Ebay, ja. Nå er det 1 dag og 23 minutter igjen til klubba faller på en 75 ml Magie Noire EdT fra Lancôme. Det er andre auksjonen jeg byr på, og denne gangen skal jeg ha den, hadde jeg tenkt. Og så ser jeg at jeg i min iver har tabbet meg ut, – de sender ikke internasjonalt. I alle fall ikke fra auksjon. Men, fra nettbutikken kan man få kjøpe internasjonalt.  Jeg har sendt hjælp-melding til Ebay og håper på en viss forståelse.

Får jeg ikke fatt i denne på auksjon kjøper jeg den fra nettbutikk. Har man los så har man los.

Denne duften hadde jeg – og brukte opp en flaske av – da jeg var en sånn ca. 20 år gammel.  Jeg kjøpte den av dama jeg nå har glemt navnet på, som hadde hudpleiesalong/solarium/parfymeri ved Langebrua på Vossevangen. Det var tider det! Jeg dynket meg godt med Magie Noire før jeg gikk på vorspiel sånn rundt kl.15:00 på lørdag, og så stilte vi oss i kø til diskoteket på Hotel Jarl sånn rundt kl.18:00.  Alt stengte seinest klokka ett på natta, og derfor var det jo liv i oss dagen derpå også, på den tida.  Ah, minnene…. Du verden.

I alle fall: jeg husker Magie Noire som en varm, litt tung, fascinerende, orientalsk parfyme, som fikk meg til å føle meg mørk og mystisk, moden og vakker.

Den er nærmere bestemt en floriental, og notene er, iflg Osmoz:
solbær, hyacinth, bergamott, bringebær, honning, tuberose, narciss, rose oriental (?), patchouli, vetiver, civet og castoreum.

Aromascope sammenligner den med Chanels Coco, men uten krydderne, og – mja -  det kan nok stemme med duftminnet.

Lancôme produserer den ikke mer, og Fragrancealley og de andre som har den for salg nå tømmer vel lagrene sine sånn sakte og sikkert. Jeg ser at ren parfyme går på Ebay for nesten 800 dollar (nåværende bud!), det er utenfor min liga   .  Jeg har ikke funnet EdP av den, og vet ikke om det var det jeg hadde i sin tid, men jeg tror da faktisk at min gamle hadde en “skulderkappe” av svart plast, a la parfymeflakongen i lenken ovenfor.

Hjelp meg å krysse fingre for at det årner seg med det Ebay-tullet, da!

Oppdatering 31/10: PUH! jeg ble overbydd  :-D

“Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.”

Kongeriget Norges Grundlov, § 4

- Det er kongens fulle frihet og rett til å velge å være kristen. Men det er pinlig og svært beklagelig at han blander seg inn i noe han ikke har noe med, nemlig vår statsform. Ved at han mener at konger i fremtiden også bør være kristne, begrenser han den religionsfriheten han selv benytter seg av.

Jens Brun-Pedersen. pressesjef Human-Etisk Forbund

Statsforfatningen i Norge har utviklet seg over lang tid. Våre prinsipper har gradvis blitt påvirket av internasjonal rett, samtidig som vi har beholdt noen av de mer sære bestemmelsene våre. Reglene i kapittel B i Grunnloven om Kongen og hans familie er et eksempel på dette. Selv om det i dag ikke ligger noen reell personlig makt hos Kongen, kan det likevel tenkes at han er gitt visse friheter som ikke bør innskrenkes.

Den siste uken har det vært debatt etter at Kongen uttalte følgende:

- Jeg syns at kongen i Norge, med vår tradisjon, skal være kristen.

Utsagnet skapte furore hos Human-Etisk Forbund, som kom med en noe oppsiktsvekkende uttalelse(se over). Første del av utsagnet om at Kongen har religionsfrihet er ikke noe nytt, men del to er noe mer kinkig å godta. Første spørsmål er om det i det hele tatt er å “blande seg inn” å komme med uttalelser om fremtidige kongers religion. Og er det ikke noe urimelig å mene at Kongen skal være avskåret fra å komme med uttalelser som har noe med Norges statsform å gjøre? Norge er et monarki, noe Jens Brun-Pedersen også burde godta.

Alle nordmenn har ytringsfrihet. Det beste beviset på det er utvilsomt Nina Karin Monsen. Grunnloven § 100, 3 ledd, nevner uttrykkelig at “frimodige ytringer om statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden gjenstand ere enhver tilladte”. Alle kan altså mene og si det de vil om statsstyrelsen i Norge. Brun-Pedersen mener tydeligvis likevel at Kongen ikke skal ha den samme retten som alle andre i hele landet har. La oss nå anta at grunnlaget for den begrensede ytringsfriheten er at Kongen er en offentlig figur som fremstår som et forbilde. Da vil vel også Regjeringen og Stortinget også være avskåret fra å mene noe om statsstyrelsen i Norge. Det ville vel være noe problematisk i et demokratisk land.

