Det er mye likt det som surrer på TV en søndag i ny og ne…

Due to the latest streaming report “Nordur” (taken from Pondus mini album “Sandur“) have been streamed and downloaded over 700 times in the US, in August alone. “Nordur” is a minimalistic instrumental beauty recorded in Reykjavik, Iceland by Björk collaborator Valgeir Sigurdsson. Pondus is a trio playing real instruments, use no samples but guitars, bass and drums only. Petur Hallgrimsson writes the songs, plays the 6 and 12 string electric guitar/bariton/lapsteel, Addi the drums/percussion/cajon and Gudni the bass. The members of Pondus have played with/for as diverse artist as Apparat Organ Quartet, Mugison, BangGang, SlowBlow, Marc Almond, Sigur Ros, Kylie MInogue, Hafler Trio, Bubbi and lots of others…

Du skal være over gjennomsnittet interessert i Rocky for å lese Martin Kellermans En serietegners dagbok. Men selve tegneserien er blitt en av Nordens beste generasjonsromaner.

Har du lest i filler alle Rocky-bøkene? Synes du Martin Kellerman skriver geniale ledere i Rocky-bladet? Får du ikke nok av hans blogging og laange reisebrev fra Barcelona og omegn? Da er En serietegners dagbok midt i blinken for deg, dere andre bør nok først komplettere samlingen av tegneseriebøker, for dette er en bok for fansen – eller deg som prinsipielt foretrekker tekst foran tegning.

Nok om det. Jeg benytter anledningen til å poste mitt første intervju med Martin Kellerman, da han besøkte Oslo 11. oktober 2001. Vi snakket ikke noe om terroren en måned i forveien, men var mest opptatt av å finne veien til Texburger (en burger som nok ikke falt helt i smak hos Kellerman denne dagen. Det ble med poseringen for fotografen, og burgeren ble liggende uspist igjen).

Har du sett en brisen og småkåt hund på damejakt på steder som Last Train, Headon og Texburger? Det er den svenske tegneseriesuksessen «Rocky» som er importert til Oslo.

- Dette er jo akkurat som Maxi Grillen i Stockholm. Va bra!

Serieskaper Martin Kellerman gaper over en stor «Texas cheeseburger» på Texburger i Universitetsgata.

Rocky er Sveriges svar på Pondus, og en yngre fetter av Arne And. Opprinnelig fester han på steder som Sjögräs og Kvarnen i Stockholm, men oversetter og tidligere Kåre & The Cavemen-bassist Dag Gravem har plassert Rocky midt i oslogryta: Rocky bor i en loftsbod i Hausmanns gate, drikker på Headon, Blue Monk og Last Train, før han sjangler inn på Texburger på morgenkvisten.

- Serien foregår jo i Stockholm, men jeg tegner jo ikke akkurat Rocky foran rådhuset i byen – det er mer snakk om små detaljer du kan kjenne igjen dersom du virkelig kjenner byen. Den burde være enkel å overføre til andre byer, sier Kellerman.

Intern og inkluderende
Kombinasjonen av detaljer for de innviede og universelle temaer som fenger de fleste, er noe av hemmeligheten bak seriens suksess. Den er både intern og inkluderende på samme tid.

- Mange svenske journalister tror Rocky bare handler om en gjeng hiphopere på Södermalm, og skjønner ikke hvorfor den er blitt så populær. Men jeg tror alle ungdommer som bor i en by kan kjenne seg igjen. Hardrockerne tror det handler om hardrock, og selv om alle subkulturer tror de er unike, er det i virkeligheten svært små forskjeller.

Rocky-serien starter med at hovedpersonen dumpes av dama samme dag som han kastes ut av leiligheten han deler med en kompis. Og særlig bedre blir det ikke. En klassisk Rocky-scene oppstår når han tar nattbussen – 37-bussen faktisk – hjem etter å ha klint med en 17-åring på fest:

«Det verste i tenåra var frustrasjonen over aldri å få full pakke. Man klinte i seks timer, så satte man seg på mopeden og stakk hjem til pornobladene. Jeg har altså gått fra moped til nattbussen på seks år. Det kaller jeg fremskritt.»

Angst og spetakkel
Rocky er kort sagt en krysning av Venner for livet med store doser fest og spetakkel, og fylleangsten fra Arne And; den handler om damer, alkohol og musikk – livet i 20-årene, med andre ord. I tillegg er den nesten 100 prosent selvbiografisk.

- Jeg begynte serien som følge av at jeg ble dumpet av kjæresten min, var arbeidsledig og mistet leiligheten min.

På toget hjem til gutterommet hos foreldrene mine tegnet jeg en hund som hengte seg. Det førte til at jeg tegnet seks striper om meg selv, forkledd som Rocky, forteller Kellerman.

Han er inspirert av amerikanere som Peter Bagge og Joe Matt, to serieskapere som bruker sitt eget liv som inspirasjon for egne tegneserier. Og Rocky utviklet seg til en tegneserie om Kellerman og hans kompiser; en særegen stilstudie i skitprat, sjekking og fylleangst. En verden der «je ne sais quoi» er fransk for «store, yppige pupper».

I tillegg fungerte serien som terapi for Kellerman i en tøff periode av livet.

