¡ Tan Romántico !

Santarém, Brasil
Bonde do Role – Melo do Tabaco

Vi er i Santarém. Mer eller mindre midt i Amazonas. Varmegradene holder seg alltid over 30 og luftfuktigheten naermer seg noe som kjenner som 100%. Hadde det vaert 100% hadde det nesten vaert bedre. Skyene paa himmelen har for flere aarhundrer siden gitt opp aa skygge for solen, men bare lar den slippe gjennom. Det kjennes som om vi puster ut damp, og som om vannet vi heller i oss renner ut gjennom porene vaare like fort. Vi soeker mot vasken og dusjen for aa kjoele oss ned – de har bare kaldt vann. Og godt er det, for det er selvplaging paa aa ta skrittet inn i noe som er noen grader varmere enn det lufta er. Men vannet som skal vaere kaldt er ikke kaldt. Vi kaster det i ansiktet og det har omtrent samme temperatur som lufta. I dusjen er det bedre, men det gaar ikke an aa staa i dusjen hele dagen. Man maa ut, man maa spise, sove, drikke, fikse ting. Saa man maa ut av det eneste kjoelige man kan finne bortsett fra airconditionerte butikker som jo er vaar andre redning her nede. Og 3 minutter etter at vi er ute av dusjen eller butikken er vi overkokte. Svetten renner naar vi ligger stille i sengen under myggnettingen for aa faa sove. Det er ingen vind. INGEN. Viftene paa rommene vaare er den eneste redningen vi har.
Men vi faar heller ikke sove, for det er for varmt. Og klokken 7 braker tivoliet loes. Musikk som minner om danseband, folklore eller trance stroemmer ut av butikkenes hoeytalere mens dracula og alle broedrene hans roper tilbud ut av mikrofoner eller hoeytalere som er plassert paa alt som kan bevege seg: biler, motorsykler, sykler. Kun avbrutt av musikken. Vi skjoenner fint lite, for i Brasil snakker de portugisisk og det hoeres ut som en blanding av spansk og tysk. Alle forsoeker aa overdoeve hverandre, og man kommer til et punkt hvor det foeles som om de staar ved siden av sengen din og roper. Ute triller folk avgaarde paa kokosmelk- og kakevogner, mens vi kjemper oss ut av myggnettingen som for lengst kjennes ut som et fengsel.
I natt reiser vi fra Santarém til Belém, for aa komme oss ut til kysten.
Ymse kunne aldri, ALDRI bodd i Amzonasjungelen.

Galapagosoeyene
Fra 2. til 14. juni var vi paa Galapagosoeyene, og de foerste oeglene fant vi mens vi lette etter et sted aa bo i Puerto Ayora paa Santa Cruz. Den kravlet rundt paa fortauet, og pelikanene sto paa geledd rundt fisketorget og ventet paa restene. Temperaturen var herlig tropisk, med frisk sjoebris og en usjenert sol.  Flipflops (fleepop ifoelge vaar cruisebaatturguide) og skjoert ble gravd frem fra sekken.
Vi skulle ikke paa baatur foer 7. juni, og Lillepus ville ta dykkerlappen. Vi fant en samme dag som vi kom, og de neste dagene gikk slag i slag med dykkefilmer, dykkelaerebok og masse dykking. Ymse var med for aa holde oversikt, ta bilder, og oppdage at hun faktisk ble sjoesyk.  Vi rakk ogsaa en tur paa Bahia Tortuga (Skilpaddestranden), en strand med herlige store boelger og masse sand. Rene idyllen <3
Og 6. juni hadde Lillepus en laaaaaaaaaaang eksamen, som hun besto med glans, og vips! Lillepus er naa i besittelse av dykkerlappen og kan dykke ned til 18 meter

Dagen etter ble vi tatt med ut til baaten vaar. En seilbaat, men de brukte ikke seilene enda. De skulle kanskje gjoere det naar det ble hoeysesong. Og fra da av hadde vi 8 dager paa baat, hvor vi kun var i land for aa titte paa dyreliv. Vi var sjoesyke, maten var litt kjedelig – frokosten var best, boelgene var saa heftige at flasker i baren falt ned og knustes 2 netter paa rad. Ymse og Lillepus hadde faatt lugar i baugen og mistet tyngdekraften naar boelgene loeftet baaten opp. Vi trodde vi skulle falle ut av sengene, men det gjorde vi ikke.
De foerste 4 dagene hadde vi selskap av 13 doeve amerikanere i 50aarsalderen,og en tolk, utrolig hyggelige og sjarmerende vesener som alltid var glade og alltid klare for en oel. Paa var alder var det et soeskenpar fra Texas og et kjaerestepar fra England og Australia. Sistnevnte var alltid gretne og froes oss ut – ville bare snakke med de fra Texas. Etter 4 dager hoppet amerikanerne og kjaeresteparet av, og ble erstattet av ymse vesener, blant annet Bente fra Norge som jobbet i sjokoladefabrikk (gjett om vi var overassket, og litt skuffet over at hun ikke hadde noe sjokolade med), og to svenske jenter som var helt herlige aa vaere med. Soeskenparet fra Texas var med oss paa hele reisen, men de ble gretne etter 4 dager og holdt seg for seg selv.