Videre kommer delen av utsagnet om at Kongens utsagn om fremtidige kongers religion “begrenser den religionsfriheten han selv [Kongen] benytter seg av”. Her vil jeg vise til Grunnlovsbestemmelsen som står øverst på denne siden. Jeg sliter litt med å godta at Kongen per nå har religionsfrihet. Selv om borgerne har religionsfrihet etter både Grunnloven og Menneskerettighetsloven har ikke Kongen det, i mine øyne. Det er vanskelig å tenke seg at en generell oppfatning om religionsfrihet kan endre Grunnlovsbestemmelser. Konstitusjonell sedvanerett foreligger vel heller ikke i dette tilfellet.

Likevel: Det er nok et riktig prinsipp å tenke seg at fremtidige konger burde ha religionsfrihet. Men når en konge først har valgt en religion, burde han ha retten til å beskytte denne religionen med sine uttalelser, slik som borgerne kan. Det er med andre ord verken beklagelig eller pinlig at Norges Konge mener eller ønsker at fremtidige konger skal være kristne. Om Kongen skulle legge fra seg sin ytringsfrihet bare fordi andre meninger strider mot hans syn, ville det vært mer beklagelig og pinlig.

Svigerfar fyller 70 i høst. Han inviterte altså familien på kanaltur, som skulle krones med en deilig overnatting på historiske Dalen hotell, med middag lørdag kveld hvor vi ikke skulle nektes noe som helst.  I det hele tatt.

Vi ankom. Vi så.  Når man ser en slik fasade, og en slik “storstue” så tenker man: åh – så flott! – og så forventer man at det øvrige også skal gi samme “flott”-følelse.  Vi hadde store forventninger, altså – og de skulle vise seg å bli gjort grundig til skamme.

Rommene var greie nok, men med standard ifht utrustning med shampoo og slikt på badet som holdt pensjonatstandard.

Middagen:
Vi ble bedt om å vente til halv ni på kvelden med å spise fordi de hadde en gruppe på noenogtredve personer som skulle spise åtte. Da vi ankom spisesalen var nevnte gruppe i full gang, og servitørene var i gang med dessertservering.

Vi fikk spisekart. Veldig voksen mat, det meste, og første- og andreklassingen, som hadde oppført seg eksemplarisk hele dagen, var nå helt klart mest klare for noe enkelt. Vi spurte, og ble lovet pølse m/passe tilbehør til barna.
Vi voksne forsynte oss med forretter fra buffet, som var heller tynt dekket, for å si det slik. De lokale spesialitetene var imidlertid velsmakende.

Hovedrettene kom: lammekølle som var så overtilberedt at den hadde konsistens som leverpostei.  Knusktørr og altfor salt andeconfit med karamellisert saus som nærmest måtte brekkes av tallerkenen etter et par minutter. Tilbehøret, kokte poteter og pastinakkpure var helt OK, hvilket forsåvidt bare skulle mangle. Det skal godt gjøres å ikke få til disse.
Maten til barna uteble. Vi sjekket. De meget saktegående og svært unge, svenske servitørene (2 stk på nærmere 50 personer) undersøkte, hvorpå de kom tilbake og kunne opplyse at alle pølsene var blitt kastet. De hadde intet på lur i kjøleskap eller frys. Barna kunne få potetstappe og sukkererter. Kjempeslitne, kjempesultne, kjempeskuffede barn som skulle bo på hotell og få hotellmiddag for første gang i sine unge liv. Selvfølgelig tårer og elende.  Servitørene hadde ikke vett til å si “beklager” en gang. Det hører jo med til historien at vi bestilte for flere måneder siden, og gjorde spesielt oppmerksom på at vi hadde med disse to unge herrene.
Dessert: Pannacotta med eple. Det kom terracottaskåler (sånne man er vant til å se noe tapas-aktig i) med noe som lignet mer en brulée uten sukkerlokket, men med en diger haug med eplebiter m/sukkerogkanel på toppen. Eplet smakte så kraftig at det ble udelikat. En 5-6 av de bitene hadde vært passe.