- Det var som å le av sin egen ulykke, samtidig som det var moro å se folk le av serien på T-banen.

- Men serieskapere lever ikke akkurat så spennende liv? Blir det bra underholdning av å fortelle om seg selv?

- Folk i alminnelighet lever ikke så spennende liv, og samtidig har serieskapere dårlig med penger. Det er nok noe folk flest kan kjenne seg igjen i, og jeg tror flere av leserne ser seg selv og sine venner i Rocky.

Film og teater
Kellerman har tatt pause fra tegneserien sin i halvannet år for å skrive for teater og film. Han har også kjæreste, og livet til en hardtarbeidende og lykkelig manusforfatter er vel ikke like underholdende som en seksuelt frustrert og arbeidsledig døgenikt og unnasluntrer?

- Nei, livet mitt byr ikke på så mye godt tegneseriestoff lenger. Men selv om jeg blir dumpet og arbeidsledig igjen, føler jeg at den perioden er tilbakelagt i serieform. Nå kommer jeg nok til å vende tilbake til Rocky i en eller annen form uansett, og jeg leker med tanken på å skrive en barndomsskildring.

***

Her er Rockys Oslo
Rocky har gått fast i Pondus siden starten i fjor, og kommer neste sommer trolig som eget album. Serien er oversatt og flyttet til Oslo av Dag Gravem, tidligere bassist i Kåre & The Cavemen. Her er Rocky observert i sin korte tid i hovedstaden.

* Burgersjappen Texburger i Universitetsgata. Også omtalt som Texmexburger.

* Puben Last Train i Universitetsgata 26.

* Klubben Headon i Rosenkrantz’ gate 10b, også omtalt som Head Gone.

* Puben Blue Monk i St. Olavs gate 23.

* Han ble kastet ut fra kjæresten Elises toromsleilighet i Ullevålsveien.

* Bor i loftsboden til kameraten Tommy i Hausmanns gate.

* Limer fast tunga på ringeklokken til Hotel Cæsar-skuespillerinnen Elin Sogn i Kirkeveien.

* Forvent også «namedropping» i forhold til det norske hiphopmiljøet fremover.

Fakta – Rocky (anno 2001)
* Svensk tegneserie skapt av Martin Kellerman i 1998.

* Gikk fast i gratisavisen Metro i Stockholm.

* Er samlet i to bøker fra Galago Förlag. Har solgt over 60.000 eksemplarer.

* Går fast i Pondus og Dagbladet i Norge.

* Teaterstykket med samme navn spilte over 100 forestillinger på Backstage på Stockholms stadsteater. Starter 17. oktober en omfattende sverigeturné.

* Nordland Teaters oppsetting av «Rocky» hadde première 9. oktober. Drar på turné til 24 spillesteder i Nord-Norge.

Mamma har influensa, og det har søsteren min og. Mulig jeg er syk jeg og?

Mamma og søsteren min har fått influensa, og er veldig syke. Jeg klarer meg ganske fint, men sliter litt. For det første så må jeg stå opp selv. Det sliter jeg med. Må stå opp 06:30, og det klarte jeg konge i dag. Men så satt jeg på sengekanten, og så la jeg faen meg ned igjen. Etter det sto jeg opp og alt føltes helt vanlig, helt til jeg skulle ut. Da jeg plutselig fikk sykhetskick, og snudde ved overgangen til Coop. (5o meter bort, hvis du lurte.) Ringte på, siden mamma selvfølgelig låste døren, og så spaserte jeg inn og la meg til sengs. Sov til klokka 12:10 når mamma vekket meg. Og nå føler jeg meg mer og mer uggen. Hvem vet om jeg kommer på skolen i morgen? Jo, det vil jeg faen meg. FKD-dag i morgen, så vi skal ha litt om FN. Noe som jeg gleder meg til.

Og mens jeg blogger! Jeg gleder meg sykt til starten av November når det nye Pondus bladet kommer. Har på følelse at det blir et konge blad! Leserinnlegget mitt blir veldig veldig sikkert trykket! Stay tuned, og kjøp bladet når det kommer!

Det er så deilig å sitte oppe sent på kvelden. Det er det som kalles kvalitetstid!

Jeg satt oppe til 04:00 i går. Jeg og Caroline drev og snakket og shit. Nå husker ikke jeg hva vi snakket om, men joda kvalitetstid. Og det er jo ganske gøy, og sitte oppe om kvelden. Når du skal gjøre ABSOLUTT ingenting. Så på kveldsfilm på Tv3. Austin Powers, etterfulgt av The Simpsons på Viasat 4.

Etter det satt jeg bare og surfet litt på nettet. Så etter noe fun. Fant ikke så mye, og når Caroline gikk og la seg, gjorde jeg det samme. Bortsett fra at jeg leste en god del Pondus, og så sovnet jeg.

Våknet av mamma som vekket meg. Hun trodde jeg la meg klokka halv 3, men nei. Nå er jeg frisk og opplagt og skal spille litt Football Manager 2009!