Turen var fantastisk. Vi har sett saa utrolig mye dyreliv, vaert saa usannsynlig naerme det, aldri vaert redde, dyrelivet har aldri vaert redd heller. Laert saa utrolig mye ! Det startet med gigantiske landskilpadder, og vi avsluttet med landiguanaer, gule og sorte i huden og overasskende kjappe i gangen. Smaa drager, Ymse kunne gjerne tatt med en. Hver eneste dag var vi paa minst to turer, og hver eneste dag snorklet vi minst en gang – som oftest to. Vi har sett ´the bluefooted boobies´sin lille seiersdans naar han har klart aa faa seg dame, parringsleken til albatrossene og eggene som har blitt forlatt fordi de er oedelagte, smaaoeglene sine push-ups for aa vise hvem som er sjefen. Vi har snorklet med en sjoeloeve, og slitt med aa komme oss rundt en annen som hadde lagt seg midt paa stien og absolutt ikke ville flytte seg. Under vann med munnen halvfull av saltvann har vi sett havskilpadder, galapagospingviner, skater, haier og utrolig mye tropisk fisk. Oppe paa land igjen har vi blitt toerket av solen mens allerede roede krabber kravler rundt paa de sorte lavastenene.  Vi var og  gikk paa deler av en oey som ikke var mer enn 120 aar gammel !
Sammen med marineiguanaene stirret lot vi oss varme av kveldstraalene fra solen, og Lillepus skulle sikkert hatt 4GB ekstra til kameraet sitt. Vi har sett flamingoene, og forsoekt aa gaa slik de gjoer. Kjeftet paa en idiot som ikke hadde faatt med seg at han ikke skulle tusle rundt oeverst paa stranden der det var fordypninger – der laa det smaa skilpaddeunger og ventet paa aa bli klekket, eller kanskje de allerede var klekket og ventet paa natten saa de kunne snike seg ut i havet.
´The Mighty Fregatbird´ har holdt oss med selskap mellom oeyene iblant, sittet hoeyt over oss paa tauene, mens vi har ligget paa dekk og solbadet og fnist. En kveld klarte vi aa finne ´Die Hard 4´ paa engelsk blant alle de piratkopierte filmene, og koste oss med harry replikker og te.  En kveld maatte Lillepus forsoeke 4 ganger foer hun kom seg inn doeren til lugaren vaar – hver gang hun aapnet doeren ble hun kastet tilbake som foelge av boelgene som traff baaten.  Vi foelte oss  trygge, det var redningsvester i lugaren vaar, pluss to stappfulle poser paa dekk. Og to baater (med alarm i tilfelle stjeling) + slike oppblaasbare hus. Fin baat, herlig crew som ga Lillepus en marinert blekksprutarm i bytte for sjokoladen hennes. De spilte fotball siste dagen og ville ha oss med, men de hvite, myke foettene vaare klarte ikke den brennende varmen fra sanden. Vi duppet i vannskorpen istedenfor, og Ymse fikk testet ut hvor vondt det faktisk er aa faa oeynene fulle av saltvann.
Siste dagen gikk litt skeis. Vi hadde faatt en for tidlig flyavgang og fikk derfor ikke med oss ´Charles Darwin Research Center´ med skilpaddeunger, skilpaddevoksne og landskilpadden ´Lonesome George´ – den siste av sin art. Naar de lette paa oeya han kommer fra, fant de bare han. Stakar <3

Men kjaere vene. Et lite skaar i gleden er vel vanlig. Galapagosoeyene var ren idyll, og vi har sett saa mye mer enn det Ymse forteller her – bare vent til vi kommer hjem !
De siste ukene av reisen vaar skal vi tilbringe i Brasil og paa Cuba. De neste dagene skal vi bruke paa aa komme oss ut til kysten, enten direkte til Salvador, eller innom São Luis foerst. 5. juli flyr vi fra Salvador til Rio de Janeiro – det er like dyrt aa ta buss som aa fly i Brasil. 14. juli setter vi kursen for Cuba, 22. juli setter vi oss paa flyet som skal ta oss tilbake til Europa, og Norge. 23. juli skal vi lande paa Gardermoen.

Det är helt klart The Entrance, ca 1,5 timme norr om Sydney. Har varit där ,vet inte hur många gånger, och alltid är det som en ny plats. Den erbjuder så mycket både upplevelser och andra saker. Här är det delvis så lågt vatten att man stå i vattnet och fiska. Mycket fisk får man! Och strömt är det så vattnet är aldrig mer än ca 20 grader där det är djupt. Lägger in bilder på FLICKR.

Dunleight Caravanpark

Den ligger väldigt fint, ca 500m från The Entrance´s centrum. Och det är inte dyrt heller. Från 450 skr och uppåt beroende på stuga. Nu när jag var där sist var dom uppfräschade med nya dusch/toa i anslutning till sovrummet. Dom flesta stugorna har 5 sängar och varav en dubbelsäng, som det finns sängkläder till. Annas går det att hyra.