Frokost: Vi satte oss til frokostbordet kl.9. Det er en helt grei tid på en søndag. Det hadde vært folk der før oss, så vi. Det var tomt for kaffe. Jeg ba om påfyll på kannene. Den unge svensken ville ta seg av det. Det var ingen glass til å forsyne seg med juice. Jeg spurte etter glass. “Joo, vi har dom, men dom är i disken.” – var svaret. Vi ventet en halv time før de kom med glassene. Da oppdaget servitørene at det var tomt for juice.  Det kom litt mer folk, og så var det tomt for tallerkner. Folk forsynte seg med frokost i dype tallerkner.
Baconet var kaldt. Bønner i tomatsaus var kalde. Det ble tomt for bløtkokte egg. Det gikk vinter og vår før det kom nye. Det ble tomt for kjøttpålegg. Det gikk vinter og vår. Det ble tomt for ost, og det gikk vinter, og det gikk vår. Det ble tomt for smør…
I det hele tatt.

Vi var ordentlig skuffa. Ingen følelse av “flott” her i det hele tatt, bare dårlig fungerende pensjonat, betjent av ungdommer med et seriøst tilfelle av brakkesjuke. Hotellet var fullt denne natta, og de virket som de var komplett uforberedte på innrykket.  Huff!

Kall meg negativ, men du kan jo ha dette i bakhodet hvis du planlegger et opphold på Dalen. Da kan du jo tilpasse forventningene, så du ikke blir så skuffet som vi ble.  Det hjelper faktisk ikke med flotte fasader når servicen er så til de grader dårlig.

Jeg bor i en by hvor "folkemeningen" ivrig bekjentgjør i lokalavisa at den ser på nytt folkebibliotek (i stedet for det fuktige, trange, uhensiktsmessige som har vært håpløst de siste 30 åra) som finkultur.

Sukk…

Huff. I morgen er det sommeravslutning. Og i dag hadde vi en interngeneralprøve. Min gruppe, som har jobbet veldig mye med sketsjen vår, ble veldig irriterte. Når vi var ferdig, fikk vi faktisk kjeft. Av teite Lisbeth. Hun sa at det var altfor rotete, og at vi var for dårlige til å plassere oss. Det var “pinlig” mente hun.
Vi stakk inn i garderoben, og der satt vi en stund og så stakk Sean. Han kom tilbake, og sa at vi var tatt av programmet. Like godt egentlig, og så begynte vi å baksnakke Lisbeth. Resten av generalprøven løp vi rundt og kasta våte papirkladder på hverandre.
Nå sitter jeg hjemme, og hører på litt Thin Lizzy. Det skjer ikke så mye mer i dag, så jeg skal bare slappe av.

Religionsforsker Hanne Nabintu Herland går ut i Dagbladet og på Trondheim KrFs valgmøte og tar til orde for å legge ned hele kvinnekampen.

Det er litt vanskelig å få øye på hva hennes hovedbudskap egentlig er. Hun er tydeligvis opptatt av at norske menn skal få sex med villige og begeistrede kvinner akkurat når de vil.
Samtidig synes hun å være bekymret for norske menns kosthold, siden hun fremholder at thailandske og russiske kvinner, foruten å være begeistret for sex, også er gode til å lage mat.

Det ser imidlertid ut til at det er sex, nytelse og komfort/fravær av ubehag, og da hovedsakelig mannens sådanne, hun er mest opptatt av.

Hun synes feminismen er blitt for hard og at samfunnet er for lite opptatt av omsorg og forståelse.  Jeg synes i grunnen at hun,  på sin side viser russiske og thailandske kvinner, lite omsorg og forståelse, og reduserer dem til en slags todimensjonale nytelsesleverandører. Hun må da ha fått med seg hvordan de “stakkars” mennene behandler svært mange av disse kvinnene de, i mangel på treff her hjemme, tar med hjem?!

Jeg vet ikke jeg – slik jeg ser det har samfunnets samtale når det gjelder feminisme og kjønnskamp og –roller og alt det der, utviklet seg fra ganske steile fronter og til dels underlige, fundamentalistiske uttrykksformer for et par-tre-fire tiår siden, til en debatt mer preget, nettopp av vilje til gjensidig forståelse og respekt, både i praktiske og “upraktiske” forhold.

Jeg tror Hanne Nabintu Herland sier dette for å provosere. Det skulle ikke forundre meg det minste om hun straks skal ut med en bok, og trenger publisiteten.

Hvis hun faktisk mener det hun sier, –vel – da snur jeg den kalde skulderen til og fortsetter med mitt!

Selv om det regner, så er jeg så inderlig glad. Klokken er bare elleve på formiddagen, og jeg har hele dagen foran meg. Begynte med en tur, stakk innom butikken og kjøpte fersk frokost mens jeg hørte på Harry Potter på iPoden, og Shona, som hadde stått undet utenfor ble så glad for å se meg igjen da jeg kom ut, at bare den logrende halen hennes gjorde dagen perfekt! Fri, frank og freidig, det er meg! Ja, utenom det faktum at leiligheten ser ut som en svinesti.

