I en alternativ verden

Jeg tok fjernkontrollen og zappet over til en alternativ virkelighet, på den andre siden av solsystemet, mye ligner på vår verden, men mye er også annerledes:

FAKTA

- De færreste blir lykkelige.
Poly-psykolog Trude Frohen tror ikke monogami er en samlivsform folk flest vil ha glede av.

- Vi skal vokte oss for å tro at folk som lever i slike forhold nødvendigvis er lykkeligere. Dette bør ikke idylliseres. Det kan ligge mange slags motiver og skjebner bak, sier Frohen.

Frohen mener at det vi har sett i den filmen «Bare vi to» er det nærmeste man kommer monogami her til lands.

- I «Bare vi to» satte jo regissøren fingeren på noe viktig, nemlig at selv om man har en ideologisk idé om at det er greit å ha et forhold og en partner, henger ikke følelsene alltid med. Også her oppstår det sjalusi og vonde følelser, sier Frohen, som tror det alltid vil være mennesker som vil leve motstrøms.

- Men vi ser at ideologien som vi hadde på tidligere er borte, for folk som eksperimenterer med alternative samlivsformer i dag handler det i større grad om å dyrke eksklusiviteten og tryggheten.

Hun tror ikke barn har godt at av foreldrene har en monogam livsstil.

- Dette er absolutt ingen god oppvekstramme for barn. Voksne kan ta frivillige valg, men å påtvinge barn noe slikt, er svært betenkelig. Barn trenger flere nære omsorgspersoner, sier Frohen.

- Er dette en samlivsform vi vil se mer av i framtida?

- Nei, det tror jeg ikke. Når du spør barn hvordan de ser for seg framtida, svarer 80- 90 prosent at de vil leve i en stjernefamilie, eller i en stamme. En oppløsning av stammen ser de kanskje for seg et sted på veien, men det de klassiske forstillingene om stjernefamilien står sterkt.

*

Vi må være åpne for at folk velger å være monogame, og at de ønsker å ha noen for seg selv. Selv om det høres rart ut, er det viktig å ikke nekte dem dette. Det er en menneskerett å leve som man vil.

(En hver likhet med virkeligheten er tilsiktet og ikke tilfeldig)

Savn dreper den lille flammen,
men får den store til å vokse.

Mine kjærester og jeg bor i tre forskjellige land. På sikt ønsker vi å bo sammen på full tid, men inntil videre vil det være perioder hvor vi er fra hverandre og hvor vi ikke kan kommunisere direkte kropp til kropp, ansikt til ansikt, men må møtes på telefon eller på Internett.

For å holde forholdet ved like er det viktig å møtes jevnlig, snakke sammen, dele fantasier og å fortelle om dagene våre. Mellom å si for mye og for lite er en fin balansegang. Savnet av berøring tvinger oss til å bli kjent med de andres tanker uten at kroppene er der og forstyrrer med sine lyster, lengsler og behov. Etter at Skype og Flatrate-telefonen kom er behovet for å fylle hvert øyeblikk med ord eller lyd redusert. Å lytte til hverandres pust og vår felles stillhet blir også en del av samtalen. Vi kan være to eller tre som møtes i samme rom selv om vi befinner oss i hvert vårt land.

Når vi er sammen med lukkede øyne føler jeg oss nærmere enn om vi skal se hverandre via webcam. De bildene vi skaper i hodene våre er mye sterkere og mer intense enn det som noensinne kan vises på en skjerm.

Noen dager er vi helt uten kontakt, fordi dagene våre ikke matcher i hop eller fordi internett eller telefon ikke er tilgjengelig. Viktig at forbindelsen er der for å holde kontakten, ikke for å kontrollere den eller de andre, og for å bekrefte at du finnes, eller at den andre finnes for deg. Av og til er det ikke så mye som skal til forforholdet holdes ved like.

Ofte når vi møtes igjen etter å ha vært borte fra hverandre lenge kan vi være lenge stille. Bare gå ved siden av hverandre, åpne oss opp for hverandre, ta den tiden vi trenger før vi er i samme rom igjen. Ikke å haste i gang med å prate, men la samtalen få vokse i oss. En samtale begynner ikke med at noen snakker, men med at noen lytter.

For meg er det slik at jo lengre det er siden vi har vært sammen er det akkurat som en strikk som strekkes… Over en måned begynner avstanden gjøre vondt.