Idag, klokken 11.05, lettet flyet Evenes – Gardemoen med Pondus ombord. Yep, fra idag av blir han en storby-ilder. Og jeg er egentlig ganske lettet, for den dårlige samvittigheten jeg har hatt den siste måneden har ikke alltid vært like lett å bære. Og jeg er overbevist over at han kommer til å få et mye bedre liv sammen med sin nye eier (8 års erfaring med ildrer!). Så jeg tar det ikke så veldig tungt, mamma derimot er en annen sak! :b

Jeg hadde planlagt å bruke dagen idag på dataen min, for å oppdatere meg på twitter, ordne nytt banner til bloggen, prate med folk som jeg begynner å miste kontakten med etc etc etc. Men mamma klarte å lure meg med i bursdagen (40år) til søskenbarnet hennes. Og jeg skulle så inderlig ønske at hun ikke hadde gjort det, for en kjedeligere bursdag er det lenge siden jeg har deltatt i! Da hadde det vært mer produktivt om jeg hadde vært hjemme og brukt dagen på dataen. Men men.

Imorgen begynner Ebbestu-marknaden, hvor på kvelden/natten skal jeg og Anna være øl-serverere og grille-mestere. Det skal bli interessant nok i seg selv, men gøy tror jeg iallefall at det skal bli! Skal prøve å ta masse bilder for å dokumentere kvelden.

Men nå skal jeg lese ferdig kapitlet på “Valentine Encounter” og så skal jeg sove. Tidlig på’an imorgen, må opp klokken 8 for å kutte opp salat til ti mann og hesten! Jeg og mamma har ansvaret for salaten til grillinga :b
Så godnatt! xx

Today something happened that I wasn’t really prepared for. I went to the post-office around 10 o’clock and when I came back to the office, I saw two missed calls on my cellphone from dad. I got instantly worried. Why would he call me twice in the middle of a work day if it wasn’t something serious? I immideately called him back. He was quiet in phone and asked him straight out if something had happened. Yes, he said with a meek voice. Instantly I thought it was something todo with mum. But when he said he was in class, but still wanted to tell me, I understand it wasn’t mum. I know he wouldn’t be still teaching if it was mum.

It was one of the cats… Pondus, he had been hit by a car and did not survive. I nearly started to cry, but managed to hold it back. After all I was at work and it would feel a bit akward to cry! I felt this enourmous sadness wash over me. We ended the call quite quickly. Dad went back to his class and went back to my desk. I had to control myself not to cry.

For the next hour I had trouble concentrating on work. I didn’t tell anybody at work, because there wasn’t really anyone I felt like sharing it with. Gøril, who would’ve been the one to share it with, was not working (sick). Instead I texted Linda and wrote a few emails telling about the sad news. I felt like sharing it so I could get some uplifting words back.

After working for a while I emailed mum and tried my best to comfort her. I know she loved that cat dearly. After emailing her I started to write a poem about Pondus. I’ve always done that when I cat has died. It started with Kasper, my sisters first cat. And I wrote one for her second cat who died last year too. Now it was Pondus’ time.

I’m gonna share it, even if it’s in Norwegian. I just want it written down, so I can remeber it.

Ode til Pondus

Pondus var hans navn.
Han var super katt.
Han var jo helt klart
noe av det best man har hatt.

Da Pondus kom til oss
var han en liten pus
som gjemte seg litt bort
i vårt store hus.

Men fort så var han framme
og lusket rundt omkring
han hoppet hit og dit
og snuste på alle ting.

Hans kjære bror Samson
var hans beste venn.
Samme voktet de huset
som ble deres kjære hjem.

Når vintern var på hell,
og sola tittet frem.
Da var det kjedelig inne,
de ville ut av hus og hjem.

De løp rundt i gresset
og snuste på alt.
Og ville ikke inn
før det ble kaldt.

Å fange søte mus
ble gjort i stor stil.
At han synes det var gøy
ja, det var ikke tvil.

Den store stygge veien
var ikke Pondus’ venn.
Han lusket bort dit
og kom dessverre ikke hjem.

Så sover kjære Ponde
i himmelen – sitt nye hjem.
Og tenker nok på alle
som var snille og ble hans venn.

Mange varme tanker,
går til Samson hans bror.
Og håper de sees igjen
når Samson er blitt stor.

En ekstra stor tanke
går til mamma Helen og pappa Kjell.
som ga uendelig masse kjærlighet
både morgen og kveld.

I cried when I came home; twice. And I also feel like crying now too, since I’m writing about it. I have to block the episode out now that I’m going to bed!

The sadest part of this is that Pondus’ brother, Samson, now will be all alone! It almost breaks my heart to think of that. They were so close. Best buddies and brothers.

My parents let Samson see Pondus before they burried him. I think that was a good idea. If they hadn’t, I’m sure Samson would’ve spent a lot of time wondering where he went and why he’s not around anymore. Dad said that Samons had sniffled a little bit on him, before he ran away further into the house he was laying.

My parents burried him in a white blanket with some roses aside. It might seem weird to do that with a cat, but it’s not! A cat becomes  a family member!

Pondus only got one year and three months…. sigh!

Viendo y buscando mucho he encontrado  un truco muy bueno, por favor  merece la pena leer la explicación:

- Primero entra en esteLINKLuego pon el nombre de tu bruto, este  tiene que tener este formato: (TUNICK)unhttp Ejemplo: PONDUSunhttp

- Una vez creado el bruto realiza los combates disponibles y cuando aparezca el mensaje diciendo que tu bruto esta descansando actualiza la pagina 2 veces.