Forøvrig melder VG om at p-piller for menn snart vil lanseres – og det på tide! (Men jeg skal være litt kjedelig og si at jeg reagerer litt på utsagnet “Til nå har p-piller utviklet for menn vært hormonelle og gitt bivirkninger. Noen har gitt økt aggressivitet, og andre har ført til at testiklene har skrumpet. Dette frister ikke noe særlig for de fleste menn.” Jeg kan ikke, her jeg sitter, tenke på noe prevansjonsmiddel for kvinner som ikke har bivirkninger eller som er uten hormoner – med unntak av femidomet, som visstnok skal være ganske vanskelig og bråkete å bruke likevel. Men for all del – menns krympende testikler er mye viktigere enn kvalmen, hodepinen, humørsvingningen, blødningsforstyrringen, de ømme og hovne brystene, vektøkningen, ødemdannelsen, kvisene, blodproppen, den økte risikoen for hjerteinfarkt, den økte risikoen for brystkreft og livmorhalskreft som vi kvinner får av (den forventede) bruken av p-piller*. Nei, krympende testikler… Det kan vi ikke ha noe av! Jeg kan forresten avsløre at bivirkningene p-piller har på kvinner ikke frister særlig for oss heller. Wow. Jeg bare sier det, altså. I parentes.) Men det selvsagt flott at det kommer flere alternativer for mannfolka også. Helt ærlig!

*Bivirkningene fant jeg på Wikipedia – men det var bare for å sette ord på dem. Alle kvinner som har vært borti pillene har nesten helt sikkert opplevd flere av dem!

Edit: Isobel og Lothiane har skrevet om liknende ting. Les, les!

Fanthomas-sangen på hjernen er særdeles irriterende.

*Fanthomas, dupidupidupi, Fanthomas, bapidapidapi*

Men så er jeg veldig heldig da. Ingen skole, ingen eksamen, ingenting som ligger og skriker etter å bli gjort/innlevert/lest til. Man må bare nyte friheten mens man kan, for til høsten igjen blir det andre omstendigheter, og mye mye arbeid med prosjekter og lignende kommer til å kreve all den engergien jeg oppareider meg nå som jeg har sommerferie. Og mer.

Forøvrig er det greit å ha små ting å glede seg til i hverdagen; i dag er det lunsjavtale med mor, og romantisk middagsdejt med herr Jones. Det blir riktignok rester fra i går, men like mye en romantisk middag, men reinsdyrskav og vin, og kanskje en herlig romantisk komedie eller noe av den sort.

Ha en fin dag!

Jeg hadde verdens pinligste opplevelse i dag, i hvertfall synes jeg det selv. Mannen og jeg var på Kid interiør og skulle kjøpe duker og litt diverse saker. Jeg gikk litt for meg selv, og oppdaget etterhvert at han hadde plassert seg ved kassen og skulle betale. Jeg kom bort og så over tingene han hadde valgt ut, og var stort sett fornøyd. Utenom èn ting. Det var et stretchlaken i denne fargen:

Beige

“Hadde du tenkt å kjøpe denne? Fargen er jo gruuuusom!”, utbrøt jeg, høyt, uten å tenke meg om. Før han fikk svart, dukket det en arm opp fra bak meg, og en dame mumlet “den er min,” og ropte til venninnen sin at “jeg kan sikkert vente litt med å kjøpe denne…” og gikk og la den på plass.

Jeg ligger på sofaen og strekker på meg. Middagsluren ble litt lang, og jeg tenker at søren heller, jeg burde heller brukt ettermiddagen i hagen.  Menmen – det er deilig med sofa også 
TV-en står på. Jeg kaster et blikk på det som foregår og rister i mitt stille sinn på hodet over at klokka allerede er så mange. Seks! Jøss!  Samtidig blir jeg av en eller annen grunn oppmerksom på at håret mitt står til alle mulige kanter og burde vært vasket. Det burde i grunnen hele jeg også, –og jeg har bare morgenkåpa på ennå. Vel – da får jeg gå i dusjen, da.  Min kjære slumrer visst, han også.

Det er i dette øyeblikket det går opp for meg at vi har invitert middagsgjester til kl.18:00. Det kommer 4 middagsgjester omtrent….. NÅ!  Jeg hører dem i oppkjørselen. Jeg styrter inn på rommet med utsikt til inngangen, og ser damer med kjole og mennene i dress. De prater og ler og er i feststemning. 