Noen ganger sammen alle tre. Noen ganger er jeg sammen med M og andre ganger er jeg sammen med R. Noen ganger er også mine kjære sammen uten meg. Akkurat nå er M på besøk hos R, og jeg for meg selv. Likevel er jeg ikke alene. Jeg lever i dem. de lever i meg.

Hva bruker du for å holde kontakten når dine kjæreste er langt borte? Hva bruker dere for å gjøre avtaler? Hvor lenge kan dere være uten kontakt før det begynner å bli et savn? Hvor lenge kan du være borte fra din partner før du føler savnet? Hva savner du mest når dere er borte fra hverandre? Hva er det beste med å være borte fra hverandre?

*

Les mer om polyamori og åpne forhold på http://polynorge.no

Kanskje burde vi skrive anbefalinger for våre kjærester, slik at de kunne ta dem med når de skulle møte nye?

Jeg, undertegnede, som har vært sammen med Nina siden mai 2008 kan anbefale henne på det sterkeste. Hun har et vinnende vesen og er kreativ både i og utenfor sengen…

Eller kanskje skulle vi lage et diplom?

Herved overrekkes dette diplomet til deg, min kjæreste for at du er åpen og at du ikke prøver å holde meg fast, men har tillit til at jeg kommer til deg fordi jeg elsker deg, ikke fordi jeg ikke for lov til å elske andre…

Hvis du, ærlig og åpent, skulle anbefale din kjæreste, ikke fordi du skulle le og si, hin beholder jeg for meg selv, og dette er hva du/dere går glipp av. Men hvis du skrev en anbefaling i ønske om at din kjære skulle få mer kjærlighet…

Hva ville du skrive da? Ville du vektlegge hins romantiske aspekter? Eller hins erotiske evner? Eller hins følsomme sinn og skarpe intelligens?

Jeg ser for meg en eksamen i omfavnelse skriftlig og kyssing muntlig, med valgfag som erotiske fantasier og hvordan åpne forholdet ditt? Avlevering av oppgaver i onani og tilfredstillese av partner muntlig. Eller hva med en gruppeoppgave i gjensidig romantisk kjærlighet?

Kanskje karakteren ble lagret i et stort arkiv slik at du kunne følge utviklingen din. Aldri er du bedre enn ditt siste forhold. Hvor du satte dine mål, og du ble målt i forhold til dem?

Jeg ser for meg forholdsførerkortet. Hvor du går i gradene fra hamster og marsvin til første kjæreste av samme eller motsatt kjønn (ettersom hva du velger som din tiltrekning) Ditt første par-forhold og din første triade er også forskjellige kategorier. Underveis blir det stadig tatt blodtester for å se at du verken er for mye eller for lite beruset i forhold til hvilken klasse (a, b eller c for tungtransport) forholdet ditt befinner seg i.

Så står du der foran en mulig date. Dere leser hverandres anbefalinger og der hvor det er telefonnumre kan dere ringe til venninner eller venner, email-utvekslinger med tidligere eller aktuelle elskere eller elskerinner, og få vite hva de synes hvordan hin er, den nye som du skal gå inn i et forhold med.

Nei.

Hvis jeg skulle skrive en anbefaling for min kjære er den for oss, slik at først og fremst vi skulle se hvem jeg elsker, og hva jeg ser i hin. Hin ville nok få andre anbefalinger av andre, men det at de andre av våre partnere kan møte hverandre og si gode ord om oss kan også få vår kjærlighet til å vokse.

Jeg merker at når jeg får være ute og flørte eller elske med noen andre er det et punkt hvor jeg vender til bake til mine faste partnere. Da er jeg bekreftet at jeg er verdt å elske av noen andre, den energien tar jeg med meg inn i forholdet mitt.

Mine elskede er et indisium på at jeg også er verdt å elske.

Dine elskede, uansett om forholdet er over eller om de er med deg i dag er også et tegn på at du er verdt å elske.

At et forhold er over behøver ikke å bety at det var mislykket, men at dere har utviklet dere videre, og hvorfor skulle ikke du være takknemmelig for at du fikk være en del av den utviklingen?

Våre kjærester er også en del av oss, og vårt bilde av hvem vi er og hvem vi søker mot. Ofte er det lett å se visse mønstre i hvem vi har forhold med. Ikke alle som vi tiltrekkes seksuelt av, som vi ønsker å leve med. Når vi ser de menneskene vi velger å være sammen med for det de er, leter frem de gode kvalitetene i hver enkelt blir å velge den ene vanskeligere.