- Si el servidor del bruto tiene mucha gente lo  mas probable es que no funcione y posiblemente el truco no tenga efecto en ese momento pero en la proxima ronda de combates sera efectivo es decir el proximo dia.

En kille på bussen, han kanske var tio eller elva år, imponerade starkt på mig idag. Han hade sin mamma med sig men också fyra yngre killar som kan ha varit hans bröder. Dom ropade på honom hela tiden och trots att han höll på med nån liten grej så svarade han lugnt och stilla på alla frågor. mamman som stod en bit ifrån killarna bad honom ibland att lugna smågrabbarna och ett tag såg hon oroligt åt deras håll och frågade Mike (han hette så) efter en av smågrabbarna. Han hade stenkoll. Han var mycket ung men hade en självklar pondus i det lilla gänget på bussen. Kanske hade han den begåvningen av födsel och ohejdad vana eller så hade han tränat upp sig med tiden. Han var så cool och jag ångrar att jag inte berömde hans klokhet och lugn.

han hade nån konstig liten pryl i händerna som han lekte med och han fantiserade om rymden eller något liknande, det hörde jag men trots detta kunde han ha brorsor under uppsikt och på ett naturligt sätt hantera dom.

Grattis till dig mamma på 707:ans buss vid heron city som har en sådan guldkille i familjen!

Da har jeg fått bestilt Eliteserie Abonnement, så om en halv måned kommer bok nummer 1 i postkassen min, sammen med et kaffekrus. Kommer neppe til å bruke det, bortsett fra til Kakao. Men men, det var billig. Og i natt, ja i natt. I natt har jeg ryddet rommet mitt. Begynte klokken 00:20, og jeg klarte det på under 40 minutter! Klarte selvfølgelig ikke sove før klokka var blitt 03:00, men det er en annen sak.

Dumme Stian. Dumme Stian har dratt til Kreta, og han måtte jo dra når jeg endelig hadde tid til å treffe han. Håper nesten han har det bra der. Selvom det bare er teit å dra til syden nå. Nå som det er så varmt. Ikke i dag da, men. I dag er det ikke mer enn 15 – 20 grader.
Hørt mye på musikk i dag. Mest random. Mye Milow da. Liker veldig sangene hans,

Det er min favoritt. Ayo Technology.

Jeg har badet ekstremt mye i det siste. Hele uken gikk til over 10 timer bading.
På Lørdag var det Hersjøen. På Søndag var det Hurdalsjøen. På Mandag var det Nordbytjernet. På Tirsdag dro vi til Bærum og badet i Kværndalettellerannet. På Onsdag Lommedalsvannet eller noe slikt.
Så badet vi litt på fredag også, men så var det slutt. Og nå sitter jeg hjemme.

I anledning Lars Lauviks Eon-blad: Et tilbakeblikk på noen av mine anmeldelser av Eon, Wildlife og Oppgulp. Jeg nevner Berke Breathed bare sju ganger.

Les mine anmeldelser av Lars Lauvik-bøkene her. Nedenfor finner du mine anmeldelser av albumene hans, bortsett fra juleheftene og 2008s Død og fordervelse.

Lars Lauvik
Eon
Biserie i Ernie
Bladkompaniet 1999

På grensen til plagiat.
Vinneren av Bergens Tidendes tegneseriekonkurranse, Lars Lauvik fra Sotra, har funnet et hjem til sin nye serie Eon. Stripene har tidligere gått som gjesteserie i Dagbladet i to måneder, men har nå fått asyl på ubestemt tid i seriebladet Ernie.

Lauvik er en svært dyktig serietegner, og har også et meget godt øre for den gode dialog, men allikevel sitter jeg igjen med en kjølig følelse etter å ha lest de ti første stripene i bladet. Problemet er nemlig jeg sitter igjen med en følelse av å ha lest dette før, bare ti ganger bedre. Lauvik er så inspirert av Berkeley Breatheds klassiske avisserie Bloom County, at Eon er på grensen til plagiat. Maurslukeren Tetra har så godt som den samme innstillingen og de samme ansiktsuttrykkene som pingvinen Opus, og humoren er av den samme finurlige og sarkastiske typen. Men Lauvik er på langt nær like morsom som Breathed. Et annet problem er at stripene rommer for mye tekst, du blir heller ør i hodet av å henge med i ordflommen.

Når dette er sagt er Lauvik en uhyre talentfull serietegner, på forbausende kort tid har han lagt seg til en helproff stil. Men da forventer jeg også mye mer.

Lars Lauvik.
Eon 1: Banaliteter og snurrepiperier
Bladkompaniet 2002.
5/6

Helt siden Lars Lauvik vant Bergens Tidendes seriekonkurranse i 1996 har han imponert med sikker strek, stor fantasirikdom og stadig mer dreven historieforteller med lettere absurd humor som spesialområdet. Og med stripeserien Eon har vestlendingen skapt sin mest levedyktige serie så langt.