Så våkner jeg . Heldigvis!!  Puhhhh  

I det siste har jeg fått med meg et par tv-reklamer, og jeg sitter til dels med dette tåpelige uttrykket, vet du – sånn halvåpen munn og hengende hake(r).

Jeg er ganske jålete, det innrømmer jeg. Opptatt av make up og dufter, og får med meg at en del produkter er såkalt “limited edition”, for eksempel noen sommerdufter og noen øyeskyggefarger og sånn.

Men – dopapir?!  Dopapir i limited collection?  Hallooooo?  Øhhh – er det noen som lissom tar vare på et par ruller som samleobjekt fordi det ….  nei, det kan det ikke være. Det må være på tøys. Eller?

Og så var det armhulene, da. Hittil har jeg nøyd (nøyet?) meg med at det føles ok å barbere seg der, og at deodorant er greit for å slippe å lukte pekka. Men, nå skjønner du, nå skal man ha vakre armhuler også, nå.  Med perleglans.  Gjentar: armhuler med perleglans. Nivea synes visst at armhuler er et litt for ekkelt ord, eller noe, for nå heter det underarmer. Underarmer har vi litt lenger nede på overekstremitene som kjent.
Jeg tror jeg fortsetter å bruke den høvelen og deoen jeg har fra før, jeg, og armene – både over- og undervariantene blir hengende mest litt ned, tenker jeg.

Jeg husker fra da jeg var liten. Faren min, og bestefar, satt i høyryggede stoler og leste biografier om Menn (etterhvert ble det vel Kvinner også )som hadde Gått Til Nordpolen, eller vært først til å fly, eller bygd veldig store båter, eller hadde hatt mange interessante opplevelser i diverse villmarker. Og sånn. Når noen sier “biografi” til meg nå, kjenner jeg derfor lukten av skinn-innbinding og bok og tobakkslukta av faren min, og assosierer til noe skikkelig noe, noen som har noe å fortelle.

Nå leser jeg at Blondinbella skal skrive biografi.  Hvor leste jeg det? Husker ikke – en eller annen nettavis i går, tror jeg.
…
Dette stemmer ikke helt for meg, ref. overnevnte assosiasjoner. Klarer hun å skrive fort blir vel forresten boka klar til julerushet, og suksessen burde være sikret.  Jeg spør meg selv hva hun kan ha å berette som kan være interessant å lese, og innser at jeg er ganske naiv og dessuten en sur gammal kjerring.

Jaja – forresten, -alt som kan få unge mennesker til å begynne å lese bøker er jo bra, så man kan jo håpe at blondinens åndsverk i alle fall kan få en slik effekt. 

Det er lett å være stor i kjeften når noe er litt unna i tid. Nå er det er par timer til jeg skal gå på ski i lysløypa. Det er kjempelyst ute, og alle kommer til å se hvor klønete og dum jeg er, og jeg kommer sikkert til å dette masse, og tør sikkert ikke kjøre ned noen bakker nesten og jeg kommer nok til å synes at den minste, bittelille dump er en diger og kjempebratt bakke. Alle andre kommer til å sveve forbi meg og rundt meg i dobbeldans og skøyting og hva det nå heter alt sammen, og jeg kommer sikkert til å være REDD og FEIL og I VEIEN! -og jeg kommer sikkert til å bli kjempetissetrengt og det er ikkeno do der og det blir forresten bakglatt også, sikkert, -og det blir sikkert kaldt i fua og jeg kommer sikkert til å brenne meg på tunga når jeg skal drikke kaffe. Skjeeeelve!

“…latterliggjør mennene som ikke vet hvor – øh – vaskeposen – øh – står”, sa en sosiolog eller hva det nå var han var, han som kommenterte på dette reality-programmet om den derre øya oppe i Nordland Troms, som begynner på tv i kveld. Tema var jo den påståtte langvarige tradisjonen i media hvor menn latterliggjøres, siden det ikke er lov å latterliggjøre kvinner lengre…

Skal man på død og liv latterliggjøre noen hele tida,  da? 

I så fall må jeg få lov til å bemerke at jeg slapp fra meg noen tydelige *æææ!fniiis!!* over den …øh-vaskeposen..         