Flere ganger har jeg blitt spurt: Hvem elsker du mest, hvis en av de kjærester var syke… og du hadde bare medisin til en, hvem ville du gi medisinen til?

Heldigvis var den jeg snakket med sist en mor, og det var noenlunde lett å replisere: hvis bare et av barna dine kunne overleve, hvem ville du velge da?

Da hun ikke klarte å finne noe svar var hun kanskje litt nærmere å forstå hva som er nøkkelen til å elske flere. Det er å ikke sette mennesker opp mot hverandre som motsetninger, men å se hvordan de er som seg selv. Og å, hvis det er mulig, å oppleve dem som medspillere istedenfor motstandere…

Så står jeg her, foran deg og jeg spør: vil du elske meg slik jeg er, og la meg elske deg slik du er, uten at vår kjærlighet til andre verken blir en trussel for oss eller at vår kjærlighet gjør at vi må velge bort de andre?

Svarer du ja vil jeg gjerne bli kjent med deg. Med eller uten papirer. Helst møter jeg dine venner og venninner, kjærester og kjære, elskere og elskerinner, tidligere eller nåværende. Alle er de en del av deg, og noen blir kanskje en del av vårt forhold, akkurat som vi i deres.

Hvis forholdene dine var eksamener og du skulle gi karakter? Hvilke karakterer hadde du gitt deg selv? Hvilke karakterer hadde du gitt din partnere? Hvis du skulle lage en forholds-cv hvilke ville du ta med, og hvilke ville la bli igjen? Hvis du skulle skrive en anbefaling av dine kjæreste hva ville du fokusere på? Hvis noen skulle skrive en anbefaling av deg tror du den ville ligne på hva du hadde skrevet om deg selv?

Les mer om polyamori og åpne forhold på http://polynorge.no

To er en for lite – om triader

Det finnes to typer triader. Hvis vi bruker en V som utgangspunkt beskriver det en person som befinner seg i vippepunktet og som har forhold til to som ikke har forhold til hverandre. I polyamorøs sammenheng betyr det selvfølgelig at ”vingene” vet om hverandre og respekterer den andre parten, selv om de ikke har noe fysisk eller romantisk kjærlighetsforhold seg i mellom. For eksempel består en MKM-triade av en kvinne som har to separate forhold med to menn som ikke har noe forhold med hverandre.

Den andre type triade kan beskrives som en lukket V, hvor alle de impliserte har forhold med hverandre. Som for eksempel en åpen KMK-triade, hvor alle de tre er sammen. Mannen med begge kvinnene, og kvinnene med hverandre.

Polyamori er på en måte den eneste logiske konsekvens av at man er bifil, og en større andel av polyamorøse er bifile, men i denne verden er det lurt å ikke ta noe for gitt. Heterofile og homofile triader finnes også, lukkede eller åpne eller i varianter jeg ennå ikke vet noe om.

I en firkant er det mange muligheter. En av mulighetene er en firkant hvor alle har kontakt med hverandre. En annen er en N eller en Z hvor som består av to par hvor det er to av parenes medlemmer som har kontakt med hverandre. Over fem stykker forandrer konstellasjonen seg. Selvfølgelig kan det være grupper hvor alle har forhold med alle, enten som en sirkel hvor alle er likeverdige i forhold til hverandre, eller har mulighet til likeverdige forhold, eller som en stjerne hvor flere medlemmer av gruppen kretser om et eller flere sentrum, som små solsystemer av kjærlighet. Noen har kanskje en tilnytning med noen og ikke med en annen, men denne andre har igjen en forbindelse med en som har en relasjon med en du er i kontakt med. Å ha flere kjærester bringer noen situasjoner med seg som parforhold slik de ideelt sett er beskrevet slipper? Ofte kan det være lurere å tegne et relasjonskart enn å prøve å forklare bare med ord.

For meg er triaden et perfekt antall. Når vi står i ring kan vi alle holde i hverandres hender og alle er i direkte kontakt med hverandre. Skulle vi noensinne bli flere enn tre tror jeg kanskje jeg ville foretrekke å heller være i flere mindre triader enn i en større gruppe. Det er en åpen og gjennomsiktig form som gir plass til både den enkelte både alene, i par og alle sammen.

