var på ferie i sommer (2009). I München parkerte vi et lite stykke bort i gaten for hotellet vi bodde på (Deutche Theater Hotel rett ved gamlebyen) – parkering var merket med Hotel Crystal….og her var det trangt. Ikke bare var det trangt, det var bratt og med krapp sving også. Vi måtte vente nede på grønt lys siden det var opp og ned samme vei. Langs veggen kunne vi se hvor andre biler hadde fått skrapt lakken av støtfangerne – så helt høy i hatten var vi ikke. Vi kjørte en etasje opp i sneglefart og fikk plassert oss på en parkeringsplass hvor det var så lavt under taket at vi måtte passe på å legge noe mellom tak og bakluka slik at vi ikke skrapte den opp mens vi tok ut bagasjen – og vi gledet oss ikke til å kjøre ut igjen heller. Bilen fikk derfor stå i ro der de to dagene vi var i München. For to døgn ble det 16 euro i avgift. I Lech fikk vi parkere utenfor gasthauset hvor vi overnattet, men det var en stor innendørs parkeringsplass like ved som var gratis nå om sommeren!

På IBIS-hotellene vi overnattet på var det egen parkering i tilknytning til hotellet som var på beskyttet område – og det syntes vi var greit. Prisen var 8 euro pr natt, så det var vel omtrent som i de fleste parkeringshus rundt omkring. I St.Louis var det et område avskjermet med gitter fra øvrige plasser og med heis rett opp til den etasjen vi hadde rommene våre på – så det var veldig greit. Her var det også smalt, men ikke så ille som i München! På IBIS-hotellet i Køln var det også smalt ned, men forsåvidt grei parkering. Problemet var når vi skulle ut igjen – for nå var det flere biler som var kommet. Det er ikke så mye moro å lirke seg fram og tilbake når parkeringssensoren ser ut som på bildet til venstre.

På IBIS-hotellet i Bremen fikk vi beskjed om at bilen ikke kunne være høyere enn 1,5 m og ikke mer enn 5 m lang, i tillegg måtte vi ikke rygge inn på parkeringsplassene – så her lurte vi litt på om vi skulle parkere tatt i betraktning at bilen er 4,86 m lang! Vi tok likevel sjansen og kjørte inn i parkeringskjelleren, smalt her også og med bratt og kurvet sving før vi kom ned. Da fikk vi forklaringen på begrensningene. Det viste seg at her var det parkering i to høyder, og vi måtte kjøre inn på en plattform som kunne heves og senkes avhengig av om bilen stod oppe eller nede.

Tidligere har vi vært på parkering i Lübeck hvor vi måtte inn i heis for å komme til parkeringsarealet. Det var også litt ekkelt – og ikke minst trangt!

I Worms var det egen parkeringskjeller (gratis!!) i forbindelse med hotellet (Dom hotel), og på Lolland var det også parkering utenfor. I København måtte vi sørge for å få kjøpt et dagskort på Statoilstasjonen like ved – det kostet kr 35, en liten pris å betale når bot for ikke å ha gyldig parkeringsbevis var kr 550.

Nei – da har jeg mer sansen for de parkeringshusene som har egne parkeringsplasser for slike som meg – “Frauenparkplatz”. Dette er ekstra brede parkeringsplasser som man gjerne kjører rett inn på. I Kiel har jeg faktisk sett egne etasjer i parkeringshus (bl.a hos Karstadt) som er merket med “nur Frauen” – helt supert! La meg få slike parkeringsplasser i Norge også – slik kan jeg gjerne diskrimineres!! Denne videoen kunne nesten vært meg!

Se også innlegget mitt “Sett i trafikken” om trafikkskilt.

Här är en bild på en skylt som jag upptäckte på en promenad i stan som jag tyckte var lite småkul.

Foto taget av: Trotten, skylt hittat av: Mumintrollet

//Mumintrollet

Fra http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=559728

Ser igjen at Huk nå er blitt som vanlig etatens favoritt. Kan noen forklare meg hvorfor man ADLRI ser en bil der på vinteren, men om sommeren så kommer de som fluer til honning for å (sitat Atle Rønningen Traffiksjefens Etat)

“brannbil eller sykebil ikke når frem til en ulykke fordi ulovlig parkerte biler blokkerer. Derfor jobber vi hardt for at bussfremkommeligheten skal være god, slik at det blir minst mulig biler langs veiene.”

Er det derfor de samme mennesken patrulere i boligstrøk og setter bøter på biler som står 10 minutter over tiden kl 6.00 om morgenen? Er disse bilene plutselig blitt veldig farlig for fremkommeligheten?