Hvis du går tilbake …. liten apseomyeon tapt kommer stort. Gilhada større. Molahnaenda .. Hyungitda i august. Solen gikk ned i Seosan. Gamchwora talent. Jeg skal tilbake igjen. Søker etter tapte skatter. Gilhada går mot sør. Jeg ledet militær å slåss. Ydmykhet er en dyd … velsignet å ha en ydmyk person. Ghosn store bly. Hoppeføll i bareum bra. The gentleman sa. Hvis du får bak master gode apseomyeon er hekta. Southwestern hente en venn. Jeg mistet en venn i nordøst. Ifølge gilhada hengivenhet.
Og alt i den, de fundamentale gonwon’re jigeuk oppstår. Sunseunghanda i himmelen. Gonuideokeun
Sitneunda duteowoseo vann på den. I kraft mugang å tilpasse seg. Alle ting koblet til hamhonggwangdae. Mares jiui type jorden ikke angre forstand. Smidig finnes, er en herremann som hadde å gjøre.
Glemt å følge bak prisen apseomyeon bli hekta. Få dine venner gå til sørvest.
Så det er alliert med butikken. Jeg mistet en venn i nordøst. Derfor er dette endelig glede. Banen til stabilt land mugangham (ingen grenser) ødelegge.
Gå bak yusunhi gwaeneun. Til tap av eiendom, men det harde arbeidet og fikk bak den store, stygge, er ikke velstand. Og styrke, ikke en solo hapchyeora andre.
Ghosn, en ektemann og hustru å holde tillitsvalgte for å tjene kongen, så tamme, som hoppeføll å få eieren har ikke tapt å følge. Taeneun kommer tilbake til store til små. Gilhayeo fungerer. Taeneun kommer store til små. Gilhayeo fungerer. Det er en blandet en tonghagi alt. Betyr en blanding som er det samme angrep. Vel yangyigo innsiden ut
Smidig gutsego innsiden ut, i og utenfor poststempel Goody, Goody ødelegge grunn av måten å snu en lang poststempel.
Dette er kjent gilhayeo gwaeneun. Hvis en person er en dyd gilhayeo arbeidet. Vil oppnå ønsket arbeid. Poststempel og politikk i gentleman i hele verden vil bli et lykkelig-go-lucky går ut. Er påstandene i beløpet ovenfor og nedenfor styrken som er tonghage.
Det Pacific land til å bli kjent opprettholde sosial orden og familien er i orden. Poststempel fra innsiden, en gentleman uten videre larm, få politisk vilje strøm.
Lim elva blir nyre. Gjerne møte gangjungeuro følge. Tongham jeongeurosseo å bli større.
Grader av himmelen. Hyung sa i august det kommet så langt fordi ødelagt.
Se over, under, over geuljada lover. Betyr å være nedlatende molahnaenda snart.
Unseda gwaereul bli en stor leder. Firmaet holder en gilhal.
Men dette kommer 12 august vil bli unsightly. Når den er i en sunn tilstand av gentleman kommer snart når grensene for nedgangen betyr ikke det ikke er det.
Du vil være vanskelig å møte deg tid til å inspirere til en endring i de kommende jiwina formue.
12 kan være ute i et fremmed land. Men han fikk også stor en persons manglende evne til å vise cajolery sokgeona være forsiktig.
For folk i bakken, er det folk. I og utenfor sivilisasjonen som en myk lider store vanskeligheter. Dette var munwang direkte. Bra for ganjeong. Betyr at folk vil skjule.
Borgerkrig av retten av vanskelighetene og insisterte han ikke budakchina. Dette var en reporter direkte.
Mange kommer i veien for dette gwaereul tiden. På overflaten åpenbare talent ikke bør gå glipp av. Benighted later skal bli bedre gjennom krisen.
Velsignet er du trofast mot deg selv heller enn sinne for slitasje. Underground, månen og solen og månen lyser ileuni sturen hjem verden er rastløs. Hvis du har formue som fulgte katastrofen forårsaket av rikdom enn andre når det vil avslutte den jævla bore visdom. Utseende ikke kjenner innholdet var eneste fornuftige ting vil føre til svikt. Rikdom og visdom for å forhindre katastrofen er godt skjult.
Bokeun fungerer. Det er en elv for å komme tilbake. Følger bevegelsene i statene karakter.
Derfor får ikke tilgang til noen i Shanghai sa. Painter beotyi ikke kommer. Staten er kommet tilbake etter syv dager gjenta grader til himmelen. Det er godt å jobbe selv når LA
Elva blir seonghae. Stor dybde ved Boke liv å være overalt.
Dette gwaega som gradvis kommer tilbake, lykke til. Det er ikke arbeid handikap. Men det er ikke radikale å flytte gradvis. Vi får litt hjelp fra en person eller en venn.
I skuffelse og fortvilelse bokeun vil gjenopprette alt det som i sju år. Og utvinning av tapt formuer er tapt, finne en jobb. Mislyktes i det siste, ting vil bli sendt på nytt. Men den
Ikke er fullstendig gjenopprettet status for fremtiden vil bli utviklet.
Olje går opp når vente. Rett og plikt til å samarbeide jotneunda ydmykhet. Gangjungeuro møtes.
Derfor fungerer flott. Deokeurosseo sonsunui se voksne. Ikke bekymre deg. Det er en glede. Gilhada gå til sør. Denne realiteten betyr at det er talte.
Dette kommer til å frodig gwaereul folk jeomchyeoseo innhentes.
Gå et skritt et steg jevnt. Seungeun trær vokser opp fra bakken. Småting som gjør en stor stack. Gå til sør skråningen gwiin møte gyeopchini ikke bekymre deg, gjør ikke at mars vil være avgjørende. Alle i 12 dager, takket være så conformable å oppføre seg. Hittil har 12 ikke løse tid avslørt i lys av himmelen. Og en ny arbeidsplan
Prosjektene bør være aktivt engasjert. Evnen til sine sjefer, selvfølgelig, med hjelp av hånden
Du kan gjøre det skje er en god tid.
  Det er mange mennesker. Gjelder. Jeg går rett til det offentlige befalt kongen av verdens mennesker vil være konfidensiell. Gangjungeuro møtes. Ferdig heomeul sa.
Denne verden, de menneskene som skrev gochideut flaske medisin å følge ham. Gilhayeo er ingen maler.
Hvis du får en 12 gwaereul jeomchyeoseo gjør det som er rettferdig og at folk skvette gilhada resultater. Er en maler. Soldaten, kaptein gwaeni gwaeneun kraft gjør som leder for de militære vil delta. Det er der kampen witaehan angst og risiko for fare
Er rolig. Gwaeda geukhani meg å slåss med andre mennesker i andre enden. Men samtalene gjøre naehogwae forsvar halsen vekst møter vannet. Pool av vann i militær trening bakken sangyini’ll bli belønnet. Southwest ledet militær å gå til rommet er Daesung. Se også relaterte gwaero gravene.
Gyeomeun bly. Capital, skinner brightly daseuryeo nedenfor. Jeg går opp og holde lav creeper kartet. Gyeome ved å redusere hovedstaden til det ytterste for å legge for mye å redusere kartet for å endre pumpen sender gyeome. Eller spytte i en ånd av ydmykhet, velsignet haehago hate og India, eller spytt gyeomeul vil. Hvis du ærer ham og har en lavere gyeomeun ikke skinner. Gentleman endrer ikke slutten på grunn av ydmykhet. Gwaereul fra folk, men nå stadig gilun soeun baksiden. Ydmykhet er tid til å vente. Star, den 104 heter. Gwaeneun å være på land, land under fjellet
Abase selv er så ydmyke. Beskjedent, vel det er bedre å være fordelaktig. For svakt til å hjelpe ham kan ses. Og bedre lys til alle mennesker i det store deokeuro.