Med tre stykker har vi en treenighet, tre forskjellige par og tre enkeltindivider. Å kunne gli inn og ut av forskjellige konstellasjoner er en viktig egenskap, å ikke låse seg i en posisjon, som å måtte være alle tre hele tiden. Å være i midten, flankert av mine to kjærester, er noe jeg setter pris på, akkurat som jeg setter pris på å være en av flankene på utsiden. Noen triader er kanskje mer låste i at de involverte har faste plasser, for meg er å være i midten, flankert av mine to kjærester, noe jeg setter pris på, akkurat som jeg setter pris på å være en av flankene på utsiden.

Det er godt for meg å vite at mine kjæreste har det fint sammen, også uten at jeg er tilstede fysisk. Å få være vitne til kjærlighet mellom dem inspirerer meg til mer kjærlighet.

Hvordan er det med deg? Hva slags forhold kunne du tenke deg å være i? Hva er drømmen? Hva er marerittet? Hva er lettest for deg: å se din kjære elske med en av samme kjønn eller av motsatt kjønn? Eller er det ikke så viktig? Er det mennesket som teller? Hva unner du dine kjære? Hva unner du deg selv? Hvilke utfordringer kan du se at det er for deg i et polyamorøs triade? Ville du ønske å være del av en åpen eller lukket triade, hvis du kunne velge? Eller ville du foretrekke å ikke definere forholdene dine?

Les mer om triader på http://www.polynorge.no

TID NÅR DERE ER FLERE ENN TO

Plutselig er det ikke så enkelt. Av og til kan det være vanskelig nok for to mennesker å samkjøre sine planer, med arbeid og med familie og andre venner. Når du er tre eller flere mennesker i flere forhold blir det ikke lettere. Og en forandring i en av de kjærestes tidsplan kan få konsekvenser i de andres. Her er en mulighet til å kjenne på om dine partnere  er til å stole på og om de holder avtalene sine.

Først og fremst er det viktig å passe på at du har tid til seg selv, at du ikke blir en satellitt i ditt eget liv som viljeløst dras inn i avtaler med andre. Se hva du trenger av tid til deg selv, og hva du trenger av tid med andre. Avgjørende er det å holde avtaler, komme i tide, men også å slippe den andre fri når avtalen er over, å la de andre ha sin egentid, enten det er som par eller alene. Fint å huske at alene-tid er tid hvor du og dine kjærester tar vare på seg selv og henter seg inn om nødvendig. Noen trenger mindre og andre trenger mer. Vesentlig at du kjenner på dine behov og sier fra om dem til dine partnere. Først da har du mulighet til å få det som du ønsker. Ikke alltid, men oftere.

Kjærligheten er ubegrenset, men uken har 7 dager og døgnet 24 timer. Kroppen har bare 2 armer og 2 ben og et hode og du kan ikke være flere steder samtidig(hvis vi ser bort fra internett og mobiltelefon, men det er ikke hva jeg tenker på som virkelig å være tilstede).

Hvor mange kjærester du kan ha? Noen har plass for to og andre har plass til fem. Noen foretrekker mer overfladiske forhold og andre foretrekker dypere. Noen har noen dype eller sterkere forhold, og andre løsere. Alle forhold må ikke være like. La dem utvikle seg selv. Noen av dine kjærester kan like å være sammen, kanskje har de forhold seg i mellom også. Noen fungerer best alene med deg. Viktigere enn at forholdene er like er at de gir deg det du trenger fra dem. Trygghet med Trygve. Spenning med Sara. Avveksling med Andrea. Overraskelse med Ove. Rock med randi. Jazz med Jan.

Jeg vet av erfaring at å høre på jazz med Jan er en opplevelse, fordi hans lytting forandrer musikken og hvordan jeg lytter og å gå på kunstutstilling med Karianne gjør at jeg ser bildene med andre øyne. Det at jeg hører på Jazz med jan betyr ikke at det jeg opplever med Karianne er mindre verdt.

Er dette å bare være sammen med deler av mennesker? Klarer vi ikke å være sammen som hele mennesker? Er det et tegn på kjærlighet at vi må ofre noe? Frida liker ikke fisk, altså blir det ikke fisk. Hvis jeg må velge å ofre noe er det illusjonen om at et menneske kan fylle alle mine behov. Også romantisk og seksuelt.  Med Turid lange turer i skogen, med Vilde ville kvelder på diskotek. Jeg er heldig at jeg har mine to kjærester som dekker de fleste av mine behov både av kultur og natur, av kjærlighet og av seksualitet. Og døgnet har 24 timer, og hver time har seksti minutter og hvert minutt har… Mine kjærester utfyller og utdyper hverandre.