Jeg vil gå så langt som å utrope Eon til Norges nestbeste stripeserie – Pondus har fortsatt rangen, men Lauvik puster nå Frode Øverli stadig mer intenst i nakken. Der Wildlife til tider blir vel mystisk og svevende, er Eon mer umiddelbar. Den lettere forvirrede maurslukeren Tetra stjeler showet med sin evige kamp mot dodraugen, nesegruse beundring for TV 2s værdamer og angst for omverdenen. Samtidig mestrer Lauvik mestrer det å kunne fortelle lengre historier i et stripeformat bedre enn de fleste nordmenn. Hans evne til å dra en historie ut over 10-15 striper og samtidig levere morsomme sluttpoeng på rekke og rad er snart på niva med Bud Grace og hans Ernie.

Berke Breathed og hans Bloom County er fortsatt et tydelig forbilde, men nå som forbildet er historie er maurslukeren Tetra en ypperlig erstatning for Breatheds pingvin Opus.

Nå skal det sies at den ti sider lange hovedhistorien her lider av noe så u-Lauviksk som idétørke og de ferskeste Eon-stripene som går i Pondus holder nok høyere kvalitet enn de som er samlet i albumet. Men dette blir bare detaljer. Kjøp dette albumet, slik at vi får flere Eon-album. Og hvorfor i alle dager er det ingen aviser som kaster ut en av sine trøtte stripeserier til fordel for en dose absurditeter fra Sotra?

Lars Lauvik
Eon 2: Nedturen fortsetter
Bladkompaniet 2003
4/6

Eon holder koken, men sliter litt i langformat.
Stripeserien Eon er et månedlig høydepunkt i Pondus-heftet, og sotraværingen Lars Lauvik er med sin rike fantasi og sikre strek med på å befeste Hordalands rykte som seriebastion. Lauvik er i norgestoppen når det kommer til å fortelle lengre, kompliserte historier i episodisk stripeformat – og samtidig levere bra punchlines, og burde derfor mestre et lengre format utmerket.

Dessverre blir den 17 sider lange spesialhistorien ”Av jord er du kommet til Helvete for å bli” i dette andre Eon-albumet en liten skuffelse. Lauvik benytter seg ikke av friheten sideformatet gir ham tegnemessig, og historien føles mest som en stripesekvens med litt færre poenger og større ruter. Samtidig virker det fattigslig og fantasiløst å bruke Terje Søviknes og Dorthe Skappel som skyteskiver nok en gang, når det finnes så mange andre samfunnstopper og kjendiser som hadde fortjent en tur i Lauviks gapestokk.

Men i stripeformat er Lauvik fortsatt gull verdt, og de 17 sidene med gammelt materiale her er i klasse med forbilder som Ernie og Bloom County.

Lars Lauvik
Eon 3: Lukk opp din hjertedør
Bladkompaniet 2003
5/6

Har funnet formen.
Lars Lauvik fra Sotra var lenge en artig Berke Breathed-disippel, men med stripeserien Eon har han virkelig funnet formen og står nå for en ustoppelig sjarmkampanje i månedsbladet Pondus. I det tredje albumet med maurslukeren Tetra, Gud, kaninen Gonzales og hardt prøvede Rosa viser Lauvik også store fremskritt som forfatter av lengre historier.

Ikke så rart, siden han i Pondus lenge har vist evne til å kombinere en frodig fantasi med original humor og gode vitser i sekvenser som gjerne strekker seg over 10-14 striper. 15 sider lange ”Lukk opp din hjertedør” er intet episk svennestykke, men en sikkert fortalt, rørende og sjarmerende historie om Tetras vekst og fall som lykkelig romantiker. Lauvik er også i ferd med å bli en av landets mest stilsikre stripetegnere, og overrasker stadig med originale løsninger, treffende ansiktsuttrykk og sprell levende figurer.

Lars Lauvik
Eon 4: Mørkeredd
Schibsted Forlagene 2004
4/6

Fortsatt morsomt, men ikke så veldig skummelt.
Lars Lauviks Eon er fortsatt en av de morsomste, best tegnede og mest finurlige stripeseriene der ute, noe denne fjerde albumsamlingen viser i fullt monn. Lauvik har perfeksjonert kunsten å fortelle lengre, absurde historier brukket opp i stripeformatets punchlinekrevende format, noe som gjør at serien passer langt bedre i doser på tre-fire sider i et blad enn som en daglig stripe i en avis.

Her får vi gjensyn med kostelige sekvenser som da Tetra hacker seg inn i Oljefondet og tapper det for 200 millioner kroner (og får brannsår av å røyke tusenlapper), Freddys brutale røykeavvenning og – min personlige favoritt – når gjengen starter boyband (med klare paralleller til Billy & The Boingers fra Bloom County). Bare scenen der Tetra synger Backstreet Boys så regnet spruter ned, er verdt albumprisen alene.

Men nå er dette et album, og tradisjonen tro får vi også en lengre, spesialskrevet historie – 17 sider lange ”Mørkeredd”. Den japanske skrekkfilmklassikeren The Ring kan skremme livskiten ut av enhver, men den setter selvsagt ekstra dype spor i Tetra. Et fint utgangspunkt, og Lauvik viser gode takter både tekst- og tegningmessig. Men i en sekvens beskylder Tetra X-Files for å trekke sin gode historie ut over 50 episoder, og slik er også følelsen av ”Mørkeredd”: En helt vanlig Eon-historie der poengene og innfallene er blitt trukket ut over 17 sider istedenfor tre-fire. Men mine innvendinger til tross, Eon 4 er god humorvaluta for pengene.