I dag morges satt jeg i bilen på veg til jobb og tenkte på fotballklubben min, Blackburn rovers. De har tapt og tapt og tapt i det siste, sist 0-3 mot Wigham (?) – noen som har hørt om det laget før? Jeg kjemper mot katastrofefølelsen som går på at det er min interesse i klubben som gjør at det går så dårlig, og jeg satt der i bilen og tenkte: Ince må gå! (det er slik vi fotballinteresserte uttrykker oss)
Nå ser jeg i en herværende avis at Ince har fått sparken. Det var da stimulerende! Nå håper jeg man finner en arvtaker som kan gi ett eller annet som funker, nå da.

Og da sier vi takk for oss her i sporten.

-en  post til skrekk og advarsel

I kveld har jeg brukt av tida og energien til Lene i Fredrikstad, som ikke føler seg helt frisk engang, og til Hagedykkerinnen, som – sin vane tro – sjekker alt oppad stolper og nedad vegger – fordi jeg ikke klarte å få til dette med trackback. Etter en lang stund med ymse att og fram skjønte jeg med ett at jeg hadde glemt å ticke av i en boks.  Og, da var det med ett i orden. Hvor mange ganger hadde jeg kikket på den boksen? 28? 53? 211?  Piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiinlig!

En venninne av meg var på ikea (Furuset) i dag med barna og eksen, og det er en begredelig affære. Hun skulle bare ha noen pappesker, men endte opp med lemlestet arm og såret stolthet.