Så sitter vi med våre kalendre og ser hvordan våre tidslinjer faller på plass. Ser at det er en balanse mellom enetid, to-tid og flere-tid. At det veksler mellom dem. At vi spiller sammen om den tiden vi har til rådighet, at vi åpner oss for hverandres tid og slipper hverandre fri når tiden går videre.

Les mer om blant annet tid, flere forhold samtidig på www.PolyNorge.no

SJALUSI

Mitt kjærlighetsliv volder meg ingen kvaler,

jeg elsker meg selv  og har ingen rivaler.

Sjalusi er en følelse jeg kjenner mindre og mindre. Hvorfor skulle jeg være sjalu fordi min kjære elsker noen andre eller fordi hun blir elsket av noen andre enn meg?

Sjalusi er en følelse av å ikke være sikker på seg selv og sin egen verdi. Å hevde at jeg er glad i deg fordi det gjør vondt å se deg ha det bra med noen andre stemmer ikke i min verden. Heller ikke at om det gjør vondt å se deg med noen andre er et bevis på min kjærlighet til deg.

Jeg elsker deg og du elsker meg. Det forhindrer ikke at jeg også kan elske en annen eller at du kan elske en annen. Det eneste beviset på din kjærlighet til meg er din kjærlighet til meg, og de handlinger du sender i min retning og de handlinger jeg sender tilbake i din retning. Selv ikke at jeg sier at jeg elsker deg er noen garanti på at jeg faktisk gjør det. Heller er ikke om jeg skulle hevde at jeg ikke elsker deg er det ikke noe bevis på at jeg ikke elsker deg.

Bedre er det å tenke atdet rommet vi skaper sammen for og med hverandre er en godt plass å være. Om det gir oss det tryggheten vi trenger for å ha en base. Om det gir oss variasjon nok til at vi ikke stagnerer. At det utfordrer oss og roer oss ned. At forholdet vårt har plass til at vi kan lykkes med det vi ønsker og at vi ikke dømmes om vi mislykkes.

Forrige dagen fikk jeg høre at noen mente jeg var et mye mer utviklet menneske som ikke følte sjalusi. Jeg vet ikke om det er sant. Fordi om jeg har en evne betyr det ikke at jeg er noe bedre enn andre. Enhver søker de utfordringer som passer for en. Min utfordring er å elske flere, og å ta det på alvor. Å elske flere er ikke noe jeg bestemte meg for, men jeg har også tatt en avgjørelse ut fra de erfaringer jeg har gjort. Mange mennesker hevder at fordi noe ikke er mulig for dem, er det ikke mulig for andre.

I noen forhold tillater den ene at partneren har forhold med en person av motsatt kjønn, og føler da mindre sjalusi for da er det ikke noe som truer hins identitet. I andre forhold tillater den ene parten at partneren har et forhold med en person av samme kjønn, for da vet hin hva partneren får.

Jeg vet at når min kjære elskes av noen som hin elsker så kjenner jeg meg varm og trygg på at hin kommer tilbake til meg. Jeg deler hins fryd uten at jeg behøver å være tilstede fysisk. Når jeg er sammen med min andre kjæreste, er hin også med. Det er ingenting som må skjules. Vi er alle tre sammen også når vi er to.

Paradis er at det er et sted hvor alle mine koner kan være sammen uten at krangler eller er sjalu med hverandre, sa en troende muhammedaner en gang. Jeg sier: Mitt himmelrike er at alle mine kjærester og deres kjærester kan være sammen og at vi gleder oss over hverandres kjærlighet. At vi glir ut og inn av hverandre, noen ganger alene eller som par eller triader. Av og til smelter vi sammen i en stor gruppe av kjærlighet hvor han og hun, de og vi, jeg og du blir til en kropp av mange kropper.

Hva er ditt paradis? Når er du lykkelig? Når er dine kjære lykkelige? Våger du å slippe dem fri? Våger du å slippe deg selv fri?

*

Les mer på www.polynorge.no. Norsk forum for flersomhet.