Lars Lauvik
Eon 6: Testing, testing…
Schibsted Forlagene 2005
4/6

Mads Eriksen
M
Schibsted Forlagene 2005
5/6

Norske stripeserier i verdensklasse.
Norske tegneseriers påståtte gullalder kan diskuteres, men det er liten tvil om at norske stripeserier opplever gode dager. Etter at norske dagsaviser kastet ut gammelt rask på 1990-tallet, og isteden slapp til hjemmebakte talenter, har utviklingen bare gått oppover. I morgen kommer to av de beste og mest fantasifulle seriene i egne album.

Testing, testing… er Lars Lauviks sjette Eon-album, og i den nytegnede hovedhistorien viser Sotra-væringen at han fortsatt ikke helt mestrer storformatet. Den er rett og slett litt springende og ufokusert, og det hjelper selvsagt ikke at forlaget har klart å rote bort de to siste sidene i trykken. Slutten kan leses på www.lauvik.biz. Innen stripeformatets tvangstrøye, med sluttpoeng for hver fjerde rute, er Lauvik derimot i sitt ess. Her klarer han – paradoksalt nok – både å fortelle lange historier, være morsom og stadig overraske. Albumet reddes av en stri strøm av presist fortalte, psykedeliske, surrealistiske og morsomme situasjoner, og jeg vil påstå at Lauvik nå er bedre enn sitt store forbilde, Berkeley Breathed. I alle fall hvis vi sammenligner med de ferske Opus-seriene.

Mads Eriksen følger opp årets Gnom-album med den første samlingen av M, stripeserien som på rekordtid fikk fast plass i Dagbladet. Det var ikke det minste rart, for i M viser Eriksen seg som en mesterlig tegner, idérik spilloppmaker og nærmest anarkistisk humorist. Serien er selvbiografisk på linje med Rocky, men der Martin Kellerman står frem som en kul hiphopkis med trøblete privatliv fremstiller Eriksen seg som en lykkelig supernerd med et like rikt fantasiliv som Tommy (han med Tigern). Resultatet er en strålende blanding av lun hverdagshumor, crazy-humor, lekne popkultur-referanser og stadige utfordringer av stripeseriens konvensjoner. Nå er det bare å eksportere både M og Eon til utlandet.

Lars Lauvik
Eon 8: Gudene er gale
Schibsted Forlagene 2006
4/6

Overbeviser ikke i lengden.
Torbjørn Liens Kollektivet og Lars Lauviks Eon kjempet lenge om bronseplassen i kategorien ”Norges mest populære stripeserie”, men nå puster de inn eksosen fra Mads Eriksens M. Lauviks sommeralbum viser også tegn på at Eon står på stedet hvil.

Han er fortsatt en mester til å plassere maurslukeren Tetra i sentrum av pinlige og absurde situasjoner som spinner fullstendig ut av kontroll, men er klart best når han begrenses av stripeformatets punchlinediktatur. Historiene er både bedre timet og mer underholdende når han tvinges til å være morsom hele tiden, for i større format blir resultatet ikke alltid bedre – men oftere slappere og mer ufokusert. Som den 15 siders bærebjelken her, som ikke er særlig mer enn en blek og lite troverdig kopi av en sekvens i Monty Pythons Life of Brian.

Lars Lauvik
Eon 10: Et midtsommernattsmareritt
Egmont Serieforlaget 2007
3/6

Fanget mellom månedsheftet og samleboken.
Da de norske stripeseriene tok av rundt 2000, var albumet et flott verktøy for å samle populære serier mellom to permer, samtidig som serieskaperen fikk alburom til å boltre seg med historier over flere sider. Men nå som de samme stripeseriene årlig samles i påkostede bøker, sliter albumene med å forsvare sin plass. For hva skal en med slike mellomstasjoner for halvgamle striper når du får ferske striper i aviser og blader og gamle bedrifter i stive permer?

Dessuten kan det virke som den økende populariteten fører til at serieskaperne ofte sliter med timeplanen, for den tause åttesiders ”Alien”-pastisjen Lars Lauvik hostet opp her klarer ikke å forsvare 40 sider med gammelt nytt. Det blir heller ikke bedre når flere av stripene føles utdaterte, der de sirkler rundt pensjonerte politikere som Kjell Magne Bondevik og Kristin Krohn Devold. Nei, gå heller for Vonde minner, Lars Lauvik-boken som utgis i oktober. For disse albumene begynner å minne mistenkelig på et forsøk på å gjennomføre juleheftenes reprisepolitikk året rundt.

Lars Lauvik
Wildlife: Østenfor sol – vestenfor hypofysen
Bladkompaniet 2001
5/6

Lars Lauvik fra Sotra holder til daglig hus i seriebladet Ernie, men den første albumsamlingen av hans Wildlife-serie viser at den står støtt, om ikke bedre, på egne ben.

