Japp, så var det allerede klart. Prinsen velger den andre prinsessen og tid bort fra meg. Ikke annet å gjøre enn å backe unna.  Ikke ta kontakt. I’m the looser. Ikke noe annet å si. Tornerose sitter igjen alene…

Hva kan Tornerose gjøre med situasjonen? Nothing.

Klarer hun å glemme prinsen med det første? Nope.

Er det tusen tanker og spørsmål i hodet? Ja

Har hun følelser som smetter rundt inni kroppen som en jojo? mhm

Liker hun han fortsatt like mye? Dessverre

Har Tornerose flaks? Definitivt ikke her i livet.

Suger livet noen ganger? Jepp.

Jeg har lyst å rope hvorfor, hvorfor, hvorfor til at noe perfekt bare glipper mellom hendene mine… men i stedet renner det stille tårer nedover kinnet i jevn flyt.  Trist…

Så klarer jeg vel dette også..

Tornerose må orke slikt igjen og igjen. Ho må være den sterke. Ho må tåle og tåle.

Håper jeg iallefall har gjort litt inntrykk på prinsen. Bittelitt…så kan jeg varme meg over tanken og tenke tilbake på det lille som var. Noen magiske timer og minutter.  

Takk for flygeturen!

I liked it…

Og forresten.. det er lov å drikke vin når man er trist. Så det så. Og høre på fine og triste sanger

Og chanel, du får seriøst finne fram boka di, her blir det ikke mye action fremover

Så ligger jeg her da, alene, med en t-skjorte som lukter av god prinseparfyme etter mange klemmer og jeg synes sengen er aldeles ukonfortabel uten armkroken din. Tiden lusker avgårde… minutt for minutt.

Vet ikke hva som fascinerer meg mest med deg… Din ivrige og reflekterte måte å snakke på, eller din måte å fortelle på som engasjerer meg? Du er smart, du er oppegående- utfordrende sikkert, men også spennende. Eller smilet og blikket som ser igjennom meg, slik ingen har sett igjennom meg før? Varmt, blått, mykt, kjærlig. Fire øyne som holder blikket lenge lenge. Oss. Eller at du er så real, ærlig og vil meg det beste, vil ikke såre, vil ikke utnytte? Eller måten du strøk meg over håret da jeg ikke fikk sove?  Eller at du har klart å lese litt hvem jeg er allerede? Eller dine tanker om livet, kanskje en smule poetisk, kanskje en smule romatisk? Fokus på nytelse, øyeblikk. Eller den interresserte gutten med kamera rundt halsen, som nysgjerrig leter etter motiver? Eller alt det som ikke er til å sette ord på, det som bare er der?

Minuttene og tiden med deg forsvant, jeg enset ikke at viserne tikket og gikk. Ville bare være der med deg. Bli kjent. Snakke. Utforske. Nå er viserne stoppet. Forhåpentligvis bare en liten stund. Eller kanskje trenger klokken bare og trekkes opp? Godt det finnes urmakere..

Det gikk så altfor fort synes du. Men jeg synes ikke det skal ødelegge. Verden er aldri enkel. Mennesket er aldri enkelt. Men jeg tror at når to mennesker finner magien sammen, så er det håp uansett hvor håpløst det enn kan virke i øyeblikket. La oss tenke på de gode tingene prinsen, kjemien og mulighetene, så kommer vi over denne bøyga. Lene sier: Det er ikke over før det er over. Så prinsegutt, det er ikke over før det er over…;)

For jeg skal ingen plass…skal du?