En ukes polycamp sammen med andre polyer. Plassen het Rankenhof og lå ved Zemminsee utenfor Berlin. Det var planlagt opp til 150 stykker, med det ble bare et sted mellom 40 og 50. Helt i orden for min del, men det hadde nok blitt en annen dynamikk om vi hadde vært maksimumantallet. Denne polycampen var noe mer ferieorientert enn innholdsorientert, altså ikke med et tett program. Det var opp til hver enkelt å tilby noe innenfor rammene. Av tilbud som var: massage, tangodans, kreativ dansing, filmprogram og “cuddleparty”.

Jeg ordnet kor og sang fast hver dag fra 16:01 til 16:58, ofte holdt på vi på opptil en og en halv time ekstra, bare fordi vi var så godt i gang. Stemmer og berøring, sang og samstemming. Noen ganger fullt av kraft og andre ganger vart og mykt. Noen ganger sang vi ute mellom trærne ned ved badeplassen. Det hendte at vi stupte uti vannet og fortsatte sangen der. Og når det regnet sang vi videre i båthuset. Noen kom og andre gikk mens vi holdt på. De fleste var utrolig hensynsfulle til å komme inn og ut av sangen. Å synge sammen slik jeg leder det handler mye om hvordan det er i forhold. Her kunne jeg trekke meg tilbake og følge med de andre og bare gjøre noen enkle øvelser når det var nødvendig. Her var også jeg en passasjer blant de andre.

Ellers så organiserte jeg en polyspeak-up hvor vi snakket om temaer som de forskjellige deltagerne foreslo. Hver skrev sine temaer på lapper, siden ble de lagt i en haug og et tema trukket tilfeldig. Deretter hadde hver mulighet til å si noe om hvert tema før vi gikk inn i åpen diskusjon. Denne måten har sine fordeler, at det er lett å komme tilbake til ”dagsorden” når et tema er ferdigdiskutert og at det er mulig å veksle temaer underveis. Og uansett tema, så er det mulig å finne noe å si noe, eller melde pass om man ikke kan eller har lyst til å si noe om noe.

Vi rakk bare to av temaene blant andre Kommunikasjon (viktigheten av å kommunisere og forskjellige behov) og tapsangst (når det kommer en ny partner, redselen for at jeg mister min plass) Vi snakket i omtrent tre timer. Hvis jeg skal på polycamp neste gang skal jeg ta initiativ til å starte dette tidligere, for det kommer opp mange temaer som gjerne kan fortsette i mindre grupper. Dette er også en glimrende måte å bli kjent med de andre på, hva de mener om ulike temaer.

”Kommunikasjon begynner ikke med at noen snakker, men med at noen lytter.”

Språket var stort sett tysk og/eller engelsk. Og fordi det var noen som snakket verken av språkene som ble de simultanoversatt en del. Det tok litt tid før det kom ordentlig i gang, men da fungerte det etter min mening godt. Foruten de fleste fra Tyskland var det besøkende fra Belgia, Sverige, Nederland, Frankriket, Amerika og lille meg fra Norge. Om vi kommer til det punktet å ha PolyFestival eller PolyCamp i Norge er det noen av disse jeg gjerne inviterer.

Mat var selvorganisert og hver dag var det noen nye som tok over oppgaven. Stort sett godt, med noen gastronomiske høydepunkter var det. Vegetarisk bortsett fra en kveld med grilling. (Også da var det vegetariske tilbud.) Mat er noe mange polyer har greie på…

Barn var også til stede, men ikke så mange. Dessverre hadde noen måtte melde avbud i siste liten så de barna som var tilstede ble en liten gruppe, normalt ville flere foreldre ha tatt seg av gruppen, nå ble det mye på få. Hvis jeg hadde barn ville jeg tatt dem med uten å nøle. Her var det nok natur og aktivitetsmuligheter, med båter og bading som utendørstema. Også innendørsaktiviteter var det en del av.

Og neste år er det planlagt å gjenta suksessen. Noe for deg og dine?

Les mer på http://www.polyNorge.no

FAMILY er en episodisk historie om polyamorøs kjærlighet. Den foregår i Seattle og følger Gemma, Ben & Stuart, 30 pluss som lever i en triade. Serien består av 5-6 minutters episoder som vises esklusivt nettet. Serien er skapt av skuespillerinne og filmskaper Terisa Greenan, og er løselig basert på hennes eget polyamorøse liv med to mannlige partnere.

http://www.nwlive.tv/family/
http://www.3dogpictures.com
http://www.terisagreenan.com

*

Tidningen Dagen gör en stor grej av att RFSL ungdom och Grön ungdom i ett gemensamt utspel kräver en antalsneutral äktenskapslagstiftning som nästa steg i att låta människor bestämma hur de vill leva sina liv och framför allt med vem eller vilka.