I Ernie strever Wildlife litt med å komme til sin rett, mye fordi serien holder en helt annen tone og rytme enn stripeserienes billige glis og punchlinediktatur. Wildlife krever litt mer av sine lesere, men gir også mer tilbake. Akkurat som enkelte band gjør seg best på enkeltlåter, er Wildlife utvilsomt en albumserie. Serien er sjarmerende, søt og morsom, med en ikke så rent lite filosofisk og samfunnskritisk agenda skjult bak fasaden.

Albumet er en samling nytt og gammelt, med den seks sider lange doptripen (genmanipulert bamsemums, du liksom) ”Kampen for tilværelsen” som sentrum – der tegneren Lauvik virkelig får utfolde seg. Og nettopp kampen for tilværelsen hadde vært et mer passende tittel på albumet – for Civett, Roswell, Fox og Pete-Bull må daglig kjempe mot glupske rovdyr og menneskers dumhet, enten den kommer i form av jegere eller Hotel Cæsar. Og må ikke Lauvik selv kjempe for tilværelsen? Markedet for filosofiske og underfundige serier som Wildlife er neppe all verden – og all ære til Bladkompaniet for denne utgivelsen.

Lauvik hviler seg fortsatt tungt på inspirasjonen fra forbilder som Berke Breatheds Outland og Bloom County og Franquins Sorte sider, men han har i aller høyeste grad også opparbeidet seg en egen stemme. Han våger seg også til å leke med fortellerform og tegneseriemediet, og beviser med dette at han utvilsomt fortjente å vinne Bergens Tidendes tegneseriekonkurranse.

Lars Lauvik
Oppgulp
Schibsted Forlagene 2007
4/6

Lars Lauvik mestrer snart vitsetegningens kunst.
Popquiz: Hvor mange tegnere snubler rundt i de store fotsporene til Gary Larson? Det går 13 på dusinet av vitsetegninger der absurd humor, ordspill, ordtak, skjeve blikk på populærkulturen og menneskelige dyr setter dagsorden. Her hjemme har vi blant andre Frode Øverli, Knut A.G. Hauge, Øyvind ”Flis” Sagåsen, Ellen Bergheim og Lars Lauvik, og sistnevnte viser i sitt første album med Oppgulp at han er i ferd med å bli en av våre beste i faget.

Lauvik er en stø tegner, og selv om vi må tåle noen plattheter overrasker han langt oftere med superbløte ordspill, morsomme punchlines, originale ideer og satiriske sleivspark som tv-nyheter med chatting i ”margen”. Et fint album, men irriterende at vi samtidig får servert flere av de samme vitsene i bladet Larsons gale verden.

I sommer skal jeg til mine hjemtrakter Stavanger, da blir dette en utfordring

Ja, en dag skal maskin og brukerstøtte, ikt, it, it-drift og alle sammen rammes

  Jeg kjenner meg igjen – billyder er det desidert verste. Det klunker unaturlig og du vet umiddelbart at her kommer tusenlappene til å fly !

En vakker dag… bare vent ! Så skal pc ikke bare ødelegges, men også puttes oppi den delen av kroppen som er høyest oppe når du plukker tyttebær til enkelte ansatte hos brukerstøtte !

Larsons gale verden.

‘Pondus’ er min favoritt blant de norske tegneseriene. Men det er andre som er gode også, som f.eks. ‘Helt Nils’ og ‘Nemi’.

Blant de aller beste tegneseriene er Gary Larsons ‘Larsons gale verden’. Jeg anbefaler alle å også se de to animasjonsfilmene som er laget med basis i hans tegneserieunivers (på engelsk: ‘Gary Larson. Tales from the Far Side”.)

Når det gjelder de litt mer politiske tegneseriene, så vil jeg trekke fram Aaron McGruders ‘Boondocks’ og den svenske ‘Arne And’. ‘Boondocks’ handler om to afroamerikanske brødre som må flytte inn hos bestefaren sin i en hvit forstad, og hvordan de håndterer dette. For den som har de amerikanske popkulturreferansene inne, og kan en del amerikansk historie, så er ‘The Boondocks’ noe av det mest underholdende som finnes. Jeg anbefaler også tegnefilm-tv-serien av ‘The Boondocks’. Du kan få tak i den på DVD i Norge.

I tillegg må jeg trekke fram Marjane Satrapis glitrende ‘Persepolis’, som også er blitt gjort om til en meget god helaftens tegnefilm.

Alle som er opptatt av Midtøsten-konflikten bør utvilsomt lese Joe Saccos strålende tegneserie-”dokumentar” ‘Palestine’.

En veldig alvorlig tegneserie er Art Spiegelmans ‘Maus’, som handler om nazistenes jødeforfølgelse før og under 2. verdenskrig. Denne “grafiske novellen” anbefales på det aller varmeste!

Og mens vi er inne på grafiske noveller, må jeg også nevne Frank Millers, David Mazzucchellis og Richmond Lewis’ ‘Batman: Year One’. Alle ‘Batman’-fans bør få meg seg denne. I tillegg vil jeg anbefale Neil Gaimans ‘Sandman-tegneserier’.

Til slutt vil jeg nevne ‘Asterix’. Hvert eneste ‘Asterix’-album er en stor fornøyelse.