Først skulle hun plassere de to barna sine på lekerommet. Den yngste ombestemte seg da de kom til lekerommet, og ville heller ta heisen opp i andreetasjen, så mens den eldste ble skrevet inn og nummerert, gikk han andre og trykket på knappen til heisen og gledet seg til møbeltitterunden. Tilslutt ble han så ivrig at han gikk inn og begynte å trykke seg oppover, og min venninne fikk litt sånn panikk for at han skulle forsvinne, og løp ut av lekerommet og mot heisen. Akkurat da hun gjorde det, kom en mann gående forbi, og hun kræsjet med ham. Ettersom farten var så stor, ble hun slengt opp i lufta og inn i døråpningen på heisen så det smalt. En sterk smerte spredte seg straks i hele armen, skuldra, ryggen og hodet. Men hun kom seg tappert og ustødig opp mens eksen kom fnisende bak og sa noe som “Hva gjorde du, Organa? Falt du?” Fnisfnisfnis. Frekkas!

Runden ellers gikk bra, helt til de kom til kassa og skulle betale. Da var plutselig buksesmekken hennes åpen. Og det var ikke lite folk på Furuset i dag.

Så var det mat, og da hadde hun plutselig masse stivnet syltetøy bak på ene skulderen. “Ta litt spytt på servietten og tørk det av!”, sa eksen. Fnisfnisfnis igjen. Det fikk hun jo ikke til, for hun så ikke klisset, så da måtte han reise seg og fjerne det, og ungene brølte om å FÅ SE!, så alle som satt rundt fikk seg et show.

Heldigvis var det ingen kjente der, så min venninne tenker at om hun holder seg inne noen dager, vil det hele gå over av seg selv. Ikke smertene da. Det vises ikke utenpå armen hvor lemlestet hun egentlig faktisk er, men inni er det bare mos. Det er ihvertfall skikkelig vondt. Sier hun.

Jaja. Det har jo vært verre.

Dagbladet.no har, som mange andre nettsteder, billedserier fra diverse (u)interessante hendelser. I dag har de en fiffig serie med badebilder fra Sienna Millers ferie med sjærsten. Fordi det skal virke som journalistikk (?) har de informerende tekster til bildene.

Som: LONDON: Sienna ble født i New York, men flyttet til London som barn.

Jasså, det var interessant og veldig beskrivende for dette bikinibildet, jeg skjønner hvorfor det var viktig å fortelle det i denne sammenhengen.

Tre av fjorten bilder viser at også modeller, skuespillere og designere har kviser på stumpen:

Tekst: MODELL: I 2006 poserte Sienna toppløs for det amerikanske bladet Vanity Fair.

Jaja, pinlig, men ikke i nærheten av hvor pinlig “helgens bytryner” eller hva de kaller den ukentlige billedserien hvor de viser et utvalg av hvem som var fulle i helgen på diverse utesteder, og opplyser om navn, alder og yrke. Grøss! I fylla kan det kanskje virke som en god ide å stille opp på slike ting, man føler seg fresh, sexy, kul og on top ow the world. Men da tar man ofte feil, altså. Det er ikke mye pent å se i de billedseriene der. Grøss igjen!

Ikke for å skryte (sjenert, sjø!), men jeg skifter undertøy hver dag. Buksene bruker jeg flere dager.

Ofte er jeg akutt supertrøtt når jeg skal legge meg, så klærne slenges i en haug på badet, og så rydder jeg dagen etterpå.

Nå har det seg sånn at jeg for tida sover maks 2-3 timer pr natt, pga noen små (rundt en alen lange) som kommer oppi for å sove med meg utpå natten engang. Disse mener man skal være sosiale, og skravler om vær og vind og ting som har skjedd siden sist, at de har et sår på kneet eller fingeren. Ofte krever de at jeg skal hente krem og plaster til dem. Eller de har ikke dyne på den ene skulderen eller på bamsen, har fått feil pute eller for lite plass, og gir uttrykk for lidelsen det påfører dem, ikke så lite høylytt heller.

Jeg føler meg ihvertfall ikke alltid helt opplagt når jeg står opp, og gjennomfører tydeligvis ikke alle rutiner jeg tror jeg gjør.

Stod på butikken da jeg merket noe som skled ned leggen. Jeg hadde følt meg litt varm og etterhvert klam og svett bak ene kneet, men brydde meg ikke noe særlig om det. Jaja. Ristet litt på foten i tilfelle det var en edderkopp, en monstermarihøne eller noe annet skikkelig ekkelt som var oppi buksebeinet, og ut datt gårsdagens truse og ene sokk.

Jeg orker ikke beskrive hvordan jeg følte meg akkurat da, eller si noe om de andre som stod i køen, som tydligvis ikke led av oppmerksomhetssvikt ihvertfall.

Mulig jeg legger undertøyet rett i skittentøyskurven heretter. Kanskje jeg kan legge meg selv i sengen litt tidligere også.