Det känns egentligen inte speciellt nytt eller fräscht. För ett och ett halvt år sedan satt jag på Liberala ungdomsförbundets kongress i Göteborg och röstade igenom att LUF ska vara för en köns- och antalsneutral äktenskapslagstiftning. Vi har kommit halvvägs genom onsdagens riksdagsbeslut. Nu är det bara den antalsneutrala delen kvar.

För mig, som har flera polyamorösa vänner, är det en viktig liberal princip. Egentligen är äktenskapet en specialform av ett civilrättsligt avtal mellan individer. Att det bara kan ingås mellan två unika individer gör att man förnekar många människor en trygghet som man beviljar monogama individer. Visst, det går att leva i polygama förhållanden även utan att man gör det under äktenskapslagstiftningen, men utifrån statens perspektiv är det inte lika mycket värt. Som polygam partner har man inte samma arvsrätt och en massa andra saker som monogama äktenskap har.

Det är dags för staten att kasta bort sin konservativa syn på förhållanden och låta människor leva som de vill, med vem eller vilka de vill och med de juridiska skydd de vill och känner att de behöver.

Läs även andra bloggares åsikter om antalsneutrala äktenskap, äktenskap, dagen, frihet, grön ungdom, könsneutrala äktenskap, liberal, liberala ungdomsförbundet, monogami, polyamorös, polyamori, polygami, rfsl ungdom

Ja, typ i alla fall. Förutom att diskmaskinen bråkar, som senare visar sig vara avloppet så nu sitter jag och inväntar spolbilen. GAH! Det är sjuuuukt drygt att tvingas diska för hand när man är så lat som mig.

Samhällskunskapsprov idag varav en av frågorna var; Anser du att lobbyism är ett demokratiskt tillvägagångssätt. Skriv för och nackdelar.
Ööööhm.. lätt att vara opartisk med den frågan när min största fritidssysselsättning är lobba för RFSL Ungdom?!

Radio Sjuhärad ringde mig idag. De tyckte det verkade som en jättebra idé att jag skulle jämföras med Judas på skärtorsdagen på grund av att jag bryter tvåsamhetsnormen?! Hur tänker dem? Ja men det gör nog ingen skada, det blir nog ingen ramaskri från de kristna? De kristna kommer ha större förståelse för polyamour om vi vinklar det så?!
Sedan ändrade han sig efter att jag förklarade hur dålig idé det var och ville istället jämföra mig med Jesus?!
Tack för berömmet (?) men då blir det nog om än värre reaktioner!
Så jag tackade för förfrågan och sa att han kunde återkomma när de hade en liiiite mer neutral infallsvinkel på en icke helgad högtid som kristna håller så kär…
Tänk efter före tack…

Så vad mer? Jag var fylld till bredden med regnbågens färger idag gårdagen till ära. Skällde på min samhällskunskapslärare (som är kommunpolitiker) för att han inte tittade på riksdagsdebatten igår…

Intressant dag än så länge.
Nu dricker jag kaffe och ska nog sätta mig i solen på uteplatsen och läsa Selma Lagerlöf. Fick dock dispens så jag kan maila in analysen på lovet som är nästa vecka. phew!

Nadie como susana moo para definir la “erotomanía”. Ese delirio fascinante que llena mi vida, que le da un sentido. En mi, es increiblemente intenso, cuando está presente su fuerza es casi espiritual y cuando no, la intensidad de la añoranza es tan sublime que de alguna forma se mantiene una intensidad eterna.

He llegado a pensar que la no presencia del delirio, sirve solo para aumentar la intensidad de su momento, es como un ayuno voluntario para intensificar y sublimar momentos mágicos.

Esta intensidad empieza por mi mismo, pero llega a ser tan fuerte que tiene que compartirse y como cualquier intensidad puede condenarnos a la más profunda soledad si no se comparte con otra intensidad similar. Si no se encuentra un eco, se derrama invariablemente sin sentido, solo para reducir la intensidad de manera temporal. Si se encuentra eco, las intensidades crecen, se subliman, juegan, encuentran el “Shamadi” que es el éxtasis espiritual de los tántricos, luchando por quedarse ahí, por no regresar hasta que los orgasmos marcan el regreso, la imposibilidad de seguir, el cansancio, el agotamiento.