I dag dominerer stripeserier som Pondus, Nemi, Kollektivet, M og Eon den norske tegneseriebransjen. Alle står i dyp takknemlighetsgjeld til rølpehumoren i Norsk MAD og Pyton. Fredag 23. mai kl. 20.30 hyller Oslo Comics Expo avdøde Pyton (1986-1996), og her er Pyton-relaterte anmeldelser til glede for nye lesere.

Rolf Håndstad/Tommy Sydsæter
Pyton-album nr. 3: Rhesus & Tommy – Den store flukten
Bladkompaniet

Megarølpete crazyhumor med stil.
Den store flukten innledes med manusforfatter Rolf Håndstads tiende søknad om Nobelprisen i litteratur. Håndstad får neppe lov til å være garderobevakt under Brageprisen en gang, men han og makker Tommy Sydsæter fortjener all mulig ære for deres innsats for norsk tegneseriehumor. En serie som Pondus har mye å takke duoen for.

Sydsæter og Håndstad var bærebjelken da seriebladet Pyton var på topp. Deres vulgære og spinnville slapstickhumor fikk mange fans, og mest utspekulert og elegant var de med historiene om Rhesus Minus og Tommy Tusj. Den store flukten er det tredje albumet som samler disse seriene.

Rhesus Minus får en knakk i knollen og forvandles til genial vitenskapsmann. Han genspleiser flyndre, sau og blåhval for å oppnå maksimal ullproduksjon, og krysser en høne med en frosk for å sette fart på eggleggingen. Humoren er oppfinnsom, særs voldsom, burlesk og frastøtende. Klarer gutta å dempe innfallene noe, kan Sydsæter og Håndstad absolutt ha potensial for nye eventyr på avissidene i stripeformat.

Sigbjørn Stabursvik (red.)
Pyton-album nr. 4
Bladkompaniet

Gamle synder om igjen.
Frode Øverli, Arild Midthun, Bjørn Ousland, Tore Strand Olsen og Tom Ostad lager i dag  tegneserier basert på Asbjørnsen og Moe, Ivar Aasen og Arne Næss. Men på 1980-tallet betalte de husleien ved hjelp av kroppsvæskehumor i Pyton – og dette er et lite galleri over tegnernes ungdomssynder.

Det første som slår en er hvor grisete, uhemmet og til tider direkte motbydelig humoren er. Frode Øverli gir oss for eksempel mannen som tror det kvisebefengte pizzabudet faktisk er pizzaen han har bestilt. Elegant er det ikke. Men samtidig ser en klart hvor røttene til dagens humorsuksesser ligger. Pondus hadde neppe oppstått uten læretiden med de siamesiske tvillingene Birger-Egil, og Pyton var nok den viktigste skolen for mange av dagens serietegnere. Bare synd at Tommy Sydsæter ikke har klart å følge opp med en stripeserie.

Tore Strand Olsen m.fl.
Pyton-album nr. 3: Serieparodier
Bladkompaniet

Tore Strand Olsen er i dag best kjent for Tore Hund, Jeg, Arne Næss og Blått blod, men som så mange andre norske serieskapere startet han karrieren i Pyton. Det nyeste heftet i Pyton-albumserien samler flere av mannens serieparodier.

Her får Bamse, Asterix, Donald, Conan, Tommy og Viggo mer eller mindre så hatten passer. Mest gjennomført er utvilsomt beskrivelsen av Bamse, verdens sterkeste bjørn, som neddopet og humørsyk idrettsmann. Ellers er nok flere av ideene her bedre enn de ferdige seriene, som for eksempel Pønk Panter og den lite fristende tanken på å plassere Beavis & Butthead i tronene til Harald og Sonja.

Parodiene er av variabel kvalitet, men Strand Olsen overbeviser som tegner. Han etterligner streken til hvem det skal være, om det nå er Rune Anderssons enkle Bamse, Franquins rufsete Viggo (her Trond-Viggo), Bill Wattersons ekspresjonistiske Tommy og Tigern (Jesus og Jævern) eller John Buscemas sverdsvingende svart/hvitt-Conan.

Bare sånn i tilfelle noen ikke hadde denne shaitlåta i hue lenger,
så skal du her få hele teksten.

Årsak?
Hvis du har en låt i hue er beste botemiddel å gi den til noen andre.

Jørr vellkømme!

Men før vi går igang lar vi Frode Øverlis mesterkarakter
Pondus få yttre sin mening… Noen som kjenner seg igjen?

Skruppelløst rappet fra http://pondus.no

Fairytale

Stem i alle sammen: Feeeeriiiiteeeeeeeeiiiiiiill!!!

Years ago
When I was younger
I kind of liked
A girl I knew
She was mine
And we were sweethearts
That was then
But then it’s true

I’m in love
With a fairytale
Even though it hurts
Cause I don’t care
If I loose my mind
I’m already cursed

Every day
We started fighting
Every night
We fell in love
Noone else
Could make me sader
But noone else
Could lift me high above

I don’t know what I was doing
When suddenly
We fell apart
Nowadays
I can not find her
But when I do
We’ll get a brand new start

I’m in love
With a fairytale
Even though it hurts
Cause I don’t care
If I loose my mind
I’m already cursed

She’s a fairytale
Yeah
Even though it hurts
Cause I don’t care
If I loose my mind
I’m already cursed