Jeg har en ennå tilgode å se en feilparkert bil få bot, de som får bot har normalt ikke rukket parkometer eller sovet litt for lenge. Her jeg bor på bor på St. haugen og der er veldig merkelig å se at de samme folkene og bilene fra etaten alltid befinner seg på samme sted til samme tid og jakter på farlige parkerte biler mellom kl 06 og 08 som av en eller annen grunn alltid befinner seg der det er parkering på begge sider av veien, men det står skilter.

Jeg er derimot glad for at denne gjengen med byhatere finnes. De gir meg all den grunnen jeg tenger til å kjøre bil til jobben hver dag selv om 37 bussen kjører 6 ganger i time.
Det finnes ikke noen ledig parkeringsplass mellom 8-17!

Sommerrogaten er en liten, smal gate ved Solli plass. Det er “stans forbudt”-skilt langs hele høyre side, og vanlige parkeringsplasser på venstre side. “Stans forbudt”-skiltet stå rett bak lastebilen på bildet.

En dag jeg sto og ventet her,  sto det en stor lastebil og sperret veien for to biler som skulle inn Sommerrogaten. Sjåføren satt i bilen, lastebilen flyttet seg ikke, og det var umulig å komme forbi. Etter noen minutter valgte sjåføren av den ene bilen å parkere på en handicapplass ved siden av lastebilen (den sølvfargede bilen i bildet over), og den andre bilen rygget ut i rundkjøringen og kjørte vekk. Det var hele tiden god plass til lastebilen ca 3 meter lenger frem i Sommerrogaten.

Den eldre damen som hadde parkert på handicapplassen forsøkte å snakke med lastebilsjåføren (som fortsatt satt i bilen) fra fortauet, uten at jeg vet hva som ble sagt. Det endte med at hun slo oppgitt ut med armene og gikk, mens lastebilen ble stående.

Like etterpå kom sjåføren ut av bilen, og gikk de 5 meterne til Mix-kiosken for å levere et ark. Jada, et papirark. Kan arket ha vært såpass tungt at budbilsjåføren ikke maktet å bære det noen meter ekstra, og at han derfor måtte stoppe akkurat der, og sperre veien?

Siden jeg uansett sto der og ventet, tok jeg noen bilder med mobilkamera (et av dem er øverst her). Det oppdaget lastebilsjåføren, som kom bort til meg og stilte seg veldig tett oppe i ansiktet mitt og, på hissig svensk, sa klart og tydelig fra om:

1. At jeg ikke skulle bry meg
2. At jeg ikke hadde noen rett til å bry meg
3. At han hadde rett til å sto hvor som helst når han leverte varer
4. At det var forbudt å ta bilder

Det er jo ikke helt riktig:

1. Jeg bryr meg om akkurat hva jeg vil
2. Jeg har selvsagt rett til det
3. “Stans forbudt“: Skiltet forbyr enhver stans. Dette gjelder selv om fører/passasjer ikke forlater kjøretøyet eller motoren er i gang. Uavhengig av stansens varighet.
4. Det er lov å ta bilder på de fleste offentlige steder. Se f.eks. Gisle Hannemyrs Lommejuss omkring digitale medier.

Jeg prøvde rolig å forklare sjåføren (herren til høyre i bildet ovenfor) at han ikke kunne stå der siden det var “stans forbudt”, og at han skapte problemer for andre. Det var ikke mulig. Han var veldig aggressiv, og ytterst lite interessert i å høre hva jeg hadde å si. 

Siden fyren var såpass hissig og ubehagelig, bestemte jeg meg for å si fra til firmaet han jobbet for. Noen minutter etter at jeg tok bildene, sendte jeg et av dem i en epost til firmaets forbrukerkontakt-adresse, og ba dem ta en prat med sjåføren. Fire (4) minutter senere svarte de (bittelitt forkortet):

Hei,

Dette var beklagelig. Vi ønsker at våre sjåfører skal være imøtekommende, og ta hensyn til sine medtrafikkanter. Jeg skal følge opp saken videre med vårt kjørekontor.

Takk for at du ga oss beskjed om dette.

Oppsummering:

• Noen mennesker tar seg til rette, lager trøbbel for andre og er ubehagelige å ha med å gjøre
• Jeg er over gjennomsnittlig interessert i å gjøre noe med sånt
• Noen firmaer har imponerende rask kundeservice

Pluss at mange helt sikkert synes det er latterlig å skrive om dette..