Después de ello, la intensidad del regreso al mundo conciente, seguida de la intensidad de la paz y del sueño. Vivimos inmersos en ella.

Senaste veckorna har varit fulla av samtal om sex och relationer, med alla möjliga människor. Dels med en del nya bekantskaper, men även med min allra äldsta vän.

Jag brukar lite löst kalla mig själv för relationsanarkist (sedan ett halvår, i alla fall), vilket innebär att jag inte vill kategorisera mina relationer under flikarna vänskap och kärlek. Det är svårare än man tror, men börjar kunna vända om mitt tänk nu i alla fall. Svårare blir att förklara mig själv för andra omkring, speciellt sådana som inte alls är insatta i begreppen relationsanarki eller polyamori. För ett tag sedan blev jag medlem på Polyheart, och hittills är det oerhört givande att läsa diskussionerna där och känna att, nej, jag är faktiskt inte ensam. Vuxna, vettiga människor får det här att fungera – alltså kan jag också!

I alla fall, i natt pratade jag med M, en vän som jag känt för alltid (och det menar jag verkligen bokstavligen, jag träffade henne första gången när jag var tre dagar gammal), om sex i och utanför relationer. Hon har haft en del problem med sina olika pojkvänner, och utbrast irriterat att det alltid var sexet som hennes förhållanden kraschat på.

Det känns som att när poly (som paraplybegrepp, då) diskuteras, kommer alltid frågan upp om sex. Vilka har du sex med då? Vilket stör mig lite. I min närhet finns flera personer som jag mycket väl kan tänka mig att ha sex med, utan att för den skull vara förälskad i dom. Samtidigt finns det ytterligare andra som jag helt klart kan känna mig väldigt förälskad i i omgångar, men utan att alls vara attraherad av dem fysiskt.

Det stör mig att måttstocken för våra relationer utgörs av om vi idkar könsumgänge med varandra eller ej. Att det i vissa relationer är ett krav, och i andra ett förbud. Ofta känns det som att “polyskapet” handlar mycket om rätten att få ha sex utanför sitt förhållande. Det är i alla fall mycket det som betonas. I stället vill jag poängtera en annan del: nämligen den att inte vilja ha sex inom sitt förhållande. Helt enkelt att spela utanför spelreglerna. Det utgås från att vi vill ha sex med vår partner, men inte att vi kan vilja ha ett asexuellt förhållande med en partner, och få det sexuella tillfredsställt någon annanstans.

Jag vet inte hur jag ska förklara min tanke bättre än så här, men jag har gjort ett försök i alla fall. Det jag ändå vill åt i slutändan är att folk ska definiera sina relationer själva. Utan att styras av krav och “förväntningar” från omgivningen.

Läs även andra bloggares åsikter om relationsanarki, RA, poly, polyamori, polyparaply, definitioner, förhållanden, relationer, sex, krav, förväntningar, kravlöshet, öppna förhållanden, flersamhet, kärlek, vänskap

Hva: Et møte om Polyamori i Norge.
Hvor: Oslo. Når: 22 og 23 november 2008. Seminaret blir på dagtid fra tidligst klokken 11:00 og slutter senest klokken 17:00. Eventuelt går vi ut og spiser etterpå.
Hvem: Først og fremst de som allerede er i polyamorøse forhold.

Det er nok av temaer å diskutere: (her noen forslag)
Polyamori til hverdag og fest
Polyamori og åpne forhold
Polyamori og swinging (likheter og ulikheter)
Polyamori: barn og familie
Polyamori i film, litteratur og musikk
Polyamori og seksualitet
Trofasthet og variasjon
Ensomhet og flersomhet
Sjalusi og kompersjon: to motpoler

Mer presist program kommer vi med nærmere.

Vi møtes for å snakkes, dele våre erfaringer og historier.

Hva kan du bidra med?
Hvilke temaer er du spesielt opptatt av?
Kjenner du noen som du kan tenke deg å ta med?

*

Skriv til polyamori at gmail.com

*

Hvis du er interresert i mer opplysninger om dette, send en e-mail . Skriv litt om dine erfaringer og forventninger i sammenheng med polyamorøse forhold.

Uten at vi kan love noe, skal vi også se om det er overnatting for gjester/besøkende som kommer langveisfra.

Det er også mulig å melde seg inn i PolyNorge. Her vil du få mer informasjon.

Mvh

*